PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE



Like dokumenter
PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan FOR ALLE AN SAT TE

KRØDSHERAD KOMMUNES PSYKIATRIPLAN FOR TIDSROMMET

Time kommune. «Trygg og framtidsretta»

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo

Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter

Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen

Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Psykisk helsevern Meldal kommune

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

ET LØFT FOR PSYKISK HELSE

Lavterskeltilbud til personer med lettere psykiske helse- og rusutfordringer Loen, 31/10-18

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten

Statusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum

Randi-Luise Møgster Viseadministrerende direktør Helse Bergen HF

Oslo kommune Helseetaten. Helsebringende frivillighet Dialogmøte om samarbeidsmuligheter mellom NAV, Oslo Røde Kors og Helseetaten

De viktigste resultatene for tilbud til barn og unge

Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Psykisk helsevern for barn og unge BUP

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Opptrappingsplanen. Hvor står vi? Nye mål for psykisk helse mot Mari Trommald Prosjektdirektør Sosial- og helsedirektoratet

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet

Rehabilitering del 1. Støtteark

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune

Videre utfordringer i psykisk helsevern

De viktigste resultatene for voksne

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten

Generell informasjon

Mestringsenheten Eide og Fræna AMBULERENDE TEAM GNISTEN DAGTILBUD UNGDOMSPROSJEKT RASK PSYKISK HELSEHJELP

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011

1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor psykisk helse- og rusarbeid

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Dagskonferanse, veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

PARALLELL 5: VOKSNE: BEFOLKNINGSRETTEDE TILTAK I PRAKSIS

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten

Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

// Vi gir mennesker muligheter

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Poliklinikk for rus og psykisk helse (ROP-poliklinikken) Asker DPS

Forum for rus og psykisk helse Jarlsberg 17 november 2017

Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2010

Årsrapport Helse, rehabilitering og barnevern

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Psykisk helsehjelp kontinuerlig krise?

Hvordan sikre oppfølging og behandling av pasienter med alvorlig psykiske lidelser som har behov for koordinerte tjenester i samhandling mellom

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal

Bergfløtt Behandlingssenter

Mer av det som virker - Rask psykisk helsehjelp i Norge Ketil Nordstrand Seniorrådgiver, avdeling for psykisk helse og rus

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?

Et sted mellom 1av2 og 1av3 vil i løpet av livet få en psykisk lidelse. Legger vi til at de som rammes vil ha pårørende vil ingen i landet (eller

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Erfaringskonferanse koordinerte. tjenester. Scandic Lerkendal 7mars. Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte.

Vi vil ha Friskliv! Forankring og eierskap. V/ Ordfører Kjell Neergaard

FRA STYRINGSSIGNAL TIL SAMHANDLING OG BRUKERMEDVIRKNING I HVERDAGEN ASKER, 3. MARS God kvalitet for barn og unge

Hvilke kommuner i regionen arbeider med barn og unge Akershus: Tilbud til barn og unge: Ja: 8 Nei: 8

Læring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012

Innhold i pakkeforløp sentrale elementer. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

FRA STYRINGSSIGNAL TIL SAMHANDLING OG BRUKERMEDVIRKNING I HVERDAGEN KRISTIANSAND, 3. FEBRUAR 2015 God kvalitet for barn og unge

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

Nytt fra Fylkesmannen

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om forebyggende arbeid

Psykologer i Vestfoldkommunene. Muligheter fremover

Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge. Manuela Strauss, avdelingssjef PHBU Møre & Romsdal HF

HANDLINGSPLAN PSYKISK HELSEARBEID

Svar påp. henvendelse fra Lister brukerutvalg Inger Marethe Egeland Prosjektkoordinator Helsenettverk Lister. Helsenettverk Lister

Retningslinjer for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt mai 2013

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE

Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune. MOTTAirf. eju( N ROIVINA014E. Tjenestebesk.velse

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg!

Transkript:

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1

HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for å utvikle dette, og som bor i Klæbu. Målet med psykisk helsearbeid i kommunene er å bidra til: - Fremme selvstendighet - Fremme tilhørighet - Mestring av eget liv - Søke å fremme god psykisk helse Psykisk helsearbeid i kommunene skal være: - Målrettet - Faglig forankret - Tilbud på laveste effektive behandlingsnivå 80-90% av de som har psykiske lidelser befinner seg til enhver tid i kommunene. Veileder; IS-1332 Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene og IS-1405 Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene sier at kommunenes overordnete mål innen psykisk helsearbeid skal være: - Forebygging - Mestring - Tilgjengelighet - Samhandling - Brukermedvirkning - Faglig kvalitet 2

FOREBYGGING Psykisk helsetjeneste i Klæbu jobber forebyggende på ulike måter: - Tjenesten har en egen forebyggende stilling knyttet til barn og unge - Lett tilgjengelig og ha lav terskel for kontakt - Kurs og undervisning - Veiledning til andre tjenester i kommunen og pårørende - Brosjyrer og informasjon om psykisk helse MESTRING Psykisk helsetjeneste i Klæbu jobber med mestring på ulike måter: - Individuell oppfølging og behandling - Fysisk aktivitetsgruppe - Selvhevdelses kurs - Kurs i mestring av depresjon - Skolehelsetjeneste tilbud for barn og unge TILGJENGELIGHET Psykisk helsetjeneste i Klæbu er lett tilgjengelig. Vi har lokaler i Vikingveien 16. Tjenesten er fleksibel. Ønskes kontakt med tjenesten, ta kontakt via fastlege eller andre instanser i kommunen, og 2.linjetjenesten. 3

SAMHANDLING Tjenesten samhandler med andre tjenester og instanser gjennom individuelle planer, som er forankret i pasientrettighetsloven. Man samhandler også gjennom ansvarsgrupper. Det er etablert retningslinjer for samarbeid mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St.Olavs Hospital divisjon psykisk helsevern. Dette er et krav fra sentralt hold. Formålet med samhandling er å øke kvaliteten på tilbudet og sikre brukermedvirkning. Gjennom å bevisstgjøre partene til samarbeid sikrer man at pasientene får et faglig godt og helhetlig tilbud, og man får effektiv ressursutnyttelse. BRUKERMEDVIRKNING Brukermedvirkning innebærer at brukere av psykisk helsetjeneste skal kunne si noe om innholdet og kvaliteten på den hjelpen de får. Brukermedvirkning kan også være å gi informasjon om: - Diagnose og hva denne innebærer - Rettigheter/ plikter - Muligheter - Ulike typer hjelp/metoder 4

FAGLIG KVALITET Tjenesten holder seg godt oppdatert innefor psykisk helsearbeid, gjennom kurs, videreutdanninger, faglige diskusjoner og å lese nyere forskning. Det er tidligere satt av midler til skolering av ansatte innenfor evidence baserte felt som man ser har klinisk god effekt. Det er behov for å videreføre dette. Psykisk helsetjeneste i Klæbu har valgt å ansette personer med ulik fagbakgrunn og høy kompetanse. Dette gir brukerne et bedre tilbud og gir tjenesten mulighet til å se pasientens behov fra flere faglige ståsted. Noe som er i samsvar med sentrale føringer og utviklingen i utdanningssystemet. Færre institusjonsplasser medfører større krav til oppfølging i kommunene. Det er i dag høyere krav til faglig kompetanse i.ft. utredning og behandling av psykiske vansker. 5

PSYKISK HELSETJENESTE Klæbu kommune har valgt å bygge opp tilbudet som en egen psykisk helsetjeneste under resultatenhet for helse. Vi jobber med barn, ungdom, voksne og eldre. Tjenesten består av fem fagpersoner med ulike grunnutdanninger og videreutdanninger innen psykisk helsearbeid. Psykisk helsetjeneste kan tilby: - Vurdering/ samtaler/ behandling ved kontor eller hjemmebesøk. - Veiledning/ rådgivning - Sosial trening - Ulike aktiviteter - Gruppetilbud - Praktisk bistand - Kurs - Samarbeid med familie, nettverk, kommunale tjenester og statlige etater/ institusjoner ved behov - Forebyggende tiltak - Skolehelsetjeneste tilbud til barn og unge Klæbu kommune har en ung befolkning noe som medfører at det er viktig å sette inn store ressurser på forebygging av psykiske vansker. God oppfølging og rask hjelp kan minske risikoen for at problemene blir kroniske. 6

DEMOGRAFISK ØKNING ØKNING I HENVISNINGER Klæbu kommune hadde i utgangen av 2008 ca 5600 innbyggere hvor av 1455 personer er fra 0-15 år. Befolkningsutviklingen for kommunen fra 2006 med prognoser til 2030 viser en samlet befolkningsvekst på 5140 dvs 96%. Dersom prognosene slår til, vil antall barn i gruppen før og grunnskolealder fortsette å øke sterkt. Klæbu kommune vil være en kommune med svært ung befolkning. Økning i henvisninger: Antall henvisninger til tjenesten har økt kraftig de siste årene. I 1997 hadde 19 pasienter kontakt med tjenesten. Det ble da foretatt 339 notater. I 2006 hadde 177 pasienter kontakt med tjenesten og vi var da oppe i 2003 kontakter. I 2008 hadde 265 pasienter kontakt med tjenesten og hadde da 2825 kontakter. I 2009 hadde 264 pasienter kontakt med tjenesten og hadde da 2410 kontakter. I 2010 hadde 250 pasienter kontakt med tjenesten og hadde da 2378 kontakter. (I 2010 har psykisk helsetjeneste vært redusert fra 5 årsverk til 4,1 årsverk, på grunn av vakanser/ permisjoner hvor det ikke ble innleid vikar). 900 800 780 700 672 600 609 560 500 400 483 Ant kontakter Ant.Pasienter 300 200 146 100 69 80 79 88 0 År 03jan-apr År 04jan-apr År 05jan-apr År06jan-apr År 07jan-apr 7

SAMARBEID - Samarbeider med andre kommunale tjenester ved sak - Ressursteam for barnehager og skoler - Samarbeidsavtale med Melhus kommune ved spesielle saker - Vi samarbeider med sammenlignbare kommuner for å holde oss oppdatert på hva andre gjør - Faste møter og ved sak med NAV - Samarbeid med brukerorganisasjoner - Faste samarbeidsmøter med Klæbu legekontor - Faste samarbeidsmøter med Tiller DPS - Ved behov samarbeid med ulike institusjoner - Møter/konsultasjoner med BUP Saupstad - Det foreligger et skriftlig dokument på samarbeid mellom 2.linje og 1.linje 8

VIDERE FØRINGER PLANLAGT I KLÆBU KOMMUNE Psykisk helsetjeneste har 5 årsverk. I 2010 har tjenesten bestått av 4,1 årsverk pga permisjoner. Dette har dessverre medført reduksjon av tjenestetilbudet og i perioder gitt økt ventetid på oppfølging fra psykisk helsetjeneste. Psykisk helsetjeneste er opptatt av at tjenesten skal ha kvalitet, og at de ansatte skal ha god kompetanse innenfor psykisk helsearbeid generelt. Gjennom styrking av kompetanse, og tilskudd av nye fagfolk mener tjenesten at man tar hensyn til dette. Nyere forskning viser at fysisk aktivitet kan ha svært god effekt hos mennesker med psykiske lidelser dette ønsker kommunen å følge opp med å etablere et prosjekt som innebærer oppstart av fysisk aktivitetsgruppe. Tjenesten har som mål å starte opp med: - Gruppetilbud i depresjonsmestring i løpet av 2011. - Veiledning til andre kommunale tjenester og brukere. - Undervisning til andre kommunale tjenester og brukere. - Videreutvikle skolehelsetjenestetilbudet. - Tydeliggjøre brukermedvirkning gjennom ulike metoder. - Tjenesten ønsker økt fokus på forebyggende arbeid bla veiledning, undervisning, gruppetilbud, skolehelsetjenestetilbud med mer. For å nå følgende målsetning vil tjenesten også oppdatere seg faglig internt ved bruk av fagdager, veiledninger og undervisning. Eksternt ved kurs og planlagte utdanninger. 9