Styringsgruppemøte 14. februar 2013 SAMFUNNSVITERNE 20 I 20
Innhold Bakgrunn og dagens agenda Interne- og eksterne nøkkelfaktorer Ambisjon Virksomhetsstrategi Segmentanalyse Driverundersøkelse Anbefaling Neste steg
Bakgrunn og dagens agenda Bakgrunn Dagens agenda Samfunnsviterne er i sterk vekst. Det skal utvikles en ny helhetlig strategi for foreningen som skal gjelde fra 2014 Identitet (både for foreningen og for de individuelle medlemmene) og synlighet i samfunnet skal vektlegges Skape en felles forståelse av situasjonen Etablere en felles plattform for å bygge en enhetlig strategi frem mot målet i 2020 Forankre den foreløpige konklusjonen angående mål, ambisjoner og vekstscenario Det er nedsatt en egen strategigruppe, men gruppen opplever det som utfordrende å opprettholde fremdriften For å bygge strategien har det vært behov for å etablere felles forståelse for vekstpotensialet i segmentene samt etablere en forståelse for driverne i de ulike segmentene
Innhold Bakgrunn og dagens agenda Interne- og eksterne nøkkelfaktorer Ambisjon Virksomhetsstrategi Segmentanalyse Driverundersøkelse Anbefaling Neste steg
Organisasjonen Samfunnsviterne er en av 13 medlemsforeninger i hovedsammenslutningen Akademikerne som til sammen organiserer ca 163 000 medlemmer Antall medlemmer i Samfunnsviterne pr des 2012 er 9722 Det er 20 ansatte pr desember 2012 Samfunnsviternes sekretariat bestod i 2011 av 17,5 årsverk fordelt på 18 medarbeidere. Sekretariatet hadde dette året tillegg en jusstudent i 20 prosent vikarstilling Foreningen har totalt ca. 659 tillitsvalgte i offentlig og privat sektor I 2011 var Samfunnsviterne representert med en studentrepresentant/studentlag ved Universitetet i Oslo, NTNU, Universitetet i Agder, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Bergen, Universitetet i Nordland og Universitetet i Stavanger. Blant annet er det avholdt jobbsøkerkurs på flere studiesteder og i forbindelse med dagskonferansen for studenter Samfunnsviterne har videreført samarbeidsavtalen med ANSA Foreningens omsetning var MNOK 28,7 i 2011 og deres hovedinntektskilde er medlemskontingent Fylkes avdelinger Sekretariatet Landsmøte Hovedstyret Lokallag Fagutvalg Interne utvalg Tariff konferanse Medlemskap Type kontingent NOK Arbeidsinntekt 100-50% Ordinær kontingent 3456 Arbeidsinntekt under 50% 50% av ordinært kontingent 1728 Første år i arbeid etter fullført studium 25% av ordinært kontingent 1728 Pensjonister 25% av ordinært kontingent 864 50-100% uføre og attføring (AAP) 25% av ordinært kontingent 864 Arbeidsledige/permitterte 25% av ordinært kontingent 864 Studenter - 150
Oslo og Akershus 5.492 Hordaland Trøndelag Troms Rogaland Agder Vestfold Hedmark/Oppland Nordland Østfold Buskerud Møre og Romsdal Finnmark Telemark Sogn og Fjordane Annet/mangler Medlemsstatistikk -Status, medlemstype og fylkesavdeling I 2012.....er 55% av de sysselsatte medlemmene ansatt i staten, mens 20% er i Kommune og 11% i privat/frie yrker..har foreningen medlemmer ved ca. 1448 lokale arbeidsplasser på landsbasis 11% 5% 5% 2% 1% 55% Stat Kommune Privat/frie yrker Spekter Helse Oslo kommune Privat - Virke - HUK Spekter tradisjonell..har 87% medlemsstatusen «Fulltid», dvs. 8469 medlemmer 20%..er 56% av medlemmene en del av Oslo og Akershus fylkesavdeling. Av disse 5492 medlemmene er 90% fulltidsmedlemmer *i 2012 1. år etter fullført studie Annet Deltid Studentmedlem 1% 3% 7% 2% Antall % Cutoff 6.000 5.000 4.000 3.000 2.000 1.000 0 65% 56% 77% 72% 81% 80% 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 87% *i 2012 Fullt medlem «Annet» består av Arbeidsledige, Pensjonister, Permisjon og Ufør, arbeidsavklaring, arbeidstrening
Sammenliknbare organisasjoner
Innhold Bakgrunn og dagens agenda Interne- og eksterne nøkkelfaktorer Ambisjon Virksomhetsstrategi Segmentanalyse Driverundersøkelse Anbefaling Neste steg
Ambisjon Dagens situasjon Antall (2012) Dagens medlemsmasse pr des 2012 9722 Total dekningsgrad (sysselsatte og studenter) 8,7% 20.000 18.000 16.000 9,6% Medlemmer 14.000 Ambisjoner Antall Medlemsmasse pr 2020 20 000 12.000 10.000 6,9% Total dekningsgrad (sysselsatte og studenter) 19% 8.000 6.000 2009 2012 2020 De siste 4 årene har medlemsmassen økt med gjennomsnitt 7%, det vil si at Samfunnsviterne gjennomsnittlig har hatt netto tilvekst på ca 580 medlemmer pr år. For å nå 20 000 medlemmer innen 2020 kan vi ta sikte på en medlemsvekst på 1300 nye medlemmer eller en 9,6% økning per år Vi vil se på ulike potensielle vekstscenarioer i løpet av dagen Basert på medlemsfordelingen i 2012 vil en 9,6% økning i medlemsmassen gi en gjennomsnittlig årlig økning av medlemsinntekter på ca MNOK 3,9 Dette er selvsagt avhengig av medlemskontingent og vekstscenario
Innhold Bakgrunn og dagens agenda Interne- og eksterne nøkkelfaktorer Ambisjon Virksomhetsstrategi Segmentanalyse Driverundersøkelse Anbefaling Neste steg
Virksomhetsstrategi V i s j o n «Samfunnsviterne ser sammenhengene» Mer et slagord? M i s j o n? Medlemsløfte «Samfunnsviterne sørger for du som er medlem, er ivaretatt på din arbeidsplass, enten via lokale tillitsvalgte og lokallag, foreningens fylkesavdelinger eller av Samfunnsviterne sentralt. Du skal ha noen å henvende deg til når du trenger det. I tillegg kan du som medlem dra nytte av en rekke andre gunstige medlemsfordeler.» Nåværende profil Trivselsundersøkelser i Justisdepartementet Siri Johnsen Arbeidstid Lønnsforhandlinger Utrygghetsfølelse i Justis-departementet Pensjon Trude Valaker Kvalitet på utdanning Samfunnsvitere og humanisters rolle i fremtidens arbeidsmarked Kurs- og seminartilbud Utdanningsnivå hos medlemmer Markering mot rasisme Tips til lønnsforhandlinger
Virksomhetsstrategi V i s j o n «Samfunnsviterne ser sammenhengene» Mer et slagord? M i s j o n? Medlemsløfte «Samfunnsviterne sørger for du som er medlem, er ivaretatt på din arbeidsplass, enten via lokale tillitsvalgte og lokallag, foreningens fylkesavdelinger eller av Samfunnsviterne sentralt. Du skal ha noen å henvende deg til når du trenger det. I tillegg kan du som medlem dra nytte av en rekke andre gunstige medlemsfordeler.» Nåværende profil Trivselsundersøkelser i Justisdepartementet Siri Johnsen Arbeidstid Lønnsforhandlinger Utrygghetsfølelse i Justis-departementet Pensjon Trude Valaker Kvalitet på utdanning Samfunnsvitere og humanisters rolle i fremtidens arbeidsmarked Kurs- og seminartilbud Utdanningsnivå hos medlemmer Markering mot rasisme Tips til lønnsforhandlinger
Virksomhetsstrategi V i s j o n «Samfunnsviterne ser sammenhengene» Mer et slagord? M i s j o n? Medlemsløfte «Samfunnsviterne sørger for du som er medlem, er ivaretatt på din arbeidsplass, enten via lokale tillitsvalgte og lokallag, foreningens fylkesavdelinger eller av Samfunnsviterne sentralt. Du skal ha noen å henvende deg til når du trenger det. I tillegg kan du som medlem dra nytte av en rekke andre gunstige medlemsfordeler.» Nåværende profil Trivselsundersøkelser i Justisdepartementet Siri Johnsen Arbeidstid Lønnsforhandlinger Utrygghetsfølelse i Justis-departementet Pensjon Trude Valaker Kvalitet på utdanning Samfunnsvitere og humanisters rolle i fremtidens arbeidsmarked Kurs- og seminartilbud Utdanningsnivå hos medlemmer Markering mot rasisme Tips til lønnsforhandlinger
Kommunikasjonskanaler Kanaler og flater Beskrivelse Karakter Mulighetsrom Tillitsvalgte Lokallagene på arbeidsplassen står sterkt Toveis, bred Ytterligere forsterke de tillitsvalgtes kompetanse Medlemsblad «Samfunnsviteren» Under halvparten leser medlemsbladet Enveis. bred Enten satse på medlemsbladet eller legge det ned og omfordele midlene. Web Åpen nettside og lukket medlemsnett Enveis, bred og smalere målgruppe Segmentering. Nyhetsbrev Generelt og spisset. Få som bruker det. Enveis, bred og smalere målgruppe Mer målgrupperettet, øke bevissthet rundt Medlemsnett blant medlemmene og dermed bruken. Sosiale medier Foreløpig lav oppslutning på sosiale medier. Toveis, yngre målgrupper Satse på dialog, hvor medlemmene spørres til råds. Arrangementer Kurs, møter, fagdager, seminarer, konferanser, nettverk, karriere Toveis, bred målgruppe. Noe begrenset geografisk? Interaksjon, målgruppetilpasset? Skape mer oppmerksomhet rundt arrangementet? PR? Karrierestand Rekruttering Toveis, yngre målgrupper Pakketering Profileringsmateriell Presentasjonsmateriell, brosjyrer, plakater, give aways, vervemateriell Enveis? Annonsering Rekruttering/tilbud Enveis, målgrupperettet? PR Politiske merkesaker/satsingsområder Enveis, agendasetting, debattaktivitet Rendyrke, tabloidisere?
Innhold Bakgrunn og dagens agenda Interne- og eksterne nøkkelfaktorer Ambisjon Virksomhetsstrategi Segmentanalyse Driverundersøkelse Anbefaling Neste steg
Medlemspotensial og medlemsvekst 2005/2009-2011/2012 Humanistiske fag Pedagogiske fag Samfunnsfag 100.000 80.000 +2% I perioden 2005-2011 er den årlige veksten av markedet i gjennomsnitt 2%. Markedet for samfunnsfag hadde den relativt største veksten i denne perioden på rundt 4%. 60.000 40.000 20.000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Medlemsvekst I løpet av de siste 4 årene har medlemsmassen til Samfunnsviterne gjennomsnittlig økt med 7%. Humanistiske fag Pedagogiske fag Samfunnsfag 7.866 8.542 7% 8.987 9.607 Fagområdet humanistiske- og estetiske fag har hatt den største tilveksten i denne perioden, mens fagområdet samfunnsfag har sett en betydelig økning i antall utmeldinger. Likevel har medlemsmassen økt innen alle de tre fagområdene. NB! 115 av medlemmene i 2012 er ikke inkludert under grunnet mangel på data ang fagområde 2009 2010 2011 2012
Base Case Vi reiser med en tidsmaskin og tar dere med til 2020. Hvordan ser medlemsmassen ut, forutsatt at vi har beholdt samme kurs og ikke gjort noen endringer? Med andre ord; hvordan ser medlemsmassen ut i 2020 dersom vi holder dekningsgraden for alle fagområdene konstant
Base case / Dagens bilde - Markedet og medlemmer 2012 ekskl. skolesektoren Dekningsgrad 2012: Humanistiske fag: 5,3% Pedagogiske fag: 2,7% Samfunnsfag: 22,7% I 2012 var 9 272* personer med bakgrunn innen samfunnsfag, pedagogiske fag og humanistiske- og estetiske fag fulltids- eller studentmedlemmer i Samfunnsviterne. 629 av disse var studenter. Dette året var den potensielle og interessante medlemsmassen i underkant av 106 000 medlemmer, hvorav 31 200 var sysselsatte. Dvs at den totale dekningsgraden var 8,7%; 27,4% for sysselsatte og 0,8% for studentene. 50.000 40.000 30.000 20.000 10.000 0 Markedet Medlemmer 5,3% 2,7% 22,7% Humanistiske fag Pedagogiske fag Samfunnsfag 30.000 25.000 20.000 15.000 10.000 5.000 0 Humanistiske fag 35.000 Pedagogiske fag Samfunnsfag Markedet 30.000 Medlemmer 25.000 20.000 15.000 15.000 10.000 10.000 5.000 0,7% 17,0% 7,8% 5.000 0,06% 14,0% 3,0% 44,7% 14,3% 0 0 Studenter Sysselsatte Privat Studenter Sysselsatte Studenter Sysselsatte Privat *Består av medlemsstatus «fulltid» og «første år etter fullført studie». De resterende 547 medlemmene med div medlemsstatus er ikke tatt med her.
Medlemspotensial og medlemsvekst 2012-2020 Humanistiske fag Pedagogiske fag Samfunnsfag 120.000 100.000 1,3% Den årlige veksten i markedet for sysselsatte er estimert til gjennomsnittlig 4% mens veksten for studentmarkedet er estimert til 0,1%. 80.000 60.000 40.000 Veksten i totalmarkedet er estimert til 1,3% 20.000 0 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Medlemsvekst Ved å holde dekningsgraden for alle fagområdene konstant vil medlemsmassen være i underkant av 10 700 medlemmer i 2020. Medlemsmassen øker med 1,9% årlig mot 7% de siste 4 årene. Ved å opprettholde en medlemsvekst på 7% gjennom de neste 8 årene vil foreningen ha i underkant av 15 800 medlemmer i 2020. 12.000 10.000 8.000 6.000 4.000 2.000 0 9.175 2012 2013 *Hovedgruppene av de resterende medlemstypene, deltid og pensjonist, utgjør kun 1% av medlemsmassen. (Totalt 4,6%) Vi fokuserer ikke på disse i vekstscenarioet. Totalt 2014 2015 1,9% 2016 2017 2018 2019 10.671 2020
Base case sysselsatte og studenter - Markedet og medlemmer 2020 ekskl. skolesektoren Totalt: Sysselsatte og studenter Ved å holde den totale dekningsgraden konstant på hhv 5,3%, 2,7% og 22,7% for de tre hovedfagområdene vil Samfunnsviterne ha i underkant av 10 700 medlemmer i 2020. Dvs at den totale veksten i medlemsmassen øker med 1,9% pr år mot markedets 7% og at foreningen mangler ca 9 300 medlemmer for å nå målet på 20 000. 50.000 40.000 30.000 20.000 10.000 0 Markedet Medlemmer 5,3% 2,7% 22,7% Humanistiske Pedagogiske Samfunnsfag fag fag Humanistiske fag Pedagogiske fag 15.000 Samfunnsfag 10.000 5.000 0 2012 2020 2020 Medlemmer Humanistiske- og estetiske fag 2074 5,3% Pedagogiske fag 1216 2,7% Samfunnsfag Totalt 7380 22,7% 10671 9,14% Sysselsatte medlemmer 1891 13,4% 1194 10,9% 6858 40,6% 9943 23,7% Privat sektor 259 6,1% 76 991 13,0% Studentmedlemmer 184 0,7% 22 0,1% 522 3,3% 728 0,1% Frafall (%) / GAP GAP fra mål 20 000 medlemmer 8782 547 *Hovedgruppene av de resterende medlemstypene, deltid og pensjonist, utgjør kun 1% av medlemsmassen. (Totalt 4,6%) Vi fokuserer ikke på disse i vekstscenarioet. 1326 7,4% 6,3% 6,1% 6,3%
Vekstscenarioer Scenario Beskrivelse Scenario 1a Hva hvis vi kun fokuserer på Samfunnsfag innen markedet privat og student? Scenario 1b Hva hvis vi kun fokuserer på Samfunnsfag innen markedet student og offentlig? Scenario 2 Hva hvis vi fokuserer på private innen Samfunnsfag og Humanistiske- og estetiske fag? Scenario 3 Hva hvis vi kun fokuserer på studenter og private innen Samfunnsfag og Humanistiske- og estetiske fag?
Vekstscenario 1a Vi fokuserer kun på vekst innen samfunnsfag Vi konsentrerer oss først og fremst om den private sektoren og deretter studenter Vi fokuserer ikke på pedagogiske, humanistiske- og estetiske fag og holder dekningsgraden derfor konstant
Vekstscenario 1a -Vi fokuserer utelukkende på vekst innen samfunnsfag (private og studenter) Dekningsgrad for samfunnsfag 2020: Humanistiske fag: 5,3% Pedagogiske fag: 2,7% Samfunnsfag: 49,7% Innen samfunnsfag jobber kun 14,5% av medlemmene i dag i den private sektoren. Dette tilsvarer 809 medlemmer. Dekningsgraden i markedet er kun 14,3% så her er potensialet stort. Ved å sikte mot en dekningsgrad på 90% i den private sektoren vil foreningen ha ca 6 800 medlemmer i 2020. De resterende 6 700 sysselsatte vil følgelig jobbe i den offentlige sektoren og studentmassen vil ligge på ca 2 600. 14.000 12.000 10.000 8.000 6.000 4.000 2.000 0 Studenter Studenter 2012 2020 Private 2012 Private 2020 Markedet Medlemmer 5% 20% 14% 90% 67% 72% Offentlige Offentlige 2012 2020 Samfunnsfag Den private sektoren vil vokse med 30,6% mens den offentlige vil vokse med 4,8%. Studentmassen vil øke med 20% pr år. Studenter Private Offentlige Humanistiske fag Pedagogiske fag Div 20.000 Segmentet med sysselsatte vil øke med 11,6% årlig og denne medlemsmassen vil dermed gå fra 5 600 til 13 500 innen 2020 9.722 Humanistiske fag og pedagogiske fag vil vokse med hhv 0,1% og 1,4% årlig. 2012 *Hovedgruppene av de resterende medlemstypene, deltid og pensjonist, utgjør kun 1% av medlemsmassen. (Totalt 4,6%) Vi fokuserer ikke på disse i vekstscenarioet. 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Vekstscenario 1b Vi fokuserer kun på vekst innen samfunnsfag Vi konsentrerer oss først og fremst om studenter og deretter den offentlige sektoren Vi fokuserer ikke på pedagogiske, humanistiske- og estetiske fag og holder dekningsgraden derfor konstant
Vekstscenario 1b -Vi fokuserer utelukkende på vekst innen samfunnsfag (studenter og offentlig) Dekningsgrad for samfunnsfag 2020: Humanistiske fag: 5,3% Pedagogiske fag: 2,7% Samfunnsfag: 49,7% I dag er kun 4,9% av alle studenter innen samfunnsfag medlemmer av Samfunnsviterne. Dvs at dette segmentet har et stort vekstpotensial. Dersom 40% av medlemmene i 2020 er studenter og 80% av de sysselsatte er fra den offentlige sektoren vil studentmassen vil ligge på ca 6 500. Antall sysselsatte medlemmer vil være 9 700 i 2020 14.000 12.000 10.000 8.000 6.000 4.000 2.000 0 Studenter Studenter 2012 2020 Private 2012 Private 2020 Markedet Medlemmer 5% 50% 14% 26% 67% 84% Offentlige Offentlige 2012 2020 Samfunnsfag Ved å øke dekningsgraden i studentmarkedet til 50% innen 2020 vil veksten i dette segmentet være 34% årlig. Studenter Private Offentlige Humanistiske fag Pedagogiske fag Div 20.000 Ved å rette fokus mot studenter vil den årlige veksten for det offentlige segmentet kun ligge på 6,8%. Likevel vil dekningsgraden være meget høy. Antall medlemmer i den private sektoren vil øke med 11,5% årlig. 9.722 Humanistiske fag og pedagogiske fag vil vokse med hhv 0,1% og 1,4% årlig. 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 *Hovedgruppene av de resterende medlemstypene, deltid og pensjonist, utgjør kun 1% av medlemsmassen. (Totalt 4,6%) Vi fokuserer ikke på disse i vekstscenarioet.
Vekstscenario 2 Vi fokuserer kun på vekst innen den private sektoren Det spiller ingen rolle om disse gruppene kommer fra samfunnseller humanistiske- og estetiske fag Vi fokuserer ikke på pedagogiske fag er og holder dekningsgraden derfor konstant
Vekstscenario 2 -Vi fokuserer kun på private med humanistisk og samfunnsfaglig bakgrunn Dekningsgrad 2020: Humanistiske fag: 14,5% Pedagogiske fag: 2,7% Samfunnsfag: 40,0% Vi satser på det private med bakgrunn innen samfunnsfag og humanistisk- og estetiske fag. Den totale dekningsgraden for pedagogiske fag holdes konstant slik at den totale dekningsgraden er på 2,7% også i 2020. Dekningsgraden i det private markedet innen humanistiske- og samfunnsfag er 80% i 2020 50.000 40.000 30.000 20.000 10.000 0 Studenter Studenter 2012 2020 Private 2012 Private 2020 Markedet (Hum+Sam) Medlemmer (Hum+Sam) 1,5% 1,5% 12% 80% 44% 44% Offentlige Offentlige 2012 2020 Samfunnsfag og Humanistiske- og estetiske fag I dag er kun 7,8% og 14,3% av private sysselsatte med bakgrunn i humanistiske- eller samfunnsfag. Dvs at dette segmentet har et stort vekstpotensial. Ved å øke dekningsgraden i dette markedet til 80% innen 2020 vil veksten i det private segmentet være 31,4% årlig. 9.722 Studenter Private Offentlige Pedagogiske fag Div 20.413 Ved å rette fokus mot det private vil den årlige veksten for det offentlige segmentet i de to fagområdene kun ligge på 3,6% årlig. Studentmassen vil falle med 0,4%. Medlemsmassen for pedagogiske fag er 1 237* i 2020, noe som tilsvarer en vekst på 1,7% årlig. 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 *Hovedgruppene av de resterende medlemstypene, deltid og pensjonist, utgjør kun 1% av medlemsmassen. (Totalt 4,6%) Vi fokuserer ikke på disse i vekstscenarioet.
Vekstscenario 3 Vi fokuserer på vekst innen studentmarkedet og den private sektoren Det spiller ingen rolle om disse gruppene kommer fra samfunnseller humanistiske- og estetiske fag Vi fokuserer ikke på pedagogiske fag er og holder dekningsgraden derfor konstant
Vekstscenario 3 -Vi fokuserer på private og studenter innen samfunns- og humanistiske fag Dekningsgrad 2020: Humanistiske fag: 14,6% Pedagogiske fag: 3% Samfunnsfag: 39,2% Vi satser på det private og studenter med bakgrunn i samfunnsfag, humanistisk- og estetiske fag. Den totale dekningsgraden for pedagogiske fag holdes konstant på 2,7%. Det tilsvarer 1 237 medlemmer i 2020. Dekningsgraden for sysselsatte er 40% for humanistiske fag, og 76% for samfunnsfag. 50.000 40.000 30.000 20.000 10.000 0 Studenter Studenter 2012 2020 Private 2012 Private 2020 Markedet (Hum+Sam) Medlemmer (Hum+Sam) 1,5% 5% 12% 50% 44% 44% Offentlige Offentlige 2012 2020 Samfunnsfag og Humanistiske- og estetiske fag I dag er kun 7,8% og 14,3% av private sysselsatte med bakgrunn i humanistiske- eller samfunnsfag. Dvs at dette segmentet har et stort vekstpotensial. Likevel vil det være vanskelig å øke denne medlemsmassen, og det kan derfor lønne seg å sikte mot en dekningsgrad på 50%. De resterende medlemmene bør være studenter. 9.722 Studenter Private Offentlige Pedagogiske fag Div 20.223 Veksten for det private markedet vil være 24%, veksten for det offentlige markedet vil være 3,6% og veksten i studentsegmentet vil være 26% årlig. Veksten for pedagogiske fag vil være 1,7% pr år. 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 *Hovedgruppene av de resterende medlemstypene, deltid og pensjonist, utgjør kun 1% av medlemsmassen. (Totalt 4,6%) Vi fokuserer ikke på disse i vekstscenarioet.
Innhold Bakgrunn og dagens agenda Interne- og eksterne nøkkelfaktorer Ambisjon Virksomhetsstrategi Segmentanalyse Driverundersøkelse Anbefaling Neste steg
Driverundersøkelse Gjennomføring Executive summary Attraktivitetsdrivere Vekstpotensial Virkemidler Noen snap shots Skalering av attraktivitetsdrivere Topp 10 Total snitt score per attraktivitetsdriver Snittscore rekruttering av medlemmer Snittscore beholde medlemmer Vedlegg: Detaljert oppsummering Drivere for rekruttering av medlemmer Drivere for å beholde medlemmer Muligheter og forbedringsområder
Gjennomføring Steg 1: Kartlegge drivere hos eksisterende medlemmer Formål: Kartlegge eksisterende medlemmers drivere for medlemskap, samt avdekke eventuelt gap mot organisasjonen GAPs-forståelse ift. drivere i forskjellige segmenter Metodisk tilnærming: Fokusgruppe I: 5 representanter fra ulike funksjoner i organisasjonen Fokusgruppe II: 5 representanter fra ulike utdannelsesretning, alder og kjønn Fokusgruppe III: Kontrollgruppe. Samme sammensetning som FG II Steg 2: Kartlegge drivere hos potensielle medlemmer Formål: Kartlegge potensielle medlemmers drivere, samt avdekke gap ift (steg 1) eksisterende medlemmer og organisasjonen Metodisk tilnærming: 6-8 dybdeintervjuer blant (a) studenter og (b) erfarne samfunnsvitere som i dag ikke er medlem Steg 3: Kvantifisering av drivere Formål: Kartlegge hvilke drivere som har størst effekt. Metodisk tilnærming: Oppsett av kvantitativ spørreundersøkelse basert på steg 1 og 2 Utsendelse blant medlemmer. Gjennomføring og rapportering Antall deltakere i fokusgrupper: Fokusgruppe 1 = 5 Fokusgruppe 2 = 5 Fokusgruppe 3 = 4 TOTALT 14 DELTAKERE Basert på funn fra fokusgruppene ble det lagt vekt på studenter og ansatte i privat sektor i dybdeintervjuene Antall intervjudeltakere: Studenter = 3 Ansatte i privat sektor = 5 TOTALT 8 DELTAKERE For en validering av funnene fra den kvalitative delen av driverundersøkelsen anbefales ev. en kvantitativ undersøkelse
Jeg vet ikke om jeg er ønsket som medlem rett og slett? Humanist, privat sektor, ikke-medlem Har jo hørt om de, men det virker som om de er litt sånn hemmelig organisasjon? Kan jeg bli medlem? Student statsvitenskap, ikke-medlem Husker jeg ble så skuffet når det var en sak i media hvor budskapet var at det er for mange samfunnsvitere (i forhold til økonomer og ingeniører) og INGEN stod opp og forsvarte oss! Statsviter, privat sektor, medlem Hva kan man som samfunnsviter? Hvordan skal jeg «selge meg inn» hvis jeg ønsker å bytte jobb? Sosiolog, offentlig sektor, medlem Faglig tilhørighet og inspirasjon er viktig for meg, siden jeg har mindre interesse av annen type støtte. Statsviter, privat sektor, medlem Tenker at det er mest aktuelt å bli medlem når man begynner å jobbe? Student statsvitenskap, ikke-medlem Forestiller meg at de snakker mye om fag, Karl Marx og sånn, og at det er mye felleskap rundt det faglige. Student sosiologi, ikke-medlem Jeg ser ikke noen grunn til å bli medlem, for Samfunnsviterne kan vel ikke hjelpe meg med å få en mer relevant jobb? Sosiolog, privat sektor, ikke-medlem Har aldri tatt stilling til medlemskap, men er positiv hvis jeg får litt mer informasjon om hva det betyr for meg. Statsviter, privat sektor, ikke-medlem
Executive summary - attraktivitetsdrivere Overordnet Funnene peker i overveiende grad i samme retning og respondentene er i all hovedsak samstemte i hva som er sentrale drivere og vekstpotensial (dvs. ingen vesentlige gap mellom målgruppene) Forskjeller i drivere mellom de tre målgruppene ansatte i offentlig sektor, privat sektor og studenter er først og fremst knyttet til ulike behov fremfor motstridende opplevelser av driverne Sentrale drivere Bistand knyttet til lønn og arbeidsvilkår Faglig påfyll og tilhørighet Tillitsvalgtrollen Tydelighet og synlighet Rådgivning om karriere og arbeidsmarked Utdypning Er en sterk driver for medlemmer i offentlig sektor men slår negativt ut ved misnøye med resultat av lønnsforhandlinger (hyppig årsak til utmelding) For medlemmer i offentlig sektor må det bygges en tilhørighet som går utover forventninger om økt lønn For medlemmer i privat sektor er det en undervurdert trygghet å vite at de kan få rådgivning ved behov Fagligheten må styrkes ytterligere som driver er per i dag svake på faglig innhold/posisjon, se f.eks. på Econa Mange har en «profesjonslengsel» som kan spilles sterkere på styrke samfunnsviter som en profesjon samfunnsvitere kan faktisk noe om mekanismer i samfunnet som mange synser om Det faglige bør gå bredere (utover juridiske tema) og spesielt styrkes i medlemsbladet Faglig nettverksbygging er attraktivt for de fleste Rollen er for lite verdsatt i dag sett i lys av hvor kritisk den er for både å rekruttere og beholde medlemmer Kommunikasjonen knyttet til rollen bør løftes - «Å være tillitsvalgt er den beste lederutdanningen du kan få» (sitat) Det bør tilbys kursing utover det juridisk/praktiske, f.eks. coaching/konstruktiv feedback o.l. som er viktig i rollen Det bør etableres tydeligere belønning/verdsettelse av rollen Fremstår som solide men må bli tydeligere på «hvem vi er» og skape stolthet ved å være en samfunnsviter Kommunisere fremtidstro og visjoner for samfunnsviteres rolle i samfunnet og arbeidslivet Bli mer synlige med en «stemme» ved å være en aktør med meninger i offentlige saker og debatter Medlemsbladet og nettsidene bør oppgraderes både ift. brukervennlighet/struktur og innhold som engasjerer Alle målgruppene etterlyser rådgivning og inspirasjon til å «brande og selge seg inn» som samfunnsviter For studenter er det svært nærliggende men også for samfunnsvitere med arbeidserfaring som ønsker videre karriereutvikling Mer om dette både på nett, i medlemsbladet og kurs/seminarer vil være svært interessant for mange Mange er opptatt av medlemskap som utgangspunkt for nettverksbygging med tanke på karriereutvikling
Executive summary - vekstpotenisal Vekstpotensial Betydelig vektstpotensiale i privat sektor Betydelig Utdypning vektstpotensiale blant studenter Utdypning Faglig tilhørighet og identitet er spesielt viktig for medlemmer fra privat sektor Bistand/rådgivning ved konflikter på arbeidsplassen er også svært aktuelt da mange opplever å stå «alene» Mange samfunnsvitere i privat sektor trenger støtte for å «brande seg» «Hva kan en samfunnsviter brukes til?» Støtte til karriereutvikling og informasjon/kjennskap til hva samfunnsvitere i privat sektor jobber med andre steder Målgruppen kan være vanskelig å nå synlighet eksternt er dermed avgjørende for å realisere potensialet På sikt vil satsning på studenter gi et jevnt og økende tilfang av medlemmer spesielt i privat sektor Samfunnsviterne er i liten grad synlige for studentene de har et lite bevisst forhold til medlemskap eller ikkemedlemskap Det er uklart for mange studenter om de kan bli medlem og om det noen fordeler for dem Humanister, men også studenter innen samfunnsfag,, synes å være åpne for medlemskap men er usikre om de er i målgruppen og «ønsket som medlem» Bank- og forsikringsavtalen er en avgjørende driver for studenter, men må breddes utover det Tilbud om støtte til jobbsøking og info om «Hva kan en samfunnsviter» er sentrale drivere som bør styrkes Det bør etableres medlemskap for studenter fra 1. år Samfunnsviterne må markedsføre seg så tidlig som mulig i et livsfaseperspektiv
Executive summary - virkemidler Virkemidler Etablere en tydelig identitet og «stemme» Etablere relevans og tilstedeværelse Oppgradere websider og magasin Etablere startpakke Utdypning Våge å bruke mer kommersielle virkemidler og «selge seg» Styrke/etablere kommunikasjonsfunksjonen i Samfunnsviterne, spesielt rettet mot media generelt Styrke leder/ev. andre som en talspersons figur Etablere en posisjon som «slåss for samfunnsvitere» og markerer viktigheten av samfunnsviteres rolle/innsats Potensielle medlemmer i privat sektor er positive til Samfunnsviterne men opplever ingen mekanismer som trigger de til å få mer informasjon og ev. bli medlem de er ubevisste ikke-medlemmer Samfunnsviterne er lite synlige for studenter og de «skjønner ikke»/vet ikke om de er aktuelle som medlemmer For å sikre medlemskapet ved overgang fra student til arbeidstaker kan lav pris de første årene i jobb være aktuelt Definere innholdsprofil som representerer en felles plattform med appell til både studenter og ansatte i privat sektor Informasjon om lønnsnivå, ulike typer stillinger og bransjer for samfunnsvitere er svært relevante temaer som treffer alle målgruppene Våge å publisere innhold som er av en lettere «underholdende» karakter men med en faglig samfunnsvinkling Mottak bør differensieres i forhold til målgruppe og spisses mot behov Det bør utarbeides en startpakke med lett tilgjengelig informasjon om de viktigste fordelene samt identitets- og lojalitetsskapende innhold (historikk, betydning for samfunnsutvikling, bredde blant samfunnsvitere o.l.) Det bør dessuten opprettholdes jevnlig kontakt med alle medlemmer
Hovedfunn per målgruppe Målgruppe Studenter Ansatte i offentlig sektor Ansatte i privat sektor Karakteristika og behov Opptatt av felleskap, nettverksbygging og det sosiale relatert til en faglig tilknytning Ønsker å forholde seg til en person (tillitsvalgt) og et miljø på studiestedet Tilstedeværelse på sosiale medier er mindre viktig, men har betydning i kombinasjon med en levende studentgruppe Mindre opptatt av fag som driver, da studiet dekker det faglige Etterlyser samarbeid med karrieresenteret o.l. tilbud på Blindern, med vekt på at Samfunnsviterne bør ta en rolle i å differensiere karrierrådgivning/inspirasjon mot samfunnsviter Gode medlemstilbud innen bank og forsikring er en god inngangsport men må balanseres med større emosjonell tilknytning Humanister er en tilgjengelig målgruppe, men opplever i liten grad å bli tilnærmet Tungt fokus på lønnsrelatert støtte hvor det er en nødvendighet/vesentlig fordel å være fagorganisert for å fremme lønnskrav Noe mindre emosjonell lojalitet og tilhørighet til Samfunnsviterne som sådan, da medlemskap i større grad er rasjonelt betinget basert på majoriteten av organiserte på arbeidsplassen En positiv sentral driver er at det er «naturlig» å bli medlem pga. faglig retning og/eller arbeidssted, som på den annen side innebærer at man ikke nødvendigvis har et bevisst forhold til å være medlem Faglig tilhørighet er viktig og bør styrkes ytterligere som et motvekt mot de rasjonelle driverne Opptatt av muligheten for juridisk bistand og «ha noen i ryggen» sett i lys av at arbeidsgiver i større grad enn i det offentlige kan gi varierende og dårlige vilkår Interessert i lønnsstatistikk for ulike bransjer/stillinger for å kunne fremme lønnskrav, som i hovedsak innebærer individuelle løp hvor den ansatte «står alene» overfor arbeidsgiver Mer emosjonelt opptatt av det faglige da den samfunnsvitenskapelige forankring på arbeidsplassen er svakere enn i offentlig sektor Etterlyser et mer relevant medlemsblad med bredere faglig innhold og gjerne mer om hva samfunnsvitere gjør i det private næringsliv (f.eks. intervjuer med ansatte i ulike virksomheter) Føler seg ofte «alene» som samfunnsviter og ønsker kunnskap om hva samfunnsvitere kan bidra med og hva som skjer i arbeidsmarkedet for samfunnsvitere
Innhold Bakgrunn og dagens agenda Interne- og eksterne nøkkelfaktorer Ambisjon Virksomhetsstrategi Segmentanalyse Driverundersøkelse Anbefaling Neste steg
Oppsummering av vekstscenarioene Vekstscenario 1a Samfunnsfag; privat & student Segment Dekningsgrad 2012 Dekningsgrad 2020 Vekst Student 4,9% 20,4% 19,8% Privat 14,3% 90,0% 30,6% Offentlig 66,6% 71,4% 4,8% 20.000 Vekstscenario 1b Samfunnsfag; student & offentlig Segment Dekningsgrad 2012 Dekningsgrad 2020 Vekst Student 4,9% 49,6% 33,8% Privat 14,3% 25,5% 11,5% Offentlig 66,6% 83,5% 6,8% 20.000 Studenter Humanistiske fag 9.722 Studenter Humanistiske fag 9.722 Private Pedagogiske fag Private Pedagogiske fag Offentlige Div Offentlige Div 2012 Vekstscenario 2 Samfunns- og humanistiske fag; Privat 2020 2012 2020 Vekstscenario 3 Samfunns- og humanistiske fag; Student & privat Segment Dekningsgrad 2012 Dekningsgrad 2020 Vekst Student 1,46% 1,46% -0,4% Privat 11,9% 80,0% 31,4% Offentlig 43,8% 44,4% 3,6% 20.413 Segment Dekningsgrad 2012 Dekningsgrad 2020 Vekst Student 1,46% 5,4% 26% Privat 11,9% 50,0% 24% Offentlig 43,8% 44,4% 3,6% 20.223 Studenter Pedagogiske fag 9.722 Studenter Pedagogiske fag 9.722 Private Div Private Div Offentlige Offentlige 2012 2020 2012 2020
Anbefaling Vi anbefaler vekstscenario 3 Basert på funnene i segmentanalysen og driverundersøkelsen anbefaler vi å fokusere på studenter og ansatte i den private sektoren innenfor Samfunnsfag og Humanistiske- og estetiske fag. Gruppene identifiserer seg med sin fagbakgrunn så lenge de er studenter. Når de går ut i arbeid blir faglig bakgrunn mindre viktig og de identifiserer seg med yrke. Vekstpotensialet er stort både i den private sektoren og studentmassen, og ved å ta fokus bort fra pedagogiske fag og den offentlige sektoren vil det være enklere å spisse seg mot de ønskede segmentene. En økning i studentmedlemsmassen vil på lengre sikt øke medlemsmassen for sysselsatte i den private sektoren dersom man klarer å beholde disse medlemmene. Vi anbefaler derfor å optimalisere datainnhenting for å vurdere faktisk turnover i denne omstillingsprosessen. Morgendagens økonomiske fordeler ved å rekruttere studenter i dag kommer ikke tydelig nok frem med dagens tilgjengelige data. Nøkkeldrivere Basert på funnene i segmentanalysen og driverundersøkelsen er driverne nedenfor de viktigste dersom det er ønskelig å fokusere på vekstscenario 3. For å rekruttere studenter må Samfunnsviterne Tydelighet og synlighet (studenttillitsvalgte) Opprettholde medlemsfordeler som forsikring For å beholde studentene Hva en samfunnsviter er og kan. Fellesskap og sosiale arrangementer Karriereveiledning, identitet og stolthet For å rekruttere medlemmer fra det private Tilby juridisk bistand Synlighet Tilby lokal bistand Tilby i en lønnsforhandlingsprosess. For å beholde medlemmer i det private Følge opp medlemmer jevnlig Faglige tilbud og kurs Synlige og tilstede
Anbefaling Vi anbefaler vekstscenario 3 Basert på funnene i segmentanalysen og driverundersøkelsen anbefaler vi å fokusere på studenter og ansatte i den private sektoren innenfor Samfunnsfag og Humanistiske- og estetiske fag. Gruppene identifiserer seg med sin fagbakgrunn så lenge de er studenter. Når de går ut i arbeid blir faglig bakgrunn mindre viktig og de identifiserer seg med yrke. Vekstpotensialet er stort både i den private sektoren og studentmassen, og ved å ta fokus bort fra pedagogiske fag og den offentlige sektoren vil det være enklere å spisse seg mot de ønskede segmentene. En økning i studentmedlemsmassen vil på lengre sikt øke medlemsmassen for sysselsatte i den private sektoren dersom man klarer å beholde disse medlemmene. Vi anbefaler derfor å optimalisere datainnhenting for å vurdere faktisk turnover i denne omstillingsprosessen. Morgendagens økonomiske fordeler ved å rekruttere studenter i dag kommer ikke tydelig nok frem med dagens tilgjengelige data. Nøkkeldrivere Basert på funnene i segmentanalysen og driverundersøkelsen er driverne nedenfor de viktigste dersom det er ønskelig å fokusere på vekstscenario 3. For å rekruttere studenter må Samfunnsviterne Tydelighet og synlighet (studenttillitsvalgte) Opprettholde medlemsfordeler som forsikring For å beholde studentene Hva en samfunnsviter er og kan. Fellesskap og sosiale arrangementer Karriereveiledning, identitet og stolthet For å rekruttere medlemmer fra det private Tilby juridisk bistand Synlighet Tilby lokal bistand Tilby i en lønnsforhandlingsprosess. For å beholde medlemmer i det private Følge opp medlemmer jevnlig Faglige tilbud og kurs Synlige og tilstede
Innhold Bakgrunn og dagens agenda Interne- og eksterne nøkkelfaktorer Ambisjon Virksomhetsstrategi Segmentanalyse Driverundersøkelse Anbefaling Neste steg
Fremdriftsplan Aktivitet Problemforståelse Gjennomgang og strukturering av underlagsmateriale Workshop 1 med arbeidsgruppa Utvikling av hypoteser Segmentanalyse Kartlegge medlemsmassen Kartlegge potensiell medlemsmasse pr fagområde Kartlegge markedsandel pr segment Utarbeide segmentmodell Etablere vekstscenario mot 2020 Anbefale årlig vekstmål pr segment Driveranalyse Etablere hovedhypoteser og databehov Forberede underlag fokusgrupper Gjennomføre fokusgrupper Analyse av funn og GAP Presentasjon av segmentanalyse og driverundersøkelse for arbeidsgruppa. Endelig beslutning om strategiske initativer Intern forankring Møte med arbeidsgruppa og nøkkelpersoner Innspillsmøte med hovedstyret Strategisk plattform og verktøy Definere mål/kpi er Definere posisjon og medlemsløfter Definere viktigste interessenter Prioritere viktigste politiske saker Kommunikasjonsstrategisk plattform Budskapsarkitektur Company Story Presentasjon av strat.plattform og verktøy Eventuell videreforedling av strat.plattform og verktøy Workshop 2 med arbeidsgruppa og fylkeslederne Endeling overlevering av prosjektet Realisering 2012 2013 Milepæler Møter Leveranse des jan feb mar apr mai Hovedprosesser SUB prosesser 49 50 51 52 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 14/12/12 Workshop 1 6/2/13 Møte m arb.gruppa 19/3/13 Møte m arb.gruppa 11/4/13 Workshop 2 15/5/13 Leveranse