Reguleringsplan for utvidelse av Kortungen massetak - behandling før offentlig ettersyn

Arkivsak-dok. 15/02121-21 Saksbehandler Sigrid Lerud Saksgang Møtedato Planutvalget 03.05.2017 Reguleringsplan for utvidelse av Kortungen massetak - behandling før offentlig ettersyn Rådmannens innstilling: I tråd med plan og bygningslovens 12-10 legges forslag til reguleringsplan for utvidelse av Kortungen massetak, med plankart datert 19.09.2016, reguleringsbestemmelser datert 13.09.2016, revidert 05.04.2017 og planbeskrivelse datert 19.12.2016 ut til offentlig ettersyn. Høringsfrist settes til seks uker etter kunngjøringsdato. Saksdokumenter Plankart datert 19.09.2016 Reguleringsbestemmelser datert 13.09.2016 Planbeskrivelse datert 19.12.2016 Tilleggsnotat til planbeskrivelse datert 19.04.2016 Driftsplan Opplysninger om mulig kulturminne Namneberget og kartskisse Vedlagt Ja Ja Ja Ja Nei Ja Oppsummering Hensikten med planarbeidet er å utvide eksisterende Kortungen massetak mot vest og nordvest. I forslag til revidert Kommuneplanens arealdel (KPA) ligger utvidet planområde som LNF-område med hensynssone «Vurderingsområde for råstoffutvinning». Arbeidet med reguleringsplanen må inkludere en prosess med konsekvensutredning (KU), og KU er gjennomført. Rådmannen anbefaler at forslaget til reguleringsplan legges til offentlig ettersyn og sendes på høring. Saksutredning Bakgrunn for saken Grunneier Brandbu-Tingelstad Almenning ønsker å regulere en utvidelse av massetaket på Kortungen i Gran kommune for å sikre fortsatt utnyttelse av eksisterende uttak. Det eksisterende massetaket ble i sin tid startet fordi allmenningen hadde stort behov for masse på egen eiendom, blant annet til skogsbilveger og hyttefeltutbygging. Fra oppstarten har etterspørselen økt formidabelt, og har vist at det er stort behov for gode fjellmasser på Hadeland, Hurdal og Toten. 1

Bakgrunnen for utvidelsen er den store etterspørselen etter masser i lokalmarkedet, og at det nå bare er fjell igjen for ca. to års drift, noe som er mye kortere tid enn opprinnelig planlagt. Kortungen har en meget miljømessig gunstig plassering med utkjøring på rv. 4 og korte transportavstander til lokalmarkedet, noe som er svært viktig i forhold til kostnader og utslipp. Uttaket ligger på 600 moh. Kortungen massetak ligger vest for Rv.4, ca 1,5 km sør for Lygnasæter i Gran kommune. Den røde sirkelen viser beliggenheten, rett sør for Lygna Utsnitt fra forslag til revidert KPA. Gjeldende reguleringsplan for Kortungen massetak er markert som E-168. Stenersen massetak er markert E-211. Flyfoto som viser Kortungen massetak med utvidelsesområde i rødt og Stenersen massetak i sør Gjeldende reguleringsplan for Kortungen vedtatt 14.02.2008. Området ligger i skogsterreng nord for Stenersen massetak (Pukk1). Planområdet omfatter i tillegg til eksisterende massetak, den ene sætra på Kortungen og ei blåmerket turløype. Planområdet som ble varslet ved oppstart er på 390 daa. Etter oppstart er det etter avtale med Statens vegvesen lagt opp til avkjøring fra Rv 4 på eksisterende avkjøringspunkt. Planområdet er derfor redusert og dekker nå et areal på ca. 325 daa. Uttaksområdet dekker et areal på ca. 110 dekar og rommer et uttaksvolum på ca. 1.300.000 faste m 3. Nedre uttaksnivå for uttaket vil ligge på ca. kote 606 moh I tillegg til uttak av masse i området ønskes det å åpne for mottak av rene masser. 2

Utvidelsen av Kortungen massetak strekker seg ut over det området som er avsatt i gjeldende kommuneplan, men i forslag til ny arealdel, som var på høring i perioden fram til 01.08.2015 er det tatt høyde for denne utvidelsen. Forholdet mellom reguleringsplanen og driftsplan etter mineralloven. I henhold til mineralloven skal det utarbeides driftsplan for uttaket etter de retningslinjer Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Det skal søkes om driftskonsesjon for tiltaket. Behandlingsmyndighet er Direktoratet for mineralforvaltning. Reguleringsplanen skal gi de overordnede føringene for uttak av stein, mens driftsplanen skal gi detaljene. Krav til arealbegrensninger og istandsetting legges inn i reguleringsplanen. Driftsplan er vedlagt planbeskrivelsen. Konsekvensutredningsplikt. Kravet til utarbeidelse av planprogram og konsekvensutredning følger av plan- og bygningslovens kap. 4 og konsekvensutredningsforskriftens 2, pkt d). Oppstartsvarsel og planprogram. Varsel om oppstart ble gjort den 16.11.2015. Samtidig ble forslag til planprogram sendt på høring. Høringsfristen var 05.01.2016. Høringsuttalelser ved oppstart er behandlet i planutvalgets sak 7/16, fastsettelse av planprogram. Planprogrammet ble fastsatt av planutvalget i møte 09.03.2016, sak 7/16. Planforslaget. Alternative løsninger: 0-alternativet innebærer at det ikke gjøres masseuttak ut over det som allerede er tillatt i henhold til gjeldende reguleringsplan og godkjente søknader. Når uttaket er avsluttet, skal området settes i stand i tråd med driftsplanen. Opprettholdes nivået som ved dagens drift, vil uttaket være avsluttet i løpet av 2020. 3

Reguleringsformålene er steinbrudd og massetak, vegetasjonsskjerm, landbruksformål og samferdselsanlegg. Hovedalternativet innebærer en utvidelse mot vest- og nordvest. Eksisterende uttaksområde dekker et areal på ca. 50 daa og det som nå foreslås regulert til steinbrudd/masseuttak dekker et areal på tilsammen 110 daa, inkludert eksisterende uttak. Hovedalternativet er det som ligger til grunn for forslaget til reguleringsplan. Reguleringsplanen avgrenses med et skjermingsbelte av vegetasjon rundt hele uttaket, også mot rv. 4 i øst. Vegetasjonsbeltet vil variere i bredde fra 25-100 meter. Ved å avsette så brede vegetasjonssoner blir ikke skogen sårbar for vindfall og den vil i tillegg til å skjerme for innsyn fange opp støv fra anleggsvirksomheten. Svart stiplet linje viser planavgrensning og uttaksområdet er vist med brun skravur. Etappevis uttak vist i driftsplan. 4

Antatt årlig uttak er basert på dagens etterspørsel som varierer mellom 20.000-40.000 faste m 3. Dersom årlig uttak holder seg relativt konstant vil driftsperioden for uttaket strekke seg fram til ca. år 2055. Det presiseres at dette tidsperspektivet baserer seg på dagens etterspørsel. En endring i marked vil føre til at total driftstid også endres. Steinmassene i uttaksområdet er tenkt tatt ut etter «ostehøvelprinsippet» der en starter på toppen og tar lag for lag nedover, ned til et nedre uttaksnivå på ca. kote 606 moh. Det er laget driftsplan for uttaket. Den viser et uttak i seks etapper der etappene i hovedsak går fra øst mot vest. En markant terrengrygg i nord-sørgående retning øst i uttaket spares imidlertid helt til avslutningsfasen. På denne måten vil terrengryggen gi en svært god skjerm mot innsyn, støy og støv i hele uttaksperioden. Ryggen tas ut som en del av avslutningen og istandsettelsen av uttaket (etappe 6) for å få en mest mulig naturlig arrondering av landskapet. Den dominerende bergarten i området som søkes utvidet, er grå gneis. Det er også øyegneis og soner med tett, mørk amfibolittrik intrusiv. Hele ressursen, også Stenersen massetak som grenser inntil, er registrert som meget viktig i NGU s pukkdatabase. Lanskapsvirkning. 3D-visualiseringen viser foreslått uttak sett fra innkjøringen til Felt B i Lygnalia. Bildet viser at massetaket blir svært lite synlig, selv før det er ferdig revegetert. Kulturminner Området er vurdert å ha lite potensiale for kulturminner, men i Digitalmuseum.no finnes en registrering av et berg/stein, der flere har risset inn navnet sitt siden sent 1800-tall. Dette kan være et lokalt viktig kulturminne, som bør bevares. Lokaliteten er ikke kartfestet, men antatt beliggende innenfor planområdet. I høringsperioden bør lokaliteten befares og koordinatfestes og det bør vurderes å legge en sikringssone rundt. Antatt beliggenhet av Namneberget Bilde av Namneberget i Digitalmuseum.no. 5

Konsekvensutredning. Planforslaget med konsekvensutredning (KU) er utarbeidet i henhold til fastsatt planprogram og i henhold til forskrift om konsekvensutredninger fastsatt 19.desember 2014. Metodikken som er brukt, baserer seg på Statens vegvesens håndbok V712 og tar utgangspunkt i en vurdering av hvert tema i forhold til status og verdi, en vurdering av inngrepets omfang i forhold til temaet og en sammenstilling av verdi og omfang. Konsekvensene angis på en skala delt i ni fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----). Sammenstilling av konsekvensene vises i tabellen nedenfor. For detaljer, henvises det til planbeskrivelsen, der konsekvensutredningen er tatt med i sin helhet. 0-alternativet Hovedalternativet Landskapsbilde - - Kulturminner og kulturmiljø 0 - Naturmiljø + 0 Støv - - Støy -- - Avrenning 0 0 Landbruk 0 - Friluftsliv og rekreasjon - + Transport og trafikk - - Barn og unges interesser 0 0 Sysselsetting --- +++ Behovet for masse --- ++++ Samfunnssikkerhet og beredskap 0 0 Positive konsekvenser Planen har spesielt positive effekter for tilgang til en viktig ressurs av høy kvalitet til anvendelse lokalt og regionalt, og for å opprettholde sysselsettingen. Tiltaket er, etter avbøtende tiltak også positivt for friluftslivet. Uttaket sørger for at Gran kommune og markedet for øvrig, også i fremtiden, har tilgang til en viktig ressurs av god kvalitet. Dette er et nødvendig produkt til all byggevirksomhet og til bygging og vedlikehold av infrastruktur. Uttaket vil bidra til å sikre leveranser av kvalitetsmasser i det lokale markedet. Dette gir kortere transportavstander og dermed mindre belastning på miljøet. Kortungen ligger svært gunstig lokalisert både utfra geografi og topografi. De fullastede bilene med masser kjøres nedoverbakke og har redusert drivstofforbruk og dertil hørende utslipp av klimagasser. Tiltakets konsekvens for friluftslivet er også vurdert som positivt til tross for at en blåmerket sti gjennom området blir borte. Årsaken til dette er at dagens sti er svært lite benyttet og delvis gjengrodd. I samråd med Hadeland Turlag vil tiltakshaver som kompensasjon for bortfallet av den blåmerkede stien, ruste opp en sti nord for Hengedytjernet på Lygna. Det betyr opprusting av en sti i et område som er mer attraktivt for friluftsliv. Stien vil komme langt flere til gode enn dagens blåmerkede sti gjennom planområdet. Negative konsekvenser Ethvert masseuttak vil ha noen negative konsekvenser for miljøet. Utredningen for Kortungen viser at konsekvensene knyttet til støy er lite negative her, og mindre negative enn dagens situasjon. Når uttaket flyttes vestover flyttes også støykilden bort fra støyutsatt bebyggelse. Det er i tillegg lagt opp til en etappevis drift av uttaket som skåner omgivelsene mest mulig for innsyn, støy og støv. 6

Konsekvensene knyttet til temaene støv, transport og trafikk blir uendret. Når omfanget av et uttak øker, øker også inngrepet i landskapsbildet. Det er særlig nærvirkningen som blir forverret for landskapsbildet. For Kortungen sin del er det svært få som opplever uttaket tett på. Det er fjernvirkningen av tiltaket som er av størst betydning i dette området. Sammenliknet med dagens situasjon blir uttaket på kort sikt marginalt mer synlig i fjernvirkning. Sammenstilling av konsekvensene Tiltakshavers vurdering er at tiltakets positive konsekvenser anses å være større enn tiltakets negative konsekvenser. Tiltakshaver mener at de positive effektene tiltaket vil gi for samfunnet må vektlegges Risiko og sårbarhet Det er utarbeidet ROS-analyse for tiltaket, som er vedlagt planbeskrivelsen. Forholdet til Stenersen massetak og samlet virkning av utvidelsene. Parallelt med utarbeidelsen av denne planen har det vært utarbeidet en plan for Stenersen massetak. Massetakene grenser mot hverandre og ved planoppstart for Kortungen oppfordret Gran kommune til et samarbeid om planleggingen. Dette lot seg dessverre ikke gjøre fordi tiltakshaver på Stenersen massetak ikke var klar til å starte planleggingen da planarbeidet startet på Kortungen. I ettertid har planarbeidet for utvidelse av Stenersen massetak blitt forsert og begge planene er nå klare for offentlig ettersyn. Nedenfor gjengis forslag til reguleringsbestemmelser for Kortungen massetak 1 PLANENS FORMÅL Formålet med planen er å legge til rette for en utvidelse av og fortsatt drift i eksisterende uttak på gnr/bnr 299/1, Lygna pukk, der det tas hensyn til omgivelser og naboer. 2 HENVISNING TIL ANNEN LOV Lov om kulturminner Automatisk fredede kulturminner skal behandles etter Lov om kulturminner, kap II. Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 meter. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelsen. Melding om funn skal straks sendes samferdsel, miljø og plan ved kulturminneavdelingen, Oppland fylkeskommune, jf lov om kulturminner 8, annet ledd. 3 AVGRENSNING Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som ligger innenfor planens avgrensning som vist på plankart datert 19.09.2016 7

4 AREALFORMÅL OG HENSYNSSONER Området er regulert til følgende formål, jf. Plan- og bygningslovens 12-5: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 2.ledd nr.1) Steinbrudd og masseuttak (SM) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 2.ledd nr.2) Kjøreveg (SKV) Veg (SV) Annen veggrunn grøntareal (SVG) Grønnstruktur ( 12-5 2.ledd nr.3) Vegetasjonsskjerm (GVS) Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift ( 12-5 2.ledd nr.5) Landbruksformål (LL) Sikringssoner ( 12-6 jfr. 11-8 bokstav a) Frisikt (H140) 5 BEBYGGELSE OG ANLEGG STEINBRUDD OG MASSEUTTAK 5.1 Innenfor området tillates uttak av fast fjell med tilhørende knusing, sikting, lagring og salg av ferdige produkter. Innenfor området kan det etableres mobilt asfaltverk for produksjon av asfalt basert på råmaterialer fra steinbruddet. 5.2 Før oppføring av søknadspliktige anlegg, bygninger og bygningsmessige tiltak innenfor planområdet tar til skal tillatelse etter plan- og bygningsloven innhentes. Ved utslipp av sanitæravløpsvann og/eller oljeholdig avløpsvann fra verksted eller produksjon skal utslippstillatelse fra kommunen innhentes. 5.3 I god tid før oppstart av drift av mobilt asfaltverk skal tiltakshaver sende melding til Fylkesmannen med opplysninger om virksomheten. Fylkesmannen vil avgjøre om virksomheten trenger en egen tillatelse eller om driften kan skje etter bestemmelsene i kapittel 24 i forurensningsforskriften. Drift av asfaltverket skal til enhver tid skje i henhold til bestemmelsene i kapittel 24 i forurensningsforskriften eller etter tillatelse fra Fylkesmannen. 5.2 I området skal det tas ut masser i samsvar med reguleringsplan og driftsplan. Masser tillates ikke tatt ut lavere enn 1 meter over normal grunnvannstand. 5.3 Yttergrense for uttak skal følge formålsgrensen. Uttaket skal sikres med permanent sikringsgjerde med høyde på minimum 1,5 meter. 8

5.4 I uttaksområdene tillates midlertidig etablering av bygninger og andre anlegg som er nødvendige for driften av uttaket. 5.5 Palltrinn i avsluttende bruddvegg skal etterbehandles fortløpende når det er praktisk mulig. Trinnene skal påføres avdekkingsmasser, tilsås og tilplantes med stedegen vegetasjon. 5.6 Sprenging i uttaket skal bare skje mandag- fredag mellom kl. 07.00-16.00. Drift i brudd og knuseverk skal bare skje mandag-fredag mellom 07.00-20.00. Utlevering av produkter og evt. innkjøring av deponimasser kan også skje på lørdager mellom 08.00 13.00. Det skal ikke være drift i uttaket på søndager og helligdager. 5.7 Følgende avvik tillates utenom normal driftstid; Ekstraordinære forhold som gjør det nødvendig å sprenge og produsere akutt (f.eks. ved vegbrudd, ras, flom eller liknende). Naboer innen 600 meter skal da varsles. Journal skal føres. Strøsand til strøing av offentlige veger, som kan hentes 7 dager i uka hele døgnet. 5.8 Uttaket skal drives i henhold til forurensningsforskriften kapittel 30. Støy fra uttaket skal håndteres i henhold til forurensningsforskriftens 30-7 og 30-9. Støv fra uttaket skal håndteres i henhold til forurensningsforskriftens 30-5 og 30-9. Støy fra sprengninger er unntatt fra bestemmelsene i forurensningsforskriften 30-7. 5.9 Det skal etableres sammenhengende støyvoll i østre del av uttaket, frem til regulert innkjøring til uttaket, for å skjerme fritidsbebyggelsen på østsiden av rv. 4. Støyskjermingen skal sikre at utendørs støy til enhver tid blir liggende under støykravene fastsatt i forurensningsforskriftens kap. 30. 5.10 Knuseverk skal ha nødvendig vanningsanlegg eller andre metoder for å dempe støvmengden under produksjon. Støv fra uttaket skal dempes ved vanning. Åpne lagre av råvarer og produkter skal plasseres slik at de blir minst mulig utsatt for vind som kan gi støvflukt. Området skal i tørre perioder vannes for å unngå støvflukt. 5.11 Avdekkingsmasser skal lagres i deponi for senere istandsetting og revegetering av området. 5.12 Det er tillatt med produksjon og foredling av tilkjørte masser. Det tillates mottak av rene masser (ikke-forurenset grunnmasse, stein, tegl og murstein, ren betong uten armeringsjern og mindre mengder røtter) for oppfylling og istandsetting av ferdige uttatte områder. Massene skal være innenfor tilstandsklasse 1 «meget god» eller 2 «god» i h.h.t. SFT s veileder TA 2553/2009 «Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn». Det tillates mottak for midlertidig lagring av asfalt. Det kan foregå produksjon av asfalt i området og det tillates også at det kan settes opp permanent lager for salt. 5.13 Ved avsluttet uttak skal området være satt i stand i samsvar med godkjent driftsplan. Området skal ryddes for maskiner, utstyr, skrapmasser og lignende. Bygninger i området tilknyttet driften av uttaket skal fjernes dersom de ikke skal anvendes i etterbruken av området. 9

6 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 6.1 Kjøreveg (SKV) Vegen skal benyttes til kjøreveg 6.1 Veg (SV) Vegen skal benyttes til adkomstveg 6.2 Annen veggrunn grøntareal (SVG) Annen veggrunn skal sikre arealer til vegformål. Alle sideinngrep skal istandsettes og revegeteres med stedegen vegetasjon. Frisiktsonene skal ryddes for sikthinder med høyde mer enn 0,5 meter over nivået på de tilstøtende vegene. 7 GRØNNSTRUKTUR - VEGETASJONSSKJERM (GV) Området skal fungere som en buffersone med best mulig skjerming mot omgivelsene. I skjermingsbeltet skal eksisterende vegetasjon pleies og suppleres slik at den til enhver tid har skjermende effekt. Det er forbudt med flatehogst i skjermingsbeltet. Det tillates lagring av avdekningsmasser i skjermingsbeltet. Det tillates plassert støyvoll i skjermingsbeltet. Sikringsgjerde skal plasseres i skjermingsbeltet. Det tillates etablert adkomst til palltrinn og bruddkant i skjermingsbeltet. Adkomsten skal etableres skånsomt med minst mulig inngrep. Når de ikke lenger er i bruk skal de revegeteres. 8 LANDBRUKS- NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER (LL) Landbruks-, natur og friluftsområde. Innenfor LL3 tillates ikke flatehogst. Vegetasjonen her skal til enhver tid ha skjermende effekt slik den hindrer innsyn til uttaket. 9 SIKRINGSSONER-FRISIKT Frisiktsonene skal ryddes for sikthinder med høyde mer enn 0,5 meter over nivået på de tilstøtende vegene. Konsekvenser Lover og forskrifter Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (12.06.2015) «Fylkeskommunene og kommunene sikrer tilgjengelighet til gode mineralforekomster for mulig utvinning, avveid mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Behovet for og tilgangen på byggeråstoffer ses i en regional sammenheng». 10

Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. (T 1442/2012) Angir krav til hvordan støyforhold skal behandles i ulike arealplaner. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (26.09.2014). «Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene.» Plan- og bygningsloven I tillegg til oppfylt utredningsplikt (KU) er det nødvendig med vedtatt reguleringsplan. Reguleringsplanen gir bestemmelser om uttakets ytre begrensning, ferdigstilling etter avsluttet uttak, skjermingssoner, driftstider og tiltak for å redusere tiltakets konsekvenser for omgivelsene. Mineralloven Søknad om driftskonsesjon skal sendes Direktoratet for mineralforvaltning. Det er utarbeidet en driftsplan for uttaket etter de retningslinjer Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Driftsplanen inneholder planer for etappevis drift av uttaket og avslutning med istandsetting. Driftsplanen inneholder tiltak for sikring både under drift og etter avslutning. Den legges som et vedlegg til søknad om driftskonsesjon. Forurensningsloven Forskrift om begrensning av forurensning kap 30 er fastsatt av Miljøverndepartementet 17 september 2009 ( med ikrafttreden 1 jan 2010) med hjemmel i lov 13 mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall ( Forurensningsloven). Forurensningsforskriften kapittel 30 skal alle tiltak følge, såfremt ikke Fylkesmannen finner det nødvendig med strengere krav etter forurensningsloven 11. Naturmangfoldloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Tiltaket skal vurderes ut fra naturmangfoldloven av 19. juni 2009 7 og 8-12. Kulturminneloven Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensutredningen forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, må kulturminnemyndighetene ta stilling til eventuell dispensasjon fra den automatiske fredningen. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 blir ivaretatt gjennom konsekvensutredningen. Vannressursloven Det skal vurderes om det aktuelle tiltaket vil påvirke forhold i vassdrag i en slik grad at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven. Folkehelseloven 11

Folkehelseloven kapittel 3 om miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Øvrig lovverk Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til, eller vil kreve tillatelse etter, annet lovverk. Eksisterende planer Kommuneplanens arealdel Planområdet ligger inne i forslag til kommuneplanens arealdel for Gran kommune som forslag til utvidelse av «Hensynssone vurderingsområde for råstoffutvinning» ved Kortungen. Hensynssonen er vist med rødt rutemønster på kartet under. Kommuneplanen forventes ikke ferdigstilt før i løpet av 2017. Planavdelingen i Gran kommune har signalisert at reguleringsplanen for Kortungen kan utarbeides uavhengig av fremdriften i kommuneplanarbeidet. Kommuneplanens samfunnsdel I 2030 har Gran kommune: en befolkning på rundt 16 000 og en forsterket tettstedsstruktur med Gran som regionsenter et variert næringsliv med levende landbruk, forsterket handelsnæring og nye etableringer av bedrifter innen produksjon, logistikk og privat tjenesteyting Kommunedelplan for energi og klima 2009 2014 Areal- og transportplanlegging skal gi redusert bilbruk og økt bruk av kollektivtransport og aktiv transport (gå/sykle) Lokal produksjon av steinmasser til nødvendige utbyggingsformål, reduserer transportbehovet og er i tråd med klimaplanen. Reguleringsplan for Kortungen Gjeldende reguleringsplan for Kortungen ble vedtatt 14.02.2008. Gjeldende vedtak Planutvalget 09.03.2016, sak 7/16 fastsettelse av planprogram. Økonomi Ingen Bemanning Ingen Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/Nei Nei Nei Nei Nei Vurdering/alternative løsninger 12

Stenersen massetak og Kortungen massetak planlegges begge utvidet. Massetakene grenser til hverandre. Begge planene fremmes nå for høring og offentlig ettersyn. Under er omtrentlig planavgrensning vist med rødt. Det kunne også vært utarbeidet én plan som omfatter begge massetakene. For høringsinstansene vil én plan være en forenkling, men for forslagsstillerne vil det medføre økt tidsbruk og utgifter. Tidsaspektet kan være av betydning for tiltakshaver på Kortungen, i og med at det bare er i overkant av to driftsår igjen før uttaket må avsluttes. Sammenhengen mellom planene ivaretas uansett i kommuneplanens arealdel og ved at planene sendes på høring parallelt. Ved å behandle to separate planer kan man dessuten lettere ta stilling til om begge massetakene ønskes opprettholdt. Den totale virkningen av begge utvidelsene bør imidlertid vurderes for trafikk, støy, friluftsliv, landskapsbilde og naturmiljø. Trafikk Trafikkmengdene vil ikke endre seg vesentlig som følge av utvidelsene av massetakene, forutsatt uttaksmengder som i dag. Dersom begge massetakene fortsetter driften, vil fordelingen bli som i dag. Dersom bare ett av dem utvides, kan uttaksmengden bli økt i det gjenværende massetaket og trafikkbelastningen vil da øke tilsvarende. Dersom ingen av massetakene utvides, vil trafikken opphøre i 2020 for Kortungen og i 2037 for Stenersen massetak, forutsatt uttak på dagens nivå. Beregnede trafikkmengder: Trafikkmengder basert på dagens uttaksmengde og virkedøgnstrafikk korrigert for sammenligning. Stenersen (Amundrudvegen) Kortungen (Rv 4) 35.000m3 fast fjell. 50/50 35.000m3 fast fjell. 50/50 fordeling lastebil med og uten fordeling lastebil med og uten henger. henger. 48 tunge kjøretøy (VDT 240 ) 48 tunge kjøretøy (VDT 240 ) Støy Dagens drift i Kortungen medfører at deler av felt A og 4 i Lygna sør hyttefelt ligger i gul støysone. For Stenersen massetak ligger støysonen sør for hyttefeltet. Utvidelsen av begge massetakene skjer imidlertid bort fra bebyggelsen og støybelastningen vil bli mindre over tid. Dette er uavhengig av om begge massetakene utvides, eller bare et av dem. Trafikkstøy som følge av utvidelsen, vil følge trafikkøkningen. Dersom Kortungen avsluttes i 2020 vil det kunne bli noe mer trafikkstøy for beboerne langs Amundrudvegen. Friluftsliv Utvidelse av Stenersen massetak berører friluftslivet gjennom direkte arealbeslag, men det legger ikke beslag på viktige arealer knyttet til friluftsliv med unntak av en delvis gjengrodd skogsveg som fjernes som følge av tiltaket. Gjennom Kortungen går det en blåmerket løype. Denne er svært lite benyttet, og i ferd med å gro helt igjen. Stien brukes hovedsakelig av beitedyr. For øvrig er direkte arealbeslag den største konsekvensen. Det er inngått avtale mellom grunneier og Hadeland Turlag 13

om at den blåmerkede stien gjennom området kan fjernes. Som kompensasjon skal grunneier ruste opp sti nord for Hengedytjernet, i et område som er mer attraktivt for friluftsliv enn dagens blåmerkede sti. Totalt arealbeslag på de to uttaksområdene er i underkant av 350 daa, fordelt på 110 daa på Kortungen og 238 daa på Stenersen massetak. I tillegg kommer vegetasjonsbeltene som vil være tilgjengelige i varierende grad. Landskapsbilde Begge massetakene representerer ganske store inngrepsområder. Imidlertid vil beliggenheten inne i et skogbevokst område med vegetasjonsskjerm rundt, gjøre at den lokale virkningen i forhold til landskapsbildet vil være forholdsvis liten. Istandsetting og revegetering, vil gjøre at inngrepene på lang sikt vil gli inn i landskapet igjen. Det er imidlertid grunn til å tro at tiltakene vil være synlige fra Tingelstadhøgda i varierende grad. Vurdering etter naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens 8; Kunnskapsgrunnlaget Det er utarbeidet en egen rapport om naturmiljøet. Miljøfaglig Utredning gjennomførte en kartlegging i september 2015. Det ble påvist mager setervoll med naturbeitemark ved Øvre og Nedre Kortungen. I tillegg er en stor, gammel selje vest for Nedre Kortungen skilt ut som egen lokalitet (naturtype; store gamle trær). Både beitemark og store gamle trær er forvaltningsprioriterte naturtyper med lokal verdi. For øvrig er det mindre verdier knyttet til eldre granskog helt i nordvestre del av planområdet og noe myr- og sumpskog sørvest for setervollen på Kortungen. Disse tilfredsstiller imidlertid ikke kriteriene til forvaltningsprioriterte naturtyper. Det er ikke kjent forekomster av rødlistearter eller viktige viltlokaliteter innenfor planområdet. Uttaksområdet vil omfatte den gjengroende beitevollen hvor den gamle selja står, samt de nedre delene av vollen på Nedre Kortungen og lokalt viktige naturverdier vil gå tapt. Utbyggingen vil få middels negative konsekvenser for naturmangfold. Kortungen berører ikke direkte åpne vassdrag. Både avstanden til vassdrag og topografien i området mellom bruddet og vassdraget tilsier at det ikke blir tilsig fra bruddet til vassdrag. Naturmangfoldlovens 9; Føre-var-prinsippet Den nærmeste bekken i området renner i Svartbråtådalen vest for planområdet. Det er ingen avrenning fra bruddet til vassdraget. Den viktigste påvirkningen av vannkvaliteten vil være fra eventuell overflateavrenning fra masseuttaket og vil da skyldes vannbundet finstøv eller avrenning av naturlig forekommende stoffer i berggrunn. Det meste av dette vil fanges opp inne i bruddet og fordrøyes i grunnen. Likevel vil driftsplanen og reguleringsbestemmelsene inneholde pålegg om at avrenning fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kapittel 30. Naturmangfoldlovens 10; Økosystemtilnærming og samlet belastning Tiltaket kommer i tillegg til belastning fra utvidelse av Stenersen massetak. Området for utvidelse av Stenersen massetak inneholder ingen prioriterte naturtyper eller sårbare/nær trua arter. Totalt sett betyr utvidelse av begge massetakene en reduksjon i inngrepsfrie naturområder. Likevel ligger begge massetakene i utkanten av store sammenhengende naturområder på Øståsen og det er grunn til å tro at den totale påvirkningen av naturmiljøet i området vil være liten. Naturmangfoldlovens 11; Kostnadene ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver Tiltakshaver bekoster eventuelle avbøtende tiltak i forbindelse med avrenning og støv. Revegetering etter anlegg skal skje etter prinsippene om naturlig revegetering. 14

Naturmangfoldlovens 12; miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Gjennom avbøtende tiltak mhp revegetering, støvdemping, avrenning og opprettholdelse av vegetasjonsskjerm, vil skade på naturmangfold begrenses. Direkte forurensning fra anleggsarbeid skal ikke forekomme. Rådmannen vurderer tiltaket til å ha svært liten betydning for mangfoldet av naturtyper, økosystem eller arter, deres genetiske mangfold eller deres naturlige utbredelsesområde jfr. naturmangfoldlovens 4 og 5. Etter en samlet vurdering etter naturmangfoldloven vil dermed tiltaket kunne godkjennes. Plan- og bygningslovens kap. 12 (Reguleringsplan) og kap. 14 (Konsekvensutredninger) Planforslaget er så langt utarbeidet i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (Mineralloven) Lovkrav ivaretas av Direktoratet for mineralforvaltning. Forurensningsloven Planforslaget ivaretar nødvendige tiltak i forhold til forurensning. Kulturminneloven Forholdet til Kulturminneloven er ivaretatt i planforslaget. Vannressursloven Det er vurdert at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke vassdrag. Folkehelseloven Det er vurdert at forholdet til Folkehelseloven er ivaretatt i planforslaget. Vurdering av konsekvensutredningsplikt Konsekvensutredning er gjennomført i hht planprogrammet og innarbeidet i planbeskrivelsen. Konsekvensutredningsplikten er oppfylt. Alternativer for behandling 1. Reguleringsplan for utvidelse av Kortungen massetak legges ut til offentlig ettersyn og høring, samtidig med reguleringsplan for utvidelse av Stenersen massetak. Planene kan vurderes og ses i sammenheng av alle høringsparter. Forslag til vedtakstekst: «I tråd med plan og bygningslovens 12-10 legges forslag til reguleringsplan for utvidelse av Kortungen massetak, med plankart datert 19.09.2016, reguleringsbestemmelser datert 13.09.2016, revidert 05.04.2017 og planbeskrivelse datert 19.12.2016 ut til offentlig ettersyn. Høringsfrist settes til seks uker etter kunngjøringsdato.» 2. Reguleringsplan for utvidelse av Kortungen massetak avvises, fordi Gran kommune ønsker at massetaket avsluttes når igangværende uttak er ferdig i 2020. Dette var også et alternativ som ble vurdert i sak 7/16, da planprogrammet ble fastsatt. Planutvalget valgte da å fatte vedtak som innebar at planleggingen kunne fortsette. Forslag til vedtakstekst: «Gran kommune ønsker ikke utvidelse av Kortungen massetak. Brandbu og Tingelstad allmenning bes avslutte uttaket når nåværende uttak er fullført i 2020.» 15

Rådmannen kan ikke se at konsekvensutredningen har avdekket forhold som tilsier at planen ikke kan legges ut til offentlig ettersyn. Forholdene rundt eventuelle kulturminneverdier ved Namneberget kan avklares i høringsperioden. Rådmannen anbefaler at vedtak fattes i hht alternativ 1. Kommunikasjons- og informasjonstiltak Kunngjøring i avisen Hadeland og på Gran kommunes hjemmeside. Saksframlegg med vedlegg og saksprotokoll sendes til grunneiere og offentlige fagmyndigheter. Dato: Velg dato Godkjent av rådmannen 16