ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Besøksadresse: Allehelgens gate 5 Postadresse: Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Epost: postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no/dinside Opus-To AS Strandgaten 59 5004 BERGEN Deres kontaktperson: Vår saksbehandler: Vårt saksnummer: Dato: Ronny Jakobsen 201527969/23 290216 Dir. tlf.: 5556 6482 AVSLAG PÅ SØKNAD Eiendom : Gnr 149 Bnr 4 Adresse : Sjøkrigsskoleveien 15 Tiltakshaver Tiltaket : SIMONSVIKEN NÆRINGSPARK AS : Vesentlig terrenginngrep fyllinger Vi viser til søknad mottatt 06.10.15 og tilleggsdokumentasjon mottatt 19.11.15. 1. Søknaden gjelder: Utfylling i sjø opp til kote + 2,64. Utfyllingen har et areal på 1726m 2 og medfører behov for inntil 20.000m 3 med stein. Tiltaket krever dispensasjon fra kommuneplanens arealdel 1, 4 med hensyn til plankravet og byggegrense langs sjø, samt formål i sjø. Det er søkt om dispensasjon fra bestemmelsene. 2. VEDTAK Søknad om tillatelse til utfylling av 20.000m 3 over et areal på 1726m 2 avslås, jf. kommuneplanens arealdel plankravet, samt 4 byggegrense langs sjø og vassdrag. 2.1. Dispensasjoner Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel punkt 1 og 4 avslås, jf. plan- og bygningsloven 19-2. 2.2. Ansvarsretter Følgende foretak godkjennes med ansvarsrett: Foretak Org.nr Godkjent Funksjon - tiltaksklasse Ansvarsområde Opus-To AS 995453800 Sentral SØK tiltaksklasse 2 Ansvarlig søker
3. BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET 3.1. Planstatus Eiendommen omfattes av reguleringsplan nummer 40260000, Laksevåg, Nygård, Nygårdsviken, stadfestet 24.07.1964 og er regulert til industri. Kommuneplanens arealdel viser eiendommen som bebyggelse og anlegg. Sjøområdet utenfor er uregulert og vist som bruk og vern av sjø og vassdrag i kommuneplanens arealdel. Det er startet opp reguleringsplan under arbeid plan nr 64150000. 3.2. Nabovarsling Ansvarlig søker opplyser at det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i planog bygningsloven 21-3, og det er mottatt merknad fra Nygårdsvikveien 43 B og Nygårdsvik velforening, samt Nygårdsvikveien velforening. Merknadene går i hovedsak på støy, støv, økt trafikk og forurensning i sjø. Det vises for øvrig til merknadene i sin helhet. Som i de fleste saker hvor det foregår anleggsarbeid på naboeiendommen blir også naboer i denne saken berørt. Den planlagte utfyllingen i sjø vil kunne medføre ulemper for naboer i form av støy, støv og økt trafikk i byggeperioden. Når det gjelder forurensning i sjø er det Fylkesmannen i Hordaland som skal behandle tiltaket etter forurensningsloven. 3.3. Visuelle kvaliteter Et hvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering, jf. plan- og bygningsloven 29-2. Etter vårt syn er disse forhold ivaretatt for omsøkte tiltak. 3.4. Forurenset grunn Tiltaket ligger i et område hvor massene i grunnen kan være forurenset. Ansvarlig søker har fremlagt tiltaksplan, jf. plan- og bygningsloven 28-1. 3.5. Andre uttalelser eller vedtak Bergen og Omland Havnevesen har gitt uttalelse datert 23.11.15: Grønn etat har gitt uttalelse den 13.11.15: Konklusjon Tiltaket er i strid med bestemmelser i kommuneplanens arealdel, jf. pkt. 1 og pkt. 4. For å få dispensasjon er det krav om at hensynet bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt og at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. Side 2 av 6
PBL 19-2. Etat for byggesak og private planer må ta stilling til om det her foreligger en overvekt av grunner som taler for at dispensasjon kan gis. Grønn etat vil ut fra grøntfaglige vurderinger ikke frarå at det gis dispensasjon for det omsøkte tiltaket, under forutsetning av at det ved en eventuelle tillatelse settes tydelige vilkår til hvordan utfylling skal foregå med sikte på å hindre forurensning av miljøgifter, jf. anbefalinger i rapport fra Multiconsult (2013). Statens vegvesen har gitt uttalelse den 27.10.15: Statens vegvesen har vurdert søknaden og kan ikke se at omsøkte tiltak vil ha vesentlig betydning for Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune sine interesser i forhold til drift av riks- og fylkesvegnettet i tilstøtende områder. Trafikk etaten har gitt uttalelse den 19.10.15: Etter Trafikketatens vurdering vil vårt ansvarsområde i denne saken hovedsakelig dreie seg om bruk av den offentlige veien i forbindelse med opparbeiding av utfyllingen, og den trafikken anleggsarbeidet vil generere. Vi har ingen særskilte merknader til selve tiltaket; utfylling i sjø. Vi vil påpeke at Trafikketaten skal kontaktes i forbindelse med anleggsarbeidet i den grad kommunal vei blir berørt, med arbeidsvarslingsplaner etc. Fylkesmannen i Hordaland har gitt uttalelse den 26.10.15: Fylkesmannen viser til kommunen sitt brev datert 14.10.2015 med uttalefrist 11.11.2015. Saken gjelder søknad om tillatelse til utfylling i sjø. Eiendommen på land er regulert ved plan id 40260000 (1964). Sjøområdet er uregulert med formål Bruk og vern av sjø og vassdrag. Det var i oktober 2014 varslet igangsetting av privat reguleringsarbeid i området med formål om å utvide dagens næringspark og dypvannskai (plan id 64150000). Tiltaket er avhengig av dispensasjon fra kommuneplanenes arealdel (KPA) pkt. 1 Plankrav, pkt. 4 Byggegrense mot sjø, formål i pkt. 26 Bruk og vern av sjø og vassdrag Simonsviken næringspark er en smal eiendom som grenser til boligområder i øst og vest. Utvidelse av kaiarealet legger til rette for økt aktivitet på tomten. Fylkesmannen savner en drøfting av behovet for utfylling i sjøen. Vi mener for øvrig at en økning i aktivitet på eiendom kan føre til betydelig ulemper for nærboende, bl.a. støy, forurensning og trafikk. Disse temaene må vurderes gjennom en helhetlig konsekvensutredning og planprosess. Grunnet tomtens beliggenhet mener vi at samfunnsinteresser ikke blir tilstrekkelig ivaretatt gjennom en enkel dispensasjonsvurdering. Fylkesmannen kan ikke se klare fordeler med omsøkt tiltak annet enn at tiltakshaveren får benytte lettere tilgjengelige masser. Etter en samlet vurdering vil ikke fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf. pbl. 19-2. Fylkesmannen råder kommunen fra å gi dispensasjon til utfylling i sjø. Vi minner om at tiltaket også er søknadspliktig etter forurensningsloven om det eventuelt gis dispensasjon etter plan- og bygningsloven. 3.6. Dispensasjon Tiltaket kommer i strid med kommuneplanens arealdel 1 og 4 med hensyn til plankravet og byggegrense langs sjø. Side 3 av 6
Det søkes om dispensasjon for utfylling i sjø opp til kote + 2,64. Utfyllingen har et areal på 1726m 2 og medfører behov for inntil 20.000m 3 med stein. Dispensasjon kan bare gis dersom verken hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra eller hensynene i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse 1-1, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å dispensere være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Plankravet skal sikre bred, helhetlig og grundig vurdering av arealbruken i et bestemt område, hvor offentlige myndigheter, grunneiere og andre berørte får anledning til å fremme sine synspunkter i prosessen frem mot reguleringsvedtaket. Plankravet er også viktig for å avklare overordnede forhold som infrastruktur, grøntområder med mer, før utbygging tillates. Dispensasjon fra plankravet vil først om fremst være aktuelt i allerede fullt utbygde områder, der det ikke er nødvendig med en overordnet vurdering av hensynene plankravet skal ivareta. Hovedhensynet bak byggeforbudet langs sjø og vassdrag er å verne strandsonen mot byggetiltak og terrenginngrep for å sikre natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmennhetens interesser, samt å hindre at tilgjengeligheten til sjø og vassdrag reduseres. Det følger av formålsbestemmelsen i plan- og bygningsloven at plan og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger for samfunnet, likeverd og tas hensyn til barn og unges oppvekstmiljø samt estetisk utforming av omgivelsene. Søker begrunner søknad om dispensasjon: Fordeler Det er viktig for Simonsviken AS å gjennomføre utfyllingen snarest, slik at utfylt areal stabiliseres over noen år før det tas i bruk til annet enn kaiformål. Området som skal utfylles er i dag ikke nyttbart til noe formål, men som utfylt areal vil det representere en vesentlig økning av havnekapasiteten for de virksomheter som en regner med vil bli etablert i området. I tillegg til at massene har behov for å sette seg er det i dag betydelig med overskuddsmasser av stein i Bergensområdet. Statens Vegvesen har fått tillatelse fra Bergen kommune til å nytte Liavatnet som massedeponi, men er også innstilt på å deponere masser på andre lokaliteter der det er behov for stein dersom der fremkommer alternative lokaliseringer som kan medvirke til en bedre samfunnsmessig utnyttelse av stein enn ren dumping i Liavatnet. Utfylling i sjø andre steder, som i Simonsviken, vil kunne bidra til en enklere gjennomføring av Vegvesenets prosjekter. Ekstrakostnadene med tilleggs-transportlengde forutsettes dekket av mottaker. Imidlertid vil tilleggskostnadene ved transport til Simonsviken som alternativ til Liavatnet være små. Det vises og til at det er et betydelig engasjement og offentlig interesse for å hindre dumping av ytterligere steinmasser i Liavatnet. Simonsviken fremstår her som et godt alternativ. En dispensasjon vil således kunne sikre viktige friluftsinteresser rundt Liavatnet. En dispensasjon vil og kunne bidra til å sikre tildekkning og hindre spredning av forurensnede masser i Simonsviken. Dette alene må anses for å være et så tungtveiende argument at dispensasjon bør gis, uavhengig av om området reguleres eller ikke. Dette vil igjen å sørge for ny oppblomstring av biodiversiteten i området. Det er og en stor fordel at dispensasjon vil rette opp kaifronten og sørge for god atkomst til næringsområdet fra sjø. Side 4 av 6
Det vises forøvrig til dispensasjonssøknaden i sin helhet. I denne konkrete saken omsøkes det utfylling i sjø. Det er varslet igangsatt privat reguleringsarbeid i området hvor det det blant annet er foreslått utbygging av et større kaianlegg på eiendommen. Omsøkte fylling bør vurderes gjennom den oppstartede planen og ikke gjennom dispensasjon. Reguleringsprosessen vil gi en mere omfattende helhetlig vurdering av konsekvenser tiltaket vil medføre for sjøareal og for de bebygde omgivelser. Fylkesmannen i Hordaland er i sin uttalelse negativ til at kommunen skal gi dispensasjon. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer når en regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden jf pbl 19-2. Etter en samlet vurdering vil ikke fordelene være klart større enn ulempene og en dispensasjon fra bestemmelsene i kommuneplanen kan derfor ikke innvilges. Tiltaket vurderes til å vesentlig tilsidesette de hensyn bestemmelsene skal ivareta. 4. GENERELLE BESTEMMELSER OG KLAGEADGANG Vedtaket kan påklages, se orientering om rett til å klage og andre generelle bestemmelser på siste side. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Ronny Jakobsen - saksbehandler Åge Vallestad - gruppeleder Brevet er elektronisk signert og har derfor ingen underskrift. Kopi: SIMONSVIKEN NÆRINGSPARK AS, Sjøkrigsskoleveien 15, 5165 LAKSEVÅG Elna Marie Lappegård, Nygårdsvikveien 43 B, 5165 LAKSEVÅG Nygårdsvik velforening v/ida Hjertholm Alfred Offerdals vei 1 5165 Laksevåg Nygårdsvikveien Velforening v/alfred Rønning Nygårdsvikveien 43 A 5165 Laksevåg Side 5 av 6
Generelle bestemmelser: Rettslig grunnlag: Ferdigstillelse: (plan- og bygningsloven 21-10 og byggesaksforskriften kapittel 8) Bortfall av tillatelse: (plan- og bygningsloven 21-9) Orientering om rett til å klage på vedtaket: Klagerett: (forvaltningslovens 28) Saken er behandlet etter plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter; byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften. Når tiltaket er ferdigstilt skal det søkes om ferdigattest. Ferdigattest utstedes når det foreligger nødvendig sluttdokumentasjon fra ansvarlig søker. Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Tillatelsen faller også bort hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år. Den som er part eller har rettslig klageinteresse har rett til å klage over vedtaket. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist: (forvaltningslovens 29, 30 og 31) Rett til å kreve begrunnelse: (forvaltningslovens 24 og 25) Klagens innhold: (forvaltningslovens 32) Utsetting av gjennomføring av vedtaket: (forvaltningslovens 42) Rett til å se sakens dokumenter: (forvaltningslovens 11) Rett til å få veiledning: (forvaltningslovens 11) Kostnader ved klagen: (forvaltningslovens 36) Vilkår for å reise sak for domstolene om vedtaket: (forvaltningsloven 27 b) Klagefristen er tre uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner eller klager ikke kan lastes for forsinkelsen. Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om dette innen klagefristen utløp. Klagen må nevne det vedtaket det klages over, hva som ønskes endret og være undertegnet av klageren eller hans fullmektig. Klagen bør begrunnes. Vedtaket kan gjennomføres selv om det er påklaget. Klager kan imidlertid anmode om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til anmodning om utsatt iverksetting av vedtaket. Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Kommunen vil kunne gi nødvendig veiledning for at alle parter skal kunne ivareta sine interesser på best mulig måte. Det er adgang til å kreve dekning for nødvendige og vesentlige kostnader, f. eks advokatbistand, i forbindelse med klagesaken der vedtaket er endret til gunst for klager. Kravet må være fremsatt innen tre uker etter at underretning om det nye vedtaket er kommet frem til klager. Søksmål om gyldigheten av vedtaket, eller krav om erstatning som følge av vedtaket, kan ikke reises uten at en har brukt sin adgang til å klage på vedtaket og klagen er avgjort av høyeste klageinstans. Søksmål kan likevel reises når det er gått 6 måneder fra klage første gang ble fremsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger. Side 6 av 6