Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2014-2017 Rådmannens forslag
Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 5 1.3 Brutto driftsresultat 6 1.4 Eksterne finanstransaksjoner. 7 1.5 Netto driftsresultat 10 1.6 Interne finanseringstransaksjoner 11 2 KOSTRA/SAMMENLIGNING MELLOM KOMMUNER 14 2.1 Innledning 14 2.2 Befolkningssammensetning og behov 14 2.2.1 Alderssammensetning 16 2.2.2 Bosettingsmønster 17 2.3 Prioriteringer 18 2.3.1 Grunnskole 19 2.3.2 Barnehage 25 2.3.3 Pleie og omsorg 28 2.3.4 Barnevern 33 2.3.6 Sosialtjenester 38 3 KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETTOVERSIKT 40 3.1 Generelt 40 3.2 Framskriving løpende drift (2014-2017) 40 4 HANDLINGSPROGRAM 2014 2017 50 4.1 Kommunen som lokalsamfunn 52 4.2 Tjenestetilbudet 71 4.3 Godt arbeidsmiljø (hovedmål 7) 75 4.4 Økonomi 75 5 TILTAK/ENDRINGER I PERIODEN 2014 2017 76 5.2 Endringer i driften 76 5.3 Konsekvenser av nye tiltak/saldering 77 Side 2 av 78
INNLEDNING Rådmannen legger med dette fram forslag til økonomiplan for perioden 2014-2017 for Overhalla kommune. Kommuneloven 44 legger føringer for kommunale økonomiplaner. I kommunene er det ulik praksis når det gjelder behandlingstidspunkt for økonomiplanen. De senere årene har en i Overhalla valgt å legge økonomiplanen frem til behandling på vårparten. Økonomiplanen legger dermed premisser for den kommende budsjettbehandlingen. Økonomiplanen 2014-2017 tar utgangspunkt i forslag til årsbudsjett 2013 og en framskriving av tallene. Framstillingen har en mindre detaljert inndeling enn årsbudsjettet. Det er lagt vekt på å få fram den økonomiske utviklingen i grove trekk, med angivelse av planlagte rammer for hovedområdene, nøkkeltall m.v. 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 1.1 Driftsinntekter Kommunens hovedinntektskilder er som følger. (tall i kr 1000) B-2013 R-2012 R-2011 R-2010 R-2009 Skatt inntekt og formue 25 % 68 059 24 % 66 088 24 % 60 706 0 63 319 0 61 178 Rammetilskudd 46 % 125 998 44 % 120 360 42 % 109 165 0 77 839 0 73 421 Brukerbetaling, husleier, 13 % 35 415 35 956 33 891 13 % 13 % avgifter, salg etc. 0 30 012 0 27 783 Div. overføringer fra stat, 13 % 36 712 48 472 49 479 18 % 19 % fylke, kommuner 0 59 662 0 50 583 Eiendomsskatt 2 % 6 224 2 % 5 146 2 % 4 063 0 1 424 0 1 426 Brutto driftsinntekter 272 407 276 023 257 304 232 256 214 391 Statlige overføringer og skatt på inntekt og formue er kommunens viktigste inntekter, og utgjør for Overhalla 71 % av brutto inntekter for 2013. Videre kan en se at betaling av kommunale tjenester utgjør 13 %. Kommunen har liten påvirkning på sine inntekter, og er avhengig av at staten øker sine overføringer i takt med kommunens økte utgifter. De fleste av kommunens inntekter av tjenesteproduksjon er regulert av lover og regler. Eiendomskatten er den av de kommunalt styrte inntektene hvor en pr d.d har det største potensialet for økning. Skatteinntektene av inntekt og formue er for Overhalla lavere enn for landsgjennomsnittet. Staten dekker 60 % av mindreinntekten i forhold til landsgjennomsnittet via systemet med inntektsutjevning. Inntektsutjevningen ligger i rammetilskuddet. Folketallet og alderssammensetningen har påvirkning på rammetilskuddets beregninger, men forutsetter at veksten er større enn landsgjennomsnittet. Rammetilskuddet fastsettes ut fra folketallet 1. juli i året før budsjettåret. Side 3 av 78
Overhalla tar utgangspunkt i KS (Stolp) sine beregninger av rammetilskuddet og skatteinntekter ved budsjettering. Kommunen har i de senere år hatt en positiv vekst i folketallet. Siden 2004, hvor nedgangen snudde til vekst, har folketallet økt med 212 personer og viser pr 01.01.13 at kommunen har 3688 innbyggere. Dette er det høyeste innbyggertallet siden starten av 90-tallet (da ca 3.800, men var synkende til 2004). For at befolkningsveksten skal kunne slå positivt ut i forhold til rammetilskuddet, må veksten være prosentvis større enn landsgjennomsnittet. Alderssammensetningen har også stor betydning. Sammenligner en seg med andre utvalgte små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter (kommune gruppe 1), viser brutto driftsinntekter pr innbygger at Overhalla er på et middels nivå i forhold til de en sammenlikner seg med. Nøkkeltallet gir en pekepinn på hva kommunen har disponibelt til tjenesteproduksjon, betaling av renter og avdrag, samt avsetninger til senere års disponering. Tall fra SSB 2012 Av tabellen kan en se at Grong peker seg ut med en vesentlig høyere inntekt pr innbygger. De tilhører en annen kommunegruppe, og er ut fra statens beregninger en kommune med en demografisk og geografisk sammensetning som er dyrere å drive enn Overhalla, og derfor høyere rammeoverføringer. Kommuner under 3200 innbyggere får videre et småkommunetilskudd på ca kr 5 mill. Namsos er heller ikke i samme kommunegruppe. De har også mer til disposisjon pr innbygger enn Overhalla. Side 4 av 78
Fordelingen av inntektene viser at Overhallas andel av eiendomsskatt utgjør 1,6 % av inntektene og er under snittet i NT og landet. En er over gjennomsnittet i sammenlikningsgruppen. Skatteinntekten viser en andel for Overhalla på 23,6 %. Det er lavt i forhold til gruppen og landsgjennomsnittet. Men det er verdt å merke seg at de som har lav andel av skatteinntekt har en høy andel rammetilskudd. Årsaken kan være som vi har vært inne på tidligere at skattesvake kommuner får dekket deler av tapet via inntektsutjevning. Sammensetting av brutto driftsinntekter 2012 - i % av totale brutto driftsinntekter Nord- Trøndel ag Landet uten Oslo Overhalla Vikna Frosta Bjugn Grong Namsos Kostragr 01 Skatt på inntekt og formue (inklud 23,9 25,4 22,6 20,6 16,8 23,7 27,4 24,7 33,6 Statlig rammeoverføring 43,6 40,9 53,8 44,2 30,8 36,8 40 41,2 34,1 Andre statlige tilskudd til driftsfo 3,2 3,3 0,7 2,2 6 3,5 2,6 2,9 2,9 Eiendomsskatt 1,9 2,2 0 0,7 4,8 2,1 1,3 2,3 2,8 Salgs- og leieinntekter 13 10,9 10,3 15,6 14,8 15,5 13,1 12,2 12,5 Andre driftsinntekter 14,2 17,4 12,6 16,8 26,8 18,4 15,6 16,4 13,8 En sammenlikning fra 2011 av den enkelte kommunes frie inntekter pr innbygger (korrigert for variasjoner i utgiftsbehovet, og inkludert eiendomskatt og konsesjonskraftinntekter), viser at Overhalla ligger på 96 % prosent av landsgjennomsnittet. Nord Trøndelag og Namsos er på 99 %. Vikna på 98 % og Grong har 122 %. I Nord-Trøndelag er det kun Stjørdal og Steinkjer som ligger lavere enn Overhalla. (Tall fra kommuneproposisjon 2012-2013) 1.2 Driftsutgifter Kommunens driftsutgifter er som følger: (tall i kr 1000) B-2013 R-2012 R-2011 R-2010 R-2009 Lønn og sosiale utgifter 64 % 166 943 64 % 168 994 64 % 159 376 66 % 148 151 66 % 137 167 Kjøp av varer og tjenester 16 % 41 705 16 % 42 178 17 % 42 945 17 % 37 966 17 % 34 433 Kjøp av tjenester som 14 % 37 395 11 % 29 247 12 % 31 089 10 % 22 743 10 % 20 392 Overføringer 4 % 10 851 8 % 20 889 5 % 12 997 6 % 14 179 6 % 12 517 Avskrivning 4 % 10 190 4 % 9 836 4 % 9 914 4 % 8 483 4 % 8 130 Fordelte utgifter -3 % -6 656-2 % -6 604-3 % -7 212-3 % -6 498-3 % -5 423 Brutto driftsutgifter 260 429 264 540 249 109 225 024 207 216 Syke/ fødselspenger -1 589-8 404-7 394-7 740-6 625 Kjøre og reise godtgj -620-910 -775-831 -761 Netto lønn og sosiale 63 % 164 734 60 % 159 680 61 % 151 207 62 % 139 580 63 % 129 781 Kommunens største utgiftspost er lønn og sosiale utgifter og utgjorde 64 % i 2012. Andelen til lønn og sosiale utgifter har gått noe ned fra 2010. Når det gjelder vurdering av lønn og sosiale utgifter bør en ta hensyn til syke-/ fødselspenger fra Nav og godtgjørelser for å få et riktig bilde av kostnaden. I tabellens nederste linje viser en korrigering for dette. Korrigert tall viser at andelen da har vært forholdsvis stabil over tid. Når en budsjetterer blir det vanligvis ikke lagt inn noe stort beløp på sykepenger refusjon og innleie av vikar. En får sådan lavere kostnad på lønnsutgiften ved budsjettering enn hva endelig regnskap viser. Kommunens samlede driftsutgifter har de siste to årene vært lavere enn inntektene. Dette er en forutsetning for å kunne dekke renter og avdrag uten å måtte bruke av tidligere års avsatte midler. Side 5 av 78
En sammenligning av brutto driftsutgifter pr innbygger for 2012 med sammenlignbare kommuner (se figur under) viser at Overhalla har hatt disponibelt kr 71 490,- pr innbygger til tjenesteproduksjon. Nøkkeltallet er inklusive avskrivning og korrigert for interne fordelt kostnader. Sammenlikningen viser at Overhalla nå er på tilnærmet samme nivå som de en sammenlikner seg med. Tall fra SSB 2012 1.3 Brutto driftsresultat Vi har i noen år nå hatt en positiv befolkningsutvikling og inntektssystemet ble for få år siden endret slik at Namdalskommunene bl.a. fikk et eget namdalstilskudd. Skattesvake kommuner fikk beholde en større andel av skatten. Det ble gjennomført omstrukturering og innsparinger innenfor kommunens tjenesteområder. Dette resulterte i lavere kostnader i forhold til inntektene. Effekten av dette kommer frem via brutto driftsresultat. Tallene viser at den negative utviklingen snudde i 2009. Korrigerer en brutto driftsresultat for avskrivning, ser en hva en har disponibelt til dekning av renter og avdrag (eksterne finanstransaksjoner). Dette vil være et sentralt tall i forhold til vurdering av om fremtidige investeringer skal gjennomføres. Når renter og avdrag øker, må en enten redusere driftsutgiftene og eller øke driftsinntektene. Skulle det fortsatt være midler til gode, vil det være mulig å sette av til senere års disposisjon (fond). (i kr 1000) Budsjett 13 Regnsk 12 Regnsk 11 Regnsk 10 Regsk 09 Regnsk 08 Regnsk 07 Driftsinntekter 272407 276022 257303 232 256 214 391 193 167 182 669 Driftsutgifter 260429 264540 249109 225 024 207 215 197 980 183 656 Brutto driftsresultat 11978 11 482 8 194 7 232 7 176-4 813-987 Motpost avskriving 10329 9836 9914 8 483 8 130 7 845 7 429 Korr brutto dr. resultat 22308 21318 18108 15715 15306 3032 6442 Korr resultatgrad 8 % 8 % 7 % 7 % 7 % 2 % 4 % Side 6 av 78
Et nøkkeltall som ofte blir benyttet er brutto driftsresultat i forhold til driftsinntektene. For Overhalla har dette utgjort rundt 3 % i 2009 og 2010. Den økte til 3,6 i 2011 og er for 2012 4,5 % En sammenligning med andre kommuner viser at Overhalla ligger forholdsvis høyt. Det er kun Vikna som er høyere. Hvor stor resultatgraden bør være vil avhenge av hvor store finanskostnader en har. For Overhalla var resultatgraden etter korrigering for avskrivninger 8 % i 2013, som også er representativt for de foregående årene. Styrkingen har vært bevist i forhold til å styrke soliditeten i forhold til fremtidige investeringer og økt låne gjelde. Vikna er til sammenlikning en kommune med stor andel langsiktig gjeld. 1.4 Eksterne finanstransaksjoner. Begrepet eksterne finanstransaksjoner blir i kommunal regnskapsteori brukt om transaksjoner som er knyttet til bruk av lån og avdrag på lån, utlån og mottatt avdrag på utlån, samt kjøp av aksjer og andeler og salg av slike. I kommuneregnskapet blir avdrag på lån til investeringer utgiftsført i driftsregnskapet for å synliggjøre kapitalkostnadene. Dette er den største forskjellen i forhold til private regnskapet som bruker avskrivning for å synliggjøre kapitalkostnaden. Når det gjelder lån til videre utlån (Startlån) blir avdragene og utlån bokført i investeringsregnskapet. Renteinntekter og utgifter til Startlån blir bokført i driftsregnskapet. Kommuneloven har bestemmelser om hvor mye minste tillatte avdragsbelasting skal være, men kommunen kan velge å betale mer. Beregningen blir foretatt ved en vekting av levetiden av anleggsmidlene. Minste tillatte avdragsbelastning påvirkes av årlig Side 7 av 78
avskrivning, bokført verdi av anleggsmidler (eks. tomter) og langsiktig gjeld til kommunale investeringer. Kommunestyret i Overhalla har i senere år vedtatt et budsjett som har tatt utgangspunkt i minste tillatte avdragsbelastning. Ved årsskiftet 2012/2013 hadde kommunen en samlet gjeld på kr 229 millioner, hvorav kr 17 millioner var knyttet til Startlån. Av den kommunale gjelden på kr 212 millioner utgjorde ca kr 30 millioner lån knyttet til vann og avløpssektoren. Selvkostområdene hvor det er foretatt investeringer som har krevd lånefinansiering, blir belastet med finanskostnader. Den ordinære kommunale driften blir derfor ikke belastet med finanskostnader som f.eks er knyttet til vann og avløpssektoren. Regningen blir videresendt til abonnementene. I hht til finansreglement for Overhalla kommune skal minimum 40 % av innlån være bundet til fast rente. Pr 31.12.2011 hadde Overhalla 77 % av sin låneportefølje i faste lån. Kommunens netto finanskostnader har økt en god del i løpet av de siste årene. Ser en på kostnaden i forhold til kommunens driftsinntekter, får en et nøkkeltall som kan brukes ved sammenlikning mellom år. Resultatgraden viser en stabilitet siste årene som kan forklares med at inntektene har økt i takt med finanskostnadene. (i kr 1000) Budsjett 13 Regnsk 12 Regnsk 11 Regnsk 10 Regsk 09 Regnsk 08 Driftsinntekter 272407 276022 257303 232 256 214 391 193 167 Eksterne finanstransaksjoner 15776 14803 14738 12 368 11 259 10 635 Finans kost i % av dr inntekter 6 % 5 % 6 % 5 % 5 % 6 % Sammenlikner en netto finanskostnaden (grønt merke) i forhold til driftsinntekten (tabell under) med andre kommuner, kan en se at Overhalla bruker omtrentlig det samme av driftsinntektene til finanskostnader i forhold til de en sammenlikner seg med. Unntaket er Vikna som bruker mer og Bjugn og gjennomsnittet i kostragruppe 1 som bruker mindre. (kilde ssb 2012 netto finanskostnader i forhold til driftsinntektene) Side 8 av 78
Netto lånegjeld pr innbygger har Overhalla en netto lånegjeld på vel kr 53.000, som er i nedre sikte i sammenlikningen. Pr innbygger har Overhalla en netto lånegjeld på vel kr 50.000, noe som tilsvarer gjennomsnittet i Nord-Trøndelag og det er til dels lavere enn flere av de en kan sammenligne med. (netto lånegjeld pr innbygger SSB 2012) Investeringsbehovet er fortsatt stort, og det er i økonomiplan 2013-2016 lagt opp til en samlet investering som krever låneopptak på ytterligere ca kr 145 millioner. Side 9 av 78
1.5 Netto driftsresultat Netto driftsresultat fremkommer etter at en har trukket driftsutgifter og eksterne finansieringskostnader fra driftsinntektene. Netto driftsresultat viser hvor mye kommune kan avsette eller må bruke av fondsmidler for at regnskap og budsjettet skal fremstå i balanse. Resultatet gir en pekepinn på om en kommune bruker mer eller mindre enn årets driftsinntekt gir rom for. Skal en vurdere netto driftsresultat bør en korrigere for selvkostområdene som vann, avløp, renovasjon og andre som ikke skal påvirke kommunens driftsresultat. Balanseringen av selvkostområdene blir foretatt ved at en enten bruker av eller avsetter til bundne fond (selvkostfond). I tillegg bør en ta hensyn til momskompensasjon av investeringer som pr. d.d. blir inntektsført i driftsregnskapet. Korrigert netto driftsresultat viser store variasjoner de foregående år. Det meste av overskuddene har vært knyttet til momskompensasjon av investeringer. Det innebærer at en har hatt et driftsnivå som har vært høyere enn inntektene hvis en holder momskompensasjonen utenfor. (i kr 1000) Budsjett 13 Regnsk 12 Regnsk 11 Regnsk 10 Regsk 09 Regnsk 08 Driftsinntekter 272407 276022 257303 232 256 214 391 193 167 Driftsutgifter 260429 264540 249109 225 024 207 215 197 980 Brutto driftsresultat 11978 11 482 8 194 7 232 7 176-4 813 Eksterne finanstransaksjoner 15776 14803 14738 12 368 11 259 10 635 Motpost avskriving 10329 9836 9914 8 483 8 130 7 845 Netto driftsresultat 6532 6 515 3 370 3 347 4 047-7 603 Bruk/ avsetting bundne fond -353 288-237 -361-145 2 172 + Under/ -overskudd VAR 0-573 148 899 770 Mva kompensasjon investering -3852-2365 -2930-6 177-3 948-1 406 Korr netto driftsresu 2327 3 866 351-2 292 724-6 837 Generelle anbefales det at en kommune bør ha et netto driftsresultat på 3-4 %, og minimum 2 % av driftsinntektene for å oppnå den nødvendige handlefriheten til å møte uforutsette utgifter i fremtiden. For Overhalla er det budsjettert med 2,4 % i 2013. Avsetningen blir i nedre sjikt for å møte fremtidige svingninger i kommende år. Skal en sammenligne seg med andre kommuner når det gjelder netto driftsresultat, kan en bruke nøkkeltall som netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter. For 2012 kan en se at Overhalla ligger på samme nivå som sammenligningsgruppe 1og landsgjennomsnittet, og over N-T. Netto driftsresultat består ofte av en betydelig andel av momskompensasjon fra investeringsregnskapet (investeringer finansiert med bruk av lånemidler). For å fremskaffe et mer reelt resultatbegrep, har en trukket ut momskompensasjonen. En ser da at mye av overskuddene knyttes til momskompensasjonen. Side 10 av 78
Tall fra SSB 2012. Overhalla kommune burde styrket sitt netto driftsresultat med mellom kr 2 og 4 mill for å møte fremtidige økonomiske utfordringer. For å nå dette målet må en enten øke inntektene og eller redusere driftsutgifter og finanskostnader. 1.6 Interne finanseringstransaksjoner Interne finansieringstransaksjoner omfattes av avsetninger til fond (egenkapital) og regnskapsmessig over og underskudd, bruk av tidligere års avsetninger og regnskapsmessig underskudd. I driftsregnskapet kan en kun bruke/ avsette til disposisjonsfond og bundne driftsfond. Investeringsfondene er forbeholdt investeringsregnskapet og kan derfor ikke brukes til driftsformål. (i kr 1000) Budsjett 13 Regnsk 12 Regnsk 11 Regnsk 10 Regsk 09 Regnsk 08 Netto driftsresultat 6532 6 515 3 370 3 347 4 047-7 603 Bruk/ avsetting bundne fond -353 288-237 -361-145 2 172 Overføring investeringsregnsk. -3852-2697 -1920-1 235-864 0 Tidligere års over/ underskudd 0 636 829 493-1 224 0 Bruk/ avsetting disp. fond -2327-3494 -1407-1 416-4 134 4 207 Bruk av likviditetsreserven 0 0 0 0 2 813 Regnskaps. mer/ mindre forbruk 0 1 248 635 828 493-1 224 Overhalla kommune har siden 2009 hatt en positiv avsetning til disposisjonsfondet, selv om avsetningen burde vært større. Momskompensasjon av investeringer og tilskudd til integrering av flyktninger har gjorde mulig for kommunen å styrke den frie fondsbeholdningen. For å kunne møte endringer i tjenestebehov og overføringer fra staten, burde trolig disposisjonsfondet ha vært på størrelsesorden kr 15 mill. I tillegg burde det ha vært tatt høyde for høyere vedlikeholdskostnader for bygg og veier. En burde i tillegg hatt en større egenfinansiering av investeringsprosjekter. Side 11 av 78
Investeringsfondene har også blitt redusert betydelig siste årene, og er ved utgangen av 2012 oppbrukt i sin helhet. Bundne driftsfond er i det vesentligste knyttet til overskudd på selvkostområdene, og øremerkede prosjekter. Disse midlene kan en ikke bruke til ordinær drift. Størrelsen på fondsbeholdningen har i tillegg til å kunne møte fremtidige økonomiske utfordringer stor betydning for kommunens likviditet. Evnen til å kunne dekke sine kortsiktige forpliktelser blir ofte målt i arbeidskapital. Arbeidskapital er omløpsmidler minus kortsiktig gjeld. For at en skal kunne få et mest sammenliknbart nøkkeltall bør en korrigere for premieavvik, som er en forpliktelse som skal utgiftsføres over 15 år. I tillegg har kommunen ubrukte lånemidler som ikke er disponert. Korrigert arbeidskapital viser på lik linje med endring av driftsinntekter og utgifter at en i 2008 var ned i en bølgedal. Men til forskjell til driftsresultat har arbeidskapitalen fått en negativ utvikling fra 2009. Den er ved utgangen av 2012 negativ og en vil være avhenging av ubrukte lånemidler for å dekke de kortsiktige forpliktelsene. En sammenlikning av arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter med andre kommuner viser at Overhalla ligger lavt. Det er kun Namsos som ligger lavere. Side 12 av 78
(tall fra SSB 2012) I tabellen under har vi sammenliknet den finansielle stillingen med andre sammenliknbare kommuner. Disposisjonsfondet i % av brutto driftsinntekter viser at Overhalla ikke er alene om å ha lite reserver for å møte fremtiden med. Kostragruppen og landsgjennomsnittet er ellers på et nivå som også Overhalla burde vært for å kunne dekke kortsiktige forpliktelser. I tillegg som vi har vært inne på tidligere burde en hatt midler for å dekke behov vedlikeholdskostnader og egenfinansiering av investeringer. Oppsummering: Overhalla har hatt en positiv vekst i sine inntekter. Økning i innbyggertallet har vært en viktig faktor. Dette påvirker videre aktivitetsvekst og økonomien forblir derfor stram. Når en Side 13 av 78
sammenlikner seg med andre sammenlignbare kommuner, har Overhalla middel lave inntekter. Kostnadene med tjenesteproduksjonen er middels lave. Situasjonen har bedret seg noe i løpet av siste årene. Tjenesteproduksjonen betraktes som kostnadseffektiv, men god økonomistyring vil være viktig for at kommunen over tid skal kunne gi innbyggerne et godt og stabilt tjenestetilbud. Finanskostnadene er økt som følge av gjennomførte investeringer. En større andel av inntektene blir derfor brukt til renter og avdrag, og vil trolig øke ytterligere i kommende år i hht til økonomioplan for 2013-2016. Det lave rentenivået har gjort det lettere å bære den økende gjelden, men en vil være meget sårbar i forhold til fremtidig renteøkning. For å møte fremtidige endringer i økonomien og styrke likviditeten vil vi ha behov for økte avsetninger til disposisjonsfondet. Alle disse punktene innebærer et behov for økte driftsinntekter og eller reduserte driftskostnader for å møte de utfordringene vi står ovenfor. En sunn økonomi vil kunne gi økt politisk handlingsrom, og en vil være bedre rustet til å tilpasse kommunens tjenesteproduksjon når rammebetingelsen endrer seg. 2 KOSTRA/SAMMENLIGNING MELLOM KOMMUNER 2.1 Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Mer om temaet finnes på www.ssb.no/kostra KOSTRA gir ikke entydige svar men er et grunnlag for videre analyse. KOSTRA gir heller ikke entydige svar på kvalitet på tjenestene. Fra 2006 inneholder KOSTRA enkelte kvalitetsindikatorer. SSB har gruppert landets kommuner etter kriterier som folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Overhalla kommune er nå plassert i gruppe 1: Små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter. Andre kommuner vi har valgt å sammenlikne oss med, er Vikna (4 241 innbyggere), Leksvik (3 527 innbyggere) og Bjugn (4584 innbyggere). Det kan ellers ligge en feilkilde i at kommunen ligger i forskjellige soner for arbeidsgiveravgift enn Overhalla, men forskjellen betraktes som mindre vesentlige. I tillegg har vi tatt med Namsos, uten at de er direkte sammenlignbare. 2.2 Befolkningssammensetning og behov Befolkningssammensetning har betydning for hvilke tjenester kommunen må produsere. Har en kommune for eksempel høy andel barn i barnehagealder, må kommunen bruke Side 14 av 78
mer ressurser til dette enn en kommune med en lavere andel barn og samme prioritering. Befolkningssammensetningen påvirker også kommunens rammetilskudd. Siden toppåret i 1992 (3 804 innbyggere) har befolkningen i Overhalla kommune sunket årlig, men trenden snudde i 04/05, slik at vi siden har hatt en årlig økning i folketallet. SSB lager flere typer prognoser for befolkningsutviklingen i landet og hver kommune. I byråets ulike befolkningsframskrivninger 2011 2060 har de nasjonalt forutsatt at både samlet folketallmengde og antall innvandrere vil øke sterkt frem til 2060. De viktigste årsakene er at det forventes at innvandringsoverskuddet fortsatt vil være stort, fruktbarheten vil være relativt høy at levealderen vil fortsette å øke. Utfordringen vil være å finne den framskrivningsmodellen som passer best for utviklingen i Overhalla. En har i diagrammet under lagt inn 3 modeller. MMMM-modellen som angir mellomnivå på fruktbarhet, levealder, innenlandsflytting og nettoinnvandring og er den som viser middelvegen i utviklingen. Prognosen viser at en for alle alternativene vil få en økning de førte årene, men modellen med lav fruktbarhet, lav leveralder og lav innenlandsflytting og netto innvandringer viser en nedgang fra 2030. Bruker en modell HHMH prognosen vil folketallet øke til 4834 i 2060. Det knytter seg stor usikkerhet til en slik prognose. Kilde SSB 2012 Til tross for at Overhalla er en kommune i vekst, øker befolkningsveksten på landsbasis større. Alle fylkene økte i 2011, men det er verd å merke seg at det er i hovedsak arbeidsinnvandring som påvirker dette. Nord-Trøndelag har isolert sett hatt en bra vekst siden år 2000, men i forhold til landsgjennomsnittet (relativ andel av befolkningen) har N-T en nedgang. Side 15 av 78
2.2.1 Alderssammensetning Aldersfordelingen blant Overhallas innbyggere viser at en har en ung alderssammensetning som ofte gjenspeiler en kommune i vekst. Tall fra ssb. 31/12-2012 Kommunens vesentligste kostnader knyttet til tjenesteproduksjon er i hovedsak knyttet til gruppen 0-15 år og de over 67 år. Når det gjelder de over 67 år, ligger Overhalla på nedre sikt av gjennomsnittet i forhold til de vi har valgt å sammenlikne oss med. Men andelen mellom 0 og 15 er Overhalla i øvre sikt i sammenlikningen. Overhalla har fra år 2000 hatt en tilbakegang i 6-15 åringer med ca 50 personer. I samme periode har 0-5 åringene økt med ca 10 personer. Side 16 av 78
Ser en på befolkningssammensetningen med 5 års intervaller, ligger Overhalla høyt i andelen 0 24 år. Vi har i tillegg en topp på 45 64 år. Tall fra ssb 2012. 2.2.2 Bosettingsmønster Kilde SSB 2012 tall (Gjennomsnittlig reisetid tall fra 2010) Overhalla har en spredt befolkning, og sammenlikningen viser at en ligger lavt i befolkning som bor i tettsteder. Sprett bosetning kan vider bidra til høyere kostnader for tjenesteproduksjon som for eksempel skoleskyss og lengre reisetid i forhold til Side 17 av 78
hjemmetjenestene. Bevisst politikk i forhold til fortetning kan på sikt bidra til lavere kostnader med fremtidig tjenesteproduksjonen. Selv om en har spredt bosetning er gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret forholdsvis lav. Tallene viser at Overhalla har en gjennomsnittelig reisetid til kommunesenteret på 6,2 minutter (tall fra 2010). Dette forteller oss at selv om en har spredt bosetting, bor den vesentligste andelen av innbyggerne ikke langt fra kommunesenteret. Overhalla er med andre ord en kompakt kommune. 2.3 Prioriteringer Prioriteringer angir hvordan kommunene fordeler sine frie inntekter (definert som skatt på inntekt og formue, og rammetilskudd fra Staten). De frie inntektene kan disponeres uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Bruk av de frie inntektene fremkommer gjennom regnskapsbegrepet netto driftsutgifter. Storparten av de frie inntektene går til de store og kostnadskrevende tjenestene. Netto driftsutgifter fordelt på tjenesteområder, viser kommunens prioriteringer mellom tjenesteområdene. For Overhalla, i likhet med de andre kommunene i sammenligningen, blir den største andelen av midlene brukt til oppvekst (skole og barnehager). Overhalla er den av kommunene som bruker den største andelen til oppvekstsektoren. Namsos og Vikna har en større andel av befolkningen i aldere 0 15, men har likevel valg å bruke forholdsmessig mindre til oppvekst. Videre er det pleie og omsorg som legger beslag på den nest største andelen av ressursene. Her kan en se at Overhalla har en lav prioritering i sammenlikningen, og det er kun Namsos som bruker en mindre andel. Tidligere års sammenlikninger har vist at Overhalla har brukt en liten andel til administrasjon. Den har økt noe, selv om en fortsatt ligger lavt. Økningen kan forklares med administrasjonen av Midtre Namdal samkommune. Det brukes ellers forholdsvis lite på sosiale tjenester og barneverntjenester i forhold til de en sammenligner seg med. Tabellen viser at en bruker en liten andel til annen (andre tjenester). Den viser hvor mye en bruker på samferdsel, kultur, plan og byggesaksbehandling og brannberedskap. Totalt sett bruker Overhalla lite i forhold til de en sammenlikner seg med. Side 18 av 78
Kilde SSB Netto driftsutgifter fordelt pr tjenesteområde. 2012 2.3.1 Grunnskole 12,8 % av befolkningen i Overhalla tilhører gruppen 6-15 år. Dette er en nedgang fra 2011. I sammenligningen varierer dette mellom 11,4 % til 13,4 %. Andelen vil ha en direkte effekt på kostnadene med grunnskole. Diagrammet under viser at Overhalla har prioritert å bruke en større andel av netto driftsutgifter til skole enn de øvrige i sammenligningen. Med en andel på 27,0 i 2012 er det en tilbakegang fra året før hvor den var 29,1 %. Dette viser trolig at en har fått effekt av den bevisste endringen av tildeling av ressurser i grunnskolen som ble vedtatt for budsjettet 2011. En brukte til sammenlikning 34,2 % i 2010. Anslagsvis hadde Overhalla brukt ca kr 5,5 millioner mindre på grunnskole hvis en hadde vært på samme andel som landsgjennomsnittet på 24,9 %. Side 19 av 78
Kilde SSB 2012 Ser en videre på utviklingen for 3 siste år, har samtlige en nedgang. Side 20 av 78
Når en skal sammenlikne prioritering av skole, kan en også bruke nøkkeltall som kostnad pr elev. Dette vil trolig være et nøkkeltall som er mer sammenliknbar enn andel av driftsutgiftene som kan bli påvirket av prioriteringer av andre tjenesteområder og påvirkes samtidig av kommunens samlede driftsrammer (inntektsnivået). Tabellen under viser at Overhalla er mer på høyde med de en sammenlikner seg med. kilde SSB 2012 Sammenlikningen ovenfor viser ikke hvorfor forskjellene er så store, men her vil skolestørrelse og gruppestørrelser åpenbart ha betydning. Tabellen under viser skolestørrelse og enhetskostnad pr elev. I tillegg vil andel av spesialundervisning ha innvirkning på kostnaden. Overhalla har forholdsvis små skoler og gjennomsnittet pr skole er på 156 elever. Tabellen viser at det er en sammenheng mellom størrelse og kostnad. Side 21 av 78
Tall fra ssb 2012 Gruppestørrelsene på grunnskolen påvirker også kostnaden pr elev. Overhalla har forholdsvis små grupper i sammenlikningen. Rød søyle viser 8. 10. årstrinn og viser effekten av at alle samles på en skole. Det er kun landsgjennomsnittet og snittet i NT som er på høyde med Overhalla. Kilde SSB 2012 Andel av elever som mottar spesialundervisning har vært økende i Overhalla. Fra 5,5 % i 2008 til 10 % i 2010. Økningen har fortsatt i 2011 og er 12,4 % i 2012. Dette er i øvre del i sammenlikningen. En sammenligning av andel av lærertimer som brukes til Side 22 av 78
spesialundervisning i forhold til antall lærertimer totalt, viser at Overhalla er høyest. Dette vil være en faktor som påvirker enhetskostnaden pr elev. Sett over en 3 årsperiode sammenliknet med andre ser en at trenden har vært økning, men gruppe 1 og landet har ikke hatt den bratte stigningen en har hatt i Overhalla og Frosta. Det er innført en ordning med nasjonale prøver for 5. og 8. trinn i lesing og regning. Prøvene skal måle elevenes ferdigheter i lesing på norsk og engelsk og regning. For Overhallas del ser bildet slik ut: År Gj. sn Side 23 av 78
grunnskolepoeng 2008 38,00 2009 35,81 2010 36,80 2011 40,50 2012 39,60 Økonomiplan 2014 2017 for Overhalla kommune Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng sammenstilt med brutto driftsutgifter. Analysen viser at resursinnsats og resultat ikke nødvendigvis har en direkte sammenheng. Namsos har bedre poeng, men har brukt kr 11.000,- mindre pr elev. Kilde SSB 2012 I en artikkel utarbeidet av SSB, frigitt 17. november 2011 viser at jentene som gikk ut av grunnskolen i 2011 oppnådde høyere karakterer enn guttene i alle fag, bortsett fra kroppsøving. I gjennomsnitt fikk jentene 42,0 grunnskolepoeng, mens guttene fikk 37,9. For alle elevene som gikk ut i 2011 var snittet 39,9 grunnskolepoeng. Undersøkelsen viser videre at karakternivået til elevene varierer med sosial bakgrunn, her uttrykt ved utdanningsnivået til foreldrene. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng varierer med nesten 12 poeng mellom elever som har foreldre med lavest utdanning og elever som har foreldre med den høyeste utdanningen. Sammenhengen mellom karakternivået og sosial bakgrunn, er sterkest i fagene matematikk, naturfag og samfunnsfag. Karakteren i matematikk standpunkt varierer med mer enn en og en halv karakter mellom elever som har foreldre med lavest utdanning, og elever som har foreldre med høyest utdanning. Sammenhengen mellom karakterer og sosial bakgrunn er mindre tydelig i fagene kunst og håndverk, kroppsøving og mat og helse. Side 24 av 78
Så kan det i dette perspektivet være naturlig å stille spørsmål ved om en skal akseptere at ulikheter i sosial bakgrunn skal medføre slike ulike læringsresultater, eller om en framover i skolen må finne måter å utjevne utslag av ulik sosial bakgrunn. 2.3.2 Barnehage Hva angår drift av barnehager er mye av prioriteringen lovbestemt. Dette gjelder både minimumsbemanningen, kompetanse og øvre grense for brukerbetaling. En har derfor relativt begrenset lokal påvirkningsmulighet på ressurstildeling til tjenesteområdet. Statstilskuddet for drift av barnehager inngår som frie midler i rammetilskuddet. Tilskuddet som kommunen yter til private barnehager blir beregnet ut fra kommunens gjennomsnittskostnad. Dvs at desto større kostnad en har med egen drift, desto mere må en overføre til den private barnehagen. Ved vurdering av prioritering av barnehage kan netto driftsutgift til barnehage pr innbygger være et nøkkeltall som kan brukes. Samtidig må en være bevisst på at andelen barn i barnehagealder som faktisk går i barnehage, vil variere mellom kommunene (ettersom det ikke er pliktig å gå i barnehage). Kostnadene pr innbygger vil naturligvis henge sammen med dette. Overhalla er den i sammenlikningen som bruker mest pr innbygger. Netto driftsutgifter til barnehage driften i forhold til driftsutgiftene viser at Overhalla er den som bruker største andel. I Overhalla brukes det netto kr 123.000,- pr barn alderen 1-5 år og med det den i sammenlikningen som bruker mest med unntak av Namsos på kr 124.000,-. Tall fra SSB 2012 Side 25 av 78
Det er lovbestemt at alle kommuner skal ha full barnehagedekning. Men det er ikke alle som ønsker å benytte seg av tjenesten. Det er også barn som har barnehageplass i andre kommuner og fremgår derfor ikke av bokommunens statistikk. Overhalla er en av kommunene med lavest dekning på 87 %. Overhalla er på samme nivå som kostragruppe 1. Enhetskostnaden pr barn i kommunale barnehager kan fortell om kostnadseffektiviteten med driften av barnehagene. Overhalla bruker ca kr 160.000 pr barn. Som er det høyeste i sammenlikningen med kun NT på samme nivå. Side 26 av 78
Oppholdstiden kan også ha en innvirkning på kostnadseffektiviteten innenfor barnehage driften. Har kan en se at Vikna som var den av kommunene som hadde den laveste enhetskostnaden også har den høyeste andelen av oppholdstid over 33 timer. Side 27 av 78
2.3.3 Pleie og omsorg Økonomiplan 2014 2017 for Overhalla kommune KOSTRA definerer den største målgruppen innefor pleie og omsorg som innbyggere over 67 år. Som tidligere nevnt er denne gruppen noenlunde lik snittet i Nord-Trøndelag og utgjør for Overhalla 15 %. Positiv vekst gir en større andel av yngre innbyggere enn hva som kjennetegner fraflyttingskommunene. Overhalla vil få en topp i denne gruppen om mellom 20 30 år. Netto driftsutgifter med pleie og omsorg i forhold til kommunens netto driftsutgifter bruker Overhalla 30 %. Dette er bra i tråd med de øvrige en sammenlikner seg med. Fordelingen av ressursen innenfor pleie og omsorg viser at Overhalla bruker 48,8 % til institusjonsbaserte tjenester. Det er kun Grong som bruker mer. Overhalla har hatt en bevist politikk med å dreie institusjonsbasert omsorg mot hjemmebaserte tjenester. Enhetskostnaden pr bruker av pleie og omsorgstjenester viser at Overhalla den som bruker minst pr bruker. Side 28 av 78
Overhalla ligger lavt i årsverk til brukerrettede tjenester pr mottaker. I tillegg er Overhalla som har den største andelen med fagutdanning på 84 %. Side 29 av 78
Hjemmetjenesten 39 % av de over 80 år mottar hjemmetjenester i Overhalla, noe som representerer flertallet i sammenlikningen. Namsos og Vikna skiller seg ut med noe mer. Andel hjemmetjeneste mottakere med omfattende bistand, 67 og over viser at hjemmetjenesten har forholdsvis krevende brukere. Kostnaden pr mottaker av hjemmetjenester viser at Overhalla ligger lavt med 151.000,- pr bruker som er en økning fra 2011 hvor den var kr 117.000,-. Side 30 av 78
Side 31 av 78
Institusjonstjenester Økonomiplan 2014 2017 for Overhalla kommune Andelen av de over 80 år som har institusjonstjenester er 18,1 % som er en økning fra 2011 hvor den var 15,3 %. I sammenlikningen er dette i øvre del. Korrigert brutto driftsutgifter pr kommunal plass i institusjon (tabellen under), viser at Overhalla har kostnader på høyde med Grong som har den største andelen på institusjon. Snittet i NT viser at en ligger over, men Vikna har en levere andel. Til tross for de lave kostnaden ved institusjon kan en se av kvalitetsindikatorene at beboeren har et bra tilbud av fysioterapi. Overhalla har den største dekningen pr beboer. Når det gjelder legetimer er noe mindre. Kan også nevnes at Overhalla er den i sammenlikningen som har den største andelen med fagutdanning blant ansatte. Side 32 av 78
2.3.4 Barnevern Side 33 av 78
Overhalla er den i sammenlikningen som bruker den forholdsmessig minste andelen til barnevern pr innbygger og innbygger i alderen 0-17 år. Kostnaden pr barn er også lavest. 35 barn i Overhalla har i 2012 hatt barnevernstiltak knyttet til seg. Ved årets slutt var det totalt 33 stk knyttet til ordningen. Dette er en oppgang fra året før. I forhold til de en har valgt å sammenlikne seg med, kan en se at tallene er forholdsvis lave. Om dette handler om kapasitet eller andre forhold kan en ikke lese ut av denne statistikken. Av nye undersøkelser i 2012 har 6 ført til tiltak. Dette er lavt i forhold til Frosta og Grong. Side 34 av 78
Av de 33 som er tilsluttet barnevernet ved års skifte 2012/2013 var det utarbeidet en plan for 14 av dem. Dvs 19 av de 33 var det ikke utarbeidet en plan for. Overhalla bruker forholdsvis lite på barn i forhold til de en har valgt å sammenlikne seg med. Det ble i 2012 brukt kr 3,1 millioner. Overhalla er som kjent en del av den felles barnevernstjenesten i Midtre Namdal samkommune (MNS). I KOSTRA-sammenheng skal det likevel rapporteres pr kommune. Noe av ulikhetene KOSTRA-messig mellom kommunene i MNS innenfor barnevern (bl.a. daglig drift, administrasjon, årsverk), handler nok delvis derfor om hvordan dette er rapportert til SSB. Side 35 av 78
Ressursfordeling viser hvordan midlene brukes innenfor barnevernet. Overhalla er den som statistisk sett bruker desidert mest på saksbehandling og da mindre på direkte tiltak overfor brukerne. Antall årsverk i tjenesten har Overhalla få i sammenlikningen, men sett i forhold til antall saker blir bildet noe annet. I en presentasjon av barnevernet i kommunestyret den 22. april 2013 ble det fremhevet at en saksbehandler ikke burde ha mer en 15 saker. Med det som en tommelfinger regel ser det ut som Overhalla har en tilstrekkelig bemanning. Side 36 av 78
2.3.5 Folkehelse Tabellen ovenfor viser at Overhalla har den laveste legedekning. Når det gjelder dekningsgraden av fysioterapi er den i øvre skikt i sammenlikningen. Kun Grong har en høyere andel. Ser en videre på samlede kostnader for legetjenesten, helsestasjon og fysioterapi (tabell under), er Overhalla på samme nivå som gjennomsnittet i NT. Når det gjelder forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten (rød søyle) bruker Overhalla forholdsmessig mye og ligger på topp i sammenlikningen. Side 37 av 78
2.3.6 Sosialtjenester Økonomiplan 2014 2017 for Overhalla kommune Overhalla bruker i sammenlikningen nest mest pr innbygger 20-66 år til sosialtjenester. Det er kun Namsos som har prioritert dette høyere. Når det gjelder gj.sn kostnad pr mottaker av slik hjelp ligger Overhalla på landsgjennomsnittet. Namsos bruker noe mer. Av aldersgruppen 20-66 år er 4,3 % mottakere av sosialhjelp i Overhalla, som er en nedgang fra året før. Med det er Overhalla den av kommunen med den største andelen av 20-66 åringer som har vært sosialmottakere i løpet av 2012 med unntak av Grong hvor 6,3 % av gruppen mottar sosialhjelp. Av disse har 28 % (32,4 % i 2011) dette som hovedinntektskilde. Side 38 av 78
Noe av årsaken kan ligge i at Overhalla har tatt i mot flyktninger siste året. Noen av dem vil ofte ha behov for sosialstønad i en startfase før de får tildelt personnummer og kommer inne på introduksjonsordningen mv. Størrelsen på utbetalingene viser at Overhalla har vært laveste med 4072,- pr utbetaling. Mottakerne mottar gjennomsnittelig stønaden i 3,9 mnd. Side 39 av 78
3 KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETTOVERSIKT 3.1 Generelt Den konsekvensjusterte budsjettoversikten skal angi utviklingen i den økonomiske handlefriheten (konsekvensene) dersom en viderefører "dagens aktivitet" og konsekvenser av allerede fattede politiske vedtak. Kommunelovens krav er som tidligere nevnt at det lages en realistisk oppstilling over "sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden". Hva som er sannsynlige inntekter og forventede utgifter må nødvendigvis baseres på bruk av skjønn, og munner ut i det vi kaller "konsekvensjustert budsjettoversikt". Prioriterte oppgaver handler derimot om politiske prioriteringer og bevilgninger til ulike formål, innenfor de forventede økonomiske rammene i perioden. Dette behandles i del 6 "Tiltak/endringer i perioden 2014-2017". En sentral problemstilling i forbindelse med fremskrivning av utgiftssiden, er imidlertid å skille mellom hvilke tiltak/utgiftsøkninger som etter stor sannsynlighet må gjennomføres uansett, og hvilke tiltak/utgiftsøkninger som en i realiteten kan si ja eller nei til (politisk prioritering). Det kan også foreligge planer om tiltak som må gjennomføres uansett, men hvor omfanget (kostnadene) av tiltakene vil være gjenstand for politisk prioritering. Igjen må en bruke beste skjønn. Hovedproblemet med å lage en oppstilling over sannsynlige inntekter og forventede utgifter, er som kjent at kommunens rammebetingelser er såpass lite stabile som en i en årrekke har erfart. Fra år til år er det til dels store endringer i bl.a.: Merutgifter pga lønnsoppgjør (og lønn utgjør vel 70 % av kommunens driftsutgifter) Innbyggernes behov for tjenester (helse/sosial, undervisning osv.) Statlige tilskuddsordninger til ulike formål (bl.a. eldreomsorg, samhandlingsreform, skolebygg osv.) Statlige lover og forskrifter som påvirker kommunens utgifter og inntekter Omfordeling av oppgaver mellom forvaltningsnivåene Innbyggertall og alderssammensetning Skatteinntekter og rammetilskudd Det generelle rentenivået Prisnivå ulike varer og tjenester (bl.a. forsikringer, pensjonspremier, elkraft, osv.). Dette er i stor grad forhold som vi har små muligheter til å påvirke, men som langt på vei bestemmer både hvilke økonomiske rammer vi må forholde oss til og hvilke tjenester vi må levere. Ut i fra de sentrale problemstillingene ovenfor, er det klart at jo lenger ut i planperioden en kommer, desto mer usikre vil de fremskrevne økonomiske rammene være. 3.2 Framskriving løpende drift (2014-2017) Generelle forutsetninger og retningslinjer: Tallene i konsekvensjustert budsjettoversikt i økonomiplanperioden (2014-2017) angis i reelle priser/tall. Det forutsettes da at lønns- og prisvekst dekkes av økte overføringer fra staten (rammetilskudd og skatt). Side 40 av 78
I konsekvensjustert budsjettoversikt er det lagt inn endringer som en antar vil komme, bl.a. engangsutgifter som går ut, helårsvirkninger av iverksatte tiltak, konsekvenser av lovpålagte og andre forhold. BUDSJETTSKJEMA 1A - konsekvensjustert Som et hjelpemiddel for beregning av inntektene i kommende år tar rådmannen utgangspunkt i kommuneproposisjonen når økonomiplanen blir utarbeidet i løpet av første halvår. Statsbudsjettet er videre utgangspunket for revidert økonomiplan som blir behandlet desember vært år. Regjeringen har i kommuneproposisjonen for 2014 lagt opp til en reell vekst for kommunal sektor på mellom kr 4 og 4,5 mrd. Folketallet som er lagt til grunn er pr. 31.12.12. Folketallsutviklingen videre (befolkningsmengde og ikke minst sammensetningen av befolkningen) vil generelt sett ha stor betydning for rammetilskuddet fra Staten. Overhalla vil i 2014 få en økning i skatt og rammetilskudd med ca kr 2,9 millioner i forhold opprinnelig budsjett 2013. En har tatt utgangspunkt i prognosemodellen til KS i fremskrivningen av tallene. Deflatoren er satt til 3%. Kommunestyret vedtok innføring av eiendomsskatt på ordinær bolig og fritidsbolig på 2 fra 2011. Eiendomskatten skulle økes årlig med ca 1 pr år til en nådde 4 (i 2013). Beregninger for 2013 viser at en vil få en inntekt på kr 6,1 millioner. Eiendomskatten for verker og bruk / -forretningseiendommer videreføres med 7. Andre generelle statstilskudd gjelder øremerkede tilskudd. Det vesentligste av posten knyttes til integreringstilskudd og utgjør ca 7 millioner. Tilskuddet avsettes i sin helhet til disposisjonsfond. I tillegg mottar en i underkant av kr 1,5 millioner i rentekompensasjon fra Husbanken. Tilskuddet reduseres med ca kr 30.000,- pr år. Ordningene videreføres ut planperioden. Rente- og avdragsutgifter er beregnet for foreslåtte, eksisterende/vedtatt lånegjeld t.o.m. 2013. En har videre korrigert for investeringene i planperioden. En har forutsatt halvårseffekt av renter i investeringsåret og en rente på 4 %. Når det gjeld avdrag har en også beregnet halvårseffekt i investeringsåret. Vann- og avløps- (VA) investeringene er ikke tatt inn, da de ikke skal påvirke balansen i kommunens driftsregnskap. Dette er såkalte selvkostområder hvor abonnentene dekker kostnaden med tjenesten. Over- og underskudd salderes mot egne selvkostfond. Forutsatte investeringer i planperioden utgjør totalt kr 156 millioner. Ut fra dagens gjeldsnivå gir dette en økning i totale finanskostnadene med totalt kr 4 millioner i løpet av planperioden. Avsetning til ubundne avsetninger 2014 2017 (disposisjonsfond) knyttes til integreringstilskudd som avsettes til flyktningfondet og er beregnet og utgjøre kr 7.850.000,-. Det er forutsatt at ordningen videreføres ut planperioden. Ordningen påvirker Side 41 av 78
ikke kommunens mer-/ mindreforbruk. I tillegg har en videreført tilleggsreserven fra 2013 på 2,5 mill kr med en økning på kr 200.000,- pr år. Bruk av ubundne avsetninger 2014 2017 (disposisjonsfond) gjelder dekning av kostnader med integreringen. Disse er tatt ut av budsjettet i planperioden. Bruk av bundne avsetninger gjelder øremerkede ordninger. Budsjettskjema 1A - drift Økonomiplan Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Skatt på inntekt og formue 66 088 68 059 69 070 69 070 69 070 69 070 Ordinært rammetilskudd 120 360 125 998 127 889 128 186 128 186 128 186 Skatt på eiendom 5 146 6 224 6 224 6 224 6 224 6 224 Andre direkte eller indirekte skatter 359 350 350 350 350 350 Andre generelle statstilskudd 8 934 8 714 8 714 8 714 8 714 8 714 Sum frie disponible inntekter 200 887 209 345 212 247 212 544 212 544 212 544 Renteinntekter og utbytte 1 754 1 612 1 500 1 500 1 500 1 500 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 8 884 9 406 7 229 6 723 6 133 6015 Renter planlagte Investering 1 482 3 689 4 451 5 033 Avdrag på lån 7 793 7 982 7 960 7 960 7 960 7 960 Avdrag planlagte investeringer 1 147 2 293 2 293 2 293 Netto finansinnt./utg. -14 924-15 776-16 318-19 166-19 338-19 802 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk - - - - - Til ubundne avsetninger 10 669 10 350 10 550 10 750 10 950 11 150 Til bundne avsetninger 1 264 868 963 963 963 963 Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk 636 - - - - Bruk av ubundne avsetninger 7 175 8 023 7 177 7 177 7 177 7 177 Bruk av bundne avsetninger 1 552 515 515 515 515 515 Netto avsetninger -2 570-2 680-3 821-4 021-4 221-4 421 Overført til investeringsbudsjettet 2 697 3 852 18 000 8 740-0 Til fordeling drift 180 696 187 037 174 108 180 617 188 985 188 321 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 179 448 187 038 172 985 179 277 188 798 187 581 Resultat -1 249 - -1 123-1 341-187 -740 Se kap 5 TILTAK/ENDRINGER I PERIODEN 2014 2017 for rådmannens forslag til saldering av økonomiplanen. Side 42 av 78
BUDSJETTSKJEMA 1B Økonomiplan 2014 2017 for Overhalla kommune En kommune må til en vær tid ha fokus på at ressursen forvaltes på en best mulig måte for innbyggerne, slik at de kan tilbys tjenester med høyes mulig kvalitet. For å oppnå dette må en ha fokus på omstilling og effektivisering. En må også ha en god økonomistyring og tilpasse aktiviteten til inntektsrammene. Økonomiplanen for 2014 2017 viser effekt av forutsatt omstilling i 2013. Selv om det er gjennomført grep som har ført til at en skal kunne løse vedtatte tiltak i planperioden vil det trolig komme behov som en pr d.d ikke har oversikt over. Behovet for omstilling vil derfor være en fortløpende prosess. Politiske styringsområder/fellesposter Som det fremgår av budsjettskjema 1B er det i 2014 og 2016 hovedlønnsoppgjør, og dermed forutsatt 1,5 mill. kr. i merkostnader som ikke blir dekket med statlige overføringer. I tillegg har en lagt inn effekten av lønnsveksten som er kompensert i rammetilskuddet i 2014. Dekning av tidligere års ikke regnskapsførte pensjonskostnader (amortifisering premieavvik) vil i kommende år bli økende. Dagens rammetilskudd dekker ikke kostnaden. Med utgangspunkt i budsjettert premieavvik for 2013 vil en få en årlig økning i premieavviket på kr 280.000,-. Kostnaden er usikker og vil bl.a. påvirkes av årlige lønnsoppgjør. Stabs- og støttefunksjoner I tråd med forslag fra Midtre Namdal Kirkelig fellesråd er det budsjettert med en overføring på kr 1.829.500,-. Med utgangspunkt i egne innsparinger mener en at det vil være nødvendig også å se på øvrig virksomhet kommunen bidrar til. Rådmannen har med utgangspunkt i det forutsatt en reduksjon i tilskuddet til Midtre Namdal kirkelige fellesråd med kr 100.000,- fra 2014 (i tråd med tidligere vedtatt økonomiplan 2013-16). Redusert bemanning ved biblioteket og redusert bemanning servicesenter (pga flytting av sentralbord til Namdalseid) er vedtatte innsparingstiltak som får helårseffekt i 2014. Fagområde oppvekst Grunnskole Kommunestyret vedtok i 2010 i forbindelse med behandling av årsbudsjett 2011 ny tildelingsmodell for bemanningen ved grunnskolene. Erfaringer med modellen har vist at det er behov for endringer/tilpasninger i modellen. Små endringer i grunnlaget har gitt store utslag i tildeling. Med utgangspunkt i dette har en for 2013 justert modellen noe og forsøkt i finne bedre fordelingskriterier. Med fokus på organisering av spesialundervisning og voksentetthet har en for 2013 foreslått reduksjoner i ressursene ved grunnskolen. Helårsvirkning fra 2014. Det er i budsjettet for 2013 forutsatt en endring i skolestrukturen. Tiltaket omfatter en flytting av elevene ved Øysletta skole over til Overhalla barne og ungdomsskole. Tiltaket blir iverksatt fra høsten 2013 og får helårseffekt ca 2,9 mill kr i 2014. Strukturendringen reduserer også kostnaden med skolebygg som er organisert under kommunal bygningsmasse (teknisk etat). Utgiftene med skoleskyss vil øke noe. Rammen som blir stående ut planperioden under Rektor Øysletta gjelder da kun Moamarka barnehage. Side 43 av 78