Universitetet for miljø- og biovitenskap

Årsplan 2008

Årsplan 2008 Universitetet for miljø- og biovitenskap 2

Årsplan 2008 Universitetet for miljø- og biovitenskap Innhold 0. Sammendrag...4 1. Økonomi...4 1.1. Hovedoversikt økonomi...4 1.2. Fordeling av midler...5 1.3. Økonomiske hovedpunkter...5 1.3.1. Reserver...6 1.3.2. Vedlikehold...6 2. Mål-, resultat- og risikostyring for 2008...7 2.1. Risikostyringskonseptet...7 2.2. Et overordnet risikobilde...9 2.3. Utdanning...10 2.4. Forskning...13 2.5. Formidling, næringsutvikling og etter- og videreutdanning...15 2.6. Styring, ledelse, effektiv ressursutnytting...17 2.7. Styringsparametere og KDs kommentarer til målstrukturen...20 3. Oppfølging av budsjettenhetenes årsplaner...23 Vedlegg 1 - Stortingsproposisjon nr. 1 (2007-08) kap. 271 Vedlegg 2 - Sentrale poster til faglig virksomhet, felles tiltak disponert av Sentraladministrasjonen og avsetninger Vedlegg 3 - Beregningsteknisk dokumentasjon Vedlegg 4 - Risikoanalyse for 2008 Vedlegg 5 - Målstruktur 3

Årsplan 2008 Universitetet for miljø- og biovitenskap 0. Sammendrag Årsplanen bygger på Strategisk plan 2005 2008 for Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) som ble vedtatt i november 2004 og KDs målstruktur for 2008 for universitetene. UMBs visjon er gjennom utdanning og forskning å bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens generasjoner. Universitetet har følgende overordnede mål: UMB skal være en sentral aktør innen miljø- og biovitenskapene med vekt på kjerneområdene; biologi, mat, miljø, areal- og naturressursforvaltning med tilhørende estetiske og teknologiske fag. UMB skal bidra aktivt til næringsutvikling og videreutvikle det vitenskapelige fundamentet for landbruk, akvakultur og andre biobaserte næringer. Årsplanen er todelt; del 1 omhandler UMBs økonomi for 2008 med Universitetstyrets tildeling til de ulike budsjettenheter og del 2 omhandler UMBs mål-, resultat- og risikostyring for 2008. Årsplanen tar utgangspunkt i det framlagte forslaget til Statsbudsjett, både når det gjelder økonomiske rammer og spørsmålet om en eventuell endring av tilknytningen til NVH. 1. Økonomi 1.1. Hovedoversikt økonomi Budsjettet for 2008 vil ha følgende overordnede profil: (1000 kroner) Nettoramme 2007 Nettoramme 2008 %-vis endring 2007-2008 Budsjettenhet/budsjettformål Sum instituttene og faglige virksomhet 318.106 326.329 2,6 % Sum sentre 22.004 22.930 4,2 % Sum sentraladministrasjonen 113.197 116.591 3,0 % Sum stedvis 453.307 465.850 2,8 % Felles tiltak/avsetninger 34.742 38.807 11,7 % Erstatningslokaler Sørhellinga 15.400 15.300 0,0 % Vedlikehold og bygningsmessige inv. 13.300 20.000 50,4 % Sum diverse 63.442 74.107 16,8 % Sum UMB 516.749 539.957 4,5 % Tildeling fra KD 516.749 539.957 4,5 % Dette vil gi følgende fordeling av midler mellom instituttene og faglig virksomhet og den øvrige virksomheten ved UMB. 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 63,3 % 62,2 % 22,5 % 22,2 % 2007 2008 20,0 % 9,8 % 11,2 % 10,0 % 4,4 % 4,4 % 0,0 % Instituttene og faglige virksomhet 4 Sentre Sentraladministrasjonen Diverse

Årsplan 2008 Universitetet for miljø- og biovitenskap 1.2. Fordeling av midler Følgende fordeling gjelder for 2008: (1000 kroner) Nettoramme 2007 Nettoramme 2008 %-vis endring 2007-2008 Budsjettenhet/budsjettformål Institutt for landskapsplanlegging 23.476 22.905-2,4 % Institutt for naturforvaltning 33.655 36.063 7,2 % Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap 30.619 30.089-1,7 % Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 41.060 41.736 1,6 % Institutt for plante- og miljøvitenskap 48.547 48.293-0,5 % Institutt for matematiske realfag og teknologi 41.880 41.551-0,8 % Institutt for økonomi og ressursforvaltning 20.454 21.314 4,2 % Noragric 12.266 12.043-1,8 % Sentrale poster til faglig virksomhet 66.149 72.335 9,4 % Sum instituttene og faglige virksomhet 318.106 326.329 2,6 % Senter for etter- og videreutdanning 1.928 2.306 19,6 % Senter for husdyrforsøk 8.974 9.219 2,7 % Senter for klimaregulert planteforskning 11.102 11.405 2,7 % Sum sentre 22.004 22.930 4,2 % Drifts- og serviceavdelingen 57.638 59.714 3,6 % Plan- og utviklingsavdelingen 1.567-491 -131,3 % Informasjonsavdelingen 27.304 28.050 2,7 % Hovedadministrasjonen 26.688 29.318 9,9 % Sum sentraladministrasjonen 113.197 116.591 3,0 % Sum stedvis 453.307 465.850 2,8 % Felles tiltak/avsetninger 34.742 38.807 11,7 % Erstatningslokaler Sørhellinga 15.400 15.300-0,6 % Vedlikehold og bygningsmessige investeringer 13.300 20.000 50,4 % Sum diverse 63.442 74.107 16,8 % Sum 516.749 539.957 Fordelingen er basert på følgende forutsetninger: 4,5 % Full kompensasjon for lønns- og prisvekst (4,3 %) Instituttene er tildelt midler etter resultatutviklingen i finansieringssystemet Alle budsjettenheter har avgitt et kutt på henholdsvis 0,75 % ved instituttene og 1,5 % ved øvrige enheter. Det vises for øvrig til vedlegg 2 (sentrale poster til faglig virksomhet, felles tiltak disponert av Sentraladministrasjonen og avsetninger) og vedlegg 3 (beregningsteknisk dokumentasjon). Det vises også til US-sak 163/2007, 1.11.2007, for nærmere detaljer om hvordan budsjettrammene fremkommer. 1.3. Økonomiske hovedpunkter Hvilke tiltak er det funnet finansiering for i 2008? Helsesatsingen videreføres med 6,2 mill kroner Vedlikeholdsbudsjettet styrkes med 6,1 mill kroner Det settes av 1,5 mill kroner til tiltak i forbindelse med A07 Styrets reserve styrkes med 1,5 mill kroner Hvilke tiltak har bidratt til balanse? Markedsføringsbudsjettet reduseres med 0,5 mill kroner Avsetningen til merkevarebygging, profilering reduseres med 1,0 mill kroner til kroner 0. Driften av Læringssenter Tårn reduseres med 0,5 mill kroner Gjennom at alle enheter avgir henholdsvis 0,75 % instituttene og 1,5 % ved øvrige enheter, frigjøres det 3,5 mill. kroner i 2008. 5

Årsplan 2008 Universitetet for miljø- og biovitenskap Gjennom frigjøringen av blant annet disse midlene, har man kunnet disponere nødvendige midler til å øke satsningen på vedlikehold med 6,1 mill kroner. 1.3.1. Reserver Det er innarbeidet 5,3 mill kroner i reserver: 0,5 mill kroner - adm. direktørs reserver 0,5 mill kroner - rektors strategiske midler 4,3 mill kroner - reserve til styrets disposisjon 1.3.2. Vedlikehold Det er satt av 20,0 mill. kroner til vedlikehold i 2008. 6

Årsplan 2008 Universitetet for miljø- og biovitenskap 2. Mål-, resultat- og risikostyring for 2008 2.1. Risikostyringskonseptet Risikostyringskonseptet er basert på at UMB med bakgrunn i KDs målstruktur (sektormål og virksomhetsmål) identifiserer og analyserer risiko, og utarbeider resultatmål for 2008 slik det framkommer i figuren under: Figur 1: Risikostyringskonseptet ved UMB Sektormål Virksomhetsmål Virksomhetsmål KD-nivå Kritiske suksessfaktorer (KSF) Risiko UMB-nivå Resultatmål Resultatmål Styringsparametere og resultatindikatorer Budsjettenhetens KSF er og risikoanalyse Resultatmål Budsjettenhetsnivå Egne resultatmål Tiltak og aktiviteter 7

Årsplan 2008 Universitetet for miljø- og biovitenskap På overordnet nivå utarbeides det i årsplanen til US til hvert av KDs sektormål en risikoanalyse med tilhørende resultatmål. Det fastsettes styringsparametere og resultatindikatorer til denne strukturen. Tilsvarende utarbeider budsjettenhetene årsplaner for sine ansvarsområder. Disse skal bygge på supplerende risikoanalyser for hvert av KDs sektormål. Det skal utarbeides lokale resultatmål (i den grad det er mulig) for resultatmålene som er fastsatt av US. I tillegg utarbeider budsjettenheten egne resultatmål. Det knyttes tiltak og aktiviteter til resultatmålene. Beregning av risiko gjøres i en matrise hvor man analyserer sannsynlighet (hvor sannsynlig er det at risikoforholdet vil inntreffe) og konsekvens (hvordan bedømmer man følgene av at risikoforholdet inntreffer). I dette dokumentet er UMBs risikoer analysert etter denne metodikken og satt i en matrise med følgende skalering: Sannsynlighet (kan skje) Konsekvens (kan føre til) 1 Svært lite sannsynlig 1 Uvesentlig 2 Mindre sannsynlig 2 Lite 3 Sannsynlig 3 Moderat 4 Meget sannsynlig 4 Alvorlig 5 Svært sannsynlig 5 Svært alvorlig Verdiene for sannsynlighet og konsekvens multipliseres med hverandre. Har man for eksempel avdekket en risiko som man vurderer som svært lite sannsynlig skal inntreffe (score 1) og i fall risikoen skulle inntreffe, så har det uvesentlige konsekvenser (score 1). Da blir produktet lik 1x1=1. Med andre ord; en ubetydelig risiko. Men dersom man står overfor en risiko det er svært sannsynlig vil inntreffe (score 5) og dette har svært alvorlige konsekvenser (score 5), da står man overfor en meget alvorlig risiko (5x5=25) som må håndteres ytterst seriøst. Risikoverdiene fra analysen over er vurdert etter følgende skala: 1-6 Lav risiko 7-12 Medium risiko 14-20 Høy risiko > 20 Veldig høy risiko Denne skaleringen er benyttet også ved andre universiteter. I dette dokumentet framkommer kun risikoer med verdi 10 (med unntak av for sektormål 3 der er grensen satt til 9). Under prosessen har langt flere risikoer blitt identifisert og analysert. Den fulle risikoanalysen framkommer i vedlegg 4. 8

Årsplan 2008 Universitetet for miljø- og biovitenskap 2.2. Et overordnet risikobilde Dokumentet analyserer risiko i forhold til måloppnåelse innenfor KDs 4 sektormål utdanning, forskning, formidling og næringsutvikling, og personal- og økonomiforvaltning. Oppsummert er områdene med høyest risiko i forhold til måloppnåelse følgende: Risiko for at UMB ikke har god nok omstillingsevne, verken i forhold til å omstille virksomheten i forhold til endringer i våre omgivelser (for eksempel ungdoms søkeatferd) og i forhold til omstilling av interne ressurser Risiko for sviktende studentsøkning Risiko knyttet til at UMBs infrastruktur (bygningsmasse som følge av manglende vedlikehold, forskningsfasiliteter og vitenskapelig utstyr) ikke holder en akseptabel standard for undervisning og forskning På det institusjonsovergripende nivået er det identifisert 2 risikoelementer: Risikoelement Renommérisiko Risiko for at forhold ved UMB og omtale av UMB skaper et negativt bilde av UMB som institusjon, og som påvirker studiesøkende, forskningsfinansiører og jobbsøkere negativt. Tretthetsrisiko UMBs produksjonskrav i forhold til tilgjengelige ressurser legger så sterkt press på de ansatte at virksomheten løper risiko for sammenbrudd Risikovurdering Medium risiko (10) Medium risiko (12) Skala: (1 6) Lav risiko, (7 12) Medium risiko, (13 20) Høy risiko, (> 20) Veldig høy risiko Detaljert risikoanalyse framgår av vedlegg 4. Risikovurderingen følges opp i den grad det er budsjettmessig dekning gjennom de resultatmål som framkommer i dokumentet. Det gir grunn til bekymring at tretthetsrisiko har fått så høy risikovurdering som 12. Dette kombinert med risiko knyttet til manglende omstillingsevne gir en helst spesiell utfordring til utøvelse av god ledelse på alle nivå og evne til å prioritere i 2008. Når det gjelder renommérisiko, kan det legges til at det er reduserte midler i budsjettet til markedsføring og merkevarebygging. Slik sett kan det hevdes at UMB velger å leve med denne risikoen uten å sette inn spesielle økonomiske tiltak for å redusere risiko. 9

Årsplan 2008 Universitetet for miljø- og biovitenskap 2.3. Utdanning KDs sektormål 1: Universitetene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Kritiske suksessfaktorer (KSF): Det er i første rekke følgende forhold som er identifisert som kritiske for måloppnåelse i 2008: Evne til omstilling og prioritering som følge av endring i samfunnets behov og endring i studiesøkning. Tilrettelegging av undervisning slik at læringsutbytte oppnås, faglig innhold er av god kvalitet og den pedagogiske tilrettelegging er tilpasset læringssituasjonen Mobilisering av tilstrekkelige og hensiktsmessige lokaler for undervisning og gruppearbeid Risikoanalyse: Med bakgrunn i KSF ene og en generell situasjonsanalyse står UMB overfor følgende risikoer i forhold til måloppnåelse i 2008: Personell Tilbud og etterspørsel Intern risiko ved UMB Risiko for at UMB ikke er i stand til å omstille undervisningstilbudet når studiesøkning, samfunnets behov og utdanningens relevans endres. Ytre risikoforhold Risiko for at UMB ikke klarer å rekruttere og styrke vitenskaplig kompetanse som følge av et stramt arbeidsmarked og høy konkurranse om de beste hodene Risiko for dårlig studentsøkning til store deler av UMBs studieprogram som følge av endring i ungdoms studiesøkning og preferanser Ved analyse av risikoenes sannsynlighet og konsekvens framkommer følgende risikonivåer: Risikoelement Risiko for at UMB ikke klarer å rekruttere og styrke vitenskaplig kompetanse som følge av et stramt arbeidsmarked og høy konkurranse om de beste hodene Risiko for at UMB ikke er i stand til å omstille undervisningstilbudet når studiesøkning, samfunnets behov og utdanningens relevans endres. Risiko for dårlig studentsøkning til store deler av UMBs studieprogram som følge av endring i ungdoms studiesøkning og preferanser Risikovurdering Medium risiko (12) Høy risiko (16) Høy risiko (15) Skala: (1 6) Lav risiko, (7 12) Medium risiko, (13 20) Høy risiko, (> 20) Veldig høy risiko Detaljert risikoanalyse framgår av vedlegg 4. Risikovurderingen viser at det er størst risiko knyttet til omstillingsevne og nyrekruttering av studenter, og rekruttering og styrking av vitenskapelig kompetanse. For sistnevnte risiko vises til resultatmålene for sektormål 4. De øvrige risikoene over er lagt til grunn for resultatmålene for virksomhetsmål 1.1 1.3. KDs virksomhetsmål 1.1: 10

Årsplan 2008 Universitetet for miljø- og biovitenskap UMB skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. UMBs resultatmål 2008: 1. UMB skal øke antallet primærsøkere gjennom å tydeliggjøre utdanningenes relevans for å løse aktuelle utfordringer i samfunnet nasjonalt og globalt fra 1139 til 1500 i det nasjonale opptaket og fra 2116 til 2200 i det lokale opptaket. UMB skal tilpasse markedsføring og opptaksrammer slik at inntakskvaliteten øker fra et opptaksgrunnlag i NOM-opptaket på 39,1 gjennomsnittlig karakterpoeng fra videregående skole i 2007 2. UMB skal øke antall uteksaminerte kandidater på lavere grad fra 215 i 2006 til 300 i 2008, og på høgere grad (profesjon, master og høgere grad) fra 356 i 2006 til 400 i 2008 3. UMBs kandidater skal ha relevante stillinger i forskning, nærings- og samfunnsliv innen 3 måneder etter endt utdanning. 4. UMB skal øke antall kandidater i matematikk og realfag i tråd med Lisboa-strategien, samtidig som kjønnsbalansen skal bedres 5. UMB skal heve programkvaliteten på alle utdanningsprogram som har vært gjenstand for en internasjonal evaluering og igangsette 2 nye evalueringer i 2008 6. UMB skal iverksette en satsing på fornybar energi gjennom å etablere et tverrfaglig bachelorprogram i fornybar energi, styrke satsingen på teknologimasteren i miljøfysikk og fornybar energi, og fordypningsretningene i økonomiprogrammene innen energi 7. UMB skal forenkle og videreutvikle kvalitetssikringssystemet, og med grunnlag i studiekvalitetsrapporten for 2005 og 2006 utvikle studiekvaliteten på områdene: utdanningskvalitet, forskningsbasert undervisning, gjennomstrømming på master- og PhD-studier, det fysiske læringsmiljøet, internasjonalisering KDs virksomhetsmål 1.2: UMB skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning UMBs resultatmål 2008: 1. Antall studenter som gjennomfører studiet i henhold til planlagt utdanningsplan skal økes fra 80 % til 84% på lavere grad og fra 84 % til 87 %på høgere grad 2. UMB skal opprettholde studiepoengsproduksjonen pr. student på 50 på lavere grad og øke studiepoengsproduksjonen pr. student fra 37.5 på mastergrad i 2006 til 44 i 2008 3. UMB skal ut fra en helhetlig vurdering terminere studieprogram som i en 3-årsperiode fra 2006-2008 har hatt færre enn 15 studenter pr. kull på bachelornivå og 10 studenter pr. kull på masternivå 4. UMB skal redusere antall emner på 100- og 200-nivå med færre en 10 avlagte eksamener fra 92 i 2005/06 til 70 i 2008 5. Ved oppgradering av det fysiske læringsmiljø skal UMB legge vekt på tiltak som forbedrer studentenes arbeidsforhold KDs virksomhetsmål 1.3: UMB skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som både bidrar til økt utdanningskvalitet og sikrer kvalifiserte kandidater til samfunns- og næringsliv. UMBs resultatmål 2008: 1. UMB skal øke antallet UMB-studenter som har et studieopphold på utvalgte partnerinstitusjoner i utlandet som del av bachelor- og mastergraden fra 80 i 2007 til 96 i 2008 11

Årsplan 2008 Universitetet for miljø- og biovitenskap 2. UMB skal øke rekrutteringen av internasjonale studenter (programstudenter og utvekslingsstudenter) fra de forholdsvis underrepresenterte områdene Europa, Nord Amerika, Oseania, Latin Amerika, Kina og India med 20 % fra 56 i 2007 til 67 i 2008 3. UMB skal øke antall engelskspråklige utdanningstilbud (program og studieretninger) fra 12 i 2007 til 13 i 2008 4. UMB skal øke antall studenter med finansiering via stipendordninger fra 105 i 2007 til 150 i 2008 5. UMB skal starte implementeringen av språkpolitiske retningslinjer 12

Årsplan 2008 Universitetet for miljø- og biovitenskap 2.4. Forskning KDs sektormål 2: Universitetene skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Universitetene har et nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innen de fagområder de tildeler doktorgrad. Kritiske suksessfaktorer (KSF): Det er i første rekke følgende forhold som identifisert som er kritiske for måloppnåelse i 2008: Forskergrupper som lykkes med nasjonal og internasjonal finansiering Mobilisering av lavtproduserende vitenskapelig ansattes tid til forskningsproduksjon Rekruttering av nye gode stipendiater i et stramt arbeidsmarked Forskerskoler med egne forskerutdanningsprogram som sikrer produksjon av vitenskapelige artikler og gjennomføring på normert tid Risikoanalyse: Med bakgrunn i KSF ene og en generell situasjonsanalyse står UMB overfor følgende risikoer i forhold til måloppnåelse i 2008: Personell Finansiering Bygninger og utstyr Intern risiko ved UMB Risiko for at forskningsledelse og intern organisering ikke bidrar til optimal utnyttelse av forskningsressursene Risiko for at UMB ikke kan tilby gode nok forskningsfasiliteter og oppdatert vitenskapelig utstyr Ytre risikoforhold Risiko for reduksjon i forskningsmidler fra NFR og KD Ved analyse av risikoenes sannsynlighet og konsekvens framkommer følgende risikonivåer: Risikoelement Risiko for at forskningsledelse og intern organisering ikke bidrar til optimal utnyttelse av forskningsressursene Risiko for reduksjon i forskningsmidler fra NFR og KD Risiko for at UMB ikke kan tilby gode nok forskningsfasiliteter og oppdatert vitenskapelig utstyr Risikovurdering Medium risiko (12) Medium risiko (10) Medium risiko (12) Skala: (1 6) Lav risiko, (7 12) Medium risiko, (13 20) Høy risiko, (> 20) Veldig høy risiko Detaljert risikoanalyse framgår av vedlegg 4. Risikovurderingen viser at UMB sannsynligvis har noe å hente på å utnytte forskningsressursene bedre gjennom sterkere forskningsledelse, at det ikke er gitt at vi klarer å hente ut like store forskningsmidler fra Forskningsrådet som til nå, og at utilfredsstillende forskningsfasiliteter og vitenskapelig utstyr kan redusere forskningsproduksjonen. Disse forholdene er lagt til grunn ved prioritering av arbeidsoppgaver og tiltak for at UMB skal nå resultatmålene i virksomhetsmål 2.1 og 2.2. 13

Årsplan 2008 Universitetet for miljø- og biovitenskap KDs virksomhetsmål 2.1: UMB skal ivareta nasjonale behov for bredde i grunnforskningen. Samtidig skal UMB konsentrere forskningsinnsatsen for å oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet innen utvalgte fagområder og samarbeide internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid. UMBs resultatmål 2008: 1. UMB skal forbedre produksjonen av publikasjonspoeng pr fagårsverk og ligge over gjennomsnittet for universitetene (i 2006: 0,8 publikasjonspoeng pr fagårsverk) 2. UMB skal øke evnen til å konkurrere om prosjekter og oppnå en omsetning av Forskningsrådsmidler pr fagårsverk på 225.000 kr (måltallet er noe usikkert pga omlegging av regnskapsregler) 3. UMB skal øke omsetning av EU-midler pr fagårsverk til 20.000 kr (i 2006: 12.200 pr fagårsverk), og få tildelt koordinatorrolle i minst ett EU-finansiert forskningsprosjekt. KDs virksomhetsmål 2.2: UMB skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet. Forskerutdanningen skal være innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og samfunnet for øvrig. UMBs resultatmål 2008: 1. UMB skal øke antall fullførte doktorgrader til 50 (i 2006: 47) 2. UMBs 8 forskerskoler skal dokumentere forskerutdanningsprogram i tråd med NOKUTs krav til studieplaner i doktorgradsutdanningen. 3. Netto gjennomsnittlig gjennomføringstid for avlagte doktorgrader ved UMB skal reduseres til 3,9 år (i 2006: 4,0). 4. UMB skal etablere opplæringstilbud for PhD-veiledere. 5. UMB skal innskjerpe bruken av verktøy for å registrere opptak, utenlandsopphold, avbrudd og ferdigstilling for hver enkelt PhD-student 6. UMB skal implementere et system for lagring av orginaldata fra forkning. 14

Årsplan 2008 Universitetet for miljø- og biovitenskap 2.5. Formidling, næringsutvikling og etter- og videreutdanning KDs sektormål 3: Universitetene skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Universitetene skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten Kritiske suksessfaktorer (KSF): Det er i første rekke følgende forhold som identifisert som er kritiske for måloppnåelse i 2008: Knyttet til formidling og etter- og videreutdanning: Bruk av nye internettbaserte formidlingsformer Kompetanse i formidling og presentasjon av vitenskapelige resultater Knyttet til innovasjon: Beskyttelse av og eierskap til resultater fra forsknings- og utviklingsprosjekter Antall og kvalitet på kommersialiserbare forskningsresultater Risikoanalyse: Med bakgrunn i KSF ene og en generell situasjonsanalyse står UMB overfor følgende risikoer i forhold til måloppnåelse i 2008: Personell Finansiering Bygninger og utstyr Intern risiko ved UMB Risiko for at UMB ikke klarer å fange opp de forskningsresultatene og forretningsideene som har størst potensial for kommersiell suksess Risiko for at kommersialiserbare prosjekter ikke realiseres fordi det internt er ingen finansiell såkornkapital Risiko for at kommersialiserbare prosjekter ikke realiseres på grunn av manglende, moderne, fleksible forskningsfasiliteter for produktutvikling og innovasjon Ytre risikoforhold Ved analyse av risikoenes sannsynlighet og konsekvens framkommer følgende risikonivåer: Risikoelement Risiko for at UMB ikke klarer å fange opp de forskningsresultatene og forretningsideene som har størst potensial for kommersiell suksess Risiko for at kommersialiserbare prosjekter ikke realiseres fordi det internt er ingen finansiell såkornkapital Risiko for at kommersialiserbare prosjekter ikke realiseres på grunn av manglende, moderne, fleksible forskningsfasiliteter for produktutvikling og innovasjon Risikovurdering Medium risiko (9) Medium risiko (9) Medium risiko (9) Skala: (1 6) Lav risiko, (7 12) Medium risiko, (13 20) Høy risiko, (> 20) Veldig høy risiko Detaljert risikoanalyse framgår av vedlegg 4. Risikovurderingen viser at det er liten riten risiko for at UMB ikke når målene for formidling i virksomhetsmål 3.1 og etter- og videreutdanning i virksomhetsmål 3.3. 15

Årsplan 2008 Universitetet for miljø- og biovitenskap Når det gjelder kommersialisering av forskningsresultater viser risikovurderingen at den største utfordringen er å fange opp de resultater og forretningsideer som har størst potensial for kommersiell suksess. Den andre store ufordringen er tilgang på såkornkapital for de ideene som bør videreutvikles. Disse forholdene er lagt til grunn ved prioritering av arbeidsoppgaver og tiltak for at UMB skal nå resultatmålene i virksomhetsmål 3.2. KDs virksomhetsmål 3.1: UMB skal gjennom formidling og deltakelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU-virksomheten på sine hovedområder UMBs resultatmål 2008: 1. For å være synlig i offentligheten skal UMBs ansatte produsere 1,0 artikkel per uke på nettstedet www.forskning.no (i 2006: 0,9), 200 populærvitenskapelige artikler, 500 populærvitenskapelige foredrag og 300 oppslag i dagspresse, radio og TV 2. UMB skal avklare etablering av et vitensenter for å styrke populærvitenskapelig formidling innen universitetets kjerneområder 3. UMB skal delta i formidling av forskningsresultater overfor ungdom på etterspurte nettsteder KDs virksomhetsmål 3.2: UMB skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom innovasjon og verdiskapning UMBs resultatmål 2008: 1. Omsetning i FoU-oppdrag fra næringslivet økes til 40 mill kr (i 2006: 37 millioner) 2. UMB skal bearbeide 35 forretningsideer og kommersialisere 3 gjennom lisensavtale, teknologisalg eller selskapsetablering (i 2006: hhv 17 og 4) 3. Bidra til oppmerksomhet om entreprenørskap blant studentene, både gjennom utdanning og deltakelse i Gründerskolen og idekonkurranser. UMBs virksomhetsmål 3.3 (UMB-definert virksomhetsmål): UMB skal tilby etter- og videreutdanning i samsvar med kompetansebehovene i næringslivet UMBs resultatmål 2008: 1. UMB skal, med basis i markeds- og behovsundersøkelser, utvikle etter- og videreutdanning innenfor et nytt kjerneområde 2. UMB skal utvikle nettbasert videreutdanning innenfor ett nytt område 16

Årsplan 2008 Universitetet for miljø- og biovitenskap 2.6. Styring, ledelse, effektiv ressursutnytting KDs sektormål 4: Universitetene skal ha en personal- og økonomiforvaltning som sikrer effektiv utnytting av ressursene Kritiske suksessfaktorer (KSF): Det er i første rekke følgende forhold som identifisert som er kritiske for måloppnåelse i 2008: Oppslutning om omstillingstiltak og ledelses- og organisasjonskultur som fremmer likestilling, utvikling, omstilling og effektiv ressursutnyttelse Tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre organisasjonsutviklende tiltak Evne til å rekruttere kvalifiserte kvinnelige søkere til professorater Egnede og universelt utformede lokaler, og moderne forsøksfasiliteter Tilstrekkelige ressurser og god prioritering av ressurser til et verdibevarende vedlikehold av bygningsmassen Høy kompetanse innen personal- og økonomiforvaltningen Risikoanalysen: Med bakgrunn i KSF ene og en generell situasjonsanalyse står UMB overfor følgende risikoer i forhold til måloppnåelse i 2008: Personell Finansiering Tilbud og etterspørsel Bygninger og utstyr Intern risiko ved UMB Risiko for at UMB ikke klarer å beholde spisskompetanse som følge av fravær av incentiver og karriereplaner Risiko for økt binding av budsjettet til lønnsutgifter hindrer nyrekruttering av medarbeidere Risiko for at UMB ikke klarer å tiltrekke seg attraktive medarbeidere fordi UMB ikke kan tilby høy nok lønn Risiko for at UMBs bygningsmasse som følge av manglende vedlikehold ikke holder en akseptabel standard for undervisning, forskning og administrativ virksomhet. Ytre risikoforhold Risiko for at UMB mister spisskompetanse som følge av økt etterspørsel, og konkurranse nasjonalt og internasjonalt Ved analyse av risikoenes sannsynlighet og konsekvens framkommer følgende risikonivåer: Risikoelement Risiko for at UMB ikke klarer å beholde spisskompetanse som følge av fravær av incentiver og karriereplaner Risiko for at UMB mister spisskompetanse som følge av økt etterspørsel, og konkurranse nasjonalt og internasjonalt Risiko for økt binding av budsjettet til lønnsutgifter hindrer nyrekruttering av medarbeidere Risiko for at UMB ikke klarer å tiltrekke seg attraktive medarbeidere fordi UMB ikke kan tilby høy nok lønn Risiko for at UMBs bygningsmasse som følge av manglende vedlikehold ikke holder en akseptabel standard for undervisning, forskning og administ- Risikovurdering Medium risiko (12) Medium risiko (12) Høy risiko (16) Medium risiko (12) Høy risiko (16) 17

Årsplan 2008 Universitetet for miljø- og biovitenskap Risikoelement rativ virksomhet. Risikovurdering Skala: (1 6) Lav risiko, (7 12) Medium risiko, (13 20) Høy risiko, (> 20) Veldig høy risiko Detaljert risikoanalyse framgår av vedlegg 4. Risikovurderingen viser at det er knyttet størst risiko i forhold til måloppnåelse på følgende områder; beholde spisskompetanse, nyrekruttering av medarbeidere og bygningsmassens standard. Disse forholdene er lagt til grunn for resultatmålene for 2008. Det vises bla til at vedlikeholdsbudsjettet er økt med vel 7 mill kroner til 20 mill kroner. KDs virksomhetsmål 4.1: UMB skal føre en arbeidsgiverpolitikk som bidrar til å rekruttere og utvikle kompetanse som reflekterer institusjonens oppgaver og ansvarsområder UMBs resultatmål 2008: 1. UMB skal vedta en rekrutteringspolitikk 2. UMB skal vedta et langsiktig program for kompetanseutvikling i alle stillingsgrupper 3. UMB skal etablere et leder- og organisasjonsutviklingsprogram 4. Administrasjonsprosjektet (A07) skal resultere i en klarere ansvarsdeling innen forvaltningen, bedre intern service overfor brukere og økt effektivitet innen administrativ virksomhet KDs virksomhetsmål 4.2: UMB skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv UMBs resultatmål 2008: 1. UMB skal øke andelen av kvinnelige ansatte i førstestillinger fra 26 til 27 % og lederstillinger fra 33 til 38 %. 2. UMB skal gjennomføre en medarbeidertilfredshetsundersøkelse 3. UMB skal innføre etiske retningslinjer (code of conduct) for medarbeidere og styrende organ KDs virksomhetsmål 4.3: UMB skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen med fokus på intern kontroll og effektiv ressursforvaltning som tar hensyn til institusjonens strategiske prioriteringer. UMBs resultatmål 2008: 1. UMB skal ikke få vesentlige merknader og kommentarer fra Riksrevisjonen 2. Resultatgraden på oppdragsfinansierte prosjekter skal utgjøre minst 3 % 3. UMB skal innføre internhusleie for å oppnå økt kostnadsbevissthet og effektiv areal- og ressursutnytting 4. UMB skal redusere samlede ubrukte midler til under 30 mill kroner ved utgangen av 2008. 5. UMB skal innføre konkurransegjennomføringsverktøy i tråd med KDs krav for å bedre kvaliteten i anskaffelse av varer og tjenester 18

Årsplan 2008 Universitetet for miljø- og biovitenskap 6. UMB skal inngå avtaler med institusjoner på Campus Ås om forsknings-, undervisningsog infrastrukturelt samarbeid for å oppnå bedre utnytting av ressursene og økt konkurransekraft. UMBs virksomhetsmål 4.4 (UMB-definert virksomhetsmål): UMB skal ha et verdibevarende vedlikehold som ivaretar eiendomsmassen, kulturhistoriske hensyn og UMBs miljøstrategi. UMBs resultatmål 2008: 1. UMBs restanser i forhold til lov- og forskriftpålagte utbedringstiltak på bygninger og eiendom skal reduseres 2. UMB skal følge opp at det sikres gode driftsmessige løsninger ved rehabiliteringen av Sørhellingabygget 3. UMB skal utarbeide forslag til kommunedelplan for sine sentrumsnære arealer i Ås 4. Bygg- og eiendomsforvaltningen skal legge UMBs miljøstrategi til grunn. 19

Årsplan 2008 Universitetet for miljø- og biovitenskap 2.7. Styringsparametere og KDs kommentarer til målstrukturen Sektormål 1 - Utdanning Virksomhetsmål 1.1: Antall primærsøkere på totalt antall studieplasser rapportering til DBH Studentenes opptaksgrunnlag (median og minimumsgrense) rapportering til DBH Antall uteksaminerte kandidater fordelt på lavere grad og høgere grad rapportering til DBH Arbeidsmarkedsundersøkelse egendefinert resultatmål og rapportering. Antall tiltak UMB iverksetter i tråd med Et felles løft for realfagene særskilt rapportering til KD Andel uteksaminerte kandidater med realfagsbakgrunn Gjennomførte programevalueringer med definerte forbedringsområder egendefinert resultatmål og rapportering. Antall primærsøkere til det tverrfaglige bachelorprogrammet i fornybar energi, til det 5- årige masterprogrammet i teknologi: miljøfysikk og fornybar energi og til fordypningene i økonomi egendefinert resultatmål og rapportering. Gjennomførte forbedringstiltak på de ulike områdene særskilt rapportering til KD Ansattes opplevelse av at det administrative arbeidet med studiekvalitet har blitt enklere og studenter og ansattes opplevelse av at studiekvaliteten har blitt bedre måles i en spørreundersøkelse Virksomhetsmål 1.2: Gjennomføring i henhold til planlagt utdanningsplan på lavere og på høgere grad rapportering til DBH Nye studiepoeng pr. egenfinansiert student pr. år, lavere og høgere grad rapportering til DBH Programmer som fortsetter, men burde vært terminert egendefinert resultatmål og rapportering. Antall emner på 100- og 200-nivå med færre enn 10 avlagte eksamener egendefinert resultatmål og rapportering. Studenter pr. undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling rapportering til DBH Budsjett til oppgradering og oppgraderingstiltak som blir gjennomført egendefinert resultatmål og rapportering. Prinsipplan fra arbeidsgruppe nedsatt av LMU og som skal levere sin innstilling i 2008. Virksomhetsmål 1.3: Antall utvekslingsstudenter (utreisende) - rapportering til DBH. Antall møtte studenter fra prioritert satsingsområder egendefinert resultatmål og rapportering. Antall utvekslingsstudenter (innreisende) - rapportering til DBH. Antall fremmedspråklige utdanningstilbud - rapportering til DBH Antall studenter med finansiering via stipendordninger fra stipendplasser egendefinert resultatmål og rapportering. Antall utvekslingsstudenter (innreisende) - rapportering til DBH. Andel av tospråklighet på websider, antall emner der det undervises på engelsk fordelt på program, antall studiepakker på engelsk, antall engelske studieprogram og studieretninger egendefinert resultatmål og rapportering. 20

Årsplan 2008 Universitetet for miljø- og biovitenskap Sektormål 2 - Forskning Virksomhetsmål 2.1: Publiseringspoeng totalt, per institutt, per fast vitenskapelig ansatt per vitenskapelig årsverk Andel publikasjoner i nivå 2 tidsskrift Omsatte NFR-milder totalt og per vit ansatt Antall søknader til Forskningsrådet, antall nye kontrakter, tilslagsprosent EU-midler omsatt totalt og pr vit ansatt Antall søknader til EUs 7RP, antall nye kontrakter, tilslagsprosent Virksomhetsmål 2.2: Doktorgradskandidater Tildelte doktorgrader, disputaser Antall nye doktorgradsstudenter Gjennomføringstid for fullførte doktorgradsløp (netto, brutto) Sektormål 3 Formidling og næringsutvikling Virksomhetsmål 3.1: Registreringer i Forskdok Årlig rapport til KD Virksomhetsmål 3.2: Omfanget av eksternt finansiert virksomhet (EFV) Mottatte forretningsideer og oppstart av selskaper basert på disse Årlig rapport til KD Virksomhetsmål 3.3: Markeds- og behovsundersøkelse SEVUs kursportefølje Sektormål 4 - Personal- og økonomiforvaltning Virksomhetsmål 4.1: Antall søkere pr stillingsutlysning Andel kvinnelige søkere til vitenskapelige stillinger og lederstillinger Antall avsluttede arbeidsforhold i prøvetida Antall kurs i innstillingsarbeid Antall gjennomførte medarbeidersamtaler Virksomhetsmål 4.2: Andel kvinner, totalt og pr stillingskategori Sykefraværsstatistikk Antall avviksmeldinger Medarbeidertilfredshetsundersøkelse Antall ledere som har gjennomgått HMS-opplæring 21

Årsplan 2008 Universitetet for miljø- og biovitenskap Antall nytilsatte som har gjennomgått HMS-opplæring Virksomhetsmål 4.3: Merknader og kommentarer fra Riksrevisjonen Resultat EFV Ubrukte midler, note 15 til regnskapet Samarbeidsavtaler med institusjonene på Campus Forholdstall som synliggjør ressursbruk til administrative contra faglige tjenester, herunder bench-mark analyser Virksomhetsmål 4.4: Restanseliste over lov- og forskriftspålagte utbedringstiltak for bygninger og eiendom Indikatorene i UMBs miljøstrategi 22

Årsplan 2008 Universitetet for miljø- og biovitenskap 3. Oppfølging av budsjettenhetenes årsplaner Med bakgrunn i økonomireglementets bestemmelser skal det i årsplanen angis hvordan ressursbruk og resultater på en hensiktsmessig måte skal følges opp, rapporteres og kontrolleres. Det er igangsatt en rekke aktiviteter som virker både direkte og indirekte inn på hvordan årsplanen skal følges opp: Instituttene utarbeider årsplaner hvor det fastsettes resultatmål i tråd med overordnet årsplan og strategisk plan. Instituttene redegjør for hvilke vesentlige risikofaktorer som identifiseres i forhold til å gjennomføre overordnede strategier og resultatmål for 2008 samt hvordan man vil håndtere risikoene. Det samordnede opplegget for årsplaner legger et grunnlag for å klargjøre mål og virkemidler. Dette klargjør hva som skal følges opp og rapporteres gjennom året. Budsjettene periodiseres på månedsbasis. Sammen med tertialrapporter med avviksanalyser for den enkelte budsjettenhet, sikrer dette en tett oppfølging. Styringsdialog er innarbeidet som en del av den løpende oppfølging. På bakgrunn av meldinger fra flere enheter om en vanskelig økonomisk situasjon i 2008 vil man legge om rapporteringsopplegget og gjennomføre en hyppigere rapportering. 23

Årsplan 2008 VEDLEGG 1 Stortingsproposisjon nr. 1 (2007-08) kap. 271-1 -

Årsplan 2008-2 -

Årsplan 2008 VEDLEGG 2 Sentrale poster til faglig virksomhet, Felles tiltak disponert av sentraladministrasjonen og Sentrale avsetninger - 0 -

Årsplan 2008-1 -

Årsplan 2008 Sentrale poster til faglig virksomhet Sentrale poster til faglig virksomhet er budsjettposter som klart knytter seg til faglig virksomhet. De største postene er stipendiatmidler, strategiske forskningsmidler, utstyrmidler, midler til fysisk læringsmiljø og reserver. Totalt beløper disse postene seg til rundt 73 mill. kroner. Ansvarlig direktør Formål/aktivitet (Alle tall i 1000 kroner) Budsjett 2007 Endring Budsjett 2008 Rektor Rektors strategiske midler 500-500 Stabsdir. NOVA 1.600-1.600 Stabsdir. Matalliansen 500-325 175 Stabsdir. Disponerte strategimidler, helsesatsningen 6.200-6.200 Stabsdir. Udisponerte strategimidler 172 2.820 2.992 Stabsdir. Interne styremedlemer, Rektoratet 2.360 240 2.600 Stabsdir. Stipendiater og post.doc tildelt fra UFD 29.630 5.868 35.498 Stabsdir. Ambulerende stipendiater og post.doc. 5.912 384 6.296 Stabsdir. Dr.scient. midler (matpakke) 1.433 308 1.741 Tekn.dir. Læringsmiljøtiltak - Oppussing, tilrettelegging av lesesaler inkl. møbler 1.000-1.000 Tekn.dir. Læringsmiljøtiltak - LMU 2.357-259 2.098 Studiedir. Stipend flomoffer 375-375 - Studiedir. Eksamensavvikling 1.400-1.400 Studiedir. Utdanningspris 510-510 Studiedir. Mastergradsprisen - 15 15 Studiedir. Programevalueringer 750-140 610 Studiedir. Utvikling av fleksibel læring/digital læringsplattform 300-300 Pers.dir Incentivmidler for helhetlig bedriftssamarbeid 500-250 250 Pers.dir UMBs etikksatsning 400-400 Pers.dir Etterutdanningskurs for lærere VG-skoler 400-200 200 Forskningsdir. Strategiske forskningsmidler 1.000-1.000 Forskningsdir. Strategiske forskningsmidler - Egenfinansiering APC 1.350-1.350 Forskningsdir. Strategiske forskningsmidler - Egenfinansiering Cigene 1.650-1.650 Forskningsdir. Strategiske forskningsmidler - Egenfinansiering ny SFF 1.350-1.350 - Forskningsdir. Forskerskoler 1.000-200 800 Forskningsdir. Utenlandsopphold i forbindelse med forskningstermin 2.400-400 2.000 Forskningsdir. Dekning av utgifter for gjesteforskere ved UMB 500-250 250 Forskningsdir. Posisjoneringsmidler EU/EU-koordinator 600 300 900 Forskningsdir. Utstyrsbevilgning - - - Sum avsetninger 66.149 6.186 72.335-1 -

Årsplan 2008 Felles tiltak disponert av sentraladministrasjonen Felles tiltak disponert av sentraladministrasjonen er fellesutgifter for hele universitetet, hvor bruk av midlene ikke belaster budsjettenhetene. Ansvarlig direktør Formål/aktivitet (alle tall i 1000 kroner) Budsjett 2007 Endring Budsjett 2008 Stabsdir. Konsernkonto 150-150 Stabsdir. Drift av administrative IT-systemer 4.000 2.000 6.000 Stabsdir. Avgift Gigacampus 400-400 Stabsdir. Videreutvikling elektroniske saksbehandlingssyst. 500-500 Stabsdir. Postutgifter 1.500-1.500 Stabsdir. SiÅs - Fristasjon (Studentsamskipnaden) 1.080-1.080 Stabsdir. SiÅs - driftsavtale GG-hallen 360-360 Stabsdir. SiÅs - Avtale vedr. drift av kantiner 500-500 Stabsdir. SiÅs - Utveien 6 425-425 Stabsdir. NSD - Driftsstøtte 55-55 Stabsdir. Kopinor - avgiften 1.100 235 1.335 Stabsdir. Medlemskap i organisasjoner 500-500 Stabsdir. Kjøp av utrederkompetanse/ 500-500 Stabsdir. Kjøp av juridiske tjenester 150-150 Stabsdir. Statens pensjonskasse: Forsikring av ansatte 1.250-1.250 Stabsdir. Lærlinger i staten 250-250 - Stabsdir. Godtgjørelse styre, utvalg oa. 1.000-1.000 Studiedir. Studenttinget 500-500 Studiedir. Helsetjeneste for studenter - Sosionomstilling 400-400 Studiedir. Studentsamfunnet i Ås 200-200 Studiedir. UKA i Ås - 200 200 Studiedir. Inkluderingsmidler 100 50 150 Studiedir. FODOS 50-50 Studiedir. IAESTE 50-50 Studiedir. Studiehåndbok 475 125 600 Studiedir. Opptak 700 450 1.150 Studiedir. Drift av adgangskontroll 138 138 Studiedir. Forskerutdanning 500-300 200 Studiedir. Informasjon om studier på engelsk 200-200 Studiedir. Oversette alle studieprogram og emner til engelsk 200-200 Studiedir. Markedsføring av studiene 6.100-500 5.600 Pers.dir. HMS-tjenester 825 475 1.300 Pers.dir. Åkebakke barnehage 1.300-1.300 Pers.dir. Kunngjøringer 250-250 Pers.dir. Sentrale opplæringsmidler 850-850 Pers.dir. Lederopplæring 370-370 Sum disponeringer 26.928 2.485 29.413-2 -

Årsplan 2008 Sentrale avsetninger Sentrale avsetninger er budsjettposter som skal deles ut til budsjettenhetene gjennom året. Ansvarlig direktør Formål/aktivitet (Alle tall i 1000 kroner) Budsjett 2007 Endring Budsjett 2008 Adm. dir Reserve 500-500 Adm. dir Salg av eiendom - 1.000 1.000 - Adm. dir A07-1.500 1.500 Adm. dir Merkevarebygging, profilering 1.000-1.000 - Stabsdir. Til styrets disposisjon 2.704 1.590 4.294 Stabsdir. Forventet sentral andel av Overhead - 2.000-2.000-4.000 Studiedir. Videreutvikle kvalitetssikringssystemet 600-600 Info.dir Drift av læringsenter Tårn 1.200-500 700 Info.dir Katalogisering av historiske samlinger ved instituttene 300-300 Info.dir Oppgradering/Overtakelse av datasaler 2.100 480 2.580 Pers.dir Hovedverneombud/tillitsvalgte 625 105 730 Pers.dir Velferdsmidler 250-250 Pers.dir Personalmessige forhold 1.135 405 1.540 Pers.dir Attføringsarbeid 400-400 Sum avsetninger 7.814 1.580 9.394-3 -

VEDLEGG 3 Beregningsteknisk dokumentasjon

1 Vedlegg 3

Vedlegg 3 Innhold 1. UMBS FINANSIERINGSSYSTEM OVERFOR INSTITUTTENE...3 1.1. GRUNNBEVILGNING (A)... 3 1.2. UNDERVISNINGSDELEN (B)... 3 1.3. FORSKNINGSDELEN (C)... 4 1.4. STRATEGISKE TILDELINGER (D)... 5 1.5. ENDRING I FORHOLD TIL 2007 (F)... 6 2. INTERN FORDELING AV MIDLENE...7 3. STRAFFEGEBYR SOM FØLGE AV SEN SENSUR...8 2

Vedlegg 3 1. UMBs finansieringssystem overfor instituttene Tabellen under viser de ulike detaljerte sammensetningene av de ulike elementer i finansieringssystemet. A B C D E F 50 % 27 % 18 % 5 % Budsjettenhet/budsjettformål G U F S Sum Endring ifht 2007 Institutt for landskapsplanlegging 8.577 11.925 1.463 175 22.140-1.336 Institutt for naturforvaltning 17.404 8.222 9.052 150 34.828 1.173 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap 14.360 5.303 9.155 270 29.088-1.531 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 20.577 11.613 7.960 200 40.350-710 Institutt for plante- og miljøvitenskap 29.008 6.733 10.094 835 46.670-1.877 Institutt for matematiske realfag og teknologi 24.907 11.303 3.542 400 40.152-1.728 Institutt for økonomi og ressursforvaltning 8.079 9.580 2.944-20.603 149 Noragric 4.565 4.019 1.590 1.500 11.675-591 Sum instituttene 127.477 68.698 45.799 3.530 245.504-6.453 Ufordelte strategimidler, helsesatsningen 6.200 6.200 - Ufordelte strategimidler, annet 2.992 2.992 2.820 Sum 12.722 254.696-3.633 Resultatdataene i finansieringsmodellen bygger på data fra Felles Studentsystem og Forskdok. Tallmaterialet er kvalitetssikret av Studie- og Forskningsavdelingen. Kolonnene A F er nærmere forklart i punktene 1.1-1.5 nedenunder. 1.1. Grunnbevilgning (A) Grunnbevilgningen er beregnet ut i fra det enkelte institutts relative andel av grunnbevilgningen historisk sett. Grunnbevilgningen utgjør i gjennomsnitt 50 %. Følgende endringer er gjort i forhold til grunnbevilgningen: Institutt for naturforvaltnings grunnbevilgning er økt med 0,258 mill kroner knyttet til personalmessige forhold. Grunnbevilgning (0,285 mill kroner) er flyttet fra Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap til Institutt for matematiske realfag. Endringen er knyttet til personalmessige forhold. 1.2. Undervisningsdelen (B) Tabellen under viser hvordan undervisningstildelingen (B) fremkommer. Institutt 60-SP 1000 kroner Modellpoeng Utvekslingsstudenter 1000 Kroner Institutt for landskapsplanlegging 247 14.413 11.839 16 86 11.925 Institutt for naturforvaltning 231 9.944 8.168 10 54 8.222 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap 155 6.443 5.292 2 11 5.303 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 381 14.086 11.570 8 43 11.613 Institutt for plante- og miljøvitenskap 179 8.151 6.695 7 38 6.733 Institutt for matematisk realfag og teknologi 357 13.703 11.255 9 49 11.303 Institutt for økonomi og ressursforvaltning 382 11.618 9.542 7 38 9.580 Noragric 133 4.893 4.019 0 0 4.019 Sum 2.065 83.251 68.380 59 319 68.698 Sum 3

Vedlegg 3 60-studiepoengsenheter 2005 2006 Endring Institutt for landskapsplanlegging 246 247 0,2 % Institutt for naturforvaltning 233 231-0,7 % Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap 185 155-16,4 % Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 372 381 2,4 % Institutt for plante- og miljøvitenskap 199 179-10,0 % Institutt for matematisk realfag og teknologi 342 357 4,7 % Institutt for økonomi og ressursforvaltning 384 382-0,6 % Noragric 94 133 40,8 % Sum 2.055 2.065 0,5 % 1.3. Forskningsdelen (C) Tabellen under viser poengberegningen som ligger til grunn for fordelingen av forskningstildelingen (B). Hvorav til forskning (1000 kroner) 45.799 Vekt 0,45 0,20 0,10 0,15 0,10 1,00 Kroner per 56.856 189.995 51 1.227 4.355 50.000 1000 kroner Institutt PUBPOENG Dr. grad NFR EU Form Patenter Tildeling Institutt for landskapsplanlegging 870 380 4 0 209 0 1.463 Institutt for naturforvaltning 3.252 2.280 570 1.961 989 0 9.052 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap 5.066 1.330 1.946 129 684 0 9.155 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 3.906 1.710 526 1.248 470 100 7.960 Institutt for plante- og miljøvitenskap 3.952 2.090 1.126 1.896 980 50 10.094 Institutt for matematiske realfag og teknologi 1.802 570 207 176 736 50 3.542 Institutt for økonomi og ressursforvaltning 1.001 190 92 1.430 231 0 2.944 Noragric 671 570 88 0 261 0 1.590 20.519 9.120 4.560 6.840 4.560 200 45.799 Tabellene under viser utviklingen i de resultatdata som ligger til grunn for beregningen. Enhet Publikasjonspoeng Institutt for landskapsplanlegging 15,3 Institutt for naturforvaltning 57,2 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap 89,1 Dr. grader 2005 2006 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 68,7 Institutt for landskapsplanlegging 0 2 Institutt for plante- og miljøvitenskap 69,5 Institutt for naturforvaltning 4 12 Institutt for matematiske realfag og teknologi 31,7 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap 10 7 Institutt for økonomi og ressursforvaltning 17,6 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 13 9 Noragric 11,8 Institutt for plante- og miljøvitenskap 12 11 360,9 Institutt for matematiske realfag og teknologi 4 3 Institutt for økonomi og ressursforvaltning 2 1 Noragric 4 3 Sted Patenter søkt Patenter Sumsøkt 49 48 2005 2006 Institutt for landskapsplanlegging 0 0 Institutt for naturforvaltning 0 0 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap 3 0 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 2 2 Institutt for plante- og miljøvitenskap 0 1 Institutt for matematiske realfag og teknologi 2 1 Institutt for økonomi og ressursforvaltning 0 0 Noragric 0 0 Sum 7 4 4

Vedlegg 3 Sted (alle tall i 1000 kr) Omsetning NFR NFRpoeng Omsetning EU EUpoeng Institutt for landskapsplanlegging 72 0 0 0 Institutt for naturforvaltning 11.278 45 1.598 32 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap 38.485 154 105 2 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 10.400 42 1.017 20 Institutt for plante- og miljøvitenskap 22.266 89 1.546 31 Institutt for matematiske realfag og teknologi 4.096 16 143 3 Institutt for økonomi og ressursforvaltning 1.815 7 1.166 23 Noragric 1.743 7 0 0 Sum 90.156 360 5.576 111 1.4. Strategiske tildelinger (D) Budsjettenhet 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Strategiske satsninger: Institutt for landskapsplanlegging 150 150 150 - - Personalmessige forhold Institutt for landskapsplanlegging 350 175 88 Ny master i eiendomsutvikling Institutt for naturforvaltning 515 386 258 - - Strategisk satsning innen akvakulturteknikk Institutt for naturforvaltning 175 88 - - - Nytt masterprogram Utmarksbasert næringsutvikling Institutt for naturforvaltning 175 88 - - - Nytt masterprogram Tropical Ecology and Managment of Natural resources Institutt for naturforvaltning - 335 335 - - Halv post.doc stilling Institutt for naturforvaltning - - 300 150 - Skogforsk-avtalen Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 125 - - - - Strategisk forskning innen bioteknologi Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap - - 200 200 - Ny master i teknologi, studieretning kjemi og biotekn. Institutt for plante- og miljøvitenskap 750 375 - - - Hjelpemidler Institutt for plante- og miljøvitenskap 110 110 110 110 110 Etikk innen forskningen Institutt for plante- og miljøvitenskap - 130 130 130 - Stipendiat innen Trippelalliansen Institutt for plante- og miljøvitenskap - 2.853 - - - Strategiske midler til omstilling Institutt for plante- og miljøvitenskap 350 175 88 Ny master i folkehelsevitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap - - 420 420 420 Administrasjon av grunnstudiet Institutt for matematiske realfag og teknologi 2.238 2.238 - - - Informatikkstudiet Institutt for matematiske realfag og teknologi 288 144 - - - Strategisk satsning innen akvakultur Institutt for matematiske realfag og teknologi 250 125 - - - 5-årig integrert lærerutdanning i realfag Institutt for matematiske realfag og teknologi - - 800 400 - Forskuttering av resultatuttelling for nye studieplasser Noragric - - 1.500 750 - Forskuttering av resultatuttelling for nye studieplasser Videreføring av tiltak 4.776 7.022 4.903 2.510 706 - Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap - - - 270 - Vit.ass. helsesatsningen Nye tiltak - - - 270 - - Sum 4.776 7.022 4.903 2.780 - - For 2008 er følgende strategiske tildelinger videreført fra 2007: Institutt for landskapsplanlegging ble i 2007 tildelt 0,350 mill. kroner til utvikling av nytt masterprogram i Eiendomsutvikling. Det legges til grunn at tildeling, i forhold til 2007, nedtrappes med 50 % i 2008, 75 % i 2009 og 100 % i 2010. Institutt for naturforvaltning ble i 2007 tildelt 0,300 mill. kroner i forbindelse med Skogforsk-avtalen. Det legges til grunn at tildeling, i forhold til 2007, nedtrappes med 50 % i 2008 og 100 % i 2009. Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ble i 2007 tildelt 0,200 mill. kroner til utvikling av nytt masterprogram i Teknologi (siv.ing.), studieretning kjemi og bioteknologi.. Det ble lagt til grunn at tildeling også gis i 2008. Institutt for plante- og miljøvitenskaps tildeling på 0,110 mill. kroner tilsvarende 20 % stilling til arbeide med etikk innenfor forskningen videreføres. Institutt for plante- og miljøvitenskaps er tildelt 0,130 mill. kroner til delvis dekning av en stipendiatstilling i forbindelse med Trippelalliansen. Tildelingen gis i årene 2006, 2007 og 2008. Institutt for plante- og miljøvitenskap ble i 2007 tildelt 0,350 mill. kroner til utvikling av nytt masterprogram Folkehelsevitenskap. Det legges til grunn at tildeling, i forhold til 2007, nedtrappes med 50 % i 2008, 75 % i 2009 og 100 % i 2010. Institutt for plante- og miljøvitenskap tildeles 0,420 mill kroner i forbindelse med instituttets ansvar for grunnstudiet. 5