Rapport avgitt 05.03.2010 Rapport fra Arbeidsgruppe om innfrakttilskudd slakt
Innhold 1 Sammendrag... 8 2 Grunnlaget for arbeidet og arbeidsgruppas sammensetning... 9 2.1 Mandat... 9 2.2 Avgrensing av arbeidet... 10 2.3 Arbeidsgruppas sammensetning... 10 2.4 Forkortelser og begreper som brukes i rapporten... 11 3 Beskrivelse av primærproduksjon, slakteri og dyretransport... 12 3.1 Primærproduksjonen... 12 3.1.1 Antall produsenter og strukturendringer... 12 3.1.2 Produksjon og utbetaling per fylke... 14 3.1.3 Endret geografisk produksjonsmønster... 16 3.1.4 Leveranser gjennom året... 17 3.1.5 Økologisk produksjon og spesialproduksjoner... 18 3.2 Slakteristruktur... 18 3.3 Gjeldende prinsipper for fakturering produsent mhp. innfrakt... 23 3.4 Innfrakt av dyr til slakteri... 24 3.4.1 Varestrømmer... 25 3.4.2 Regelverk som påvirker inntransportkostnadene... 26 3.4.3 Transport og dyrevelferd... 27 3.4.4 Teknologisk utvikling av transporten... 28 3.5 Kostnadsutvikling innfrakt av slaktedyr... 29 4 Innfrakttilskudd slakt - beskrivelse av gjeldende ordning... 31 4.1 Formål... 31 4.2 Pristilskudd... 32 4.3 Grunnvilkår for å motta frakttilskudd slakt... 32 4.4 Nærmere om beregningsmetoden... 32 4.5 Rapportering, søknad og tildeling... 34 4.6 Etableringen og tidlig utvikling av ordningen frakttilskudd slakt... 35 4.7 Endringer i innfrakttilskudd slakt... 36 4.7.1 Endringer i maksimal tilskuddsberettiget fraktavstand... 36 4.7.2 Endringer i tabell for beregning av innfraktsats for enkeltslakterier... 36 4.7.3 Endring i kriterier for hvilke slakterier som er berettiget tilskudd... 37 4.7.4 Endring i bevilgning og tilskuddssats... 37 4.7.5 Endring i sonefordelingen... 39 4.7.6 Grad av kostnadsdekning... 42 4.7.7 Innfraktordningens 150 og 200 km grense... 45 4.8 Oppsummering av faktorer som påvirker innfraktkostnadene... 46 4.9 Tidligere utredninger frakttilskudd slakt... 47 5 Fraktordninger i andre sektorer i landbruket... 49 5.1 Melk... 50 5.1.1 Tidligere vurderinger gjort av innfrakt melk... 50 5.1.2 Beregningsmodellen... 52 5.1.3 Finansiering av fraktordningene i PU... 53 5.1.4 Sammenligning melk og kjøtt... 53 5.2 Egg... 53 5.3 Korn og kraftfôr... 55 5
5.3.1 Frakttilskudd korn... 56 5.3.2 Frakttilskudd kraftfôr... 57 5.4 Tilskudd til pelsdyrfôrlag og andre tilvirkere av pelsdyrfôr... 57 5.5 Grønt... 57 6 Vurdering ift. andre elementer i landbrukspolitikken... 58 6.1 Vurdering av innfrakttilskudd slakt ift. de landbrukspolitiske målsettinger... 58 6.2 Måloppnåelse: aktivt landbruk over hele landet... 59 6.3 Markedsregulering - mottaksplikt... 61 6.4 Prisdifferensiering praksis i kjøttsamvirket i Norge... 62 6.5 Regional prisdifferensiering... 64 7 Forholdet til miljøutfordringene... 65 7.1 Transport og miljøutfordringer... 65 7.2 Kjøttbransjens miljømål... 66 7.3 Frakttilskudd og eventuelle miljøeffekter... 67 7.4 Slakteristruktur og miljøpåvirkning... 67 7.5 Miljø - utforming av framtidig innfraktordning for slakt... 68 8 Alternative modeller for innfrakttilskudd slakt... 68 8.1 Formål og behovet for endring av ordningen... 69 8.2 Kort beskrivelse av alternative modeller for utforming av tilskuddsordningen... 70 8.3 Kostnadsdrivere... 70 8.3.1 Dyreslag... 71 8.3.2 Avstand fra produsent til slakteri... 72 8.3.3 Opplastingskostnader... 72 8.3.4 Ferger og bompenger... 74 8.4 Modellering av de fire kostnadsdriverne i en innfraktordning... 74 8.4.1 Dyreslag... 74 8.4.2 Avstand mellom produsent og slakteri... 75 8.4.3 Opplastingskostnad... 75 8.4.4 Ferge og bom... 77 8.4.5 Forvaltning av modell-løsning... 77 8.4.6 Andre forhold... 78 8.5 Dekningsgrad/kostnadsdekning... 78 8.5.1 Nærmere om dekningsgrad... 79 8.5.2 Beregning av dekningsgrad basert på nullsoner og maksgrenser... 79 8.5.3 Mengde slakt innenfor og utenfor nullsone... 80 8.6 Om differensiering og beregning av tilskuddssatser... 82 8.6.1 Per dyreslag... 82 8.6.2 Per kommune... 82 8.6.3 Per produsent... 82 8.6.4 Per region... 83 8.6.5 Per sone og grupper... 83 8.6.6 Per slakteri... 83 8.7 Tilskuddsmottaker og finansiering... 84 8.7.1 Hvem har kostnaden og mottar tilskuddet... 84 8.7.2 Finansiering av frakttilskuddet... 84 8.7.3 Totale kostnader innfrakt og inndekningen av disse... 84 8.8 Vurdering av alternativene til ny modell... 86 8.8.1 Produsentmodellen... 86 8.8.2 Faktisk slakteri modell basert på avstand fra kommunesenter... 87 8.8.3 Nærmeste slakteri modell... 88 6
8.8.4 Modell basert på fraktdistanse mellom slakteri og slakteriets produsenter... 89 8.8.5 Kombinasjoner... 90 8.9 Drøfting av modellene... 90 8.9.1 Miljøhensyn... 90 8.9.2 Konkurransehensyn... 91 8.9.3 Små slakterier... 91 8.9.4 Hensynet til ferge/bom... 95 9 Anbefalinger... 95 10 Vedlegg... 98 7
1 Sammendrag Med grunnlag i jordbruksavtalen for 2009-2010 ble det satt ned en arbeidsgruppe med følgende mandat:.partene er videre enige om å sette ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal utrede innfrakttilskudd slakt til neste års jordbruksforhandlinger. Utgangspunkt for utredningen er gjennomgang av behovet for utjevning av innfraktkostnadene vurdert i en distriktspolitisk sammenheng. Utredningen skal også omfatte miljømessige sider ved tilskuddet. Arbeidsgruppen skal vurdere alternative former for finansiering av fraktordningen for slakt. Aktørene i kjøttsektoren skal involveres i arbeidet. Jordbruket som avtalepart skal bistå i sekretariatsarbeidet. Slakteristrukturen er i endring og innfraktkostnadene har økt, og dermed avstandsulempene for utkantprodusenter. Tilskudd til innfrakt av dyr til slakt gir bedre grunnlag for alle aktører til å hente dyr lenger unna der slakteanleggene til enhver tid er lokalisert. Hovedformålet med innfraktordningen er å virke utjevnende på pris til produsent, knyttet til transporten av husdyr fra produsent til slakteri. Gitt hovedformålet vektlegges det at ordningen ikke fjerner insentiv for effektiv og miljøvennlig inntransport. Samlet innfraktkostnad er anslått til 315 mill. kroner. Bevilgningen til innfrakttilskudd slakt er for 2010 på 72,4 mill. kroner. Differansen dekkes ved at slakteriene krever en fast stoppavgift ved henting av dyr til slakt og at slakteriene gjennomfører trekk i avregningspris til produsent. Dette trekket per kg er normalt ikke geografisk differensiert og virker dermed utjevnende mellom produsenter. Arbeidsgruppen har utredet fire alternative modeller for innfrakttilskudd slakt: Produsentmodellen Tilskuddet utbetales til produsentene gjennom et eget frakttilskudd eller annet tilskudd over jordbruksavtalen. Faktisk slakterimodell basert på avstand fra kommunesenter Tilsvarer gjeldende ordning. Tilskuddet utbetales til slakteri med grunnlag i avstandene mellom det enkelte slakterianlegg og de kommuner det mottar slakt fra. Avstanden per kommune blir basert på avstand målt fra kommunesenteret. Nærmeste slakterimodell basert på avstand fra kommunesenter Tilskuddet utbetales til slakteri etter avstand fra produsent til nærmeste slakteri, uavhengig av om faktisk transport skjer til et annet slakteri. Satser differensiert per kommune. Nærmeste slakteri er det anlegg som kan ta i mot det aktuelle dyreslag. Modell basert på fraktdistanse mellom slakteri og slakteriets produsenter Tilskuddet utbetales til slakteri etter faktisk avstand fra hver produsent til slakteri. Avstanden måles med elektronisk kartverktøy fra fastsatt driftssenter per jordbruksforetak til slakteri. Gruppen har hatt representasjon fra Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF), Nortura, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Finansdepartementet (FIN), Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD), og fra Landbruks- og matdepartementet (LMD), som også ledet arbeidet. Sekretariatsarbeidet er utført av LMD, SLF og jordbruket som avtalepart. 8
Det er regional variasjon i nivået på kostnadsdekningen i gjeldende ordning, bl.a. fordi gjennomsnittlig fraktavstand har økt. Arbeidsgruppen er enig om at tilskuddsordningen bør gjøres mer målrettet. Arbeidsgruppens medlemmer fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Nortura og LMD er enig om at ordningen bør videreføres med utbetaling via slakteriene. Herunder bør en flytte midler til de lengre innfraktene og bedre innretningen av innfraktordningen for i større grad å synliggjøre overfor slakteriene hva som er grunnlaget for ordningen. KLF er enig i standpunktet gitt at faktisk slakterimodell blir valgt. Gruppens medlemmer fra FAD og FIN vil råde avtalepartene til å arbeide videre med en ordning som innebærer betaling av frakttilskudd direkte til produsentene. Arbeidsgruppen mener fraktutjevning slakt fortsatt bør finansieres over jordbruksavtalen. Arbeidsgruppen er enig om at tilskuddsutmålingen for en inntransport, må være uavhengig av hvilken markedsaktør i førstehåndsomsetningen som gjennomfører frakten. Gruppen foreslår at tilskuddsberettiget transportdistanse endres ved at nullsonen, avstanden det ikke gis tilskudd til regnet fra slakterianleggene, økes fra 10 til 50 km. I gjeldende fraktordning gis det kun kompensasjon for fraktavstand. Gruppens medlemmer, LMD, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Nortura, mener det også bør tas hensyn til opplastingskostnader knyttet til innfrakt. Medlemmene fra KLF, FAD og FIN mener det ikke bør tas inn nye elementer i tillegg til kompensasjon for avstand mellom produsent og slakteri, jf. merknader gitt i kap. 9. For å ivareta rammevilkårene for små slakterier, foreslår gruppens medlemmer fra LMD, KLF, Nortura, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag å etablere en særskilt håndtering av innfraktordningen for disse slakteriene. Medlemmene fra FIN og FAD går i mot en særskilt ordning for små slakterier, men gitt valg av nærmeste slakterimodell går representanten for FAD subsidiært inn for en særskilt håndtering av små slakterier. Arbeidsgruppens representanter fra LMD, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Nortura anbefaler nærmeste slakterimodell som ny innfraktordning. Medlemmet fra FAD slutter seg subsidiært til denne modellen, men vil understreke behovet for evaluering innen rimelig tid om denne endringen settes ut i praksis. Representanten fra KLF går inn for videreføring av faktisk slakterimodell med visse justeringer. 2 Grunnlaget for arbeidet og arbeidsgruppas sammensetning 2.1 Mandat Arbeidsgruppa ble etablert med grunnlag i sluttprotokoll fra jordbruksforhandlingene i 2009. I denne protokollens punkt 7.9.5 Frakttilskudd slakt, heter det (jf. St.prp.nr. 75 (2008-2009)): 9
Kostnadene til inntransport av dyr til slakt fra jordbruksforetakene har vært økende. Bevilgningen til innfrakttilskudd kjøtt økes med 16 mill. kroner, for å bidra til utjevning av kostnadene uavhengig av geografi. Partene er videre enige om å sette ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal utrede innfrakttilskudd slakt til neste års jordbruksforhandlinger. Utgangspunkt for utredningen er gjennomgang av behovet for utjevning av innfraktkostnadene vurdert i en distriktspolitisk sammenheng. Utredningen skal også omfatte miljømessige sider ved tilskuddet. Arbeidsgruppen skal vurdere alternative former for finansiering av fraktordningen for slakt. Aktørene i kjøttsektoren skal involveres i arbeidet. Jordbruket som avtalepart skal bistå i sekretariatsarbeidet. 2.2 Avgrensing av arbeidet Innfrakttilskudd slakt gis for transport av dyr til slakt fra primærprodusent til slakteri. Frakttilskudd på slakt har tidligere også omfattet to mellomfrakttilskudd, dvs. tilskudd til transport av kjøtt fra slakteri/nedskjæringsanlegg til engrosforhandlere og foredlingsanlegg av kjøtt etter nærmere fastsatte regler. Det har også vært gitt et særskilt tilskudd knyttet til omsetningen av kjøtt hos engrosforhandlere i underskuddsområde for slakt. Disse tre tilskuddsordningene ble avviklet fra 01.01.07. Arbeidsgruppen har derfor kun vurdert prinsipper mm. vedrørende innfrakttilskuddsordninger. Nortura er markedsaktør i både kjøtt- og eggsektoren. Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund omfatter også medlemsbedrifter som er markedsaktører i eggsektoren. Innfrakttilskudd egg vil imidlertid ikke bli vurdert i denne rapporten. For å kunne vurdere også denne sektoren, måtte det gjennomføres en særskilt større datainnsamling og -analyse. Men prinsipper fra gjennomgangen av innfrakttilskuddet for slakt, kan eventuelt brukes ved en senere vurdering av frakttilskuddet for egg. Arbeidet omfatter ikke evaluering av dyrevelferd relatert til transport av dyr. Gruppa legger til grunn at all innfrakt av dyr til slakt må være i overensstemmelse med kravene i lov om dyrevelferd med tilhørende forskrifter, inkl. kravene til maksimal transporttid. 2.3 Arbeidsgruppas sammensetning Arbeidsgruppa har hatt følgende sammensetning: 1. Fra Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund: Bjørn-Ole Juul-Hansen 2. Fra Nortura: Egil Olsvik 3. Fra Norges Bondelag: Per Harald Agerup 4. Fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag: Olaf Godli 5. Fra Finansdepartementet: Anders Thomas Knutsen 6. Fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet: Helge Aske 7. Fra Landbruks- og matdepartementet: Steinar Helgen (leder) og Alf Vederhus Sekretariatsarbeidet har vært utført i samarbeid mellom Landbruks- og matdepartementet (Håkon Grotli og Nils Øyvind Bergset), Statens landbruksforvaltning (Linn Borsheim, Knut Økseter og Siv Merethe Gederaas Belbo) og jordbruket som avtalepart (Jakob Simonhjell). I samsvar med mandatet for arbeidet har det også vært vesentlige innspill fra deltakende organisasjoner / bedrifter. 10
2.4 Forkortelser og begreper som brukes i rapporten KLF = Kjøtt- og Fjørebransjens Landsforbund FAD = Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet FIN = Finansdepartementet LMD = Landbruks- og matdepartementet SLF = Statens landbruksforvaltning LDB = Leveransedatabasen (inkl. slakt) PU = prisutjevning / prisutjevningsordning DO = Distriktsorganisasjonene i kjøttsamvirket før dannelsen av Nortura-konsernet Begrepet uavhengige markedsaktører brukes om foretakene i kjøttbransjen som ikke er en del av kjøttsamvirket, Nortura. Begrepene jordbruksforetak, leverandør, primærprodusent og husdyrholder er brukt synonymt om bønder med husdyrproduksjon som omfattes av fraktordningen. 11
3 Beskrivelse av primærproduksjon, slakteri og dyretransport De siste årene har man sett en utvikling i retning av færre og mer spesialiserte slakterier, større og færre jordbruksforetak og dyrere transport. Dette har konsekvenser for innfraktordningen. Hovedtrekkene i denne utviklingen redegjøres for i dette kapitlet. 3.1 Primærproduksjonen 3.1.1 Antall produsenter og strukturendringer Tabell 3.1 nedenfor viser antall besetninger og dyretall i Norge for melkekyr, ammekyr, vinterfôra sau, avlspurker og slaktegriser for perioden 1979-2007. Tabell 3.1 Endring antall besetninger og dyretall 1979-2007 i husdyrproduksjon 1 1979 1999 2007 Melkekyr Ant. besetninger 38.906 1) 22.659 12.539 Ant. dyr 372.288 1) 312.948 247.970 Ammekyr Ant. besetninger 1) 5.464 5.314 Ant. dyr 1) 36.809 60.945 Sau,vinterfôra Ant. besetninger 44.514 22.709 15.963 Ant. 1.000 dyr 862,5 955,4 894,5 Avlspurker 2) Ant. besetninger 8.914 3.676 1.750 Ant. dyr 81.951 97.495 97.218 Slaktegriser 2) Ant. besetninger 3.776 2.878 Ant. dyr 1.331.187 1.448.953 1)Tallene for melkekyr i 1979 er inkl. ammekyr 2) Tall foretak basert på kombinert svinehold, se omtale nedenfor. Mange jordbruksforetak har flere husdyrproduksjoner. I tabell 3.1 over er det oppgitt statistikk separat for hhv. avlspurker og slaktegriser. Mange foretak vil ha kombinasjoner av smågris- og slaktegrisproduksjon, slik at man derfor ikke kan legge sammen antall foretak med disse to produksjonene for å finne antall foretak totalt med svinehold. I 1999 og 2007 var det hhv. 5.795 og 3.400 foretak med svinehold når en tar hensyn til kombinert drift (Kilde: SSB). Husdyrproduksjonen foregår på stadig færre, men større enheter. For den siste åtteårsperioden har svineproduksjonen vært blant de produksjonene med raskest strukturendring. Her har gjennomsnittlig besetningsstørrelse økt med nær 150 prosent. I samme periode økte gjennomsnittsbesetningen 43,5 prosent i melkeproduksjon, 79 prosent for ammeku og 37 prosent for sau. Utviklingen er vist i figuren under. 1 SLF 12
Mjølkeku, Ammeku, Sau, Avlssvin og Slaktesvin Antall dyr per foretak 200 150 100 50 0 1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Mjølkeku 13,8 14,4 14,6 15,2 15,9 16,3 16,7 17,6 18,5 19,8 Ammeku 6,7 7,3 8 8,3 9,2 9,8 10,6 10,9 11,5 12 Sau over 1 år 19,4 31,1 42,1 43,4 45,2 46,9 49,6 51,9 54,9 55,8 56 57,8 Avlssvin 9,7 16,1 27,2 30,6 33,3 36 39,7 43,2 47,6 53,5 56,5 60,2 Slaktesvin 72,3 92,2 97,7 107,4 117 126,9 146,5 158,2 173,8 180,7 Høner 261 580 783 851 958 984 1083 1275 1351 1584 1885 1951 2500 2000 1500 1000 500 0 Høner Figur 3.1 Utvikling besetningstørrelse husdyrproduksjonen. 2 Det er grunn til å anta at denne strukturutviklingen isolert sett har bidratt til å gi mulighet for mer effektiv inntransport gjennom færre steder å stoppe og flere dyr per stopp. Tabellen under viser antall dyr per leveranse, dette tallet vil være noe høyere enn antall dyr per stopp på grunn av at enkelte leveranser er større enn ett lass. Tallene er hentet fra Nortura og enkelte av KLFs medlemsbedrifter. Tabell 3.2. Gjennomsnittlig antall dyr per leveranse og dyreslag 3 2002 (KLF) 2004 (Nortura) 2005 (Nortura) 2006 (Nortura) 2007 (Nortura) 2008 (Nortura) 2008 (KLF) Gris 21,7 22,9 24,3 27,1 29 31,8 34,7 Storfe 3,5 3,3 3,4 3,5 3,6 3,7 4,7 Sau/lam 11,9 21 22,3 22,8 22 22,2 16,2 Tallene i tabell 3.2 viser at leveransestørrelsen, spesielt for gris har økt betydelig de siste årene. Fra 2004-2008 økte gjennomsnittsleveransen for Nortura med nær 40 prosent, fra 22,9 til 31,8 gris per leveranse. I samme periode økte gjennomsnittsbesetningen med nær 30 prosent. For storfe og småfe er endringene mindre, med henholdsvis 12 og 6 prosent økt gjennomsnittleveranse. Tallene fra KLF viser en økning på nær 60 prosent på gris i perioden 2002 2008. For storfe og småfe er endringene samme periode på henholdsvis 34 og 36 prosent. Endringene over kan ikke tilskrives strukturendringene alene. De fleste aktørene i kjøttbransjen har tatt i bruk økonomiske incentiver for å oppnå mer effektiv inntransport i 2 SSB - http://www.ssb.no/stjord/ - illustrasjon Nortura 12.05.08 3 KLF og Nortura 13
form av puljetillegg, tillegg for langtidsinnmelding etc. Dette er relativt kraftfulle virkemidler som i stor grad bidrar til rasjonell opptreden. 3.1.2 Produksjon og utbetaling per fylke Figur 3.2 nedenfor viser volum slaktet kjøtt, ekskl. fjørfe, fordelt på landets fylker. Figuren viser at de største slaktefylkene er Rogaland, Nord-Trøndelag, Oppland og Hedmark. Av totalt volum slaktet i 2008 ble 55 % slaktet i disse fire fylkene. Dersom vi fordeler slaktet volum på landsdeler ser vi at over 70 % av slaktet volum skjer på slakterier på Vestlandet, i Rogaland og på Østlandet (jfr. figur 3.3). I Nord-Norge slaktes 8 % av samlet volum. Slakteaktiviteten på Sørlandet er svært beskjeden. Tallgrunnlaget viser i tillegg at den største økningen i slaktemengde (i tonn) fra 1993 til 2008 har skjedd i de fire største slaktefylkene. Den største nedgangen i slaktemengde (i tonn) i perioden 1993 til 2008 finner vi i følge SLF i Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal. Figur 3.2: Volum (tonn) slaktet i 1993 og 2008 fordelt på hvilke fylker dyrene er hentet fra. Tallene er inkl. leieslakt og ekskl. fjørfe 4 4 SLF 14
Figur3.3: Prosentvis fordeling av slaktemengde i 2008etter landsdeler. Tallene er inkl. leieslakt og ekskl. fjørfe 5. Frakttilskuddet utbetales til slakteriene, ikke direkte til produsentene, og tilskuddet utbetales dermed i utgangspunktet til de fylker hvor slakteriene er lokalisert. Men ut fra konkurransen mellom slakteriene og krav fra produsentene som leverer til slakteriene, legges det til grunn at frakttilskuddet bidrar til at fraktkostnadene i redusert grad overveltes til produsentene. Videre at tilskuddet bidrar til en utjevning av fraktkostnadene mellom leverandørene internt per slakteriforetak. Figur 3.4 nedenfor viser utbetalt innfrakttilskudd fordelt på fylker, og er satt opp med grunnlag i en beregnet gjennomsnittssats per kg for alt levert slakt i hhv. årene 1993 og 2008. Ved å sammenligne figur 3.2 og figur 3.4. kommer det frem at Buskerud, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, som alle har en nedgang i slaktemengde i perioden 1993-2008, har en økning i tilskuddsutbetaling i samme periode. 5 www.slf.dep.no 15
Figur 3.4. Sum utbetalt (i 1000 kr) i 1993 og 2008 fordelt på hvilke fylker dyrene er hentet fra. Tallene er inkludert leieslakt og ekskl. fjørfe 6. 3.1.3 Endret geografisk produksjonsmønster Innfraktmønsteret følger utviklingen i primærproduksjonen og endret industristruktur. Produksjonsfordelingen mellom ulike områder og dyreslag har endret seg de senere år. Fra 2002 til 2008 er totalt antall storfe redusert med 8 prosent. Innlandet er eneste område uten reduksjon i perioden, mens Vestlandet unntatt Rogaland har hatt størst nedgang, med 15 prosent. Tallene er vist i tabellen under. Tabell 3.3 Geografisk produksjonsfordeling 1998-2008 7 Endring antall dyr 2002-2008 Storfe Sau Slaktegris 2002 2008 Endring 2002 2008 Endring 2002 2008 Endring Oslofjordregionen 91 470 88 347-3 % 154 599 141 171-9 % 422 140 454 757 8 % Hed-Opp 172 207 171 463 0 % 182 096 165 071-9 % 279 098 291 784 5 % Sørlandet 31 872 30 599-4 % 50 815 37 736-26 % 21 511 16 421-24 % Rogaland 160 251 146 354-9 % 206 313 209 286 1 % 295 240 393 743 33 % Vestlandet eks Rog. 202 878 173 279-15 % 292 954 261 070-11 % 69 100 77 000 11 % Trøndelag 200 760 178 321-11 % 113 783 103 704-9 % 300 805 264 229-12 % Nord-Norge 93 004 87 401-6 % 161 866 157 829-2 % 60 621 76 844 27 % Landet 952 442 875 764-8 % 1 162 426 1 075 867-7 % 1 448 515 1 574 778 9 % For sau har det vært en nedgang i antall mordyr på nær 7 prosent i perioden 2002-2008. I Rogaland hatt en svak økning, mens det på Vestlandet for øvrig er en nedgang på 11 prosent. En nærmer seg en situasjon der det er like mange sauer i Rogaland fylke, som på hele resten av Vestlandet. På Sørlandet er nedgangen på 26 prosent, mens det for landet for øvrig er en utvikling omtrent på landsgjennomsnittet. 6 SLF 7 Kilde SSB, http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/default_fr.asp?productid=10.04&pxsid=0&nvl=true&planguage=0&tilside=sele cttable/menuselp.asp&subjectcode=10 16
Det er for gris endringene i produksjonsmønster har vært mest framtredende, med en vekst på 33 prosent i Rogaland. I 2008 ble 25 prosent av all gris produsert i Rogaland. Også enkeltkommuner i Nord-Norge har hatt betydelig økt svineproduksjon i perioden, men total produksjon utgjør fremdeles knapt 5 prosent. Utviklingen mot sterk konsentrasjon av spesielt sau og gris i Rogaland kan medføre endringer i innfraktkostnadene for disse dyreslagene. For det første vil det være naturlig at innfraktkostnaden i Rogaland går ned per dyr pga. større dyretetthet og større besetninger. I landet for øvrig, og da spesielt på Vestlandet (ekskl. Rogaland) vil en få en uttynningseffekt. Det vil bety lengre kjøring per fylling og per lass. Effekten motvirkes delvis av strukturutviklingen med flere dyr per besetning, slik det er beskrevet foran. 3.1.4 Leveranser gjennom året Leveransemønstret for de ulike dyreslagene har en form som skyldes driftsform og agronomi, markedsforhold og tilpasning til tilskuddssystemet. For å tilpasse løpende produksjon med marked og kapasitet i verdikjeden har de ulike aktørene i kjøttbransjen ulike verktøy. Nortura gir eksempelvis et tillegg for langtidsinnmelding (5 eller 7 uker) for storfe. For gris, småfe og storfe kan det også inngås avtale om å skyve slakting enten fram eller tilbake i tid etter behov. Dette kompenseres i så fall med et såkalt skyvetillegg. Figuren under viser leveransemønster i 2008 for gris, storfe, og småfe/sau i andel av årsleveransen per uke. Figur 3.5 Leveransemønster i 2008 for gris, storfe, og småfe/sau i andel av årsleveransen per uke 8. 8 Tall hentet fra Nortura 17
Gris er det dyreslaget med mest stabil produksjon og leveranser gjennom året. De høye leveransene i november og desember er markedsdrevet av høy etterspørsel inn mot jul. Øvrige krusninger i leveransemønstret skyldes i hovedsak stengte fabrikker og mottak i forbindelse med påske, helligdager i mai måned og jul. Leveransemønstret bidrar til god forutsigbarhet og effektiv kapasitetsutnyttelse i hele verdikjeden inntransporten inkludert. Storfe har en overvekt av leveranser på høsten, etter og ved beiteinnsett. Dette er agronomisk fornuftig og bidrar til god ressursutnyttelse. De lave leveransene gjennom sommerukene skyldes i tillegg til utnyttelse av beiteresurser også at mange ser seg tjent med å holde dyra over telledato for produksjonstilskudd, som er 31. juli. Samme forhold kan også gjøre seg gjeldende før årsskiftet. En annen måte å registrere antall dyr enn telling ved dato, kan bidra til mer utjevnet leveransemønster og lavere kostnader i verdikjeden. Leveransemønstret for småfe, hvorav sau/lam utgjør det alt vesentligste, viser en svært konsentrert slakteperiode på høsten. Dette er en logisk konsekvens av driftsformen med lamming om våren, beiting og slakting på høsten, og gir isolert sett grunnlag for en effektiv inntransport av småfe. I forhold til inntransportkostnadene er det en betydelig utfordring at sau leveres utenfor slaktesesongen, hvor saueslaktingen kommer etter 1. januar. Dette gir små leveranser, mange stopp og lite rasjonelt hentemønster som resultat. Hovedårsaken til dette leveransemønsteret, dvs. som ikke er knyttet til markedsforhold, vil i hovedsak være tilpasning til telledato / tilskuddsregelverk for voksne sau ved årsskiftet. Problemet beskrevet over forsterkes ved at sau er tatt ut av markedsordningen, og at det av kostnadshensyn ikke lenger er aktuelt å legge voksen sau inn på reguleringslager. Dette betyr at saueslaktingen må strekkes ut over flere måneder for å sikre at sauen kan selges som fersk vare. Hensynet til effektiv inntransport må avveies mot behovet for markedstilpasset tilførsel. Resultatet blir at det slaktes sau, med svært urasjonell inntransport langt ut over vinteren. 3.1.5 Økologisk produksjon og spesialproduksjoner Det er klare føringer fra avtalepartene om å legge til rette for spesialiserte varestrømmer og økologisk produksjon. For å kunne ha en forsvarlig drift i produksjon av for eksempel økologiske produkter, må dette samles på et fåtall anlegg og produksjonen må kjøres på disse til nøye avgrensede tidsperioder. Norturas slakteri på Rudshøgda slakter for eksempel økologisk storfe 1-2 timer, en fast dag per uke. Det forutsetter at alt økologisk storfe som skal slaktes den uka, må hentes inn til dette tidspunktet. Resultatet er gjerne inntransportruter med mange stopp, lav fyllingsgrad og lange avstander. Følgen av transport av små volum gir høye innfraktkostnader for spesialproduksjoner. Det er vanskelig å tallfeste virkningen av dette, men Nortura har anslått at merkostnaden ved innfrakt av økologisk slakt kan ligge i størrelsesorden 50-100 prosent over normalkostnaden. Kostnaden i denne sammenheng varierer imidlertid mellom markedsaktørene. Innfrakttilskuddet for slakt er differensiert ut fra dyreslag, ikke type produksjon. 3.2 Slakteristruktur Slakteristrukturen har endret seg de siste årene ved at det er blitt stadig færre og større slakterier. I perioden 1990 til 2008 er antall slakterianlegg med over 1.000 tonn i tilførsler, 18
redusert fra 46 til 29. Fordelingen av små og store slakterianlegg, samt andelen av slakting ved foretak av hhv. samvirke og uavhengige er vist i tabellen nedenfor. Tabell 3.4: Antall slakterier med over/under 1000 tonn i tilførsler og andel slakt fra uavhengige og samvirkeslakterier i perioden 1990 2008 9. Årstall 1990 1995 1998 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Andel slakt (%), 78,7 76,2 76 76,7 76,1 75,3 74,5 72,6 72,1 72,3 72,1 samvirke Andel slakt (%), 21,3 23,8 24 23,3 23,9 24,7 25,5 27,4 27,9 27,7 27,9 uavhengige Antall slakterier over 1000 tonn 46 43 45 33 33 35 35 31 30 29 29 Antall slakterier under 1000 tonn 6 21 21 22 15 16 18 18 22 21 23 Det er også blitt en større grad av spesialisering i slakteribransjen ved at slakterier ikke lenger håndterer alle aktuelle dyreslag (svin, storfe, småfe og hest). Figur 3.6 under viser at antall slakterier som slakter både hest, småfe, storfe og gris er redusert fra 44 til 21 i perioden 1993 til 2008. En slik spesialisering innebærer større kostnadseffektivitet i driften, men gir normalt også lengre inntransport. Figur 3.6. Antall slakterier med over 1000 tonn i tilførsler som slaktet hhv. 1,2,3 og 4 dyreslag i 1993, 2003 og 2008. Dyreslag er delt inn i hest, gris, storfe og småfe 10. Både slakteri og etterfølgende ledd har gjennomgått en betydelig strukturendring. I 1984 hadde KLF 414 medlemmer med 432 anlegg for slakting og foredling. Disse produserte færre varer, og varer som var vesentlig mindre foredlet, enn det man gjør nå. Samtidig var kundestrukturen svært forskjellig før kjededannelsene på detaljistleddet. 9 Fraktkontoret for slakt, SLF og KLF 10 SLF 19
Fra 1991 til 2008 har antallet slakterier blitt redusert fra 74 til 39. Av dette antallet var henholdsvis 38 og 16 slakterier uavhengige. I samme periode har slaktevolumet økt med 24 prosent. Det understrekes at små slakterier ikke er regnet med i denne oversikten (se tabellen under). Tabellen viser utviklingen fordelt på regioner. Mange slakterier er avviklet og frakten har nødvendigvis økt som følge av dette. Tab. 3.5 Utvikling slakteristruktur(ekskl. fjørfeslakt) 1991-2008 landstotal og fordelt per region og hhv. samvirke og uavhengige aktører 11 SLAKTERIER 1991 1) 2008 2) Samvirke Uavhengige SUM Samvirke Uavheng. SUM Oslo/Akersh./Østf Ant slakterier 2 6 8 1 2 3 Tonn 17 349 9 142 26 491 11 740 19 966 31 706 Hedm./oppl. Ant slakterier 3 4 7 2 1 3 Tonn 24 715 1 198 25 913 31 627 828 32 455 Vest/Busk/Tele Ant slakterier 3 4 7 2-2 Tonn 13 152 962 14 114 20 423-20 423 Agder/Rogaland Ant slakterier 5 6 11 4 4 8 Tonn 25 567 11 136 36 703 35 895 20 347 56 242 Hordaland/S&F Ant slakterier 6 5 11 1 2 3 (Fatland Ølen inngår) Tonn 16 455 9 069 25 524 9 006 10 885 19 891 Møre&Romsdal Ant slakterier 4 3 7 1 2 3 Tonn 10 172 1 545 11 717 7 440 1 304 8 744 Trøndelag Ant slakterier 5 9 14 5 4 9 Tonn 24 961 8 939 33 900 35 247 10 282 45 529 Nord-Norge Ant slakterier 8 1 9 7 1 8 Tonn 12 793 1 303 14 096 17 007 1 975 18 982 TOTALT Ant slakterier 36 38 74 23 16 39 Tonn 145 164 43 294 188 458 168 385 65 587 233 972 1) 1991 antall utenom små slakterier 2) 2008 - antall over 100 tonn Figurene nedenfor viser slakteriene i Norge i 1990 og 2008 med større leveranse enn 1.000 tonn i årsvolum. Figurene viser tydelig den store strukturendringen som har pågått. Fjørfeslakterier inngår ikke i figurene. 11 KLF 20
Figur3.7. Oversikt over slakterier i Norge 1990, ekskl. fjørfeslakterier og slakterier med mindre årsvolum enn 1.000 tonn 12. 12 SLF og KLF 21
Figur3.8. Oversikt over slakterier i Norge 2008, ekskl. fjørfeslakterier og slakterier med mindre årsvolum enn 1.000 tonn 13. Av slakteriene vist på figur 3.8 er nå Norturas anlegg på Mosjøen nedlagt. Brønnøysund har endret eiere og er i dag et uavhengig slakteri. Videre er det vedtatt at Norturas anlegg på Namsos, Fosen, Oppdal, Ålesund, og Sortland samt Midt Norge Slakteri i Levanger skal legges ned. Nytt slakteri i Malvik skal erstatte de vedtatt nedlagte slakteriene i Midt-Norge. Fordi grensen er satt på 1000 tonn vises for eksempel ikke anlegg som Norturas anlegg i Karasjok på figurene. 13 SLF og KLF 22
3.3 Gjeldende prinsipper for fakturering produsent mhp. innfrakt Nedenfor er beskrevet prinsipper for avregning til produsent relatert til struktur. Dette med utgangspunkt i Nortura, men de fleste slakterier gjennomfører slike tiltak. Det gjennomføres ikke differensiering av avregningspriser avhengig av avstand til slakteri eller geografi, unntatt en reduksjon i forhold til veiledende avregningspris for alle slakterier i Nord-Norge, hvor det er særskilt høye satser for distriktstilskudd. Omtalen nedenfor viser at slakteriene gjennom økonomiske virkemidler overfor produsentene, søker å oppnå en effektiv logistikk og drift. Dette ved å gi økonomiske insentiv for produsentene til å levere større volum per henting av dyr til slakt, jamført med eksempelvis levering av ett og ett dyr til slakt. Klassifisering, kvalitet og veiledende avregningspris. Alle slakt klassifiseres etter et sett bransjenøytrale kriterier. De ulike kvalitetene avregnes etter Nortura Totalmarkeds veiledede liste for avregningspriser. Alle de største aktørene i slakteribransjen bruker denne lista som utgangspunkt for sine priser. I Nortura Totalmarkedet veiledende priser (nettonoteringen) er det innbakt et trekk for inntransport. I 2. halvår 2009 var dette trekket 1,12 kr/kg i snitt for alle dyreslag. Hovedprinsippet som er lagt til grunn for fastsettingen av frakttrekket i nettonoteringen er at fraktregnskapet skal gå i balanse. Dette tilsier at inntektene fra frakttrekk, stoppsats og innfrakttilskudd skal dekke utgiftene til innfrakt samlet sett for Nortura. Dette hovedprinsippet innebærer at økt frakttilskudd reduserer frakttrekket til produsent, og øker den faktiske utbetalingsprisen direkte. Dette skjedde i 2010 da økte bevilgninger til frakttilskudd i Jordbruksoppgjøret 2009 på 16 mill kr reduserte frakttrekket med 5 øre/kg til 1,07 kr/kg for 2010 i Nortura Totalmarked sin veiledende avegning fra 1. januar 2010. Ut over veiledende avregningspris gitt av Nortura Totalmarked, gis det ulike tillegg og trekk som tilleggsytelser. Enkelte av tilleggsytelsene er ekstra betaling for kvalitet og ytes som en sats per kg. Andre tilleggsytelser er betaling for, og skal stimulere til, effektiv logistikk og drift. Enkelte av disse er økende med økende volum. Nedenfor er det gitt en sammenstilling av tillegg og trekk som ikke er lineære i forhold til volum. Ulike tillegg og trekk som er direkte samvarierende med kvantum, enten i sats per dyr eller i sats per kg er i denne sammenheng ikke relevant, og nevnes ikke. Stoppsats Trekk av en stoppsats per leveranse, uavhengig av leveransens størrelse. Stoppsatsen utgjør derfor en større andel av totalverdien ved leveranser av ett dyr enn ved leveringer av fulle lass. Nortura har stoppsats lik 150 kroner med felles sats for alle dyreslag. Ved leveranse av en okse på 300 kg vil stoppsatsen utgjøre 1,3-1,4 prosent av verdien av leveransen. Ved levering av 15 okser utgjør stoppsatsen mindre enn 0,1 prosent av totalverdien. Puljetillegg Det ytes puljetillegg ved levering av flere dyr sammen. Dette stimulerer til mer effektiv inntransport og vareflyt. 23
For gris og småfe yter Nortura puljetillegg fra 15 dyr og oppover, økende med økende antall dyr. For storfe ytes puljetillegg fra to dyr og oppover. Puljetillegg kan i følge Nortura oppnås ved samlasting av dyr fra flere produsenter, men for en rekke produksjoner, spesielt storfe og gris, er dette lite aktuelt pga håndteringen av dyr. For gris vil puljetillegget for de største leveransene utgjøre 6 7 prosent av totalverdien, for småfe 7-8 prosent, mens de største puljetilleggene for storfe utgjør 4-5 prosent av vareverdien. For smågris ytes også puljetillegg. Dessuten ytes også en kvantumsbasert årsbonus. 7 ukers leveringsavtale storfe Ved innmelding av seks storfe eller mer kan det ytes tillegg dersom det tegnes avtale om at dyra kan slaktes opptil 3 uker før eller 3 uker etter ønsket slakteuke. Tillegg kan utgjøre 6-7 prosent av verdien. 3.4 Innfrakt av dyr til slakteri Etter at hjemmeslakting ble mindre aktuelt, og til slutt ikke lenger lovlig, slaktes nær sagt alle norske husdyr på slakteri med fast adresse. Unntakene er nødslakt og svært små volumer som slaktes av et mobilslakteri og ikke registrert/ lovlig hjemmeslakting. I det alt vesentligste hentes dyra på gården med dyretransport. En svært liten andel blir levert direkte til slakteriet av produsenten selv. Regelverk Regelverket stiller strenge krav til blant annet transportør/ kompetanse, materiell, transporttid, at kun transportdyktige dyr skal transporteres. Det vises for øvrig til omtale av regelverk for transport i kap. 3.4.2. Materiell og utnyttelse Transport av levende dyr skal skje med godkjent dyretransport, jf. regelverket nevnt over. Dette er spesialiserte biler som ikke kan ta annet lass enn levende dyr. Det er dermed ikke mulig å utnytte tom returtransport ut over tilfeldige livdyrtransporter. En moderne stor dyretransport kan ta et lass bestående av 15 storfe, 90 gris eller 140 småfe per lass. I noen grad er det mulig å kombinere ulike dyreslag på et lass. Utnyttelsesgraden uttrykt som lasstørrelse varierer i betydelig grad mellom områder avhengig av dyretetthet og avstand til slakteri. I områder som har lang avstand til slakteri vil en for å overholde bestemmelsen om maksimal transporttid for de første dyra som blir lastet, ikke ha mulighet til å fylle opp fulle lass. I dyretette områder er en gjennomsnittlig fyllingsgrad på 80 prosent å anse som svært bra, mens en i mindre dyretette områder kan ha gjennomsnittlig fyllingsgrad ned mot 50 prosent. Mattilsynet fastsetter per bil maksimalt antall dyr som kan transporteres per leveranse. Fra deler av bransjen oppgis det at praksis kan variere noe mellom ulike distriktskontor hos Mattilsynet, og at dette kan gi variasjon i maksimalt dyretall per transport. Markedet for dyretransport Innfrakt av slaktedyr er ofte en tjeneste slakteriene kjøper av eksterne transportører. Nortura har en viss andel egne dyretransporter, mens ulike transportselskaper til sammen kjører 24
hoveddelen av dyretransporten for Nortura. De øvrige aktørene i slakteribransjen har betydelig større andel egne transporter. Lastebilbransjen kjennetegnes av at det er mange tilbydere av transporttjenester som konkurrerer om oppdrag hos mange ulike kjøpere. Selv om dyretransport er spesialtransport, er det mange potensielle tilbydere av denne tjenesten blant transportselskapene. Avtaler med transportørene inngås etter ordinære forretningsmessige vurderinger etter kriterier som pris, leveringsgrad, utstyr, kompetanse mv. Aktørene i inntransportmarkedet er alt fra store transportselskaper med flere titalls biler til enkeltpersonsforetak som disponerer én bil. 3.4.1 Varestrømmer Fra slakteri til forbruker er hovedvarestrømmene for kjøttet sør og østover. Overskuddet i Trøndelag og indre Østland dekker underskuddet i det sentrale Østlandsområdet (Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Telemark og Buskerud), mens overskuddet i Rogaland dekker underskudd i Agder og Hordaland, Sogn og Fjordane. Dette er langt på vei sammenfallende med de tidligere definerte overskudd og underskuddsområdene for slakt som gjaldt for mellomfrakttilskuddene. Tabellen nedenfor viser de ulike regionenes andel av samlet slakting og forbruket i form av andel av landets befolkning. Tab. 3.6 Fordeling per region av samlet slaktekvantum(ekskl. fjørfe) og befolkningsandel (forbruk) 14 SLAKTERIER Andel slakt Befolkningsandel 1991 2008 2009 Oslo/Akersh./Østf 14 % 7 % 28,7 % Hedm./oppl. 14 % 19 % 7,8 % Vest/Busk/Tele 7 % 12 % 13,5 % Agder/Rogaland 19 % 21 % 14,5 % Hordaland/S&F 14 % 5 % 12,0 % Møre&Romsdal 6 % 4 % 5,2 % Trøndelag 18 % 21 % 8,7 % Nord-Norge 7 % 10 % 9,6 % TOTALT 100 % 100 % 100,0 % 14 KLF 25
I tillegg til hovedvarestrømmene er det en stor vareflyt fra Nortura til de uavhengige kjøttbedriftene. Nortura selger ca 40.000 tonn helt slakt og ca 30.000 tonn skåret vare. I tillegg gjennomføres import av primært helt slakt innenfor fastsatt kvote med null-toll og import når det er underskudd i markedet til administrert nedsatt toll. De uavhengige bedriftene med råvarebehov ligger i overskuddsområdene Trøndelag og Rogaland, samt i områder der private foredlingsbedrifter er overrepresentert. Dette gjelder blant annet Nordfjord, Møre og Romsdal og Østfold. 3.4.2 Regelverk som påvirker inntransportkostnadene Inntransport av slaktedyr er underlagt Forskrift om vern av dyr under transport og tilknyttede aktiviteter (forordning (EF) nr. 1/2005). Forskriften ble gjort gjeldende 5. januar 2007. Den viktigste endringen med kostnadsvirkning var kravet om økt areal for transport av slaktegris. Kravene er at gris under transport skal ha så stor plass at alle dyrene kan ligge ned samtidig. For å oppfylle dette kravet, kreves en lastetetthet på maksimalt 235 kg/m2 for slaktegriser på om lag 100 kg, eller om lag 0,42 m 2 per dyr. Arealkravet frem til endringen var 0,35 m 2 som minsteplass for gris på denne størrelsen. I praksis har endringen medført at antall gris per lass er redusert fra 110 til 90 dyr, tilsvarende en kapasitetsnedgang på 18 prosent. Det er gjennomført en 8-timers grense for transport av levende dyr. 8-timers grensen er definert fra en starter opplasting på første stopp til avlasting er fullført på slakteri. Ved inntransport til enkelte anlegg er det per i dag krevende å overholde denne grensa. Det er derfor iverksatt tiltak som skal bidra til at 8-timersregelen blir overholdt. Tiltakene kan for eksempel være å ha færre opplastinger/ færre dyr per bil, eventuelt med påfyll fra annen bil underveis. Ved opplastinger der en nærmer seg tidspunktet for at 8-timersregelen kan overholdes, skal opplastingen avsluttes selv om den ikke er ferdig. Dette er tiltak som har bidratt til økte kostnader ved inntransport. Figurene under viser gjennomsnittlig transporttid og andel dyr med transporttid over 6 timer for Nortura. 26
Figur 3.9 Gjennomsnittlig transporttid og andel dyr med transporttid over 6 timer for Nortura 15 KLF opplyser at de fleste uavhengige slakteriene i årene 2002 og 2008 hadde en gjennomsnittlig transporttid på 5 6 timer. To slakterier hadde en gjennomsnittlig transporttid på under tre timer. Kun ett slakteri av seks spurte oppga at transporttid over 8 timer har forekommet. Dette gjaldt 2-3 prosent av transportene i 2002. 3.4.3 Transport og dyrevelferd På sin ferd fra fjøs til slakting er det mange faktorer som kan virke stressende på dyra og dermed påvirke dyrevelferden. Dyra blir først henta ut av sine faste omgivelser og inn på dyretransporten, deretter kjørt en kortere eller lengre strekning til slakteriet før avlessing og eventuell oppstalling på ventefjøs og til slutt slakteprosessen. Dyrevelferden gjennom disse leddene påvirkes av en rekke forhold som utlastingsforhold i fjøs, ventilasjon og plass i dyretransporten, kjøretid, utlastingsforhold mv. Ikke minst er kunnskap, opptreden og holdninger hos menneskene som håndterer dyra underveis viktig. Både fysiske forhold, transporttid og krav til kompetanse ved transport av dyr er strengt regulert, har strenge krav til rapportering og er underlagt jevnlige tilsyn 16. Aktørene i slakteribransjen følger opp dyretransportene nøye, med en omfattende registrering av alle transporttider og eventuelle dødsfall i forbindelse med transport. Denne informasjonen brukes til løpende forbedring av rutinene. Andelen dyr som dør under transport skal være lav - kun friske dyr som tåler transport skal tas med på bilene. Likevel forekommer det dødsfall av ulike årsaker. Gjennom de siste 20 årene er dødeligheten ved transport redusert. Det er verdt å 15 Nortura 16 Inntransport av slaktedyr er underlagt FOR-2007-01-05-11, Forskrift om vern av dyr under transport og tilknyttede aktiviteter (forordning (EF) nr. 1/2005). 27
merke seg at dette har skjedd i en periode der både transportlengde og transporttid har vært økende som en følge av slakteristruktur. Figuren under viser utviklingen i andelen dyr som har dødd under transport i perioden 1998-2007. Figur 3.10 Døde dyr under transport 1998-2007 i promille av totalt 17 3.4.4 Teknologisk utvikling av transporten Innfrakt av slaktedyr er underlagt en rekke fysiske begrensninger som setter rammer for i hvor stor grad den kan effektiviseres gjennom teknologiske endringer. Men ny teknologi har blitt, og vil bli tatt i bruk fortløpende i den grad gevinstene er større enn kostnadene. Den viktigste endringen har vært innføringen av hydrauliske etasjeskiller i dyretransportbilene. Dette har bidratt til at en kan kjøre vesentlig større lass per tur. Dette gjelder spesielt for gris, men også i noen grad småfe. Det er anslått at effektivitetsgevinsten ved frakt av gris er i størrelsesorden 50-60 prosent som følge av etasjeskiller siden starten av dette tiåret. Ved lengre inntransporter vil det være lønnsomt å kjøre større biler og biler med henger. Dette er fortløpende investeringsbeslutninger som gjennomføres ved lønnsomhet. Utviklingen av nye og bedre planleggingsverktøy vil kunne bidra til en noe mer optimal inntransport enn en har per i dag. Det er anslått en potensiell effektivitetsgevinst i størrelsesorden 10-15 prosent ved innføring av bedre planleggingsverktøy. Teknologisk utvikling vil kunne bidra til å motvirke effekten av den generelle kostnadsveksten i transport av slaktedyr. Utviklingen de siste fem årene har imidlertid, på tross av betydelige teknologiske framskritt, vist stor netto kostnadsvekst, jfr. kap. 3.5. 17 Animalia Kjøttets tilstand. 28
3.5 Kostnadsutvikling innfrakt av slaktedyr All inntransport av slaktedyr skjer i praksis med lastebil. Dette er spesialiserte biler som ikke kan utnyttes til annen kjøring. SSB har siden 1998 laget 10 ulike indekser for fraktkostnader for lastebil. Det er liten forskjell mellom indeksene og ingen som dekker dyretransport direkte. Det er derfor tatt utgangspunkt i indeksen som er laget av gjennomsnittet for de ti delindeksene. Totalkostnadsindeksen for lastebiltransport og konsumprisindeksen for perioden januar 1998 - juli 2009 er vist i figuren under. Figuren viser også lønns- og drivstoffindeks for perioden. Kostnadsindekser transport 180 160 140 120 100 80 60 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Indeks 1998 = 100 2006 2007 2008 2009 KPI Indeks Lastebiltransport Drivstoff og smøremidler Indeks lønn samferdsel Figur 3.11 Totalkostnadsindeks for lastebiltransport 1998-2009 18 Indeksen for lastebiltransport fra juli 1998 juli 2009 viser en økning på 45 prosent. I samme periode har konsumprisindeksen (KPI) økt med nær 26 prosent. Veksten i transportkostnadene er betydelig større enn den generelle prisstigningen. Økningen i transportkostnadene skyldes i hovedsak økningen i drivstoff og lønninger, jamfør utviklingen i disse kostnadene i figuren over. Tabellen under viser kostnader ved innfrakt i perioden 2002-2008. Tallene viser brutto inntransportkostnader samt kostnader i kroner per kg slakt. Tallene omfatter Nortura og enkelte av slakteriaktørene i KLF. I disse kostnadene inngår alle faktiske kostnader ved selve inntransporten som drivstoff, arbeidskraftskostnader, bom- og fergeutgifter, avskrivninger, vedlikehold med mer. Men planlegging av inntransport, administrasjon og utviklingskostnader ligger ikke inne i disse 18 Kilde SSB 07.09.09: http://www.ssb.no/emner/10/12/20/kilt/tab-2009-08-14-01.html 29
kostnadene. De reelle kostnadene ved inntransport har dermed vært om lag 5 prosent høyere enn tallene viser. Tabell 3.7 Kostnader ved innfrakt i 2002-2008, ekskl. administrasjons- og utviklingskostnader 19 Nortura Sum enkelte KLFanlegg* 2005 2006 2007 2008 2002 2008 Tilførsler tonn 164 807 165 552 167 519 168 534 30 389 40 827 Brt inntransport kostnad 1000 kr 166 337 179 591 188 635 212 395 33 012 46 787 Bruttokostnad kr pr. kg 1,01 1,08 1,13 1,26 1,09 1,15 *Tallene fra KLF er basert på et utvalg av de uavhengige slakteriene og gjenspeiler derfor ikke KLFs medlemsbedrifters totale inntransportkostnader I 2009 var Norturas totale innfraktkostnader 233,3 mill. kroner. Dette tilsvarer en kostnad på 1,41 kr/kg. Økningen fra 2008, skyldes i stor grad at tallene for 2009 inkluderer planlegging og utvikling knyttet til inntransport, som tidligere ikke har vært inne i innfraktkostnadene. Forutsettes det samme inkludering av kostnader for KLFs sine medlemmer, vil deres kostnader anslagsvis være 1,29 kr/kg, gitt at anleggene i tabell 3.7 er representative. Brukes dette på KLFs totale volum i 2009 gir dette at totalkostnadene for den uavhengige kjøttbransjen er anslått til 84 mill. kroner i 2009. Totalt gir dette en innfraktkostnad for hele bransjen på 315-317 mill. kroner i 2009, ekskl. fjørfe. Figuren under er basert på tallmateriale fra Nortura. Kostnadsveksten ved inntransport for slaktedyr er stilt sammen med kostnadsveksten i lastebiltransport generelt og med veksten i konsumprisindeksen. Illustrasjonen viser at for Nortura har kostnadsveksten ved inntransport av slakt i perioden vært betydelig større enn begge de to sammenligningsindikatorene. Det gjøres oppmerksom på at tallmaterialet kan være påvirket av endringer i Norturas kostnadsstruktur. 19 KLF og Nortura 30
Kostnadsvekst innfrakt slaktedyr Nortura, kosntadsvekst lastebiltransport og vekst KPI i perioden 2005-2008 25,00 % 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % Nortura Lastebilindeks KPI Figur 3.12 Kostnadsvekst innfrakt slakt (Nortura), kostnadsvekst lastebiltransport og vekst KPI 20 4 Innfrakttilskudd slakt beskrivelse av gjeldende ordning 4.1 Formål Det er flere kilder mhp. formålet for innfrakttilskudd slakt, jamfør sitatene nedenfor: I St.prp.nr.1 (2008-2009) er formålet med fraktordningene over Jordbruksavtalen fastsatt som: Frakttilskotta skal medverke til å jamne ut prisar til produsent og forbrukar. Innfrakttilskudd slakt er ett av flere pristilskudd (se kap. 4.2) som er regulert i Forskrift av 19. desember 2008 om pristilskudd i landbrukssektoren. I 1 om formål heter det her: Formålet med pristilskudd etter denne forskriften er å øke inntekter, redusere kostnader og utjevne distriktsforskjeller i produksjon og omsetning av jordbruksprodukter i tråd med de målsetninger Stortinget har fastsatt. Før overnevnte felles forskrift for pristilskuddene i landbrukssektoren trådte i kraft desember 2008, var frakttilskuddene for slakt (inkl. mellomfrakt) regulert i en egen forskrift. Formålsbestemmelsene i denne forskriften var: - Ordninga bør virke utjamnande på priser til produsent og forbrukar. - Ordninga bør stimulere til nedskjæring av slakt i næringsvake område. 1) - Ordninga bør virke slik at den stimulerer til å minimalisere fraktkostnadene. - Ordninga bør vere enkel å praktisere. 1. Denne bestemmelsen var særskilt knyttet til mellomfrakttilskuddene. 20 Nortura 31
Innfrakttilskuddets funksjon er å redusere kostnadene for produsent og slakteri, knyttet til transporten av husdyr til slakteri uavhengig av avstand. Utjevning av priser til alle produsenter som leverer til samme slakteri har vært den viktigste målsetningen med innfrakttilskuddet. 4.2 Pristilskudd Med pristilskudd menes tilskudd over Jordbruksavtalen som gis med en fast sats per tilskuddsberettiget enhet (kg kjøtt, liter melk m.fl.). Posten er en overslagsbevilgning, noe som innebærer at selv om produsert volum avviker fra prognosene så justerer man ikke den fastsatte satsen. Ubrukt bevilgning til pristilskudd kan ikke overføres til etterfølgende budsjettår. Ved jordbruksoppgjøret fastsetter avtalepartene en gjennomsnittlig tilskuddssats for innfrakt, som gjelder for alle slakterier. Satsen beregnes på grunnlag av bevilgning for innfrakttilskudd slakt og prognosert årskvantum av dyr til slakt. For 2009 er bevilgningen til innfrakttilskudd slakt på 56,4 mill.kroner. Bevilgningen for 2010 er økt med 28,4 pst., til 72,4 mill. kroner, og gjennomsnittlig sats for hele slaktevolumet er fastsatt til 0,315 kroner per kg. Innfrakttilskudd slakt er regulert av Forskrift om pristilskudd i landbrukssektoren og gjennom Jordbruksavtalen. 4.3 Grunnvilkår for å motta frakttilskudd slakt Det kan gis innfrakttilskudd til godkjente slakteri for transport av slaktedyr av storfe, gris, sau, geit og hest fra produsent til slakteri. Ordningen gjelder også for leieslakt, dvs. for slakt av dyr som etter slakting tas tilbake til produsenten av dyra. Korteste avstand for frakttilskudd er 10 km. Lengste avstand er 150 km i Sør-Norge og 200 km i Nord-Norge. Tilskuddet skal ikke være større enn de faktiske utgiftene ved billigste forsvarlige reiserute. Det ble i 2002 anslått at tilskuddet dekker om lag 25 30 % av disse utgiftene 21, men dekningsgraden er senere redusert, jf. kap. 4.7.6. Der det gis fergetillegg er kompensasjonsgraden antatt noe høyere. Mattilsynet er ansvarlig for å godkjenne nye slakterier og stiller nærmere krav til lokaler, innredning, utstyr, rutiner, egenkontroll, hygiene, dyrevelferd mv. Alle slakterier må være registreringspliktige foretak 22, og ha et produksjonsapparat som er egnet til mottak, foredling, distribusjon og annen håndtering av kjøtt. Slakteriet må følge lov av 10. januar 1997 nr. 9 om kjøttproduksjon og lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). 4.4 Nærmere om beregningsmetoden Basert på fjorårets hentestruktur, dvs. inntransporten per slakteri fra produsentene, og den gjennomsnittlige tilskuddssatsen fastsatt av avtalepartene, justerer SLF årlig satsene for det 21 Nordlandsforskning, 2002. Transportstøtteordningene i landbruket NF-rapport nr.9 22 Lov om registrering av foretak av 21. juni 1985 nr 78 2-1. 32
enkelte slakteri. Størrelsen på satsene avhenger av dyreslag og avstand mellom slakteriet og fastsatt senter i de kommunene som slakteriet mottar leveranse fra. Som oppgavegrunnlag for beregning av satsene benyttes Leveransedatabasen (LDB). LDB inneholder data over alle dyr (salgsproduksjon) mottatt til slakt ved norske slakterier. Registeret inneholder data knyttet til dyret og informasjon om foretaket som har levert dyrene. Registeret med beregningssystemer er et fagsystem som SLF benytter til utmåling av flere tilskudd og avgifter knyttet til leveransene av alt kjøtt. Innledningsvis beregnes det avstandssoner og fergetillegg for alle nye kommuner som hvert slakteri har hentet dyr fra. Som grunnlag for beregning av avstandssone benyttes det et knutepunkt for hver kommune, som normalt er kommunens administrasjonssentrum, for å fastsette avstand fra kommunen til slakteriet. Antall fergetillegg fastsettes på bakgrunn av følgende faktorer; fergestrekning og -pris, eventuell rabatt, ventetid på fergeleiet, timepris for sjåfør og bil, antall dyr av forskjellig slag per bil. Enkelte strekninger med tunneler og bommer som har avgiftsinnkreving, kan også gi grunnlag for fergetillegg. Etter at alle nye avstandssoner og fergetillegg er registrert, hentes fjorårets hentestruktur per slakteri ut i en rapport. Rapporten lister for hvert enkelt slakteri opp antall dyr og kilo slakt fordelt på dyreslag og kommuner det er hentet dyr fra foregående år. Hver kommunes avstandssone og fergetillegg er oppgitt. Ut i fra denne oversikten beregner rapporten hva slakteriet faktisk var berettiget i innfrakttilskudd forrige år basert på satsene i Tabell 4.1 nedenfor. Satsene i tabellen er oppgitt i kroner per dyr og er basert på en fullastet bil der 1 storfe = 4 gris = 8 sauer. Det vises til kap. 4.7.2 når det gjelder grunnlaget for satsene i tabell 4.1. Satser per dyr per fergetillegg er også oppgitt tabell 4.1. Satsene er tilnærmet lineære per km fra 26 km til maksimal tilskuddsberettiget avstand for tilskuddet. Sluttsum etter overnevnte beregning dividert på kg slakt levert til slakteriet, gir en gjennomsnittssats for hvert enkelt slakteri. Dersom ikke beregningene for alle slakteriene summert gir samme gjennomsnittssats som satsen fastsatt i jordbruksoppgjøret, justeres de beregnede satsene for hvert slakteri likt prosentvis. Den satsen som etter dette framkommer per slakteri, er den gjennomsnittssatsen som utbetales per kg for alt slakt per slakteri. Detaljert beskrivelse av beregning av innfrakttilskudd kjøtt kan leses på SLF sine hjemmesider. 33
Tabell 4.1: Tabell for beregning av innfraktsats til det enkelte slakteri. Satser er oppgitt i kroner per dyr differensiert etter dyreslag og sone 23 Avstand km Sone Hest Storfe All gris og kalv Sau/lam Geit/kje 10-25 1 38,90 1,00 0,80 0,20 26-50 2 81,70 17,10 6,15 2,35 51-75 3 124,50 38,50 11,55 5,05 76-100 4 167,40 59,95 16,90 7,70 101-125 5 210,30 81,40 22,25 10,40 126-150 6 253,10 102,80 27,60 13,10 Fergetillegg 10,00 5,00 1,25 0,85 Kun gjeldende for slakterier i Nord-Norge: 151-175 7 278,60 115,55 30,80 14,65 176-200 8 318,20 135,35 35,75 17,15 Ved leieslakt mellom slakterier beregnes det innfrakttilskudd til det slakteriet som avregner til produsent. Det vil si fra det slakteriet som ber om leieslakt, ikke det slakteriet som faktisk henter og slakter dyrene. Mengden som er leieslaktet går inn i beregningen av gjennomsnittssatsen til det slakteriet som ber om leieslakt. Endrede volum eller økonomiske rammer kan medføre behov for endringer av satser. Det samme gjelder for enkeltslakterier dersom det oppstår betydelige endringer i hentestrukturen (nedleggelse, sammenslåing eller åpning av nye slakterier). Ny øresats fastsettes i sistnevnte tilfelle på grunnlag av innsendte anslag fra slakteriet. Dersom det kommer produsenter fra nye kommuner til i avtaleåret, blir det gitt frakttilskudd etter slakterienes gjennomsnittssats. Dersom produsentene har lengre innfrakt enn gjennomsnittet, får slakteriene for lite tilskudd for disse. Motsatt får slakteriene relativt for mye om produsentene ligger nærmere enn gjennomsnittlig fraktavstand. Slike endringer blir fanget opp ved neste års beregning. Justering av avstander mellom kommunene og slakteriene knyttet til etablering av nye og nedlegging av slakterier, er en del av SLFs løpende forvaltning av ordningen. Ved etablering av nye slakterier har databasen blitt justert med avstander fra anlegget til aktuelle kommuner. Det er imidlertid ikke blitt gjennomført en samlet systematisk gjennomgang av avstandene mellom tidligere etablerte slakterier og de kommuner hvor de henter sine leveranser. Det er derfor ikke gjort noen helhetlig oppfølging i forhold til nye veier etc. 4.5 Rapportering, søknad og tildeling Slakteriene søker SLF direkte om innfrakttilskudd for slaktemengde per måned. Søknaden er integrert i søknads- og rapporteringssystemet for grunn- og distriktstilskudd for kjøtt, ulltilskudd, samt omsetnings- og forskningsavgift. Månedsutbetalingene til slakteriene baseres på den beregnede gjennomsnittssatsen for hvert enkelt slakteri multiplisert med mottatt 23 SLF 34
mengde slakt. Utbetaling skjer direkte fra SLF i henhold til innrapportert mengde fra slakteriet. Med grunnlag i den enkle tilskuddsforvaltningen har innfrakttilskudd slakt en lav transaksjonskostnad per tilskuddsberettiget enhet jamført med de fleste andre tilskudd over jordbruksavtalen. Som en merknad til tildelingen av tilskuddet, kan det også anføres at fordi utbetalingen er knyttet til leveransen av slakt, er det i liten grad problem knyttet til feilaktige utbetalinger grunnet regelverksbrudd og ukorrekte produsentopplysninger. 4.6 Etableringen og tidlig utvikling av ordningen frakttilskudd slakt Før en i kap. 4.7 beskriver senere endringer i frakttilskudd slakt, gis det her informasjon om oppstarten av ordningen. Frakttilskuddsordningen ble innført 21.08.1950 og avløste da fraktutjevningsordningen som hadde fungert siden 1945. Etter andre verdenskrig ble det vurdert som nødvendig å gjennomføre en streng rasjonering av omsetning av kjøtt og flesk, og en fikk bestemmelser om prisutjevning for disse produktene 24. Den bygget på det prinsipp at produsentene skulle få samme pris for lik varekvalitet levert nærmeste dampskipsstoppested, jernbanestasjon eller bilrute i samtrafikk med jernbanen. Det samme gjaldt for varer fritt tilkjørt kjøperen, dersom denne transporten ikke var dyrere enn noen av de ovenfor nevnte alternativene. De omkostninger som ble utjevnet var frakt, slakteutgifter, omsetningsavgift, vekt- og hallavgifter (avgift på engrosomsetning) og lignende kostnader på varene. Utjevningsordningen som varte til 1950, ble fastsatt til 25 øre per kg. Dersom disse godkjente utgiftene var lavere enn 0,25 kr/kg, skulle differansen ansees som utjevningsavgift. Var utgiftene høyere skulle det gis utjevningstilskudd. Dette førte til at maksimalprisene ved detaljsalg ble oppdelt i grupper med høyeste pris i de store byene og laveste pris i landdistriktene. I løpet av det første året ble det utbetalt 4 mill. kroner over fraktutjevningsordningen. Fra 1.1.1953 har ordningen vært en del av Jordbruksavtalen og nye regler for fraktordningen ble innført. Dette skjedde samtidig som Prisutjevningskontoret for slakt endret navn til Fraktkontoret for slakt. Rasjoneringen av kjøtt og flesk ble opphevet i samme periode. I 1965 ble det innført tilskudd for mellomfrakt for helt slakt fra slakteri til større foredlingsbedrifter i landdistrikt, mens det i 1976 ble etablert en mellomfraktordning for skåret vare. I 1977 og 1983 ble maksimal tilskuddsberettiget avstand innskrenket, og i 1983 ble det videre innført en egenandel tilsvarende de første 50 km 25. Tilskuddene ble forvaltet av Fraktkontoret for slakt, som administrativt var underlagt Norsk Kjøtt. Forvaltningen av tilskuddene ble fra 1953 styrt gjennom Fraktnemnda for slakt, som hadde medlemmer fra avtalepartene og markedsaktørene. Statens landbruksforvaltning overtok forvaltningen av fraktordningen 1. juli 2000. Fra samme tidspunkt ble Fraktnemnda for slakt lagt ned. 24 Prisdirektoratet, 1945. Kunngjøring nr 700 av 17. august 1945. 25 Rydland, E.D. & M. Sundfør, 1987. Frakttilskuddsordningen for slakt. Hovedoppgave ved Institutt for landbruksøkonomi, Ås NLH. 35
4.7 Endringer i innfrakttilskudd slakt Det har vært relativt få endringer av ordningen innfrakt kjøtt. Tilskuddssatsene har hele tida vært fastsatt av soner fra 1 til 8 avhengig av avstand til slakteriet. Men det har vært endringer blant annet i forholdstallet mellom de ulike dyreslagene og avstandsbegrensninger. 4.7.1 Endringer i maksimal tilskuddsberettiget fraktavstand Fram til 1.1.1977 var det ingen maksimal begrensing i antall km som det ble gitt tilskudd til. Fraktnemnda innførte da en begrensning slik at det ikke ble gitt frakttilskudd for den del av transporten som oversteg 200 km. Unntaket var Nord Norge der Fraktkontoret fortsatt kunne yte tilskudd med inntil 5 miltillegg, det vil si avstander inntil 250 km. I tillegg kom fergetillegg på opptil 15 miltillegg. Med virkning fra 01.07.83 ble støtteberettiget avstand redusert til maksimalt 150 km i Sør- Norge og 200 km i Nord-Norge 26. Maksimal tilskuddsberettiget avstand har ikke endret seg etter dette. Forskjellen mellom Sør- og Nord-Norge ble fastsatt ut fra avstands- og strukturulemper for slakterivirksomheten i de tre nordligste fylkene. Frem til 1985 ble produsentens vareadresse benyttet som startpunkt for beregning av fraktavstand 25. Deretter gikk en over til å benytte gjennomsnittet av 10-15 knutepunkter som grunnlag for fastsetting av én avstandssone fra slakteriet og ut til produsentene i den gitte kommunen. Knutepunktene representerte de stedene i kommunen hvor størsteparten av produksjonen var plassert. Fergetillegg ble kun gitt dersom ferge inngikk i strekningen til flertallet av disse knutepunktene. Fra og med 2002 har også denne metoden blitt forenklet ved at man har gått over til kun å benytte ett knutepunkt for hver kommune (normalt kommunens administrasjonssentrum). Dersom den korteste avstanden mellom knutepunkt og slakteri omfatter en fergestrekning, vil fergestrekningen gi grunnlag for beregning av fergetillegg til alle produsenter i den gitte kommunen. 4.7.2 Endringer i tabell for beregning av innfraktsats for enkeltslakterier Satsene oppgitt i tabell 4.1. tar som tidligere nevnt utgangspunkt i en fullastet bil, der antall dyr som går inn på en bil vil variere mellom dyreslag. I 1977 ble følgende forholdstall benyttet: satsen for et storfe = 3 gris, hvor 1 gris = 2 småfe 26. Forholdstallene ble fastsatt ut fra overslag for kostnadene knyttet til transport av de ulike tilskuddsberettigede dyreslagene. Forholdstallene ble revidert i 1988 til: 1 storfe = 4 gris = 8 sauer. Dette er basert på at en fullastet bil tar 12 storfe, 48 gris eller 96 sau/lam. Selve satsene er noe justert i forhold til disse forholdstallene. Før 1988 skulle det etter beregningen av innfrakttilskuddet til slakteriene trekkes fra en særskilt egenandel på hhv. 15 øre per kg slaktevekt for slaktegris/purke/råne, 25 øre per kg slaktevekt for storfe/kalv/hest/føll og 35 øre per kg slaktevekt 27 for sau/lam/geit/kje. 26 Fraktnemnda for slakt, 1984. Innstilling fra Fraktnemnda vedrørende Frakttilskuddsordningen for slakt. Mars 1984 27 Fraktkontoret for slakt. 1988. Notat av 18.10.1988. Vurdering av innfrakttilskudd 36
Med grunnlag i gjennomsnittsvekten for de enkelte dyreslag, ble disse egenandelene i 1988 trukket fra ved oppsettingen av den nye satstabellen for innfrakt. Reduksjonen av satsene medførte at beregningen av innfrakttilskuddet for det enkelte slakteri ble forenklet. Det har videre blitt gjennomført en reduksjon av inndelingen i antall dyregrupper i tabell 4.1. Dette er gjort ved å slå sammen dyregrupper, jf. at vi har én felles gruppe for all gris og kalv. 4.7.3 Endring i kriterier for hvilke slakterier som er berettiget tilskudd Fram til 01.01.2004 var det kun listeførte slakterier, såkalte autoriserte slakterier, som kunne omsette innen hele EØS-området, som var berettiget tilskudd. De nasjonale slakteriene som ikke var berettiget tilskudd, var slakterier med begrenset kapasitet. Normalt gjaldt dette slakterier med inntil 1000 husdyrenheter pr år som omsatte stort sett lokalt 28. I dag er det ikke lenger en slik inndeling av norske slakterier. Alle slakterier som er godkjent av Mattilsynet og som kan dokumentere frakt av levende dyr på avstander over 10 km er berettiget innfrakttilskudd. Det ble åpnet for å gi tilskudd til leieslakting fra 1.1.2008. Det ble tidligere gitt innfrakttilskudd for hjemmeslaktet vare fram til det ble forbudt med hjemmeslakting. 4.7.4 Endring i bevilgning og tilskuddssats Figur 4.1 nedenfor viser samlet utvikling av fraktordningene for kjøtt, inkl. innfraktordningen, fra 1982 til i dag. Fram til 01.01.2007 ble det utbetalt tilskudd til de tre mellomfraktordningene, men avviklingen av ordningene ble gjennomført over tre år. En stor andel av utfasingen av midler til ordningene ble gjennomført i 2004. Dette framgår av kurven for bevilgningen til frakttilskudd slakt i figuren nedenfor. Det understrekes at den totale utbetalingen for fraktordningen for kjøtt oppgitt i figur 4.1 er hentet fra SLF sine regnskapstall. Regnskapsåret for utbetalinger til ordningen gjelder transport i perioden november-oktober, og vil derfor skille seg noe fra tall for slaktemengde, og dermed faktisk innfraktkvantum, som er for januar-desember. Som figur 4.1 viser har satsen for innfrakttilskuddet vært relativt flat i nominelle tall gjennom perioden. I samme periode har kostnadene for innfrakt økt betydelig, jf. kap. 3.5 og andel innfrakttilskudd av brutto kostnad har dermed gått betydelig ned. 28 SLF. 2003. Fraktordningen for slakt en vurdering. 37
Figur 4.1: Gjennomsnittlige tilskuddssatser i øre per kg, slaktemengde og tilskuddsutbetalinger for totalt frakttilskudd kjøtt og særskilt for innfrakt for kjøtt for årene 1982, 1984, 1985, 1990 og 1995 samt for perioden 1998 til 2008/9 29 Den gjennomsnittlige tilskuddssatsen har blitt endret stort sett hvert år. Kurvene i figur 4.2 under viser utviklingen i nominelle verdier og justert for KPI. Sats for innfrakttilskuddet 40 35 30 Øre per kg 25 20 15 10 5 0 Sats i nominelle kroner Sats i 2008-tall (KPIjustert) 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1995 1990 1985 Figur 4.2 Utvikling i sats for innfrakttilskudd slakt, nominelle og indeksjustert (KPI) verdi 30 29 SLF 30 SLF og SSB 38
4.7.5 Endring i sonefordelingen Tabell 4.2 under viser mengde slakt i tonn fordelt på dyreslag og avstandssone for årene 1993 og 2008. Tabellen viser at mengde slakt i de høyeste sonene (sone 6 og 8) har økt i løpet av de siste 15 årene for storfe og småfe. Samtidig har det vært en nedgang i mengde slakt for storfe og småfe i de laveste sonene (sone 1 og 2). Hest har hatt en generell nedgang i slaktemengde innen alle sonene og gris og kalv har hatt en generell økning. I sone 0 var total slaktemengde i 2008 på 3 210 tonn, hvorav 1 850 tonn var slakting av gris. Det var ingen slakting registrert i sone 0 i 1993. Tabell 4.2. Slaktemengde i tonn fordelt på avstandssone og dyreslag for årene 1993 og 2008. Tallene er inkludert leieslakt 31. Avstand km Sone Hest -93 Hest - 08 Storfe -93 Storfe -08 Gris og kalv -93 Gris og kalv -08 Sau/lam Geit/kje -93 Sau/lam Geit/kje -08 Sum -93 Sum -08 10-25 1 320 100 18 000 9 600 28 800 34 400 4 900 2 600 52 020 46 700 26-50 2 200 90 21 500 15 800 25 800 30 800 5 700 3 300 53 200 49 990 51-75 3 160 70 19 000 17 000 17 400 18 400 6 200 4 700 42 760 40 170 76-100 4 70 40 8 800 10 500 7 100 11 400 2 500 1 900 18 470 23 840 101-125 5 40 10 4 600 6 000 3 900 8 100 1 700 1 700 10 240 15 810 126-150 6 80 50 8 100 21 400 8 200 16 700 2 700 8 400 19 080 46 550 Kun gjeldende for slakterier i Nord-Norge: 151-175 7 0,3 0 330 610 160 280 220 110 710,3 1 000 176-200 8 3 2 770 2 700 400 2 700 430 1 200 1 603 6 602 Sum 873 362 81 100 83 610 91 760 122 780 24 350 23 910 198 083 230 662 Frakttilskuddet gis med ulike satsnivåer per sone. Grunnlaget for hvor mye tilskudd som utmåles per slakteri er derfor kvantum slakt multiplisert med sats per sone. For å forenkle tilskuddsadministrasjonen for både slakteriene og landbruksmyndighet, beregnes det imidlertid en gjennomsnittssats for alt slakt per slakteri. Slik at det utbetales én lik sats for slaktet uavhengig av hvilken sone det kommer fra. Bruk av en slik lik tilskuddssats per kg slakt reduserer signaleffekten av differensieringen av tilskuddet ut fra fraktavstand (sone) overfor slakteriene. I tabell 4.3 og 4.4 nedenfor viser grunnlag for utbetaling av frakttilskudd med utgangspunkt i kvantum slakt per sone, dvs. hentestrukturen i henholdsvis 1993 og 2008. Fergetillegget er satt opp separat. 31 SLF 39
Tabell 4.3. Beregnet innfrakttilskudd i 1000 kroner basert på antall dyr levert i 1993 og satser fra tabell 4.1. Avstand km Sone Hest Hest ferge Storfe Storfe ferge Gris og kalv Gris og kalv Sau/lam Geit/kje Sau/lam Geit/kje Sum Sum Ferge Ferge Ferge 10-25 1 50 4 70 430 300 360 50 260 470 1 054 26-50 2 70 5 1 500 500 2 100 210 670 520 4 340 1 235 51-75 3 80 8 3 000 850 2 700 440 1 600 620 7 380 1 918 76-100 4 50 2 2 200 330 1 600 120 950 180 4 800 632 101-125 5 40 1 1 500 150 1 200 30 890 100 3 630 281 126-150 6 80 2 3 500 450 3 000 50 1 800 70 8 380 572 Kun gjeldende for slakterier i Nord-Norge: 151-175 7 0 0 200 70 70 20 160 80 430 170 176-200 8 4 1 400 30 190 10 360 90 954 131 Sum 374 23 12 370 2 810 11 160 1 240 6 480 1 920 30 384 5 993 Tabell 4.4. Beregnet innfrakttilskudd i 1000 kroner basert på antall dyr levert i 2008 og satser fra tabell 4.1. Avstand km Sone Hest Hest ferge Storfe Storfe Ferge Gris og kalv Sau/lam Geit/kje Sum Gris og kalv Ferge Sau/lam Geit/kje Ferge Sum Ferge 10-25 1 10 1 40 40 330 320 30 280 410 641 26-50 2 30 1 980 250 2 400 170 370 270 3 780 691 51-75 3 30 2 2 400 650 2 700 370 1 100 380 6 230 1 402 76-100 4 30 1 2 300 340 2 500 140 730 160 5 560 641 101-125 5 10 1 1 700 240 2 200 140 870 220 4 780 601 126-150 6 40 3 8 100 1 300 5 900 180 5 400 600 19 440 2 083 Kun gjeldende for slakterier i Nord-Norge: 151-175 7 0 0 250 100 110 50 80 30 440 180 176-200 8 3 1 1 400 130 1 200 90 1 000 250 3 603 471 Sum 153 10 17 170 3 050 17 340 1 460 9 580 2 190 44 243 6 710 I 2008 ble det slaktet 46 700 og 50 000 tonn kjøtt i henholdsvis sone 1 og 2. Tabell 4.3 viser at dette utgjør en tilskuddsutbetaling på til sammen 4,2 mill. kroner, basert på satsene per dyreslag og sone. Dersom nåværende sone 1 og 2 innlemmes i nullsonen, vil disse midlene kunne flyttes til de høyere sonene. En bevilgning på 72,4 mill. kroner (bevilgning 2010) fordelt med lik sats for alt slakt i sone 3-8, vil gi en gjennomsnittssats på 0,54 kr per kg. (Beregnet med grunnlag i slaktemengde per sone og dyreslag for 2008, jf. tab. 4.2.) Figur 4.3 og 4.4 nedenfor illustrerer hvordan avstand fra slakteriet til produsentene har endret seg på 15 år, med færre dyr i de laveste sonene og flere dyr i de høyeste sonene. Denne utviklingen ses særlig i sone 6 som gjelder avstander over 126 km i Sør-Norge og avtander mellom 126 og 150 km i Nord-Norge. Videre viser figuren at det er liten forskjell mellom samvirke og uavhengige slakterier på denne utviklingen. Uavhengige slakterier har noe mer slakting fra de laveste avstandssonene sammenlignet med samvirket. 40
Figur 4.3. Prosentvis fordeling av slaktemengde etter sone for samvirke og uavhengige slakterier i 1993. Tallene er inkl. leieslakt og ekskl. fjørfe 32. Figur 4.4. Prosentvis fordeling av slaktemengde for samvirke og uavhengige slakterier i 2008. Tallene er inkl. leieslakt og ekskl. fjørfe 33. Hentemønster etter faktiske avstander kan leses av vedlegg 2. Vedlegget viser at samvirket har hentet større kvantum ved lange avstander. Prosentandelen er imidlertid relativt lik for både uavhengige og samvirke. 32 SLF 33 SLF 41
4.7.6 Grad av kostnadsdekning I Nordlandsforsknings gjennomgang av fraktordningene for slakt i 2002 er det beskrevet at innfrakttilskuddet tidligere dekket 25-30 % av innfraktkostnadene totalt. Tall fra Nortura viser at den totale dekningsgraden i 2008 har blitt redusert til 19,4 % av innfraktkostnadene. For et utvalg av de uavhengige slakteriene er dekningsgraden blitt beregnet til å ligge på 17,8 % i 2002 og 19,7 % i 2008. Pga. satsendring i 2002 er gjennomsnittlig sats for 2002 brukt i beregningen, og dekningsgraden for 2002 kan derfor være noe upresis. Figurene 4.5 og 4.6 nedenfor viser at forholdet mellom innfrakttilskudd og innfraktkostnad i 2008 for en del av Norturas slakterianlegg. Nivået på tilskuddet kan ikke isolert vurderes ut fra gjeldende lokalisering av slakterianlegg, men må også vurderes ut fra utviklingen over flere ti-år med strukturrasjonalisering og spesialisering med færre dyreslag som slaktes per anlegg. Ulik miks av dyreslag ulike slaktevolum som slaktes ved hvert anlegg, vil bidra til forskjeller i innfrakttilskudd og innfraktkostnader per anlegg. 42
kr 3,00 kr 4,68 kr 2,50 kr 2,00 kr 1,50 kr 1,00 kr 0,50 kr 0,00 Karasjok Målselv Gol Sortland Oppdal Bjerka Førde Sandeid Ålesund Tønsberg Egersund Namsos Rudshøgda Sarpsborg Forus Steinkjer Innfrakt-tilskudd: Satser SLF 2008 Brutto kostnad Figur 4.5 Innfrakttilskudd, og faktisk fraktkostnad for enkelte av Norturas slakterianlegg i 2008 34 Ved flere anlegg innenfor Nortura, spesielt Sarpsborg, Forus og Steinkjer, er kostnadene ved inntransport lavere enn inndekningen gjennom innfrakttilskudd og felles frakttrekk (1,12 kr/kg i Nortura for alle produsenter). Tilsvarende situasjoner har også KLF-slakterier. Hovedtrekk i bildet blir derfor at sentrale og dyretette områder har et større frakttrekk enn faktiske kostnader, mens mindre sentrale og mindre dyretette områder har et mindre frakttrekk enn faktiske kostnader. Som figur 4.5 viser, har flere anlegg betydelig høyere innfraktkostnader enn det som dekkes gjennom innfrakttilskuddet. Anlegget i Karasjok kan fungere som eksempel. Her var inntransportkostnaden i 2008 4,68 kroner per kg slakt, mens innfraktilskuddet var 61 øre per kg. Differansen er kostnader som, gitt forutsetningen om lik fraktbelastning, må dekkes inn ved hjelp av et frakttrekk som er større enn faktisk fraktkostnad for mange av de øvrige slakteriene, jf. figur 4.6. I denne sammenheng vises det til at satsene for distriktstilskuddet for kjøtt er satt høyt i Nord-Norge, for å kompensere særlige struktur- og avstandsulemper i regionen. 34 Nortura 43
Andel innfrakttislkudd av fraktkostnad 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Karasjok Målselv Gol Sortland Oppdal Bjerka Førde Sandeid Ålesund Tønsberg Egersund Namsos Rudshøgda Sarpsborg Forus Steinkjer Figur 4.6 Andel innfrakttilskudd av total fraktkostnad Norturas anlegg i 2008 35 Figur 4.6 over viser at innfrakttilskuddets dekningsgrad for flere av anleggene som ligger i Nord-Norge og/eller lite dyretette områder, er betydelig lavere enn dekningsgraden for anlegg i sentrale jordbruksområder. Figur 4.7. Innfrakttilskudd, og faktisk fraktkostnad i kr/kg for enkelte uavhengige slakterianlegg i 2002 og 2008 36 35 Nortura 36 KLF og SLF 44
Figur 4.8. Andel innfrakttilskudd av total fraktkostnad hos et utvalg uavhengige slakterier i 2002 og 2008 37 Figur 4.7 og 4.8 illustrerer dekningsgraden for et utvalg uavhengige slakterier i 2002 og 2008. I motsetning til samvirkeslakteriene er dekningsgraden her høyest for slakteriet i Nord-Norge og lavest for slakteriene i Rogaland. Utviklingen fra 2002 til 2008 varierer fra anlegg til anlegg, der dekningsgraden for noen har økt, mens den for andre igjen er redusert. 4.7.7 Innfraktordningens 150 og 200 km grense I dagens innfraktordning er det ingen avgrensing i form av at det ikke kan gis tilskudd ut over transport til nærmeste slakteri. Tilskuddsberettiget transportavstand er derfor fastsatt til innfrakter innenfor 150 km i Sør-Norge og 200 km i Nord-Norge. Tabellen under viser at mer enn 20 prosent av grisene, 14 prosent av alt storfe og 11 prosent av alt småfe i Nord-Norge blir sendt over 200 km. For Sør-Norge er andelen gris som transporteres over 150 km nær 5 prosent, storfe 7 prosent og småfe over 20 prosent. Tabell 4.5 Antall dyr og andel per dyreslag som fraktes lengre enn maksimal tilskuddsberettiget transportavstand. Tallene er basert på avstand mellom kommunesenter og slakteri 38. Antall Totalt Andel % Over 200 km Nord- Norge Over 150 km Sør- Norge Gris 16 631 78 367 21,2 Storfe 4 597 32 402 14,2 Småfe 20 783 183 809 11,3 Gris 65 755 1 417 883 4,6 Storfe 20 777 292 612 7,1 Småfe 202 562 980 593 20,7 37 KLF og SLF 38 SLF 45