7 Oppsummering MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 28. november, 2008 Øyvind Ihlen Du skal kunne si noe om...... hva informasjon & samfunnskontakt er... hva kritisk teori er og hvilket bidrag slik teori gir... yrkets røtter... bransjens forhold til offentligheten... bransjens forhold til mediene... bransjens forhold til politikere/demokratiet... etiske teorier og deres relevans for komm.bransjen... samfunnsansvar (CSR) og kommunikasjon... f.eks. ethos/logos/pathos-bruk i en tekst... bruk av tolkningsrammer og betydningen av dette Hva er info. & samfunnskontakt? informasjon & samfunnskontakt public relations strategisk kommunikasjon en organisasjons eksterne kommunikasjon (organisasjonskommunikasjon = internt) teknisk: lage pressemeldinger, nyhetsbrev, nettsteder; kontakte journalister, osv. strategisk: lage kommunikasjonsplaner som hjelper organisasjonen til å nå sine mål 1
Kritisk teori som egennavn: Frankfurterskolen og etterfølgere ideologikritikk: den naturaliserte sosiale orden, instrumentell tenkning, hegemoni kommunikativ handling: vekk fra argumenter/- legitimitet basert på autoritet, tradisjon og makt også mulig å bruke i vid forstand felles: fokus på makt og interesser, formålet er refleksjon og avsløring av urett Bidrag fra kritisk teori politisk/samfunnsfunksjon etikk, mål og metoder flere eksterne perspektiver nye begreper Røtter praksis (og teori) amerikanskinspirert to hovedsyn på framveksten endringer i org.omgivelser økonomisk egeninteresser bløff «åpenhet» propaganda psykologi 2
Anklager (Dinan & Miller) i overveiende grad brukt for å fremme interessene til mektige selskap ikke åpne om sine midler eller klienter private og offentlig interesser kan ikke møtes: involverer derfor ofte manipulering og bedrag undergraver demokratisk debatt med skjult lobbyvirksomhet, etc. de «etiske» aktivitetene (dialog, CSR, etc.) underordnes alltid selskapenes strategi og interesser påvirker samfunnsutviklingen: har spilt en nøkkelrolle i det neoliberale prosjektet Offentlighetsidealet alle har tilgang rasjonelle argumenter styrer («kraften i de gode argumenter») kommunikativ dialog en velfungerende offentlighet sørger for at egoistiske interesser begrenses Påvirkningen av offentligheten informasjon & samfunnskontakt er forløsende? ideal: finne vinn vinn-soner framstilling: «felles interesser» hvem jobber bransjen for? med hvilke midler? 3
Forholdet til mediene to motstridende tendenser: bedre tilgang for mektige kilder alternative kilder lettere tilgang NB! krever likevel et minimum av ressurser viktig å ikke stirre seg blind på mediedekning per se Lobbyismeproblemer bryter prinsippet om én person, én stemme? kolonisering av politikken og vridning av maktbalansen? skjult virksomhet kommunikasjonsbyråene er politiske aktører uten ansvar smøring/korrupsjon? Pliktetikk portalfigur: Immanuel Kant plikter og regler med utgangspunkt i f.eks. menneskerettigheter eller religion det kategoriske imperativ: du skal handle slik at du kan ville at maksimen eller regelen for handlingen din skal bli gjort til lov for alle mennesker 4
Pliktetikkproblem konflikt mellom verdier? se bort fra konsekvensene? Konsekvensetikk målet helliger middelet utilitarisme kost nytte-tenkning (økonomisk rasjonalitet) Konsekvensetikkproblem godtar uetiske midler? absurde situasjoner? 5
Diskursetikk idealet: fri og utvungen diskusjon, alle skal kunne delta, egeninteressen settes til side vektlegger prosedyrer og prinsipper for dialog plikter/normer kan tas opp til vurdering etisk kjerneverdi: nærme seg dialogidealet (Grunig, Heath m.fl.) Diskursetikkproblemer hva når en ikke når enighet? for fokusert på form? vil ikke dialogen være strategisk? Økt fokus, økt kritikk bedrifter er også sosiale institusjoner ny aktualitet pga. globaliseringen, ny aktivisme, ny teknologi svar: bedrifters samfunnsansvar ( corporate social responsibility CSR) kommunikasjon en nøkkelrolle 6
CSR som prosess Som et område eller en aktivitet er sosial ansvarlighet utviklingen av prosesser for å evaluere krav fra omgivelsene, samt utvikle og sette i verk tiltak for å møte disse kravene. ofte operasjonalisert som rapportering i forhold til tre «bunnlinjer»: økonomisk, sosial og miljø Kritikk fra høyre-sida senker økonomisk effektivitet og profitt reduserer velferd gir ulike kostnader blant konkurrenter gir skjulte kostnader for interessentene bedrifter mangler sosial kompetanse bedrifter mangler politisk legitimitet som sosial aktør passiv ettergiving Kritikk fra venstre-sida grønn- og blåvasking desperat forsøk på å unngå regulering kooptering av NGOer og kritikere trengs regulering ettersom markedet ikke fungerer 7
Bevismidler logos induktiv argumentasjon vitenskapelig eksempler mottrekk: irrelevant sammenlikning ikke bevis Bevismidler logos deduktiv argumentasjon syllogisme enthymeme mottrekk: identifisere og utfordre sannheten til hovedpremisset angripe den logiske slutningen, f.eks. skal hovedpremisset være universelt NB! Ikke tvingende logikk Bevismidler ethos karakter strategier: demonstrere kunnskap framstå med god moralsk karakter demonstrere god vilje overfor publikum 8
Bevismidler pathos følelser og dyptfølte verdier frykt eller håp mulige konsekvenser tre bruksmåter levende beskrivelser rosende ord nedsettende ord Tolkningsrammer; definisjoner Frames are organizing principles that are socially shared and persistent over time, that work symbolically to meaningfully structure the social world (Reese, 2001, p. 11). Framing is to select some aspects of a perceived reality and make them more salient in a communicating text, in such a way as to promote a particular problem definition, causal interpretation, moral evaluation, and/or treatment recommendation for the item described (Entman, 1993, p. 52). Tolkningsrammers betydning visse perspektiver/forståelser på bekostning av andre kan virke på ubevisst plan krever tilpasning, kulturell resonans noen aktører er flinkere enn andre til å fremme sine rammer «naturaliseres» 9
Oppsummert kurset har fokusert på organisasjoners eksterne kommunikasjon informasjon & samfunnskontakt ( public relations ) vi har sett på hvilke mål og hvilke interesser som fremmes av fagets praktikere, og hvilke metoder de tar i bruk dette er diskutert i forhold til teorier om demokrati og offentlighet, etikk, retorikk og tolkningsrammer 10