E6-04 Mjåvatn Angermoen. Forslag til sikring av planlagt vegtrasé mot drivsnø/fokkskavler med terrengtiltak, profil 000 til 830.

Statens vegvesen Notat Til: SVV avd. Prosjekt Vegpakke Helgeland v/ Børge Johnsen Fra: Jeanette Kvalvågnes Kopi: May Brith Holand Sakshandsamar/innvalsnr: Jeanette Kvalvågnes - 47668450 Georef: 50770-02 Oppdrag: Ev. 6 Mjåvatn Angermoen Dok. nr. i Sveis: 2013099600-19 Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Region Nord, Vegpakke Helgeland Dato: 01.09.2014 Planfase: Reguleringsplan Arkivkode: Ant. vedlegg: 6 Kommune: 1824 Vefsn Vegnr.: Ev. 6 HP: 4 Km: 17.800 25.300 UTM 33 ref.: Ø042940 N7319560 EUREF 89 Geoteknisk kategori: Utarbeidet av: Jeanette Kvalvågnes Sign.: Kontrollert av: Jan Otto Larsen Sign.: E6-04 Mjåvatn Angermoen. Forslag til sikring av planlagt vegtrasé mot drivsnø/fokkskavler med terrengtiltak, profil 000 til 830. Innledning På oppdrag fra Prosjekt Vegpakke Helgeland v/ Børge Johnsen er det gjort en vurdering og forslag til sikring av E6-4 Mjåvatn-Angermoen mellom profil 000 830, mot drivsnø/fokkskavler, se tegning 1-3. Befaringen ble utført 6.-7.5.2014 av Jeanette Kvalvågnes. Befaringen ble gjennomført fra eksisterende veg og i terreng. Planlagt vegtrasé Mjåvatn Angermoen er en fortsettelse på reguleringsplan for E6 Åkvik Mjåvatn. Rapport med anbefalte tiltak for å sikre Åkvik Mjåvatn mot drivsnø foreligger [1]. Anbefalte tiltak mot drivsnø Åkvik Mjåvatn strekker seg over i Mjåvatn Angermoen. Klima i området Målingene for klima i området er hentet fra værstasjonene tilhørende Meteorologisk institutt [2]. Vind-data er hentet fra værstasjon på Mosjøen Lufthavn, som har tilsvarende vindforhold som ved undersøkelsesområdet. Snø-data er hentet fra værstasjon Bjerka-Valla, som antas å ha tilsvarende snøforhold som ved undersøkelsesområdet. For værstasjonslokalitet, se tegning 01. Hovedvindretningen er S-SØ og har en gjennomsnittshastighet på ~5 m/s, se vedlegg 1. Snødybden varierer fra sesong til sesong, men hovedsakelig snø fra desember til april. Maksimal snødybde er rundt februar/mars på omtrent 50-60 cm, se vedlegg 2. Postadresse Telefon 06 64 0 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks 75 55 29 51 Dreyfushammarn 31 Statens vegvesen Region nord firmapost-nord@vegvesen.no BODØ Regnskap Dreygfushammarn 31 Båtsfjordveien 18 8002 Bodø Org.nr: 971032081 9815 VADSØ Telefon: 78 94 15 50 Telefaks: 78 95 33 52

Drivsnø/fokkskavler på eksisterende E6 Sør-sørøstlige vindretninger frakter snø fra fjellsiden til Mjåvassfjellet og Mjåvatn mot og over eksisterende veg, se tegning 2. Dette bygger raskt opp fokkskavler ved Gofahaugen. Fra Gofahaugen og nordover til bommen ved Bladnesmyra er det siktproblemer på grunn av drivsnø. Området er begrenset mellom profil 000 og 830 planlagt vegtrasé Mjåvatn Angermoen, se tegning 3. Resterende del av planlagt vegtrasé er ikke utsatt for drivsnø/fokkskavler. Dette opplyses fra kjentmann, Jan Helge Ottermo i Statens vegvesen. Trasébeskrivelse/topografiske forhold Planlagt vegtrasé ligger hovedsakelig langs med eksisterende E6 i området med drivsnø/fokkskavler problematikk. Unntaket er i svingen ved Gofahaugen hvor planlagt vegtrasé kutter eksisterende sving og ligger med en maksimal avstand fra eksisterende veg på ~35 m vest. Gofahaugen, profil 000 250 Planlagt vegtrasé legges innover i terrenget med en større avstand til Mjåvatn. Planlagt vegtrasé får en løsmasseskjæring på venstre side av veg og på høyre side av veg i svingen, se tverrprofil i vedlegg 5. Terrenget består hovedsakelig av dyrket mark. Langs vannkanten er det en tynn rekke med trær. Gofagaugen bom Bladnesmyra, profil 250 830 Planlagt vegtrasé legges hovedsakelig på eksisterende E6, men omtrent ~1 m høyere enn eksisterende E6. Terrenget er forholdsvis jevnt og består stedvis av små hauger nært veg, med høyde ~0,5-1 m. Det er skog mellom eksisterende veg og Mjåvatn. Generelt er det liten kulingfrekvens i området, det vurderes at planlagt vegtrasé vil få relativt begrenset drivsnø/fokkskavler utfordringer. Momenter som medfører drivsnø/fokkskavler på veg Tett vegetasjon, i form av trær/busker reduserer vindhastighet og fører til utfelling av snø på veg, dersom vegetasjon står nærmere enn 20 meter. Rekkverk reduserer også vindhastigheten som fører til utfelling av snø. Bergskjæringer/forhøyninger på lo side av veg, høyre side, kan føre til fonndannelse på veg. For skisse av lo- og le side veg, se figur 1, vedlegg 3.

Anbefalt sikringstiltak mot drivsnø/fokkskavler Generelt for påvist område utsatt for drivsnø/fokkskavler profil 000 830: Der hvor planlagt vegtrasé legges utenfor eksisterende E6, anbefales det at eksisterende E6 fjernes, og terreng jevnes ut i forhold til eksisterende terrenghelning. Alle fyllinger utformes uten bruk av rekkverk. Tverrprofil anbefales utformet mest mulig strømlinjeformet, med fyllingsskråning 1:4, se figur 2, vedlegg 3. Høy vegetasjon nærmere enn 15 m anbefales fjernet. Høy vegetasjon med avstand > 20 m til veg er en stor fordel. Kryssene anbefales utformet slik at brøytemaskingene kan fjerne brøytekantene. Gofahaugen, profil 000-250: Anbefalt sikring fra E6 Åkvik Mjåvatn videreføres til E6 Mjåvatn Angermoen. Vegetasjon i skråning mellom planlagt vegtrasé og Mjåvatn: Det anbefales å fjerne all skog på høyre side av veg, i en avstand på ~20 meter fra høyre vegskulder, se foto 1 og tegning 05. Utforming av tverrprofilet: Høyre side av vegen anbefales utformet med fyllingsskråning 1:4. Løsmasseskjæring høyre side veg fra profil 100 235, anbefales fjernet og terreng jevnes ut, det tilstrebes terrenghelning 1:4 mot Mjåvatn, se foto 2. Alternativ løsning mellom profil 140-210 løsmasseskjæring høyre side veg: Ytre skjæringsskråning kan slakes ut til 1:4. Venstre side av vegen anbefales utformet med fresefelt med helning 1:8 i 4 meters bredde, etterfulgt av bred grøft, se figur 3 i vedlegg 3 og foto 2. Fresefelt venstre side av veg, anbefales mellom profil 000 250. Fra Gofahaugen og til bom, Bladnesmyra, profil 250 830: Vegetasjon mellom planlagt vegtrasé og Mjåvatn: Det anbefales å fjerne høy vegetasjon, hovedsakelig nåletrær på høyre side av veg, i en avstand ~20 meter fra høyre vegskulder, se foto 3 og 4, og tegning 6. Det anbefales å plante leskog 20 m fra høyre vegskulder i en bredde på ~15 m. For spesiell beskrivelse av leskog-krav, se vedlegg 4 Utforming av tverrprofilet: Høyre og venstre side av veg anbefales utformet med fyllingsskråning 1:4. Hauger registrert i området anbefales jevnet ut i et område fra høyre vegskulder og 20 m ut, og fra venstre vegskulder og 10 m ut, eksempel på haug vist i foto 4. Endelig terreng innenfor beskrevet område, anbefales å ikke være høyrere enn fyllingsskråningsfot. Planlagt vegtrasé er lagt 1 m høyere i terrenget enn eksisterende veg, dermed vil de fleste haugene ligge under fyllingsskråningsfot.

Henviser til generell beskrivelse i vedlegg. Dette følges hvis ikke noe annet er presisert i dette notatet. Geo- og laboratorieseksjonen kan bistå med mer detaljert anvisning av sikring evt. støtte til byggeleder av arbeidene. Med hilsen Geo- og laboratorieseksjonen Jeanette Kvalvågnes Ingeniørgeolog. Vedlegg: 2 sider foto 1. Vindmålinger med vindrose fra værstasjon, Mosjøen lufthavn 2. Snømålinger fra værstasjon, Bjerka Valla 3. Utforming av veg for å redusere fokkskavler og drivsnø på veg 4. Planting av leskog som sikring mot fokkskavler og drivsnø 5. Tverrprofil 000-250, målestokk 1:500 Tegninger: 01 Oversiktskart, målestokk 1:200 000 02 Detaljkart, målestokk 1:30 000 03 Detaljkart område utsatt for drivsnø/fokkskavler, målestokk 1:4 000 04 Ortofoto område utsatt for drivsnø/fokkskavler, målestokk 1:4 000 05 Ortofoto, anbefalt sikring ved Gofahaugen, målestokk 1:1 500 06 Ortofoto, anbefalt sikring fra Gofahaugen til Bladnesmyra, målestokk 1: Referanser: 1. E6-04 Åkvik - Mjåvatn. Forlag til sikring av planlagt vegtrasé mot drivsnø mellom km. 10.200 18.00 i Vefsn kommune. Sveisnr. 2011029640-42. 01.03.2013. Jeanette Kvalvågnes 2. Værstasjoner til meteorologisk institusjon: eklima.no 3. Håndbok V137: Veger og drivsnø (2012).

Profil ~000 Skog som anbefales fjernet, ~20 m fra høyre vegskulder Foto 1 IMG_6799 : Start vegtrasé Mjåvatn Angermoen, sett fra profil 170 mot sørvest Gofahaugen Anbefales ingen skjæring, og terreng jevnes ut: 1:4 helning Fresefelt venstre side veg, profil 000 250 Omtrentlig planlagt vegtrasé Foto 2 IMG_6795 : Foto tatt ved profil ~300 mot sør. FOTO Geo 50770-2 Foto tatt 6.-7.5.2014 E6-04 Mjåvatn - Angermoen Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Anbefales plante leskog i en bredde på ~15m. Anbefales fjerne høy vegetasjon i en avstand på ~20 m fra høyre vegskulder Foto 3 IMG_6789 : Foto tatt fra bom på Bladnesmyra og mot sør. Eksempel på hauger registrert i området. Anbefales jevnet ut. Anbefales fjerne høy vegetasjon i en avstand på ~20 m fra høyre vegskulder Foto 4 IMG_6793 : Foto tatt ved profil ~500 mot nord FOTO Geo 50770-2 Foto tatt 6.-7.5.2014 E6-04 Mjåvatn - Angermoen Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Vedlegg 1: Vindmålinger med vindrose fra værstasjon, Mosjøen lufthavn Frekvensfordeling med vindrose Stasjoner Stnr Navn I drift fra I drift til Hoh Kommune Fylke Region 77230 MOSJØEN LUFTHAVN jan 1987 72 Vefsn Nordland NORD-NORGE Elementer Kode Navn Enhet DD Vindretning (FF) grade r FF Vindhastighet (10 meter over bakken) m/s Norsk Normaltid (NMT, Norwegian Mean Time) er det samme som sentraleuropeisk tid, tidssonen som ligger en time før UTC, og skrives dermed gjerne UTC+1. Det taes ikke hensyn til sommertid. NMT angir døgnets timer fra 01 til 24. *** MELDING *** I perioden 24.09.2003-31.05.2005 er data ved hovedtermin benyttet, i perioden 01.06.2005-25.07.2014 er timevise data benyttet E6 04 Mjåvatn - Angermoen Geo 50770-2 Vedlegg 1 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Vedlegg 1: Vindmålinger med vindrose fra værstasjon, Mosjøen lufthavn Statistikk Statistikk FF DD Dato Middel St.av. Min FF Maks FF 2,0 1,8 0,0 01.10.2003 02:00 14,7 20.01.2006 05:00 Min DD Maks DD Datadek. 86% 86% Klokkeslett er oppgitt i Norsk normaltid (UTC+1) Data er gyldig per 25.07.2014 11:31 (CC BY 3.0), Meteorologisk institutt (MET) eklima@met.no E6 04 Mjåvatn - Angermoen Geo 50770-2 Vedlegg 1 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Vedlegg 2: Snømålinger fra værstasjon, Bjerka Valla. Månedsverdier - elementvis m/statistikk Stasjoner Stnr Navn I drift fra I drift til Hoh Kommune Fylke Region 78370 BJERKA - VALLA sep 1994 20 Hemnes Nordland NORD-NORGE Elementer Kode Navn Enhet SAM Midlere snødybde cm 78370 BJERKA - VALLA, Midlere snødybde (SAM) År jan feb mar apr mai okt nov des Sum Middel 2000 33 74 97 64 3 0 0 6 34,6 2001 8 19 41 33 0 0 20 6 15,9 2002 2 18 51 4 0 1 2 13 11,4 2003 90 79 28 11 0 1 2 18 28,6 2004 54 66 50 23 0 0 13 25 28,9 2005 59 71 73 32 0 0 16 2006 17 13 18 6 3 11 3 2007 28 55 51 13 9 5 2008 25 44 20 0 0 11 35 2009 33 49 57 23 0 1 0 10 21,6 2010 30 52 68 42 4 0 19 39 31,8 2011 67 82 79 38 0 0 2 2012 29 59 59 47 0 7 16 12 28,6 2013 36 60 69 65 1 2 9 42 35,5 2014 33 31 16 4 1 E6 04 Mjåvatn - Angermoen Geo 50770-2 Vedlegg 2 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Vedlegg 2: Snømålinger fra værstasjon, Bjerka Valla. 78370 BJERKA - VALLA, Midlere snødybde (SAM) År jan feb mar apr mai okt nov des Sum Middel Antall Laveste År Høyeste År 14 15 15 15 13 11 14 14 2 13 16 4 0 0 0 2 2002 2006 2014 2002 2001 2000 2000 2011 90 82 97 65 4 7 20 42 2003 2011 2000 2013 2010 2012 2001 2013 Sum Middel 37,1 50,2 53,4 28,3 0,7 1,4 8,0 16,6 Data er gyldig per 25.07.2014 (CC BY 3.0), Meteorologisk institutt (MET) eklima@met.no E6 04 Mjåvatn - Angermoen Geo 50770-2 Vedlegg 2 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Vedlegg 3: Utforming av veg for å redusere fokkskavler og drivsnø på veg. Figur 1: Tverrprofil: Skisse av lo- og le-side veg. Figur 2: Vegskulder helning 1:4 (Figur 5-4 c, s. 53 fra håndbok V137) Bred grøft Fresefelt Figur 3: Skisse av skjæring med anleggelse av fresefelt og bred grøft. E6 04 Mjåvatn - Angermoen Geo 50770-2 Vedlegg 3 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Vedlegg 4 Planting av leskog. Planting av leskog som sikring mot drivsnø Effekt av leplanting Trær plantet i et belte med vegen har i prinsippet den samme le- og samleeffekten som snøskjerm, forutsatt at leplantingen har tilstrekkelig tetthet og høyde. En leplanting trenger tid til å etablerer seg og å vokse til ønsket høyde for å gi le. Over skoggrensa vokser trærne svært sakte, og det kan være vanskelig å etablere skog innenfor vegens levealder. Det er derfor mest aktuelt å plante leskog i øvre del av bjørkeskogbeltet eller lavere. Ved planting av leskog anbefales det å ta kontakt med fagfolk med kunnskap om plantevalg, plantemetoder og stell av plantingen. Av fagfolk kan disse nevnes: herredsskogmester, skogforsøksvesenet og landskapsarkitekter. Vekstfaktor De to viktigste naturlige faktorene som avgjør en plantes vekst er jordbunnsforholdene og klimaet. Begge disse faktorene er det mulig å påvirke med spesielle tiltak. Der det i dag ikke finnes skog nedenfor tregrensa er det som oftest jordbunnsforholdene som er den begrensende faktoren. Det kan være fjell i dagen, tørre rabber eller myrområder med sur og vannsyk jord. Aktuelle treslag Krav til aktuelle treslag: - De må ha god skjermeffekt om vinteren. - De må ha god vekst om sommeren. - De må tåle vinterstormene og motstå faren for uttørring om vinteren og våren. - De skal helst harmonere med den naturlige vegetasjonen. Det er vanskelig å finne et enkelt treslag som tilfredsstiller alle kravene. De utenlandske treslagene som er aktuelle for planting opp tregrensa er to lerkearter (Larix sibirica og Larix decidua), fjelledelgran (Abies laciocarpa) og engelskmannsgran (Abies engelmanni). Planter av disse treslagene kan leveres enten gjennom spesielle planteskoler eller fra skogforsøksvesenet. I tillegg til disse planteslagene kan en også forsøke planter fra norsk gran eller furu såfremt frøene stammer fra omrader med tilsvarende vanskelig klima. Fjellbjørk har dårlig le-effekt og det er vanskelig å få den til å vokse i høyden. Det vil derfor kreve større bredde i en leskogplanting av bjørk enn for tettere bestand av bartrær. Fjellbjørk gir imidlertidig godt le om sommeren for andre treslag, slik at disse vokser raskere. Innblanding av fjellbjørk gir også et bedre landskapsmessig inntrykk. Fjellbjørk bør derfor inngå som et av treslagene i enhver leskogplanting i fjellet. Plassering av plantene En leskogplanting bør ha en viss bredde for a oppnå tilfredsstillende leforhold og for at trærne skal trives. Bredden bør helst være 20 30 meter, men større bredder er ønskelig, spesielt hvis plantingen består av fjellbjørk eller lerk. En bredde på 10 meter må ansees som en minimumsbredde. Planteavstanden bør være relativt liten, anslagsvis 1 1,5 meter. Med så liten planteavstand vil det senere bli nødvendig å foreta tynning etter at plantene har nådd tilstrekkelig høyde. Avstanden fra vegen til første planterad kan variere mellom 20 og 50 meter. Minst bredde kan en ha der leplantingen har stor bredde eller drivsnømengdene er moderate. Mellom leskogbeltet og vegen bør alle enkeltstående trær fjernes, hvis disse forårsaker fonndannelse på vegen. (Kilde Håndbok V137, 7.2 Planting av leskog) E6-04 Mjåvatn - Angermoen Geo 50770-2 Vedlegg 4 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

. 60 50 40 30 20 10 0 VIPS Strekning: Veg : 10101 Dato: 14-05-09 Side: 1 Hor. = 1: 500 Ver. = 1: 500

. 20 10 100 90 80 70 VIPS Strekning: Veg : 10101 Dato: 14-05-09 Side: 2 Hor. = 1: 500 Ver. = 1: 500

. 80 47 70 47 60 47 50 47 40 47 130 VIPS Strekning: Veg : 10101 Dato: 14-05-09 Side: 3 Hor. = 1: 500 Ver. = 1: 500

46 40 46 30 46 20 47 10 47 200 47 190 47 VIPS Strekning: Veg : 10101 Dato: 14-05-09 Side: 4 Hor. = 1: 500 Ver. = 1: 500

E6 Mjåvatn - Angermoen Tegning 01 50770-2 25.07.2014 Målestokk 1:200000 Statens vegvesen