Overhalla kommune. Revidert økonomiplan positiv, frisk og framsynt - Rådmannens forslag

Transkript

1 Overhalla kommune Revidert økonomiplan Rådmannens forslag

2 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finanstransaksjoner Netto driftsresultat Interne finanseringstransaksjoner 11 2 KOSTRA/SAMMENLIGNING MELLOM KOMMUNER Innledning Befolkningssammensetning og behov Alderssammensetning Bosettingsmønster Prioriteringer Grunnskole Barnehage Pleie og omsorg Barnevern Sosialtjenester 37 3 KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETTOVERSIKT Generelt Framskriving løpende drift ( ) 38 4 HANDLINGSPROGRAM Kommunen som lokalsamfunn Tjenestetilbudet Godt arbeidsmiljø (hovedmål 7) Økonomi 69 5 TILTAK/ENDRINGER I PERIODEN Endringer i driften Konsekvenser av nye tiltak/saldering 73 Side 2 av 75

3 INNLEDNING Rådmannen legger med dette fram forslag til revidert økonomiplan for perioden for Overhalla kommune. Kommuneloven 44 legger føringer for kommunale økonomiplaner. I kommunene er det ulik praksis når det gjelder behandlingstidspunkt for økonomiplanen. De senere årene har en i Overhalla valgt å legge økonomiplanen frem til behandling på vårparten. Økonomiplanen legger dermed premisser for den kommende budsjettbehandlingen. Revidert økonomiplanen tar utgangspunkt i forslag til årsbudsjett 2015 og en framskriving av tallene. Framstillingen har en mindre detaljert inndeling enn årsbudsjettet. Det er lagt vekt på å få fram den økonomiske utviklingen i grove trekk, med angivelse av planlagte rammer for hovedområdene, nøkkeltall m.v. 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 1.1 Driftsinntekter Kommunens hovedinntektskilder er som følger: Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Skatt og rammetilskudd Overføringer stat/fylkes- / kommuner Egne inntekter (brukerbetaling etc) Eiendomskatt Sum driftsinntekter Eksterne driftsinntekter 86 % 85 % 85 % 85 % 84 % Egne driftsinntekter 14 % 15 % 15 % 15 % 16 % Statlige overføringer og skatt på inntekt og formue er kommunens viktigste inntekter. For 2014 utgjør dette 74 % av brutto inntekter. Betaling for kommunale tjenester utgjør 13 %. Fordelingen mellom ekstern og egne driftsinntekter viser at fordelingen har vært stabil over år, men at egne driftsinntekter har økt som følge av innføring av eiendomsskatt. Kommunen har ingen vesentlig påvirkning på egne inntekter. En er sådan avhengig av at statlige overføringer økter i takt med utgiftene. De vesentligste av kommunens inntekter av tjenesteproduksjon er regulert via lover og regler. Har kan nevnes barnehage, omsorgstjenester i og utenfor institusjon. Vann, avløp, feiing, renovasjon og slamtømming er til selvkost. Av inntekter en har mulighet for å regulere høyere enn i dag er eiendomsskatt, kulturskole, skolefritidsordning, husleie, byggesak, oppmåling og reguleringsplanbehandling. Med unntak av eiendomsskatt anses inntektspotensialet ikke å være vesentlig. Skatteinntektene av inntekt og formue er for Overhalla lavere enn for landsgjennomsnittet. Staten dekker 60 % av mindreinntekten i forhold til landsgjennomsnittet via systemet med inntektsutjevning. I tillegg kompenseres 35 % av avviket mellom eget nivå i forhold til Side 3 av 75

4 landsgjennomsnittet og 90 % av landsgjennomsnittet. Inntektsutjevningen er en del av rammetilskuddet. Tabellen under viser skatteinntekter pr innbygger for landsgjennomsnittet og Overhalla. Overhalla her i de senere år hatt en skatteinntekt på ca. 74 % av landsgjennomsnittet. Som en ser av tabellen kompenseres avviket fra landsgjennomsnittet via inntektsutjevningen. Til tross for dette har en hatt en mindreinntekt på ca kr 1500 pr innbygger. Omregnet viser dette at hadde en hatt en skatteinntekt på nivå med landsgjennomsnittet ville dette økt inntektene med 5,5 mill. kr Landsgjennomsnitt pr innbygger Gj snitt pr innbygger Overhalla Avvik i forhold til landet Netto inntektsutjevning pr innb Tap i forhold til landsgjennomsnittet pr innbygger Antall innbyggere Totalt borfall av inntekt Folketallet og alderssammensetningen har påvirkning på rammetilskuddet. For optimal økning forutsetter det at veksten er større enn for landsgjennomsnittet. Rammetilskuddet fastsettes ut fra folketallet 1. juli i året før budsjettåret. Overhalla tar utgangspunkt i KS (Stolp) sine beregninger av rammetilskuddet og skatteinntekter ved budsjettering. Kommunen har i de senere år hatt en positiv vekst i folketallet. Siden 2004, hvor nedgangen snudde til vekst, har folketallet økt med 295 personer. Ved utgangen av 3. kvartal 2014 var det 3771 innbyggere i kommunen. Dette er det høyeste innbyggertallet siden starten av 90-tallet (ca 3.800) Måler en befolkningsveksten i mot innbyggertilskuddet utgjør dette med utgangspunkt i 2013 tall 6,4 millioner. (295 innbyggere x pr innbygger) Innbyggertilskuddet er den vesentligste faktoren i rammetilskuddet. For at befolkningsveksten skal kunne slå optimalt ut i forhold til rammetilskuddet og utgiftsutjevningen, må veksten være prosentvis større enn landsgjennomsnittet. Alderssammensetningen har også stor betydning. Brutto driftsinntekter pr innbygger 1 Sammenligner en seg med andre utvalgte små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter (kommune gruppe 1), viser brutto driftsinntekter pr innbygger at Overhalla er på et middels nivå i forhold til de en sammenlikner seg med. Nøkkeltallet gir en pekepinn på hva kommunen har disponibelt til tjenesteproduksjon, betaling av renter og avdrag, samt avsetninger til senere års disponering. 1 (Tall fra SSB 2014) Side 4 av 75

5 Av tabellen kan en se at Grong peker seg ut med en vesentlig høyere inntekt pr innbygger. De tilhører en annen kommunegruppe, og er ut fra statens beregninger en kommune med en demografisk og geografisk sammensetning som er dyrere å drive enn Overhalla, og derfor høyere rammeoverføringer i tillegg til noe høyere skatteinntekter knyttet til kraftproduksjon. Kommuner under 3200 innbyggere får videre et småkommunetilskudd på ca kr 5 mill. Namsos er heller ikke i samme kommunegruppe. De har også mer til disposisjon pr innbygger enn Overhalla. 1.2 Driftsutgifter Kommunens driftsutgifter er som følger: Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Lønnsutgifter % Sosiale utgifter % Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon % Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon % Overføringer % Avskrivninger % Fordelte utgifter % Brutto driftsutgifter Syke/fødselspenger Kjøre og reise godtgj Netto lønn og sosiale Andel brutto dr utgifter 62 % 61 % 60 % 58 % 62 % Lønn og sosiale utgifter Kommunens største utgiftspost er lønn og sosiale utgifter og utgjør 63 % i Andelen til lønn og sosiale utgifter har gått noe ned fra 2010 hvor den var 66 %. Ved vurdering av lønn og sosiale utgifter bør en ta hensyn til syke-/ fødselspenger fra Nav og godtgjørelser for å få et riktig bilde av kostnaden. Tabellen ovenfor viser at andel av utgiften til lønn og sosiale utgifter har vært stabil, men regnskapet for 2013 viser en nedgang. Viktig at en tar hensyn til at Midtre Namdal samkommune har overtatt flere oppgaver/ ansatte for kommunen fra Utgiften fremkommer da ikke som lønn, men som kjøp av tjenester. Lønn og sosiale kostander er en innsatsfaktor som i de senere år har hatt en forholdsvis stor vekst. Det antas at den fortsatt vil øke i kommende år. Har en mulighet for å erstatte ansatte med andre innsatsfaktorer vil dette trolig være økonomisk og fremtidsrettet. Side 5 av 75

6 Når en budsjetterer blir det vanligvis ikke lagt inn noe stort beløp på refusjon fra Nav og innleie av vikar. En får sådan lavere kostnad på lønnsutgiften ved budsjettering enn hva endelig regnskap viser. Brutto driftsutgifter i kr pr innbygger 2 En sammenligning av brutto driftsutgifter pr innbygger for 2013 med sammenlignbare kommuner (se figur under) viser at Overhalla har disponert kr pr innbygger til tjenesteproduksjon. Nøkkeltallet er inklusive avskrivning men korrigert for interne fordelt kostnader. Sammenlikningen viser at Overhalla er på samme nivå som kostragruppe Brutto driftsresultat Vi har i flere år hatt en positiv befolkningsutvikling og inntektssystemet ble for få år siden endret slik at Namdalskommunene bl.a. fikk et eget namdalstilskudd (utgjør i 2015 vel 6 mill kr for Overhalla). Skattesvake kommuner fikk kompensert en større andel av skatten. Internt ble det gjennomført omstrukturering og innsparinger innenfor kommunens tjenesteområder. Dette resulterte i lavere kostnader i forhold til inntektene. Effekten av dette kommer frem via brutto driftsresultat. Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Sum driftsinntekter Brutto driftsutgifter Brutto driftsresultat Motpost avskrivning Korrigert brutto dr. resultat i % av driftsinntektene 6,8 % 7,0 % 7,7 % 8,1 % 8,9 % Korrigerer en brutto driftsresultat for avskrivning, ser en hva en har disponibelt til dekning av renter og avdrag (eksterne finanstransaksjoner). Tallet viser hvor store investeringer en har tåleevne til å gjennomføre. Når renter og avdrag øker, må en enten redusere driftsutgiftene og eller øke driftsinntektene. Skulle det fortsatt være midler til gode, vil det være mulig å avsette til senere års disposisjon (fond). 2 Tall fra ssb 2013 Side 6 av 75

7 For en sammenlikning med andre kommuner har en sett på brutto driftsresultat i forhold til brutto driftsinntekter. Desto høyere gjeldsandel en kommunen har, desto større må andelen til brutto driftsresultat være. Unntaket er for de med store finansinntekter (rente og aksjeutbytter). Overhalla er den som har den beste driftsmarginen før finansutgiftene i sammenlikningen. Vikna har ikke rapporter. Det antas at de med negativ driftsmargin står ovenfor en omstilling prosess som Overhalla har vært igjennom. Hvor stor resultatgraden bør være avhenge av hvor store finanskostnader en har. For Overhalla var resultatgraden etter korrigering for avskrivninger 8 % i 2013, som er en økning i forhold til foregående årene. Styrkingen har vært bevist i forhold til å styrke soliditeten i forhold til fremtidige investeringer og økt låne gjelde. 1.4 Eksterne finanstransaksjoner. Begrepet eksterne finanstransaksjoner blir i kommunal regnskapsteori brukt om transaksjoner som er knyttet til bruk og avdrag av lån og renter. Kjøp og salg av aksjer og andeler. Avdrag på lån til investeringer blir utgiftsført i driftsregnskapet for å synliggjøre kapitalkostnadene. Dette er den største forskjellen i forhold til private regnskapet som bruker avskrivning for å synliggjøre kapitalslitasjen. blir bokført i driftsregnskapet. For lån til videre utlån (Startlån) blir avdragene og utlån bokført i investeringsregnskapet. Renteinntekter og utgifter til Startlån Side 7 av 75

8 Kommuneloven har bestemmelser om minste tillatte avdragsbelasting, men en kan velge å betale mer. Beregningen blir foretatt ved en vekting av levetiden av anleggsmidlene. Minste tillatte avdragsbelastning påvirkes av årlig avskrivning, bokført verdi av anleggsmidler (eks. tomter) og langsiktig gjeld til kommunale investeringer. Kommunestyret i Overhalla har i senere år vedtatt et budsjett med minste tillatte avdragsbelastning. I tabellen under har en satt opp en oversikt over forskjellen mellom avskrivning og nedbetaling av gjeld. Ved utgangen av 2013 var gjeld på 233 millioner, hvorav 20 millioner var knyttet til Startlån. Av netto gjelden på kr 213 millioner utgjorde 35 millioner lån til vann og avløpssektoren. Selvkostområdene blir belastet med finanskostnader. Driftsregnskapet blir derfor netto ikke belastet for disse kostnadene. I hht til finansreglement for Overhalla kommune skal minimum 40 % av innlån være bundet til fast rente. Ved utgangen av 2013 var den 56 %. Administrasjonens strategi har var høy andel fastrente i perioder med anstrengt økonomi og usikkerhet i rentemarkedet. I senere år har en gradvis endret til en større andel flytende. Dette i takt med bedre økonomi og et lavt stabilt rentemarked. I årene som kommer antas det at en større andel fastrente velges. Kommunens netto finanskostnader har økt en del i de siste årene. Økningen snudde i 2013, men det forventes en vesentlig økning i kommende år. Eksterne finanskostnaden i prosent av driftsinntekter gir et nøkkeltall som kan brukes ved sammenlikning mellom år. Nøkkeltallet viser en stabilitet siste årene som kan forklares med at inntektene har økt i takt med finanskostnadene. Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Sum driftsinntekter Sum eksterne finansutgifter Finanskostnader i % av dr inntektene 6,4 % 6,4 % 6,1 % 5,4 % 6,8 % Finanskostnaden i prosent av driftsinntekten (tabell under) viser at Overhalla bruker en mindre andel enn de fleste i sammenlikningen. Unntaket er Bjugn og gjennomsnittet i kostragruppe 1. Netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter viser en andel på under 70 % som er det laveste i sammenlikningen. Side 8 av 75

9 Pr innbygger er netto lånegjeld på vel kr Det er kun landsgjennomsnittet som er lavere. Evnen til å bære en lånegjeld er på lik linje med andre kommunale tjenester en prioritering. Investeringsbehovet er fortsatt stort, og det er i økonomiplan lagt opp til en samlet investering ca kr 134 millioner. Side 9 av 75

10 1.5 Netto driftsresultat Netto driftsresultat fremkommer differansen mellom driftsinntektene, driftsutgifter og eksterne finansieringskostnader. Tallet viser hvor mye en kan avsette eller må bruke av fondsmidler for at regnskap/ budsjettet skal fremstå i balanse. Resultatet gir en pekepinn på om en kommune bruker mer eller mindre enn årets driftsinntekt. Ved vurdering av netto driftsresultat bør en hensyn ta øremerkede ordninger som blant annet selvkostområdene for et best mulig vurderingsgrunnlag. Balanseringen av selvkostområdene blir foretatt ved at en enten bruker av eller avsetter til bundne fond (selvkostfond). I tillegg bør en ta hensyn til momskompensasjon av investeringer som pr. d.d. blir inntektsført i driftsregnskapet (t.o.m 2013) Korrigert netto driftsresultat viser store variasjoner de foregående år. Det meste av overskuddene har vært knyttet til momskompensasjon av investeringer. Det innebærer at en har hatt et driftsnivå som har vært høyere enn inntektene hvis en holder momskompensasjonen utenfor. Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Sum brutto driftsinntekter Sum brutto driftsutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivning Netto driftsresultat Bruk/ avsetting bundne fond Underskudd/ overskudd VAR Mva kompensasjon investering Korrigert netto driftsresultat Resultatgrad -0,99 % 0,14 % 1,40 % 1,95 % 2,24 % Generelt har det vært anbefalt at en kommune bør ha et netto driftsresultat på rundt 3 %, og minimum 2 % av driftsinntektene for å oppnå den nødvendige handlefriheten til å møte uforutsette utgifter i fremtiden. For Overhalla er det budsjettert med 2,2 % i Avsetningen er i nedre sjikt for å møte fremtidige svingninger i kommende år. nettodriftsresultatet i forhold til driftsinntektene. Skal netto driftsresultat sammenlignes med andre, kan en bruke nøkkeltall som netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter. For 2013 viser sammenlikningen at Overhalla er den som har det forholdsmessige største Side 10 av 75

11 1.6 Interne finanseringstransaksjoner Interne finansieringstransaksjoner er avsetninger til fond (egenkapital), regnskapsmessig over og underskudd, bruk av tidligere års avsetninger og regnskapsmessig underskudd. I driftsregnskapet kan en kun bruke/ avsette til disposisjonsfond og bundne driftsfond. Investeringsfondene er forbeholdt investeringsregnskapet og kan derfor ikke brukes til driftsformål. Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Sum brutto driftsinntekter Sum brutto driftsutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivning Netto driftsresultat Bruk/ avsetting bundne fond Bruk/ avsetting frie fond Overførign investeringsregnskapet Overskudd fra tidligere år Overskudd Overhalla kommune har siden 2009 hatt en positiv avsetning til disposisjonsfondet. Momskompensasjon av investeringer og tilskudd til integrering av flyktninger har gjorde mulig for kommunen å styrke den frie fondsbeholdningen. For å kunne møte endringer i tjenestebehov og overføringer fra staten, bør disposisjonsfondet fortsatt øke opp mot størrelsesorden kr 20 mill eksklusive flyktningefondet. Det bør settes av mer til vedlikehold av bygg og veier, samt større egenfinansiering av investeringsprosjekter. Investeringsfondene har også blitt redusert betydelig siste årene, og var ved utgangen av 2012 oppbrukt i sin helhet. Fondet er styrket noe i betydning for kommunens likviditet. Bundne driftsfond er i det vesentligste knyttet til overskudd på selvkostområdene, og øremerkede prosjekter. Disse midlene kan en ikke bruke til ordinær drift. Størrelsen på fondsbeholdningen har i tillegg til å kunne møte fremtidige økonomiske utfordringer stor Evnen til å kunne dekke sine kortsiktige forpliktelser blir ofte målt i arbeidskapital. Arbeidskapital er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. For mest mulig sammenliknbart nøkkeltall bør en korrigere for premieavvik. Premieavviket har ingen likviditetsmessig verdi, kun en fordring som skal avskrives. En får sådan en Side 11 av 75

12 overvurdering av balanseverdien. I tillegg har kommunen ubrukte lånemidler som ikke er disponert Kortsiktige fordringer Premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskudd Omløpsmidler Annen kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Premieavvik Ubruke lånemidler Korrigert arbeidskapital Korrigert arbeidskapital viser på lik linje med endring av driftsinntekter og utgifter at en i 2008 var ned på et bunnivå. Men til forskjell til driftsresultat har arbeidskapitalen fått en negativ utvikling fra En har vært avhengig av ubrukte lånemidler for å dekke de kortsiktige forpliktelsene viser at likviditeten er blitt positiv igjen. En sammenlikning av arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter med andre kommuner viser at Overhalla ligger lavt. I tabellen under har vi sammenliknet den finansielle stillingen med andre sammenliknbare kommuner. Disposisjonsfondet i % av brutto driftsinntekter viser at Overhalla ikke er alene om å ha lite reserver for å møte fremtiden med. Kostragruppen og landsgjennomsnittet er ellers på et nivå som også Overhalla burde vært for å kunne dekke kortsiktige forpliktelser. I tillegg som vi har vært inne på tidligere burde en hatt midler for å dekke behov vedlikeholdskostnader og egenfinansiering av investeringer. Side 12 av 75

13 Oppsummering: Overhalla har hatt en positiv vekst i sine inntekter. Økning i innbyggertallet og innføring av eiendomsskatt har vært en viktig faktor. Inntekten pr innbygger er høyere enn kostragruppe 1, gjennomsnittet i Nord Trøndelag og landet. Driftsutgiftene har ikke økt parallelt med inntektene. Tjenesteproduksjonen på de fleste områdene er å betrakte som kostnadseffektiv. God økonomistyring har vært viktig for at kommunen over tid skal kunne gi innbyggerne et godt og stabilt tjenestetilbud. Brutto driftsresultat i forhold til driftsinntektene viser at Overhalla er den i sammenlikningen som har den forholdsmessige beste brutto driftsresultat. Det er i løpet av senere år gjennomført tiltak som skal kunne gi muligheter for større investeringer og styrking av fondsbeholdningen. Finanskostnadene er økt som følge av gjennomførte og planlagte investeringer. En større andel av inntektene blir derfor brukt til renter og avdrag, og vil øke ytterligere i kommende år. Det lave rentenivået har gjort det lettere å bære den økende gjelden, men en vil være meget sårbar i forhold til fremtidig renteøkning. For å møte fremtidige endringer i økonomien og styrke likviditeten vil det være behov for økte avsetninger til disposisjonsfondet. Alle disse punktene innebærer et behov for økte driftsinntekter og eller reduserte driftskostnader for å møte de utfordringene vi står ovenfor. En sunn økonomi vil kunne gi økt politisk handlingsrom, og en vil være bedre rustet til å tilpasse kommunens tjenesteproduksjon når rammebetingelsen endrer seg. Side 13 av 75

14 2 KOSTRA/SAMMENLIGNING MELLOM KOMMUNER 2.1 Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Mer om temaet finnes på KOSTRA gir ikke entydige svar men er et grunnlag for videre analyse. KOSTRA gir heller ikke entydige svar på kvalitet på tjenestene. Fra 2006 inneholder KOSTRA enkelte kvalitetsindikatorer. SSB har gruppert landets kommuner etter kriterier som folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Overhalla kommune er nå plassert i gruppe 1: Små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter. Andre kommuner vi har valgt å sammenlikne oss med, er Vikna, Frosta og Bjugn. Det kan ellers ligge en feilkilde i at kommunen ligger i forskjellige soner for arbeidsgiveravgift enn Overhalla, men forskjellen betraktes som mindre vesentlige. I tillegg har vi tatt med Namsos og Grong som er våre naboer, uten at de er direkte sammenlignbare. 2.2 Befolkningssammensetning og behov Befolkningssammensetning har betydning for hvilke tjenester kommunen må produsere. Har en kommune for eksempel høy andel barn i barnehagealder, må kommunen bruke mer ressurser til dette enn en kommune med en lavere andel barn og samme prioritering. Befolkningssammensetningen påvirker også kommunens rammetilskudd. SSB lager flere typer prognoser for befolkningsutviklingen i landet og hver kommune. I byråets ulike befolkningsframskrivninger har de nasjonalt forutsatt at både samlet folketallmengde og antall innvandrere vil øke sterkt frem til De viktigste årsakene er at det forventes at innvandringsoverskuddet fortsatt vil være stort, fruktbarheten vil være relativt høy at levealderen vil fortsette å øke. Utfordringen vil være å finne den framskrivningsmodellen som passer best for utviklingen i Overhalla. En har i diagrammet under lagt inn 3 modeller. MMMM-modellen som angir mellomnivå på fruktbarhet, levealder, innenlandsflytting og nettoinnvandring og er den som viser middelvegen i utviklingen. Prognosen viser at en for alle alternativene vil få en økning de førte årene, men modellen med lav fruktbarhet, lav leveralder og lav innenlandsflytting og netto innvandringer viser en nedgang fra Bruker en modell HHMH prognosen vil folketallet øke til 4834 i Det knytter seg stor usikkerhet til en slik prognose. Side 14 av 75

15 Kilde SSB 2012 Til tross for at Overhalla er en kommune i vekst, øker befolkningsveksten på landsbasis større. Alle fylkene økte i 2011, men det er verd å merke seg at det er i hovedsak arbeidsinnvandring som påvirker dette. Nord-Trøndelag har isolert sett hatt en bra vekst siden år 2000, men i forhold til landsgjennomsnittet (relativ andel av befolkningen) har N-T en nedgang Alderssammensetning Aldersfordelingen blant Overhallas innbyggere viser at en har en ung alderssammensetning som ofte gjenspeiler en kommune i vekst. Kommunens vesentligste kostnader knyttet til tjenesteproduksjon er i hovedsak knyttet til gruppen 0-15 år og de over 67 år. Når det gjelder de over 67 år, ligger Overhalla på nedre sikt av gjennomsnittet i forhold til de vi har valgt å sammenlikne oss med. Men andelen mellom 0 og 15 er Overhalla i øvre sikt i sammenlikningen. Side 15 av 75

16 Antall 1-5 åringer har økt med 22 barn fra 2001 til I forhold til 2005 har en en økning på 49 barn. Dette gjenspeiler seg i økt etterspørsel etter barnehageplasser i de senere år. Antall grunnskole pliktige har fra 2001 har gått ned med 36 fram til Antall i aldersgruppen over 80 år har fra 2001 og frem til 2013 økt med 1, men fra 2011 er det en tilbakegang på 21. Gruppen mellom 67 og 79 år viser en økning på 29 fra 2001 til Gruppen har fra 2007 og frem til 2013 økt med 65. Med utgangspunkt i tabellen under forventes det en vesentlig økning i den eldste gruppen i kommende år. Ser en på befolkningssammensetningen med 5 års intervaller, ligger Overhalla høyt i andelen 0 24 år. Vi har i tillegg en topp på år. Tall fra ssb Side 16 av 75

17 2.2.2 Bosettingsmønster Økonomiplan for Overhalla kommune Kilde SSB 2012 tall (Gjennomsnittlig reisetid tall fra 2010) Overhalla har en spredt befolkning, og sammenlikningen viser at en ligger lavt i befolkning som bor i tettsteder. Sprett bosetning kan vider bidra til høyere kostnader for tjenesteproduksjon som for eksempel skoleskyss og lengre reisetid i forhold til hjemmetjenestene. Bevisst politikk i forhold til fortetning kan på sikt bidra til lavere kostnader med fremtidig tjenesteproduksjonen. Selv om en har spredt bosetning er gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret forholdsvis lav. Tallene viser at Overhalla har en gjennomsnittelig reisetid til kommunesenteret på 6,2 minutter (tall fra 2010). Dette forteller oss at selv om en har spredt bosetting, bor den vesentligste andelen av innbyggerne ikke langt fra kommunesenteret. Overhalla er med andre ord en kompakt kommune. 2.3 Prioriteringer Prioriteringer angir hvordan kommunene fordeler sine frie inntekter (definert som skatt på inntekt og formue, og rammetilskudd fra Staten). De frie inntektene kan disponeres uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Bruk av de frie inntektene fremkommer gjennom regnskapsbegrepet netto driftsutgifter. Storparten av de frie inntektene går til de store og kostnadskrevende tjenestene. Netto driftsutgifter fordelt på tjenesteområder, viser kommunens prioriteringer mellom tjenesteområdene. Side 17 av 75

18 Overhalla er den av kommunene som bruker en forholdsmessig stor andel på oppvekstsektoren. Det er foretatt organisatoriske grep i 2013 som viser at andelen til formålet er redusert. I forhold til Kostragruppe 1, gjennomsnittet i Nord Trøndelag og landet bruker Overhalla en høyere andel til skole og barnehage. Noe av forklaringen hanger sammen med som en har vært inne på tidligere at Overhalla har en yngre befolkning. Det er tidligere år blitt brukt forholdsvis lite på sosiale tjenester og barneverntjenester i forhold til de en har sammenligner seg med. Tabellen ovenfor viser at prioriteringen er økende. Tabellen viser at en bruker en liten andel til annen (andre tjenester). Den viser hvor mye en bruker på samferdsel, kultur, plan og byggesaksbehandling og brannberedskap. Totalt sett bruker Overhalla mindre i forhold til de en sammenlikner seg med. Side 18 av 75

19 2.3.1 Grunnskole 13 % av befolkningen i Overhalla tilhører gruppen 6-15 år som er en mindre oppgang fra Andelen vil ha en direkte påvirkning på kostnadene med grunnskole. Diagrammet under viser at Overhalla har prioritert å bruke en større andel av netto driftsutgifter til skole enn de øvrige i sammenligningen, men forskjellen er blitt mindre i løpet av Går en tilbake til 2010 var andelen på 34,2 %. Siden er den redusert gradvis via blant annet endringen av tildeling av ressurser i grunnskolen som ble vedtatt for budsjettet Tall fra 2012 viste at en anslagsvis hadde brukt ca kr 5,5 millioner mindre på grunnskole hvis en hadde vært på samme andel som landsgjennomsnittet på 24,9 %. Kilde SSB 2013 Sammenstilling av tallen for 3 siste år viser at det ikke bare er Overhalla som bruker en mindre andel til grunnskole. Kilde SSB 2013 Trenden er for øvrig at andelen av befolkningen som er i aldersgruppen 6-15 år går ned. Dette gjelder både kostragruppe 1, gjennomsnittet i Nord Trøndelag og samlet for hele landet. Side 19 av 75

20 Kilde SSB 2013 Når en skal sammenlikne prioritering av skole, kan en også bruke nøkkeltall som kostnad pr elev. Dette vil trolig være et nøkkeltall som er mer sammenliknbar enn andel av driftsutgiftene som kan bli påvirket av prioriteringer av andre tjenesteområder og påvirkes samtidig av kommunens samlede driftsrammer (inntektsnivået). Tabellen under viser at Overhalla er på samme nivå som den en sammenlikner seg med. Grong og Namsos er de som skiller seg ut. kilde SSB 2013 Samme tallene sett over perioden viser at Overhalla er den eneste med nedgang. Side 20 av 75

21 Sammenlikningen ovenfor viser ikke hvorfor forskjellene er så store, men her vil skolestørrelse og gruppestørrelser åpenbart ha betydning. Tabellen under viser skolestørrelse og enhetskostnad pr elev. I tillegg vil andel av spesialundervisning ha innvirkning på kostnaden. Overhalla har gjennomsnittlig hatt forholdsvis små skoler og gjennomsnittet pr skole var i elever (enhetskostnad ) viser at den organisatoriske endringen påvirker skolestørrelsen og kostnadene. Tabellen under viser at dette har en sammenheng. Tall fra ssb 2013 Gruppestørrelsene på grunnskolen påvirker også kostnaden pr elev. Grønn søyle viser at en fortsatt har små grupper i små skolen selv om gjennomsnittet har økt fra 9,5 til 10 eller Side 21 av 75

22 pr gruppe. Mellom trinnet blå søyle har en tilbakegang fra 12,1 i 2012 det samme gjelder ungdomskolen hvor det var et snitt på 13,8 i 2012, mot 9,8 i Sammenlikningen i forhold til øvrige i tabellen viser at det kun er Grong som har mindre grupper. Kilde SSB 2013 Andel av elever som mottar spesialundervisning har vært økende i Overhalla. Fra 5,5 % i 2008 til 14,9 % i Dette er i øvre del i sammenlikningen. En sammenligning av andel av lærertimer som brukes til spesialundervisning i forhold til antall lærertimer totalt, viser at Overhalla er blant de høyeste. Dette vil være en faktor som påvirker enhetskostnaden pr elev. Trøndelag. Sett over en 3 årsperiode sammenliknet med andre ser en at trenden ikke er så markant som for Overhalla, men at det er en mindre økning i Nord Side 22 av 75

23 Det er innført en ordning med nasjonale prøver for 5. og 8. trinn i lesing og regning. Prøvene skal måle elevenes ferdigheter i lesing på norsk og engelsk og regning. For Overhallas del ser bildet slik ut: Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng sammenstilt med brutto driftsutgifter. Analysen viser at resursinnsats og resultat ikke nødvendigvis har en direkte sammenheng. Namsos har bedre poeng, men har brukt kr ,- mindre pr elev. Side 23 av 75

24 Kilde SSB 2013 Oppsummering Kostnadene for grunnskole har vært forholdsvis høye i senere år. Det er gjennomført organisatoriske tiltak for å endre på dette. Effekten kan en se på tall for Det antas at en skal kunne få en ytterligere effekt i 2014 da en vil få helårseffekt av omstruktureringen som ble foretatt for siste halvår Grunnskolepoengene har store variasjoner fra år til. Trenden er at de har blitt dårligere 2 siste år. Det er vært fokus på endring av organisering av spesialundervisning. Til tros for dette har andelen av elevene som får slik undervisning økt Barnehage Hva angår drift av barnehager er mye av prioriteringen lovbestemt. Dette gjelder både minimumsbemanningen, kompetanse og øvre grense for brukerbetaling. En har derfor relativt begrenset lokal påvirkningsmulighet på ressurstildeling til tjenesteområdet. Statstilskuddet for drift av barnehager inngår som frie midler i rammetilskuddet. Tilskuddet som kommunen yter til private barnehager blir beregnet ut fra kommunens gjennomsnittskostnad. Desto større kostnad en har med egen drift, desto mere må en overføre til den private barnehagen. Side 24 av 75

25 Netto driftsutgift til barnehage pr innbygger viser prioriteringen av barnehage. Men en må være bevisst på at andelen barn i barnehagealder som faktisk går i barnehage, vil variere mellom kommunene (ettersom det ikke er pliktig å gå i barnehage). Kostnadene pr innbygger vil naturligvis henge sammen med dette. Overhalla er den i sammenlikningen som bruker mest pr innbygger. Netto driftsutgifter til barnehagedriften i forhold til driftsutgiftene viser at Overhalla er den som bruker største andel.(blått merke) I Overhalla ble det i 2012 brukt netto kr pr barn alderen 1-5 år. I sammenlikningen var det kun Namsos som brukte mer ( ,-.) Tall for 2013 viser en nedgang, men er fortsatt høy. (Grønn søyle) Det er lovbestemt at alle kommuner skal ha full barnehagedekning. Men det er ikke alle som ønsker å benytte seg av tjenesten. Det er også barn som har barnehageplass i andre kommuner og fremgår derfor ikke av bokommunens statistikk. Overhalla var i 2012 en av kommunene med lavest dekning på 87 %. Denne er styrket i 2013 og utgjør 90,2 %. Enhetskostnaden pr barn i kommunale barnehager viser kostnadseffektiviteten med driften av barnehagene. Overhalla brukte pr barn i 2012 og var den høyeste i sammenlikningen. For 2013 er den redusert til Enhetskostnaden for barnehage over 3 siste år viser at Overhalla hadde en vesentlig økning i 2012 og er på vei tilbake til 2011 nivå i Ellers er det verd å merke seg at de øvrige i sammenlikningen er økende (kan være i takt med pris og lønnsvekst). Side 25 av 75

26 Oppholdstiden kan også ha en innvirkning på kostnadseffektiviteten innenfor barnehage driften. Tabellen under viser andelen av barn i barnehage som har en oppholdstid på mer enn 32 timer. Av andre faktorer som kan være kostnadsdrivende er minoritets språklige. Overhalla har i den sammenlikningen en liten andel av slik barn. Side 26 av 75

27 Oppsummering: Overhalla er den i sammenlikningen som prioriterer barnehage høyest. KaN forklares med den høye andelen av barn i aldersgruppen 0-5 år (8,3 %). Enhetskostnad pr barnehagebarn er middels i forhold til de en har sammenliknet seg med. Kostnaden økte betydelig i 2012, men ble redusert noe i Andel barn i barnehage har vokst og er ved utgangen av % Pleie og omsorg KOSTRA definerer den største målgruppen innefor pleie og omsorg som innbyggere over 67 år. Gruppen er på samme nivå som snittet i Nord-Trøndelag og utgjør 15 %. Positiv vekst gir en større andel av yngre innbyggere enn hva som kjennetegner fraflyttingskommunene. Gruppen over 67 år vil få en topp om år. Netto driftsutgifter med pleie og omsorg i forhold til kommunens netto driftsutgifter brukte Overhalla 30 % i Dette er redusert til 28 % for Dette er i nedre sjikt i sammenlikningen. Fordelingen av ressursen innenfor pleie og omsorg viser at Overhalla bruker 49 % til institusjonsbaserte tjenester. Det er kun Grong som bruker mer. Overhalla har hatt en bevist politikk med å flytte institusjonsbasert omsorg mot hjemmebaserte tjenester. Namsos er den i sammenlikningen som har den største andelen til tjenester for hjemmeboende med 70 %. Side 27 av 75

28 Enhetskostnaden pr mottaker av kommunale tjenester viser at de 2 med høyest andel på institusjon har en laveste enhetskostnaden. Side 28 av 75

29 Overhalla bruker lite årsverk til tjenester pr mottaker og har den største andelen med fagutdanning på 86 %. Hjemmetjenesten 37 % av de over 80 år mottar hjemmetjenester i Overhalla. Namsos og Vikna skiller seg ut med noe mer. Andel hjemmetjeneste mottakere med omfattende bistand, 67 og over viser at hjemmetjenesten har middels krevende brukere. Kostnaden pr mottaker av hjemmetjenester viser at Overhalla ligger lavt med ,- pr bruker. Andelen av hjemmeboende er den laveste i sammenlikningen. I tillegg er det få av de over 80 år som bor i heldøgns bemannet bolig. Utgifter pr bruker av hjemmetjenester viser at Overhalla hadde en forholdsvis stor økning fra til Videre har den stabilisert seg. En har fortsatt forholdsvis lave enhetskostnader i forhold til de en sammenlikner seg med. Side 29 av 75

30 Institusjonstjenester 13,7 % av de over 80 år har institusjonstjenester. Dette er en nedgang i forhold til 2012 (18,1 %). En har kapasitet til 30 % av befolkningen i institusjon og heldøgns bemannet bolig. Korrigert brutto driftsutgifter pr kommunal plass i institusjon viser at Overhalla har de laveste kostnadene. En har valg å ta inn Grong i sammenlikningen som viste at de var den kommunen med den høyeste andelen for bruk av institusjon. Kostnadsmessig har de den Side 30 av 75

31 laveste enhetskostnaden som trolig påvirkes av stort belegg. Lave enhetskostnader kan bli påvirket av mindre pleietrengende pasienter. Til tross for de lave kostnaden ved institusjon kan en se av kvalitetsindikatorene at beboeren har et bra tilbud av fysioterapi. Overhalla har den største dekningen pr beboer. Når det gjelder legetimer er noe mindre. Kan også nevnes at Overhalla er den i sammenlikningen som har den største andelen med fagutdanning blant ansatte. Side 31 av 75

32 2.3.4 Barnevern Overhalla bruker lite på barnevern. For 2013 er det pr innbygger brukt kr 1495 som er det laveste i sammenlikningen. Når det gjelder tiltakene er det bruk ca kr ,- pr barn og er på sammen nivå som de fleste i sammenlikningen. Ser en driftsutgiften over flere år ser en at Overhalla hadde en forholdsvis stor økning i Alle i sammenlikningen har en økning. Side 32 av 75

33 37 barn i Overhalla har i 2013 hatt barnevernstiltak knyttet til seg. Dette er en oppgang fra året før. I forhold til de en har valgt å sammenlikne seg med, kan en se at tallene er forholdsvis lave, men en bør ta hensyn til at størrelsene på kommunen er forskjellig. Av de 37 med tiltak i 2013 er det 12 hvor det er utarbeidet en plan for. Antall undersøkelser har økt vesentlig i Side 33 av 75

34 Som en har vært inne på tidligere bruker Overhalla forholdsvis lite på barn. Det ble i 2013 brukt 5,6 millioner som er en økning på kr 2,5 millioner fra Overhalla er som kjent en del av den felles barnevernstjenesten i Midtre Namdal samkommune (MNS). I KOSTRA-sammenheng skal det likevel rapporteres pr kommune. Noe av ulikhetene KOSTRA-messig mellom kommunene i MNS innenfor barnevern (bl.a. daglig drift, administrasjon, årsverk), handler nok delvis derfor om hvordan dette er rapportert til SSB. Side 34 av 75

35 Ressursfordeling viser hvordan midlene brukes innenfor barnevernet. Overhalla er den som statistisk sett har brukt mest på saksbehandling og da mindre på direkte tiltak overfor brukerne. Dette snudde i 2013 som følge av at det er satt i gang kostnadskrevende tiltak utenfor opprinnelig familie. Antall årsverk i tjenesten har Overhalla få i sammenlikningen, men sett i forhold til antall saker blir bildet noe annet. I en presentasjon av barnevernet i kommunestyret den 22. april 2013 ble det fremhevet at en saksbehandler ikke burde ha mer en 15 saker. Med utgangspunkt kan de se ut som det fortsatt er lav bemanning Folkehelse Tabellen ovenfor viser at Overhalla har den laveste legedekning. Når det gjelder dekningsgraden av fysioterapi er den i øvre del i sammenlikningen. Kun Grong har en vesentlig høyere andel. Side 35 av 75

36 Samlede kostnader for legetjenesten, helsestasjon og fysioterapi (tabell under), er Overhalla på samme nivå som gjennomsnittet i NT. Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten (rød søyle) bruker Overhalla forholdsmessig mye og ligger på topp i sammenlikningen. Side 36 av 75

37 2.3.6 Sosialtjenester Økonomiplan for Overhalla kommune Pr innbygger år bruker Overhalla til sosialtjenester. Namsos som har prioritert dette høyest med Gj.sn kostnad pr mottaker er Overhalla den høyeste i sammenlikningen. I aldersgruppen år er 4,5 % mottakere av sosialhjelp. Dette er en økning fra året før. Overhalla er med det den i sammenlikningen som har den største andelen av slike mottakere. Av disse har 28 % dette som hovedinntektskilde. introduksjonsordningen mv. Noe av årsaken kan ligge i at Overhalla har tatt i mot flyktninger. Noen av dem vil ofte ha behov for sosialstønad i en startfase før de får tildelt personnummer og kommer inne på Overhalla har hatt en gjennomsnittlig utbetaling på Side 37 av 75

38 3 KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETTOVERSIKT 3.1 Generelt Den konsekvensjusterte budsjettoversikten skal angi utviklingen i den økonomiske handlefriheten (konsekvensene) dersom en viderefører "dagens aktivitet" og konsekvenser av allerede fattede politiske vedtak. Kommunelovens krav er som tidligere nevnt at det skal lages en realistisk oppstilling over "sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden". Hva som er sannsynlige inntekter og forventede utgifter må nødvendigvis baseres på bruk av skjønn, og munner ut i det vi kaller "konsekvensjustert budsjettoversikt". Prioriterte oppgaver handler derimot om politiske prioriteringer og bevilgninger til ulike formål, innenfor de forventede økonomiske rammene i perioden. Dette behandles i del 6 "Tiltak/endringer i perioden ". Det vil være viktig å ha kontinuerlig fokus på endring og effektivisering av kommunale tjenester slik at tjenesteleveringen blir best mulig for innbyggerne. Per Dahlin har hevdet at en virksomhet som ikke endrer seg minst 10 % hvert år, står i fore for å måtte endres 100 % hvert tiende år. En problemstilling med framskrivning av utgiftssiden er å skille mellom hvilke tiltak/utgiftsøkninger som må gjennomføres uansett, og hvilke tiltak/utgiftsøkninger som en i realiteten kan si ja eller nei til (politisk prioritering). Det kan også foreligge planer om tiltak som må gjennomføres uansett, men hvor omfanget (kostnadene) av tiltakene vil være gjenstand for politisk prioritering. Igjen må en bruke beste skjønn. Jo lenger ut i planperioden en kommer, desto mer usikre vil de fremskrevne økonomiske rammene være. 3.2 Framskriving løpende drift ( ) Generelle forutsetninger og retningslinjer: Tallene i konsekvensjustert budsjettoversikt i økonomiplanperioden ( ) angis i reelle priser/tall. Det forutsettes da at lønns- og prisvekst dekkes av økte overføringer fra staten (rammetilskudd og skatt). Men med utgangspunkt i erfaringer fra tidligere år kompenseres ikke staten slik vekst fult ut. En har derfor forutsatt en post 1 millioner i forslaget som buffer. I konsekvensjustert budsjettoversikt er det lagt inn endringer som en antar vil komme, bl.a. engangsutgifter som går ut, helårsvirkninger av iverksatte tiltak, konsekvenser av lovpålagte og andre forhold. BUDSJETTSKJEMA 1A - konsekvensjustert Som et hjelpemiddel for beregning av inntektene i kommende år tar rådmannen utgangspunkt i kommuneproposisjonen når økonomiplanen blir utarbeidet i løpet av første halvår. Statsbudsjettet er videre utgangspunket for revidert økonomiplan som blir behandlet i desember. Side 38 av 75

39 Folketallet som er lagt til grunn er pr (3762). Folketallsutviklingen videre (befolkningsmengde og ikke minst sammensetningen av befolkningen) vil generelt sett ha stor betydning for rammetilskuddet fra Staten. Skatteinntektene for Overhalla er beregnet å bli 73,1 millioner. Veksten fra 2014 er på nominell 4,4 %. Landsgjennomsnittet pr innbygger er beregnet til for kommende år. For Overhalla er gjennomsnittet pr innbygger (74,1 % av landsgjennomsnittet). En kompenseres videre for skattesvikt i forhold til landsgjennomsnittet med pr innbygger. (19,5 millioner totalt). Kommunen vil etter kompensering via skatteutjevningen være på 93,8 % av landsgjennomsnittet. Et tap på anslagsvis 6 millioner. Rammetilskuddet vil for 2015 bli 130 millioner inklusive skatteutjevningen. Innbygger tilskuddet var i 2014 på pr innbygger og redusert til i Medfinansiering av helseforetakene utgjør den største delen av nedgangen og utgjør en samlet reduksjon for Overhalla med 4,3 millioner. En trekkes i tillegg for forventet økt bruk av kontantstøtte (færre barn i barnehage), fjerning av frukt og grønt i skolen, kulturskoletilbud i skole/sfo, økt maks pris barnehage osv. I tillegg kompenseres en for økt likebehandling i barnehager, valgfag i ungdomsskolen, minstekrav til foreldrebetaling, brukerstyrt personlig assistent, økt egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner osv. Innbyggertilskuddet vil samlet sett bli 84 millioner. Utgiftsutjevningen utgjør den største delen av økningen i rammetilskuddet. Totalt blir den 24 millioner i 2015, en økning på 3,3 millioner. Utgiftsutjevningen skal utligne forskjeller i ufrivillige kostnader. Dette for at innbygger over hele landet skal kunne få samme tjenestetilbudet. Utjevningen påvirkes mest av befolkningssammensetningen i en kommune. For Overhalla knyttes største del av økningen i antall psykisk utviklingshemmede over 16 år, færre som etterspør kontantstøtte (flere i barnehage), flere barn i alderen 0-16 år. En trekkes videre for nedgang i aldersgruppen 67 og over 90 år (1,6 millioner). Namdalstilskuddet videreføres i 2015 med 6,1 millioner. Kommunestyret vedtok innføring av eiendomsskatt på ordinær bolig og fritidsbolig på 2 fra Eiendomskatten skulle økes årlig med ca 1 pr år til en nådde 4 (i 2013). Beregninger for 2015 viser at en vil få en inntekt på kr 6,1 millioner. Eiendomskatten for verker og bruk / -forretningseiendommer videreføres med 7. Andre generelle statstilskudd gjelder øremerkede tilskudd. Det vesentligste av posten knyttes til integreringstilskudd og utgjør kr 13,8 millioner. Tilskuddet avsettes i sin helhet til disposisjonsfond. I tillegg mottar en i underkant av kr 1,4 millioner i rentekompensasjon fra Husbanken. Tilskuddet reduseres med ca kr ,- pr år. Ordningene videreføres ut planperioden. Rente- og avdragsutgifter er beregnet for foreslåtte, eksisterende/vedtatt lånegjeld t.o.m En har videre korrigert for investeringene i planperioden. Det er forutsatt halvårseffekt av renter i investeringsåret og en rente på 3,6 %. Rente er foreslått med utgangspunkt i Kommunalbankens fastrente tilbud med 10 års binding pr mars Når det gjeld avdrag har en også beregnet halvårseffekt i investeringsåret. Vann- og avløps- (VA) investeringene er ikke tatt inn, da de ikke skal påvirke balansen i Side 39 av 75

40 kommunens driftsregnskap. Dette er såkalte selvkostområder hvor abonnentene dekker kostnaden med tjenesten. Over- og underskudd salderes mot egne selvkostfond. Forutsatte investeringer i planperioden utgjør totalt kr 150 millioner. Ut fra budsjett 2015 hvor netto finanskostnader er foreslått til 18 millioner forventes den økning på 5 millioner til Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond) Grunnlaget for avsetningen er videreført fra økonomiplan Det vesentligste av avsettingene gjelder integreringstilskudd som avsettes til flyktningfondet Det er forutsatt at ordningen videreføres ut planperioden. I planperioden er det forutsatt en styrking av fondsbeholdningen. Mye knytter seg til flyktningefondet. Den kostnadsmessige utviklingen med integreringsordningen er usikker og kan bli mer kostnadskrevende i perioden hvis en ikke lykkes med integreringen. Revidert økonomiplan viser at skal en videreføre avsettingen for 2015 vil en få et underskudd på henholdsvis (2016), 2, (2017) og (2018) Samlet salderingsbehov på 6 millioner. Etter saldering av revidert økonomiplanen viser frie fondsmidler følgende saldo Dispfond 1/ Til disp fond Bruk av disp fond Disp fond 31/ her av Flyktningefond Bruk av ubundne avsetninger (disposisjonsfond) gjelder dekning av kostnader med integreringen. I tillegg er det for 2015 foreslått ettårige driftstiltak på som tas ut fra Det er forutsatt en videreføring i hele planperioden. Bruk av bundne avsetninger gjelder øremerkede ordninger, som er til selvkost og påvirker ikke mer/ mindreforbruket. BUDSJETTSKJEMA 1B En kommune må til en vær tid ha fokus på at ressursen forvaltes på en best mulig måte for innbyggerne, slik at de kan tilbys tjenester med høyes mulig kvalitet. For å oppnå dette må en ha fokus på omstilling og effektivisering. En må også ha en god økonomistyring og tilpasse aktiviteten til inntektsrammene. Revidert økonomiplanen for viser at det fortsatt er behov for stram styring og styrking av kommunens bufferkapital. Omstilling er som vi har vært inne på en fortløpende prosess. Med samlet kostnadsøkning på 6 millioner i planperioden, et etterslep på vedlikehold på bygninger og veier og stadig vek etterspørsel etter nye og økte tjenester vil det være behov for å kunne løse oppgavene på bedre og mer effektive måter. Det er kun Side 40 av 75