FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen RAPPORT ETTER TILSYN 2010 STOR-ELVDAL KOMMUNE ARKIVKODE: 2010/1912 TIDSROM: 15.03.10-24.06.10 KOMMUNENS ADRESSE: FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE: 2480 KOPPANG Unni Dagfinrud, tilsynsleder Anne Lise Slåtsveen Feiring Arne Austvik KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Svein Rybråthen, Skolefaglig rådgiver Regelverk: - Lov av 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) - Forskrift til opplæringslova Tilsynet omhandlet følgende emne: - om kommunens oppfyller Opplæringslovens krav til et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at skoleeierne har en pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) i samsvar med lovens krav, jf. Opplæringsloven 13.10 og 5-6. Fylkesmannen avdekket et avvik under tilsynet: Stor- Elvdal kommune oppfyller ikke kravet til et forsvarlig system knyttet til å vurdere og følge opp at skoleeier har en pedagogisk-psykologisk tjeneste i samsvar med lovens krav, jf. opplæringsloven 13-10 og 5-6. Dato: 30.august 2010 Unni Dagfinrud Anne Lise Slåtsveen Feiring Arne Austvik tilsynssleder revisor revisor

Innhold: 1. Innledning 2. Dokumentunderlag 3. Avvik og pålegg 4. Gjennomføring Vedlegg: Vedlegg 1: Dokumentunderlag for Fylkesmannens tilsyn

1. Innledning Rapporten er utarbeidet etter tilsyn med Stor-Elvdal kommune. Tilsynet er gjennomført som et dokumenttilsyn Tilsynet fokuserer på kommunens oppfyllelse av krav innenfor oppgitte emner, og rapporten viser avvik som ble avdekket under tilsynet. Rapporten gir således ingen fullstendig tilstandsvurdering av kommunen som skolemyndighet. Formålet med tilsynet var å vurdere om Stor- Elvdal kommune har et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at kommunen har en pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) i samsvar med lovens krav. --- Tilsynet omfattet bl.a. undersøkelse om: - kommunen driver sin virksomhet innenfor egne rammer og de rammer som myndighetene har satt. - gransking av dokumenter og ved verifikasjon av at rutiner, prosedyrer og instrukser blir fulgt opp i praksis. Rapporten omhandler avvik som ble avdekket under tilsynet. - AVVIK er mangel på oppfyllelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. 2. Dokumentunderlag Dokumentunderlaget for tilsynet: - Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa(opplæringslova) - Forskrift til opplæringslova - Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker - Korrespondanse mellom kommunen og Fylkesmannen - Dokumentasjon fra kommunen, jf. vedlegg 1 3. Kravet til skoleeiers ansvar for å ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste i samsvar med lovens krav, jf opplæringsloven 13-10 og 5-6. Opplæringslovens 13-10. Ansvarsomfang Kommunen/kommunen og fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/kommunen og fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/kommunen og fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av Postadresse: Kontoradresse: Telefon: Telefaks: Org.nr.: 974 761 645 Postboks 4034 Statens hus 62 55 10 00 62 55 10 01 Banknr. 7694.05.01675 2306 HAMAR Parkgt. 36, HAMAR E-post: postmottak@fmhe.no Internett: www.fylkesmannen.no/hedmark 2350UDA Side 1 av 12

skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Lovkommentar: Hensynet bak bestemmelsen: I første ledd understrekes ansvaret skoleeier er pålagt i øvrige deler av kapittel 13. Bestemmelsen tydeliggjør at kommunen og fylkeskommunen må tilføre de ressurser som er nødvendige for å oppfylle alle relevante krav i opplæringsloven med forskrifter. I andre ledd stilles det krav til skoleeier om å ha et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylte. I Ot.prp. nr. 55 (2003-2004) heter det at Systemet skal være eigna til å avdekkje eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift. Systemet skal sikre at det blir sett i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. Eit forsvarleg system føreset jamleg resultatoppfølging og vurdering av om lovverket blir følgt. Skoleeigarane står fritt til å forme ut sine eigne system, tilpassa lokale forhold. Hensynet bak bestemmelsen er at skoleeier har kontroll med at det opplæringstilbudet eleven får, er i samsvar med de plikter og rettigheter som lovverket gir dem. Krav til skriftlighet: Med et forsvarlig system menes at systemet kan beskrives, er kjent, er aktivt i organisasjonen og er ordnet etter visse planmessige prinsipper. For at systemet skal bli sett på som forsvarlig, må systemet være egnet til å avdekke om kravene i lovverket blir ivaretatt, og sikre iverksetting og oppfølging av tiltak for å rette på forholdene. Det skal foreligge en beskrivelse av hovedoppgaver, organisering og myndighetsfordeling knyttet til opplæringsvirksomheten (eks. delegasjonsreglement). Ansvarslinjene og myndighetsfordelingen mellom de ulike ansvarsområdene må være klargjort. Det skal videre legges vekt på om kommunikasjonen og rapporteringen mellom ansvarsnivåene fungerer på området. Lovbegrepene skal ha vært drøftet, og det skal være lagt til rette for felles forståelse av lovens begrep innad i kommunen og fylkeskommunen. Kommunens og fylkeskommunens system skal være beskrevet skriftlig. Dette for å sikre at systemet er kontinuerlig, konsistent og robust mot personelle og organisatoriske endringer i organisasjonen. Pedagogisk psykologisk tjeneste skal sørge for at det foreligger rutiner for vurdering av de tjenester de yter knyttet til skoleeier og skole. Det stilles ikke krav til skriftlige rutinebeskrivelser knyttet til dette på PPT nivå. I tillegg til et kvalitetsvurderingssystem skal skoleeier utarbeide en årlig tilstandsrapport om virksomheten knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Krav til innhold: Skoleeier skal sørge for at det foreligger rutiner som funger for vurdering av pedagogiskpsykologisk tjeneste er relatert til kravene i opplæringsloven 5-6 og forskrift til opplæringsloven. Side 2 av 12

Oppfyllelse av systemkravet ved dette tilsynet er om skoleeier kan dokumentere hvordan skoleeier setter i verk tiltak for å sikre oppfyllelse i sin organisasjon av kravene i opplæringsloven 5-6. Krav til gjennomføring: Skoleeiers system, slik det er beskrevet skriftlig når det gjelder rapportering, vurdering og tilbakemelding på opplæringslovens bestemmelser, må være gjennomført i organisasjonen. Systemet skal være kjent av de ansatte. Opplæringslovens 5-6: Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med kommunen og fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogiskpsykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta. Lovkommentar: Opplæringsloven krever at alle kommuner og fylkeskommuner oppretter pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT). Kommuner og/eller kommunen og fylkeskommunen kan gå sammen om å organisere en felles PPT for grunnskole og videregående opplæring. Ved at loven krever en tjeneste er det ikke tilstrekkelig at kommunen og fylkeskommunen sørger for at de oppgavene som loven pålegger blir utført. Loven setter krav til hvordan arbeidet skal organiseres. Kravet om en tjeneste betyr et minimum av fast bemanning og fast organisering. Tjenesten må blant annet kunne følge opp de enkelte elevene på en helhetlig måte gjennom hele skoleløpet. Kravet om en tjeneste betyr at det ikke er tillatt å basere seg på kjøp av andre tjenester. PTT skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der opplæringsloven krever det: knyttet til spesialundervisning, jf. opplæringsloven kapittel 5 fremskutt og utsatt skolestart etter opplæringsloven 2-1 tredje ledd fritak fra opplæringsplikten etter opplæringsloven 2-1 fjerde ledd rett til tegnspråkopplæring for elever og førskolebarn etter opplæringsloven 2-6 og 3-9 særskilte rettigheter for blinde og sterkt svaksynte elever i opplæringsloven 2-14 og 3-10 rett til to år ekstra videregående skole opplæring etter opplæringsloven 3-1 femte ledd rett til særskilt valgt utdanningsprogram etter opplæringsloven 3-1 sjette ledd, forskrift til opplæringsloven 6-18 og 6-19 knyttet til vitnemål og fag- eller svennebrev for lærlinger og elever med lærevansker etter forskrift til opplæringsloven 3-44 og 3-64 I 5-6 annet ledd første punktum er det understreket at PPT ikke bare skal arbeide med enkeltsaker, men også med mer generelle tiltak. PPT skal også være tilgjengelig for lærlinger etter opplæringsloven 4-2 fjerde ledd. Side 3 av 12

Opplæringsloven setter indirekte krav til PPT. Fordi tjenesten har ansvar for de sakkyndige vurderingene må tjenesten ha et minimum av faglig kompetanse. Dersom PPT ikke selv har fagkunnskapen i en sak, må de innhente sakkyndig vurdering fra for eksempel privat sakkyndig eller statlig kompetansesenter. Tjenesten må derfor som et minstekrav være bemannet med personer som kan vurdere hvilke typer sakkyndige det er behov for i den enkelte saken, slik at ekstern vurdering kan bestilles. Tjenesten må videre ha kompetanse til å løse de generelle oppgavene som 5-6 annet ledd første punktum pålegger. PPT er underlagt kommunens eller fylkeskommunens organisasjons- og instruksmyndighet. Dette betyr at tjenesten kan pålegges flere oppgaver enn det som framgår av loven, og at tjenesten må rette seg etter det kommunen bestemmer om tjenestens organisering og budsjett. Kommunen eller fylkeskommunen kan ikke gi instruks om hva konklusjonen i den sakkyndige vurderingen skal være. Kommunen eller kommunen og fylkeskommunen kan ikke begrense vurderingen av det som loven og forskriftene sier. Kommunen og fylkeskommunen kan sende en sak tilbake til PPT med pålegg om å sørge for en ny sakkyndig vurdering der den første vurderingen er mangelfull. Dette kan for eksempel gjøres for at kommunen eller fylkeskommunen kan fatte enkeltvedtak ut fra et forsvarlig grunnlag. Hensikten med å sende en sakkyndig vurdering tilbake til PPT for ny vurdering, er å få belyst og vurdert forhold som ikke er tatt med i den første sakkyndige vurderingen. Siden det ikke er saksbehandlingsregler i opplæringsloven, kommer saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven (fvl) til anvendelse. Her vil blant annet reglene om forhåndsvarsling i 11a, kravet til utredning av saken i 17, kravet til begrunnelse i 23, 24, og 25. klageadgang i 27 og partsinnsyn jf. 18 og 19 være sentrale regler som har betydning for hvordan kommunen/ fylkeskommunen utformer enkeltvedtak. Kapittel III. Almindelige regler om saksbehandlingen. Forvaltningslovens 11a: Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal det forvaltningsorganet som mottok henvendelsen, snarest mulig gi et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og såvidt mulig angis når svar kan ventes. Foreløpig svar kan unnlates dersom det må anses som åpenbart unødvendig. I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar etter annet ledd dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt. Lovkommentar: Når det gjelder begrepet rimelig tid, må opplæringsloven suppleres med saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven som også vil gjelde for enkeltvedtak om spesialundervisning. Det fremgår av forvaltningsloven 11a at i forbindelse med enkeltvedtak, skal forvaltningsorganet forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Dette kravet gjelder for skoleeier/skolen samt PP-tjenesten. Det er viktig å huske at siden det er såpass mange ledd i saken, kan for eksempel ikke PP-tjenesten Side 4 av 12

bruke uforholdsmessig lang tid. Dersom PP-tjenesten som saksforberedende organ ser at de vil ha en uforholdsmessig lang saksbehandlingstid, må de varsle skoleeier/skolen om dette slik at skoleeier/skolen kan melde fra om dette til eleven/foreldrene. I vurderingen av hva som er for lang saksbehandlingstid, vil elevens behov for å få avklart sine behov og rettigheter så raskt som mulig, føre til at for eksempel en saksbehandlingstid på totalt over tre måneder vil være for lang saksbehandlingstid. Det er i 11a tredje ledd fastsatt at i saker som gjelder enkeltvedtak, som en sak om spesialundervisning gjør, skal det gis et foreløpig svar dersom enkeltvedtak ikke kan treffes innen én måned etter at henvendelsen er mottatt. Dette foreløpige svaret skal gjøre rede for hvorfor henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og så vidt mulig anslå når svar kan ventes. PP-tjenesten skal gi melding til skoleeier/skolen dersom deres saksbehandlingstid fører til at skoleeier/skolen ikke kan behandle saken innen én måned. Skoleeier/skolen sender det foreløpige svaret til eleven/foreldrene. Det er videre slik at enkeltvedtak skal fattes, og parten skal underrettes om dette så snart som mulig, jf. forvaltningsloven 27. For at enkeltvedtaket skal kunne følges opp av ulike instanser, er det viktig at alle involverte parter informeres om enkeltvedtaket, herunder også PP-tjenesten. Kapittel IV. Om saksforberedelse med enkeltvedtak 17. (forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt). Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det skal påse at mindreårige parter har fått mulighet til å gi uttrykk for sitt syn, i den grad de er i stand til å danne seg egne synspunkter på det saken gjelder. De mindreåriges syn skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. Dersom det under saksforberedelsen mottar opplysninger om en part eller den virksomhet han driver eller planlegger, og parten etter 18 til 19 har rett til å gjøre seg kjent med disse opplysninger, skal de forelegges ham til uttalelse. Dette gjelder likevel ikke når a) opplysningene bekreftes av framstilling som parten selv har gitt eller kontrollert i anledning av saken eller parten ikke har kjent oppholdssted, b) rask avgjørelse i saken er påkrevd av hensyn til andre parter eller offentlige interesser, c) opplysningene ikke har avgjørende betydning for vedtaket eller underretning av andre grunner er unødvendig eller uhensiktsmessig ut fra hensynet til parten selv, for eksempel fordi han vil bli gjort kjent med opplysningene ved melding om vedtaket. Partene bør også for øvrig gjøres kjent med opplysninger av vesentlig betydning som det må forutsettes at de har grunnlag og interesse for å uttale seg om, og som parten etter 18 til 19 har rett til å gjøre seg kjent med. Ved avveiningen skal legges vekt på om rask avgjørelse er ønskelig og om hensynet til parten er tilstrekkelig varetatt på annen måte, for eksempel ved at han er gjort kjent med retten etter 18 til 19 til å se sakens dokumenter. Dersom en mindreårig over 15 år er part i saken og blir representert av verge, skal opplysninger som nevnt i annet og tredje ledd også forelegges den mindreårige selv, hvis ikke den mindreårige har erklært at det ikke er nødvendig 18. (partenes adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter). Side 5 av 12

En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, for så vidt ikke annet følger av reglene i 18 til 19. Dersom en mindreårig er part i saken og blir representert av verge, gjelder dette også den mindreårige selv. Retten til innsyn gjelder også etter at det er truffet vedtak i saken. En mindreårig under 15 år skal ikke gjøres kjent med opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Når det er adgang til å gjøre unntak fra innsyn, skal forvaltningsorganet likevel vurdere å gi helt eller delvis innsyn. Innsyn bør gis dersom hensynet til parten veier tyngre enn behovet for unntak. 19. (innskrenket adgang til visse slags opplysninger). En part har ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument a. som er av betydning for Norges utenrikspolitiske interesser eller nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser, når slike opplysninger kan unntas etter offentleglova 20 og 21, b. som angår tekniske innretninger, produksjonsmetoder, forretningsmessige analyser og berekninger og forretningshemmeligheter ellers, når de er av en slik art at andre kan utnytte dem i sin egen næringsvirksomhet, c. som angår forskningsideer eller forskningsprosjekter i sak som gjelder økonomisk støtte eller rådgivning fra det offentlige i forbindelse med forskningsprosjekt, eller d. som det av hensyn til hans helse eller hans forhold til personer som står ham nær, må anses utilrådelig at han får kjennskap til; likevel slik at opplysningene på anmodning skal gjøres kjent for en representant for parten når ikke særlige grunner taler mot det. Med mindre det er av vesentlig betydning for en part, har han heller ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument som gjelder a) en annen persons helseforhold, eller b) andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre. Kongen kan gi forskrifter som for særskilte saksområder utfyller eller nærmere fastlegger hvordan 18 til 19 skal anvendes. Når tungtveiende grunner taler for det, kan forskriftene også gjøre unntak fra disse paragrafer. Kapittel V. Om vedtak 23. (formene for enkeltvedtak). Et enkeltvedtak skal være skriftlig om ikke dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for forvaltningsorganet. 24. (når enkeltvedtak skal grunngis). Enkeltvedtak skal grunngis. Forvaltningsorganet skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtaket treffes. I andre saker enn klagesaker kan forvaltningsorganet la være å gi samtidig begrunnelse dersom det innvilger en søknad og det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med vedtaket. Det samme gjelder i saker om fordeling av tillatelser eller andre fordeler mellom flere parter. En part kan likevel kreve begrunnelse gitt etter at vedtaket er truffet. Krav om begrunnelse må framsettes i løpet av klagefristen eller - om ingen klagefrist løper - senest 3 uker etter at parten mottok underretning om vedtaket. Bestemmelsene i 29, 30 og 31 gjelder tilsvarende. Grunngiing kan unnlates i den utstrekning begrunnelse ikke kan gis uten å røpe opplysning som parten etter 19 ikke har krav på å bli kjent med. I tilfelle som går inn Side 6 av 12

under 19 første ledd bokstav c, skal begrunnelse på anmodning gis en representant for parten når ikke særlige grunner taler mot det, likevel slik at muntlig orientering kan tre istedenfor skriftlig grunngiing. Kongen kan for særskilte saksområder gi bestemmelser om at grunngiing kan unnlates når særlige forhold gjør det nødvendig. Likeledes kan Kongen bestemme at visse vedtak som går inn under første ledd skal grunngis etter reglene i annet ledd, eller at visse vedtak som går inn under annet ledd skal grunngis etter reglene i første ledd. 25. (begrunnelsens innhold). I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene. I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den problemstilling vedtaket bygger på. I begrunnelsen skal dessuten nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Er de faktiske forhold beskrevet av parten selv eller i et dokument som er gjort kjent for parten, er en henvisning til den tidligere framstilling tilstrekkelig. I tilfelle skal det i underretningen til parten vedlegges kopi av framstillingen. De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes. Er det gitt retningslinjer for skjønnsutøvingen, vil i alminnelighet en henvisning til retningslinjene være tilstrekkelig. 27. (underretning om vedtaket). Det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, skal sørge for at partene underrettes om vedtaket så snart som mulig. Dersom en mindreårig over 15 år er part i saken og blir representert av verge, skal organet også underrette den mindreårige selv. Underretning skal gis av det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, hvis ikke særlige grunner tilsier at dette overlates til et annet organ. I regelen gis underretning skriftlig. Den skriftlige underretningen kan gis ved bruk av elektronisk kommunikasjon når mottakeren uttrykkelig har godtatt dette og har oppgitt den elektroniske adressen som skal benyttes for slikt formål. Er det særlig byrdefullt for forvaltningsorganet å gi skriftlig underretning, eller haster saken, kan underretning gis muntlig eller på annen måte. I så fall kan en part kreve å få vedtaket skriftlig bekreftet. Underretning om vedtaket kan helt unnlates for så vidt underretning må anses åpenbart unødvendig og vedtaket ikke medfører skade eller ulempe for vedkommende part. I saker der begrunnelsen etter 24 skal gis samtidig med vedtaket, bør grunnene gjengis i underretningen. Der dette på grunn av særlige forhold ikke kan gjennomføres, og likeledes der partene kan kreve grunngiing etter 24 annet ledd, skal det i underretningen isteden gis opplysning om på hvilken måte partene kan bli kjent med begrunnelsen. I underretningen skal videre gis opplysning om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage, samt om retten etter 18, jfr 19 til å se sakens dokumenter. Dersom vedtaket kan tenkes gjennomført til skade for parten før klagesaken er avgjort, skal det også gjøres merksam på adgangen til å be om at gjennomføringen utsettes, jfr. 42 første ledd. Er det etter 27 b i loven her eller etter særskilt lovbestemmelse et vilkår for søksmål at klageadgangen er nyttet, eller at søksmålet anlegges innen en viss frist, skal parten i underretningen om vedtaket også gjøres oppmerksom på dette. I motsatt fall kommer slike vilkår for søksmål ikke til anvendelse overfor parten. Side 7 av 12

I tillegg til veiledningen etter tredje ledd skal underretningen om enkeltvedtak til sakens parter opplyse om følgende når forholdene gir grunn til det: a) adgangen til å søke fritt rettsråd, b) forvaltningsorganenes veiledningsplikt etter 11 og forskrifter gitt i medhold av den, og c) adgangen til å få tilkjent sakskostnader etter 36. Lovkommentar: Når enkeltvedtaket er fattet, skal eleven og foreldrene underrettes om dette. Forvaltningsloven 27 gir nærmere regler om dette. Underretningen skal gis så snart som mulig. Denne underretningen skal gis skriftlig. I underretningen, som i praksis er enkeltvedtaket, skal det opplyses om reglene til klageadgang og retten til å se sakens dokumenter. Kravet til begrunnelse I tilknytning til kravet om underretning om enkeltvedtaket har eleven og foreldrene krav på en begrunnelse av enkeltvedtaket. Denne begrunnelsesplikten er en sentral del av forsvarlighetsprinsippet, og det er viktig at skoleeier/skolen gir foreldrene/ eleven en skikkelig begrunnelse. Reglene om begrunnelsesplikten finnes i forvaltningsloven 24, 25 og 27. Paragraf 24 inneholder regler om når vedtak skal begrunnes, 25 om krav til begrunnelsen og 27, som er behandlet ovenfor, om selve underretningen. Hovedregelen om begrunnelse finnes i 24. Her sies det at Enkeltvedtak skal grunngis. Det kreves også at skoleeier/skolen skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtaket treffes. Unntak fra begrunnelsesplikten finnes i 24 annet og tredje ledd. Innholdet i begrunnelsen er regulert i 25. Det kan virke som om det er noen uklarheter knyttet til hva som skal inngå i et enkeltvedtak om spesialundervisning. Sivilombudsmannens undersøkelse tyder på at mange skoleeiere/skoler gir ufullstendige begrunnelser. Begrunnelsen skal, jf. 25: Vise til de reglene vedtaket bygger på. Nevne de faktiske forholdene som vedtaket bygger på. Hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøvingen av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes. 4. Observasjoner knyttet til systemkravet Tilsynet viste at Stor- Elvdal kommune har utarbeidet et skriftlig kvalitetsvurderingssystem, jf. oppl. 13-10, 2.ledd der 5-6 er med. I dette systemet mangler rutinebeskrivelser for å vurdere og følge opp at skoleeier har en pedagogiskpsykologisk tjeneste i samsvar med lovens krav. Tilsynet viste at det er svært lang saksbehandlingstid ved den interkommunale PPtjenesten. Tilsynet viste at det er uklart hvilken myndighet og ansvar representanten fra skoleeier har i møter i fagråd for den interkommunale PP-tjenesten. Side 8 av 12

Tilsynet viste at PP-tjenesten er bekymret vedrørende tilstrekkelig kapasitet til å ivareta rettighetene i forhold til lovkrav Tilsynet viste at problemstillinger knyttet til saksbehandlingstid og faglig kompetanse i den interkommunale PP-tjenesten har vært tatt opp i fagråd uten at dette har medført utbedringstiltak. Fylkesmannens vurdering av Stor- Elvdal kommune sine etterlevelse av opplæringsloven 13-10 og 5-6.: Avvik: Stor-Elvdal kommune oppfyller ikke kravet til et forsvarlig system knyttet til å vurdere og følge opp at skoleeier har en pedagogisk-psykologisk tjeneste i samsvar med lovens krav. 5. Vedtak om retting av avvik: Stor-Elvdal kommune pålegges å videreutvikle sitt forsvarlige system knyttet til å vurdere og følge opp at skoleeier har en pedagogisk-psykologisk tjeneste i samsvar med lovens krav, jf. opplæringsloven 13-10 og 5-6. Fylkesmannen ber om en skriftlig tilbakemelding innen 1. mars 2011 om at avviket er rettet. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er, etter forvaltningsloven 29, 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem. Utdanningsdirektoratet har rett til å se sakens dokumenter. Det gjøres oppmerksom på at vedtaket vil kunne bli gjennomført før klagesaken er avgjort, og at kommunen etter forvaltningsloven 42 første ledd har adgang til å be om at gjennomføringen utsettes. 6. Gjennomføring Tilsynet omfattet følgende aktiviteter: Varsel om tilsyn: 05.03.10 Innhenting av dokumentasjon: 15.05.10 Varsel om enkeltvedtak: 24.06.10 VEDLEGG 1 Side 9 av 12

Dokumentunderlag for fylkesmannens tilsyn Dokumentasjon Stor- Elvdal kommune 1. Redegjørelse for skoleeiers system for oppfyllelse av opplæringslovens krav til pedagogisk- psykologisk tjeneste 2. Kvalitetssystem for skolene i Åmot 2009-2010 3. Sjekkliste i forhold til opplæringen 4. Saksgang og rutiner ved søknad om ressurser til og organisering av spesialpedagogiske tiltak for skolene i Åmot 5. Samarbeidsavtale om PP-tjeneste 6. Økonomisk tildeling til PPT 7. Oversikt over antall sakkyndige vurderinger hos PPT 8. Skjema for Melding om venteliste ved PPT 9. Oversikt over ansatte i PPT 10. Årsmelding forppt 2009 og virksomhetsplan 2009-2010 11. Sak 09/2009 Situasjonen i PP- tjenesten Vedtak i Fagråd Dokumentasjon fra PPT 12. Redegjørelse for PP-tjenestens system for oppfyllelse av opplæringslovens krav til pedagogisk- psykologisk tjeneste 13. invitasjon til oppstartsmøte med PPT 14. liste over kontaktpersoner 15. Momentliste for anonyme drøftinger 16. Huskeliste sakkyndig råd 17. Saksgang og rutiner for skolene 18. Saksgang og rutiner for barnehagene 19. PPT`s årsmelding 2008-2009 20. Dokumentasjon med oversikt over venteliste og forventet saksbehandlingstid pr.27.04.10 21. Avtale om samarbeid om pedagogisk- psykologisk tjeneste mellom Elverum kommune, Åmot, Våler og Åmot kommuner samt Hedmark fylkeskommune Referat fra møter i fagråd 22. Referat fra Fagrådsmøte i PPT av 08.05.09 23. Referat fra Fagrådsmøte i PPT av 02.12.09 24. Referat fra Fagrådsmøte i PPT av 27.mai 2010 Side 10 av 12