Norske oppretteres posisjon i stiftelsene - en sammenligning med andre land i Europa Dr. Ulrich Brömmling, Førde, 14. mai 2013 1
Norske oppretteres posisjon i stiftelsene - en sammenligning med andre land i Europa 14/5-13 Oversikt Oppretteren hodet og hjertet bak stiftelsen Oppretterens vilje Kreves det hedersbevisning? Bruk og misbruk av stiftelseskonstruksjonen Norske oppretteres posisjon i stiftelsene Posisjon i andre land 2
Norske oppretteres posisjon i stiftelsene - en sammenligning med andre land i Europa 14/5-13 Stiftelsens hode og hjerte: Oppretteren Oppretteren har mange oppgaver og funksjoner: 1. Far / mor (Stiftelsen ville ikke finnes uten oppretteren) 2. Hodet / hjerne (gjennom formuleringen av formålet) 3. God rykte (hvis stiftelsen har navn etter ham) 4. Sjele / hjerte (stiftelsens eneste ildsjele) 3
Oppretterens vilje Oppretteren et ukjent vesen. Juridisk eller naturlig person, en eller flere, bedrift eller allmennyttig organisasjon Oppretteren har plikten til å bestemme seg for et eller flere formål. Det holder ikke med å ville gjøre godt eller å ville gjøre som de andre. Oppretterens vilje Formål Formålsrealisering 4
Heder, ære, pris? Takk til oppretteren fins siden Jakob Fugger Gjennom Stifterfeste eller Founder s days hedres oppretteren. En slik skikk er stort sett ikk kjent i Norge. Mulige årsak: fellessamfunn mot individsamfunn (den skandinaviske modellen av velferdsstaten), Janteloven, mangel på tradisjon 5
Bruk og misbruk Oppretteren er stiftelsens største energikilde, mest verdifulle rådgiver. Stiftelsen er hans barn. Astrup-saken og Bergesen-saken har i 1990-årene vist: Ikke alle opprettere bruker stiftelsesformen til å gjøre godt. Noen av dem misbruker den. Stiftelsesloven fra 2001 direkt reaksjon på misbruk 6
8 av 62 paragrafer i stiftelsesloven 7
8 av 62 paragrafer i stiftelsesloven 8
8 av 62 paragrafer i stiftelsesloven 9
Oppretterens vilje Loven krever riktignok hensyn til formål, oppretterens siktemål, oppretterens vilje. Men takker nei til oppretterens råd og beslutning så lenge han oppretteren i livet. Inntrykk: Den gode oppretteren er den døde oppretteren. 10
Poland Restriktivt når det gjelder endringen av vedtekter. Alt er bare mulig hvis oppretteren hadde tenkt å sikre stiftelsen muligheten til det. Hvis ikke, kan siden heller ikke oppretteren endre på noe. Tenkt som garanti at alltid følges oppretterens vilje. 11
Nederland organ i en nederlandsk stiftelse: et styret med minst to medlemmer. Unntak: oppretteren er i mange stiftelsen den eneste person i styret. Han er bedt om å nevne to etterfølgere. Men han spiller klart hovedrollen og har en enestående posisjon. 12
Sveits Oppretteren kan gi seg og sin familie særlige rettigheter i stryret. Doppelstemme f. eks. Stiftelsestilsynet ser nøye på oppretterens aksjoner etter opprettelsen og passer på at ikke formålet tar skade av oppretterens nåtidige handlinger. 13
Tyskland Flere stiftelser opprettet av levende ( 81 BGB) enn gjennom testamente ( 83 BGB) Oppretterens vilje blir sentralt stående, selv om stiftelsen er et selvstendig rettssubjekt. Oppretteren kan yte innflytelse på: organstruktur: hvilke, hvor mange, hilke personer? justering: endring av vedtekter, ikke av formålet Stiftelsestilsynet: viktig å skilne mellom oppretterens vilje og den aktuelle viljen til personen som opprettet stiftelsen. (nedfryset stifterautonomi) 14
Tyskland To exemplariske opprettere i Tyskland Norbert Janssen (Norbert-Janssen-Stiftung) München, 100.000 EUR, utdanning Klaus Tschira (Klaus Tschira Stiftung ggmbh) Heidelberg, 800.000.000 EUR, vitenskap, utdanning, kultur 15
takk for oppmerksomheten Dr. Ulrich Brömmling Potsdamer Straße 71 10785 Berlin Tyskland +49-(0)177-7851898 (mobil) ulrich@broemmling.de www.broemmling.de http://broemmling.de/blog/ http://twitter.com/diestiftung https://www.xing.com/profile/ulrich_broemmling http://www.facebook.com/ulrich.broemmling