Barnevern, barnevernspedagog (Bachelor) Studieprogramansvarlig Universitetslektor Jorid Krane Hanssen E-postadresse jorid.krane.hanssen@hibo.no Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Programevaluering Studentene trekkes inn i en muntlig evaluering av studieopplegget midtveis i emnet. Emneansvarlig er sammen med tillitsvalgt student ansvarlig for at en slik evaluering blir gjennomført. Det gjennomføres også en skriftlig evaluering av emnet. Disse evalueringene sammen med andre faglige vurderinger legges til grunn for eventuelle endringer av pensum og undervisningsopplegg Eksamen og vurderingsformer Alle eksamener fra første studieår må være bestått før studenten får begynne på andre studieår. Ex.phil kan i særskilte tilfeller vurderes som et unntak fra denne regelen. For nærmere detaljer om eksamensformer, se under hvert enkelt emne. Kostnader Ingen Beskrivelse av studiet Bachelor i barnevern er utformet med utgangspunkt i den sentrale rammeplan som gjelder for utdanning av barnevernspedagoger. Utdanningen er bygget opp av kurs på 10,20 eller 30 studiepoeng. Som det fremgår av studiemodellen er bachelor i barnevern bygd opp på følgende måte: Første studieår består i høstsemesteret av kursene Ex.phil (10 studiepoeng) og Teori og praksis i sosialfaglig arbeid (20 studiepoeng). I vårsemesteret er kursene Aktivitetsfag, Pedagogikk og psykologi og Juss hver på 10 studiepoeng. Andre studieår består i høstsemesteret av Sosialt arbeid II (30 studiepoeng). I Sosialt arbeid II skal studentene arbeide med flere delementer som familie og nettverksarbeid, sosialt arbeid i institusjoner, psykisk sosialt arbeid, rusarbeid, kriminalomsorg, økonomisk soialt arbeid og fattigdom. Vårsemesteret er en praksisperiode på 30 sp. Tredje studieår består i høstsemesteret av 3 kurs som hver er på 10 studiepoeng. Kursene Kommunalt barnevernsarbeid og Sosialt arbeid III er obligatoriske, mens studentene kan velge mellom kursene SA 201 S Funksjonshemmede og samfunn 1 og SA 234 Flerkulturelle utfordringer i velferdsstaten. Vårsemesteret består SA 235 Sosialt arbeid IV, ME118 Samfunnsvitensskaplig metode og SA203 Bacheloroppgave. Studiemodellen innebærer stor grad av samkjørt undervisning med Bachelor i sosialt arbeid. Målet med utdanningen er å utdanne brukerorienterte, reflekterte og analytiske yrkesutøvere som er kvalifisert for å utøve omsorg for mennesker i en utsatt livssituasjon. Studentene skal tilegne seg kunnskaper for å kunne forebygge, løse eller redusere sosiale problem. I tillegg vil studentene få kunnskaper om barns utvikling og om risikoutsatte barn, unge og deres familier. Utdanningen skal også gi studenten kunnskap om det norske samfunn og innsikt i samfunnets styringsstruktur. Studiemodell 2011 Høst 2012 Vår 2012 Høst 2013 Vår 2013 Høst 2014 Vår Bachelor i barnevern (barnevernspedagog) Obligatoriske emner SA107S SA240S SA235S SA121S RE103S SA233S SA200S ME118S EX130S Valgfrie emner Praksis PS110S SA242S SA234S SA201S SA202S
Bachelor oppgave SA203S Videre utdanning Studiet gir blant annet grunnlag for å søke opptak på Master i sosialt arbeid ved Høgskolen i Bodø. I tillegg tilbyr en rekke høgskoler og universitet aktuell videreutdanning. Jobbmuligheter Barnevernpedagoger arbeider i mange deler av helse- og sosialfeltet. Aktuelle sektorer er blant annet det kommunale og statlige barnevernet, utekontakten, rusomsorgen, psykiatrien samt institusjoner innen barnevern og barne- og ungdomspsykiatri. Også innen barne- og ungdomsskoler øker etterspørselen etter barnevernpedagoger. Videre er forebyggende arbeid med barn, unge og familier, samt familiearbeid sektorer der barnevernpedagoger har en naturlig plass. Ofte vil arbeidet være tverrfaglig og tverretatlig, der barnevernpedagogen vil delta i et spennende og bredt fagmiljø. Sist oppdatert av:, 06.04.2011 13:17 «Tilbake Emner årstrinn 1 Examen philosophicum - EX130S Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Undervisningssemester Høst 2011 Emneansvarlig Jakob Sørelvmo Broderstad E-postadresse jakobbroderstad@gmail.com Emneevaluering Studentene trekkes aktivt inn i evalueringen av emnet. Det skal velges en tillitsvalgt som har et særskilt ansvar for å sikre dialog mellom studentene og emneansvarlig/foreleser samt studieleder og administrasjon ved behov. I tillegg til denne prosessevalueringen gjennomføres en sluttevaluering ved hjelp av et elektronisk spørreskjema. Det blir gitt en innføring i tenkningens historie med særlig vekt på utviklingen innenfor ontologi, epistemologi, etikk og politikk. Innføringen er konsentrert omkring noen sentrale historiske perioder, spesielt antikken, den vitenskapelige revolusjon, opplysningstiden og det 20. århundre. Temaene blir diskutert både i et historisk og et systematisk perspektiv. I sentrum for pensum står tenkere som Sokrates, Platon, Aristoteles, Kopernikus, Galileo, Descartes, Hume, Kant og Darwin, samt utvalgte skikkelser fra det 20. århundre. Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Undervisningen består av forelesninger og seminarer. På seminarene blir studentene oppfordret til å delta aktivt i diskusjoner omkring temaene som presenteres på forelesningene, med spesiell vekt på hvordan disse relaterer seg til studentenes fagstudier slik de griper inn i aktuelle samfunnsspørsmål. Seminarene vil også tjene som eksamensforberedelse. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Målet med Examen Philosophicum er å gi studentene en innføring i den felles forståelseshorisont som den vestlige idé- og filosofihistorie representerer. Examen Philosophicum utgjør dessuten et grunnlag for fordypning innenfor ulike fagdisipliner. Studentene skal gjennom arbeidet med lærestoffet utvikle teoretiske kunnskaper, analytiske ferdigheter samt evne til kritisk refleksjon over grunnleggende spørsmål og verdier. Kunnskap om vitenskapenes tenke- og arbeidsmåter har derfor en sentral plass i kurset. Studentene skal også gjøre seg kjent med spørsmål som knytter seg til menneskelig erkjennelse og til moralsk og politisk praksis. Disse overordnede temaene vil gjennom eksempler og seminardiskusjoner bli knyttet til studentenes fagstudier slik de griper inn i aktuelle samfunnsspørsmål. Skoleeksamen på 4 timer som teller 100 % av karakter.
Dybvig, D. & Dybvig, M (2003): Det Tenkende Mennesket. 2. utgave. Tapir Akademisk Forlag EX120E-2 Examen philosophicum, 10 studiepoeng EX121E-2 Examen philosophicum, 10 studiepoeng EX150S Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap, 10 studiepoeng Teori og praksis i sosialfaglig arbeid - SA121S Studiepoeng 20 Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Undervisningssemester Høst 2011 Emneansvarlig Jorid Krane Hanssen E-postadresse jorid.krane.hanssen@uin.no Emneevaluering Studentene trekkes inn i en muntlig evaluering av studieopplegget midtveis i emnet. Emneansvarlig er sammen med tillitsvalgt student ansvarlig for at en slik evaluering blir gjennomført. Det gjennomføres også en skriftlig evaluering av emnet. Disse evalueringene sammen med andre faglige vurderinger legges til grunn for eventuelle endringer av pensum og undervisningsopplegg Kurset vil bestå av temaområder som: Innføring i hhv. barnevernspedagogers og sosionomers profesjonshistorie Etikk/yrkesetikk Sosiologisk grunnlagstenkning Velferdsstat og velferdssamfunn Vitenskapsteori Kunnskapsgrunnlaget i sosialt arbeid Grupper og gruppeprosesser Barn og unges oppvekst i det moderne samfunn Kultur og kulturelt mangfold Kommunikasjonsteori Praksisstudier Kurset er forbeholdt studenter som er tatt opp på bachelorstudiet i barnevern eller sosialt arbeid. Undervisningen består av en veksling mellom forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Utvalgte deler av pensum blir behandlet i forelesninger. Det forventes at studentene påvirker innholdet i diskusjoner og seminarer ved å bidra med egne innspill og kommentarer. Følgende deler av undervisningen er obligatorisk Deltakelse på kommunikasjonsseminarene Deltagelse på praksisbesøk og framlegg etter praksisbesøket Det er utarbeidet eget reglement for obligatorisk undervisning og praksis. her Karakter fastsettes på bakgrunn av gruppeeksamen over en måned som teller 40%, vurderes med bokstavkarakter A-F muntlig eksamen som teller 60%, vurderes med karakter A-F Garsjø, Olav (2006): Sosiologisk tenkemåte. Oslo: Gyldendal akademiske forlag. Kinge, Emilie: Barnesamtaler. Levin, Irene (2004): Hva er sosialt arbeid? Oslo: Universitetsforlaget. Røkenes, Odd Harald og Per Halvard Hanssen (2006): Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. Bergen: Fagbokforlaget.
Skau, Greta Marie (2011): Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Stamsø, Mary Ann (red.) (2009): Velferdsstaten i endring. Oslo: Gyldendal Øia, Tormod og Halvor Fauske (2010): Oppvekst i Norge. Oslo: Abstrakt forlag. Aadland, Einar (2004) "Og eg ser på deg... " Vitenskapsteori og metode i helse- og sosialfag. Oslo: Tano Aschehoug. Aagre, Willy (2003): Ungdomskunnskap. Bergen: Fagbokforlaget. SA121S-002 Teori og praksis i sosialfaglig arbeid - gruppeoppgave, 20 studiepoeng SA121S-003 Teori og praksis i sosialfaglig arbeid - muntlig, 12 studiepoeng SA125S Teori og praksis i sosialfaglig arbeid, 20 studiepoeng Psykologi og psykiatri - PS110S Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Undervisningssemester Vår 2012 Emneansvarlig Tom Erik Dybwad E-postadresse Tom-Erik.Dybwad@uin.no Kostnader Ingen. Emneevaluering Studentene trekkes inn i en muntlig evaluering av studieopplegget midtveis i emnet. Emneansvarlig er sammen med tillitsvalgt student ansvarlig for at en slik evaluering blir gjennomført. Det gjennomføres også en skriftlig evaluering av emnet. Disse evalueringene sammen med andre faglige vurderinger legges til grunn for eventuelle endringer av pensum og undervisningsopplegg. Kurset vil ta for seg sentrale problemstillinger i psykologi bl.a. personlighetspsykologi, utviklingspsykologi, og sosialpsykologi. I psykiatri vil de mest sentrale psykiske lidelsene bli gjennomgått. Kurset er forbeholdt studenter som er tatt opp på Bachelor i sosialt arbeid. Forelesninger og seminar Skriftlig skoleeksamen, 6 timer, evalueres med bokstavkarakterer A-F. von Tetzchner, S. (2001). Utviklingspsykologi (kapittel 1, 2, 4, 13, 16, 18, 19, 20) Oslo: Gyldendal akademisk. Berggrav, M. & Eriksen, P. (1974). Atferdsterapi i sosialt perspektiv. (kapittel 1, 2, 3) Oslo: Universitetsforlaget. Hoff, L. A. (1986). Kriser. (kapittel 2) Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Nielsen, G. H. & Raaheim, K. (1997). En innføringsbok i psykologi. (kapittel 4, 18, 19) Oslo: Cappelen Akademiske Forlag Aaronssen, E., Wilson, T. D. & Akert, R. M. (1999). Social psychology. (utvalgte sider fra kapitlene 4, 7, 8). New York: Longman. Kringlen, E. (1997). Psykiatri. (kapittel 3-4, 9-15, 17-18, 23-27, 31) Oslo: Universitetsforlaget. PS106S Psykologi og psykiatri, 10 studiepoeng PS106S Psykologi og psykiatri, 10 studiepoeng PS107S Psykologi og pedagogikk, 10 studiepoeng PS107S Psykologi og pedagogikk, 10 studiepoeng PS108MS 000 Psykologi og psykiatri, 10 studiepoeng
PS109S Psykologi og psykiatri, 10 studiepoeng PS111S Psykologi og psykiatri, 10 studiepoeng Juss - RE103S Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Undervisningssemester Vår 2012 Emneansvarlig Lisbet Lund E-postadresse lisbet.lund@uin.no Kostnader Ingen Emneevaluering Studentene trekkes inn i en muntlig evaluering av studieopplegget midtveis i emnet. Emneansvarlig er sammen med tillitsvalgt student ansvarlig for at en slik evaluering blir gjennomført. Det gjennomføres også en skriftlig evaluering av emnet. Disse evalueringene sammen med andre faglige vurderinger legges til grunn for eventuelle endringer av pensum og undervisningsopplegg. Kurset omhandler: Juridisk metode Forvaltningsrett Lov om sosiale tjenester Lov om barneverntjenester Kurset er forbeholdt studenter på Bachelor i barnevern og Bachelor i sosialt arbeid. Forelesninger, seminarer og oppgavearbeid. I tillegg vil det bli utlevert en øvingsoppgave. En skoleeksamen, 6 timer, som teller 100% av karakteren. Vurderes med bokstavkarakter A-F. Studenten har anledning ti å ha med Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker, lov om barneverntjenester og lov om sosiale tjenester, på skoleeksamen. Lindboe: Barnevernrett, 5. utgave: Hele boken er pensum med unntak av kapittel V og kapittel VII, punkt 32. Andenæs, Molven, Rasmussen, Sandberg, Warberg: Sosialrett, 6. utgave: Kapittel 1, punkt 1-5. Kapittel 2. kapittel 3, punkt 1-5. - Kompendium: Tekstsamling i sosialrett og barnevernrett - Kjellevold, Alicie: Bruk av vilkår og avtaler ved tildeling av sosiale ytelser - Kjønstad, Asbjørn: Taushetsplikt - Smith, Lucy: Barnets beste og barnets uttalerett - Lindboe, Knut: Hensynet til barnets beste i barnevernsaker - Andersen, Njål Wang: Innsynsrett i barneverntjenestens saksdokumenter for foreldre med partsstilling i barnevernsaken - Andersen, Njål Wang: Melde- og opplysningsplikt overfor barneverntjenesten Særtrykk av barnevernslov og forvaltningslov. Anbefalt: Kommentarutgaven til barnevernloven av Knut Lindboe, 6.utg. RE103S Juss, 10 studiepoeng RE103S 000 Juss, 10 studiepoeng RE108S Juss, 10 studiepoeng RE132S Juss, 10 studiepoeng
Aktivitetsfag - SA107S Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Undervisningssemester Vår 2012 Emneansvarlig Rune Asgeir Mathisen E-postadresse Rune.Mathisen@uin.no Kostnader Ingen. Emneevaluering Studentene trekkes inn i en muntlig evaluering av studieopplegget midtveis i emnet. Emneansvarlig er sammen med tillitsvalgt student ansvarlig for at en slik evaluering blir gjennomført. Det gjennomføres også en skriftlig evaluering av emnet. Disse evalueringene sammen med andre faglige vurderinger legges til grunn for eventuelle endringer av pensum og undervisningsopplegg. Kurset gir en innføring i ulike aktiviteter som kan anvendes i sosialpedagogisk arbeid med barn og unge samt i den faglige tenkning som ligger til grunn for bruk av slike aktiviteter. Kurset består i stor grad av praktiske øvelser. Må være tatt opp som student på Bachelor i barnevern. Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldene regler. Forelesninger, seminarer, turer og ulike øvelser. Godkjenning av emnet forutsetter oppmøte og aktiv deltakelse. Se reglement for obligatorisk undervisning her Studentene skal levere en obligatorisk arbeidsbok som teller 100 prosent av karakteren. Drama: Engelstad, Arne: De undertryktes teater: når tilskueren blir deltaker. Augusto Boals metoder og praksis. Oslo 2001. Cappelen akademisk forl. Musikk: Säfvenbom, Reidar (red): Fritid og aktiviteter i moderne oppvekst: grunnbok i aktivitetsfag. Forming: Kompendium: Jensen, M: Tiden det tar. Om skapande arbete i skola, förskola och kulturskola Friluftsliv: Kompendium - årstrinn 2 Språk/Language: Sosialt arbeid II - SA233S Studiepoeng 30 Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk Varighet 2 Semester
Undervisningssemester Høst 2012 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Emneansvarlig Gunn Strand Hutchinson E-postadresse Gunn.Strand.Hutchinson@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Emnet har fokus på sentrale problemområder og arbeidsfelt innen sosialt arbeid, samt på velferdspolitiske rammebetingelser for dette arbeidet. Følgende delemner inngår: Velferdspolitikk og forvaltning. Økonomisk sosialt arbeid, fattigdom og sosialt arbeid i NAV. Rus og rusomsorg. Psykisk sosialt arbeid og krisearbeid. Miljøarbeid. Familie og nettverksarbeid. Forebygging og samfunnsarbeid. Studentene skal etter fullført emne ha Kunnskap om sosial problemer innenfor de ulike områder som inngår i emnet og innsikt i tiltak og sentrale arbeidsmåter innenfor disse områdene. Ferdigheter til å kunne utøve sosialt arbeid innenfor disse områdene. Generell kompetanse når det gjelder innsikt i velferdspolitiske ordninger og hvordan dette skaper rammebetingelser for utøvelse av sosialt arbeid på individ, gruppe og samfunnsnivå. Emnet utvikler også kompetanse i å kunne analysere sosiale problemer, årsaker til sosiale problemer og sammenhenger mellom ulike problem og relevante tiltak. Spesielt anbefalte valgfag Nei Nei. Bestått samtlige eksamener på 1. studieår bachelor i barnevern eller sosialt arbeid. Ex.phil. kan i særskilte tilfelle vurderes som et unntak fra denne regelen. Anbefalte forkunnskaper Ingen anbefalinger utover det som kreves. All undervisning gjennomføres ansikt til ansikt på studiestedet. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid og veiledning. Deltagelse i seminarer og gruppearbeid er obligatorisk. En individuell oppgave knyttet til et delemne, eller kombinasjon av flere delemner. Vurderes med bokstavkarakter A-F. Teller 1/3 av karakteren. En gruppeoppgave knyttet til et delemne eller kombinasjon av flere delemner. Vurderes med bokstavkarakter A-F. Teller 1/3 av karakteren. Emnet avsluttes med en muntlig eksamen. Vurderes med bokstavkarakter A-F. Denne eksamen gjennomføres etter fullført praksisstudier i vårsemesteret. Teller 1/3 av karakteren. Praksis Ingen Studieprogresjonskrav
Alle emner fra første studieår på bachelorprogrammene må være gjennomført før studenten kan starte på dette emnet Bøker: Hatland, A, Kuhnle, S og Romøren T, I. (red): Den norske velferdsstaten. Gyldendal akademisk 2011. Hanssen, G.S. m.fl.: Politikk og demokrati. En innføring i stats- og kommunalkunnskap. Gyldendal Akademisk 2005. (300s.) Solstad, Asgeir: Pengene og livet. Universitetsforlaget 2006. (200s) Fekjær, Hans Olav: Rus. 3. utgave, Gyldendal akademiske 2008. Del 2-5 (297s) Lundby, Geir (red): Terapi som samarbeid. Om narrativ praksis. Pax forlag 2010. (260s) Mevik,K, Trymbo, B.E. Når foreldre er psykisk syke. Universitetsforlaget 2002 (120s) Halvorsen, Terje. Miljøarbeid i institusjon for utsatte unge. Fagbokforlaget 2012. Fyrand, Live: Sosialt nettverk : teori og praksis. Universitetsforlaget 2005 Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 (215s) Haaland, R. Kirsti: LØFT og narativer i profesjonelle samtaler. Universitetsforlaget 2005 (160s) Puntervoll Bø, B. og B. C. Rappanen Olsen: Utfordrende foreldreskap. Gyldendal akademiske 2008 (200s) Hutchinson,.G.: Samfunnsarbeid - Mobilisering og deltakelse i sosialfaglig arbeid. Gyldendal Akademiske 2010. (172s) Helland, Håvard og Øia, Tormod: Forebyggende ungdosarbeid. Fagbokforlaget 2000. (Unntatt kap.6) (200s) Kompendium: Øystein Henriksen: Sosialt arbeid II. PO111S Offentlig politikk og administrasjon, 10 studiepoeng PO111S Offentlig politikk og administrasjon, 10 studiepoeng SA204S-001 000 Sosialt arbeid 2, 20 studiepoeng SA206S 000 Sosialt arbeid 2a, 20 studiepoeng SA227S Sosialt arbeid II, 20 studiepoeng SA249S Sosialt arbeid II, 20 studiepoeng SA259S Sosialt arbeid II, 30 studiepoeng SA267S Arbeid med sosiale problem, 20 studiepoeng Språk/Language: Praksisstudier - SA202S Studiepoeng 30 Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk Varighet 2 Semester Undervisningssemester Vår 2013 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Emneansvarlig Marit Tveraabak E-postadresse Marit.Tveraabak@uin.no Kostnader Studentene må påregne noen utgifter i forbindelse med transport, kost og losji, i tillegg til semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Emne skal ha fokus på hvordan utvikle kunnskap I praktisk sosialt arbeid. Kunnskap om samfunnet, mennesket i samfunnet og en personlig utviklet kompetanse i relasjonsarbeid, er sentralt i utdanningene. Personlig kompetanse kan defineres som å omfatte rolleutøving, kontakt- og samhandlingsevne, stresstoleranse og organisatorisk kompetanse. Det særegne ved profesjonsutdanninger er at en del av studiet er praksisrelatert, både ved læring direkte i praksis ved ulike samfunnsinstitusjoner og gjennom undervisning. Praksisperioden skal gi kandidaten mulighet til å anvende den teoretiske kunnskap og innsikt de har tilegnet seg gjennom undervisning og selvstudier gjennom halvannet år. Praksis skal bidra til at studenten øker sin forståelse for sammenhengen mellom forskning, teori og praktisk arbeid. Studentene skal øke ferdigheter i praktisk sosialt arbeid og barnevern Kandidaten skal tilegne seg generell kompetanse innenfor område sosialt arbeid og barnevern Spesielt anbefalte valgfag Nei
Nei Bestått samtlige eksamener på 1. studieår bachelor i barnevern eller sosialt arbeid Anbefalte forkunnskaper Ingen utenom det som kreves Undervisning ansikt til ansikt, seminarer og arbeid i mindre grupper og praktisk sosialt arbeid. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Det er obligatorisk oppmøte på praksisforberedende kurs og på slutt samling. Der vil det være forelesning og gruppearbeid. Det er obligatorisk frammøte i praksis. Se eget reglement for praksis. For å bestå emnet må man bestå vurderingsformene nedenfor (sammensatt vurdering): Arbeidskrav: Oppgave: Praksis: Det skal føres logg bok under hele praksisperioden. Vurderes godkjent ikke godkjent To individuelle oppgaver. En skal være beskrivelse av praksissted og studentens møte med praksis. Vurderes godkjent ikke godkjent. En oppgave skal være med selvvalgt tema, knyttet til praksis. Vurderes bestått ikke bestått. For å få praksisperioden vurdert som bestått, må alle oppgaver være levert og godkjent eller bestått. 20 ukers praksis. Ved tvil om bestått praksis inntrer eget reglement. Se egne regler for godkjenning/underkjenning av praksis. Praksis Full tid vårsemester, 20 uker Det er også mulighet for å ha praksisperioden i utlandet. Se eget reglement for utenlandspraksis. Studieprogresjonskrav Alle emner på første studieår må være bestått og gjennomført før studenten kan starte på dette emnet. Praksisstudiet SA202S Skaug, Greta Marie; Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Cappelen Akademiske Forlag 3 utg.2005 Normann, S og Tveraabak, M Læring i og av praksis. Fagforbundet, 2 opplag 2010. ( Artikkel )Mevik m flere; I lag med ungdommen profesjonell og nær i praktisk sosialt arbeid. Fontene forskning 2010 Anbefalt litteratur ; Miljøterapeutisk praksis, fortellinger fra arbeidet med utsatte barn og unge. Kate Mevik og Erik Larsen ( red). Universitetsforlaget 2012 Pensum: Skaug, Greta Marie; Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Cappelen Akademiske Forlag 3 utg.2005 Normann, S og Tveraabak, M Læring i og av praksis. Fagforbundet, 2 opplag 2010. (Artikkel)Mevik m flere; I lag med ungdommen profesjonell og nær i praktisk sosialt arbeid. Fontene forskning 2010 Anbefalt litteratur: Miljøterapeutisk praksis, fortellinger fra arbeidet med utsatte barn og unge. Kate Mevik og Erik Larsen ( red). Universitetsforlaget 2012 SA253S Praksisstudier, 30 studiepoeng
SA263S Praksis, 30 studiepoeng årstrinn 3 Språk/Language: Kommunalt barnevern - SA200S Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk Varighet 1 semester Undervisningssemester Høst 2013 Hvilket år i studieprogrammet 3.studieår Emneansvarlig Carina Fjelldal-Soelberg E-postadresse Carina.Fjelldal-Soelberg@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis - evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Kurset omhandler saksbehandling i barnevernet, herunder håndtering av meldinger, gjennomføring av undersøkelse, anvendelse av hjelpetiltak, fosterhjemsplassering, institusjonsplassering og fylkesnemndsbehandling. Videre vil det bli lagt vekt på den historiske utvikling av barnevernet. Det vil i kurset bli lagt vekt på å se barnevernet i et sosialfaglig og et samfunnsvitenskapelig perspektiv. Kurset er en del av bachelor i sosialt arbeid og bachelor i barnevern. Kurset vil gi ferdigheter i forhold til saksbehandling i barnevern, vurderinger, samt utvikle refleksjonskompetanse i forhold til kompliserte barnevernssaker. Kurset vil også gi kompetanse med å forstå barnevernet i et historisk perspektiv Spesielt anbefalte valgfag Beskrives dersom studieprogrammet har valgemner, og ett eller flere valgfag anbefales foran andre. Bestått 1. studieår av bachelor i sosialt arbeid eller bachelor i barnevern. Studenten må i tillegg ha bestått praksisemnet Bestått 1. studieår av bachelor i sosialt arbeid eller bachelor i barnevern. Studenten må i tillegg ha bestått praksisemnet. Forelesning, heltid. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Studentene evalueres på bakgrunn av skoleeksamen - 6 timer Karakter A-F Studentene evalueres på bakgrunn av en hjemmeeksamen, 1 uke, som teller 100 prosent av karakteren. Gis bokstavkarakter A-F. Praksis Ïngen Studieprogresjonskrav Ingen
Bøker: Bunkholdt, V. og Sandbæk, M. (2008): Praktisk barnevernsarbeid (4.utg.) Universitetsforlaget. Fauske, H mfl. (2009): Det nye barnevernet. Nordlandsforskning. Rapport nr.8 (rapporten kan kjøpes på Nordlandsforskning). Glavin, K. og Erdal, B (2013): Tverrfaglig samarbeid i praksis: til beste for barn og unge i kommune Norge. (3 utg.). Kommuneforlaget. Lichtwarck,W. og Clifford,G. (red.) (2010): Modernisering av barnevernet. Kap 1,3,4 og 8. Universitetsforlaget. SA250S Kommunalt barnevern, 10 studiepoeng SA260S Kommunalt barnevern, 10 studiepoeng Språk/Language: Funksjonshemming og samfunn 1 - SA201S Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Valgbart Varighet Del av et semester Undervisningssemester Høst 2013 Hvilket år i studieprogrammet 3.studieår Emneansvarlig Gunn Strand Hutchinson E-postadresse Gunn.Strand.Hutchinson@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis- evaluering og slutt- evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitets kvalitetssikringssystem Kurset starter med gjennomgang av forståelse av funksjonshemning, sosialpolitisk utvikling og rammer og grunnlag for handling. Under overskriften forvaltnings- og informasjonsarbeid tas aktuell lovgivning for helse- og omsorgstjenester opp og saksbehandling av disse tjenester. Her inngår arbeid med utarbeidelse og oppfølging av individuell plan og rettigheter og tjenester knyttet til ulike livsfaser og situasjoner. Miljøarbeid tas opp i kurset. Under overskriften fjerning av funksjonshemmede barrierer vil arbeidet med synliggjøring av slike barrierer, og samarbeid med berørte og andre, for å få til endring av hindringer på kollektivt nivå tas opp. I denne sammenhengen vil også fokus settes på mandat for slikt arbeid. Kunnskap Studenten skal: Ferdigheter ha kunnskap om ulike perspektiver på funksjonshemning og hvordan forståelse og sosialpolitiske strategier har endret seg over tid ha faktakunnskap, teoretisk kunnskap og kunnskap om metoder som inngår i forvaltnings- og informasjonsarbeid, miljøarbeid og arbeid med fjerning av funksjonshemmende barrierer i samfunnet kjenne til rettigheter og tjenester knyttet til ulike livsfaser og situasjoner kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid i emnet forstå etiske utfordringer involvert i emnets forskning, formidling og praksis Studenten skal: kunne anvende faglig kunnskap i sosialt arbeids praksis, i forvaltnings- og informasjonsarbeid, miljøarbeid og arbeid med fjerning av funksjonshemmende
barrierer evne å tilegne seg ny oppdatert kunnskap vise evne til å treffe begrunnede valg kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Generell kompetanse Studenten skal: ha innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger beherske de arbeidsformer som gjelder i tråd med etiske krav og retningslinjer Nei. Emnet er åpent for studenter ved studiet Bachelor i barnevern og Bachelor i sosialt arbeid Bestått eksamener for første studieår, samt godkjent praksis. Ex.phil kan i særskilte tilfeller vurderes som et unntak fra denne regelen. ansikt til ansikt Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesninger, seminarer og arbeid med oppgaver Studenten evalueres på grunnlag av en skriftlig skoleeksamen på 6 timer som sensureres med bokstavkarakterer (A-F). Bøker: Hutchinson, Gunn Strand (2007) Sosialt arbeid i kommunen. Samfunnsmandat og handlingsrom. Oslo: Gyldendal Akademisk. (135s.) Lorentzen, Per (2011) Ansvar og etikk i miljøarbeid. Oslo: Universitetsforlaget (150s.) Tøssebro, Jan (2010) Hva er funksjonshemming? Oslo:Universitetsforlaget (130s.). Kompendium: Christen, Karen og Nilssen, Even (2006) Fire idealtypiske kulturer. I Omsorg for de annerledes svake. Et overvåket hverdagsliv. Kap. 5. Oslo: Gyldendal Akademisk (25s.) Gundersen, Knut og Moynahan, Luke (2006) Nettverk og sosial kompetanse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap, 6 (17 s.) Imrie, Rob (2007) Fra universell til inkluderende utforming av bygninger og de fysiske omgivelsene. I Swain, John, French, Sally, Thomas, Carol (eds.) Funksjonshemmende barrierer funksjonsfremmende samfunn. Oslo: Kommuneforlaget. (7s.) Kjønnstad, Asbjørn og Syse Aslak (2012) Retten til helse- og omsorgstjenester i kommunen, kap.4 i Velferdsrett 1. Grunnleggende rettigheter, rettsikkerhet og tvang. Oslo: Gyldendal akademisk (45s.) Kroken, Jørn (2008) For lite kunnskap om tvang og makt. Art. i fagtidsskriftet Fontene 5/2008 (5 s.). Lundeby, Hege og Tøssebro, Jan (2009) Livsløp i familier med funksjonshemmede barn. I Tøssebro, Jan (red.) Funksjonshemming politikk, hverdagsliv og arbeidsliv, Oslo: Universitetsforlaget (13s.) Sosial- og helsedepartementet (2001) Kortversjon av 2001:22. Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer. (22s.). Thommesen, Hanne (2010) Individuell plan og ansvarlig tjenesteyter. I Thommesen, Hanne (red.) Rehabilitering som politikk, virksomhet og studiefelt. Oslo: Gyldendal Akademisk (18s.). Tøssebro, Jan, Engan, Elin og Ytterhus, Borgunn (2006). Har vi en inkluderende skole? I Tøssebro, Jan og Ytterhus, Borgunn (red.) Funsjonshemmede barn i skole og familie. Inkluderingsideal og hverdagspraksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 8 (24s) Pensum på nett med linker i undervisningsplanen: Johansen, Vegard, Askheim, Ole Petter, Andersen, Jan og Guldvik, Ingrid (2010) Stabilitet og endring. Utviklingen av brukerstyrt personlig assistanse. Høgskolen i Lillehammer, forskningsrapport 143/2010. (40s.) her Kittelsaa, Anna og Tøssebro, Jan (2011) Store bofellesskap for personer med utviklingshemming. Noen konsekvenser. NTNU Samfunnsforskning AS (57s) http://samforsk.no/siteassets/sider/publikasjoner/store%20bofellesskap%20web.pdf Wik, Elise, Tøssebro, Jan og Magnus, Eva (2012) Unge funksjonshemmete og arbeidavklaring. NTNU samfunnsforskning AS (60 s.) http://samforsk.no/siteassets/sider/publikasjoner/farve%20rapport_web.pdf Anbefalte lover, informasjon og litteratur som finnes på nett: Barnehageloven, her Barne- og likestillingsdepartmenetet (2009): Norge universelt utformet 2025. Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjegelighet 2009-2013. (27 s.) les her Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven se her FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/likestilling-og-diskriminering/funksjonsnedsettelser/funksjonsnedsettelser/fn-konvensjonen-om-rettighetene-tilmenn.html?id=682581 Forskrift om habilitering/rehabilitering les her Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene, her Lov om arbeidsmarkedstjenester Ajourførte lover Lov om folketrygd her Lov om helse og omsorgstjenester les her Lov om sosiale tjenester mv les her Molden, Thomas, Wendelborg, Christian og Tøssebro, Jan (2009) Levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne. NTNU samfunnsforskning AS. (80 s.)
http://samforsk.no/siteassets/sider/publikasjoner/levekårsanalyse%2015%20april.pdf NAV-loven LOV-2006-06-16-20 d- NAV-loven les her Opplæringsloven her Rundskriv IS 10/2004 her Kap. 4A i Sosialtjenesteloven Sosial- og Helsedirektoratet (2006): IS-1040 Veileder: Saksbehandling og dokumentasjon for pleie og omsorgstjenester. (75 s.). Veileder saksbehandling og dokumentasjon for pleie og omsorgstjenester Veileder for individuell plan 2010 veileder IP www.husbanken.no www.ergostart.no www.uloba.no SA251S Funksjonshemming og samfunn 1, 10 studiepoeng SA261S Flerkulturelle utfordringer i velferdsstaten, 10 studiepoeng Språk/Language: Flerkulturelle utfordringer i velferdsstaten - SA234S Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Valgbart Varighet Kurset går over ca 6 uker Undervisningssemester Høst 2013 Hvilket år i studieprogrammet 3.studieår Emneansvarlig Anne-Jorunn Berg E- postadresse anne-jorunn.berg@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Kurset inneholder tre hovedtemaområder, som hver består av ulike deltematikker: 1. 1. Vi og de andre - møter mellom mennesker og systemer Kulturforståelse, konstruksjon av vi og de andre Etnisk mangfold, minoritet og majoritet Fremmedfrykt, diskriminering, rasialisering Velferdsstatens kulturelle og ideologiske grunnlag 1. 2. Problematikk knyttet til innvandring, flyktninger og asylsøkere Migrasjon og eksiltilværelse Norsk flyktning- og asylpolitikk Innvandrings - og integreringspolitikk og praksis; ordninger og systemer Språkutfordringer, tolk og tolkning Sosialt arbeid med flyktninger og innvandrere 1. 3. Familie, barn og ungdom Foreldre barn, barneoppdragelse Ungdom Ekteskap, tvangsekteskap Erfaringer fra praksisfeltet; mødre møter mødre Kunnskap Ferdigheter En bred kunnskap om temaer, teorier, problemstillinger og prosesser som omhandler flerkultur Å forstå fler- /interkulturelle utfordringer i velferdsstaten. Om flerkulturelt sosialt arbeid; integrasjonsstrategier, ulike oppdragelsestradisjoner og familiemønstre, språk og identitet, enslige mindreårige flyktninger mv. Migrasjonsforståelse Om fremmedfrykt, diskriminering, rasisme Om vi og de andre, forholdet minoritet og majoritet Norsk innvandrings,- integrerings, - og asylpolitikk. Relevant lov- og regelverk
En bevisstgjøring om egne verdier og holdninger gjennom kritisk refleksjon over flerkulturelle problemstillinger og tema. Å utvikle handlingsberedskap for å kunne håndtere ulike typer utfordringer i fremtidig yrkespraksis innen sosialt arbeid Generell kompetanse Å skaffe seg innsikt i relevante fag og yrkesetiske problemstillinger innen temaområdet Å kunne beherske de arbeidsformer som gjelder i tråd med etiske krav og retningslinjer Å kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor temaområdet, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis Spesielt anbefalte valgfag Kurset er et valgemne, og tematikken gir svært relevant kunnskap for framtidige sosialarbeidere Nei, kurset er for studenter på Bachelor i barnevern og Bachelor i sosialt arbeid. Kurset er et valgemne for 3.årsstudenter. Bestått eksamen fra første studieår i Bachelor i Barnevern eller Bachelor i Sosialt arbeid, samt bestått praksis Anbefalte forkunnskaper Bestått eksamen fra første og andre studieår i Bachelor i Barnevern eller Bachelor i Sosialt arbeid, samt bestått praksis. Ex.phil. kan i særskilte tilfelle vurderes som et unntak fra denne regelen. Ansikt til ansikt. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesninger, seminarer, gruppearbeid, oppgavearbeid Følgende hoveddeler/temaer av kurset er obligatorisk: Problematikk knyttet til innvandring, flyktninger og asylsøkere Familie, barn, ungdom og kjønn Viser her til Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN) og lokale reglement og retningslinjer på www.uin.no/lover og Reglement. En skoleeksamen, 6 timer, som teller 100% av karakteren. Gis bokstavkarakter A-F. Praksis Ingen Studieprogresjonskrav Bestått eksamen fra første studieår i Bachelor i Barnevern eller Bachelor i Sosialt arbeid, samt bestått praksis Eide, K., Queresi, N.A, og Vike. H. (2009) Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk Kap. 1. Vike, H. og Eide, K.: Kulturanalyse, minoritetsperspektiv og psykososialt arbeid Kap. 2. Bredal, A.: Barnevernet og minoritetsjenters opprør Kap. 3. Jørgensen og van der Weele: Vold i storfamiliekontekst Kap. 6. Rugkåsa, M.: Etniske minoritetskvinners inntreden i arbeidslivet og konsekvenser for barn og familie Kap. 8. Guribye, E.: Knutepunkter. Naturlige hjelperes rolle i forebyggende arbeid for tamilske barn og ungdom i Norge Kap. 9. Grønseth, A.S. : Møte med unge tamilske flyktningers smerte Kap.10. Dybdahl, Borchrevink, Aandal-Herseth: Hvordan går det med hjelperne? Kap.11. Quereshi, N.A: Kultursensitivitet i profesjonell yrkesutøvelse Otterstad, A.M. (red.) (2008) Profesjonsutøvelse og sosialt mangfold fra utsikt til innsikt. Oslo: Universitetsforlaget Kasin, O.: Flerkulturell hva er det og hvem er de? Rugkåsa, M.: Majoriteten som premissleverandør i flerkulturelt arbeid. Meyer, F.: Nasjonen inn i kropp og sjel. Quereshi, N.A.: Beskrivelse av oppdragelse: utslag av definisjonsmakt og eurosentrisme? Otterstad, A.M.: Fra en annen til de andre Lindboe, I.M.: Profesjoners etiske utfordringer Kompendium m/ div. artikler og kapitler. Fås kjøpt ved semesterstart. The reading list is subject to amendments at semester start.
SA228S Interkulturelt sosialt arbeid, 10 studiepoeng SA254S Flerkulturelle utfordringer i velferdsstaten, 10 studiepoeng Språk/Language: Sosialt arbeid III - SA240S Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk Varighet 1 semester Undervisningssemester Høst 2013 Hvilket år i studieprogrammet 3.studieår Emneansvarlig Trude Gjernes E-postadresse trude.gjernes@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Kurset omhandler faglige og yrkesetiske problemstillinger sosialarbeideren vil kunne møte i utøvelsen av faget. Her inngår utfordringen i hvordan kommunisere med barn, unge, familier og ulike samarbeidspartnere. Gjennom kurset skal studenten øke sin kompetanse i å handle forsvarlig i møtet med mennesker i utsatte livssituasjoner og oppøve evnen til å identifisere og reflektere over ulike dilemma de vil møte som praktikere. Kunnskap Studenten skal: Ferdigheter Ha kunnskap om og forståelse for menneskesynet i sosialt arbeids verdigrunnlag Ha innsikt i yrkesetiske problemstillinger i sosialt arbeid Ha kunnskap om tverrfaglig samarbeid Ha kunnskap om yrkesetikkens innhold og betydning Studenten skal: Ha innsikt i ulike dilemmaer knyttet til egne praksiserfaringer Ha innsikt i systematisk refleksjonsarbeid knyttet til dilemma situasjoner Ha innsikt i egne verdier og hvordan de kan påvirke faglige valg Ha innsikt i betydningen av egen bevisstgjøring omkring verdivalg Ha oppøvd evnen til å reflektere over eget uttrykk i relasjonsarbeid og i tverrfaglig samarbeid Generell kompetanse Studenten skal: Ha opparbeidet innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger Ha videreutviklet evnen til å kommunisere med mennesker i sårbare livssituasjoner Ha videreutviklet evnen til å reflektere over egne verdier og holdninger i fagutøvelsen Nei. Emnet er åpent for studenter ved studiet Bachelor i sosialt arbeid Det er en forutsetning at studenten har bestått alle eksamener fra 1. studieår i tillegg til praksis. Forelesninger, gruppearbeid og veiledning i gruppe. Ansikt til ansikt
Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesninger, refleksjonsarbeid, gruppearbeid og arbeid med oppgaver. Hele emnet har obligatorisk frammøteplikt. Studenten evalueres på grunnlag av en obligatorisk hjemmeoppgave (forprøve) som må være godkjent for å gå opp til muntlig eksamen. Bøker: Eide, Solveig Botnen og Berit Skorstad (2010) Etikk utfordring til ettertanke i sosialt arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. (ca. 240 sider) Normann, S.og Tveraabak, M.(2010): Læring i og av praksis. Fagforbundet (ca. 35 s.) Olsen, Ruth og Siv Oltedal (red.) (2007): Blikk på praksis. Sosialarbeidere forteller fra yrkeslivet. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1,3,4,5,7,9,11 (ca. 165 sider) Lauvås, K. og Lauvås, P (2004): Tverrfaglig samarbeid. Oslo Universitetsforlaget (ca 240 sider) Pensum er med forbehold om endringer! SA256S Sosialt arbeid III, 10 studiepoeng Språk/Language: Samfunnsarbeid - SA242S Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Valgbart Varighet Eit semester Undervisningssemester Høst 2013 Hvilket år i studieprogrammet 3.studieår Undervisningsspråk Engelsk Emneansvarlig Siv Oltedal E-postadresse Siv.Oltedal@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Dette kurset fokuserer på ulike teoriar, metodar og tilnærmingar innan samfunnsarbeid utifrå eit internasjonalt perspektiv. Kurset inneheld ulike deler. Ein part dreier om fokus på teoriar og metodar. Ein annan part er knytta til eit viruelt kasus som er tilgjengeleg på læringsplattformer i kurset. Studentane vil utarbeide ein prosjektplan relatert til dette virtuelle kasuset, ved å samarbeide og samanlikne ulike tilnærmingar. Studenten vil lære om samfunnsarbeid og den historiske bagrunnen. Dei vil også få utvikle forståing for den manipuleringsrisikoen som kan oppstå når ein utarbeider samfunnsarbeid frå eit grasrot nivå. Studenten vil også lære om fordeler og makt som ligg i ulike tilnærmingar som blir I verksett frå eit nedanfrå og opp perspektiv. I kurset vert det lagt vekt på integrasjon av kunnskap, ferdighetar og haldningar, som vil seie at studenten ikkje bare treng generell kunnskap, men også må utvikle det å tilpasse kunnskap, ferdighetar og haldningar til spesifikke situasjonar. Studenten vil lære å samle saman og analyse relevant information om samfunn og lokalsamfunn og kunne rapportere om desse funna. Studenten vil utvikle det å kunne sjå etter mulighetar på makro-, meso- og mikronivå i ulike samfunn Studenten vil utvikle det å kunne reflektere over det å forstå ulike situasjonar og bli i stand til å tilpasse dei valgte metodane til konteksten. Studenten vil utvikle refleksjon over si eiga læring og over den kontinuerlege profesjonelle utviklinga Spesielt anbefalte valgfag Beskrives dersom studieprogrammet har valgemner, og ett eller flere valgfag anbefales foran andre. Studentar ved Universitetet i Nordland og som oppfyller krav til forkunnskap kan velge kurset som valgkurs. Eksterne studentar kan sende søknad om opptak via studiet samfunnsarbeid.
Dette er eit kurs på 200 nivå, og studenten må enten ha gjennomført første studieår ved ei sosialarbeidarutdanning, eller gjennomført to år av ei bachelorutdanning i samfunnsvitskap Nettbasert. Les mer på www.vircamp.net Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Det er mappekrav i kurset, sjå vurderingsformer. Vurderinga i dette kurset er i form av innlevering av mappe (portfolio). Dette tyder at kurset er oppgåve orientert og som del av læringsprosessen vil studenten få tilbakemelding på oppgåvene i løpet av kurset. Som konskevens av dette, vil studentane ha mulighet til å forbetre sine opphavelege prestasjonar. Alle oppgåver må vere gjennomførte før eksamensperioden eller sluttvurderinga. Utførte oppgåver vil bli samla i ei mappe og utvalte oppgåver vil bli lagt fram i eksamensmappa. Maksimum tal på ord eksamensmappa er 5000, pluss vidare 1000 om refleksjon av læringsprosessen. Informasjon om kva for nokre oppgåver som skal leverast inn i eksamensmappa vil vere omlag tre veker før endeleg eksamen. Karakter blir gitt frå A-F (kor F er ikkje bestått). Praksis Ingen Studieprogresjonskrav Ingen Pensum kan endres fram til 15. ami i foregående semester. Sjå www.vircamp.net (changes in the reading might be done before the course starts) Adams, R. (2009). Being a critical practioner. In Adams. R., Domminelli, L. & Payne, M. Critical practice in social work, Basingstoke, Palgrave Macmilliam. Ch 21, pp 233-248. Borrop. T. (2006). The Creative Community Builders s Handbook. How to Transform Communities using Local Assets, Art, and Culture. Fieldstone Alliance. Bracht, N., Kingsbury, L. & Rissel, C. (1999). A five-stage community organization model for health promotion. In Bracht, N. (ed.) Health promotion at the community level: new advances. 2. nd ed. Thousand Oaks, Calif, SAGE Publications, pp 83-104 Ife, J. & Fiske. L. (2006). Human rights and community work. International Social Work 49 (3) pp 297 308 Ife J. & Tesoriero, F. (2006). Community Development. Community-based alternatives in an age of globalisation. Pearson Education Australia. Chap. 3-7 og 9-13 Larsen, AK., Hole,GO (2007) The Role of the Virtual Classroom in Opening up the European Curriculum pp 73-89 in: Frost,E,;Freitas,M.J.; Campanini,A. (2007) Social Work Education in Europe. Rome. Carocci. Mast, T. (2006). Logical Framework Approach with an appreciative approach. Sida Civil Society Centre McKnight, J.L & Kreetzmann, J.P. (2005). Mapping Community Capacity. In Minkler, M (ed) Community organizing and community building for health, New Brunswick, N.J., Rutgers University Press. Ronnby, A. (2009). Empowering people by community building. In Strand Hutchinson, G (ed.). Community work in the Nordic countries- new trends. Oslo: Universitetsforlaget Rohleder, P. Swartz, L., Carolissen, R., Bozalek, V. & Lebowitz, B. (2008): Communities Isn t Just About Trees and Shops : Students from Two South African Universities Engage in Dialogue About Community and Community Work. Journal of Community & Applied Social Psychology 18:, pp 253 267 Swanepoel, H. & De Beer, F. (2007). Community Development - Breaking the cycle of poverty. Landsdowne, SA: Juta & Co Ltd. Twelvetrees, A. (2008). Introduction: What is community work?. In Community Work. Basingtoke: Palgrave Macmillam. Wallerstein. N. (2006). Whatis the evidence on effectiveness of empowerment to improve health? WHO Europe, Health Evidence Network Report February 2006 Økland & Henriksbø. (2009). Community work in the Nordic countries- new trends. In Strand Hutchinson, G. (2009) Community Work in the Nordic Countries new trends. Oslo: Universitetsforlaget SA239S Samfunnsarbeid fra et internasjonalt perspektiv, 0 studiepoeng Språk/Language: Innføring i samfunnsvitenskapelig metode - ME118S
Nivå Bachelornivå (grunnleggende) Type emne Obligatorisk Varighet Ett semester Undervisningssemester Vår 2014 Hvilket år i studieprogrammet ----- Emneansvarlig Bente Vibecke Lunde E-postadresse Bente.Lunde@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensulitteratur Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringsprogram Emnet gir en innføring i samfunnsvitenskaplige metoder, både kvantitative og kvalitative. Emnet presenterer og diskuterer de sentrale begrepene innen samfunnsvitenskapelige metoder, metodenes logiske oppbygging og hvordan kvalitative data (intervjuer og observasjoner) og kvantitative data (statistikk) produseres. Emnet behandler blant annet: Utvikling av forskningsdesign Betydningen av en velutviklet problemstilling/forskningsspørsmål Forholdet mellom teori og empiri Hvordan forskningen produserer data Hvordan data tolkes og analyseres Forskjeller og likheter mellom kvalitativ og kvantitativ metode Skriving som en unik, selvstendig tenke- og analyseprosess Etter å ha fullført emnet og bestått eksamen skal studentene ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse: Kunnskap Ferdigheter Kompetanse Ha oversikt over ulike samfunnsvitenskapelige metoder Kunne innholdet i ulike metodiske tilnærminger og analysemåter Kunne redegjøre for sentrale metodebegreper Kunne forstå etiske utfordringer knyttet til ulike metoder Kunne beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer Kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Kunne vurdere etiske utfordringer knyttet til samfunnsvitenskapelig forskningsaktivitet Kunne planlegge og gjennomføre en enkel forskningsoppgave Være i stand til å lese samfunnsvitenskapelig faglitteratur, samt presentasjoner av forskning i media med en bedre evne til å forstå og kritisk vurdere de resultater som presenteres Undervisningen er åpen for alle. Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende norske regler. Anbefalte forkunnskaper Ingen særskilte, men et godt grep om matematikk vil være en fordel. Undervisningen består av en kombinasjon av forelesninger og seminarer, samt individuell lesing av og arbeid med pensum. I forelesningene gis det en innføring i sentrale tema, mens det i seminarene legges vekt på at studentene skal få øvelse i utforming av forskningsdesign. Det er helt nødvendig at studenten bruker tid på å lese og arbeide med pensumslitteraturen.
Skoleeksamen 6 timer som teller 100% karakteren. Karakterskala A-F Praksis Nei. Studieprogresjonskrav Nei. Kristen Ringdal (2013). Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskaplig forskning og kvantitativ metode, 3. utgave. Bergen: Fagbokforlaget (Kapittel 1, 4, 9, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17) (195 sider) Monica Dalen (2011). Intervju som forskningsmetode en kvalitativ tilnærming, 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget (90 sider) Dag Ingvar Jacobsen (2010). Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskaplig metode, 2. utgave. Kristiansand: Høysoleforlaget. (Kapittel 1-12 og 16) (230 sider) (Totalt 515 sider) 33707-2 000 Generell sosiologi og sosiologisk analyse, 10 studiepoeng ME119S Samfunnsvitenskapelig metode, 10 studiepoeng ME122S Samfunnsvitenskapelig metode, 10 studiepoeng ME123S Innføring samfunnsvitenskaplig metode, 10 studiepoeng Bacheloroppgave, barnevern - SA203S Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk Varighet 8 Uker Undervisningssemester Vår 2014 Hvilket år i studieprogrammet 3.studieår Emneansvarlig Rune Asgeir Mathisen E-postadresse Rune.Mathisen@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Studentene skal skrive en bacheloroppgave med bakgrunn i empirisk materiale hentet fra det sosialfaglige feltet. Studentene skal i en prosjektperiode på 8 uker gjennomføre en empirisk undersøkelse som skal presenteres i en skriftlig oppgave. I oppgaven skal det gjøres rede for fagområde, problemstilling, metoder og funn. Arbeidet skal gjennomføres i grupper på 2-3 studenter. I spesielle tilfeller (helsemessige eller sosiale årsaker), kan det gis dispensasjon fra kravet om gruppearbeid. Studentene må søke skriftlig om dispensasjon, hvor det begrunnes og evt. dokumenteres årsakene til ønsket om dispensasjon. Søknad sendes på mail til emneansvarlig innen utgangen av januar samme semester. Forut for prosjektperioden arrangeres det minimum 2 forelesninger à 3 timer hvor studentene introduseres for arbeidet som skal gjøres i prosjektperioden. Hver gruppe får inntil 4 timer veiledning. Tema og problemstilling for oppgaven utarbeides i samarbeid med emneansvarlig og veileder, og må være relevant for sosialt arbeid. Oppgavene må ikke overskride 35 sider tekst. Referanser og vedlegg kommer i tillegg. Hvis en student innvilges dispensasjon må ikke oppgaven overskride 25 sider. Kunnskap Ferdigheter Å utforme og avgrense et temaområde og en problemstilling Å anvende samfunnsvitenskapelige metoder Å kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innen temaområdet Å kunne identifisere ulike teorier og metoder innen temaområdet