Stiftelseslovens rammer for organisering, forvaltning og omdanning av stiftelser

Transkript

1 Vedlegg til notat om omdanning av legater tilknyttet Bergen Legatinspeksjon Stiftelseslovens rammer for organisering, forvaltning og omdanning av stiftelser 1 Hva er en stiftelse? Hva som kommer inn under stiftelsesbegrepet er definert i stiftelseslovens 2: 2. Definisjon Med stiftelse forstås en formuesverdi som ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art. En rettsdannelse som oppfyller vilkårene i første punktum, er en stiftelse etter denne loven, uavhengig av om den er betegnet som legat, institusjon, fond eller annet. Stiftelsen er en selvstendig selveiende formuesmasse og en egen juridisk person. Den er forskjellig fra aksjeselskapene ved at den ikke har noen eiere. Dermed blir det heller ikke betalt ut utbytte fra stiftelsen. Den som oppretter en stiftelse mister rådigheten over formuesverdien ved opprettelsen. Stiftelser har ingen medlemmer som gis rett til å være med å bestemme slik som i idrettslag, hjelpekorps og lignende. Stiftelsen har ingen generalforsamling eller årsmøte og er ikke demokratisk styrt. Etter loven må en stiftelse ha en formuesverdi og være opprettet ved en rettslig disposisjon (gave, testament osv.). Den rettslige disposisjonen må gjøre formuesverdien selvstendig og stille den til rådighet for et bestemt formål. Stiftelsens formål blir fastsatt ved opprettelsen, og adgangen til å endre dette i ettertid er begrenset. Årsaken til at man velger stiftelsesformen når man vil forfølge et gitt formål er at stiftelser ikke kan kjøpes opp eller overstyres av eiere eller medlemmer. I tillegg vil man i noen grad kunne oppnå skattemessige fordeler. 2 Opprettelse En stiftelse blir typisk opprettet ved at en fysisk eller juridisk person ved en rettslig disposisjon setter av penger eller eiendeler til et bestemt formål og gjør disse midlene selvstendige. I praksis vil det si at giveren sier fra seg eiendomsretten over midlene, de blir selveiende. Formuesmassen må være selvstendig i forhold til enhver eierpretendent. Personen som oppretter stiftelsen må ha kompetanse til å råde over midlene som blir avsatt. Disposisjonen kan være en gave, arv eller avtale. Eiendelene som inngår i stiftelsens grunnkapital må kunne føres som eiendeler i balansen. Som hovedregel innebærer dette at eiendelene kan omsettes, slik som kontanter, fast eiendom, løsøre og verdipapirer. Eksempler på verdier som blir underkjent er lån, garantiløfter og løfter om fremtidig arbeid. Formålet til stiftelsen må være tilstrekkelig klart. På den ene siden innebærer dette at formålet ikke må være for åpent så styret fritt kan bruke midlene etter eget forgodtbefinnende. På den andre siden innebærer det at formålet må la seg gjennomføre. Loven har en egen omdanningshjemmel for å oppløse stiftelser med formål som ikke lar seg oppfylle. 1

2 Det er svært viktig at midlene er selvstendige i forhold til stifteren, legatarene og eventuelle tredjepersoner. For å verne om denne stillingen har loven regler som begrenser stifterens og dennes nærståendes rett til å sitte i styret, motta utdelinger og få lån eller sikkerhet i stiftelsen. Selvstendighetskravet setter også begrensninger på klausuler i vedtektene om tilbakekall eller tilbakefall av kapitalen til stifteren. Stiftelser skal ha et stiftelsesdokument med et lovfestet minsteinnhold ( 9). Dette dokumentet kan sammenlignes med et gavebrev eller en avtale. Etter loven har stiftelsen også plikt til å ha vedtekter ( 10). Både stiftelsesdokument og vedtekter kan lages av styret etter opprettelsen hvis de ikke blir laget tidligere. 2.1 Stiftelsens formål Stiftelsens formål er ikke inngående regulert i loven, men det er noen skranker for formålsanvgivelse. Reglene om omdanning i kapittel 6 sier uttrykkelig at stiftelser kan endres i visse tilfeller der formålet har åpenbare mangler. For stiftelser som retter seg mot stifterens slekt er formålet avgrenset mot grunnlovens 108, forbudet mot stamhus, baronier, grevskap og fideikomisser. Regelen må sees i sammenheng med arvelovens grenser for hvem som kan ta arv etter arvelater. Her er kravet at foreldrene til arvingen må være unnfanget ved arvefallet, jf Kommunen som stifter Loven setter ingen skranker for kommunens adgang til å opprette stiftelser når kravet til selvstendighet er oppfylt. Dette omfatter blant annet hensynet til innsettelse av styre, instruksjonsmyndighet og behovet for jevnlig overføring av penger for å kunne oppfylle formålet. 3 Organisasjon 3.1 Styret Stiftelser er pliktige å ha et styre. Det er lovlig å ha enestyre hvis grunnkapitalen er under kr ,-. Er grunnkapitalen høyere må styret ha minst 3 medlemmer. Bare myndige fysiske personer som ikke er i konkurskarantene kan være styre, og person som har gitt midler til grunnkapitalen i stiftelsen eller dennes nærstående kan ikke sitte i styret alene. Ved fellesforvaltning av flere stiftelsers kapital under en stiftelse er det imidlertid gjort et unntak fra kravet til at styremedlemmer er fysiske, her kan juridiske personer sitte i styret for å lette forvaltningen. Minst halvparten av styret må bo i Norge. Styrevervene er personlige og kan ikke overføres ved fullmakt. Styret kan gjøre vedtak ved over 50 % representasjon hvis ikke vedtektene stiller strengere krav. Hvis stiftelsen er næringsdrivende har de ansatte rett til representasjon i styret i saker som gjelder næringsvirksomheten. Styremedlemmene kan tilstås et rimelig vederlag i forhold til faktisk arbeidsmengde og ansvarsbyrde i stiftelsen. Det skal ifølge stiftelseslovens 10 c) presiseres i vedtektene hvordan valg av styre skal skje. Man kan legge kompetansen til bestemte organer i eller utenfor stiftelsen, eller styret kan gjøres selvsupplerende. Selvsupplerende styre kan på den ene side teoretisk sikre at styret selv finner personer de samarbeider godt med og som de vet er kompetente, og sikre styrets handleevne. På den annen side åpner man for uheldige avhengighetsforhold innad i styret, snevert rekrutteringsgrunnlag og oppnevnelse av inkompetente styremedlemmer. Selvsupplering var omstridt ved vedtakelse av 2001-loven, men ble ikke forbudt. 2

3 Styremedlemmer, revisor, daglig leder, medlem av andre organer i stiftelsen og oppretteren kan rammes av erstatningskrav både overfor stiftelsen og tredjeperson. I tillegg har loven regler om straffeansvar for brudd på stiftelsesloven for bestemte personer. Etter stiftelsesloven av om stiftelsens styre var det ingen skranker for at juridiske personer som Bergen Legatinspeksjon eller andre offentlige organer selv kunne ivareta styrefunksjonen loven nedla forbud mot at juridiske personer var styremedlemmer fordi man ville unngå ansvarspulverisering, for eksempel der styremedlemmet som selskap hadde begrenset eller indirekte gjeldsansvar. 3.2 Andre organer Stiftelsen kan ha andre organer enn styret, men deres eksistens og kompetanse må presiseres i vedtektene. Hvilken myndighet som kan delegeres til et annet organ i vedtektene er uttømmende opplistet i loven. 4 Stiftelsens kapitalforhold Stiftelsers kapital er delt i grunnkapital og fri kapital, og loven skiller mellom alminnelige og hovednæringsdrivende/binæringsdrivende stiftelser. 4.1 Grunnkapital i alminnelige stiftelser For alminnelige stiftelser er grunnkapitalen en vedtektsfestet minstekapital som skytes inn ved opprettelsen av stiftelsen. Stiftelsesloven 14 krever at alminnelige stiftelser skal ha en grunnkapital på minst kr ,- for at de skal kunne opprettes. Beløpsgrensen for grunnkapitalen ble innført i 2001 og gjelder bare for stiftelser som er opprettet etter dette. Stiftelsestilsynet kan gjøre unntak fra kravet. Styret kan fritt endre grunnkapitalen etter at stiftelsen er opprettet hvis det ikke er bestemt noe annet i vedtektene. Når vedtektene bestemmer at en viss minstekapital ikke kan brukes av styret, er den urørlig. En slik klausul gjelder vanligvis bare for en del av stiftelsens kapital, eller for hele kapitalen i en begrenset periode. 4.2 Grunnkapital i næringsdrivende stiftelser For hovednæringsdrivende/binæringsdrivende stiftelser er det lovfestet et minstekrav til grunnkapital på kr ,- i stiftelsesloven 22. Grunnkapitalen er bundet slik at verdiene må finnes i stiftelsen. Hvis egenkapitalen blir for lav i forhold til risikoen ved og omfanget av stiftelsens virksomhet, eller hvis egenkapitalen blir mindre enn 1/3 av grunnkapitalen, utløses en handleplikt for styret etter 25. Saken skal da straks styrebehandles og Lotteri- og stiftelsestilsynet skal varsles. Styret vil ha plikt til å melde oppbud (slå seg konkurs) hvis grunnkapitalen forsvinner i for stor grad, og mislighold av denne plikten er belagt med straffeansvar jf. strl 283 a. Hensynet bak reglene er vern av kreditors interesser. 4.3 Konsolidering Konsolidering gjør stiftelsen mer motstandsdyktig mot inflasjon, verner mot fremtidig tap og fører til en forlenget virketid. På grunn av sin selvstendighet kan ikke stiftelsene hente inn midler fra sine eiere eller få inn frisk kapital ved å gå ut i markedet med emisjoner. Stiftelsesloven av 2001 har ingen regler om konsolidering, men etter stiftelsesloven av 1980 måtte offentlige stiftelser vedtektsfeste at minst 1/10 av det årlige overskuddet skulle legges til grunnkapitalen, og grunnkapitalen måtte være urørlig. Konsolidering eller kapitaloppbygging kan gjennomføres ved å vedtektsfeste at en viss prosentandel av overskuddet skal legges til grunnkapitalen. Vedtektsfestede krav til 3

4 konsolidering kombineres ofte med at grunnkapitalen gjøres urørlig for å sikre at styret styrker stiftelsen og ikke deler ut midlene. Stiftelsens regnskap presiserer for hvert år hvor mye som er bundet og hvor mye som er fri kapital. 4.4 Fri kapital Den frie kapitalen vil som hovedregel bestå av stiftelsens kapital som ikke er grunnkapital. Denne kan deles ut eller disponeres av styret i samsvar med vedtektene. Hvis alminnelige stiftelser ikke har bundet grunnkapitalen sin, kan også denne deles ut til formålet i samsvar med vedtektene. 4.5 Kapitalplassering Kapitalplasseringen har mye å si for stiftelser som støtter sine formål med utbetaling av renteinntekter. Risikofylte plasseringer kan føre til at formålet ikke oppfylles og at stiftelsens midler skusles bort. De to sentrale formålene med regler om kapitalplassering er derfor at man skal sikre store nok inntekter til at formålet kan realiseres i størst mulig grad, samtidig som kapitalgrunnlaget skal sikres mot tap. Dette er ikke uttrykkelig sagt i lovteksten, men fremgår forutsetningsvis av 18. Plasseringene av stiftelsesmidler er gjerne langsiktige i forskjellige fond, aksjer, obligasjoner eller annet med mellom lav og moderat risiko. Mange stiftelser lider under at de har for lite midler til å spre investeringene. Dermed vil midlene ofte bli stående i bank eller fond med lav rente, og den lave avkastningen fører til at stiftelsene blir inaktive. Eldre praksis satte skranker for hvordan en stiftelses midler skulle plasseres. Ofte ble det gitt lån til private med pant i fast eiendom på beste prioritet innenfor 60 % av verdien loven knyttet kapitalreglene løst til vergemålslovens regler om forvaltning av umyndiges midler, og videreførte de ulovfestede retningslinjene loven har ingen pliktregler for plassering av stiftelsers midler utover at de skal forvaltes på forsvarlig måte, men begrensninger kan tas inn i vedtektene. Eldre praksis er toneangivende også i dag. Stiftelsers eiendeler er som hovedregel underlagt separasjonsplikt både fysisk og regnskapsmessig. Innenfor lovens ramme av forsvarlig plassering kan det vedtektsfestes detaljerte regler for hvordan stiftelsens midler skal disponeres. Tradisjonelt har det også vært vedtektsfestet at aksjer eller andre pengeplasseringer som ville vært avskåret etter loven, skal tillates. Typisk vil dette være bestemte aksjer som oppretteren hadde et nært forhold til. Stiftelser kan finansiere virksomhet som de bestyrer med deltakerinnsats fra andre, eller gå inn som investorer i eksterne virksomheter for eksempel som holdigstiftelse. Loven åpner for at styret delegerer forvaltningen av stiftelsens midler til ansatte eller til eksterne aktører, men styret beholder ansvaret for å ha kontroll med stiftelsens økonomi og regnskaper. For å verne om kapitalgrunnlaget og styrke selvstendigheten har stiftelsen ikke lov til å yte lån eller sikkerhet til oppretteren, oppretterens nærstående, styremedlem, observatør, daglig leder eller person med verv i stiftelsens organer. Dette forbudet er lovfestet i stiftelseslovens Skatt og avgift Prinsipielt har stiftelser plikt til å betale skatt, men milde stiftelser er fritatt fra å betale inntekts- og formuesskatt etter skattelovens 2-32 første ledd. Dette omfatter også passiv kapitalavkastning og gevinster. Imidlertid gjelder dette unntaket ikke for familiestiftelsers formuesskatt, denne pålegges uttrykkelig i 2-32 femte ledd. Stiftelser som har næringsvirksomhet eller erverv som primærformål vil måtte svare skatt på vanlig måte. 4

5 Hvis milde stiftelser driver økonomisk virksomhet og har en omsetning over kr ,- for alminnelige stiftelser og kr ,- for almennyttige eller veldedige organisasjoner og institusjoner, har de begrenset skatteplikt. Den begrensede skatteplikten gjelder for både inntekter og formue som relaterer seg til den økonomiske virksomheten. Reglene om den begrensede skatteplikten er lovfestet i skattelovens 2-32 andre, tredje og fjerde ledd. Stiftelser er ikke fritatt fra eiendomsskatt generelt, men kommuneloven gir hjemmel for at kommunestyret fritar stiftelser fra denne skatteplikten på individuell basis. Stiftelser må som hovedregel betale arbeidsgiveravgift, foreta forskuddstrekk og utarbeide lønnsoppgaver etter de alminnelige regler, men det finnes noen unntak. Almennyttige stiftelser er i stor grad fritatt fra merverdiavgift etter nærmere regler. 5 Utdeling Utdelingsbegrepet i stiftelsesloven har i utgangspunktet samme innhold som i aksjeloven. Dermed er enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer mottakeren til gode en utdeling. Hensynet bak reglene i aksjelov og stiftelseslov er imidlertid forskjellig. Utdelinger i aksjeselskap går til aksjonærene, en lukket krets av personer som eier selskapet, og tar utgangspunkt i siste godkjente, reviderte årsregnskap. Aksjelovens regler skal verne selskapet og kreditorene mot utdeling av kapital som skal dekke drift og gjeld. Stiftelser har ikke eiere, og ofte har de heller ikke kreditorer. En mengde almennyttige stiftelser har som sitt formål å dele ut overskuddet av sin kapitalplassering til bestemte mottakere eller grupper. Oppretteren kan også vedtektsfeste at kapitalen skal deles ut i sin helhet, uavhengig av inntektenes størrelse. Dette vil gjøre stiftelsen avgrenset i tid, men er tillatt etter loven. Stiftelseslovens regler skal verne stiftelsen mot at utdeling skjer til oppretteren. En slik overføring er i strid med hensynet bak stiftelsesinstituttet, og fører til at stiftelsen mister sin selvstendighet. Kompetansen til å foreta utdeling er etter loven lagt til styret, og kan derfor ikke delegeres til andre organer. Styret er som hovedregel pliktig å foreta utdelinger, men det er ingen plikt å gjøre det hvert år eller regelmessig hvis dette ikke er vedtektsfestet. En alminnelig stiftelse kan i prinsippet dele ut all sin kapital, også grunnkapitalen, så lenge denne ikke er bundet. For næringsdrivende stiftelser er forholdet motsatt, det er forbud mot å dele ut grunnkapitalen. 6 Omdanning, kapittel 6 Den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for en stiftelse er i utgangspunktet uforanderlig. Dette er et overordnet prinsipp i lovforarbeidene til både 1980-loven og loven. Oppretteren forutsetter at stiftelsen skal fortsette sitt virke i uoverskuelig fremtid, så lenge formålet kan realiseres og kapitalen er tilstede. Derfor er det ofte ikke hjemmel for endring av stiftelsen i stiftelsesgrunnlaget. Stiftelser er selvstendige juridiske personer som lever sitt eget liv med grunnlag i det vedtektsfestede formålet. Dermed kan ingen endre stiftelsene med grunnlag i sine eierinteresser. Historien har imidlertid vist at det er nødvendig å kunne forandre på stiftelser fordi stiftelsenes statiske formål jevnlig fører til at tiden løper fra dem. 5

6 Etter loven vil omdanning si at man endrer på eller opphever vedtektene eller den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen. Retten til å omdanne stiftelser har fra gammelt av ligget hos Kongen. Grunnlaget for retten var administrativ praksis, og lovhjemmel ble først gitt ved 1980-loven. Den første registrerte omdanningen fant sted i Grunnloven 106 om at Milde Stiftelsers Eiendomme skulle blot anvendes til disses Gavn har ikke vært sett på som et skranke for Kongens rett. Hensynene bak omdanningsretten er både at samfunnet vil ha stiftelser som tilfører samfunnet en verdi, og at man ser det som sannsynlig at stifteren ville ha omdannet stiftelsen til et nærliggende formål hvis dette var mulig. Ut fra teser som de døde kan ikke råde over de levende er det derfor akseptert at stiftelser kan endres av det offentlige i de fleste land som har regler eller praksis for regulering av stiftelsers rettsforhold. Omdanning omfatter fusjon, fisjon, oppløsning, formålsendringer, administrative endringer, og dispensasjon fra vedtektsbestemmelser. 6.1 Kompetanse til å foreta omdanning Kompetansen til å foreta omdanning ligger etter stiftelsesloven 48 første ledd som hovedregel til Lotteri- og stiftelsestilsynet. Omdanningskompetanse kan med hjemmel i 48 andre ledd tildeles i vedtektene, og hvis dette er gjort går den foran Lotteri- og stiftelsestilsynets kompetanse. Stifteren kan imidlertid ikke gis slik kompetanse fordi det ville komme i konflikt med kravet til selvstendighet og faren for omgåelse av skatteregler. Selv om omdanningskompetansen er lagt til andre i vedtektene, må omdanningsvedtaket etter 48 andre ledd godkjennes av Lotteri- og stiftelsestilsynet for å være gyldig. Hvis vilkårene for at Stiftelsestilsynet selv kan iverksette omdanning ikke er tilstede, vil heller ikke andre offentlige organer kunne kreve at dette skal gjøres. Som hovedregel vil Stiftelsestilsynet bare kunne vedta omdanning etter søknad fra oppretteren eller styret. JD har imidlertid godtatt at en kommune utarbeidet omdanningsforslaget for mange stiftelser, sendte forslaget til styrene for behandling og etterpå søkte om omdanning. Private kan som hovedregel tildeles omdanningskompetanse i vedtektene, men oppretteren er uttrykkelig unntatt. Grunnen til dette er at man vil sikre stiftelsens uavhengige stilling. Det er et alminnelig prinsipp i 2001-loven at den vedtektsfestede omdanningshjemmelen har de samme begrensningene og vilkårene som Stiftelsestilsynets lovfestede hjemmel. 6.2 Saksbehandlingen ved omdanning I stiftelsesloven fra 2001 er reglene om omdanning samlet i lovens kapittel 6. Reglene er uttømmende og preseptoriske. Dermed kan man ikke omdanne stiftelser på andre måter enn etter disse reglene, og lovens regler for gjennomføring må følges. Hvis oppretteren lever og ikke selv har bedt om omdanning, skal det så langt det er mulig innhentes en uttalelse om omdanningen fra ham eller henne. At oppretterens vilje tillegges stor vekt følger naturlig av at denne person bestemte det opprinnelige formål. Også styret skal uttale seg hvis det ikke selv skal treffe vedtak om eller har bedt om omdanning. Hvis oppretteren er død skal om mulig uttalelse innhentes fra slekt eller andre som har stått ham/henne nær. At det er oppretterens vilje som skal innhentes innebærer at en etterkommer som ikke levde samtidig eller som ikke sto ham/henne nær vil ha lite å tilføre i en omdanningssak. Retten til å uttale seg er ikke en vetorett, men omdanning i strid med oppretterens eller styrets vilje skal etter forarbeidene bare unntaksvis skje. Det skal innhentes 6

7 uttalelse fra organisasjoner, offentlige myndigheter og andre som blir påvirket av omdanningen. At uttalelse skal innhentes hindrer imidlertid ikke at det finnes en aktivitetsplikt for den det gjelder. Uttalelsene skal innhentes før saksbehandlingen og oversendes Stiftelsestilsynet. Saksbehandlingsreglene for opphevelse, fusjon og fisjon av stiftelser samsvarer i stor grad med tilsvarende regler for akseselskaper og allmennaksjeselskaper. Reglene skal verne om kreditorene og tredjeparts interesser. Ved opphevelse skal det oppnevnes avviklingsstyre, varsles om vedtaket, nedtegnes oversikt over eiendeler og eventuelt realiseres eiendeler for å dekke gjelden. Ved fusjon og fisjon skal omdanningen kunngjøres og kreditorenes krav sikres. Stiftelsestilsynet skal også prøve hensiktsmessigheten av en fusjon/fisjon. 6.3 Vilkår for omdanning. Når omdanning kan finne sted Stiftelsesloven 46 har differensierte terskler for omdanning av stiftelser i forhold til omdanningens innhold. En mindre endring av vedtektene med hensyn til stiftelsens administrasjon kan gjøres hvis den er uheldig eller uhensiktsmessig. En omdanning av stiftelsens formål eller andre bestemmelser som må antas å ha blitt tillagt vesentlig vekt ved opprettelsen krever sterke grunner. Den aksepteres etter 46 første ledd bare hvis formålet ikke lar seg etterleve, er åpenbart unyttig, uheldig eller ufornuftig, eller er i strid med hensikten i den disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen. Uttrykket åpenbart i lovteksten reflekterer den høye terskelen for formålsendringer. Nytt formål skal etter 47 legges så nær opp til det opprinnelige som mulig. Hvis omdanningen ikke omfatter formålet er det etter 46 andre ledd tilstrekkelig at omdanningen er hensiktsmessig, for eksempel endring av regler for styresammensetning, administrasjon, revisjon, kapitalplassering eller porsjonsstørrelse. Da stiller loven ikke krav om uttalelse fra oppretteren eller dennes slekt eller nærstående. Det er ikke krav om at nye bestemmelser så langt som mulig følger den eldre ordningen. Lovens eksempel på at formålet ikke lenger lar seg oppfylle er at kapitalen er for liten. Behovet kan også ha falt bort i årenes løp, som diverse stiftelsers formål innenfor kampen mot tuberkulose i Bergen. Omdanning på grunn av at formålet er åpenbart unyttig har i flere tilfeller vært grunngitt i at ansvaret for å dekke formålet er overtatt av trygden. Eksempler på dette er stiftelser som skal gi førerhunder til blinde og bygge internatskole for bevegelseshemmede barn. Trengende er imidlertid ikke godtatt som et åpenbart unyttig formål selv om sosialstønaden skal gi støtte til livsopphold. At stiftelsen kan omdannes etter 46 første ledd hvis formålet er i strid med hensikten i den disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, er et utslag av at oppretterens vilje skal tillegges vekt. 6.4 Opphør av en stiftelse Stiftelser avsluttes ved omdanning. Årsakene til at en stiftelse opphører kan være at formålet ikke lenger lar seg etterleve, for eksempel fordi kapitalen er for liten til å tilgodese dens formål på en rimelig måte, at den i stiftelsesgrunnlaget er tidsbegrenset, eller at en bestemt fysisk eller juridisk person har fått kompetanse til å oppløse stiftelsen. Stiftelsen kan også oppløses som følge av konkurs. Konkursbehandlingen av stiftelser følger som hovedregel de alminnelige konkursreglene. 7

8 6.5 Prøvelse av omdanningsvedtaket Stiftelsestilsynet skal prøve omdanningsvedtaket hvis det ikke har fattet vedtaket selv. Kravet til prøvelse er særlig relevant ved formålsendringer. Prøvelsen er en ren legalitetskontroll, ikke en vurdering av om vedtaket er formålstjenlig. Ved fusjoner skal hensynet til de forskjellige stiftelsene, deres kreditorer og andre som påvirkes vurderes. Hvis omdanningen ikke godkjennes vil den ikke bli registrert i stiftelsesregisteret. 8