RAPPORT Ladebyhagen nord Kunde: OBOS Nye hjem AS v/ Torry Eilertsen Sammendrag: Hus B4 og B5 ligger i rød støysone, med støynivåer inntil Lden = 69 db. Hus B1 ligger i gul støysone, med støynivåer inntil Lden = 63 db. Hus B2 og B3 ligger utenfor gul støysone. Store deler av felles utearealer på bakkeplan mellom husene vil få tilfredsstillende støynivåer i henhold til grenseverdier i T-1442. Store deler av takterrasser over plan 3 i B5 vil ha tilfredsstillende støynivåer. For å sikre at alle boenheter har tilgang til fasade med støynivåer under grenseverdien i T-1442 på Lden 55 db kan det være aktuelt med lokal skjerming av private balkonger, skjerming av svalganger og bruk av absorbenter i svalgangsdekker og evt. på fasade i innhuk mot Haakon VIIs gate, samt endret planløsning for boligene. Forslag til reguleringsbestemmelser: Støygrenseverdier i retningslinje T-1442:2012, tabell 3, skal gjelde for planen, med følgende presiseringer og unntak: For boenheter i gul sone må hver boenhet ha minst ett oppholdsrom med åpningsbart vindu/balkongdør i fasade med støynivå Lden 55 db. For boenheter i rød sone med støynivå på Lden = 65-70 db på fasade må minimum halvparten av antall oppholdsrom, inkludert ett soverom ha en fasade med åpningsbart vindu/balkongdør i fasade med Lden 55 db. Bygningsmessige tiltak kan benyttes for å sikre tilfredsstillende støynivå på hele eller deler av fasade. Alle boenheter skal ha tilgang til utendørs oppholdsareal som tilfredsstiller grenseverdien i tabell 3 i T- 1442:2012. Oppdragsnr: 66019-00 Dato: 12. februar 2015 Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 7 Revisjonsdato: 22. juni 2016 Oppdragsansvarlig: Marianne Solberg Utført av: Kontrollert av: Marianne Solberg Steinar Glomnes Postboks 1024 Hoff, 0218 Oslo Hovfaret 17B, Oslo Tel: +47 24 12 64 40 Fax: +47 24 12 64 41 Org.nr. 959 138 923 MVA www.brekkestrand.no
Endringshistorikk Revisjon Revisjonsdato Utført av Kommentar 0 12.02.2015 MSO Dokument opprettet 1 27.03.2015 MSO Fasader mot stille side nærmere vurdert 2 19.08.2015 MSO Revisjon med nærmere vurdering planløsning og skjermingstiltak m.m. 3 28.09.2015 MSO Revisjon etter møte med Byplankontoret og Fylkesmannen, reviderte trafikktall for Harald Hårfagres gate etter ny telling og trafikkvurdering av ViaNova, samt ny bebyggelse i Harald Hårfagres gate 8 4 01.10.2015 MSO Mindre justeringer etter møte 01.10.2015 5 01.12.2015 MSO Lilla farge for L den>70 db på støykart. 6 12.01.2016 MSO Støysonekart for takterrasser medtatt, samt eksempler på skjermingstiltak luftevinduer 7 22.06.2016 MSO Støyskjerm endret, mindre endringer tekst, leilighet plan 3 IT arkiv: AKU01 Rev7 R 160622 Ladebyhagen nord - støyutredning Innhold: 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Myndighetskrav... 4 3.1 Overordnede planer... 4 3.2 Retningslinje T-1442/2012... 5 3.2.1 Grenseverdier... 5 3.2.2 Støysoner... 5 4 Resultat av støyberegninger... 6 4.1 Støysonekart... 6 4.2 Støynivå ved fasade... 6 4.3 Støynivå på utendørs oppholdsareal... 9 4.4 Avbøtende tiltak... 10 4.4.1 Skjerming av utearealer... 10 4.4.2 Skjerming for å oppnå støynivå under grenseverdi på fasade... 10 5 Oppsummering... 14 5.1 Beskrivelse av støysituasjon... 17 5.2 Forslag til reguleringsbestemmelser... 18 Vedlegg 1: Utdrag fra Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012... 19 Vedlegg 2: Beregningsmetode... 21 Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 7 22. juni 2016 Side: 2 av 22
1 Bakgrunn Brekke & Strand Akustikk AS har på oppdrag fra OBOS Nye Hjem AS utført beregninger av veitrafikkstøy på utearealer og ved fasader for boligprosjektet Ladebyhagen nord på Lade i Trondheim. Beregningene er utført i forbindelse med detaljregulering. Hensikten med planarbeidet er å omregulere eiendommene til boligformål. Det er ikke avklart om Brekke & Strand Akustikk AS skal søke om ansvarsrett for PRO i prosjektet. 2 Situasjonsbeskrivelse Ladebyhagen nord ligger ved Haakon VII s gate. Eiendommene (G.nr./B.nr 414/389, 413/127 m.fl.) er i dag næringsarealer og kontorer, se Figur 1. Tomten ligger innen i kommuneplanens arealdel som «fremtidig sentrumsformål». Figur 1 - Planområdet markert i kart for dagens situasjon På bakkeplan ut mot Haakon VIIS gate og Håkon Magnussons gate avsettes mindre arealer til kontor/forretning. Det planlegges for ca. 340 nye boliger innenfor planområdet. Utbyggingen vil omfatte blokkbebyggelse i 3-7 etasjer, se Figur 2. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 7 22. juni 2016 Side: 3 av 22
Figur 2 - Situasjonsplan med utbygging på hele Ladebyhagen. Ladebyhagen nord er markert med oransje farge. 3 Myndighetskrav 3.1 Overordnede planer I Kommuneplanens arealdel KPA 2012-2014 for Trondheim kommune er støy omhandlet i 9.5 og 21. Disse er gjengitt i de neste avsnittene. 9.5 Bebyggelsen skal plasseres slik at det dannes gode, klare offentlige rom og fellesarealer. Det er spesielt viktig i området med sentrumsfunksjoner og i gater som er hovedårer og binder sammen mange andre gater. Byrommene skal formes med vekt på trygghet og attraktivitet. Primært skal plassering av bebyggelse benyttes som støyskjerming. Støyskjermer bør unngås. 21.1 Alle tiltak skal planlegges slik at støyforholdene innendørs og utendørs blir tilfredsstillende. Miljøverndepartementets retningslinjer for støy i arealplanlegging, T-1442/2012, skal legges til grunn for planlegging og tiltak etter plan- og bygningsloven 20.1. Retningslinjene skal også følges ved planlegging av landingsplass og nye traseer for helikopterflyging. Kommunens støysonekart for veg og jernbane skal legges til grunn ved vurdering av støypåvirkning og behov for utredninger. Støyende næringsvirksomhet bør ikke etableres i samme bygning som boliger. I plan- og byggesaker for støyende næringsvirksomhet skal det fastlegges maksimumsgrenser for støy i Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 7 22. juni 2016 Side: 4 av 22
tidsrommet 23-07 og på søn- og helligdager, maksimumsgrenser for dag og kveld samt ekvivalente støygrenser. Lydnivå (L den) i grønnstruktur skal holdes under 55 dba og et lydnivå ned mot 50 dba skal tilstrebes. I og i nærheten av rekreasjonsområder med lydnivå under 50 dba, såkalt stillesoner, skal utbygging og endring av virksomhet planlegges slik at økning i støynivået i rekreasjonsområdet unngås. 21.2 Det tillates støyfølsom arealbruk i gul støysone, dersom bebyggelsen har en stille side og tilgang på egnet uteplass med tilfredsstillende støynivå. 21.3 I rød støysone tillates det ikke støyfølsom arealbruk. Etablering av nye boliger kan likevel vurderes i sentrale byområdet og andre viktige fortettingsområdet langs kollektivtrase med støynivå (Lden) inntil 70 dba ved fasade, dersom boenhetene er gjennomgående og har en stille side hvor uterom kan plasseres. Minst halvparten av rom for varig opphold og minst ett soverom skal vende mot stille side. Med støyfølsom bruk menes skoler, barnehager, boliger, sykehus, pleieinstitusjoner og rekreasjonsarealer. Med planforslag eller søknad om ny bebyggelse eller om anlegg som kan produsere økt støy, skal det følge en støyfaglig utredning med beregning og kartfesting av støysoner, samt påvirkning på nærliggende støyømfintlig bruk, med forslag til avbøtende tiltak og en vurdering av effekten av disse. Det tillates ikke støyfølsom bebyggelse i rød støysone med brudd på forurensningsforskriften. 3.2 Retningslinje T-1442/2012 3.2.1 Grenseverdier Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T- 1442/2012 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven. For å tilfredsstille retningslinjens krav til støy på utendørs oppholdsareal og utenfor vinduer for bolig må grenseverdier i Tabell 1 oppfylles. Mer utfyllende gjennomgang av T-1442 er gitt i vedlegg. Tabell 1 Grenseverdier for støy, på utendørs oppholdsarealer og utenfor vinduer, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl. 23-07 Vei L den 55 db L 5AF 70 db 3.2.2 Støysoner I retningslinje T-1442 opereres det med to typer støysoner for vurdering av arealbruk på overordnet nivå: Rød sone regnes vanligvis som uegnet til støyfølsomme bruksformål. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bruksformål kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Nærmere beskrivelser av støysoner og anbefalinger og unntak fra anbefalingene (avvik) er gitt i vedlegg. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 7 22. juni 2016 Side: 5 av 22
4 Resultat av støyberegninger Beskrivelse av beregningsmetode, og beregningsforutsetninger er vist i vedlegg. 4.1 Støysonekart Figur 3 nedenfor viser støysonekart for området, L den, beregnet i 4 meters høyde over terreng (se også vedlegg). Støysonekartet viser at Hus B4 og B5 ligger i rød støysone, med støynivåer inntil L den = 69 db. Hus B1 ligger i gul støysone med støynivåer inntil L den = 58 db, mens Hus B2 og B3 ligger utenfor gul støysone. Haakon VIIs gate Figur 3 - Beregnet støy, L den, på planområdet (beregnet i høyde 4,0 m over terreng). 4.2 Støynivå ved fasade Det er utført punktberegninger ved aktuelle bygningsfasader. Det er beregnet frittfelt L den-verdier og maksimalnivåer L 5AF. Gul og rød farge viser overskridelser av gjeldende grenseverdier i henhold til T- 1442. Hvit/grå farge viser punkter på fasader med tilfredsstillende støyforhold (ref. Tabell 3). Støynivå ved mest utsatte fasader (mot Haakon VIIs gate og Håkon Magnussons gate) er ifølge beregningene L den = 69 db, se Figur 4. Høyeste beregnede maksimalnivåer (mot Håkon Magnussons gate) er L 5AF = 82 db, se Figur 5. Hus B1, B2, B3 og B4 har en stille side med støynivåer i henhold til grenseverdien gitt i retningslinjen på L den 55 db på fasade. Østlig del av Hus B5 som ligger nærmest Håkon Magnussons gate er mest utsatt, med støynivåer på inntil L den = 69 db. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 7 22. juni 2016 Side: 6 av 22
Harald Hårfagres gate Haakon VIIs gate Håkon Magnussons gate Figur 4 - Beregnet A-veid ekvivalent lydnivå for dag-kveld-natt, L den. Sirklene viser høyeste støynivå, L den, i fasaden av alle etasjer. Ingen boliger har støynivå over L den 70 db ved fasade. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 7 22. juni 2016 Side: 7 av 22
Harald Hårfagres gate B1 B5 B2 B5 Haakon VIIs gate B3 B5 B5 B4 Håkon Magnussons gate Figur 5 - Beregnet A-veid maksimalt lydnivå, L 5AF. Sirklene viser høyeste støynivå, L 5AF, i fasaden av alle etasjer. Høyeste maksimalnivåer tilsvarer støyintervallet for gul støysone. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 7 22. juni 2016 Side: 8 av 22
4.3 Støynivå på utendørs oppholdsareal Det er utført beregninger av utendørs støynivå på uteareal, se Figur 6. Gul, rød og lilla farge viser overskridelse av gjeldende grenseverdi. Grå områder viser areal med tilfredsstillende støynivå iht. T 1442. Beregningene er utført i høyde 1,5 meter over terreng. Store deler av uteareal mellom husene vil ha støynivå under grenseverdien i T-1442 på L den =55 db. Haakon VIIs gate Figur 6 - Beregnet støy, L den, på uteområdet uten skjermingstiltak (beregnet i høyde 1,5 m over terreng). 4.4 Støynivå på takterrasser i B5 Det er utført beregninger av utendørs støynivå på takterrasser over plan 3 i B5, se Figur 7. Gul farge viser overskridelse av gjeldende grenseverdi. Grå områder viser areal med tilfredsstillende støynivå iht. T 1442. Beregningene er utført i høyde 1,5 meter over gulv på takterrasse. Det er forutsatt tette rekkverk på takterrasser med høyde 1,2 m. Figur 7 - Beregnet støy, L den, på takterrasser i B5 (beregnet i høyde 1,5 m over gulv på takterrasse). Beregningene viser at man vil oppnå tilfredsstillende støynivåer på store deler av takterrasser over plan 3 i B5 ved bruk av tette rekkverk med høyde 1,2 m. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 7 22. juni 2016 Side: 9 av 22
4.5 Avbøtende tiltak 4.5.1 Skjerming av utearealer For å oppnå tilfredsstillende støynivåer på bakkeplan på en enda større andel av uteareal mellom husene kan det benyttes støyskjermer mellom Hus B4 og B5 og sør for Hus B4. Skjermene er her lagt inn med en skjermhøyde på 2,0 m for skjermer sør for Hus B4, mens skjermen ut fra B5 har en høyde på 1,5 m. Haakon VIIs gate Figur 8 - Beregnet støy, L den, på uteområdet med skjermingstiltak (beregnet i høyde 1,5 m over terreng). Blå strek sør for østlig del av B5 og sør for B4 markerer skjermingstiltak. 4.5.2 Skjerming for å oppnå støynivå under grenseverdi på fasade For Hus B2 og B3 er det ikke behov for skjermingstiltak da byggene ligger utenfor gul sone og alle leiligheter har soverom med tilfredsstillende støynivåer utenfor vindu. For Hus B4 som ligger i rød støysone vil alle leiligheter være gjennomgående med stille side og man vil uten spesielle skjermingstiltak kunne tilfredsstille kravet om at minst ett soverom skal ligge mot stille side. For å sikre at alle boenheter i rød støysone har tilgang til fasade med støynivåer i henhold til grenseverdien i T-1442 på L den 55 db vil det være aktuelt med lokal skjerming av private balkonger, skjerming av svalganger og bruk av absorbenter i svalgangsdekker og evt. på fasade i innhuk mot Haakon VIIs gate, samt vurdering av planløsning for boligene. I gul støysone er det ikke stilt direkte krav om soverom mot stille side, men et generelt krav om at bebyggelsen (hver boenhet) skal ha en stille side. Hus B1 ligger i gul støysone. Det er enkelte leiligheter i B1 som kun har fasade mot Harald Hårfagres gate, men ved bruk av tette sidevegger på balkonger og absorbenter under balkongdekkene vil man tilfredsstille krav om at alle boenheter i gul støysone skal ha en fasade med støynivå i henhold til grenseverdien på L den 55 db, se Figur 12. Figur 12 viser A-veid ekvivalent lydnivå for dag-kveld-natt, L den, etter skjermingstiltak for B1-B5. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 7 22. juni 2016 Side: 10 av 22
I Tabell 2 er det oppsummert prinsipper for tiltak for de ulike byggene i Ladebyhagen Nord. Tabell 2 Prinsipper for tiltak for Ladebyhagen Nord. Hus Støynivå Tiltak B1 B2 B3 B4 B5 L den 58 db Tette sidevegger i hele høyden (dekke til dekke) på balkonger, tette rekkverk og absorbent i overliggende dekke. Gjelder fasade mot nordvest, se Figur 9 og Figur 12. L den < 55 db Ingen tiltak nødvendig L den < 55 db Ingen tiltak nødvendig L den 69 db Ingen tiltak nødvendig. Alle boenheter planlagt med ett soverom og oppholdsrom mot stille side. L den 69 db Innhuk mot Haakon VIIs gate: Skjerm i fortsettelse av ytre fasade, absorbent på fasadevegg i innhuk, absorbent under svalgangsdekker i alle etasjer. Se Figur 10, Figur 11 og Figur 12. Fasade mot sørvest i østligste del av B5: Tette vertikale fasadeelementer, tette sidevegger i hele høyden (dekke til dekke) på balkonger, tette rekkverk og absorbent i overliggende dekke. Se Figur 10, Figur 12 og Figur 13. Figur 9 Prinsipper for tiltak i B1 for å sikre oppholdsrom med fasade med støynivå i henhold til grenseverdien på L den 55 db. Rød strek markerer tett sidevegg på balkong i hele høyden. Forutsettes tette rekkverk og absorbent i evt. overliggende dekke. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 7 22. juni 2016 Side: 11 av 22
Figur 10 Prinsipper for tiltak i B5 for å sikre oppholdsrom med fasade med støynivå i henhold til grenseverdien på L den 55 db. Rød strek markerer tett sidevegg på balkong i hele høyden. Forutsettes tette rekkverk og absorbent i evt. overliggende dekke. Rød strek i innhuk mot 3-roms leiligheter mot Håkon VIIs gate markerer skjerm i fortsettelse av fasade. Figur 11 viser eksempel på leilighet ut mot Haakon VIIs gate hvor man ikke vil få soverom mot stille side uten tiltak. Eksempel på løsning som er aktuell er tett skjerm mellom fasade i leilighet og motstående trapp/heis-hus, samt bruk av absorbenter i dekke under svalganger for å dempe støynivået inne i dette volumet. Sov Figur 11 - Eksempel på tiltak for leilighet mot Haakon VIIs gate uten stille side (rød strek er støyskjerm, grønn skravur er absorberende himling under svalgangsdekker i alle etasjer og rød skravur er eksempel på plassering av soverom). Med foreslåtte eksempler på skjermingstiltak vil det være mulig å oppnå at alle leiligheter også i Hus B5 har minimum ett soverom mot stille side, se Figur 12 og Figur 13. Ved søknad om igangsetting må det gjennomføres vurderinger av krav til lydisolasjon i fasader for å sikre at krav til innendørs støynivå oppfylles. Ved endringer i planlagt bygningsstruktur må det gjøre nye vurderinger av planlagte skjermingstiltak. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 7 22. juni 2016 Side: 12 av 22
Harald Hårfagres gate Haakon VIIs gate Håkon Magnussons gate Figur 12 - Beregnet A-veid ekvivalent lydnivå for dag-kveld-natt, L den, etter skjermingstiltak. Sirklene viser høyeste støynivå, L den, i fasaden av alle etasjer. Alle boenheter i B1 oppnår oppholdsrom med fasade med tilfredsstillende støynivå, og alle boenheter i B5 oppnår minst ett soverom med tilfredsstillende støynivå utenfor fasade. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 7 22. juni 2016 Side: 13 av 22
I Figur 13 er det vist detaljert beregning for boenhet på plan 3 i bygg 5 uten fasade mot gårdsrommet i sør. Det vil her være behov for tiltak på balkonger for å oppnå tilfredsstillende støynivåer utenfor fasader. Tett vegg/glassvegg i hele høyden fra gulv til tak på balkong mot Haakon VIIs gate vil være nødvendig. Figur 13 - Eksempel på tiltak for boenhet på plan 3 i bygg 5 uten fasade mot gårdsrom i sør (blå strek markerer tett vegg/glassvegg i hele høyden fra gulv til tak på balkong. 4.6 Avbøtende tiltak ved lufting Som et ekstra tiltak for å eventuelt øke komfort i soverom/oppholdsrom mot støyende side kan det det benyttes spesialløsninger som gir lyddemping også ved lufting. 4.6.1 Russervindu Et eksempel på en slik løsning er såkalt «Russervindu» som kan betraktes som en loddrett lydsluse. Denne type vinduer består av 2 separate glass med hulrom mellom. Ytterglasset kan åpnes i bunn og innerglasset kan åpnes i topp. Figur 14 Prinsippskisse av en skyvbar lydskodde montert utvendig foran vindu (kilde: SBI 2015:08 Erfaringer med lydisolerende åbne vinduer i trafikstøjbelastede boligområder, fra Statens Byggeforskningsinstitut i København). Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 7 22. juni 2016 Side: 14 av 22
Hva man klarer å oppnå av innendørs støynivå for denne type løsning er avhengig av størrelse på rom, lydisolasjon i fasadevegg og størrelse på vinduer. Det vil være mulig å oppnå lydreduksjon på inntil R w+c tr = 17 db for åpent vindu, avhengig av absorpsjonsmengde i hulrommet. Et vanlig isolervindu i lufteposisjon er målt i laboratorium til R w+ C tr = 8 db. Feltmålinger som Brekke & Strand Akustikk AS har utført viser imidlertid at den totale lydisolasjon som oppnås i felt til en fasade (vindu og vegg) begrenses normalt til R w + C tr = 10 db med åpent vanlig vindu. Beregninger viser at innendørs støynivå vil være i størrelsesorden 45 db med tradisjonelt vindu i lufteposisjon, når utenivået er L den 55 db (grensen til gul støysone) og i størrelsesorden 55 db når utenivået er L den 65 db (grensen til rød støysone). Et «russervindu», som vist over, i lufteposisjon vil dermed kunne gi tilsvarende innendørs støynivåer når utenivået er inntil L den =62 db, som for en situasjon med tilfredsstillende utendørs støynivåer (inntil L den = 55 db) med tradisjonelt vindu i lufteposisjon. 4.6.2 Lydskodde Annet eksempel på løsning er skyvbare lydskodder som monteres utvendig foran vindu som åpnes innover. Luftespalten på hver side er avgrenset av lydabsorberende materiale. Figur 15 Prinsippskisse av en skyvbar lydskodde montert utvendig foran vindu med inngående (kilde: SBI 2015:08 Erfaringer med lydisolerende åbne vinduer i trafikstøjbelastede boligområder, fra Statens Byggeforskningsinstitut i København). Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 7 22. juni 2016 Side: 15 av 22
Figur 16 - Lydskodde (Folehaven, Danmark) Det er i tester i Danmark vist at man kan oppnå lydreduksjon på inntil R w+c tr = 20 db i ventilasjonsstilling, dvs. noe bedre enn «Russervindu». 4.6.3 Ventilasjonsvinduer med vannrett lydsluse Luftekanalen er kledd vannrett med lydabsorberende materiale, og man kan åpne begge vinduene helt. Figur 17 Eksempel på dobbel vinduskonstruksjon med vannrett lydsluse (kilde: SBI 2015:08 Erfaringer med lydisolerende åbne vinduer i trafikstøjbelastede boligområder, fra Statens Byggeforskningsinstitut i København). Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 7 22. juni 2016 Side: 16 av 22
Figur 18 Bikugenkollegiet, Danmark (kilde: SBI 2015:08 Erfaringer med lydisolerende åbne vinduer i trafikstøjbelastede boligområder, fra Statens Byggeforskningsinstitut i København). Denne løsningen er testet i område med utendørs støynivå på L den= 71 db. Med vinduet lukket ble det målt et innendørs støynivå på 32 db, mens med vinduene i lufteposisjon, som vist i figurene over, fikk man et innendørs støynivå på 37 db. Det vil si kun en økning i støynivå på 5 db ifht vinduene lukket. 5 Oppsummering 5.1 Beskrivelse av støysituasjon Hus B4 og B5 ligger i rød støysone, med støynivåer inntil L den = 69 db. Hus B1 ligger i gul støysone, med støynivåer inntil L den = 63 db. Hus B2 og B3 ligger utenfor gul støysone. Store deler av felles utearealer på bakkeplan mellom husene vil få tilfredsstillende støynivåer i henhold til grenseverdier i T-1442. Skjermer på bakkeplan, som beskrevet i kapittel 4.5.1 vil kunne være aktuelle for å oppnå et enda større areal med tilfredsstillende støynivåer på bakkeplan. Det er nødvendig med lokal skjerming av balkonger med hel sidevegg fra gulv til tak eller utstikkende fasadeelementer som skjermer soveromsvinduer for Hus B5 for å oppnå at alle leiligheter i bygget har minimum ett soverom mot stille side. Det vil også være nødvendig med absorbenter under overliggende balkongdekker der det er påkrevd skjerming av balkonger. I gul støysone er det ikke stilt direkte krav om soverom mot stille side, men et generelt krav om at bebyggelsen (hver boenhet) skal ha en stille side. Det er likevel å anbefale at soverom legges mot stille side. Hus B1 ligger i gul støysone. Det er enkelte leiligheter i B1 som kun har fasade mot Harald Hårfagres gate, men ved bruk av tette sidevegger på balkonger og absorbenter under balkongdekkene vil man tilfredsstille krav om at alle boenheter i gul støysone skal ha en fasade med støynivå under grenseverdien på L den = 55 db. Ved søknad om igangsetting må det gjennomføres vurderinger av krav til lydisolasjon i fasader for å sikre at krav til innendørs støynivå oppfylles. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 7 22. juni 2016 Side: 17 av 22
5.2 Forslag til reguleringsbestemmelser Kommuneplanens arealdel tillater etablering av ny bebyggelse i sentrale byområder med støynivå inntil L den 70 db ved fasade. I dette prosjektet har ingen oppholdsrom støynivå ved fasade over denne grenseverdien og tomten ligger inne som fremtidig «sentrumsområde» Ved etablering av detaljreguleringsplan er det tatt hensyn til overordnede planer, men samtidig blir detaljreguleringen presisert slik at det skal kunne være mulig å etablere planlagt bebyggelse på tomten. Forslag til reguleringsbestemmelser: Støygrenseverdier i retningslinje T-1442:2012, tabell 3, skal gjelde for planen, med følgende presiseringer og unntak: For boenheter i gul sone må hver boenhet ha minst ett oppholdsrom med åpningsbart vindu/balkongdør i fasade med støynivå L den 55 db. For boenheter i rød sone med støynivå på L den = 65-70 db på fasade må minimum halvparten av antall oppholdsrom, inkludert ett soverom ha en fasade med åpningsbart vindu/balkongdør i fasade med L den 55 db. Bygningsmessige tiltak kan benyttes for å sikre tilfredsstillende støynivå på hele eller deler av fasade. Alle boenheter skal ha tilgang til utendørs oppholdsareal som tilfredsstiller grenseverdien i tabell 3 i T-1442:2012. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 7 22. juni 2016 Side: 18 av 22
Vedlegg 1: Utdrag fra Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012 Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T- 1442 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven. Benevnelser for lydnivå: L den L ekv,24 L 5AF A-veiet ekvivalent lydnivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld/natt. Døgnekvivalentnivået uttrykker det gjennomsnittlige lydtrykk over 24 timer. A-veide nivå målt med tidskonstant Fast som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. For å tilfredsstille retningslinjens krav til støy på utendørs oppholdsareal og utenfor vinduer for bolig må grenseverdier i Tabell 1 oppfylles. Tabell 3 Grenseverdier for støy, på utendørs oppholdsarealer og utenfor vinduer, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl. 23-07 Vei L den 55 db L 5AF 70 db Videre er følgende presiseringer til grenseverdiene angitt i T-1442: Grenseverdien for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål. Beregningshøyden skal være minimum 1,5 meter over terreng, eventuelt over balkong- eller terrassegulv. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt. I retningslinjen er det definert grenseverdier for støysoner som gir føringer for planlagt arealbruk. Grenseverdiene er gitt i Tabell 4. Tabell 4 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå L den Utendørs støynivå i nattp. kl. 23-07 L 5AF Utendørs støynivå L den Utendørs støynivå i nattp. kl. 23-07 L 5AF Vei L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av nye boliger. I utgangspunktet bør slik bebyggelse bare tillates dersom man gjennom avbøtende tiltak tilfredsstiller grenseverdiene i Tabell 1. Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 7 22. juni 2016 Side: 19 av 22
Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold. Rød sone angir et område som på grunn av det høye støynivået er lite egnet til støyfølsomme bruksformål. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Kommunen bør også være varsom med å tillate annen ny bebyggelse eller arealbruk med støyfølsomt bruksformål. Avvik fra anbefalingene I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. I slike avviksområder bør kommunen stille konkrete krav til ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. Kravene bør nedfelles i planbestemmelsene slik at de blir juridisk bindende. I videre anbefaling for saksbehandling i gul og rød sone sier T-1442 at retningslinjens prinsipper om at alle boenheter skal ha en stille side og tilgang til et støymessig tilfredsstillende uteareal bør følges. Byggteknisk forskrift må være oppfylt. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 7 22. juni 2016 Side: 20 av 22
Vedlegg 2: Beregningsmetode Anvendt underlagsdokumentasjon er oppgitt i Tabell 5. Tabell 5 Anvendt underlagsdokumentasjon. Underlagsdokumentasjon Kilde Dato Utomhusplan, plan- og fasadetegninger Mottatt pr. epost fra PKA 22.01.2015 Digitalt basiskart over området Mottatt pr. epost fra PKA 22.01.2015 Trafikktall Mottatt pr. epost fra Trondheim kommune 04.02.2015 Tabell 6 Beregningsmetode og verktøy Støykilde Metode Beregningsverktøy Vei Nordisk beregningsmetode for veitrafikk, Nord96 CadnaA, versjon 4.5.147 Det er generelt benyttet myk mark i beregningene, med unntak av veier der det er benyttet hard mark. Beregningsusikkerheten for Nordisk beregningsmetode for veitrafikk er oppgitt til ±2 db ved korte avstander til vei og oversiktlige terreng- og skjermingsforhold. Dersom det skal gjøres vesentlige terrenginngrep, eller dersom det i ettertid blir gjort endringer av bygningsmassen, vil de presenterte resultatene i denne rapporten være ugyldige og beregninger må oppdateres. I vurderingen av trafikksituasjonen må det tas hensyn til ÅDT (årsdøgntrafikk), andel tunge kjøretøy og hastighet. Iht. retningslinje T-1442 skal det gjøres beregninger for den trafikksituasjonen som gir mest støy, enten av dagens trafikk eller en prognosesituasjon 10 20 år fram i tid, dersom dette har vesentlig betydning for støysituasjonen. Hensikten med bestemmelsen er å ta hensyn til at støynivået kan øke ved generell trafikkvekst. Tabell 7 viser anvendte trafikkdata. Trafikktallene ÅDT er basert på vurdering av trafikktall mottatt fra Trondheim kommune v/anne Torres Mollan. Tallene er av Trondheim kommune fremskrevet til år 2034, og disse tallene er benyttet i støyberegningene. Det er i tillegg foretatt en vurdering av ViaNova med hensyn på fremtidig trafikk i Harald Hårfagres gate som konsekvens av endret arealbruk. Vurderingene er basert på telling utført i Harald Hårfagres gate i uke 38 i 2015. Anvendt trafikkfordeling tilsvarer «Gruppe 2: By og bynære område» i veileder M-128. Det er benyttet skiltet hastighet i beregningene. Tabell 7 Anvendte trafikktall. Vei ÅDT (2034) Andel tunge kjøretøy Jarleveien nord (sørvest for Håkon Magnussons gate) Hastighet 21 400 10 % 50 km/t Jarleveien nord (nord for Håkon Magnussons gate) 10 400 10 % 50 km/t Lade Allé 13 500 10 % 50 km/t Haakon VIIs gate (vest for Håkon Magnussons gate) 14 000 7 % 50 km/t Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 7 22. juni 2016 Side: 21 av 22
Vei ÅDT (2034) Andel tunge kjøretøy Hastighet Haakon VIIs gate (øst for Håkon Magnussons gate) 18 000 7 % 50 km/t Håkon Magnussons gate (sørvest for Ladebyhagen) 10 300 10 % 50 km/t Håkon Magnussons gate (mot City Lade) 11 300 10 % 50 km/t Harald Hårfagres gate (estimert av ViaNova) 700 4,5 % 40 km/t For å illustrere betydningen av usikkerhet i trafikkgrunnlaget kan det nevnes at en dobling/halvering av ÅDT representerer en endring av L den lik ±3 db. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 7 22. juni 2016 Side: 22 av 22