Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Like dokumenter
Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark

Forskrift om tildeling av løyve til havbruk med matfisk av laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn i 2013

Workshop grønne konsesjoner Daglig leder Trude Olafsen

Ytterpunkt 1 Ytterpunkt 2 Ytterpunkt 3 Ytterpunkt 4 N 70 o 14,222

Rapport Grønn konsesjon lokalitet Baltsfjord i Lenvik kommune og Lokalitet Skog i Lenvik kommune.

Rapport Salaks AS bruk av grønn konsesjon 2017

Rapport Grønne konsesjoner NRS Troms AS for 2017.

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

FHF Rensefisksamling Hell mai

Laks i rør innovasjon som tålmodighetsprøve. 2011, Preline Fishfarming System AS

Fokus på fiskevelferd

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS

KLAGESAK - KAPASITETSØKNING BINDALSLAKS AS SINKABERG HANSEN AS - LOKALITET TOSEN

Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS

Bransjeveileder lakselus

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner.

Veileder til produksjonsområdeforskriftens 12

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø,

KLAGESAK - KAPASITETSØKNING TOMBRE FISKEANLEGG AS - LOKALITET GRISHOLMSUNDET OG LITLETVEITHOLANE

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Høring - forslag til forskrift om tildeling av tillatelser til havbruk med laks, ørret og regnbueørret i sjøvann Grønne tillatelser

Lakselus. En evigvarende utfordring? Alf-Helge Aarskog Lerøy Seafood Group ASA

Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller

Preline Fishfarming System AS. Hva kan vi tilby til næringen? «Den blå åker»

Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt

Fleire prosjekter i gang med utvikling av semi-lukka anlegg i sjø

Rapport Grønne konsesjoner Wilsgård Fiskeoppdrett as og Nor Seafood as 2017.

Spørsmål og svar til tildelingsrunden 2013 for tillatelser til oppdrett med laks, ørret og regnbueørret.

Preline Fishfarming System AS

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR

Status ikke-medikamentelle metoder for kontroll med lakselus Fagseminar 6.okt VI og NMBU. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker og gruppeleder

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Midt-Norsk Havbruk AS - Vurdering av kapasitetsøkning Lokalitetene Kråkholmen og Eiterfjorden

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Vedtak i klagesak om avslag på søknad om kapasitetsøkning Cermaq Norway AS, lokalitet Bergsøy

BED-2020: Case i investeringsanalyse høsten 2017 Lønner det seg å investere i et landbasert anlegg for stor smolt?

Vedtak i klagesak om avslag på søknad om kapasitetsøkning Cermaq Norway AS, lokalitet Horsvågen

Cermaq Norway AS - Vurdering av kapasitetsøkning Lokalitet Horsvågen og Bergsøy

NRS Triploid-Prosjekt

Grønne konsesjoner på lokalitet Anevik 30156, Oksøy og Veggfjell i Sagfjorden i Nordland fylke. Cermaq Norway Nordland

Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore?

VEDLEGG 5: Soneforskrift HSF

Bindalslaks AS - Vurdering av kapasitetsøkning Lokalitet Tosen

RapportGrønne konsesjoner NRS FarmingAS for 2018.

BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN

Dag Hansen daglig leder

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

KLAGESAK - KAPASITETSØKNING TOMBRE FISKEANLEGG AS LOKALITET NYGÅRD OG TEIGLAND I

Forutsigbarhet og litt om utfordringer og teknologi. By Bjørn Myrseth Vitamar A.S e.mail:

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

PD i Trøndelag Utfordrende forvaltning. Aud Skrudland. Mattilsynet.

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Klagesak - kapasitetsøkning - Salmar - lokalitet Ruggstein

2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder for norsk landterritorium og territorialfarvann, på kontinentalsokkelen og i Norges økonomiske sone.

RAPPORT GRØN KONSESJON SF-SU 38 LOKALITET BUKKHOLMEN (11721) SULEFISK AS

Nor Seafood AS - Vurdering av kapasitetsøkning Lokalitet Korsnes

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Klagesak - kapasitetsøkning Midt-Norsk Havbruk AS og Bjørøya AS - lokalitet Kråkholmen

KLAGESAK- KAPASITETSØKNING SALMAR FARMING AS - LOKALITET SKÅRLIODDEN

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet Oksen, i Fjell kommune

Falske positive i lusetellinger?

Salmar Farming AS Avd Troms - Vurdering av kapasitetsøkning Lokalitet Veidnes

Marine Harvest, Storstrompan

Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms.

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus

Høring revisjon av Luseforskriften

Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett

Telefon: Seksjon: Utredningsseksjonen Vår referanse: 15/5228 Deres referanse: Vår dato: Deres dato:

Strategi mot lus Erfaringer Måsøval

Rapport Grønne konsesjoner Wilsgård Fiskeoppdrett as 2018

Erfaring med postsmolt i SCCS på SMØLA

Wilsgård Fiskeoppdrett AS - Vurdering av kapasitetsøkning Lokalitet Mjøsund Vest og lokalitet Lubben

MARINE HARVEST NORWAY AS TILSAGN OM AKVAKULTURTILLATELSE TIL FORSØKS- OG FORSKNINGSFORMÅL - VEDTAK

Totalstrategier og driftserfaringer ved bruk av tubenot sammen med andre tiltak Trondheim

Lusetelling, optimalisering og standardisering

Systematisk arbeid forebygger. Lusekonferansen TRONDHEIM LINE RØNNING KVALITETSSJEF/ / FAGLEDER FISKEHELSE LERØY MIDT AS

Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø

Grønne konsesjoner 2018 Cermaq Norway Region Nordland

Salmar Farming AS Avd Troms - Vurdering av kapasitetsøkning Lokalitet Skårliodden

Lakselusrapport: Våren Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2015.

Fiskevelferd vs. lønnsomhet

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

Lakselusrapport sommeren 2017

Drøm og visjon: Et liv uten lus. Oslo, Torolf Storsul

Sunnhordland Fiskehelsenettverk

Rogaland Fjordbruk AS - Vurdering av kapasitetsøkning , lokaliteten Vintraviki

NRS Triploid-Prosjekt

Kapittel I. Generelle føresegner

Hva må til for å få produsere stor settefisk og matfisk på land?

Lukkede anlegg land og sjø som tiltak mot lakselus. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

Teknologi og teknologibruk angår deg

Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013.

Cermaq Norway AS - Vurdering av kapasitetsøkning Lokalitet Langøyhovden

Flatsetsund lusespyler

Transkript:

Tubmerd Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Figur 1 Tubmerd Lerøy Vest AS fikk 04. juli 2014 tilsagn om grønt løyve H-SR-5 i gruppe C åpen gruppe. Løyvet ble 08.01.2016 tilknyttet lokalitet 32 137 Sagen 2 i Samnanger kommune. Følgende vilkår er gjeldende for løyvet: Produksjon i lukket flytende anlegg frem til fisken veier minst 0,5-1 kg Bruk av oppdrettet rensefisk ved produksjon i åpent anlegg Av øvrige vilkår fra tildelingen var: Søkeren forplikter seg til å ta i bruk teknologiske eller driftsmessige løsninger som sammenliknet med løsninger som er i alminnelig kommersiell bruk reduserer miljøutfordringene vesentlig ved at løsningen o Gir vesentlig mindre risiko for at akvakulturproduksjonen vil påvirke vill laksefisk som følge av rømming. Løsningen skal være knytt til akvakulturanlegget eller biomassen i anlegget eller o Sikrer at det hele tiden er færre enn 0,1 voksne hunnlus i snitt per fisk. Grensen skal kunne holdes ved bruk av maksimalt 3 medikamentelle behandlinger mot lus per produksjonssyklus Det er i tillegg satt krav om deling av kunnskap og erfaringer: «Kunnskap og erfaringer som blir høstet i bruk av løsningene skal deles slik at de kommer hele akvakulturnæringen til gode, jf. Tildelingsforskriften $9 første ledd. Data og erfaringer, samt evaluering av ulike tiltak som gjennomføres i henhold til dette løyve, skal sammenstilles 1

og gjøres tilgjengelig i en årlig rapport på selskapets hjemmesider. Rapporten skal samtidig oversendes Fiskeridirektoratet for publisering». Lerøy Seafood Group ASA (LSG) har siden 2010 samarbeidet med firmaet Preline Fishfarming System AS (Preline) om å utvikle et lukket flytende anlegg for postsmoltproduksjon. Lerøy Seafood Group ASA eier i dag 91 % av aksjene i Preline. LSG er også partner i SFI CtrlAQUA (2015 2022), som skal utvikle og dokumentere ulike postsmoltkonsepter. En pilot av Preline sitt konsept i tilnærmet full skala ble sjøsatt vinteren 2015 på Sagen i Samnanger kommune i Hordaland. Tubmerd-anlegget er et semi-lukket anlegg som er formet som ett ovalt rør med et volum på 2000 m 3. Det opprettholdes en laminær strøm gjennom røret med vann hentet fra dybder hvor det ikke forventes å finne store mengder lakselus. Systemet er dermed interessant med tanke på flere aspekter. Prosjektets hypotese er at fisken blir mindre eksponert for sykdommer og lus samtidig som at den konstante strømmen gjør at fisken får økt velferd ved at den trimmes. I tillegg er tubmerden konstruert slik at rømmingsfaren er betydelig redusert sammenlignet med et kommersielt anlegg i sjø. I andre halvdel av 2016 startet en utprøving av slamfeller hvor en prøver å samle opp fôrrester og feces fra fisk i anlegget. I november 2016 fikk Lerøy Vest AS innvilget midlertidig dispensasjon for utsett av inntil 300 000 fisk i tubmerden. Hensikten med tubmerden er å produsere postsmolt, en større og mer robust smolt, som settes i sjø i åpne anlegg når den er mellom 0,5 og 1 kg. Bruk av postsmolt fører til kortere produksjonstid i åpne merder og hypotesen er at dette vil føre til mindre sykdom og mindre håndtering av fisken i sjø. Det er dermed forventet redusert rømmingsfare og bedre fiskevelferd ved bruk av tubmerden. Ved utgangen av 2016 var det totalt satt ut fire generasjoner fisk i tubmerden. Disse er vist i tabellen under. Tabell 1 Oversikt over utsett i tubmerd Antall satt ut i tubmerd Dato for utsett Snittvekt ved utsett Dato for flytting til åpent anlegg Snittvekt ved flytting til åpent anlegg Åpent anlegg Utsett 1 * 157 501 19.05.15 125 g 09.09.15 558 g Djupevika Utsett 2 158 761 28.10.15 98 g 15.03.16 721 g Hestabyneset Utsett 3 157 126 30.04.16 113 g 31.08.16 447 g Buholmen Utsett 4 290 334 10.11.16 97 g Ikke flyttet enda Ikke omtalt da det grønne løyvet ble tatt i bruk 08.01.2016 * Bruk av rensefisk i sjø kombinert med postsmolt i tubmerden har så langt gitt gode resultater. Hver av utsettene har blitt fulgt opp og sammenlignet med en kontrollgruppe som har fulgt et vanlig løp hvor smolt settes direkte ut i åpent anlegg. Resultater fra utsett 2 og 3 og deres kontrollgrupper er diskutert under. Utsett 4 vil bli rapportert ved neste års rapportering. 2

Snittvekt og lakselus Utsett 2 Utsett 2 ble satt ut i semi-lukket anlegg på Sagen 2 den 28.10.2015. Fisken ble senere flyttet til lokalitet 18 015 Hestabyneset i Langenuen ved Tysnes 15.03.2016. Ved flytting hadde tubmerd-fisken en snittvekt på 721 gram, og den er nå slaktet ut med meget gode resultater. Den første perioden gikk fisken i lukket anlegg på lokalitet 32 137 Sagen 2, der en hentet inn dypvann fra ca. 25m dyp for å unngå å utsette fisken for lus eller gjelleamøben AGD. Figur 2 Prinsippskisse av tubmerden Fisken gikk 18 uker i det semi-lukkede anlegget på Sagen 2. I denne perioden ble det telt lus 20 ganger på 20 fisker hver gang. Lusetellingen ble kategorisert med fastsittende lus, bevegelige lus og kjønnsmodne hunnlus. Det ble ikke observert lus på noen av tellingene på dette utsettet. Fisken ble behandlet med H2O2 i brønnbåt under transport mellom Sagen 2 og lokalitet Hestabyneset, da det ble observert små gjelleforandringer før utsett. Ellers ble ikke denne fisken behandlet mot AGD etter utsett. Fisken ble behandlet med Slice 11.05.2016, som er et forebyggende tiltak. Til sammenligning har kontrollgruppen gjennomgått fem behandlinger og blitt forebyggende behandlet med Slice én gang. Utsett 3 Utsett 3 ble satt ut i tubmerden 30.04.16 og flyttet til lokalitet 11 543 Buholmen i Austevoll kommune 31.08.2016. Som kan sees i Tabell 1 ble utsett 3 flyttet fra tubmerden ved en snittvekt på 447 gram. Basert på erfaringer gjort ved utsett 1 (utsett i mai 2015) var utsett 3 3

ved månedsskifte august/september 2016 forventet å ha oppnådd en snittvekt på over 500 gram. Denne tilveksten ble ikke oppnådd, men fisken ble flyttet av følgende grunner: - Det var flere utbedringer som skulle gjennomføres på tubmerden før neste utsett. Blant utbedringene var installasjon av slamfeller med rensefilter. - Tilveksten på Buholmen var forventet å være bedre enn i tubmerden på grunn av vesentlig høyere temperaturer i sjøen sammenlignet med temperaturen i tubmerden pga inntaket av kaldere dypvann igjennom sommeren. Det ble registrert lus på utsett 3 ved 3 av 18 tellinger på grunn av utfordringer med tilførselsrør. Mengde lus var størst i uken før fisken ble flyttet fra Sagen 2. Det ble da registrert 0,12 bevegelige lakselus, 0,02 fastsittende lakselus og 0,05 kjønnsmodne hunnlus. Det ble ikke registrert lus ved siste lusetelling før flytting av fisk. Utsett 3 ble dermed ikke behandlet for lus i tubmerden. Utsett 3 er ikke håndtert i forbindelse med lus annet enn ved bruk av Slice i desember 2016 i åpent anlegg. Utsettet ble behandlet med ferskvann mot AGD i oktober 2016. Til sammenligning ble kontrollgruppen håndtert for lus med thermolicer i desember 2016 i tillegg til at gruppen ble behandlet med Slice i mai 2016 som forebyggende tiltak. Rognkjeks Norsk Oppdrettsservice AS (NOS) er leverandør av oppdrettet rognkjeks til Sjøtroll Havbruk AS og Lerøy Vest AS. Bekreftelse på dette fra NOS er vedlagt rapporten. Postsmolt fra tubmerden har fått innblandet rognkjeks fra NOS ved utsett i åpent anlegg. I tillegg til rognkjeks er det benyttet villfanget rensefisk som lusebekjempere i åpent anlegg. Innblandingsprosenten ved de ulike anleggene er vist i tabell 2. Tabell 2 Innblandet rensefisk ved utsett i åpent anlegg Innblandet rognkjeks Innblandet villfanget rensefisk Utsett 2/Hestabyneset M5 3,56 % 15 % Utsett 3/Buholmen M6 6 % 1 % Det er identifisert noen utfordringer med drift i tubmerden, disse er listet opp under. 4

Identifiserte utfordringer - Temperaturen i tubmerden kan påvirke tilvekst, spesielt på sommeren da man henter opp kaldere vann enn hva man ville hatt ved et konvensjonelt anlegg. - Tekniske utfordringer med system for dødfiskopptak. - Utforming av slamfeller. - Dimensjonering og materialvalg for tubmerden. - Dimensjonering av rør for opphenting av dypvann. - Levering av fisk / tømming av anlegget. Tekniske utfordringer med skyveskott. - Utfordringer ved heving og senking av tubmerd. - Styring av vannhastighet i røret. Gjennom perioden tubmerden har vært i drift har Lerøy gjort flere driftserfaringer. Disse er listet opp under. Erfaringer - Bruk av postsmolt ser så langt ut til å gi redusert tid for fisk i åpne anlegg og redusert behandling mot lakselus. Dette er positivt for fiskevelferd og reduserer sannsynligheten for rømming. Den mest sårbare startfasen skjer i et mer kontrollert miljø i tubmerden sammenlignet med konvensjonelle anlegg. - Sammenlignet med en konvensjonell merd er det kort vei fra topp til bunn for fôret. Det har blitt utviklet et eget fôr for tubmerden i samarbeid med Ewos hvor flyteegenskaper er i fokus. Det er også essensielt at fôret får god spredning i tuben. 5