Næringsstruktur 1. Innledning. Økonomiske sektorer og næringsstruktur. 2 x 2-modelering. ECON2915 Høsten 2008

Like dokumenter
Næringsstruktur 4. Innledning. Komparative fortrinn og faktorrikelighet. ECON2915 Høsten Vi skal svare på følgende spørsmål

Næringsstruktur 2. Likevekt i to-sektor-modellen for en liten åpen økonomi. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. ECON2915 Høsten 2008

Næringsstruktur 5. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. ECON2915 Høsten 2008

Fredag 25.oktober, 2013

Handel viktigste samkvem mellom land, kilde til velstand, fisk fra Lofoten, Hansatiden, olje og gass

Forelesning 10 Kapittel 3.2, Bævre og Vislie (2007): Næringsstruktur, internasjonal handel og vekst

Komparative fortrinn: Heckscher-Ohlins teori

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi

ECON 2915 forelesning 13. Oppsummering. Oppsummering. Fredag 22.november

Økning i enten L eller K.

SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006

ECON Forelesning 10. Likevekt i en liten åpen økonomi. Mandag 28.oktober

Internasjonal økonomi

Høst Foreleser Finn R Førsund. Oppsummering ECON 2915

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

Internasjonal økonomi

A-besvarelse i ECON2915, Høstsemesteret 2012

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

ECON2200 Obligatorisk Oppgave

Teorien om komparative fortrinn

Internasjonal økonomi

Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Internasjonal økonomi

NÆRINGSSTRUKTUR I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 15. mars 2010

Ricardos modell (1817)

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Arbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter mat. Mengde tøy

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk. Om kurset

Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (2007) ECON 3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk

Internasjonal økonomi

Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet?

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

OPPGAVE 1: a. Hva menes med begrepet et lands bytteforhold (terms of trade)?

Emnenavn: Eksamenstid: 09:00 13:00 (4 timer) Faglærer: Roswitha M. King. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene.

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Økonomisk institutt, UiO

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3

Løsningsforslag til eksamen i ECON 2200 vår løsningen på problemet må oppfylle:

Om betydningen av en avansert sektor for gevinster av handel

Mikroøkonomien med matematikk

Vårt utgangspunkt er de to betingelsene for et profittmaksimum: der vi har

Tradisjonell forklaring: Utnyttelse av komparative fortrinn. - Ulike land bytter ulike varer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO

ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn

(Noter at studenter som innser at problemet er symmetrisk for x og y og dermed

Internasjonal økonomi

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Hvordan modellere et marked med heterogene produkter?

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Internasjonal økonomi

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5

Solow-modellen - et tilleggsnotat i ECON2915

Obligatorisk øvelsesoppgave - Løsning

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

c) En bedrift ønsker å produsere en gitt mengde av en vare, og finner de minimerte

, alternativt kan vi skrive det uten å innføre q0

NÆRINGSINTERNHANDEL OG NÆRINGSKLYNGER. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410

Basert på DP 462, SSB og ØA 4/2006 av Torstein Bye, Erling Holmøy og Kim M. Heide

Forelesning ECON Notatet dekker ikke fullstendig det som ble gjennomgått på forelesningen.

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Innhold. Symboler anvendt i læreboka... Forord... Råd på veien mot eksamen i mikroøkonomi... Inndeling av læreboka i fem deler...

Veiledning til enkelte oppgaver i ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1, Våren 2012

Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014

Første sentrale velferdsteorem

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent.

ECON 2915 Høst 2009 Forelesning 8 Kapittel 1-2.5, Bævre og Vislie (2007)

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater

En oversikt over økonomiske temaer i Econ2200 vår 2009.

Kostnadsminimering; to variable innsatsfaktorer

Handel, produksjon, konsum og velferd

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 HØST 2007 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.)

ECON3730, Løsningsforslag seminar 5

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

ANVENDT INTERNASJONAL HANDEL: HANDELSPOLITIKK. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

ECON 3610/4610 høsten Veiledning til seminarsett 3 uke 39

Obligatorisk oppgave

NÆRINGSSTRUKTUR, INTERNASJONAL HANDEL OG VEKST av Jon Vislie og Kåre Bævre Økonomisk institutt, Universitetet i OSLO September 2005

Oppsummering av forelesningen

Følg med på kursets hjemmeside: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Oppsummering: Innføring i samfunnsøkonomi for realister

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 3. mai 2010

Institutt for økonomi og administrasjon

Leseveiledning til forelesning 22.01

Transkript:

Spørsmål Økonomiske sektorer og næringsstruktur. 2 x 2-modelering. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON295 Høsten 2008 Innledning Spørsmål 4 forelesninger om næringsstruktur: 4. okt: Økonomiske sektorer og næringsstruktur. 2 x 2-modelering. 2. okt: Likevekt i to-sektor-modellen for en liten åpen økonomi. 28. okt: Endringer i verdensmarkedspriser og faktortilgang. 4. nov: Komparative fortrinn og faktorrikelighet. Som innledning: La oss gjennomgå de spørsmålene vi skal besvare, og begrunne hvorfor det er viktig å stille disse spørsmålene. 2 Beskrive modellrammen vi skal bruke

Spørsmål : Hva er forholdet mellom faktorpriser i ulike land? Spørsmål Faktorprisutjevningsteoremet Faktorprisutjevningsteoremet Faktorpriser i ulike land er like selv uten faktormobilitet hvis fri handel og ingen transportkostnader identisk teknologi med konstant skalautbytte 2 ferdigvarer som handles, og 2 ikke-handlede produksjonsfaktorer begge ferdigvarer produseres i alle land Hva er relevansen av faktorprisutjevningsteoremet? Spørsmål Faktorprisutjevningsteoremet Deskriptivt: Selv om det finnes store faktorprisforskjeller, kan empiri tyde på at internasjonal handel har redusert slike forskjeller Preskriptivt: Felles faktormarkeder uten teknologioverføring og handel i varer vil føre til store faktiske flyttinger av faktorer. Hvis man er mot migrasjon utfra humanitære årsaker pga. de økonomiske, sosiale og menneskelige kostnadene må man samtidig argumentere for teknologioverføring og frihandel i varer.

: Hvordan blir innenlandske faktorpriser påvirket av internasjonale ferdigvarepriser (og hva skjer med næringsstrukturen)? Spørsmål Stolper- Samuelsonteoremet Stolper-Samuelson-teoremet Økt pris på envareførertiløktprispå den faktoren som brukes intensivt i produksjonen av vedkommende vare, og redusert pris på den andre faktoren. Den faktorprisen som øker, vil øke prosentvis mer enn produktprisen. Produksjonen av varen som øker i pris vil øke, mens produksjonen av den andre varen vil reduseres. Hva er relevansen av Stolper-Samuelson-teoremet? Spørsmål Stolper- Samuelsonteoremet På kort sikt vil ikke nødvendigvis endrede internasjonale ferdigvarepriser endre innenlandske faktorpriser (og innenlandsk næringsstruktur) pga. lønnstivhet, politiske inngrep og institusjonelle bindinger at rammevilkårene endres så raskt Normativ betydning: Forteller hvordan en økonomi bør tilpasse seg endrede internasjonale varepriser. Positiv betydning: Forteller om økonomiske krefter.

: Hvordan endres nringsstrukturen av endringer i faktortilgangen? Spørsmål Rybczynskiteoremet Rybczynski-teoremet Økt tilgang på en produksjonsfaktor fører til økt produksjon av den varen som er intensiv i bruken av vedkommende faktor, og redusert produksjon av den andre varen. Faktorintensiteten i hver av sektorene endres ikke. Hva er relevansen av Rybczynski-teoremet? Spørsmål Rybczynskiteoremet På kort sikt vil ikke nødvendigvis endret faktortilgang endre størrelsen på sektorene pga. politiske inngrep og institusjonelle bindinger at rammevilkårene endres så raskt Istedet kan det endre faktorintensiteten i hver enkelt sektor Normativ betydning: Forteller hvordan en økonomi bør tilpasse seg endret faktortilgang. Positiv betydning: Forteller om økonomiske krefter.

: Hva bestemmer varebyttet med utlandet? Spørsmål HOSteoremet Komparativt fortrinn: Hvis et land har lavere relativ autarkipris på en vare enn andre land, da har landet et komparativt fortrinn i produksjonen av denne varen. Heckscher-Ohlin-Samuelson-teoremet Et land har komparativt fortrinn i produksjonen av den varen som er intensiv i bruken av den faktoren som landet er relativt rikt utstyrt med hvis alle land har identisk teknologi samme støtteordninger, miljøkrav, o.l. samme preferanser Hva er relevansen av HOS-teoremet? Spørsmål HOSteoremet To ulike forklaringer på hvorfor land handler (eller bør handle): Utnytte komparative fortrinn (Ricardo-Heckscher-Ohlin): Land (bør) spesialisere(r) seg i produksjon av varer som de er relativt flinkere til å produsere. Utnytte stordriftsfordeler, sikre konkurranse og valgmuligheter (den nye handelsteorien): Land (bør) spesialisere(r) seg for å utnytte stordriftsfordeler. Gjennom handel begrenses produsentenes markedsmakt, og konsumentene får tilgang til et bredere vareutvalg. Deskriptivt: Heckscher-Ohlin-Samuelson-teoremet forklarer den type handel som skyldes ulik tilgang på produksjonsfaktorer. Preskriptivt: Land bør tilstrebe en næringsstruktur som er tilpasset faktortilgangen.

Langsiktig likevekt Spørsmål Langsiktig likevekt 2x2 modellering Liten åpen økonomi 2x2modellering: Den enkleste modellen som kan brukes til å analysere næringsstruktur To næringer/sektorer/bransjer som hver produserer en ferdigvare To produksjonsfaktorer: Arbeid og kapital En liten åpen økonomi Langsiktig likevekt Spørsmål Langsiktig likevekt 2x2 modellering Liten åpen økonomi Vi skal spørre: Hvordan bestemmes den generelle likevekten i økonomien av faktortilgang og produktpriser? Vi er mer interessert i forklaring på langsiktige utviklingstrekk enn kortsiktige kriser. Vi skal i liten grad spørre: Hvordan finner økonomien fram til en generell likevekt, og hva skjer mens økonomien er på vei til en generell likevekt? Vi kommer til å anta at det ikke finnes institusjonelle hinder som fører til at økonomien ikke når en langsiktig likevekt.

2 x 2 modellering Spørsmål Langsiktig likevekt 2x2 modellering Liten åpen økonomi To næringer/sektorer/bransjer somhverprodusererenferdigvare To sektorer trengs for å modellere næringsstruktur Hver ferdigvare er produsert under konstant skalautbytte, ved bruk av arbeid og kapital. Ferdigvare er mer kapital-intensiv enn ferdigvare 2. Produsentene tar vare- & faktorpriser for gitt og maks profitt Produsentene tar faktorpriser for gitt og min kostnad To produksjonsfaktorer: Arbeid og kapital To faktorer trengs for å forklare næringsstruktur vha faktorrikelighet Begge produksjonsfaktorene finnes i gitte mengder, og kan anvendes i de to sektorene. Arbeid er mobil mellom sektorene på kort sikt, mens kapital er mobil mellom sektorene bare på lang sikt. En liten åpen økonomi Spørsmål Langsiktig likevekt 2x2 modellering Liten åpen økonomi Kjennetegn ved små land: Ensidig ressursgrunnlag Modelleres ved at økonomiens faktorintensitet kan være forskjellig fra den som finnes i utlandet. Produksjonsfaktorene må brukes innenlands (ingen internasjonal faktormobilitet). Gitte internasjonale rammevilkår Fri handel av ferdigvarer, til priser som blir bestemt på det internasjonale markedet for ferdigvarer. Små innenlandske markeder Pga av fri handel, er det fullkommen konkurranse i det innenlandske markedet for ferdigvarer. (Hvis vi tok hensyn til at det finnes stordriftsfordeler, gir handel også mulighet for utnyttelse av disse.)

Produksjon kan separeres fra konsum Spørsmål Langsiktig likevekt 2x2 modellering Liten åpen økonomi I en liten åpen økonomi kan produsjonsbeslutningene separeres fra konsumbeslutningene. I de tre første forelesningene skal vi bare studere produksjonsbeslutninger. En generell likevekt i en åpen økonomi tilfredsstiller Likevekt i faktormarkedene: For hver av to faktorene gjelder det at tilgang er lik de to sektorenes samlede etterspørsel 2 Hvis begge sektorene har positiv produksjon, må hver sektors enhetskostnad være lik den internasjonale vareprisen for den varen som sektoren produserer Egenskap I: Konstant skalautbytte Positiv bruk av produksjonsfaktorer gir positiv produksjon: F i (L i, K i ) > 0 hvis L i > 0ogK i > 0 Spørsmål Konstant skalautbytte Krumme isokvanter Økt bruk av en produksjonsfaktor øker produksjonen: F i L (L i, K i ):= F i (L i, K i ) L i > 0 og F i K (L i, K i ):= F i (L i, K i ) K i > 0 hvis L i > 0ogK i > 0 Fordobling av faktorinnsats gir fordobling av produksjon: F i (tl i, tk i )=tf i (L i, K i ) for alle t 0 ()

Egenskap II: Isokvantene krummer mot origo ( ) F i d L FK i F dl i i (L i,k i ) er positiv og konstant < 0 Spørsmål Konstant skalautbytte Krumme isokvanter Kombinert med konstant skalautbytte betyr dette at: F i LL (L i, K i ):= 2 F i (L i, K i ) L 2 i < 0 & FKK i (L i, K i ):= 2 F i (L i, K i ) Ki 2 hvis L i > 0ogK i > 0 F i LK (L i, K i ):= 2 F i (L i, K i ) L i K i > 0 hvis L i > 0ogK i > 0 (2) < 0 Spørsmål Kostnads Lagrange-: min wl i + qk i gitt Yi 0 = F i (L i, K i ) (3) L i,k i Λ(L i, K i, Y 0 i,λ)=wl i + qk i λ(f i (L i, K i ) Y 0 i ) Førsteordensbetingelser: Λ(L i, K i, Yi 0,λ) = w λ F i (L i, K i ) =0 L i L i Λ(L i, K i, Yi 0,λ) = q λ F i (L i, K i ) =0 K i K i F i L (L0 i, K 0 i ) F i K (L0 i, K 0 i ) = w q og Y 0 i = F i (L 0 i, K 0 i ) (4)

Kostnads Spørsmål L 0 i og K 0 i som min kostnadene er funksjoner av w, q og Y 0. Betingede etterspørselsfunksjoner: Kostnads: L i (w, q, Y i ) K i (w, q, Y i ) C i (w, q, Y i )=wl i (w, q, Y i )+qk i (w, q, Y i ) (6) =min L i,k i wl i + qk i gitt Y i = F i (L i, K i ) Generelle egenskaper ved kostnads Kostnads Spørsmål C i (w, q, Y i ) er ikke-avtakende i Y i C i (tw, tq, Y i )=tc i (w, q, Y ) C i (w, q, Y i ) er konkav i w and q Den første egenskapen er åpenbar (7) Kostnads Den andre egenskapen vises som følger: C i (tw, tq, Y i )=twl i (tw, tq, Y i )+tqk i (tw, tq, Y i ) = twl i (w, q, Y i )+tqk i (w, q, Y i ) = t (wl i (w, q, Y i )+qk i (w, q, Y i )) = tc i (w, q, Y i ) Den tredje egenskapen betyr: C i (λw +( λ)w,λq +( λ)q, Y i ) λc i (w, q, Y i )+( λ)c i (w, q, Y i )

A. Homogene funksjoner En funksjon er homogen av grad n hvis Spørsmål A. A.2 A.3 F (tx, ty )=t n F (X, Y ) En funksjon er homogen av grad hvis F (tx, ty )=tf (X, Y ) En funksjon er homogen av grad 0 hvis F (tx, ty )=F(X, Y ) (A-) (A-2) (A-3) A. Spørsmål A. A.2 A.3 Eulers setning om homogene funksjoner Ved å derivere (A-) mhp t og dernest sette t =,får vi: F X (X, Y )X + F Y (X, Y )Y = nf (X, Y ) Ved å derivere (A-2) mhp X og Y får vi: F X (tx, ty )=F X (X, Y ) F Y (tx, ty )=F Y (X, Y ) Dvs, hvis F er homogen av grad, er F X og F Y homogene av grad 0 (A-5) (A-4)

A.2 Teknisk komplementaritet Spørsmål Anta at F i (L i, K i )erhomogenavgrad. Det følger det fra (A-4) at F i L (L i, K i )erhomogenavgrad0. Eulers setning gir derfor: A. A.2 A.3 F i LL (L i, K i )L i + F i LK (L i, K i )K i =0 Derfor: Avtakende grenseproduktivitet (F i LL (L i, K i ) < 0) medfører teknisk komplementaritet (F i LK (L i, K i ) > 0). (A-8) A.3 Bevis for at kostnads er konkav Skriv w = λw +( λ)w og q = λq +( λ)q.dagjelder: Spørsmål C i (w, q, Y i ) w L i (w, q, Y i )+q K i (w, q, Y i ) C i (w, q, Y i ) w L i (w, q, Y i )+q K i (w, q, Y i ) A. A.2 A.3 λc i (w, q, Y i )+( λ)c i (w, q, Y i ) λw L i (w, q, Y i )+λq K i (w, q, Y i ) +( λ)w L i (w, q, Y i )+( λ)q K i (w, q, Y i ) =(λw +( λ)w )L i (w, q, Y i )+(λq +( λ)q )K i (w, q, Y i ) = wl i (w, q, Y i )+qk i (w, q, Y i )=C i (w, q, Y i )