FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMISK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Samisk Født Stilling 1971 Universitetslektor 1955 Førsteamanuensis 1951 Førstelektor 1967 Universitetslektor 1950 Professor Samisk språkteknologi Født Stilling 1962 Forsker 1965 Overingeniør 1962 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger Født Stilling 1981 Stipendiat* 1973 Stipendiat 1977 Stipendiat 1980 Stipendiat * Eksternt finansiert 2. OVERSIKT OVER STUDIETILBUD MED OPPTAKSTALL 2 a.ordinære program Studieretning i samisk fremmedspråk, Bachelorprogram i språk og litteratur Studieretning i samisk (morsmål), Bachelorprogram i språk og litteratur (B-SPRLITT) Studieretning i samisk (morsmål), Mastergradsprogram i litteratur (M-LITT) Studieretning i samisk (morsmål), Mastergradsprogram i språk (M-SPR) Studieretning i samisk (morsmål), integrert lektorutdanning i språk og samfunnsfag (M-lektor) 1 Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA 2 Alle opptakstall er hentet fra Database for høgere utdanning. Følgende definisjon av opptak er lagt til grunn i DBH: Dette er personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram på alle studienivå. Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som tatt opp ved institusjonen.
Samisk fremmedspråk Program/studieretning Opptak 2007-2010 2007 2008 2009 2010 B-SPRLITT 2 1 2 1 Samisk (morsmål) Program/studieretning Opptak 2007 2010 2007 2008 2009 2010 B-SPRLITT - - - - M-lektor - - - - M-LITT - - 1 - M-SPR 2 2 3 1 b. Enkeltemner lavere og høgere grad Oversikt over alle enkeltemner med antall kandidater og avlagte poeng per emne i perioden 2007 2009 følger vedlagt. Utvalget av emner i samisk er et minimumstilbud ut fra hva som er nødvendig for å opprettholde eksisterende studietilbud på lavere og høgere grad. Ordinære opptak til bachelorgradsstudiene skjer kun annet hvert år. De to studiene alternerer. Undervisningsmengde i et normalår: BA-nivå: Morsmål: 60 stp 1000-emner, 30 stp 2000-emner (fordelt over to år) Fremmedspråk: 60 stp 1000-emner, 30 stp 2000-emner (fordelt over to år) MA-nivå: 10 stp i språk og 10 stp i litteratur hvert semester pluss mastergradsoppgaver i språk, litteratur og lektorutdanning c. Dr. gradsutdanning Program/grad Opptak 2007 Opptak 2008 Opptak 2009 Opptak 2010 Ph.d. Antall kandidater 2007-2009 3 5 1 3. SAMFUNNSMESSIG, STRATEGISK OG POLITISK RELEVANS UiT er det eneste universitetet i Norge med fagmiljø og studietilbud i samisk. UiT er også den eneste institusjonen i UH- sektoren som har akkreditering for å gi utdanning i samisk på dr. gradsnivå. Samisk høgskole tilbyr samisk på lavere og høgere grad. Forskning og utdanning knyttet til samisk språk, kultur og historie har alltid vært et satsingsområde ved UiT. Som eneste universitet med forskningsmiljø og
utdanninger i samisk har UiT et klart nasjonalt ansvar for at fag- og studietilbud opprettholdes og utvikles. Det foreligger ikke egne kandidatundersøkelser for studietilbud i samisk. 4. STUDENTREKRUTTERING OG STUDIEPOENGPRODUKSJON a. Rekruttering/Opptak Rekrutteringen til studietilbud i samisk er svært lav. Andelen av befolkningen i Norge (og nabolandene) med samisk som morsmål er ikke stor. Det er derfor urealistisk å forvente høye studenttall på morsmålstilbud i samisk. Fremmedspråkstilbud har naturligvis større potensielle studentgrupper. c. Studiepoengproduksjon Emnekode 2007 2008 2009 SAM 14,4 4,8 12,5 SUM 14,4 4,8 12,5 Antall emner 2007 2008 2009 SAM 11 9 16 All studiepoengproduksjon er angitt i såkalte 60 studiepoengsekvivalenter, d.v.s. 1 = 60 stp. Den første tabellen viser studiepoengproduksjonen knyttet til de emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene. Den andre tabellen viser antall emner hvor det har vært studiepoengsproduksjon for emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene (se eget vedlegg) Alle tall er hentet fra DBH, og gjelder egenfinansiert ny produksjon. Studiepoengproduksjonen i samisk er svært lav, uansett hvilket sammenligningsgrunnlag som benyttes. I søylediagrammet og tabellen under er poengproduksjonen i samisk oppgitt per fast vitenskapelig ansatt og sammenlignet med tilsvarende tall for IKL, IS og HSL.
600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 HSL IS IKL Samisk 60-poengsenheter Ansatte Studiepoengproduksjon Studiepoeng totalt Vitenskapelige stillinger per fast ansatt 2009 Fast HSL 1675,9 200,1 502,5 IS 136,9 27,4 299,8 IKL 150,8 31,2 290,0 Samisk 12,5 5,0 150,0 5. STUDIEKVALITET OG INFRASTRUKTUR FOR STUDENTER Arbeidsgruppa legger til grunn at et rimelig minstekrav for å ha et studiemiljø er ti studenter (per kull) på bachelornivå og fem studenter (per kull) på mastergradsnivå. Basert på dette kan det ikke sies å være grunnlag for studiemiljø på tilbudene i samisk på lavere og høgere grad. Kvalitetssikringsrapportene for de siste tre årene gir ikke indikasjoner på dårlig studiekvalitet. Det er heller ikke indikasjoner på at studentene mangler tilgang til nødvendig infrastruktur (bibliotek, lesesaler, pc-er med relevant programvare, printere o.s.v.). 6. GRADSSTRUKTUR OG INTERN KONKURRANSE Studietilbud i samisk er ikke i direkte konkurranse med andre studietilbud ved HSL. 7. VURDERINGER AV FAGMILJØET a. NOKUTs kompetansekrav
Det foreligger ikke evalueringer fra NOKUT av studietilbud i samisk. Det totale antallet stillinger og bruken av de ansatte i undervisning gjør det rimelig å anta at fagmiljøet knyttet bachelortilbudene tilfredsstiller NOKUTs krav. For tilbud på mastergrad- og ph.d. -nivå er det ei utfordring at fagmiljøet kun har én ansatt med professorkompetanse. b. Forskningsdisiplinens styrke Det foreligger ikke ferske evalueringer fra forskningsrådet Publikasjonsraten for fast ansatte i perioden 2007 2009 er 0,47. Publikasjonsraten for midlertidig ansatte i perioden 2007 2009 er 0,5. Utover fast og midlertidig ansatte er det én person som ikke har tilsetting p.t., men som er registrert med publikasjonspoeng i perioden 2007 2009. Publikasjonsraten er 0,4. 75 % av de fast ansatte har publikasjonspoeng i perioden 2007 2009. 25 % av de fast ansatte har mer enn 0,5 publikasjonspoeng i perioden 2007 2009 Det er ikke uteksaminert doktorgradskandidater i perioden 2007 2009. Det er tatt opp ni doktorgradsstudenter i perioden 2007 2010. c. Ekstern finansiering Eksternt finansierte stillinger er angitt i oversikten over ansatte under pkt 1. Eksternt finansierte prosjekter: Prosjektnavn Type utløp Prosjektleder Finansiør Bevilgning Styrking av IKT arbeidet for samisk (Samisk språkteknologi) F 2010 Trond Trosterud FAD (Fornyings-, adm.- og kirkedep.) 300 000 Lingvistisk analys av Johan Turis Mautalus sámiid birra F 2011 Mikael Svonni Norges forskningsråd 500 000 GASKI I, Utarbeidelse av samisk litteraturhistorie F 2008 Harald Gaski Sparebankens Gavefond 150 000 GASKI, Utgivelse av rev. antologi av samisk litteratur på engelsk F 2008 Harald Gaski Sparebankens Gavefond 100 000 8. KONKLUSJONER/ANBEFALINGER
Studieretning i samisk som fremmedspråk, bachelorprogram i språk og litteratur Studieretning i samisk (morsmål), Bachelorprogram i språk og litteratur Studieretning i samisk (morsmål), Mastergradsprogram i litteratur Studieretning i samisk (morsmål), Mastergradsprogram i språk Studieretning i samisk (morsmål), Integrert lektorutdanning i språk og samfunnsfag - Studietilbudene har svært svak rekruttering og det er ikke innslag av enkeltemnestudenter. - Det kan ikke sies å være et studiemiljø. - Studiepoengproduksjonen er svært lav på grunn av studenttallet. - Det er ikke et internt rekrutteringsgrunnlag til mastergradsstudier i samisk på grunn av det svært lave antallet studenter på lavere grad. - Tilbud på masternivå er nødvendig for å opprettholde rekruttering til ph.d. - Basert på publikasjoner og innslag av ekstern finansiering fremstår samisk som en aktiv forskningsdisiplin, spesielt om man Inkluderer virksomheten knyttet til Senter for samisk språkteknologi - Samisk er et strategisk satsingsområde for UiT - Opprettholdelse av studietilbud i samisk må ses på som en nasjonal forpliktelse for UiT. Studieretningene anbefales videreført i sin nåværende form. Instituttene, fakultetet og UiT må arbeide aktivt for rekruttering av studenter til utdanningene i samisk Samisk fremmedspråk vurderes opprettet som fagtilbud innenfor det integrerte mastergradsprogrammet i lærerutdanning for 5. -10. trinn. Dersom dette vedtas bør studieretninga i samisk som fremmedspråk i bachelorprogrammet i språk og litteratur legges ned, slik at ressurser kan frigjøres til den nye satsinga.