Lysark til presentasjon av Pensjonskommisjonens foreløpige rapport 4. september 22
Hovedpunkter i mandatet Hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem Statens, arbeidslivets og den enkeltes ansvar Fondering av pensjonsytelsene? Utviklingen i tidligpensjoneringen og behovet for slike ordninger i framtiden Hvilken betydning kan endringer i familie- og samlivsmønstre ha for utformingen av pensjonssystemet? Fordelings- og likestillingshensyn Et enklere og mer oversiktlig pensjonssystem? Overgangsordninger Endelig rapport innen 1. oktober 23 Pensjonskommisjonens sammensetning Sigbjørn Johnsen Rigmor Kofoed-Larsen Sverre Myrli Trond R. Reinertsen Endre Skjørestad Hill-Marta Solberg Terje Johansen Henriette Westhrin Inger-Marie Ytterhorn Eva Birkeland Asbjørn Rødseth Ketil Anton Stene Hilde Olsen Leder Kristelig Folkeparti Arbeiderpartiet Høyre Senterpartiet Arbeiderpartiet Venstre Sosialistisk Venstreparti Fremskrittspartiet Statistisk sentralbyrå Universitetet i Oslo Advokatforeningen Rikstrygdeverket
Følgende organisasjoner er representert i Pensjonskommisjonens råd: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Kommunenes Sentralforbund Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon Næringslivets Hovedorganisasjon Landsorganisasjonen i Norge Finansnæringens Hovedorganisasjon Sparebankforeningen i Norge Akademikerne Norsk Pensjonistforbund Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Pensjonsutgiftene i folketrygden anslås å øke fra 7-8 prosent til om lag 18 prosent av BNP fram mot 25 Veksten anslås å bli om lag tre ganger sterkere enn gjennomsnittet for OECD-landene Pensjonskommisjonen antyder behov for å redusere utgiftsveksten med om lag 2-3 prosent av BNP på lang sikt
Tiltak bør bidra til høy yrkesdeltaking - ikke minst blant eldre lavere vekst i pensjonsutgiftene å jevne ut den finansielle belastningen over tid Pensjonister og arbeidsstyrke Tusen personer 3 Antall personer i arbeidsstyrken Forholdstall 4 2 Antall i arbeidsstyrken pr. pensjonist 3 2 1 Antall alders- og uførepensjonister 1 1973 198 199 2 21 22 23 24 25
Petroleumsinntekter og pensjonsutgifter 2 Utgifter til alders- og uførepensjoner 2 15 15 Prosent av BNP 1 1 5 5 Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten 1973 198 199 2 21 22 23 24 25 Pensjonspolitiske utfordringer Folketrygden har utviklet seg mot en flatere pensjon Liten sammenheng mellom pensjon, inntekt og innbetaling over livsløpet Pensjonssystemet er komplisert Ulike tjenestepensjoner i privat og offentlig sektor Komplisert samordning av offentlig tjenestepensjon med pensjon fra folketrygden
Utviklingen av forholdet mellom minstepensjon og maksimal pensjon fra folketrygden 5G 4,75G Maksimalpensjon 3,94G 4G 3G 1:4,15 1:2,2 2G 1G Minstepensjon 1,79G 67 69 7 92 98 Hovedformål og generelle krav Økonomisk trygghet - grunntrygghet og standardtrygghet Økonomisk og finansiell bæreevne over tid Sparing og forsikring over livsløpet Fordeling av risiko og inntekt Stabilitet, forutsigbarhet, troverdighet og legitimitet Klarhet, oversiktighet og enkelhet Trygg og effektiv forvaltning
Uavhengig av veivalg for et framtidig pensjonssystem: skal folketrygden fortsatt gi alle pensjonister en garantert minste pensjon bør grunnsikringen være statlig finansiert er dagens minstepensjon i folketrygden et naturlig utgangspunkt for nivået på grunnsikringen Veivalg: Lik statlig basispensjon Kun basert på botid, uavhengig av tidligere arbeidsinntekt og innbetaling Standardsikring gjennom tjenestepensjoner eller individuelle pensjonsavtaler Supplerende ordninger kan enten være obligatoriske eller frivillige
Veivalg: Modernisert folketrygd Proporsjonal statlig inntektspensjon Livsløpsbasert opptjening fra 1. krone opp til et inntektstak Grunnsikring i form av garantipensjon Garantipensjonen avtrappes mot opptjent inntektspensjon Supplerende ordninger kommer i tillegg Modernisert folketrygd Full avtrapping av garantitillegg mot inntektspensjon Pensjon Garantipensjon Inntektspensjon fra folketrygden Garantitillegg Arbeidsinntekt
Modernisert folketrygd Mindre enn full avtrapping av garantitillegg mot inntektspensjon Pensjon Inntektspensjon fra folketrygden Garantitillegg Arbeidsinntekt Fondering av de offentlige pensjonsforpliktelsene Fondering av deler av folketrygden kan bidra til å sikre framtidas pensjoner og jevne ut pensjonsbelastningen over tid Fondering med utgangspunkt i Petroleumsfondet og Folketrygdfondet Fonderingen bør begrense vekst i ufonderte pensjonsforpliktelser som andel av totaløkonomien
Petroleumsfondet i Avkastningsalternativet og pensjonsforpliktelsene i folketrygden 4 Alle pensjoner 4 3 Minstepensjoner 3 Pst. av BNP 2 Samlet tilleggspensjon Petroleumsfondet i Avkastningsalternativet 2 1 Pensjoner utover minstepensjon 1 22 21 22 23 24 25 Fondering av de offentlige pensjonsforpliktelsene (forts.) Ved en mer inntektsproporsjonal pensjon bør deler av alderspensjonen i folketrygden fonderes Ved lik basispensjon til alle i folketrygden vil fondering skje i tjenestepensjoner og individuelle pensjonsordninger Konkret fondsløsning avhenger av utformingen av pensjonssystemet
Verdisikring av pensjoner og pensjonsopptjening Pensjonssystemet bør ha klare regler for verdisikring Skille mellom verdisikringen av pensjonsopptjening som yrkesaktiv og pensjonsutbetaling som pensjonist? Opptjente pensjonsrettigheter som yrkesaktiv bør lønnsindekseres Utbetalt alderspensjon kan prisindekseres, lønnsindekseres eller reguleres ved en kombinert lønns- og prisindeks Utbetalt uførepensjon bør lønnsindekseres Tidlig pensjonering og fleksibel pensjonering Pensjonssystemet bør gi adgang til fleksibelt uttak av opptjent alderspensjon for alle yrkesaktive mellom for eksempel 62 og 7 år Krav om tidligere yrkesdeltaking og pensjonsopptjening Lik ordning for kvinner og menn Lang yrkeskarriere og sen pensjonering bør gi høyre årlig pensjon Særaldersgrenser i tjenestepensjoner bør gjennomgås og moderniseres Reformer bør vurderes i samråd med partene i arbeidslivet
Forholdet mellom en modernisert folketrygd og supplerende tjenestepensjoner Offentlige tjenestepensjoner bør bli mer rendyrket supplerende til en modernisert folketrygd Samlet pensjon bør kunne ligge om lag på samme nivå som i dag Hensynet til opparbeidete pensjonsrettigheter må ivaretas ved overgangsordninger Det bør bli enklere å flytte pensjonsrettigheter ved skifte av jobb Tjenestepensjon i Statens Pensjonskasse bør fonderes Folketrygden - enslig alderspensjonist 12 12 1 1 Kompensasjonsgrad i prosent 8 6 4 2 Før skatt Etter skatt 8 6 4 2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Inntekt i G
Statens Pensjonskasse - enslig alderspensjonist 15 15 Kompensasjonsgrad i prosent 125 1 75 5 25 Før skatt Etter skatt 125 1 75 5 25 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Inntekt i G AFP - enslig pensjonist 1 1 Kompensasjonsgrad i prosent 8 6 4 2 Etter skatt Før skatt 8 6 4 2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Inntekt i G