24 timer. ET MAGASIN FRA SECURITAS NORGE Nr. 3/2005 Årgang 10. Hundre og seksti års erfaring s. 3 Grensevokteren Arne Johannessen s.

24 timer ET MAGASIN FRA SECURITAS NORGE Nr. 3/2005 Årgang 10 Hundre og seksti års erfaring s. 3 Grensevokteren Arne Johannessen s. 6

Leder Tilbakeblikk Utgiver: Securitas 24 timer sendes alle ansatte i Securitas Norge, samt kunder og kontakter. Hovedkontor: Urtegata 9 Postboks 35 Grønland, 0133 Oslo Tlf. sentralbord: 23 03 88 00 Telefaks: 23 03 88 01 www.securitas.no Adm.dir./ansv.red.: Roar Lund Redaktør: Laila Windju Tlf. 23 03 81 44 Redaksjon: Laila Windju Ann-Karin Skaug Olsen Produksjon: Merkur-Trykk AS Opplag: 13.000 Neste nummer: Nr. 1/2006. Utsendelse april 2006 Avskrift og kopiering fra 24 timer kan skje ved oppgivelse av kilde. Intervjuer og kommentarer gitt av eksterne aktører samsvarer ikke nødvendigvis med Securitas syn. Forsidebildet: Terje Heiestad/Millimeterpress Nok et år nærmer seg slutten og julen ringes snart inn. Da er det igjen tid for tilbakeblikk og ettertanke. Hva har vi gjort annerledes i 2005, og hvorfor? Så må vi rette blikket framover, og møte de nye utfordringene som framtiden bringer. Når det gjelder vår daglige drift, er det to ting som nok en gang har preget året: Vi er i en evigvarende forandringsprosess, og prosessen heter spesialisering. Drivkraften er behovet for egne løsningsmodeller for våre ulike kundegrupper. Dette krever nye ledere, som igjen fører til organisatoriske endringer. Vi har lært oss å takle disse endringene på en beundringsverdig måte. Det kan være slitsomt og utfordrene for hver enkelt, men det gledelige er at vi hver gang blir dyktigere som leverandør av sikkerhetsløsninger. Vi får tettere kundekontakt, blir flinkere i jobben, og tar et større personlig ansvar for resultatet. Det blir kort sagt morsommere å jobbe. Vi har lært oss å ta bedre vare på våre medarbeidere og gitt dem mulighet til økt selvutvikling og læring. Både innen selve sikkerhetsfaget og innen ledelse og økonomi har vi gjennomført programmer som skal gjøre oss bedre i stand til å møte morgendagens utfordringer. Vi har fortsatt stor tro på våre egne talenter, som over tid har vist ferdigheter og egenskaper som er unike for oss. Men ingen regel uten unntak, og nye ledere som har bakgrunn fra utsiden av vår organisasjon, gir et verdifullt bidrag til vår kunnskapsplattform. Videre vil vi takke våre ansatte for en flott innsats i året som har gått. Våre ansatte har vist en imponerende stå på vilje og lojalitet til firmaet. Gjennom de siste år har vi hatt fokus på sykefravær, og kan bare bekrefte at 2005 vil vise nok et år med nedgang i sykefraværet. Noe som må anses som meget akseptabelt. Når det gjelder framtiden, så er utfordringene mange. Vi kan ikke se tilbake på 2005 med sikkerhetsøyne uten å tenke på internasjonal terror og selvmordsbombere. Vi må ta alle de brutale ranene mot verditransporter og tellesentraler i Sverige og ellers i Europa som en påminnelse om at vi ikke kan slappe av et eneste øyeblikk her hjemme. Det er bare gjennom økt innsikt og forståelse i kombinasjon med hardt, målretter arbeid at vi kan øke vanskelighetsgraden til det uoppnåelige for våre "motstandere". Kunnskapen vi får gjennom vårt internasjonale kontaktnett er av uvurderlig betydning, og jeg vil takke alle nasjonale eksperter som har stilt opp for oss gjennom året. Globaliseringen gjelder også for Norge, enten vi liker det, eller ikke. Jeg benytter anledningen til å ønske alle nye og gamle medarbeidere og alle våre kunder og forbindelser en trygg, god jul og et enda sikrere nytt år. God Jul! Roar Lund adm. direktør 2 24 timer et magasin fra Securitas Norge

Med hundre og sekstiseks års erfaring Tor De som har jobbet en stund i Securitas har vært med på mye. Ikke minst en rivende teknologisk og organisatorisk utvikling, men også sigartyverier, kreativ makulering og presteruter. Tekst: Pål Mugaas, Millimeterpress Foto: Terje Heiestad, Millimeterpress Kristian 24 timer har samlet et utvalg fra den gamle garde i Securitas. Her er Jan Søvik, Kristian Kristoffersen, Arne Kubberud, Roy Christiansen og Tor Aune. Fem mann i et rom i Urtegata på den første snøfylte dagen i Oslo i oktober. Ute er det trafikkaos, inne går praten om gamle dager, markante ledere og organisatoriske endringer. Med til sammen 166 års erfaring som ansatte i Securitas, har denne gjengen sett og opplevd det meste. Da jeg starta i 64, var det ganske annerledes enn i dag. Jeg jobba på teknikk, og det var mye reising og lange dager. Jeg visste ikke helt hvordan arbeidsdagen ville bli når jeg kom på jobben om morgenen. Blir det Oslo eller Kristiansand i dag? minnes Kristian Kristoffersen. Det var ikke så vanlig med alarm. Stort sett var det banker og postkontor, og en og annen villa i Holmenkollåsen. Det var jo ikke alltid så greit heller, med alarmlinjer til politiet via Televerkets linjenett. Det hendte at montørene fra et magasin fra Securitas Norge 24 timer 3

Televerket kappa linja og utløste alarmene, forteller Kristoffersen, som hadde bakgrunn som flyelektriker før han startet i Securitas. Den gangen stilte jeg jo krav, må vite. Kom fra en god jobb i SAS, og sa at «dere må i hvert fall garantere meg jobb i minst to år». Det viste seg å bli noen flere, flirer han. mye. Enden på visa ble at jeg hadde papirer over alt. I alle verditransportbiler og safer og andre steder det var trygt å lagre det. Problemet ble forsterket av at maskinen var av typen «strimmelmaskin», som øker volumet på søpla noe voldsomt. Så fikk jeg en innkalling til Colberg sjefen og lurte selvsagt på hva det var. Alle frøys litt på ryggen når de ble innkalt til ham... Da jeg kom på kontoret hans, så han på meg og sa; «Du Kubberud, den søpla som har ligget i sekker i bakgården i en måned, den må du få fjerna nå!» Jeg måtte febrilsk forklare at det ikke var samme søpla, vi kjørte bort sekker hver dag, men det kom nytt hele tida... Dette var starten på makulering i Securitas. I dag er makuleringstjenesten en millionbutikk. Colberg var en «konsis» person, bekrefter Tor Aune, som jobbet under ham både i Bergen og på flyplasstjenesten på Gardermoen. Han var veldig grei og du visste hvor du hadde ham. Som sjef var han lett å forholde seg til. Når avgjørelsene var tatt, var han bak deg hele veien, understreker han. Rett på bunnlinja Det var heller ikke så mye «orden» eller fokus på regnskap den gang som i dag. Budsjettarbeidet kom ikke i gang før i 1976, forteller Aune. Det var det samme året jeg begynte i Lillestrøm. Det hadde vært en type «råbudsjett» året før, men så skulle vi budsjettere på ordentlig for første gang. Da lagde vi det første kvartalsbudsjettet for hånd, med papir, blyant og kalkulator. Det var dårlig med regneark den gangen. Slik holdt vi på til midten av 80-tallet, før vi gikk over til data, forteller han. I dag er nok alle rundt bordet enige i at den økono- Arne På slutten av 70-tallet, ble det også bedre teknologi og utstyr i Securitas. Da ble det foretatt et teknologisk løft som brakte selskapet opp i tetsjiktet i Norge. Et helt nødvendig løft, påpeker Kristoffersen. Arne Kubberud er enig. Også på verdisikring har det vært en utrolig utvikling. I dag kjører vi verditransport med vanlige biler. All sikkerhet er flytta over til teknologiske løsninger. De gamle «panservognene» trengs ikke lenger, påpeker han. Tid til overs Kreativ forretningsutvikling er alltid spennende. Så også i Securitas. Noen ganger kan imidlertid en god idé vise seg å være for god. En av «blemmene» jeg gjorde på midten av 70-tallet, var da jeg trodde at vi hadde alt for lite å gjøre. Vi kjørte ikke verditransport i hele arbeidstida og satt en del stille. Vi hadde en makuleringsmaskin nede i trappa, og den måtte kunne brukes til noe, tenkte jeg. Og du vet. Advokater, de har alltid mye som må makuleres, så hvis vi sendte ut et skriv om at vi kunne makulere på de tidspunktene vi ikke kjørte verditransport, kunne vi utnytte arbeidstida bedre. Feilen var at jeg sendte ut 300 brev på en gang! Vi holdt på å drukne i papir. Kunne jo ikke si nei, heller, når det kom så Jan 4 24 timer et magasin fra Securitas Norge

miske rapporteringen har tatt litt overhånd. Her skal det regnes og beregnes prognoser og resultater hele veien. Ikke det at de ikke skjønner poenget med økonomisk oversikt, men den gamle garde er nok litt mer opptatt av at jobben skal utøves på best mulig måte for kunder og ansatte, enn av å telle penger hele tiden. Det har vært et tidsskille når vi snakker om eierskap. Da det gikk fra å være et selskap eid av én mann, til å bli børsnotert, understreker Arne Kubberud. Har du et firma på børs, blir du jo aldri mett, legger han til. Vet ikke om jeg er helt enig der. Jeg har jobba med det jeg har jobba med hele tida, og kravene har vært de samme, sier en litt uenig Kristoffersen. Roy Men det er blitt mye mer målinger. Før var det ikke før året var slutt, at du viste om du hadde tjent penger. Nå er det prognoser en gang i måneden, og regnskap hver 14. dag. Fokus på inntjening er noe helt annet nå, påpeker Kubberud. Jeg har litt harselerende omdøpt Ærlighet, Vaktsomhet og Hjelpsomhet til DG1, DG2 og bånnlinja... flirer Jan Søvik, til stor latter rundt bordet. Men, det kommer kanskje ikke på trykk, ler han. Omorganisering og presteruta Det er ingen tvil om at organiseringen i Securitas har gjennomgått store endringer opp gjennom årene. Parallelt med dette har også statusen til yrket endret seg. Det har definitivt fått en høyere status nå, påpeker Roy Christiansen. Ja, det er klart. Før ble det jo nesten betrakta som et «søpleyrke». Det var studenter og pensjonister, og så var det noen særlinger i midten og det var jo oss det, skyter Jan Søvik inn. Vi snakker om yrkesstolthet, understreker Søvik. Før var vi nok mer av ett team hvor ingen ville finne på å forlate en oppgave før den var løst. I dag kan det nok bli mer av at ting skyves over på andre avdelinger, mener han. Du vet forskjellen på mafiaen og Securitas? spør Christiansen. Vi i Securitas leverer bare beskyttelse, ler han. Det humres rundt bordet. De føler seg kanskje ikke så sære, selv om de har holdt ut lenge. Det virkelig sære var kanskje den mobilruta som ble betjent kun av prestestudenter. Vi kalte den «Presteruta» forteller, Kubberud. De organiserte seg selv ut fra Teologisk fakultet, så her inne var det ingen som behøvde å bry seg. De ordna seg selv. Ruta gikk i nesten 20 år, den. Det må være mange prester som nå er over 50 år, som har gått den ruta, flirer han. Ja, de kommer vel snart igjen da, ler Jan Søvik. Når de blir pensjonister. Men det er ikke bare prestene som har forandret seg. Mye av det sosiale rundt arbeidet er helt annerledes i dag enn det var for noen tiår tilbake. Vakt er blitt en helt annen verden. Jeg begynte i 74, som 18 åring og ble sendt på en rute på Sagene, nesten uten opplæring. Da var det kjempesvært, med over 70 ruter. I dag er det knappe 20 igjen. Da var det et kjempemiljø. Alle møttes i Langes gate om kvelden. Rutene var delt inn i områder, og alle kjente hverandre godt. Vi vanka sammen på fritiden og det var et helt annet miljø. Mye av dette er helt borte. Nå møter noen her, og noen der og alt er delt opp, forteller Jan Søvik. Det er mindre sosial kontakt, legger han til. Det var også en helt annen fokus på opplæring og kunnskap og erfaring. På alarmsentralen i Langes gate var det bare superveteraner som satt. Det var folk som hadde vært der i 10-15 år. Det var umulig for andre å bli ansatt der uten laaang fartstid. Det var der alle problemløserne var. Alle vekterne brukte sentralen som et sted man henvendte seg og fikk løst sine problemer. Man var jo ute alene. I dag betjenes sentralen ofte av nyansatte. I dag skal man jo heller ikke være problemløser, men formidler. Problemløsninga er delegert ut, det er ikke lenger en felles sentral for Securitas, forteller han. Tanken er jo at det er de som er på stedet, som skal ta avgjørelsen, skyter Kristoffersen inn. Ja, det er jo ikke sånn at det ene er bedre eller dårligere enn det andre, men det var veldig annerledes, understreker Søvik. Ut av skapet Men, vi må ha noen små historier. Ingen navn nevnes, men det er tydelig at disse gutta har vært bortpå mye rart. Det sitter litt langt inne. Ikke alt egner seg på trykk, ikke alt kan gjenfortelles. Men, jeg kan fortelle om sigarjakten, smiler plutselig Arne Kubberud. Det var et firma hvor det var noen som forsynte seg av sigarene som lå i en boks inne på kontoret til adm. dir. Dette var før det ble vanlig med kameraovervåking. I dag hadde vi nok løst det på en litt annen måte, flirer han. Men den gangen var det bare å ta plass i skapet. Så der satt vi da, i et par dager, til den skyldige endelig viste seg og vi kunne «komme ut av skapet», ler han. Her var det mest prinsipper, og ikke så mye penger det gikk på, selv om sigarene nok var veldig dyre, avslutter han. et magasin fra Securitas Norge 24 timer 5

Grensevokteren På veggen til Arne Johannessen henger en vekter. Politiets Fellesforbunds profilerte leder mener vekterne har sin plass i det norske samfunnet, men han er krystallklar på at det er politiet som skal ha monopol på maktanvendelse. Noe annet vil være i strid med Grunnloven og utgjøre et stort demokratisk problem. 6 24 timer et magasin fra Securitas Norge

et magasin fra Securitas Norge 24 timer 7

Tekst: Pål Mugaas, Millimeterpress Foto: Terje Heiestad, Millimeterpress Vekteren på veggen er ikke noe trofé fra en opphetet debatt mellom politi og vaktbransjen. Figuren troner som en del av et maleri fra gamle Trondheim og er lett gjenkjennelig på sin tidstypiske vekteruniform og stav. Maleriet var en gave fra politiets pensjonistforbund til fellesforbundets hundreårsjubileum og Arne Johannessen er enig i at vi trenger vektere i dagens samfunn, selv om han ideelt sett skulle ønsket at det var nok politi til å dekke alle behov. Slik er det imidlertid ikke, og Johannessen føler at han og Politiets Fellesforbund er pragmatikere som forholder seg til den politiske virkeligheten. Vi trenger vektere. Slik samfunnet er nå, trenger vi vektere, men ideelt sett mener jeg at det er det offentliges ansvar å sørge for tryggheten til borgerne. Trygghet skaper vi i felleskap, og du skal få trygghet ut i fra behov og ikke ut fra inntekt. Dette er et viktig prinsipp i et velfungerende demokrati, påpeker Johannessen, som fortsetter: Velstanden er så enorm i Norge at mange har behov for private tjenester i forhold til sitt eget gods og gull. Det offentlige kan aldri prioritere at hver enkelt fullt ut skal få passet på sitt hus og sine verdier. Det er her vaktselskapene kan bidra. Personkontroll Johannessen mener at vaktbransjen og politiet har nærmet seg hverandre de siste årene, men fortsatt er det viktig å definere hvor grensen skal gå. Ingen klarer å svare på dette helt eksakt, men vi i Politiets Fellesforbund forsøker å klargjøre hva vi mener. Det må gå en grense ved personkontroll. Hvis vi starter i den enden, og sier at vekterne har en viktig funksjon når det gjelder å passe på «døde» ting, bygninger, installasjoner, butikker og offentlige bygg, sjekke alarmer osv. så er dette forholdsvis lite kontroversielt i dag. Det jeg ser, er jo at det både er et marked og et behov. Og dette er en type arbeidsoppgaver som det er utopisk å tro at vi får nok politi til at vi kan rekke over alt. Grensen går imidlertid ved personkontroll. Politiets Fellesforbund støtter for eksempel bruk av arrestforvarer framfor politi til fangetransport, men vil ikke ha inn vaktbransjen her. Hva er så forskjellen på om et privat vaktselskap eller en arrestforvarer utfører denne typen oppdrag? I forhold til en arrestforvarer har jo en vekter en opplæring som er like velegnet til oppdraget. Det er ikke poenget. Mitt hovedargument er at denne typen oppdrag må ligge til det offentlige, fordi det i ytterste konsekvens er snakk om maktanvendelse mot andre mennesker. Det er jo ikke nødvendigvis alle som lar seg transportere frivillig. Staten har maktmonopol i Norge, og det er nedfelt i Grunnloven. Det som er skummelt nå, er at det foregår en utvanning av dette prinsippet uten noen reell politisk debatt. Paragraf 1 i politiloven sier at staten til en hver tid skal tilsette det politi som er nødvendig. Dette er en paragraf som staten bryter kontinuerlig. Dette er også en grunn til at det stadig vokser fram nye vaktselskaper, fordi staten bryter denne paragrafen og ikke sørger for nok politi, påpeker Johannessen. Bedre kvalitet Arne Johannesen mener at vaktbransjen har bedret seg betraktelig de siste årene. Den har blitt mer seriøs og tar 8 24 timer et magasin fra Securitas Norge

oppgavene sine på alvor, men fortsatt mener han at det er for mange useriøse aktører på banen. Generelt er det bra, men det er fortsatt for høye tall på klager og anmeldelser av vektere. De største selskapene deriblant Securitas utpeker seg klart i positiv retning, og har nok betraktelig mer kvalitet i alle ledd en mange av de små. Vekterskolen er veldig positivt og jeg er veldig glad for at bransjen tar opplæring på alvor. For oss er det jo også sånn at dårlige vektere vil gå direkte utover politiet, påpeker Johannessen, som også har stor forståelse for at vektere kan bli frustrert når de føler at de ikke blir prioritert. Jeg har snakket med en vekter som måtte vente 45 minutter på å slippe gjennom til politiet, og det er klart at slikt fører til fortvilelse, sier han. På det overordnede plan føler han at politi og vaktbransje har kommet langt de siste åra. Politiet anerkjenner at vekterne har kommet for å bli, og vaktbransjen har langt på vei «funnet sin plass». Fornøyd med ny regjering Arne Johannessen er fornøyd med den nye regjeringens tiltredelsesprogram, hvor de signaliserer en tydeligere prinsipiell grensegang mellom politi og vektere. De rødgrønne er mye tydeligere enn foregående regjering, og sier blant annet et klart nei til å bruke private selskaper til fangetransport. I regjeringens tiltredelseserklæring står det blant annet at regjeringen vil «gjennomgå lovverket med sikte på en klarere regulering av private vaktselskap». For Arne Johannessen er ansvaret for det offentlige rom, kontrollvirksomhet og patruljering definitivt politiets ansvar. Dette er prinsipielle spørsmål og er uavhengig av vaktbransjens ønske om å tjene mer penger. Jeg skjønner jo at vekterbransjen ønsker å tjene mest mulig penger. Her ligger det jo også en prinsipiell forskjell på politi og vaktbransjen. Det at vaktbransjen lever av folks usikkerhet og kriminaliteten i samfunnet, er ting som i verste fall kan utnyttes. Politiet er på sin side samfunnets apparat og tjener verken mer eller mindre om det går opp eller ned med kriminaliteten. Husk også at politiet i Norge er det best utdannete i verden i dag. Ingen andre land har treårig høyskoleutdanning, og nå er det også planer om et masterstudium i politivitenskap fra 2006, påpeker han. Liker ikke lovendring Lovendringen som ble foretatt av den forrige regjeringen åpner opp for at vektere (og andre) kan holde tilbake personer til politiet kommer til stedet. Dette er en lov som Arne Johannessen ikke er spesielt lykkelig over ble vedtatt. Det er en vanskelig gråsone, hvor det er klart at det på den ene siden kan være fornuftig, men på den andre siden er det en god del faremomenter. Politiets Fellesforbund var skeptiske, og nåværende regjeringspartier gikk i mot, men loven ble vedtatt med støtte fra Frp. Poenget er at dette er en vanskelig grense og det kan lett setter personer i en farlig situasjon, påpeker Johannessen. Rent pragmatisk høres det jo fornuftig ut å holde folk til politiet kommer, men vi vet hvor farlig dette kan være. Her tar faktisk samfunnet en stor risiko når man sier at «dette kan vi gjøre». Vi ser, som sagt, at det kan være praktisk, men det er farlig. Arne Johannessen mener at dette ikke er veldig gjennomtenkt, og han er bekymret for hva det kan føre til på sikt. Blant annet tror han at det kan føre til at mange blir presset til å gripe inn, og han er ikke sikker på om vaktselskapenes eiere og de ansatte nødvendigvis har sammenfallende interesser. Vi ser jo at de butikkansattes organisasjoner er bekymret for det forventningspress som legges på dem, og jeg er litt forundret over at vaktbransjen selv ikke er opptatt av å si nei. Er det bare profitten som teller, eller kan det tenke seg at det faktisk er feil at bransjen går inn på dette området? Jeg har aldri hørt det argumentet fra vaktbransjen i den offentlige debatten. Her kan det jo være en meningsinteresse mellom ansatte vektere og de som eier selskapene. Den har vi ikke i politiet, påpeker han. Hva bringer framtiden? Lederen av Politiets Fellesforbund er usikker på hva framtiden vil bringe. Han frykter at vi kanskje går i gal retning og mot mer amerikanske tilstander, men øyner også håp hvis politikerne tør å ta de prinsipielle betraktningene på alvor. For Johannessen er det viktig å følge med på hva som skjer i våre naboland, og han trekker fram Sverige som et eksempel til etterfølgelse. Her er utvikingen mot mer privatisering og økt bruk av vaktselskap stoppet opp. Johannessen mener dette kommer av at politikerne har tatt konsekvensene av at landet faktisk mangler politi og startet utdanning av 3-4000 nye politifolk i løpet av en fireårsperiode. Sosialdemokratene har gått i spissen i Sverige, og her hjemme følger den nye rødgrønne regjeringen opp. For Arne Johannessen betyr det at det er lys i enden av tunnelen. Mobilt vakthold et magasin fra Securitas Norge 24 timer 9

Fagbrev Dagens trusselbilde viser at det i fremtiden vil stilles stadig større krav til vaktselskapene og vekternes kompetanse. Det har blitt en selvfølge at vaktselskapene og vekteren skal være resurser innen stadig flere områder av sikkerhetsmarkedet. I nyere tid har vi sett at flyplassikkerhet og havnesikkerhet med sine internasjonale krav har satt kompetansen til de ansatte i Securitas på prøve. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe, det er når utfordringene er størst at det skapes nye løsninger og systemer som vil bli nyttige verktøy i fremtiden. For å møte det fremtidige behovet for sikkerhetsvektere har Securitas derfor stor tro på ordningen med fagbrev for vekterne. Med fagbrev får vekterne en solid sikkerhetskompetanse. Fagbrevet kan, på linje med andre fagbrev, brukes som grunnlag i en videre utdanning i fagfeltene innen sikkerhet. Det er to måter å ta fagbrev på. Alternativ 1 er å søke seg inn i selskapet som fagbrevkandidat (lærling). For å bli tatt inn som fagbrevkandidat i vekterfaget må søkeren ha gjennomgått videregående kurs i salg og service eller tilsvarende. Opplæringen i bedrift er normalt ett års heltidsopplæring. Opplæringen i bedrift for vekterfaget skal normalt kombineres med en verdiskapningstid på et år. Disse alternativene kan også kombineres med ca. 50% opplæring og 50% verdiskapning over 2 år. Securitas har valgt den siste løsningen og tok i høst inn 5 nye lærlinger i Oslo. Etter endt læretid kan kandidaten avlegge fagprøve i vekterfaget. Alternativ 2 er å opparbeide seg 5 års allsidig praksis i et vaktselskap. I tillegg må det avlegges en tverrfaglig eksamen i salg og service. I hvilket av de 5 årene den tverrfaglige eksamen avlegges spiller ingen rolle. Vekterskolen har fått i oppdrag å forberede vekterne til den tverrfaglige eksamen. Dette gjøres ved at deltagerne over et år går på skole en kveld i uka, samt noen helger. Lærerkreftene hentes både fra de lokale vaktselskapene og fra den videregående skolen. Fagprøven gjennomføres over 2 dager, og består av en teoretisk del og en praktisk del. Etter bestått fagprøve utstedes fagbrev med høytidelig overrekking. 10 24 timer et magasin fra Securitas Norge

Kanarifuglen fra Skjetten Økonomisjef Sissel Buskerud i Securitas Systems har kanarifugler som ringetone, Lillestrøm fotballklubb på veggen og eget supporterskjerf. I ungdommen drømte hun om å bli trailersjåfør.

Tekst: Pål Mugaas, Millimeterpress Foto: Terje Heiestad, Millimeterpress Fotballgalskapen i det Buskerudske hjem ble i utgangspunktet innført av mannen, Oddbjørn, og den ene av parets to sønner, Anders. For den andre sønnen, Espen, er det bare bilsport som gjelder. Etter å ha fått ballen i hodet noen ganger som liten, valgte han rally isteden, forklarer Sissel. Oddbjørn har i mange år frivillig utsatt seg for de ukvemsordene og den risikoen som følger med det å være dommer i bedriftsserien, og Anders, som har vokst opp på Skjetten, ble selvfølgelig umiddelbart Lillestrømsupporter. Dermed tenkte Sissel at hun like så godt kunne kjøpe seg gult skjerf og matchende drakt, hun også. Jeg måtte jo bare begynne å like fotball. Hvis du ikke kan slå dem, gå sammen med dem, heter det jo, men nå er det faktisk jeg som er den verste, forteller hun. I høst var det nemlig Sissel, og ikke mannen, som hadde billett til cupfinalen på Ullevål. Hun er litt fornøyd med det. Gått gradene Sissels forhold til de gulkledde fra Åråsen er kanskje typisk for hvordan den erfarne økonomisjefen tenker. Å gjøre ting stykkevis og delt, er neppe i hennes gate. Fullt og helt må det være. Det eneste lille unntaket er trolig golfen ikke bilen, men sporten. Den får hun ikke fult ut svingen på. Jeg er nok litt for utålmodig der. Holder meg til nihulls baner som ikke tar for lang tid, sier hun, men legger i samme åndedrett til at hun er stolt over å ha såkalt «hvitt kort». Handicapet vil hun likevel ikke røpe. Kanskje man ikke skal spørre om sånt? Sissel Buskerud har gått gradene i Securitas. Fra sekretær til økonomi- og kvalitetssjef. Det har tatt 20 år. Eller rettere sagt, i mars neste år er det 20 år siden hun startet. Nå sitter hun nesten så høyt som det er mulig å komme, og rapporterer direkte til Pål Kreile, som er administrerende direktør i Systems Norge. Hun er også alltid med til Stockholm når han rapporterer videre. Det har hun gjort siden 2002. Hun er takknemmelig for at hennes tidligere sjef, Bjørn Lohne, ga henne alle de sjansene han gjorde. Blant mye annet sendte han henne på internasjonalt ledertrening i konsernet i 1999. Det har aldri vært vanskelig å være kvinne i Securitas, men her er det ingen som får noe gratis. Du er nødt til å jobbe hardt og mye om du har ambisjoner. Jeg tror ikke nødvendigvis jenter er flinkere enn gutter, men de er kanskje enda flinkere til å stille harde krav til seg selv, sier hun. Familieliv i Trysil Sissel mener selv hun jobber mye, og er sjeleglad for den bærbare pc-en. Uten den tror hun ikke hun hadde rukket over alt. Samtidig er hun klar på at når det er helg, så er det familie og fritid som gjelder. Også Sudoku, da. Som så mange andre som jobber med tall, har hun fått en brennende forkjærlighet for de japanske nierkombinasjonene. Også krimlitteratur fyller fritiden. Det er jo passende for en Securitasansatt. Dan Brown har jeg sans for, ønsker meg «Den digitale festning» til jul, så er det sagt, smiler Sissel. Har jeg fem minutter til overs, blir det fort en sudoku. Ellers er jeg en litt sånn guttemamma. Har mann og to sønner, samt et flertall med mannlige kollegaer. Lenge var jeg eneste jenta i ledergruppa. Nå er det jo kommet to til, en i Stavanger og en på Servicesenteret i Oslo. Hjemme er det bare barnebarnet mitt, Cecilie på syv, og jeg som utgjør det kvinnelige innslaget. Men det er kjempeartig. Vi er sjelefrender hun og jeg, og jeg gleder meg allerede til vinteren. Da skal vi i slalåmbakken på Trysil, forteller Sissel. At Sissel Buskerud og mannen har en hytte på Trysil var det eneste som var å finne da hun ble googlet i forkant av intervjuet. Ikke så mye å gripe fatt i for en journalist, men at hun sitter i styret for hyttevellet, burde borge for orden og system også i Trysil. For det er tydelig at Sissel er en person som ikke liker unøyaktigheter. Selv om kontoret renner over av røde plastmapper og grå permer, er det nok orden i excel-arkene. I Securitas Systems er det nitid rapportering og klare rutiner hele veien. Det passer for en kvalitetssjef som er klar over at samfunnet og revisorer følger med i alt som gjøres. Skjønt av og til kan det virke som om ingen følger med på noe. I kommunen der hun bor, har vannverkets sjef foretatt seg underlige ting over lang tid, og verken styre eller andre folkevalgte har brydd seg. Slikt sjokkerer henne, og hun er glad for at rutinene er som de er i Securitas. Etter Enron-skandalen ble det enda strengere, forteller 12 24 timer et magasin fra Securitas Norge

Sissel. Her skal det ikke være mulig å gjøre slikt. Det er vår jobb å sørge for dette, slår hun fast. Men, det var hytteliv i Trysil vi snakket om. Familien har for øvrig også en hytte ved Mjøsa. På disse stedene kobler Sissel av så ofte hun kan. Mjøsa om sommeren og Trysil om vinteren. Alltid sammen med sine langhårete dachser, Macho og Savage, og ofte sammen med barnebarna Karsten og Cecilie. Karsten er bare ett år, så det er nok en stund til hun får lurt ham med ut på skitur, men hundene sørger for at Sissel får nok mosjon. De burde ellers hett Ludvig og Solan, ler hun. De navnene hadde passet bedre til gemyttet deres, forklarer hun. Fotografen til 24 timer får senere på dagen erfare dette, da Solan leder an i et rømningsforsøk fra huset i Skjetten. Det går litt tid før de er klare til fotografering. Det er forøvrig også i bilen på vei hjem sammen med fotografen, at Sissel røper barndommens drøm om å bli trailersjåfør. Der har nok Linjegods gått glipp av en solid medarbeider. Utdanning gjennom livet Sissel forteller at hun var blant de første i Norge som utdannet seg innen programmering. Allerede på midten av 70-tallet tastet hun seg gjennom et NKS-kurs i grunnleggende dataprogrammering. Da var det trolig CP-M som var operativsystem, og Basic var i alle tilfelle programmeringsspråket. Sissel endte opp med eksamen fra EDB-skolen i 1982. Jeg har videreutdannet meg hele tiden, forteller Sissel. Jeg begynte i bank, deretter hadde jeg lyst til å bli lærer, men endte opp i Securitas som controller. Da var den tekniske biten akkurat utskilt som egen divisjon under Bjørn Lohne som nå er sjef for Securitas Systems i USA. Så tok jeg BI-utdanning på kvelden og ble diplomøkonom, og siden har jeg jo blitt her i firmaet, forteller hun. Og det at hun har blitt i firmaet, er nok også Securitas glade for. På veggen henger bilder fra internasjonale leder- og controllertreff, samt et diplom for nominasjon til «Securitas best controller award 2005». Det er hun stolt over. De norske controllerne i alle Securitasselskapene i Norge er flinke mener hun. Flinke folk. Rune Gjerdrum står plutselig utenfor og signaliserer et spørsmål gjennom glassruta ved siden av døra. Er det viktig, roper Sissel midt i en setning. Gjerdrum drar litt på det. Halvviktig, er svaret. Kontoret gir god utsikt til hva som skjer ute i gangen. Rune er tillitsvalgt for montørene. Før het det El og IT, så flytta de til Parat, eller Pirat, som Sissel kaller dem. Vet ikke om du skal skrive det, altså, sier hun før hun åpner døra og hører hva Gjerdrum har å si. I det øyeblikket døra først er åpnet, strømmer det inn med andre medarbeidere som lurer på ting. Det er en grei omgangsform og Sissel tar noen kjappe beslutninger før døra lukkes igjen. Alt i boks Sissel er Securitas til fingerspissene. Boksen med byggeklossene trekkes fram da hun skal forklare om «den sjette finger» og andre spissfindigheter. Det er jo utestående fordringer det, forklarer hun. Viste du ikke det? Blir jo ikke noe overskudd før de er innkrevd, vet du. Treesken med Securitas byggeklosser er et greit redskap, men det skapte litt problemer for Sissel i Barcelona. Her er et bilde fra internasjonal ledersamling i Barcelona, sier Sissel og peker på et glassmontert bilde, elegant plassert over et foto av den eldste - sønnens rallybil (selvfølgelig med Securitaslogo). Det er minst 500 stykker på bildet. Jeg tror vi var flere enn det. Alle fikk hver sin treeske med Securitas «toolbox». Du kan tro det skapte forvirring i tollen når alle skulle reise hjem samtidig, ler hun. Avslutningsvis må journalisten trille terning. Den store gummiterningen til Sissel lander på «yes», mens Sissel selv kaster en «go home». Det passer jo, nå kjører vi hjem og tar bilder, sier hun. Vanligvis får jeg jo bare «You are fired»... 24 timer tar ikke den spådommen så seriøst. et magasin fra Securitas Norge 24 timer 13

Divisjon Brann på offensiven Det har tatt nesten et år å bygge opp, men nå er Divisjon Brann klare for å satse for fullt. Kundene skal få merke spesialekspertisen og målet er å doble markedsandelen hvert år framover. Tekst: Pål Mugaas, Millimeterpress Foto: Terje Heiestad, Millimeterpress Avdelingssjef Vidar Gulbrandsen, prosjektleder Tom Tobiassen og salgssjef Tommy Hauge har vært teamet som har stått for oppbyggingen av den nye divisjonen i Systems. Mye av tiden har gått med til å få det tekniske produktet på plass, kvalitetssikret og godkjent. Det har vært mye papirarbeid, bruksanvisninger og manualer som skulle sjekkes og tilpasses, forteller de. I slutten av juni 2004 ble Securitas Systems AS FG-godkjent (Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd) som brannalarmfirma. Deretter startet jobben med å samle medarbeidere. Det er jo ikke bare å hente folk inn fra gata i en sånn jobb, smiler Hauge. De må jo ha både opplæring og erfaring, legger han til. Men nå er kabalen lagt. Fra desember er de seks ansatte på avdelingen. Gulbrandsen er sikker på at kundene vil merke forskjell på Securitas og hovedkonkurrentene når det gjelder brannsikring. Forskjellen mellom oss og konkurrentene, er at Securitas Systems AS vil kunne levere komplette løsninger med både brann og tradisjonelle sikkerhetsprodukter. Våre brannalarmprodukter fra Panasonic er EN54 godkjent og må ikke forveksles med løsninger som bruker innbruddsannlegg med røykvarsling. For eksempel har jo borettslag et krav om denne typen anlegg for å få full forsikringsmessig uttelling, legger han til. I forhold til de store brannsikringsfirmaene i bransjen, mener Gulbrandsen at det totale tjenestespekteret til Securitas vil være en stor fordel. I tillegg ligger det et stort salgspotensiale via samarbeidspartnere. For Divisjon Brann er det to veier inn til kunden, enten via direkte innsalg på egen hånd, eller via elektroentreprenører som fronter deres utstyr. Denne vekselvirkningen mener de skal være lett å få til, ettersom de selv sitter på en stor potensiell kundemasse. Dermed kan det bli en vinn-vinn situasjon for elektroentreprenører og Divisjon Brann. Dette er en av fordelene som konkurrentene våre ikke har, ettersom de er produsenter av utstyr. Vi kan også kombinere brann med andre områder av Securitas produkt og tjenester for å gi kunden en bedre totalløsning, forklarer Gulbrandsen. Stort potensial Brannalarmmarkedet er stort. De har kikket nøye på Sverige i arbeidet med å bygge opp avdelingen. Der er det betydelig flere ansatte i Divisjon Brann og de omsetter for ca 200 millioner 14 24 timer et magasin fra Securitas Norge

årlig. Men det er jo svenske kroner, da, ler Hauge. Så de er ikke så store. Hauge har vært på salgskurs i Sverige, og tar gjerne en telefon om det dukker opp nye problemstillinger. Det viktige er å lage en avdeling som framstår og opptrer serøst i markedet. Alle spilleregler skal følges. Vi ønsker å bli oppfattet som seriøse av profesjonelle aktører i markedet, forklarer Gulbrandsen. Hovedfokus blir naturlig nok offentlig- og næringseiendom. I tillegg har Oslo mange borettslag som utgjør et spennende segment. Skal du sende en byggesøknad er det nok greit å ha med at man har prosjektert med et godkjent brannvarslingsanlegg, forklarer Hauge. I forbindelse med innføringen av nye uniformer presenterer vi her noen. Vi vil i følgende utgaver av 24 timer presentere flere uniformer for de forskjellige tjenestene vi leverer. Miljøarbeidertjeneste Veg- og trafikktjeneste I praksis For 2005 har Divisjon Brann hatt ansvaret for installasjon og service på nye anlegg solgt i egen regi. Ansvaret for eksisterende kundeportefølje på brann overføres fra Divisjon Service til Divisjon Brann pr. 1. januar 2006. Det vil fortsatt være de lokale serviceteknikere som utfører oppdragene. Forskjellen vil være at Divisjon Brann tar ansvaret for eget forretningsområde. Vi er et forvaltningsorgan og følger opp kundene. Etter hvert skal divisjonen stå 100 % på egne ben men inntil dette skjer er vi nødt til å få hjelp fra service som har den geografiske beliggenheten og personale til å utføre oppgavene. Men det ligger minst ett år inn i framtiden, forklarer Gulbrandsen. Vi skal kontakte kundene og informere om at vi nå har fokus på brann. Da kan vi være såpass proaktive at vi kan gi kundene en bedre service, gjennom å tilby en person som er mer spesialisert. Dette gir en bedre sikkerhet for kunden, forklarer Gulbrandsen. For eksempel ved årskontroller. Kanskje er det utført bygningsmessige endringer som kan ha betydning for brannsikkerheten. Det ligger i opplæringen til brannsikringspersonalet å se etter slike ting, og dette vil kundene merke. Det blir langt, langt bedre, forteller Hauge. Det skal være lønnsomt både for kunden og for Securitas, slår Gulbrandsen fast. Da blir alle fornøyde. Og ekspansjonsplanene er klare. Fokus hittil har vært Oslo og Østlandsområdet, men i løpet av 2006 står Bergen og Trondheim for tur. Sentervakthold Sikkerhetskontroll et magasin fra Securitas Norge 24 timer 15

Sikkerhet og logistikk på vei Eirik Håkonsen og Arild Johansen. Securitas Systems AS og Xepto har inngått samarbeid om å benytte moderne datateknikk, utviklet av Xepto, til å sikre bevegelige objekter og faste installasjoner. Sikkerhetsbildet i Norge er i stadig forbedring. Dette har medført at sårbarheten av en varelevering har forflyttet seg fra faste lagre hos grossist og detaljist over på selve transporten. Sikringen av faste installasjoner har pågått over mange tiår, og det har igjen medført at antall ran og innbrudd på slike steder har gått kraftig ned. Trusselbildet ved transport av varer har kommet frem i flere ulike rapporter laget av politiet og Forsvarets Forskningsinstitutt. Kunder og personell vil kreve at sikringstiltak rundt transport av varer og tjenester forbedres og at løsningene tilpasses oppdragene. Her er det ikke nok med enkle terminalløsninger som henter inn posisjonsdata som sendes til en mobiltelefon. Dataene må settes inn i system og håndteres på en profesjonell måte. Det er ofte slik at transporten utføres av mennesker som er alene, så hvis et overfall skulle inntre stilles det store krav til alarmoperatøren som må kunne håndtere situasjonen på en profesjonell måte. Våre kunder er avhengig av å ha en seriøs døgnåpen samarbeidspartner på alarmmottak, verifikasjon og et LOS-enhet aksjonsapparat som kan dekke både Skandinavia og Europa. Derfor var Securitas Systems AS` Servicesenter en naturlig samarbeidspartner for oss, sier Arild Johansen i Xepto. Eirik Håkonsen bekrefter at dette vil være et satsningsområde for Systems og at Xeptos løsning allerede er installert på alarmmottaket og personalet har fått opplæring. De første kundeinstallasjonene er allerede i drift. Xepto er en tjenesteleverandør med hovedfokus på sikkerhet, logistikk, sporing og overvåking av bevegelige og stasjonære enheter. Xepto er terminaluavhengig, men har sett at markedet har manglet en terminal som kunne stå lenge ute uten eksterne strømkilder. Xepto har derfor utviklet egen terminal for logistikk, overvåking og sporing LOS. Denne er utviklet og produsert i Norge. Kort fortalt så kan terminalen nærmest sammenlignes med en mobiltelefon, og kan blant annet sende inn posisjonsdata eller alarmer over GSM-nettet uten behov 16 24 timer et magasin fra Securitas Norge

for eksterne strømkilder. Levetiden er rundt 3 til 4 år, avhenging av hvor mye som skal tilkobles. Du kan enkelt tilkoble forskjellige enheter som sensorer som logger/overvåker timer, trykk, temperatur eller væskenivå eller til forskjellige detektorer som IR, røyk eller magnetkontakter. Varierte bruksområder: Tjenesten kan skreddersys til mange forskjellige brukere, noe som gir økt sikkerhet og muligheter for å forenkle logistikken. Eksempler på dette er: Flåtestyring; Styring av en bilpark som er spredt ut over et geografisk område. Kan oversende kart og raskeste kjørerute. Muligheter for å kunne varsle de som skal ta imot dine varer automatisk hvis du ikke ankommer til avtalt tid. Du kan formidle oppdrag direkte ut til bilene. Du kan også ta ut en logistikkrapport som viser hvordan en container har beveget seg de siste ukene. Sikring av personer; Hvis en person føler seg truet, kan hun eller han raskt sende et varsel. Nyttig for alt fra hjemmehjelpere til sjåfører og skogsarbeidere. Sikring av dører, grinder, porter og containere; En sensor kan gi varsel hvis en dør, grind, port eller container åpnes, uansett om det gjøres av sjåføren eller uvedkommende. Dokumentasjon; Å kunne dokumentere at en container er forseglet, kan være spesielt nyttig for last som fraktes på skip. ISPS-koden stiller krav til slik dokumentasjon. Innbruddsalarm; Alarmen kan utløses automatisk ved innbrudd i bil, eller dersom noe skulle skje med lasten/containeren. Det sistnevnte er særlig nyttig for biler som transporterer gass eller annet farlig gods. Sporing; Du kan få en indikasjon hvis alarmsentralen mister kommunikasjonen med enheten. Ransmelding; Enkelte terminaler kan varsle dersom sjåføren havner i en horisontal stilling (fallsensor), for eksempel hvis sjåfør får et illebefinnende eller blir slått ned. Væskenivå; For en tankbil er det nyttig å få status på hvor mye det er igjen på tanken. For transportører er det om å gjøre å kunne fylle bilen helt opp, og da er det viktig å vite hvilken bil som er nærmest oppdraget. Overvåking av vannstand i kummer. Overvåking av vann i høydebasseng. Temperaturstyring; Hvis temperaturen på lasten avviker fra et ønsket område. Kartoppslag: Ned til gateplan og gårds- og bruksnummer. Områdesperring og områdevarsling; Varsel dersom noen trenger seg inn på et område. Varsel hvis noen kjører ut av et område. Sikring av sprengstofflagre; Eksplosivforskriften innskjerpes til nyttår i følge DSB. Alle lager, både nye og eksisterende, som inneholder eksplosiver over 250 kg må installere alarm innen 1. januar 2006. Alarmen skal gi varsel på et så tidlig tidspunkt som mulig, dersom noen forsøker å trenge inn i sprengstofflageret. Felles for mange av de nevnte stedene er at det ikke finnes infrastruktur i fra telefonlinje eller strøm, og her vil LOSterminalen være et riktig valg. For dette formål har Xepto utviklet et alarmkabinett i stål for Xepto LOS, med muligheter for bl.a. tilkobling av IR-sensor Må finne løsninger sammen Xeptos løsning selges inn til mange forskjellige markedssegmenter. Det er nesten bare fantasien som setter grensene. Utfordringen er ofte å sette seg ned med kunden og sammen se hva vi kan skape av økt verdiskapning for brukeren. Trusselbildet; I nær fremtid vil vi se at trenden innen organisert kriminalitet går fra bank, post og butikk til verdier som fraktes på vei, dette ifølge nasjonal trusselvurdering. Dette fordi store verdier fraktes på veiene i form av både penger og lett omsettelige produkter. Eirik Håkonsen avslutter med at Systems har fått mange positive tilbakemeldinger fra kunder om at dette er interessante produkter og tjenester. Områdekontroll et magasin fra Securitas Norge 24 timer 17

Securitasflagget heist på Sælid Telenor Eiendom ønsker Securitas velkommen til Sælid. Securitas flagget heises. Av avdelingssjef Egil Vold Securitas Hedmark & Oppland har etter 11 år i Lindbergbakken flyttet til Telenor Eiendoms lokaler på Sælid, Hamar. Lokalene ligger på historisk grunn under Sælid gård og med kantina godt plassert i det gamle brenneriet. Mon tro om Hamars kjente vekter Ole Eriksen Dybendahl (1812 1897) også har avpatruljert dette stedet. Som det står skrevet i Borgerboka om Vægterne på Hamar i 1882. Byen var ligesom en stor familje den gang. Omgangstonen var gemytelig, vi sad om kvælden ude paa trappestenerne og samtalte med naboerne og vægterne gikk omkring og hilste: Godkvæld! og fortalte nyt. De var venner med alt og alle, med store og smaa. Der fulgte fred og hygge med de gamle natvægterne. Etter drøyt 2 års forhandlinger med Telenor Eiendom ble kontrakt på leie av totalt 709 kvm underskrevet i sommer, og den 23. september flyttet vi inn. Det er all grunn til å berømme den ikke ubetydelige innsatsen Telenors eiendomssjef Dagfinn Ødegård har lagt ned for å tilpasse stedet til våre behov med kontorlokale, garasje, lager og parkeringsplass. Vi har på Sælid kommet inn i et fellesskap med bl.a. Telenor, Norkring, Sivilforsvaret og Vang regnskapslag. Like viktig som dette er at vi på tvers av Securitas` divisjoner og avdelinger kom frem til lokaler som sikrer et fortsatt fellesskap i et godt faglig miljø. 18 24 timer et magasin fra Securitas Norge

Ledertrening trinn 3 for avdelingssjefer har vært gjennomført med 5 moduler inneværene år. Her er de positive og flotte deltagerne avbildet i kursavdelingen i Oslo på siste kursdag. Vi ønsker lykke til med nye muligheter for 2006. Bak fra v: Ole Tom, Frode, Kjell Inge, Edward, Egil, Harald og Knut. Foran fra v: Jarle, Torunn, Philip, Anne-Helene, Fred Magne og Roger. Resultat fra valg av ansattrepresentanter til styrene for perioden 2005 2008 Securitas AS Styrerepresentanter: Terje Mikkelsen Pål Sture Nilsen Ann-Brit Thorkildsen Securitas Services AS Styrerepresentanter: Terje Mikkelsen Pål Sture Nilsen Ann-Brit Thorkildsen Securitas airport Security AS Styrerepresentanter: Line Landgraf Rune Kristiansen Bjørn Karlsson Pedersen Personlige vararepresentanter: Marit Nilsen Christian Heinecke Per Gudbrandsen Ekstra vararepresentanter: Thor Sannæss Hilde Kathrine Thue Personlige vararepresentanter: Marit Nilsen Christian Heinecke Per Gudbrandsen Ekstra vararepresentanter: Daniel Skoglund Thor Sannæss Personlige vararepresentanter: Astrid Hakestad Helge Hauglann Janita Blomvik Ekstra vararepresentanter: Rita Melvær Søvik Elisabeth Haugland Kursplanen for 2006 er ferdig og vil være tilgjengelig for alle ansatte på ansattweben på www.securitas.no. På ansattweben vil de ansatte også finne mer informasjon om kurs og opplæring i Securitas. Passordet finnes på lønnsslippen. et magasin fra Securitas Norge 24 timer 19

Norges Vels medalje Heder for lang og tro tjeneste Medaljen for lang og tro tjeneste ble innstiftet i 1888. Siden har den blitt tildelt arbeidstakere i alle bransjer. Medaljen er en unik og tradisjonsrik påskjønnelse som alle arbeidsgivere nå kan benytte for å vise at de setter pris på sine trofaste ansatte, og for å understreke at man verdsetter erfaring og stabilitet i bedriften eller etaten. Direksjonen har med virkning fra 1. januar 2004, vedtatt endringer i statuttene. Nå godkjennes avbrudd i tjenesten, men samlet tjenestetid må være minst 30 år. Securitas har i år til sammen 7 personer som er hedret med Norges Vels medalje for 30 års tjeneste i Securitas. Jan Willy Kleven, servicetekniker i Securitas Systems, avdeling Service Aust- og Vest Agder ble feiret i Kristiansand med 20 kollegaer til stede. I Bergen ble Sverre Inge Faaberg overrakt medaljen tidligere i år. I Oslo fikk Ingebjørg Riiser, Roy Christiansen, Arne Kubberud, Ulf Gjørven og Edwin Tufte utdelt sine medaljer. Utdelingen fant sted på hotell Continental en fin ramme rundt begivenheten. 24 timer vil gjerne være med å hylle medaljevinnerne. Jan Willy Ulf Ingebjørg Roy Edwin Arne 20 24 timer et magasin fra Securitas Norge