Organisering av oppvekstsektoren

Organisering av oppvekstsektoren L e v a n g e r K o m m u n e

Innhold: Innledning 1 GRUPPENS ANBEFALINGER: 1.1 Konklusjon mandatpunkt 1 1.2 Konklusjon mandatpunkt 2 og 3 1.3 Konklusjon mandatpunkt 4 1.4 Forslag til oppgaver som bør gjørs av støtteavdelingene. 2 BAKGRUNN / MANDAT 2.1 Bakgrunn 2.2 Mål/mandat 3 DAGENS ORGANISERING: 3.1 BAFA 3.2. RÅDMANNENS STAB, OPPVEKSTSEKTOREN 4 OPPGAVER SOM ER FLYTTET FRA SENTRALLEDDET UT PÅ ENHETENE ETTER FORNY 2001: 4.1 Dagens situasjon 4.2 Forslag til oppgaver som bør gjørs av støtteavdelingene. 5 MULIG ORGANISERING I OPPVEKSTOMRÅDER 6. Vedlegg ORGANISERING I SAMMENLIGNBARE KOMMUNER: Innledning: 2 av 19

I forbindelse med kommunens omstillingsprosjekt 09 er ett av delprosjektene: Organisering av oppvekstsektoren. Prosjektgruppa har bestått av følgende medlemmer: Marit E Aksnes, enhetsleder BAFA Tone V Rostad, ped.fagstab John Grønli, Skolelederforbundet Kirsti W Alstad, Utdanningsforbundet Hilde Føll / Jens Syver Løvli, Utdanningsforbundet Terje Hellesø, enhetsleder Ekne/Tuv os Berit Lyngen, Fagforbundet. Lillian Breivik, enhetsleder Nesheim skole. Oppvekstsektoren i dette prosjektet er definert som skolene, oppvekstsentrene, pedagogisk fagstab og BAFA. Gruppas største utfordring ble, som ventet å finne nok tid til å møtes for å bearbeide kartleggingsarbeidet, som ble utført av hver enkelt. Anbefalingene vi har kommet fram til er i forhold til dagens antall skoler og vi har ikke gjort vurderinger ift. et redusert antall. Vi har også sett på organiseringa i sammenlignbare kommuner. Dette er ikke behandlet direkte i rapporten, men lagt ved som vedlegg ut i fra at vi ikke fant noe entydig å legge vekt på. 1 GRUPPENS ANBEFALINGER: 1.1 Konklusjon mandatpunkt 1 Både pedagogisk fagstab og BaFa mener at dagens organisering ikke fungerer optimalt. Det er ikke opprettet faste møtepunkter mellom fagstaben og enheter i Barne- og familietjenesten, slik at arbeidet ut mot skole- og oppvekstsentrene ikke fungerer godt nok, og det mangler koordinering av arbeidsoppgaver mellom disse enhetene i BaFa og pedagogisk fagstab. 1.2 Konklusjon mandatpunkt 2 og 3 Gruppa har valgt å se disse mandatpunktene under ett, da dette henger nøye sammen. Vi har sett på flere modeller for organisering og vurdert fordeler og ulemper med alle. Gruppa greide ikke å samle seg om en modell som alternativ til dagens organisering. Flertallet (5 medlemmer) mener at pedagogisk fagstab bør organiseres sammen med PPT og førskole i en egen avdeling, og går for forslag 3 under forslag til endringer kap 3.3.2. Mindretallet (3 medlemmer, herunder prosjektleder) mener at en pedagogisk fagstab tilknyttet kommunalsjef er viktig og går for en videreføring av dagens modell. Vurdering av forslag 3 Forslaget innebærer at dagens fagstab legges inn i enheten Barn og familie, og utgjør sammen med PPT og Førskoleet en ny avdeling som kalles Pedagogisk utviklings- og veiledningstjeneste for barnehage og skole (PU-avdeling) Det må tas stilling til om enheten med dette skifter navn til Ressurssenter oppvekst, eller noe annet enn Barn og familie. Den nye avdelingen skal ivareta det arbeidet som staben gjør i dag, det arbeidet som PPT gjør i dag og det arbeidet som Førskoleet gjør i dag, på en måte som ivaretar opplæringslovens krav. Dette betyr blant annet at den personen som defineres som skolefaglig kompetanse, (i Levanger i dag betegnet som skolefaglig ansvarlig ) om dette skal være noen andre enn kommunalsjefen, må 3 av 19

ha et definert arbeidsforhold som det, dvs. ha en viss stillingsprosent som rådgiver for rådmannen ut fra sin skolekompetanse (delegasjon er ikke tilstrekkelig, jf. brev fra Utdanningsdirektoratet (http://www.udir.no/brev/_lover-ogregler/tolkningsuttalelser/skolefaglig-kompetanse-i-kommuneadministrasjonen/) Dette må være på plass hvis denne personen skal er organisert på enhetsnivå. Forskjellen vil være at det blir en bedre samordning av arbeidet med mål og strategier for barnehager og skoler i kommunen. Nærhet til andre ressurstjenester for oppvekstsektoren som barnevern og helsetjenester for barn vil også være en fordel. Det ansettes egen fagleder for avdelingen, og nærmeste overordnede er enhetsleder. Mandat, ansvar og oppgaver til avdelingen gis ved delegasjon fra kommunalsjef oppvekst til enhver tid. (Figur : Forslag til ny organisering etter ressurssenter-modellen) Kommunalsjef oppvekst Enhetsleder Barnevern Helsetjenester Barn og unge jordmor Helsestasjon Fysio/ ergo Skolehelse Vaksinasjon Pedagogisk utviklings- og veiledningstjeneste Førskole Grunnskole PPT Saksbehandling En slik organisering må ses i sammenheng med organiseringen av oppvekstsektoren for øvrig, og møtestrukturer og delegasjonslinjer må avklares, slik at skoler, barnehager og ressurssenteret oppfattes og oppleves som en helhetlig oppvekstsektor som ledes av kommunalsjef oppvekst. Organiseringen åpner for muligheter for å kunne dra langt større veksler på hverandres skole- og barnehagefaglige kompetanse, i tillegg til at en får med den spesialpedagogiske dimensjonen. Organiseringen vil også sikre at det tverrfaglige samarbeidet for barn og unge, lik dagens BaFa, ivaretas, i tillegg til at Helsestasjon 0-6, Skolehelsetjenesten og Småbarns - og ungdomsene i barnevernet kan delta i planlegging og gjennomføring av utvalgte strategier på fellesområder, eksempelvis vedtatte fellesmål i oppvekstplanen. 4 av 19

Organisasjonsskisse, etter mindretallets forslag: STAB plan/utviklingsenhet Skolefaglig ansvarlig Barnehageansvarlig Rådgiver utvikl. og saksbehandling Kommunalsjef oppvekst Enhetsleder skole Enhetsleder BaFa Mindretallets vurdering: Plan og utviklingsarbeid organisert i fagstab bør være direkte tilknyttet kommunalsjefnivået fordi: Det er i samsvar med opplæringslovens 13.1. Skolefaglig ansvarlig bør ikke underlegges en enhetsleder. Jfr. skriv fra Udir. av 110408; http://www.udir.no/brev/_lover-ogregler/tolkningsuttalelser/skolefaglig-kompetanse-i-kommuneadministrasjonen/ Det er i samsvar med 13.8 i opplæringsloven vedrørende tilsynsmyndighet for skole og barnehage. I denne modellen styres skoleutviklingen direkte av kommunalsjefen. Det er unaturlig at samarbeidet mellom rektorene skal styres av en enhetsleder på samme nivå i organisasjonen som rektorene selv. Modellen gir klar overordnet plassering av ansvar for skoleutvikling. Modellen ivaretar kommunalsjefens styringsrett av fagansvarlige og kommunalsjefens naturlig behov for faglige rådgivere tilknyttet rådmannsfunksjonen. Modellen sikrer direkte samarbeidskontakt med rektorene. Staben bør ha en tydelig leder, som har et klart mandat og som sikrer faste samarbeidsmøter med Barne- og familietjenesten. 1.3 Konklusjon mandatpunkt 4 Gruppen anbefaler ikke organisering i distrikter med egne resultatenhetsledere. Vurderingen er tatt på bakgrunn av dagens antall skoler og kostnader ved omstilingsarbeid. Gruppen kan ikke se at en slik organisering ville ha tilstrekkelige fordeler til at denne løsningen kan anbefales. 1.4 Forslag til oppgaver som bør gjørs av støtteavdelingene. Gruppa har gjort en vurdering av hvilke arbeidsoppgaver som er flyttet ut på enhetene etter Forny 2001, og kommet fram til et forslag om endringer vi mener vil effektivisere arbeidet på flere saksområder: Personalsaker: - Organisasjonsenheten må ha ansvaret for formalitetene rundt tilsettinger, ansiennitets- og lønnsberegninger. - trygd og pensjon. - Overføringer, overtallighet og oppsigelser. - Lærlinger 5 av 19

Økonomi: - bedre tilgang på støtte fra økonomiavdeling i budsjett- og økonomiarbeidet. Spesialundervisning: - bedre støtte fra PPT i arbeid med utredningsarbeidet Eiendomsforvaltning: - Flagging på offentlige flaggdager Skoleskyss/trafikksikkerhet -Bygg- og eiendom må ha oppfølgingsansvar gjennom fagansvarlig for veg og parkering. Kontakt med eksterne trafikkmyndighet bør ligge hos samme fagansvarlig. 2 BAKGRUNN / MANDAT 2.1 Bakgrunn Prosjektet er en del av omstillingsarbeidet i Levanger kommune 2009. 2.2 Mål / mandat for prosjektet 1. Prosjektet har i oppgave å vurdere om oppvekstsektoren er optimalt organisert. 2. Prosjektet skal komme med forslag til tiltak som gir en mer effektiv bruk av personalressursene og bedre tjenestene til brukerne. 3. Prosjektet skal vurdere om en annen organisering enn dagens organisering i pedagogisk fagstab og Barn- og familietjeneste (BaFa) kan gi bedre og mer samordnet veiledning til skolene og barnehagene. 4. Prosjektet skal vurdere om det skal anbefales å redusere antall oppvekstenheter betydelig. Fordeler og ulemper for utøvelse av ledelse og bruk av merkantil ressurs skal gis en vurdering. I en slik modell skal det også vurderes om det er riktig å legge ut flere oppgaver fra hjelpetjenestene i avdeling PPT, helsestasjon og førskole. 5. Prosjektet skal ikke vurdere skole- og barnehagestruktur. 3 DAGENS ORGANISERING: 3.1 BAFA Prosjektet skal vurdere om en annen organisering enn dagens organisering i pedagogisk fagstab og Barne- og familietjenesten (BaFa) kan gi bedre og mer samordnet veiledning til skolene og barnehagene. Barne- og familietjenesten er en del av resultatenhetene innenfor oppvekstsektoren, og har per august 2009 følgende oppbygging: Antall årsverk: 47,9 Antall ansatte: 60 6 av 19

Kommunalsjef oppvekst Enhetsleder Barnevern Helsetjenester Barn og unge Førskole Ped.psyk. tjeneste jordmor Saksbeghandl Førskole Helsestasjon Fysio/ ergo Skolehelse Spesped Grunnskole Logopeder Vaksinasjon Figur: Dagens organisering av Barne- og famileitjensten VISJON: RETT HJELP TIL RETT TID HOVEDMÅL BaFa er et tverrfaglig ressurssenter som bidrar til helhetlige, forebyggende og samordnende tiltakskjeder for brukerne.(barn, unge og familier) BaFa er rådgivende og veiledende, og tar ansvar for nødvendige tiltak. BaFa arbeider sammen med kommunen for å sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge. Barne- og familietjenesten driver kontinuerlig med utvikling av tverrfaglige fellesprosjekter, og deltar i kompetanse- og organisasjonsutvikling sammen med øvrige enheter og fagstab oppvekstsektoren og i helsesektoren på 1. og 2. nivå. 3.2. RÅDMANNENS STAB, OPPVEKSTSEKTOREN FAGSTAB: Skolefaglig ansvarlig Barnehagefaglig ansv. Rådgiver Ped.konsulent 100% stilling 100% stilling 100% stilling ( 50% fast og 50% prosjektm. til 01.08.09) 70% stilling (40% Kommuneplan og 30% pedagogisk utviklingsarbeid ) 7 av 19

I vedtaket i saken som behandlet Kvalitetsplanen står det følgende: 1. Det etableres et fagnettverk (pedagogisk senter) for skole/oppvekstsentrene i rådmannens stab med hovedfokus på systematisk kvalitetsutvikling, forbedringsog utviklingsarbeid innen skole/oppvekstsentrene i Levanger kommune fra 01.08.2006. 2. Fagnettverkets hovedoppgave er å utarbeide et helhetlig kvalitetsutviklingssystem for skolene/oppvekstsentrene i Levanger. Fagnettverket skal ta initiativ til, følge opp og evaluere de vedtatte kvalitetsutviklingsområder som planen legger opp til. 3. Skoleansvarlig/pedagogisk ansvarlig inngår i fagnettverket i tillegg til andre stillinger som naturlig hører hjemme der. I tillegg engasjeres nødvendig spesialkompetanse på prosjektbasis. Fagnettverkets behov for kompetanse og bemanningen justeres når økonomien tillater det. Eventuelt i samarbeid med Verdal kommune. 4. Fagnettverket utarbeider en plan for fokusområde tilpasset opplæring. 5. Skolene/oppvekstsentrene og skoleeier gis ansvar for å følge opp fokusområde brukermedvirkning. 6. For fokusområde kompetanseutvikling er det utarbeidet en egen plan. En egen prosjektgruppe skal styre denne viktige prosessen. 7. Det gjennomføres årlig dialogsamling mellom Driftskomiteen, FGIL og FAU. 3.3 Utfordringer med dagens organisering. 3.3.1 Utfordringer med dagens organisering Det er et felles ønske å få til et tettere samarbeid mellom miljøene for faglig utviklings- og strategiplanlegging innen barnehage og skole.(fagstab) Faglig samarbeid innen grunnleggende arbeid/utviklingsarbeid mellom dagens fagstab og støttefunksjoner innen PPT og førskoleet bør styrkes og kan ved et daglig samvirke forbedres. Det samme gjelder samarbeidskulturen. 3.3.2 Forslag til ny organisering: Prosjektet har vurdert tre-fire forskjellige organiseringer: 1. Dagens PP-tjeneste tas ut av enheten Barn og familie, og de ansatte fordeles ut på skoleenhetene. PP-faglige oppgaver ivaretas der. 2. PPT ta ut av enheten Barn og familie og flyttes over til pedagogisk fagstab direkte underlagt kommunalsjef oppvekst. 3. Dagens fagstab legges inn i enheten Barn og familie, og utgjør sammen med PPT og Førskoleet en ny avdeling som kalles Pedagogisk utviklings- og veiledningstjeneste for barnehage og skole. 4. En organisering, som dagens, med en fagstab der skolefaglig ansvarlig har et klart og definert lederansvar, der koordinering av samarbeidet med andre enheter er en viktig del. Vurdering av forslag 1 PP-tjenesten består av 7,9 stillingshjemler, hvorav 5 jobber direkte opp mot skoler. En oppsplitting av disse vil føre til at den enkelte skole vil få ansatt en PPrådgiver i en liten stillingsprosent, nivellert etter antall elever. Det må tas stilling til hvor PP-tjenester for privatskole, førskole og voksenopplæring skal være. Det må opprettes egne fagarkiv på skolene, linjer for lukket nett, og sekretærkapasiteten må styrkes. For å opprettholde fagkompetanse og PP-faglig sær-kompetanse, vil det være nødvendig å opprettholde fag på tvers. Det 8 av 19

advares mot at fagmiljøet smuldres opp, og det er fare for det vil oppstå rekrutteringsproblemer av kvalifiserte rådgivere. Det vil oppstå juridiske betenkeligheter med at en ansatt ved en enhet skal opptre som sakkyndig i forhold til egen leder som skal fatte enkeltvedtak. Løsningen anbefales ikke. Vurdering av forslag 2: Å flytte PPT inn i en felles fagstab knyttet direkte til rådmann/kommunalsjef medfører at fagmiljøet i Barn og familie splittes. Det vil være unaturlig om ikke også førskoleet skulle følge med inn i en slik stab, ettersom det er like stort behov for å samle fagmiljøene på barnehage som for skole. Fagstaben vil bli svært stor, og det må tas stilling til stabens status og posisjon vs. enhetene, som da ligger i linjen under. Ved en etablering av en felles fagstab etter forslag 2, bør det samtidig vurderes om dagens barne- og familiemodell er hensiktsmessig. Løsningen anbefales ikke. Vurdering av forslag 3 Forslaget innebærer at dagens fagstab legges inn i enheten Barn og familie, og utgjør sammen med PPT og Førskoleet en ny avdeling som kalles Pedagogisk utviklings- og veiledningstjeneste for barnehage og skole (PU-avdeling) Det må tas stilling til om enheten med dette skifter navn til Ressurssenter oppvekst, eller noe annet enn Barn og familie. Den nye avdelingen skal ivareta det arbeidet som staben gjør i dag, det arbeidet som PPT gjør i dag og det arbeidet som Førskoleet gjør i dag, på en måte som ivaretar opplæringslovens krav. Forskjellen vil være at det blir en bedre samordning av arbeidet med mål og strategier for barnehager og skoler i kommunen. Nærhet til andre ressurstjenester for oppvekstsektoren som barnevern og helsetjenester for barn vil også være en fordel. Det ansettes egen fagleder for avdelingen, og nærmeste overordnede er enhetsleder. Mandat, ansvar og oppgaver til avdelingen gis ved delegasjon fra kommunalsjef oppvekst til enhver tid. 9 av 19

(Figur : Forslag til ny organisering etter ressurssenter-modellen)) Kommunalsjef oppvekst Enhetsleder Barnevern Helsetjenester Barn og unge jordmor Helsestasjon Fysio/ ergo Skolehelse Vaksinasjon Pedagogisk utviklings- og veiledningstjeneste Førskole Grunnskole PPT Saksbehandlin g En slik organisering må ses i sammenheng med organiseringen av oppvekstsektoren for øvrig, og møtestrukturer og delegasjonslinjer må avklares, slik at skoler, barnehager og ressurssenteret oppfattes og oppleves som en helhetlig oppvekstsektor som ledes av kommunalsjef oppvekst. Organiseringen åpner for muligheter for å kunne dra langt større veksler på hverandres skole- og barnehagefaglige kompetanse, i tillegg til at en får med den spesialpedagogiske dimensjonen. Organiseringen vil også sikre at det tverrfaglige samarbeidet for barn og unge, lik dagens BaFa, ivaretas, i tillegg til at Helsestasjon 0-6, Skolehelsetjenesten og Småbarns - og ungdomsene i barnevernet kan delta i planlegging og gjennomføring av utvalgte strategier på fellesområder, eksempelvis vedtatte fellesmål i oppvekstplanen. 10 av 19

4 OPPGAVER SOM ER FLYTTET FRA SENTRALLEDDET UT PÅ ENHETENE ETTER FORNY 2001: 4.1 Dagens situasjon Oversikt over oppgaver som er flyttet fra sentral administrasjon til enhetene etter Forny 2001: Personalsaker: - totalt personalansvar Økonomi: - totalt økonomiansvar (skole, SFO og barnehage) Spesialpedagogikk: - økt ansvar for testing og utredning (tidligere PPT) - pedagogiske rapporter - enkeltvedtak (fullført saksbehandling) Eiendomsforvaltning: Utleie, hovedansvar for å holde uteanlegget i orden, byggesaker Skoleskyss - ansvar for skoleskyss - trafikksikkerhetstiltak rundt skolene og på skoleveien Refusjonskrav - oppfølging av refusjonskrav i samarbeid med økonomiavdelingen Barnehagene - utlysning av plasser, opptak Hjelpemiddelsentralen - ansvar med søknader om hjelpemidler, for eks hjelpeutstyr og datamaskiner Eksamener: - ansvar for organisering og gjennomføring av muntlig og skriftlig eksamen Lærlinger - ansvar for inntak, veiledning og arbeidsorganisering - pedagogisk del Lønn: - ansiennitetsberegning, lønnsplassering og lokale lønnsforhandlinger Kommunikasjon: - posthåndtering, avtalebøker, Outlook, ephorte, Intra og Internett. Økt ansvar fører til økt behov for samhandling. Eksempelvis: Medbestemmelsesmøter, samarbeid med støtteenheter og hjelpetjenester. 4.2 Forslag til oppgaver som bør gjørs av støtteavdelingene. 11 av 19

Personalsaker: - Organisasjonsenheten må ha ansvaret for formalitetene rundt tilsettinger, ansiennitets- og lønnsberegninger. - trygd og pensjon. - Overføringer, overtallighet og oppsigelser. - Lærlinger Økonomi: - bedre tilgang på støtte fra økonomiavdeling i budsjett- og økonomiarbeidet. Spesialundervisning: - bedre støtte fra PPT i arbeid med utredningsarbeidet Eiendomsforvaltning: - Flagging på offentlige flaggdager Skoleskyss/trafikksikkerhet -Bygg- og eiendom må ha oppfølgingsansvar gjennom fagansvarlig for veg og parkering. Kontakt med eksterne trafikkmyndighet bør ligge hos samme fagansvarlig. 5 MULIG ORGANISERING I OPPVEKSTOMRÅDER: Distrikt sør: Ant. elever mai 09 Åsen os 246 Ekne/Tuv os 132 Skogn barne- og ungdomsskole 459 1037 Distrikt sentrum: Halsan skole 199 Nesheim skole 315 Nesset u-skole 182 796 Distrikt nord: Mule / Okkenhaug os 190 Ytterøy os 66 Frol os 589 845 Fordelingen av antall elever blir noe jevnere dersom alle elevene fra Halsan går videre til Nesset u-skole i stedet for at noen går til Frol os, som i dag. Ut fra at dette er et omstillingsprosjekt som ikke skal føre til økt bemanning, gjør gruppa følgende vurderinger. Fordeler: - Færre resultatenhetsledere. - Merkantiltjenestene kan samordnes noe mer, men viktig med bemanning på alle skoler. - Noen administrative stordriftsfordeler innenfor økonomi og personal. 12 av 19

Ulemper: - Enhetslederne blir i enda større grad administrative ledere på bekostning av det pedagogiske. - Økt behov for administrasjonsressurs på den enheten som har enhetslederen. - Økt byråkrati, mindre tid til pedagogisk ledelse. - Avstand mellom skolene vil være en tidstyv ift samarbeid på tvers av enhetene innenfor sammen virksomhetsområde. 13 av 19

Vedlegg: ORGANISERING I SAMMENLIGNBARE KOMMUNER: I dette kapitlet har vi forsøkt å lage en sammenfatning av hvordan området oppvekst er organisert i sammenlignbare kommune. I denne sammenhangen definerer vi sammenlignbare kommuner som 2-nivå kommuner med omtrent like stort innbyggertall og nokså lik geografisk bosetting, det vil si både sentrumsbosetning og bosetning i distrikter rundt sentrum. En rapport fra Nordlandsforskning om organisering av PPT påpeker følgende: Riktignok finnes det store forskjeller i størrelse på tjenesten og i organiseringsmodeller. Men det synes ikke å være slik at slik forskjeller har stor eller systematisk betydning for arbeidsmåter, fagprofil eller vurderinger fra brukere og samarbeidspartnere. (Fylling og Handegård, 2009) Med dette som bakgrunn er det ikke forsøkt å lage en komplett framstilling, men mer hvilke trender som er vanlig med tanke på organisering innen oppvekstområdet. I tillegg til dette er det tatt med en mer detaljert beskrivelse av 3 kommune; Verdal, Stjørdal og Nes kommune i Akershus. Det brukes mange ulike begrep og organisasjonsformer i kommunene for å dekke oppvekstområdet. Kommunene har vanligvis en etat eller kommunalsjef for fagområdene Oppvekst og Helse slik som i Levanger (Malvik, Verdal, Namsos). En del kommuner kombinere oppvekst med for eksempel kultur (Stjørdal, Hemsedal). Fagområdet Helse kombineres også med for eksempel Familie og barn, Rehabilitering eller forebygging (Stjørdal, Steinkjer, Melhus). For å forenkle framstillinga brukes i det videre begrepene Oppvekst som samlebegrep på fagområdene skole/barnehage med tilhørende instanser. Helse brukes som samlebegrep for fagområdene helse/rehabilitering, sosialtjeneste, familie, m.m og tilhørende instanser. Disse samlebegrepene favner da alle mulige varianter av etater, virksomheter, enheter, kommunalsjefer og seksjoner som det opereres med innenfor disse fagområdene. 5.1 Andre kommuner og trender. PPT er i mange kommuner organisert inn under Oppvekst (Namsos, Stjørdal), selv om det også er vanlig at PPT er organisert under Helse (Malvik, Orkdal, Rissa). Barnevern er i flere kommuner knyttet opp mot Helse (Nes i Akershus, Ås), eller organisert som en egen enhet (Sørum). Verdal og Levanger er eksempler på at PPT og barnevern organiseres under samme enhet. Dette gjøres også i andre kommuner (Sola, Eigersund). Litteratursøk viser at det gjøres en god del utforskning av ulike måter å organisere PPT og barnevern på. Telemarksforskning-Bø har evaluert et interkommunalt samarbeid om barnevernet i kommuner i Vest-Telemark, og konkluderer blant annet med: Det synes klart at samarbeidet har bidratt til et mer robust fagmiljø, økt kompetanse og bedre tjenester. De ansatte ser det som en stor styrke å ha fått flere kolleger å spille på, og dette har også bidratt til økt trivsel i en krevende jobb med stort ansvar.(brandtzæg, 2006) 14 av 19

Det foregår også et samarbeid mellom ulike høgskolemiljøer som nasjonale kunnskapsutvikingsprosjekt for barnevern. Dette pågår fram til 2011, men i prosjektskissen heter det: [...] er målsetningen å sette i gang fagutvikling innenfor områder som kommunene mener er hensiktsmessig, for derigjennom kunne utvikle bedre praksis overfor brukerne av de kommunale tjenester for barn og unge (Lichtwarck, 2007). 5.2 Statlige føringer St.meld 16:...og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring trekker viktigheten av at tiltak settes inn så tidlig som mulig for at de skal ha størst mulig effekt. Meldingen viser også til eksempler fra flere kommuner som organiserer seg tverrfaglig for å nå kunne sette inn tiltak så tidlig som mulig. Sola og Verdal kommune eksempler på kommuner som organiserer Oppvekst med tanke på tverrfaglighet og å få størst mulig trykk på hjelpetiltak så tidlig som mulig. Verdal mottok i august 2009 Kvalitetskommunepris for sitt arbeid med oppvekstplaner fra 0-6, 6-16 og sin organisering av oppvekstsektoren. I sum tenderer organisering av oppvekstområdet i kommunene til at det blir mer vanlig med forsøk på samorganisering for å sikre store fagmiljø, tverrfaglighet, flerfaglighet og god samhandling, for kunne sette inn tiltak så tidlig og samordnet som mulig. NOU 2009:18 Rett til læring (Midtlyngutvalget) har følgende forslag til tiltak: - Tidlig innsats og forebygging - Rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen - Tilpassede og fleksible opplæringsløp - PP-tjenesten og Statped tettere på - Helhet krever tverrfaglig og tverretatlig samarbeid - Økt kompetanse på alle nivåer 15 av 19

5.2 Eksempler 5.2.1 Verdal kommune: Figur 1: Organisasjonskart Verdal kommune (http://www.verdal.kommune.no) Verdal kommune er organisert med tre kommunalsjefer under rådmann. De har 6 enheter under kommunalsjef oppvekst. Hver enhet har fra en til tre skoler. Ressurssenter oppvekst er en av de seks enhetene under kommunalsjef oppvekst. Denne enheten har virksomhetsleder med stab og har underlagt barnevern/ungdomskontakt, PPT og helsestasjon/vaksinasjonskontor, jordmødre og rådgivere. 16 av 19

5.2.2 Stjørdal kommune: Figur 2: Organisasjonskart Stjørdal kommune (http://www.stjordal.kommune.no) Stjørdal kommune er organisert med tre etatsjefer under rådmann. De har 32 enheter under etat for oppvekst og kultur. Her finner vi bl.a. skoler, barnehager, PPT og barnevern. Under organisasjonsenheten har de et interkommunalt samarbeid, Værnesregionen, hvor 6 omkringliggende kommuner samarbeider om de administrative oppgavene på barnevernssida. 17 av 19

5.2.3 Nes kommune i Akershus Figur 3: Organisasjonskart Nes kommune i Akershus (http://www.nes-ak.kommune.no) Nes kommune i Akershus fylke er organisert med 4 etater under rådmann. Under etat for skoler og barnehager fins 20 enheter, en av dem er PPT. Barnevern er organisert under etat for helse og sosiale tjenester. 18 av 19

Referanser Fylling, I. og Handegård T.L. (2009): Kompetanse i krysspress? Kartlegging og evaluering av PP-tjenesten. Bodø: Nordlandsforskning Brandtzæg, B.A. (2006): Evaluering av forsøk med inderkommunalt samarbeid om barnevern i Vest-Telemark. Bø i Telemark: Telemarksforskning-Bø Lichtwarck, W. (2007): Prosjektskisse Det nye barnevernet Et nasjonalt utviklingsprosjekt mellom Nordland, Midt-Norge, Stavanger og Lillehammerregionen. Bodø: Nordlandsforskning Sola kommune: http://www2.sola.kommune.no/k2pub.nsf/viewattachments/01d813def8a79e95 C12572DC004B082D/$FILE/06017961.pdf St.meld 16 (2006-2007):...og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring. NOU 2009:18 Rett til læring http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2009/nou-2009-18.html?id=570566 19 av 19