Referanse 12/46. Rapportering 2011 og Planer 2012 Diakonhjemmet Høgskole

Referanse 12/46 Rapportering 2011 og Planer 2012 Diakonhjemmet Høgskole 1. mars 2012 1

Innledning... 4 Resultatrapportering 2011... 5 1. Sektormål: Høyskolene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innen forskning, faglig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap... 5 1.1 Virksomhetsmål: Diakonhjemmet Høgskole skal utdanne kandidater med høy kompetanse og relevans for samfunnets behov... 5 1.1.1 Utvikling av fagporteføljen og faglig profil, bl.a. avveininger som er gjort mht bredde versus dybde... 5 1.1.2 Søker- og opptakstall og aktivitetskrav... 8 1.1.3 Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling... 9 1.2 Virksomhetsmål: Diakonhjemmet Høgskole skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning... 11 1.2.1 Kompetanse, kompetanseheving og nyrekruttering... 11 1.2.2 Studenter pr faglige årsverk... 12 1.2.3 Studiepoengproduksjon... 12 1.2.4 Fullførte studieprogram og ferdige kandidater... 12 1.2.5 Læringsmiljøutvalg og arbeid med læringsmiljø... 13 1.2.6 Pedagogisk utviklingsarbeid... 14 1.2.7 Det læringsstøttende biblioteket... 15 1.3 Virksomhetsmål: Diakonhjemmet Høgskole skal ha utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid som bidrar til økt utdanningskvalitet... 16 2. Sektormål: Høyskolene skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning og faglig utviklingsarbeid... 19 2.1 Ikke aktuelt... 19 2.2. Virksomhetsmål: Diakonhjemmet Høgskole har et særskilt ansvar for profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet innenfor sine fagområder, og samarbeide nasjonalt og internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid... 19 2.3. Virksomhetsmål: Aktuelle private høyskoler skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet, som er innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og samfunnet forøvrig... 21 3. Sektormål: Høyskolene skal medvirke til å spre og formidle resultater av forskning og faglig utviklingsarbeid, og bidra til økt innovasjon og verdiskaping basert på disse resultatene. Høyskolene skal legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten.... 23 3.1 Virksomhetsmål: Diakonhjemmet Høgskole skal gjennom formidling og deltakelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra forskning og utviklingsarbeid... 23 3.2 Virksomhetsmål: Diakonhjemmet Høgskole skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom utdanning, innovasjon og verdiskaping... 24 2

4. Sektormål: Høyskolene skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser.... 27 4.1 Virksomhetsmål: Diakonhjemmet Høgskole skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene... 27 4.1.1 Nøkkeltall driftsutgifter, årsverk, førstestillinger, administrasjon, m.m... 27 4.1.2 Organisering og forvaltning... 28 4.1.3 Kommunikasjons- og informasjonsarbeidet, studentrekruttering og markedsføring.. 29 4.1.4 Personalforvaltning... 29 4.1.5 Samarbeidet med tillitsvalgte... 31 4.1.6 Foreløpig regnskap 2011, økonomisk status og framtidsutsikter... 31 4.2 Virksomhetsmål: Diakonhjemmet Høgskole skal bidra til at nasjonale kunnskapsressurser forvaltes helhetlig og til at oppgaver og ansvar fordeles og løses gjennom samarbeid... 32 Planer for 2012... 33 Sektormål 1 Diakonhjemmet Høgskole skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov... 33 Virksomhetsmål... 33 Sektormål 2 Diakonhjemmet Høgskole skal i tråd med sin egenart utføre forskning og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet og... 35 Sektormål 3 Diakonhjemmet Høgskole skal være tydelig samfunnsaktør og bidrar til formidling, internasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskapning... 35 2.1 og 3.1 Virksomhetsmål... 35 Sektormål 4 Diakonhjemmet Høgskole skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med rollen i samfunnet... 36 4.1 Arbeids- og studiemiljø, ledelse og organisasjonsutvikling... 36 Virksomhetsmål... 36 3

Innledning Høgskolens langsiktig mål om å bli vitenskapelig høgskole er opprettholdt, akkrediteringen av ph.d.- studium og konsolideringen av fagportefølje og kompetanse i høgskolen for å sikre bærekraftige og fokuserte fagmiljø som bygger gjennomgående studieløp fra bachelor via master til ph.d. innen alle fagområder og utdanningsprogrammer i høgskolen, er sentrale tiltak på denne veien. Høgskolen har hatt fokus på å implementere ny organisering av høgskolen gjennomført i 2010, og det har vært tilsatt flere nye ledere i sentrale posisjoner i høgskolen. Samtidig kan høgskolen vise til tilfredsstillende resultater knyttet til virksomhetens produksjon innenfor utdanning, forskning og utviklingsarbeid og stor grad av måloppnåelse i henhold til virksomhetsplan for 2011. For Diakonhjemmet Høgskole har 2011 vært et krevende år relatert til en utfordrende økonomisk situasjon. Ved behandlingen av budsjettet for 2011 ble det klart at høgskolen måtte foreta en omfattende omstilling for å sikre nødvendige ressurser til en bærekraftig virksomhet. Omstillingen har dreid seg om en omfattende gjennomgang av hele virksomheten, faglig og ressursmessig for å sikre økonomisk bærekraft, robuste fagmiljøer og budsjettbalanse innen 2013, samtidig som kvaliteten opprettholdes. Omstillingen har også omfattet nedbemanning. Denne omstillingen har naturlig krevd mye oppmerksomhet og investering i alle deler av organisasjonen i 2011. 4

Resultatrapportering 2011 1. Sektormål: Høyskolene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innen forskning, faglig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap 1.1 Virksomhetsmål: Diakonhjemmet Høgskole skal utdanne kandidater med høy kompetanse og relevans for samfunnets behov 1.1.1 Utvikling av fagporteføljen og faglig profil, bl.a. avveininger som er gjort mht bredde versus dybde Høgskolens fagområder er diakoni, helse- og sosialfag og ledelse. Innenfor disse hovedområdene tilbyr høgskolen utdanninger på bachelor- og masternivå, samt videreutdanninger. Følgende studier ble igangsatt i 2011: Bachelorutdanning i sosialt arbeid, hel- og deltid Bachelor i sykepleie, hel- og deltid Bachelorutdanning i vernepleie, heltid (deltid har opptak hvert annet år, neste opptak er i 2012) Bachelorutdanning i ergoterapi Masterutdanning i Helsetjenester til eldre, deltid Masterutdanning i verdibasert ledelse, hel- og deltid Masterutdanning i diakoni, deltid Masters in Diaconia and Christian Social Practice (engelskspråklig masterutdanning i diakoni) Masterutdanning i familieterapi Videreutdanninger: - Familieterapi - Konflikthåndtering og mekling - Årsstudium i brobyggermetodikk (Oslo) - Psykisk helsearbeid - Psykososialt arbeid med barn og unge - Rusproblematikk - Rehabilitering av pasienter med kroniske sammensatte plager Livsstyrketrening - Faglig veiledning Oppdragsstudium: - lederutviklingsprogram for førstelinjeledere i pleie- og omsorgssektoren i Oslo kommune (30 studiepoeng) startet 2. kull høsten 2011 - lederutviklingsprogram for Bistandsnemnda (10 studiepoeng) vår og høst 2011 Kommentarer: Det ble valgt ikke å gjøre opptak til følgende studier på grunn av for få søkere: årsstudium i brobyggermetodikk i Larvik, videreutdanning i arbeidsrettet rehabilitering, årsstudium i diakoni, videreutdanning i universell utforming, videreutdanning i etisk refleksjonsveiledning samt masterstudiet i helsetjenester til eldre, heltid. 5

På masterstudiet i diakoni, heltid, ble det bare tatt opp 1 student, denne tar noen emner sammen med deltidsstudentene, og følger i hovedsak det engelskspråklige studiet. Videreutdanningen etisk refleksjonsveiledning i ble utlyst på nytt i høsten 2011, og starter opp nytt kull mars 2012. Videreutdanningen i trening av sosial kompetanse(art) avsluttet sitt toårige studieløp med 28 studenter i desember 2011. Opptak av 42 nye studenter med oppstart i januar 2012 er gjennomført. Det ble tatt opp 25 nye studenter på masterstudiet i helsetjenester til eldre i 2011, og ved utgangen av 2011 er det 32 studenter totalt på studiet. Diakonhjemmet Høgskole fikk i 2011 bevilget 10 nye studieplasser som frie plasser innenfor fagområdene helse- og sosialfag, kategori D. Disse har høgskolen i tråd med rapportert plan for 2011, anvendt til å finansiere dette masterstudiet. Dette har blant annet medført at studieavgiften er redusert fra 11000,- til 8000,- pr semester, for å lette situasjonen for studentene og fremme rekrutteringen til studiet. Dette er et strategisk valg i forhold til det antatte behovet for å styrke kompetansen innenfor fagfeltet helsetjenester til eldre. Søker- og opptakstallene til studietilbudet i 2011 kan tyde på at dette har hatt en effekt. I mai 2011 vedtok høgskolestyret engangsetablering av engelskspråklig masterutdanning i diakoni høsten 2011. Betingelse for oppstart var finansiering gjennom studieavgifter, resultatbasert statstilskudd og omdisponering av ordinært budsjett, samt minimum 15 studenter. Studiet ble startet opp i august 2011 med 16 studenter. Høgskolestyret skal våren 2012 ta stilling til eventuell videre drift av dette studietilbudet. Som rapportert forrige runde var planen å starte opp mastergradsstudium i sosialt arbeid høsten 2011. Dette ble ikke gjennomført etter planen pga behov for mer tid til utvikling og planlegging av studiet, den økonomiske situasjonen og pågående omstilling i høgskolen, samt behovet for å få på plass nødvendig kompetanse og rekruttere professorkompetanse på området. Høgskolestyret vedtok våren 2011 å etablere studiet fra høsten 2012. Et av målene med omstillingsprosessen har vært å styrke faglig konsentrasjon, sikre robuste fag- og læringsmiljø og fortsette satsingen mot ph.d. og vitenskapelig er videreutdanningene gjennomgått med tanke på robusthet i forhold til læringsmiljø, fagmiljø og økonomi, samt muligheter for integrasjon med fagmiljøene i instituttenes kjerneområder. Tre videreutdanninger er lagt ned fra og med studieåret 2011/12: - aldring og eldreomsorg - demens og alderspsykiatri - gruppe som metode Tilbudet innenfor aldring og eldreomsorg, samt demens og alderspsykiatri erstattes og fortsetter som del av masterstudiet i helsetjenester til eldre. Med samme begrunnelse er deltidstilbudet i bachelorutdanning i vernepleie besluttet avviklet som eget tilbud organisert og ledet fra Haugesund fra og med opptak 2012. Bachelorutdanningen i vernepleie tilbys fortsatt som deltidsstudium, integrert med heltidsstudiet, med felles fagplan og felles studieledelse lokalisert i Sandnes. Studenter som er tatt opp ved deltidsstudiet etter tidligere organisering, fullfører studiene etter denne. Revisjon og utvikling av eksisterende fag- og studieplaner og studietilbud Det har i 2011 vært arbeidet med revisjon av fag- og studieplaner for å imøtekomme kravet om revisjon av disse i henhold til kravet om læringsutbyttebeskrivelser i henhold til nasjonalt 6

kvalifikasjonsrammeverk innen utgangen av 2012. 9 studieplaner er revidert i 2011. Høgskolen følger fastlagt plan for revisjonsarbeidet som vil være avsluttet i løpet av høsten 2012. Implementering av nye fag- og studieplaner i blant annet bachelorutdanningene i sykepleie og i sosialt arbeid, samt i videre- og masterutdanning i familieterapi har pågått i 2011. Det har også vært utviklet en ny videreutdanning i metodisk boligsosialt arbeid (MBSA) for oppstart høsten 2012. Engelskspråklige valgemner Det pågår et samordnings- og utviklingsarbeid på tvers av høgskolens institutter med tanke på å utvikle og tilby engelske valgemner på tvers av studieprogram. I 2011 er det også utviklet engelskspråklige emner innenfor flere av utdanningsprogrammene. Dette styrker høgskolens arbeid med internasjonalisering og øker mulighetene for utveksling. Utvikling av ph.d.-studium Et strategisk mål for høgskolen i inneværende strategiperiode, er utviklingen av et ph.d.-studium. 1. september 2011 sendte Diakonhjemmet Høgskole søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.- studium i diakoni, verdier og profesjonell praksis. Søknaden er nå til behandling i sakkyndig utvalg. Faglig profil, diakonal identitet og ny strategi for fagområdet diakoni Departementet vektlegger et utdanningssystem som representerer mangfold og oppfordrer høgskolene til å utvikle sin egenart. Høgskolens formål er å utruste til tjeneste og fremme diakonal virksomhet i kirke og samfunn ved å tilby utdanning og forskning i samsvar med offentlige krav og med en diakonal forankring og profil. Basert på en kirkelig og diakonal forankring er verdier og relasjoner i profesjonell praksis høgskolens overordnede faglige profil. Dette innebærer at vi søker å reflektere et diakonalt og verdiorientert perspektiv i alle våre utdanningsprogram. Diakoni er både et eget fagfelt i høgskolen og et perspektiv og en profil på de øvrige utdanningsprogrammene vi tilbyr. Sett fra Diakonhjemmet Høgskoles synsvinkel og med det utdanningstilbudet høgskolen gir, får samfunnet både profesjonsutøvere med høy kvalitet OG en diakonal kompetanse og identitet. I forbindelse med omstillingsprosessen er det igjen blitt arbeidet med spørsmålene om hva det innebærer å være en diakonal høgskole, og hvordan denne forankringen skal komme til uttrykk. Det har vært lagt vekt på at diakonal identitet og profil må komme til uttrykk både i utdanning, forskning, administrasjon og ledelse. Med hensyn til utdanningsvirksomheten, vektlegges at utdanningene ved høgskolen skal være i fremste rekke med hensyn til nivå og kvalitet. Utdanningene skal utfordre og fremme vekst og modning hos studenter. De studiene høgskolen tilbyr, skal utdanne til tjenester rettet mot mennesker i sårbare, utsatte og marginaliserte posisjoner, og utdanne kandidater med høy kompetanse, bevissthet og interesse for å styrke tjenestene overfor disse gruppene. Videre skal kandidater som går ut fra høgskolen ha et særpreg, eller også en tilleggsverdi, som er karakterisert av og kan operasjonaliseres som: - En grunnleggende kjennskap til den diakonale tradisjon høgskolen står i og hvordan denne relaterer seg til andre tradisjoner i samme felt - Et reflektert forhold til eget livs- og menneskesyn, menneskesynet i høgskolens forankring og i ulike tradisjoner og praksisområder - En forhøyet verdibevissthet og etisk kompetanse - Livssynskompetanse, dvs. evne og ferdigheter til å møte og adressere pasienters /brukeres/klienters livsspørsmål, eksistensielle spørsmål og åndelige spørsmål basert på den andres livssyn og tro - Flerkulturell kompetanse, kompetanse til interkulturell og interreligiøs kommunikasjon 7

- Et reflektert forhold til profesjonenes og egen makt i relasjoner, evne til å arbeid i partnerskap med brukere/pasienter/pårørende - Evne til å arbeide med respekt og for å fremme vekst og myndiggjøring - Språk for og evne til å artikulere og reflektere over verdier og verdienes grunnlag og mulige ulike forankringer Det pågår et utviklingsarbeid på tvers av høgskolens institutter og studieprogram for å utvikle profileringsemner knyttet til verdier og relasjoner i profesjonell praksis, og drøfte hvordan livssynskompetanse og verdiaspektet skal tematiseres i studieprogrammene relatert til høgskolens diakonale grunnlag. Høsten 2011 har det også vært arbeidet med å utvikle en ny strategi for hele programområdet diakoni. Denne skal presenteres for høgskolestyret våren 2012 og skal ha konsekvenser for studieåret 2012-13. Samordning av studieprogrammer på tvers av utdanningstilbud I 2011 har det pågått et arbeid med å samordne høgskolens mastergradsstudier med felles struktur og oppbygging, fellesemner og fellesundervisning. Målet er at det skal tilbys felles undervisning i disse emnene fra og med studieåret 2012-13. Det arbeides også med tilsvarende felles emner og undervisningsopplegg på tvers av bachelorutdanningene. I tillegg arbeides det med å utvikle felles profilerings- og stolpeemner innenfor det enkelte studieprogram på tvers av nivåer, som skal bygge opp fra bachelor- via mastertil ph.d.-nivå. Videreutdanningene ved høgskolen er gjennomgått med tanke på å sikre at de inngår og integreres i høgskolens programområder og fagmiljø. Den overordnede hensikten er å bygge robuste og bærekraftige fag- og læringsmiljø, og sikre kvalitet og forskningsbasert undervisning i hele høgskolens fagportefølje. 1.1.2 Søker- og opptakstall og aktivitetskrav Søkertall Høgskolens samlede søkertall er noe redusert fra 5482 i 2010 til 5402 i 2011. Reduksjonen utgjør kun 1.4 pst. Reelt sett er det en økning i søkertallene samlet sett siden deltidsstudiet i vernepleie kun lyses ut og har opptak hvert annet år, og det ble ikke lyst ut i 2011. Gjennomføring av opptaket til grunnutdanningene gjennom Samordna opptak (NOM-opptaket) viser at det er en liten økning i søkertallene for førsteprioritetssøkere ved sosialt arbeid fra 2010 til 2011. Ved heltidsstudiet økte søkertallene fra 168 førsteprioritetssøkere i 2010 til 176 i 2011 (4,7 pst), og på deltid økte de fra 157 i 2010 til 182 i 2011 (15,9 pst). Poenggrensen for opptak til bachelorstudiet i sosialt arbeid er høy. Søkningen til bachelorstudiet i vernepleie heltid har holdt seg relativt stabil med en liten økning av førsteprioritetssøkere fra 133 i 2010 til 135 i 2011. Det er en liten nedgang i antall førsteprioritetssøkere til ergoterapistudiet fra 45 i 2010 til 41 i 2011. Søkningen til ergoterapistudiet er likevel fortsatt høyere enn i 2009 og 2008, og studiet har således fortsatt en tilfredsstillende utvikling. Studiet er åpnet for alle kvalifiserte søkere. Antall 1. prioritetssøkere til sykepleierutdanningen på heltid sank fra 302 i 2010 til 286 i 2011. Dette er en reduksjon på 5,3 pst. Sykepleierutdanningen ved Diakonhjemmet Høgskole er imidlertid fortsatt blant de institusjonene med høyest søkertall i landet i forhold til antall studieplasser, og høy poenggrense for opptak. 8

Søkningen til deltid sykepleie økte fra 185 søkere i 2010 til 205 søkere i 2011. Dette er en økning på 9,7 pst. Ved master- og videreutdanningene er søkningen relativt stabil og god ved studiested Oslo. Masterstudiet i familieterapi og systemisk praksis økte fra 88 søkere i 2010 til 101 søkere i 2011. Dette er en økning på 14,7 pst. Masterstudiet i verdibasert ledelse hadde en reduksjon fra 123 søkere i 2010 til 100 i 2011 (18,6 pst). Søkningen ved begge disse masterstudiene anses som god. Masterstudiet i diakoni hadde en relativt stor reduksjon i antall søkere fra 69 i 2010 til 46 i 2011. Dette utgjør en nedgang på 33,3 pst. Søkningen til masterstudiet i helsetjenester til eldre er relativt stabil med en liten økning fra 67 søkere i 2010 til 71 søkere i 2011. Blant videreutdanningene er den største økningen innenfor det allerede mest søkte studiet, psykisk helsearbeid. Søkertallene økte fra 149 i 2010 til 161 i 2011. Dette er en økning på 8 pst. Det er også høyt søkertall til videreutdanningen psykososialt arbeid med barn og unge. Det var 103 søkere i 2011, mot 94 i 2010. Opptakstall I studieåret 2011 ble det tatt opp 827 studenter mot 965 i 2010. Det er totalt en nedgang på 138 studenter, 14,3 pst. Nedgangen skyldes hovedsakelig at studiested Rogaland kun har opptak til vernepleierutdanningen på deltid hvert annet år (ikke i 2011), samt at det ikke ble gjort opptak til en del videreutdanninger og årsstudier i 2011. En gjennomgang av studieplasser, tilbud og antall oppmøtte studenter i 2011 viser at et økende antall søkere svarer nei eller ikke besvarer tilbud om studieplass. Det er også en del studenter som har takket ja til studieplass og ikke møter til studiestart. Dette er en nasjonal trend. Antall registrerte studenter Antall registrerte studenter økte fra 2050 i 2010 til 2177 i 2011. Dette er en økning på 6,2 pst. Økningen tilskrives i første rekke økt opptak ved enkelte studier samt at flere studenter overholdt fristen for innbetaling av semesteravgift og semesterregistrering, noe som er en forutsetning for rapporteringssemesteret. Antall uteksaminerte kandidater på utdanninger med aktivitetskrav Ved bachelorutdanningen i sykepleie ble det uteksaminert 106 kandidater i 2011, 62 på heltid og 44 på deltid. Dette er litt under aktivitetskravet, og en nedgang fra 2010 da antall kandidater var 114, 68 på heltid og 46 på deltid. Dette forklares med tilfeldige og spesielle forhold som har ført til forsinkelse i ordinært studieløp for forholdsvis mange studenter på det aktuelle kullet. Ved bachelorutdanningen i vernepleie ble det uteksaminert 71 kandidater i 2011, 69 på heltid og 2 på deltid. Dette er mindre enn i 2010 da det ble uteksaminert 121 kandidater, 75 på heltid og 46 på deltid. Årsaken til den ujevne kandidatproduksjon ved vernepleie er at det kun er opptak, og således kandidatproduksjon på deltidsstudiet hvert annet år. Opptaksnivået for begge disse utdanningene er videreført i 2012. 1.1.3 Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling er innarbeidet i høgskolens kvalitetssystem, og dokumenteres i den årlige rapporten til høgskolestyret om kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet. Sentrale elementer i kvalitetssikringen er: 9

- evaluering av utdanningsvirksomheten og oppfølging av resultatene - aktiv bruk av tilbakemelding fra praksisfelt, eksterne sensorer og andre samarbeidspartnere - aktiv bruk av etablerte råd og utvalg på alle nivå i høgskolen, for å gi tilbakemelding, informasjon, drøfte og sette kvalitetsarbeid på dagsorden - rutiner for å ivareta kontinuerlig utvikling og oppdatering av utdanningene i forhold til faglig innovasjon og nyere forskning - rutiner som sikrer kontinuerlig utvikling og oppdatering av faglige og administrative systemer slik at høgskolen kan forvalte sine oppgaver og ansvar som akkreditert høgskole Evalueringsarbeidet Evalueringsomfanget er stort i høgskolen, og gjelder evaluering av emne/kurs og praksisstudier, studiestart og avsluttet studieprogram og studiemiljø. Det er en klar ansvarsfordeling mellom instituttene og studieseksjonen knyttet til disse evalueringene. Resultatene av evalueringene er elektronisk tilgjengelig for studentene, ansatte og ledelsen. Evaluering foregår etter en nærmere definert syklus, hvor alle emner innen hvert utdanningsprogram skal være evaluert i løpet av en 3-årssyklus. Instituttene utarbeider egne evalueringskalendere som sikrer dette, og som godkjennes i høgskolestyret. I 2011 er ny evalueringskalender for 2011-2014 godkjent. Det rapporteres om stor grad av samsvar mellom resultater fra evalueringen av kurs/emner og resultatene fra evalueringen ved fullført studieprogram. Oppfølging av evalueringsresultatene I 2011 har høgskolen hatt spesielt fokus på tilbakemeldingssløyfen, dvs tilgjengeligheten og oppfølging av evalueringsresultatene. I løpet av 2011 har alle instituttene etablert lokalt fagutvalg, et samarbeidsforum på instituttnivå mellom studentene, fagansatte og instituttets ledelse, hvor blant annet diskusjon av evalueringsresultater med tanke på relevant oppfølging er tema. I tillegg har instituttene ulike former for møtepunkt mellom studentene og fagansatte for å sikre kontinuerlig dialog og tilbakemelding. Relevanskvaliteten og tilbakemelding fra praksisfeltet Relevanskvaliteten har vært et annet hovedfokus i 2011. Tilbakemelding fra praksisfeltet er av stor betydning for å sikre relevansen av studiet. Høgskolen mottar tilbakemeldinger fra praksisfeltet på ulike måter: - Studentene evaluerer at studiene er praksisforberedende, men ønsker om mulig mer praksisforberedende arbeidsoppgaver som felt- og prosjektarbeid underveis. - Gjennom samarbeid mellom vitenskapelig personell og praksisveiledere om studentveiledning/evaluering av praksisstudier, gis det tilbakemelding om studentenes handlingsberedskap i praksis. - Praksiskoordinator får tilbakemelding om studiets relevans for praksis gjennom kontakt med praksisplassene og veilederne. - Kontakt med praksisfeltene gjennom bruk av eksterne forelesere som er forankret i klinisk praksis. - Representanter fra praksisfeltet i lokale fagutvalg i instituttene, og i styringsgrupper for ulike studier. - Samarbeidsmidlene som er øremerket til samarbeidsprosjekter med tanke på kunnskapsutvikling i praksisfeltet, er et viktig virkemiddel. Samtlige bachelorutdanninger har nå etablert dette som en fast del av virksomheten, og antall samarbeidsprosjekt øker. - Studenter på videreutdanninger og masterprogram er selv yrkesaktive og bringer feltet inn i utdanningssituasjonen på en verdifull måte, og kan gi tilbakemelding på utdanningenes relevans. - Dialogmøter med kommuner, praksisfelt o.l. i forkant av etablering av nye/revisjon av studietilbud. 10

- Eksterne sensorer inviteres til å vurdere eksamensoppgavers relevans. Behov for innovative tiltak for å kunne møte framtidige behov i praksisfeltet i kjølvannet av flere reformer (NAV-, barnevern- og samhandlingsreformen), tilsier at å vedlikeholde og utvide kontakt med feltene vi utdanner til fortsatt vil være en utfordring. Sentrale utvalg knyttet til kvalitetssikringsarbeidet Utvalg for studier, undervisning og vurdering (Studieutvalget) et av høgskolens sentrale utvalg og skal følge opp kvaliteten på studier, undervisning og vurderingsformer. Utvalget er et rådgivende organ for rektor, og ledes av prorektor om er delegert ansvaret for daglig oppfølging av høgskolens studietilbud og undervisningsvirksomhet. Studieutvalget har hatt 8 møter i 2011, og har behandlet saker knyttet til revisjon av fag- og studieplaner, innføringen av studiehåndbok på nett (Nexus), utvikling av engelskspråklige emner, samt bruken av pedagogiske utviklingsmidler og prinsipper for innpasning av videreutdanninger i masterstudier og godkjenning av enkeltemner som deler av godkjente utdanninger. Kvalitetsutvalget og Mastergradsutvalget er underutvalg under Studieutvalget med ansvar for henholdsvis evaluerings- og rapporteringsopplegg og overordnet initierende og koordinerende ansvar for utvikling, samordning og samarbeid på tvers av mastergradsutdanningene. Mastergradsutvalget ble oppnevnt høsten 2011, og har hatt 4 møter. Det er oppnevnt to undergrupper til å arbeide med fellesemner i mastergradsstudiene. Vitenskapsfilosofi og metode, samt verdier og relasjoner i profesjonell praksis er valgt som fellestema. Felles undervisningsuker for studieåret 2012-2013 er fastsatt. Konsekvensene av felles undervisning og struktur er drøftet og vil følges opp i utvalgets arbeid i 2012. Kvalitetsutvalget har i 2011 hatt 3, og behandlet saker knyttet til gjennomføringen av evalueringer, samt planlagt og fulgt opp den årlige rapporteringen om kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet. 1.2 Virksomhetsmål: Diakonhjemmet Høgskole skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning 1.2.1 Kompetanse, kompetanseheving og nyrekruttering Det er de siste årene satset mye på å heve formalkompetansen til førstestillingsnivå. Ansatte i vitenskapelig stillinger utgjør ved utgangen av 2011 98 årsverk. Professor og dosentkompetansen utgjør ca 12 % av de vitenskapelige årsverkene, mens førstekompetanse utgjør ca 21 %. Det ble tilsatt i 1 ny professor i 2011. I tillegg fikk 1 ansatt tilkjent professorkompetanse i forbindelse med disse tilsettingene. Som del av den pågående omstillingen i høgskolen, har instituttene i 2011 gjennomgått egen virksomhet og utarbeidet virksomhetskart for denne innenfor de økonomiske rammene for virksomheten. Virksomhetskartene definerer behovet for framtidig kompetanse både hva gjelder kompetanseområder/fagkompetanse, antall/omfang og nivå relatert til den studieportefølje instituttet skal ha. På denne måten skal nødvendig kompetanse sikres til de studietilbud høgskolen skal ha framover. 11

Hovedprinsippene for bemanningen og nyrekrutteringene i instituttene er at interne, fast ansatte må ha en sammensatt kompetanse bestående av: - Relevant høyere utdanning på minimum mastergradsnivå - Profesjonsutdanning/yrkeserfaring innenfor utdanningenes områder - Pedagogisk utdanning/kompetanse En høy andel av disse må ha førstekompetanse slik at de kan løse oppgaver på både bachelor-, master- og ph.d. nivå. Disse prinsippene skal ivareta behovet for å sikre det kritiske antall ansatte med bakgrunn i profesjonene som kan utføre basisoppgaver og drive ferdighetslæring og praksisveiledning i profesjonsutdanningene. Det er også et prinsipp at studentene skal møte den høyeste fagkompetansen på alle utdanningsnivå (bachelor-, master og ph.d.-nivå). Målet om å bli en vitenskapelig høgskole krever videreutvikling av kompetanse. Høgskolen har relativt høy og god kompetanse i dag. Det arbeides kontinuerlig for å sikre rekruttering og kompetanseheving framover, da høgskolen i likhet med sektoren for øvrig vil ha stor avgang av ansatte med høy kompetanse de neste 3-5 årene, og mange ansatte er i ulike kvalifiseringsløp med tanke på førstekompetanse i nær framtid. 1.2.2 Studenter pr faglige årsverk Høgskolen har i 2011 gjennomsnittlig 22,2 studenter pr faglig årsverk. Dette er relativt høyt sammenlignet med de andre diakonale høgskolene, som ligger mellom 16-19 studenter pr. faglige årsverk. Dette kan forklares ved at Diakonhjemmet Høgskole også tilbyr studier som ikke krever praksisstudier, mens de andre diakonale høgskolene i overveiende grad tilbyr praksisintensive studier, noe som øker behovet for større lærertetthet. 1.2.3 Studiepoengproduksjon Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon per student totalt i forhold til registrerte studenter hadde økning fra 42,3 i 2010 til 45,1 i 2011. Økt opptak ved bachelorstudiet i sykepleie heltid og ved bachelorstudiet i ergoterapi kan være med å forklare denne økningen. Samlet studiepoengproduksjon viser en økning fra 1496 i 2010 til 1630 i 2011. Dette forklares blant annet med økt opptak til bachelorutdanningene i sykepleie og ergoterapi. 1.2.4 Fullførte studieprogram og ferdige kandidater Fullførte studieprogram Antall personer som fullførte et studieprogram i 2011 var 673. Dette er en reduksjon fra 2010 da tallet var 721. Hovedforklaringen på reduksjonen er den ujevne produksjonen ved bachelorstudiet i vernepleie deltid fordi det bare er opptak hvert annet år. Ved noen videreutdanninger som har hatt varierende rekruttering var det ingen som fullførte studieprogram i 2011. Noen av disse er senere avviklet. Ved andre videreutdanninger økte antallet som fullførte studieprogrammer i 2011. Dette gjelder videreutdanningene i familieterapi, psykisk helsearbeid og trening av sosial kompetanse. Ferdige kandidater for øvrig Høgskolens totale antall ferdige kandidater i 2011 var 362. Tilsvarende tall for 2010 var 410. At det bare uteksamineres kandidater ved bachelorstudiet i vernepleie på deltid hvert annet år er hovedforklaring på nedgangen. 12

Kandidatproduksjonen ved bachelorutdanningen i sosialt arbeid, bachelorutdanningen i ergoterapi og masterstudiet i diakon er stabil og jevn. Det har vært en økning i antall kandidater ved masterstudiene i familieterapi og verdibasert ledelse fra 2010 til 2011. Klagesaker og skikkethetssaker Mange studenter ber om begrunnelse for karakter og resultat av vurdering av praksisstudier. Det er også mottatt skriftlige klager på sensur og vurdering av praksisstudier. Ingen saker har vært oversendt til behandling i klagenemnda i 2011. I forhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, har høgskolen lagt dette inn som en integrert del av vurderingsordningene i praksisstudiene. Det har heller ikke i 2011 vært behandlet skikkethetssaker i høgskolens skikkethetsnemnd. 1.2.5 Læringsmiljøutvalg og arbeid med læringsmiljø Diakonhjemmet Høgskole har læringsmiljøutvalg (LMU) på hvert studiested da oppgaver og utfordringer knyttet til studentenes fysiske og psykiske læringsmiljø ofte er svært studiestedsnære. For å sikre helhetlig tilnærming til arbeidet har LMU ene felles mandat. Som foregående år har sakene som er behandlet i LMU ene størst fokus på det fysiske læringsmiljøet. På bakgrunn av studiemiljøundersøkelsen i 2010, er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal arbeide for et bedre studiemiljø ved høgskolen. Gruppen forventes å levere rapport i løpet av våren 2012. Tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne Høgskolen er i hovedsak godt tilrettelagt for studenter med nedsatt funksjonsevne, og det er kontinuerlig fokus på å sikre dette ytterligere. Lokalene i Sandnes er universelt utformet. Høgskolen har utarbeidet handlingsplan for tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne, denne er under revisjon. Fysisk læringsmiljø, IT og studentadministrative systemer I 2011 er det gjennomført omfattende rehabilitering av høgskolens lokaler i Oslo. Nye og rehabiliterte undervisningsrom er tatt i bruk, antall grupperom av ulik størrelse er økt og ny øvingspost med fasiliteter for trening av praktiske ferdigheter er tatt i bruk høsten 2011. Nye garderober i tilknytning til øvingsposten er tatt i bruk, og det er gjort omfattende utbedringer av lysog luftforholdene i undervisningsrommene. Det nybygde bibliotek og læringssenteret (DBL-bygget) ble tatt i bruk høsten 2011, og er en viktig ressurs i høgskolens pedagogiske arbeid og studentenes studiemiljø. Bygget er innredet med moderne fasiliteter knyttet til auditorium, undervisnings- og grupperom av ulik størrelse, IT- og AVutstyr, forskerceller og lesesal, samt arealer for sosialt fellesskap. I DBL-bygget er det installert ca 70 PC er i lesesalsområdet, undervisningsrom og bibliotekområdet og høgskolens IT-kapasitet for studenter er vesentlig oppgradert. For å sikre god kvalitet på høgskolens AV-utstyr er det tilsatt en IT-konsulent med spesielt ansvar for å holde AV-kvaliteten på et godt nivå. Denne IT-konsulenten har også ansvar for første-linje support for både ansatte og studenter. Det er etablert rutiner for systematisk vedlikehold av AV-utstyr. Når det gjelder AV er det også etablert teknologi for streaming av undervisning, det er etablert flere rom med mulighet for video-overføring og det er etablert flere undervisningsrom med elektroniske tavler. Et prosjekt for å oppgradere høgskolens web-sider er startet opp i 2011 og vil bli fullført våren 2012. Våren 2011 startet høgskolen et prosjekt med innføring av NEXUS, en enhetlig og helhetlig studieinformasjon på nett (studiehåndbok på nett). Dette letter informasjonstilgangen for studentene og kvaliteten på informasjonen bedres. 13

Høgskolen har tatt i bruk nye applikasjoner i Felles Studentsystem(FS) som blant annet effektiviserer betalingsrutiner og semesterregistrering for studentene. Ny søknadsweb for lokalt opptak er tatt i bruk i 2011. Kantinetilbudet I 2011 er kantinetilbudet utvidet med lengre åpningstid på ettermiddagen og tilbud om middagsservering. Psykososialt læringsmiljø og studentvelferd Det har i 2011 vært særlig fokus på hvordan det sosiale miljøet blant høgskolens studenter kan utvikles. Studentene ved studiested Oslo har høsten 2011 fått tildelt et eget lokale i høgskolen som de har pusset opp og innredet til et oppholdsrom og møtested utenom undervisningen. Dette sammen med utvidet kantinetilbud er tiltak for å øke den sosiale aktiviteten på høgskolen utenom u Ved instituttene legges det vekt på å yte god service til studentene fra både administrativt og vitenskapelig ansatte. Høgskolen tilstreber at ansatte er lett tilgjengelige for studenten med råd og veiledning. Gjennom Diavelferd, høgskolens egen velferdsordning for studentene i Oslo, har studentene tilbud om samtaler med prest/diakon og tilgang på lege og psykolog, samt ulike idrettstilbud. Studentene i Sandnes er medlemmer av Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS), og har tilgang på alle velferdsordninger der. I 2011 har høgskolen hatt studentprest og studentdiakon i funksjon tilsvarende ca 1 stilling til sammen, noe mer i perioder. Disse har i 2011 fokusert virksomheten rundt oppsøkende arbeid, samlinger i kapellet/spiritualitet, og samtaler. Oppsøkende arbeid forstås som uformelle samtaler med studenter og ansatte, over en kaffekopp eller i korridorene. Synlighet og tilstedeværelse i miljøet har gitt utgangspunkt for ulike nye miljøaktiviteter (aksjonsuker, fadderuker, turer, o.l.,). Prest og diakon brukes mye av studentene til veiledning/sjelesorg. Studentprest og studentdiakon er involvert i studentdemokratiets arbeid og har en viktig støttefunksjon her. Sammen med studentparlamentet planlegger også prest/diakon ulike fester/arrangementer på studiestedet. Studentprestene har videre vært involvert i å ta imot og tilrettelegge for internasjonale studenter. Samarbeid med studenttillitsvalgte Høgskolens ledelse har regelmessige møter med Studentstyret (øverste felles studentorgan ved høgskolen) og studentparlamentene ved hvert studiested(oslo/sandnes). Her tar en opp saker av betydning for samarbeidet og studentenes studiesituasjon og læringsmiljø. Mange av sakene i 2011 har handlet om studiesosiale forhold og spørsmål knyttet til studentvelferd. I 2011 har alle instituttene etablert lokale fagutvalg som samarbeidsorgan mellom representanter for instituttets ledelse og ansatte og tillitsvalgte for studentene ved instituttet, og arbeidet med å gjøre disse til aktive og reelle samarbeidsfora fortsetter i 2012. Høgskolens styre er opptatt av læringsmiljøet, og vil våren 2012 behandle læringsmiljøet i egen sak. Saken forberedes i nært samarbeid med studentstyret og studentparlamentene. 1.2.6 Pedagogisk utviklingsarbeid Høgskolen har som mål å øke bruken av e-læring og nettbasert pedagogikk, og flere prosjekter hvor nettbaserte undervisningsopplegg brukes i undervisning og veiledning er utviklet. Et nettbasert introduksjonsprogram på ITL for studenter på bachelorutdanningen i sykepleie har til hensikt å forberede studentene på å studere via nettet, og har vist seg å ha betydning med tanke på 14

at studentene gjennomfører. Dette programmet har fått mye oppmerksomhet utenfor høgskolen, og er presentert i flere sammenhenger, både på konferanser, i artikkelform og på forespørsel fra andre utdanningsinstitusjoner. Styrking av informasjonskompetanse og kunnskapsbasert praksis i studieprogrammene er et mål i høgskolen. Høsten 2011 startet et pilotprosjekt om informasjonskompetanse i samarbeid mellom flere institutter og Bibliotek- og læringssenteret. I første omgang fokuseres det på akademisk skriving og kildebruk i første semester. Her introduseres på en enkel måte akademisk redelighet og hvorfor referere og bruke kilder, samt hvordan søke informasjon og om man kan stole på den informasjonen man finner. Piloten skal evalueres våren 2012. «Lær mer sammen i LMS» er et prosjekt om hvordan en kan veilede og tilrettelegge for samarbeidslæring i nettgrupper for sykepleiestudenter på fleksible studier. I 2011 er det NUV- støttende prosjektet Interaksjon i nettgrupper på fleksible studier? ny veilederrolle som får dette til å fungere i IKT-støttet undervisning, sluttført. Erfaringer og resultater fra dette prosjektet er formidlet både internt på høgskolen og eksternt på tre konferanser i 2011. Flere fagansatte har tatt i bruk leksjonsfunksjonen i læringsplattformen ITL og det er utviklet en nettstøttet modul om internasjonal helse. I løpet av 2011 er det kjøpt inn mer utstyr i form av lisenser til Camtasia, Bamboo tavle og mikrofoner, noe som gir fagansatte mulighet til å videreutvikle sine IKT- støttede undervisningsopplegg. Det nye DBL bygget har fasiliteter som gir oss nye pedagogiske muligheter ved bruk av IKT, noe som vil bli videre testet ut i 2012. Institutt for vernepleie og ergoterapi deltar i et nasjonalt prosjekt for å fremme tverrprofesjonalitet (Collaboration Across professional Boundaries). Prosjektet har ført til at studentene nå arbeider på tvers av instituttets utdanningsprogram både i 1. og 2. studieår. Dette er tenkt videreført med digital historiefortelling som redskap. Fokus på flerkulturell samhandling er styrket i undervisningen som følge av et pedagogisk utviklingsprosjekt i høgskolen. Dette arbeidet blir videreført ved utvikling av et valgemne for alle bachelorutdanningene. Høgskolen har for studieåret 2011/12 avsatt kr 500 000 til pedagogisk utvikling. Midlene brukes til utvikling av fellesemner/stolpeemner innenfor temaene: - profileringsemne om verdier og relasjoner i profesjonell praksis som skal inngå i alle bachelorutdanningene - valgemne om livssynskompetanse/religion og omsorg - valgemne om tverrkulturell samhandling - videreutvikling av metodikken knyttet til fjernundervisning og e-læring, tas i bruk i alle instituttene - valgemne om diakoni og profesjonell praksis avventes til ny strategi for fagområdet diakoni foreligger våren 2012 1.2.7 Det læringsstøttende biblioteket Bibliotek- og læringssenteret (BLS) har også i 2011 arbeidet målrettet med informasjonskompetanse, definert som ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen. Dette er nøkkelkompetanse ved søking i databaser og kildehåndtering. Det er utviklet læringsutbyttebeskrivelser for alle de tre syklusene innen området informasjonskompetanse. 15

I tillegg har BLS: - Intensivert veiledning av studenter i klasser og individuelt, med vekt på informasjonssøk, kildekritikk, litteraturlister, opphavsrettslige problemstillinger med mer - Videreutviklet et drop-in, lavterskeltilbud for studenter på ulike nivå. Disse kursene i litteratursøking og kildehåndtering har vært svært godt besøkt. - Utviklet leksjon på Its learning som erstatter deler av opplæringen i BIBSYS - Holdt kurs i referansehåndteringssystemet EndNote - Utarbeidet eksempelsamling som ligger på ITL i forhold til «Retningslinjer for oppgaveskriving» Forum for e-læring har arbeidet med følgende større saker i perioden: - overgang til FS og Nexus - ny institusjonsinndeling og ITL - overgang til Dashboard i ITL - informasjonskompetanse - rettigheter og digitale læremidler - Prosjekt kostnadseffektiv undervisning- og e-læring Høgskolens boksamling som består av ca 23.000 bind og hadde en tilvekst på 910 bind i 2011 (tilsvarende tall for 2010 var 900). I tillegg har høgskolen tilgang til i overkant av 17.000 tidsskrifter (tilsvarende tall for 2010 var ca 14.500). I 2011 effektuerte biblioteket ca 45.250 utlån som fordeler seg på 22.150 tradisjonelle lån på papir og 23.100 nedlastede dokumenter (tilsvarende tall for 2010 var henholdsvis 19.898 og 18.800). For første gang kan man registrere at bruken av e-ressurser overstiger det registrerte utlånet av papirressurser. Bibliotek og læringssenter er fremdeles yter i det forpliktende fjernlånssamarbeidet; med et utlån i 2011 som beløper seg til 1.680 bøker og artikkelkopier (tilsvarende tall for 2010 var 1.380). Innlånet var på 1.320 bøker og artikkelkopier (tilsvarende tall for 2010 var 1.030). 1.3 Virksomhetsmål: Diakonhjemmet Høgskole skal ha utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid som bidrar til økt utdanningskvalitet Diakonhjemmet Høgskole har i strategiplan for internasjonalisering 2009-12 definert mål som på ulike måter har til hensikt å styrke, øke og utvikle internasjonalt utdanningssamarbeid i høgskolen. Høgskolen har en rekke internasjonale avtaler og kontakter, og dette er et område i sterk utvikling i høgskolen. Høgskolen har internasjonal koordinator i 100 % stilling. I tillegg har høgskolen et internasjonalt utvalg med representanter fra ledelsen, instituttene, senter for diakoni og profesjonell praksis og studentene. Internasjonal koordinator er sekretær for utvalget. Dette styrker fokuset på internasjonalisering, og skal være pådriver og sikre kvalitet i høgskolens arbeid med internasjonalisering. Det er i 2011 utarbeidet flere engelskspråklige moduler/emner i flere av høgskolens utdanningsprogram, og målet er at alle utdanningene skal tilby dette i løpet av kort tid. 16

Oversettelse til engelsk av deler av fag- og studieplaner og andre ressursdokumenter for studiene har pågått i 2011. Målet er å få oversatt alle fag- og studieplaner til engelsk, og avklaring av en felles policy for dette vil skje i forbindelse med innføring av den elektroniske studiehåndboken i 2012. Internasjonal koordinator har hatt et samarbeid med studentvelferdstjenesten og Studentparlamentet om henholdsvis engelskspråklig informasjon om studiesosiale tilbud til innreisende studenter og rekruttering av studentfaddere til innreisende studenter. Det arbeides også for å få til felles møteplass for norske og internasjonale studenter. Økt utveksling beriker høgskolens studiemiljø og gir økt tverrkulturell kunnskap og innsikt hos studenter og ansatte. Nettsider om internasjonalisering og nettbasert informasjon på engelsk Nettsidene er godt besøkt av studenter som søker informasjon om mulighetene for utenlandsopphold. Den generelle informasjonen ivaretas og oppdateres av internasjonalt koordinator, men det er en utfordring å vedlikeholde den engelskspråklige informasjonen om utdanningstilbudet som er instituttenes ansvar. Internasjonal koordinator har vært representert i prosjektgruppa for studiehåndbok på nett, Nexus, for å ivareta de europeiske kravene til engelskspråklig informasjon. Innføringen av Nexus forventes å gi en betydelig gevinst i forhold til vedlikehold og kvalitetssikring av studieinformasjonen på engelsk. Studentmobilitet Høgskolen hadde 32 utvekslingsstudenter og studenter i utenlandspraksis i 2011. Av disse var 22 tilknyttet Oslo, og 10 Rogaland. Antall utvekslingsstudenter og studenter i utenlandspraksis i 2010 var 21. Av disse var 16 tilhørende i Oslo og 5 i Rogaland. Økningen fra 2010 til 2011 er på 52,3 pst, og høgskolen har aldri hatt så høyt antall utvekslingsstudenter som i 2011. Pågangen fra internasjonale studenter som ønsker utvekslingsopphold ved Diakonhjemmet Høgskole(innreisende studenter)er stigende og i 2011 gjennomførte 13 studenter fordelt på 7 land en utveksling. I tillegg var det to studenter som valgte å avbryte utvekslingen og flere søkere som fikk avslag. Imidlertid avdekket 2011 to betydelige utfordringer relatert til å ta imot innreisende studenter. 1. Språkbarrieren gjør at ikke-norsktalende studenter krever større veiledningsressurser i praksisstudiene, og beslaglegger 2-3 praksisplasser brukt til norsk-talende studenter 2. Tilgangen på boliger for utvekslingsstudenter i høstsemesteret. I 2011 måtte høgskolen for første gang avslå utvekslingssøkere fra etablerte partnere da det ikke var mulig å få nok møblerte studentboliger i august måned. Det kan derfor virke som om veksten i studentmobilitet har nådd et foreløpig tak. Høgskolen har faglig og organisatorisk kapasitet til å ta imot flere studenter enn det man kan skaffe bolig til. Universidad Complutense de Madrid i Spania har blitt etablert som en vellykket partner for både innog utreisende sykepleierstudenter. Høgskolen har også hatt et vellykket mobilitetssamarbeid med DIAK i Finland innenfor sykepleieutdanningen. Det arbeides nå med å utvide dette samarbeidet til også å gjelde andre utdanningsprogrammer i høgskolen. Det engelskspråklige masterprogrammet Diakonia and Christian Social Practice har spesielt bidratt til en positiv utvikling av det internasjonale studentmiljøet da disse studentene etablerer seg for en lengre periode enn utvekslingsstudentene. For øvrig skaper ulike semesterlengder fremdeles vanskeligheter for både inn- og utgående studentmobilitet. Høgskolen har flere utreisende studenter i praksisstudier enn i teoristudier. Det henger sammen med at grunnutdanningene er gjennomregulerte og knyttet til nasjonale rammeplaner, noe som gjør det 17

krevende å matche eget utdanningstilbud med partneres tilbud. Det foreligger en underrapportering av utenlandsopphold for høgskolens studenter siden mange praksisperioder er på mindre enn tre måneder. Selv om det fra og med 2011 også kan rapporteres på kortere opphold vil det ta tid å utvikle administrative rutiner som kan fange opp dette. Tall for kortere utenlandsopphold (ned mot fire uker) i 2011 er derfor ikke komplett. Lærerutveksling Høgskolen har også i 2011 tatt imot lærere og administrativt ansatte fra partnere som kommer under ERASMUS-programmet. Høgskolen har et stigende antall ansatte som søker om lærerstipend innenfor ERASMUS programmet. Høgskolen har erfaring med at studentmobilitet har utløst lærermobilitet og begynnende samarbeid om intensive program. Lærerutveksling har blitt brukt som et strategisk virkemiddel for å utvikle internationalization at home. Det vil si at høgskolen har inngått et samarbeid med DIAK i Finland om lærermobilitet, og det er avtalt at i løpet av 2011 og 2012 skal fem lærere fra begge partnere ha utveksling hos partneren, med vekt på masternivå. Hovedtyngden av dette samarbeidet vil finne sted i 2012, men er påbegynt. Dette er et tiltak som vil tilføre høgskolens masterstudenter større grad av internasjonalisering siden denne studentgruppen er mindre mobil enn studentene på bachelor programmene. Annet internasjonalt utdanningssamarbeid og prosjekter Høgskolen har en rekke samarbeidsprosjekter knyttet til utdanning. Eksemplene som følger er ikke uttømmende, men nevnes for å gi et bilde a Høgskolen er koordinator i NORPLUS- nettverket Nordiakoni, med partnere fra Finland, Sverige, Danmark og Norge. Nettverket har også utviklet et felles valg emne i diakoni på bachelornivå som tilbys på tvers av institusjonene. Det arbeides for tiden i nettverket med utvikling av felles nordisk modul i sosialt arbeid, denne skal være klar høsten 2012. Høgskolen er i tillegg partner i et annet NORPLUS program kalt Ersta-Sköndal nettverket, som også jobber med fellesemner. Våren 2011 var høgskolen vertskap for et symposium om diakoni arrangert av nettverket med støtte av Nordplusmidler. I 2011 inngikk høgskolen en avtale om utvikling av kvalitet på tilbudet til innreisende internasjonale studenter gjennom et LEONARDO-prosjekt kalt Foreign students at our University from A to Z- European standards of service of foreign students- a partnership of International Offices. Prosjektet sikter mot å kartlegge utfordringer for innreisende studenter ved egen institusjon, og utvikle rutiner for å møte behovene deres på best mulig måte. Det er nedsatt en intern prosjektgruppe med representanter fra alle instituttene, samt Studieseksjonen. Høgskolen ved Institutt for sykepleie og helse, fortsetter samarbeidet med andre høgskoler i Norge og Malawi gjennom prosjektet «Improved Health Training Education in Malawian Nursing Schools» Høgskolen har for tiden prosjektkoordinatoransvaret. I 2011 har malawiske vitenskapelig ansatte, to sykepleielærere og to bibliotekarer vært på utveksling i høgskolen. Høgskolen er i 2011 blitt medlem i Nordplus Gerontology Network og har deltatt på et nettverksmøte der muligheter for utveksling av masterstudenter var et fokus. Høgskolen ved Institutt for sykepleie og helse gjennomfører på oppdrag fra KD et pilotprosjekt om internasjonalisering i utdanninger. Bakgrunnen for prosjektet er målet om at alle høyere utdanningsinstitusjoner skal tilby studentene et studieopphold i utlandet som en del av det norske gradsstudiet. Dette ses som et uttrykk for kvalitet i utdanningen og skal økes. Samtidig erkjenner departementet at korte profesjonsutdanninger har ekstra store utfordringer og at det derfor kan være behov for særlige tiltak for å finne muligheter for internasjonalisering og mobilitet. 18