BCG-vaksine og tuberkulosetesting før og etter utenlandsopphold



Like dokumenter
Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder.

Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

Erstatning for Kapittel 8.3 i Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

Tuberkulose i dag store linjer. Førde 16/9-14 Trude M. Arnesen Folkehelseinstituttet avd. for infeksjonsovervåking

BCG Vaksine. Sara V. Watle

Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Beiarn kommune. Tuberkulosekontrollprogram 2014-

Tuberkulose i Norge i dag. Anne Reigstad

Forebyggende behandling av latent tuberkulose

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø

Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar.

Tuberkulosescreening i praksis

Latent tuberkulose. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold

PLAN FOR TUBERKULOSEKONTROLL Utarbeidet av: Trondheim kommune Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Sist revidert

TUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm

Smittevernutfordringer ved asyl- og flyktningmottak

TUBERKULOSE. Kurs i Samfunnsmedisin Smittevern 14.september 2010

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: Faks: E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett:

PREPARATOMTALE. BCG-vaksine SSI, pulver og væske til injeksjonsvæske, suspensjon. Vaksine mot tuberkulose (BCG) (frysetørret).

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Kunsten å vaksinere. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Vaksinedagene 2006

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, Per Helge Kvistad

Tuberkulose og flyktningehelse

Anbefalinger for bruk av Interferon-gamma Release Assays (IGRA) ved diagnostikk av tuberkulose i Norge

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Framtidig BCG-vaksinasjon i Norge Anbefalinger fra en arbeidsgruppe

Tuberkulose i Norge - og fastlegen. PMU Karin Rønning, avdelingsdirektør/ overlege

Tuberkulose og flykninghelse

Tuberkulose. Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

1. LEGEMIDLETS NAVN 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 3. LEGEMIDDELFORM 4. KLINISKE OPPLYSNINGER Indikasjoner

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi

Tuberkulosescreening av innvandrere. Trude M. Arnesen 23. april 2013

Svarrutiner kl

Tuberkulose i Norge 2012

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen Kjersti Wik Larssen

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

Tuberkulose behandling, inkludert MDR TB og TB-HIV. Vegard Skogen Infeksjonsmedisin, UNN & UiT

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

Tuberkulosekontrollprogram. for. Sortland kommune

Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år

Forebyggende behandling

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

! ')! DcaTS]X]V ^\ QadZ Pe 126 epzbx]t X =^avt

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer

Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Utredning om bruk av BCG-vaksine i Norge

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo

Vaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksiner ved immunsuppresjon

Bokmål Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Screening for TB og LTBI - endring i anbefaling fra 1. mars

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Innvandrerbarn og vaksinasjon Erfaringer fra vaksinasjonsarbeid i innvandrermiljøene

0-2 uker hjemmebesøk Helsesøster Kartlegging, u.s., samtale med helsesøster, og informasjon om helsestasjonen 2 mnd. Gruppekonsultasjon.

Vaksinering av helsepersonell - råd og tiltak

Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt

IFN-gamma baserte tester for TB: Muligheter og begrensninger

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.


Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?

Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon

Undervisning om Hepatitt

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Tuberkulose i dag: Hva skal sykehjems-/fastlegen være obs på? Smittevernkonferansen Tore Stenstad, seksjonsleder infeksjon - hematologi

Tuberkulose-kontrollprogram for Helse Midt-Norge RHF. Godkjent av fagdirektør Jan Eirik Thoresen, Helse Midt-Norge RHF

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Evaluering og revisjon av råd om BCGvaksinasjon

Transkript:

Oslo kommune Bydel Grünerløkka Grünerløkka Smittevern BCG-vaksine og tuberkulosetesting før og etter utenlandsopphold Avdelingshelsesøster Mone Tsahai Kildal, CTH Grünerløkka Smittevern FIRM 29. august 2015

Hva er tuberkulose? Infeksjonssykdom som er forårsaket av tuberkelbasillen, som tilhører Mycobactrium tuberculosis komplekset. Tuberkelbakterien ble oppdaget i 1882. Dråpesmitte / luftsmitte Sykdommen kan ramme mange organer, men det vanligste er lungetuberkulose. Tuberkulose har eksistert i flere tusen år.

Er tuberkulose farlig? 1/3 av verdens befolkning er smittet av tuberkulosebakterien. Har latent tuberkulose (LTBI). ~ 8 millioner mennesker blir syke hver år. Sykdommen kan behandles, men uten behandling har tuberkulose høy dødelighet. ~ 5000 personer dør daglig av tuberkulose.

Tuberkulose i verden

Tuberkuløs sykdom

Smittemåte Dråpesmitte / luftbåren spredning Ved inhalering kan dråpene trenge ned i de små lungeblærene Tuberkelbasillene i dråpene kan bryte gjennom epitelveggen perifert i luftveiene og begynne å formere seg smitte har funnet sted

Faktorer som påvirker risikoen for at en person blir smittet 1. Antall mycobakterier som utsondres til inneluften der personen oppholder seg (avhenger av hvor smittsom personen er) 2. Konsentrasjonen av mykobakterier i luften, bestemt ved romstørrelse og ventilasjon 3. Varighet i tid der en person puster i luft med tuberkelbasiller 4. Personens immunologiske status Kilde: Smittevern 7, Forebygging og kontroll av tuberkulose

Faktorer som påvirker risikoen fra utvikling fra tuberkuløs smitte til tuberkuløs sykdom Hos ca. 10 % av smittede individer er enten immunforsvaret for svakt eller mengden tuberkelbasiller så stor at infeksjon utvikler seg til sykdom. Hos 50 % skjer dette innen to år etter smitte. Hos de resterende skjer det på et senere tidspunkt i livet (opptil mange år).

Tuberkulinundersøkelse

Tuberkulin Hensikten med testen er å påvise om et individ er smittet med M. tuberculosis. Tuberkulin er et konsentrat laget av en flytende kultur av M. tuberculosis. Purifies Protein Derivate (PPD) ble laget på 1930-tallet Fra 1. juli 2004 følger Norge internasjonale anbefalinger og standard med overgang fra Pirquet til Mantoux. NB. Bruk av overflateanestesi (Emlakrem) er ikke anbefalt i forbindelse med tuberkulintest.

Mantoux tuberkulin hudtest Utstyr: 1 ml sprøyte Orange kanyle 0,5x16 mm Desinfeksjonssprit Utførelse: Trekk opp 0,15 ml Fyll kanylen og la det gjenstår 0,1 ml i sprøyten Samme dose til alle aldersgrupper Huden må være tørr etter desinfeksjon med 70 % alkoholoppløsning før Mantoux settes på venstre underarms overside. Midtre tredjedel, mellom de to langsgående musklene. Injiser langsomt. Ikke masser innstikkstedet etterpå!

Tuberkulinundersøkelse MANTOUX- METODEN Intradermal / intrakutan metode Betegnes PPD 2 TU (styrke enheten) Hetteglass ferdig blandet og klar til bruk Anvendes innen 24 timer etter anbrudd Oppbevares mørk og kjølig En vellykket injeksjon vil resultere i en palper på 8-10 mm i diameter Palpen forsvinner etter cirka 10 minutter Avlesning etter 72 timer (3 døgn) Korrekt avlesning krever trening. Hevelsen avleses i mm

Avlesning av Mantoux Avlesning skal skje etter 72 timer. Det avleses på tvers av underarmen. Kun indurasjonen avleses. Registreres i millimeter. Resultat av tuberkulinprøven dokumenteres på tuberkulinkort og/eller i journal med settedato, metode (PPD 2 T.U.), batchnummer, avlest resultat (det vil si største utbredelse av indurasjon i millimeter på tvers av underarmen)

IGRA blodprøve Interferon-gamma Release Assays Nye immunologiske tester for diagnostikk av tuberkulose (TB) er basert på laboratorieanalyse av en blodprøve. Testene er først og fremst et bedre verktøy for påvisning av latent tuberkulose (LTBI).

IGRA Vanligste testen: QuantiFERON TB Gold (QFT). Testen måler nivået av frigjort Interferon-γ (IFN-γ) i plasma med ELISA teknikk (Enzyme Linked Immunosorbent Assay) etter antigen-stimulering og inkubering av fullblod over natt. Testen inkluderer negativ og positiv kontroll.

Tuberkulosekontroll FØR utenlandsopphold Ved utestasjonering er det flere arbeidsgivere som krever TB-test før utreise som en null-prøve. Utenlandske studiesteder kan også kreve TB-test før studiestart. (eks. USA) I dag likestilles Mantoux og IGRA i de fleste tilfeller.

Tuberkulosekontroll ETTER utenlandsopphold Tuberkulosekontroll med Mantoux og eller IGRA skal skje tidligst 8 10 uker etter siste mulige eksponering for å påvise LTBI. Røntgen thorax skal alltid tas før oppstart i jobb innen helse- og barneomsorg.

BCG-vaksinasjon

BCG Bacillus Calmette-Guérin (BCG). Levende svekket vaksine. Mycobacterium bovis isolert av Edmond Nocard in 1902 Utviklet av Calmette på 1920-tallet etter tallrike dyrkninger av en M. bovis-stamme som til slutt ble så svekket at den ikke ville forårsake sykdom. Intrakutan injeksjon. Allmenn BCG-vaksinering ble avsluttet i Norge i 2009. BCG tilbudt i program kun til barn som kommer fra eller har minst en forelder fra land med høy forekomst av tuberkulose.

Mantoux før BCG? Det kan være aktuelt med tuberkulinprøve før BCG-vaksine: Hvis personen som skal vaksineres, kan ha vært utsatt for tuberkulosesmitte, gjøres det tuberkulinprøve (Mantoux prøve) tre døgn før BCG-vaksinasjon. Hvis det ikke er sannsynlig at det personen som skal vaksineres har vært i kontakt med tuberkulosesmitte, kan BCG-vaksine gis uten forutgående tuberkulintest.

BCG-beskyttende effekt Beskytter sannsynligvis kun mot sykdom, ikke mot infeksjon. Beskyttelse 6 12 uker etter vaksinasjon. Ca. 80 % av de vaksinerte oppnår beskyttelse. Varighet av effekt usikker, sannsynligvis liten effekt etter 10-15 år. Store variasjoner Alder for vaksinering Tidligere eksponering for atypiske mykobakterier (NTM) BCG-stamme Vaksineringsmetode

BCG-vaksine i forbindelse med reise

Hvem bør BCG vaksineres? Tuberkulosevaksine (BCG) er aktuelt for personer som ikke tidligere er BCGvaksinert og som skal oppholde seg i mer enn tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose og ha tett kontakt med lokalbefolkningen.

Hvem bør BCG vaksineres? I tillegg anbefales vaksine til uvaksinerte arbeidstakere med særskilt risiko for tuberkulosemitte (helsetjeneste, fengelsomsorg etc.) i land med høy forekomst av tuberkulose. NB. Helsefagstudenter som har utenlandspraksis i løpet av utdanningen.

Hvem bør BCG vaksineres? Personer som skal oppholde seg i områder med høy forekomst av multiresistent tuberkulose (MDR-TB) og ha tett kontakt med befolkningen der, bør tilbys BCG-vaksine på mindre streng indikasjon.

Hvem bør BCG vaksineres? BCG-vaksine anbefales bare opp til 35- årsalder fordi det er usikkert om vaksinen har effekt hos eldre personer. BCG-vaksinasjon kan i sjeldne tilfeller være aktuelt også for personer over 36 år som skal oppholde seg i områder med høy forekomst av multiresistent tuberkulose og ha tett kontakt med befolkningsgrupper med høy forekomst av tuberkulose.

Vurdering før BCG- vaksinasjon Vaksinen SKAL IKKE tas av personer med: Tydelig arr etter tidligere vaksinasjon og holdepunkter for at personen er vaksinert. Kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen. Immunsvikttilstand eller midlertidig immunsvikt p.g.a. behandling. (kortikosteroider, cellegifter, biologiske legemidler, strålebehandling).

Vurdering før BCG- vaksinasjon Personer som tilbys BCG-vaksinasjon skal opplyses om at vaksinen ikke skal gis ved hivinfeksjon. BCG skal ikke gis til nyfødt barn av hivpositiv mor, men utsettes til det er sikkert at barnet ikke er smittet. Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 ºC. Meslinger kan gi falsk negativ tuberkulinreaksjon. Også andre virusinfeksjoner kan påvirke tuberkulinreaksjonen.

Vurdering før BCG- vaksinasjon Større utbrudd av eksem og annen hudsykdom i området hvor injeksjonen settes. Behandling med antibakterielle legemidler som kan hemme veksten av BCG. BCG-vaksine skal vanligvis ikke gis til gravide. Har det nylig blitt gitt eller skal det gis andre levende vaksiner i nærmeste fremtid?

BCG - en intrakutan injeksjon Settes på vestre overarms utside. Nålen (0,5x16 mm) føres flatt mot huden. Bruk 1 ml sprøyte. Dosen er 0,1 ml (0,05 ml til barn under 1 år). Hvis vaksinen er korrekt utført vil det oftest dannes en hvit kvaddel med diameter 8-10 mm. NB. Bruk av overflateanestesi (Emla krem) er ikke anbefalt.

Injeksjonsteknikk ved BCG vaksinasjon Folkehelseinstituttet har laget en instruksjonsfilm som kan være et nyttig hjelpemiddel for innlæring av selve injeksjonsteknikken. https://www.youtube.com/watch?v=lmzl3jm 8KcM&feature=youtu.be

Etter BCG-vaksinasjon Normalt vil det etter et par uker komme en liten kvise eller et lite væskende sår på stikkstedet. Det kan samtidig komme noen hovne lymfeknuter i armhulen. Såret gjør ikke vondt. Det gror etter få uker og etterlater synlig arr. Det er ikke nødvendig å beskytte såret mot vaskevann.

Etter BCG-vaksinasjon Hvis såret er væskende, kan det imidlertid være aktuelt å dekke det midlertidig med tørr, luftig bandasje. Vanntett bandasje kan eventuelt brukes i korte perioder, f. eks. under opphold i svømmebasseng. Hvis såret blir større enn 15 mm eller varer mer enn 3 måneder, hvis lymfeknutehevelse blir stor og langvarig, eller hvis det hender noe annet som mistenkes for å skyldes BCGvaksinen, bes pasienten kontakte vaksinatør.

Kilder: World Health Organization, www.who.int Nasjonalt Folkehelseinstitutt, www.fhi.no o Utredning om BCG-vaksinering, http://www.fhi.no/dokumenter/72cac15bf2.pdf o Liste over land med høy forekomst av tuberkulose, http://www.fhi.no/tema/tuberkulose/land-medhoy-tuberkulose-forekomst