Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert kvalitet Energigras til brensel og biogass Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Biomasse frå jordbruket til bioenergi i framtida?
Anlegg hjå Torbjørn Skei, Skogn Halmbrenningsanlegg 200-500 kw (1-3 ballar). Ca 100 anlegg i Norge
Produksjon av halm til biobrensel Norge: Korn på 3,2 mill. daa. Halmavling ca 350 kg/daa. Ved 40 % utnytting til brensel = 1,7 TWh per år (ca 25 % av total bioenergi i dag) Midt-Norge: Korn på 0,5 mill. daa. Halmavling ca 300 kg/daa. Ved 40 % utnytting til brensel = 0,22 TWh per år Ved brenning i 100 dagar må ein installere ein kapasitet på 2 mill. kw (200 anlegg på 400 kw) Råstoffkostnad ca 10 øre per kwh
Forskingsprosjekt om halm til brensel I regi av Energigården, samarbeid med Bioforsk, Skog og landskap, Norsk Landbruksrådgivning, bønder med anlegg og maskinfirma/levarandørar Mål med prosjektet: 1. Fastsetje totale avlingsmengder av halm i ulike regionar (kornart, sort, stråforkortingsmiddel m.m.) 2. Fastsetje tilgjengelege halmmengder, uttak med omsyn til mold- og næringsinnhald i jorda, og andre bruksområde (strø, fôr) 3. Utvikle hauste-, innsamlings-, transport- og lagringsmetodar for optimal fyringskvalitet (kostnadseffektiv) i område med kort og fuktig innhaustingsperiode 4. Utarbeide læremidlar, arrangere kurs
Halm til brensel - utfordringar Vassinnhaldet må vere under 20%, optimalt ca 15 % Kostnadseffektiv hausting, transport og lagring (firkant-/rundballar, dekking med presenning/papp) Lågt nok oskeinnhald (K, Ca m.m.). I Danmark kan halm liggje på bakken, slik at minerala vert vaska ut. Fungerer dårleg i Norge God utnytting av oska som gjødsel (brenning av ureint avfall gir restriksjonar) Hindre røykplage frå omnen
Kornavrens - dårleg korn Kornavrens utgjer ca 1,5% av råkornet Om lag 19 000 tonn årleg i Norge Kan utnyttast til biobrensel i kornmottaka, kan også nyttast i pellets Brenning av dårleg korn? Mengde per år? Må hente erfaring frå Sverige Risiko/problem: Høgt oskeinnhald i høve til ved, sintring, korrosjon. Men mindre arbeid enn med ved
Energivekstar til brensel Energiskog (pil, poppel, or). Få plantasjar i Norge. 150.000 daa pil i Sverige, 16.000 daa i Danmark Tropiske gras (Miscanthus og Switchgrass). Interesse i USA og Europa, stor produksjon. For dårleg overvintring i Norge Strandrøyr. Ingen kommersiell dyrking til brensel i Norge. Stor forskingsinnsats i Sverige og Finland. Lite dyrking i Sverige. Ca 100.000 daa i Finland, forventning om 1 mill. daa i 2020. Dyrking og hausting av strandrøyr til biobrensel: På myrjord, lågt mineralinnhald, svak gjødsling Hausting 1 gong, om vinter/vår (naturleg tørking) Berging og brenning som firkant-/rundball. Kan også nyttast til pellets og brikettar
Energiskog på Kvithamar To svenske sortar av pil (Salix) (4 år)
Hausting av strandrøyr på Mære i april
Energivekstar - strandrøyr Forsøk på Mære (sådd i juni 2004) Fire sortar, ulike mengder husdyrgjødsel Små skilnader mellom sortar og gjødslingsnivå Hausting i slutten av april Avling 3-900 kg ts/daa (1.000-3.000 kwh/daa) Vassinnhald: 7-35 % Oskeinnhald: 3-4 % om våren, ca 6 % om hausten
Strandrøyr i oktober enno grøn
Energivekstar til biogass Gassproduksjon av energivekstar er større (150-250 m 3 per tonn) enn av husdyrgjødsel (20-50 m 3 ) Få biogassanlegg i Norge, ingen nyttar energivekstar I Tyskland vert det nytta mykje ensilert mais (heilsæd), medan i Danmark og Sverige brukar ein ensilert gras (raigras, timotei/engsvingel, 2 slåttar) eller heilsæd av kveite/rug
Biogassanlegg i Tyskland Gard med ca 150 kyr
Ensilert mais til fôr og biogass Dagsforbruk: 10 t gjødsel, 2 tonn mais og 150 kg byggkjerner
Hausting av gras til biogass Västerås. Biogassanlegg basert på matavfall og gras, eigd av kommunen og 17 bønder
Pakking av graset i plastpølser
Biomasse til bioenergi i framtida? Politisk spørsmål, dyrka jord til mat/energi Må få betre utnytting av halm til energi Lite produksjon av vekstar til biodiesel og etanol? Aktuelt med utbygging av biogassanlegg basert på husdyrgjødsel. Kan då utnytte biomasse, og særleg gras. Fornuftig med vekstskifte. Men husdyrgjødsla finst ikkje i område med behov for vekstskifte! Strandrøyr til brensel? I område med myrjord og mykje nedbør, kan det vere meir bærekraftig med 1 slått til energi (på tele om våren) enn intensiv hausting til husdyrproduksjon Biomasse til 2. generasjon biodrivstoff?