JUR201 1 Forvaltningsrett II Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR201, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 Del I Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Del II Skriveoppgave Manuell poengsum JUR201 1 Forvaltningsrett II Starttidspunkt: 08.12.2015 10:00 Sluttidspunkt: 08.12.2015 14:00 PDF opprettet 29.01.2016 13:01 Opprettet av Kristina Andersen Antall sider 5 1
Seksjon 1 1 OPPGAVE JUR201, forside Emnekode: JUR201 Emnenavn: Forvaltningsrett II Dato: 8. desember 2015 Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: Norges lover og andre ukommenterte lovsamlinger og særtrykk av lover og forskrifter Merknader: Begge oppgaver skal besvares ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei 2 OPPGAVE Del I Praktikumsoppgave (Anslått tidsbruk: 3 timer) Spørsmål: Var fylkesmannens vedtak ugyldig? Skriv ditt svar her... Denne oppgaven inneholder en PDF. Se neste side. JUR201 1 Forvaltningsrett II Page 2 av 5
Gimletangen er et veletablert boligområde like utenfor Storby sentrum. Området omfattes av en reguleringsplan vedtatt i 1981 der arealformålet er angitt som boligbebyggelse for eneboliger og tomannsboliger. I reguleringsbestemmelsene til planen står det at tillatt utnyttelsesgrad av tomtene er maksimalt 20 % og at det ikke må bygges nærmere nabogrense enn 1,5 meter. Marte Kirkerud hadde nettopp kjøpt og flyttet inn i en enebolig på 120 kvm grunnflate på en 700 kvm stor tomt på Gimletangen. Hun ønsket større plass og søkte derfor kommunen om tillatelse til å føre opp et tilbygg på 20 kvm som skulle inneholde nytt bad, vaskerom og et ekstra soverom. Peder Ås, som er Martes nærmeste nabo, mislikte byggeplanene siden tilbygget ville komme akkurat 1,5 meter fra grensen og bare 3 meter fra hans terrasse og stuevindu. Han var redd for innsyn og fryktet å miste utsikt og sollys. Han valgte likevel å ikke protestere siden tiltaket ikke var i strid med reguleringsplanen. Like etter at kommunen hadde gitt Marte byggetillatelse, reiste Peder på langtidsferie til Thailand. Da han kom hjem stod tilbygget ferdig. Peder så med en gang at det ikke var i samsvar med tegningene og planene som ble sendt inn i forbindelse med byggesøknaden. Han varslet kommunens byggesaksavdeling som ved en kontrollmåling fant ut at tilbygget var på 34 kvm, noe som betyr en utnyttelsesgrad på 22 %. Det ble også konstatert at tilbygget lå bare 1 meter fra grensen til Peder. Marte ønsket ikke å rette opp feilene som var gjort og søkte kommunen om dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser om utnyttelsesgrad og byggegrense. Hun ønsket at tilbygget ble stående som det var oppført. Sammen med dispensasjonssøknaden leverte Marte et overslag fra en byggmester som viste at en ombygging for å få tilbygget i samsvar med den opprinnelige søknaden, ville koste kr. 400 000. Til tross for at Peder protesterte, innvilget kommunen søknaden og ga Marte dispensasjon. Vedtaket ble truffet med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2. Det ble begrunnet med at reguleringsplanen var gammel og at det de siste fem årene var gitt et titalls dispensasjoner fra utnyttelsesgrad og et par fra bestemmelsen om byggegrense. Dette var i samsvar med kommunens ønske om fortetting og modernisering av sentrumsnære boligområder. Kommunen var enig i at tilbygget gikk ut over Peders utsikt og at han fikk noe dårligere lysforhold på terrassen sin. Men ulempene var små, og de var påregnelige i et boligområde like utenfor sentrum av en storby i vekst. Til sist i vedtaket het det at kommunen også hadde lagt noe vekt på at en eventuell ombygging ville bli kostbar for Marte. Etter klage fra Peder fastholdt fylkesmannen kommunens vedtak. Peder anla deretter søksmål mot departementet med krav om at fylkesmannens vedtak i klagesaken ble kjent ugyldig. Staten gjorde prinsipalt gjeldende at det skjønn forvaltningen utøver etter plan- og bygningsloven 19-2, er et fritt forvaltningsskjønn som ikke kan overprøves av domstolene. Dette bestred Peder som hevdet at vurderingen av om vilkårene i 19-2 er til stede, er et rettsanvendelsesskjønn som fullt ut kan overprøves. Peder hevdet videre at vilkårene for å gi dispensasjon ikke var oppfylt. Formålet med reguleringsbestemmelsene om utnyttelsesgrad og byggegrense, er å sikre et bomiljø med romslige og gode tomter som gir gode uteområder og rikelig med lys og luft mellom boligene. Dette er hensyn som kommunen og fylkesmannen har satt til side ved å innvilge dispensasjonssøknaden. Det er ikke noe argument, mente Peder, at kommunen hadde gitt flere JUR201 1 Forvaltningsrett II Page 3 av 5
dispensasjoner tidligere. Reguleringsplanen er vedtatt av kommunestyret som er kommunens øverste organ og den kan ikke undergraves ved en liberal dispensasjonspraksis. Da må planen heller endres og gis den grundige saksbehandling som i så fall kreves. Til dette innvendte staten at det må være anledning til å dispensere fra eldre planer som hindrer en hensiktsmessig og fornuftig utnytting av kommunens arealer. Det kan ikke kreves at kommunen setter i gang en så tidkrevende og kostbar prosess som en omregulering er, i et tilfelle som dette. Peder påstod at heller ikke vilkåret i loven om at fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene, var oppfylt. Ulempene tilbygget påførte hans eiendom ble bagatellisert. På den andre siden var det ikke påvist at dispensasjonen ga Marte noen klare fordeler. Staten fastholdt at ulempene for Peder var små, og at fordelene for Martes del var at boligen hennes nå tilfredsstilte tidens krav både med hensyn til størrelse og funksjonalitet. Subsidiært hevdet Peder at kommunen og fylkesmannen hadde tatt utenforliggende hensyn når det var lagt vekt på at en ombygging ville bli dyr for Marte. Det vil nærmest være å oppfordre til ulovlig bygging hvis det blir kjent at man kan regne med å få tillatelse i ettertid på grunn av kostnadene med å rive eller bygge om. Staten mente at det måtte være en viss anledning til å legge vekt på kostnadene ved ombygging. I alle tilfeller var dette ikke noe vesentlig moment for kommunen og fylkesmannen, og det hadde ikke hatt avgjørende betydning for utfallet av saken. JUR201 1 Forvaltningsrett II Page 4 av 5
3 OPPGAVE Del II Teorioppgave (Anslått tidsbruk: 1 time) Organisasjons- og instruksjonsmyndighet. Skriv ditt svar her... JUR201 1 Forvaltningsrett II Page 5 av 5