Mat og livsstil Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - lage trygg mat Mat og helse Kompetansemål etter. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer Lage for eksempel fruktsalat eller grønnsaksfat. Lage for eksempel fruktsalat eller grønnsaksfat. Lage for eksempel fruktsalat eller grønnsaksfat. - setje saman og lage frukost, skulemåltid og mellommåltid i tråd med tilrådingar for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene Vite hva som hører til i en sunn frokost, eventuelt lunsj Vite hva som hører til i en sunn frokost, eventuelt lunsj Lage til frokost, eventuelt lunsj Lage til frokost, eventuelt lunsj Vite hva som hører til i en sunn frokost, eventuelt lunsj Lage til frokost, eventuelt lunsj Vite hva som hører til i en sunn frokost, eventuelt lunsj Lage til frokost, eventuelt lunsj
- velje ut mat og drikke som er med i eit sunt kosthald Kjenne til noen matvarer som inngår i et sunt kosthold. bli kjent med sukker og syrers virkning på tennene/tannhelse kjenne til noen produkter som dekker kroppens behov for vitaminer, fett og kalsium. Sette sammen et sunt måltid. - bruke mål og vekt i samband med oppskrifter og matlaging *praktiske øvelser med litermål og vekt - praktisere reglar for god hygiene bruke mål og vekt i forbindelse med oppskrifter og matlaging *følge en oppskrift som har en del forkortelser for mål og vekt (g, stk, dl, ts, ss) *finne ut hvor mye vaffelrøre som må lages til hele klassen hvis alle skal få 2 vaffelplater hver. vaske hender i forbindelse med toalettbesøk og før måltider vaske opp etter eventuell matlaging
Mat og forbruk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - undersøke ulike matvarer med tanke på smaksopplevingar Gjenkjenne salt, søtt, surt og bittert utvikle smaks -og luktesans ved for eksempel å bruke finhakkede, sterke grønnsaker som selleri, hvitløk og pepperrot i mat. - forstå enkel merking av varer * forståelse for merking av varer Kjenne til svanemerket og merking for resirkulering Kjenne til holdbarhetsdato og oppbevaring av matvarer Kjenne til at alle matvareprodukter blir merket med næringsinnhold.
- fortelje om ei utvald råvare og korleis ho inngår i matvaresystemet, frå produksjon til forbruk - følge for eksempel kornet fra råvare til ferdig produkt. Mat og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - gjere sitt til trivsel i samband med måltida vise god bordskikk bruke skolemåltidet til å praktisere god bordskikk samtale rolig med de andre rundt bordet vente på tur, sende mat til hverandre, se til at alle har noe å spise stå i kø og forsyne seg forsyne seg på en slik måte at det blir appetittlig for andre - dekkje bord og beskrive korleis måltidsskikkar blir praktisert i ulike kulturer *Elevene arbeider med sortering, opprydding og symmetri i presentasjon av mat. *Elevene dekker bordet og teller, slik at alle får et fat hver, et glass osv.
kunne dekke bord som passer til ulike måltider. beskrive hvordan måltidsskikker blir praktisert i andre kulturer - planlegge og gjennomføre ein fest i lag med andre i samband med ei høgtid eller ei anna markering planlegge og gjennomføre en fest sammen med andre i forbindelse med en høgtid eller en annen markering *beregne og vurdere priser og gjøre overslag ved kjøp av varer. - beskrive samisk mattradisjon og korleis mattradisjonar har samanheng med natur og levevis beskrive samisk mattradisjon lete i kokebøker eller på internett etter samisk mat/oppskrifter.
Kompetansemål etter. Mat og livsstil Mål for undervisninga er at eleven skal kunne: - lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet lage variert og ernæringsmessig trygg mat (se meny) kjenne til og kunne plassere mat i matvarepyramiden. lage variert og ernæringsmessig trygg mat (se meny) kjenne til og kunne plassere mat i kostsirkelen. Vite hvilke matvarer kostholdet i hovedsak bør bestå av. lage variert og ernæringsmessig trygg mat (se meny) repetere kostsirkelen bli mer bevisst på de ulike matvarene som blir brukt i matlagingen. * bruke ernæringstabeller, lese diagrammer og kritisk vurdere annen statistikk som har med helse eller forbruk å gjøre. - forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale for kroppen elevene skal forklare hvordan maten virker som energikilde og byggemateriale for kroppen
kjenne til kilden til vitaminer, kalsium, proteiner, karbohydrater og fett. elevene skal kunne gjøre rede for vitaminer, kalsium, proteiner, karbohydrater og fett. elevene skal kunne gjøre rede for hva proteiner og karbohydrater er og hvilke sykdommer som kan relateres til dette *kunnen vurdere energiinnhold i matvarer *Gjøre beregninger på forbrenning, kroppsmasseindeks og energimengde i ulik type mat. - samtale om tilrådingane for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene og gi døme på sammenheng mellom kosthald, helse og livsstil kjenne til begrepene kosthold, helse og livsstil. samtale om anbefalingene for et sunt kosthold fra helsestyresmaktene kjenne til begrepene kosthold, helse og livsstil og hvordan det henger sammen. kjenne til kostholdsrådene fra helsestyresmaktene. kjenne til sykdommer og andre faktorer som er relaterte til kosthold og livsstil
- finne oppskrifter i ulike kjelder lete etter oppskrifter i kokebøker eller på internett lete etter oppskrifter i kokebøker eller på internett - finne en oppskrift i en kokebok, på nettet el. - bruke rekning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet *omgjøring mellom enheter for å øke eller redusere mengden i oppskrifter, i denne forbindelse bruke ulike typer måleutstyr. Hvorfor er ikke 1 liter mel det samme som 1 kg mel? *få erfaring med nøyaktighet og måleusikkerhet på blant annet volum og masse. *bruke regning for å øke eller redusere mengden i oppskrifter, behandle og sammenligne brøk og desimaltall i baking. - følgje oppskriftar Følge en enkel oppskrift som lærer har gjennomgått Kunne følge fremgangsmåter og finne frem ulike ingredienser, veie og måle disse i rett mengde
Følge en enkel oppskrift som ikke har blitt gjennomgått på forhånd Velge hensiktsmessige redskaper til ulike arbeidsmetoder for matlagingen - Følge en oppskrift som ikke har blitt gjennomgått på forhånd - diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber Kjenne til krav til god hygiene. Kjenne til de offentlige bestemmelsene når det kommer til god mathygiene. Fortelle hva mikroorganismer er. *undersøke hvilke ingredienser ulike matallergikere må være observant til. diskutere hva mattrygghet og trygg mat innebærer kjenne til hvilke matvarer vi kan få bedre helse av bli bevisst at maten vi spiser påvirker helsen vår
Mat og forbruk Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: - Diskutere produktinformasjon og reklame for ulike matvarer *ha forståelse for merking av varer. *bruke tomemballasje og undersøke merker, ikoner, symboler og måleenheter som brukes. *planlegge og dokumentere pengebruk ved å sette opp budsjett og regnskap, evt bruk av regneark. Kunne lese og forstå informasjon gitt om en vare og kunne gi uttrykk for det i en diskusjon. Studere og gjøre en enkel analyse av reklame for mat. - vurdere, velje og handle miljøbevisst Kjenne til ulike sorteringsmuligheter for avfall. Kunne vurdere hvilke typer emballasje som bør velges, kan unngås og hva som kan brukes om igjen til mat.
Kjenne til energisparende tiltak Kunne bruke informasjon fra varemerking på ulike varer(matvarer, vaskemidler, redskaper og annet utstyr) Følge ulike typer bruksanvisninger. bli bevisst hvilke valgmuligheter en har for å velge og handle miljøbevisst. Kunne trene på å ta ansvar for ressurser og verne om miljøet gjennom for eksempel gjenbruk, kildesortering og kompostering. - utvikle, lage og presentere eit produkt utvikle, lage og presentere et produkt - samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhushald samtale om industriprodusert mat samtale om mat produsert i storhushald
Mat og kultur Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: - lage mat frå ulike kulturer lage mat ved hjelp av noen fra lokalmiljøet som kommer til skolen og viser hvordan de lager tradisjonelle matretter. Elevene kan så lage det samme. lage mat fra ulike verdensdeler og kulturer. lage mat fra ulike kulturer evt mulighet til å øve på andre regler for bordsskikk når elevene lager mat fra andre land, f eks spise med pinner, sitte på gulvet eller bruke brød som spiseredskap. - vurdere kva god måltidsskikk inneber gi uttrykk for hva god måltidsskikk innebærer bli enige om felles regler for bordskikk som må respekteres. (eks: hygiene, vente på tur, innestemme, begynne og avslutte måltid sammen) kunne gjøre rede for hvorfor det er nødvendig med god hygiene på kjøkkenet. Kunne redegjøre for hvordan mat skal bli behandlet, slik at vi ikke blir syke av å spise den.
kjenne til at god måltidsskikk kan variere fra kultur til kultur. - lage samisk mat og gjere greie for nokre trekk ved samisk matkultur lete etter oppskrifter i kokebøker eller på internett plukke for eksempel multer når klassen er på tur og lage luomemalli(multesuppe) - lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs finne mat i naturen og nyttiggjøre seg det i matlaging lage mat av spiselig vekster vi har plukket i naturen. For eksempel: Suppe eller grøt av bær, rørte bær, syltetøy, suppe av nesle osv. lage for eksempel muffins, kaker eller pai med egenplukkede bær lage deig, for eksempel pinnebrød-deig, på kjøkkenet før tur, før elevene legger deigen i plastposer. La så elevene heve deigen på magen mens de går på turen, og steik deigen på bål/takke når det er spisetid. kjenne til at god måltidsskikk kan variere fra kultur til kultur.