Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet i sjømatnæringen

Like dokumenter
Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet

Arbeiderpartiet Havet, folket og maten. Bent Dreyer. Innhold. Havet som spiskammer. Utfordringer. Arbeiderpartiet

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Fiskerinæringen frem fra glemselen -

Lønnsom og effektiv fiskeindustri

Sjømatnæringa som global næring drivkrefter, utviklingstrekk og framtidige muligheter. Strukturelle trekk i sjømatnæring

Suksesskriterier i fiskeindustrien. Presentasjon for Norway Seafoods

Regulerer en vekk verdiene?

Teknologiutvikling i marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer & Bjørn I. Bendiksen

Markedsbaserte reguleringer - bedre utnyttelse av råstoffet?

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer

Markedsbasert høsting Bent Dreyer Fiskeriforskning

Markedstilpassede høstingsstrategier - et alternativ til dagens olympiske fiske Bent Dreyer Fiskeriforskning

Markedsbaserte reguleringer

Seminar NFD

Hva skjer i hvitfiskindustrien? Bent Dreyer

Barometer på fiskeindustrien

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes

Valutakurs og konkurransekraft til norsk sjømat. Thomas Nyrud, Bjørn Inge Bendiksen og Bent Dreyer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning

Høstfiske og restkvoter

Styringsgruppemøte Torskeprogrammet

Mange gode drivkrefter

Norsk klippfiskindustri

Markedsbaserte reguleringer

Takk for invitasjonen.

Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen

Om kapasitet og kvalitet Bent Dreyer Fiskeriforskning

Strategi Riktig Laks!

" # Fiskeriforskning - Kan kopieres/videreformidles når kilde oppgis [Referanse] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

Marine næringer i Nord-Norge

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83%

Strukturendringer i norsk hvitfiskindustri Styringsgruppemøte i Rammeprogram for økt lønnsomhet i torskesektoren 21.

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 10 %

FHF Handlingsplan 2011

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot Bodø 30. august 2010

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015?

Strategi Riktig Laks

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere

Norsk sjømatsektor har vist seg å ha et svært godt utgangspunkt i en global økonomi.

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Kan vi få 40 kroner kiloet for norsk torsk?

Innspill til framtidsrettet fiskeripolitikk

#KYSTFISKFRAMTID. Forsker, Nofima AUDUN IVERSEN

Basert på: Henriksen, E (20113) «Lønnsom foredling av hvitfisk i Norge hva skal til? Oppsummering av foredragsserie holdt for LO, supplert med

Et nytt haveventyr i Norge

Konsekvenser av store kvoteøkninger

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Akvafakta. Prisutvikling

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd

Norge og Island. Likheter og ulikheter. Edgar Henriksen, Nofima Jónas Viðarsson, Matís

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn

Fiskeindustriutvalget

Marin sektor er i dag bygget opp rundt to fundamentalt forskjellige produksjonskonsepter.

Transportbehovet for hvitfisknæringen mot Narvik, 10. april 2018 Jan Birger Jørgensen, assisterende generalsekretær, Norges Fiskarlag

(Godt) Nytt Kvoteår? Stein Arne Rånes Fiskeriforskning

Fiskeri - ringvirkninger i Troms fylke. Thomas Nyrud, Roy Robertsen og Edgar Henriksen

! " # " $ $ ) $ * " $" * " " ' $ Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

Råstoff- og konkurransesituasjonen. Johannes Nakken

Tilførsels- og markedssituasjonen for hvitfisk og pelagisk fisk

3. For hvilke foredlingsbedrifter / geografiske områder er dette et eventuelt problem?

Strategi Riktig Laks!

Konsekvenser av strukturering for flåte, industri og samfunn

Torskeprogrammet Fra diagnose til behandling. Bent Dreyer. Innhold. 1. Verdiforankring

Markedet sett fra Slottsgaten 3

Dette notatet gir en kort presentasjon av lønnsomheten i fiskeindustrien i Tallene er foreløpige.

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Status per utgangen av April. Nøkkelparametre. April Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 15 %

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov

God eller dårlig lønnsomhet i norsk fiskeindustri?

Akvafakta. Prisutvikling

Førsteleddet som tilrettelegger for resten av verdikjeden

Nordland Fylkeskommune - Sjømatindustriutvalget. Trygve Myrvang Adm. direktør. Svolvær,11. mars 2015

Status per utgangen av. November. Nøkkelparametere

2

Akvafakta. Prisutvikling

Markedsorientert Verdiskaping i norsk fiskeforedling Bent Dreyer Fiskeriforskning

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

Høringsnotat om. Fleksibel kvoteutnyttelse for industrieide torsketrålere. tilrettelegging for økt ferskfiskproduksjon

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Den «bipolare næringsmodellen» kan den overleve? Edgar Henriksen, seniorforsker

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Status per utgangen av Desember. Nøkkelparametre

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

Spørsmål 1: Hva er hovedårsaken til dagens landingsmønster i torskesektoren?

Akvafakta. Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere. Februar Endring fra 2018 Laks Biomasse tonn 3 % Eksportert kvantum Eksport verdi

MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 2009

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger?

Transkript:

Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet i sjømatnæringen Bent Dreyer 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 1

Verdens fremste sjømatnasjon Sosial bærekraft Bearbeidingsgrad Økonomisk bærekraft Lønnsomhet Økologisk bærekraft Naturgitte ressurser 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 2

15.-16.01.13 Årsmøte NNN 3 Økologisk bærekraft

Nasjonale fortrinn i en global økonomi Reint hav, verdifulle bestander og produktive oppdrettslokaliteter God kompetanse til å forvalte, høste og dyrke disse ressursene Produserer store volum næringsrik sjømat effektivt med lave klimagassutslipp, uten subsidier, med lite sukker og uten åreforkalkende fett til et voksende globalt matvaremarked 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 4

Produksjonskonsepter Salg Salg Salg Foredling Foredling Foredling Slakting Slakting Fôring Fôring Tradisjonell fangst Villfangst Levende fangst Fangstbasert havbruk Yngelproduksjon Oppdrett 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 5

Kilde: Statistisk sentralbyrå 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 6

Biologi og bærekraft Stor bestand Lav fangstkapasitet Allmenningens tragedie Fangstreguleringer Fjerning av subsidier Liten bestand Høy fangstkapasitet 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 7

Eksportverdi 60,00 Næringsstøtte og eksportverdi Støtte 3,00 50,00 2,50 40,00 2,00 30,00 1,50 20,00 1,00 10,00 0,50 0,00 0,00 1962 1967 1972 1977 1982 1987 1992 1997 2002 2007 2012-10,00-0,50-20,00 Kilde: EFF og FHF Eksportverdi Næringsstøtte -1,00 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 8

Hvordan går det med villfangsten? 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Potensial Torsk 212 700 192 500 195 413 233 000 271 000 319 000 340 000 454 000 560 000 Hyse 63 500 73 250 74 500 93 050 116 000 148 000 153 000 98 000 162 500 Sei 175 000 175 500 225 350 225 350 204 000 200 000 142 000 119 000 300 000 Lodde 0 0 0 233 000 245 000 275 000 221 000 114 000 1 740 000 NVG-Sild 564 200 780 800 925 980 1 002 000 894 000 602 800 510 000 378 000 1 160 000 Sum 1 015 400 1 222 050 1 421 243 1 786 400 1 730 000 1 544 800 1 366 000 1163 000 3 922 500 Hvordan kan vi nå maksimalt langtidsutbytte? Hvilke arter skal prioriteres? Hvordan skal vi fordele og høste dem? 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 9

15.-16.01.13 Årsmøte NNN 10

Fangstregulering Råfiskpris Fangstrate + + Konsentrasjon av fiske i tid og rom - - Alternativkost Avstand Valgmuligheter 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 11

Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Fangstrate Pris Alt. kost Avstand 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 12

350 000 35% 300 000 30% 250 000 25% 200 000 150 000 20% 15% 2008 2009 2010 Ideal 100 000 10% 50 000 5% 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 0% 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 13

Tonn Torsk konvensjonell; 2013 vs. 2009 100 000 90 000 80 000 70 000 2009 2013* 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 - Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 14

Sesongsvingninger virkemidler Leveringsplikt Periodisering Distriktskvote Kvotebonus Strukturering Kvotebank Endring av kvoteåret Bifangstordning Stopp i kjøp på vinteren Fra kyst til hav Ombordfrysing Oppdrett Levendefangst 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 15

Havbruk versus villfangst Begrensede og ofte avtakende ville ressurser Økt volum og verdiskaping fra begrensede ressurser Konsumentene foretrekker fersk sjømat Reduserer usikkerhet om tilgang på råvare: Hva (art og kvalitet) Hvor Når Hvor mye 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 16

Utfordringer i oppdrett Hvor ble det av røya, kveita, blåskjellet, steinbiten, torsken, osv? Voksesmertene: Arealkonflikter Sykdom Rømming Tilgang på fôr Mangel på lokaliteter 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 17

Miljøutfordringen En voksen torsk svømmer omlag 1000 nautiske mil hvert år for å gyte Gjennom et anlegg med 3000 tonn laks strømmer det 3 millioner liter sjøvann pr minutt Hvordan forvalte kjerneressursene - reint hav, produktive ville bestander og oppdrettslokaliteter økologisk bærekraftig? 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 18

15.-16.01.13 Årsmøte NNN 19 Økonomisk bærekraft

Kostnadsposisjon Lav Verdiposisjon Normal Høy Lav Normal Høy Hunt & Morgan 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 20

Varige konkurransefortrinn Ulik fordeling av ressurser Begrenset ressursmobilitet Verdifulle Sjeldne Begrenset mulighet for imitering Vanskelig å erstatte Varige konkurransefortrinn Barney 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 21

Naturgitte ulemper Høykostnadsland Må eksportere 80-90% i markeder med tunge støtteordninger og handelspolitiske barrierer Økende konsentrasjon i detaljistleddet De ville ressursene svinger stor usikkerhet; krevende forvaltningsoppgaver krevende kapasitetstilpasning Sårbar for valutasvingninger 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 22

Færre hender i arbeid Kilde: Statistisk sentralbyrå 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 23

Stor spredning i ordinært resultat 40% 30% 20% 10% 0% -10% -20% -30% -40% 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 24

Ordinært resultat før skatt i % av omsetning Lønnsomhet i ulike sektorer 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% -1% Hvitfisk Laks Pelagisk -2% 2009 2010 2011 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 25

Lønnsomhet i hvitfiskindustrien 10% 8% 6% 4% 2% 0% -2% -4% -6% -8% -10% Tørrfisk Saltfisk Filet hvitfisk Klippfisk 2007 2008 2009 2010 2011 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 26

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Omsetning per årsverk (mill NOK deflatert) Verdiskaping per årsverk (1000 NOK deflatert) Fiskeindustrien øker produktiviteten 5 700 4 3 +2,2% per år +3,6% per år 600 500 400 2 1 Norsk industri: +2,8% Norsk industri: +3,1% 300 200 100 0 Omsetning pr årsverk Verdiskaping per årsverk 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 27

Magic pelagic NVG-sild Fra 88 tusen tonn 1992 via 1 mill. tonn i 2009 til 378 tusen tonn i 2013 Fra 60% konsum i 1998 til nesten 100% etter 2001 312 tusen tonn landet og produsert i januar 2010 Både flåte og landindustri tjener penger (35% driftsmargin i 2011) CO 2 -e/kg: 0.5 - noen bedre? 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 28

Filétindustrien etter år 2000 Antall bedrifter: -55% Antall sysselsatte: -64% Produksjonsvolum: -60% Akkumulert underskudd (2010-kroner): 650 mill. Torskekvoten: +75% Trålerne fra 50% til 90% fryst 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 29

Strukturering av norske torsketrålere 2000 2010 Antall aktive fartøy 102 (80) 41 Fangst (torsk+sei+hyse) 2000 tonn 6500 tonn Driftsinntekt 20 mill 63 mill Driftsmargin 2% (2000-2004) 11% (2005-2010) Alder 18 år 12 år (2013) Arbeidsgodtgjørelse 6 mill 19 mill 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 30

Lønnsomhet Finanspolitikk valuta/renter Lønns- og skatteforhold Handelspolitikk Prioritering av FoU Nasjon Fangstregulering Fordeling av rettigheter (Struktur) Kontroll Subsidiering FKD Produktvalg Teknologivalg Organisering (hva og hvor) Kapasitetsvalg Bedrift 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 31

15.-16.01.13 Årsmøte NNN 32 Sosial bærekraft

Omdømme Økologisk bærekraft Lovlydighet Konfliktnivå Sunn, god og billig mat Trygge og gode arbeidsplasser Lønn Arbeidsmiljø Arbeidsoppgaver Ressursfordeling Konsentrasjon Eierforhold Geografisk fordeling Økonomisk betydning Antall sysselsatte Eksportinntekter Andel BNP Skatt Subsidier 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 33

Sysselsatte i landbasert industri 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 34

Økologisk og økonomisk bærekraft: Antall aktører redusert Antall sysselsatte redusert Økt global arbeidsdeling Sosial bærekraft: Omdømme Trygge og gode arbeidsplasser (arbeidsoppgaver/lønn/skatt) Ressursfordeling Bidrag nasjonaløkonomi Ressursrente 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 35

Innovasjonskraft og modernisering De delene som er mest regulerte sliter mest Er det riktige aktører som har rettighetene? Hvordan få på plass mer dynamiske markeder og større global konkurransekraft? Driftsmønster og kvalitet (fra minstepris til auksjon) Konsesjoner (ressursrente og omsettelighet) Globale verdikjeder (handelspolitikk og forbrukeren) Marin og maritim sektor (nasjonale fortrinn og FoU) 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 36

15.-16.01.13 Årsmøte NNN 37 Fremtidsklynga a la 2012

15.-16.01.13 Årsmøte NNN 38 Fremtidsklynga a la 2012

Fremtidsklynga ala 2012 Barrierer; Biologi Marked Lønnsomhet Teknologi Lovverk 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 39

Og den største utfordringen er.. 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 40

Takk for oppmerksomheten! 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 41