Møteinnkalling. Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Møtested: Mælan skole Møtedato: Tid: 09:00 15:00

Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Møtested: Mælan skole Møtedato: 19.11.2015 Tid: 09:00 15:00 Forfall meldes til servicetorget tlf. 73852700 som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Stefan Hansen Leder RI-V Maria Husby Gjølgali Nestleder RI-AP Daniel Lyngseth Fenstad Medlem RI-HØ Marthe Helen Småvik Medlem RI-FRP Jan Stølen Medlem RI-PP Lillian Nøst Medlem RI-HØ Vegard Heide Medlem RI-MDG -1-

Saksnr Sakstittel Lukket Politiske saker HOK PS 23/15 Endring av ordlyd i punkt.10 i kulturskolens retningslinjer: friplassordning i kulturskolen. PS 24/15 Budsjett 2016 - økonomi og handlingsplan 2017-2019 PS 25/15 Prioritering av spillemidler for søknadsåret 2016 PS 26/15 Retningslinjer for lekser og leksehjelp i Rissa-skolen PS 27/15 Søknad om helårs gratis skoleskyss på strekningen Husby- Mælan Referatsaker HOK RS 7/15 Rissa Idrettsråd - referat 09.11.2015 RS 8/15 Fordeling av kommunale tilskudd til idrett og fysisk aktivitet RS 9/15 Skoleeierprisen 2016. Søknad fra Rissa kommune. -2-

PolitiskesakerHOK -4-

PolitiskesakerHOK -5-

RISSA KOMMUNE Arkiv: A30 Dato: 10.11.2015 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 23/15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa 19.11.2015 Saksbehandler: Tom Kenneth Alte ENDRING AV PUNKT.10 I KULTURSKOLENS RETNINGSLINJER: FRIPLASSORDNING I KULTURSKOLEN. Sakens bakgrunn og innhold: Kulturskolen får søknader der familiens inntekt er lav, men formue høy. Det er behov for å presisere friplassordningen tydeligere i kulturskolens retningslinjer under punkt. 10, slik at det fremgår at det er de med størst behov som kan dra nytte av ordningen. Vurdering: Nåværende punkt. 10 i retningslinjer: Det kan søkes om friplass for elever i Rissa kulturskole hvis familiens skattbare inntekt er lav. Friplass innvilges etter søknad med vedlagt ligningsattest og opplysninger om skatteklasse. Eventuelle endringer i situasjonen må dokumenteres fortløpende. Det kan i utgangspunktet bare søkes om 1 stykk friplass pr. elev. Tildeling av elevplass forutsetter tilgjengelig ressurs i valgt disiplin. Det må søkes om friplass for hvert skoleår, og søknader følger kulturskolens frister for inn- og utmelding. Dersom søknad innvilges for vårsemester, må det søkes på nytt påfølgende høst for å beholde elevplass. Friplass søkes ved å benytte skjema på kommunens hjemmesider; «søknad om friplass». Nødvendige dokumenter kreves som vedlegg Forslag til endringer i punkt.10, på bakgrunn av erfaringer og rådføring med Fosen Inkasso: Det kan søkes om friplass for elever i Rissa kulturskole hvis familiens økonomiske situasjon er vanskelig. Friplass innvilges etter en økonomisk behovsprøving. Vedlagt søknaden må det dokumenteres inntekter siste 3 måneder, samt selvangivelse og opplysninger om skatteklasse. Eventuelle endringer i situasjonen må dokumenteres fortløpende. Det kan i utgangspunktet bare søkes om 1 stykk friplass pr. elev. Tildeling av elevplass forutsetter tilgjengelig ressurs i valgt disiplin. Det må søkes om friplass for hvert skoleår, og søknader følger kulturskolens frister for inn- og utmelding. Dersom søknad innvilges for vårsemester, må det søkes på nytt påfølgende høst for å beholde elevplass. -6-

Friplass søkes ved å benytte skjema på kommunens hjemmesider; «søknad om friplass». Nødvendige dokumenter kreves som vedlegg Oppsummering: Etter å ha prøvd friplassordningen i praksis i år, ser vi at det trengs en tydeliggjøring av vilkår for friplass slik at tiltaket skal gagne dem med mest behov. Rådmannens innstilling: Punkt. 10 i kulturskolens retningslinjer endres som nytt forslag sier. -7-

RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: 09.11.20155 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa 18.11.2015 129/15 Hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø i Rissa 19.11.2015 24/15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa 19.11.2015 Rissa Formannskap 26.11.2015 Saksbehandler: Kristoffer Fjeldvær BUDSJETT 2016 ØKONOMI OG HANDLINGSPLAN 2017-2019 Sakens bakgrunn og innhold: Det vises til rådmannens forslag til Budsjett 2016 og Økonomi og Handlingsplan 2017-2019. Vurdering: Rådmannens forslag til Budsjett 2016 og Økonomi og Handlingsplan 2017-2019 er sendt ut tidligere. Rammene er økt med lønnsvekst på alle enhetene, samt at noen enheter har fått ytterligere økninger grunnet økt kostnad. Med utgangspunkt i reduserte inntekter gjennom utleie av havnebassenget på «Mekken», utleie av Hysnes og fjernet eiendomsskatt samt en relativt liten økning i samlet rammetilskudd, er rammene også i 2016 veldig stramme. Rådmannen legger derfor frem et budsjett uten margin i 2016. Rådmannens innstilling: 1. Rådmannens forslag til Budsjett 2016 og Økonomi og Handlingsplan 2017-2019 vedtas som fremlagt. 2. Låneopptak til investeringer i 2016 i henhold til Regnskapsskjema 2 A med inntil kr 55 mill. delegeres til rådmannen. 3. Låneopptak til startlån i 2016 i henhold til Regnskapsskjema 2 A med 15 mill. delegeres til rådmannen. -8-

RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: 02.11.2015 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 25/15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa 19.11.2015 Saksbehandler: Ingunn Rokseth PRIORITERING AV SPILLEMIDLER FOR SØKNADSÅRET 2016 Sakens bakgrunn og innhold: Hvert år fordeles det midler fra overskuddet til Norsk Tipping til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Statens overordna mål er visjonen idrett og fysisk aktivitet for alle. Den viktigste målgruppen for anleggssatsingen er barn og ungdom (6-19 år). I tillegg vil staten legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i idrett og fysisk aktivitet ut fra sine ønsker og forutsetninger. Spillemidler til bygging og rehabilitering skal gi folk mulighet til å drive både egenorganisert og organisert fysisk aktivitet. Anleggstyper som harmonerer med aktivitetsprofilen til barn og ungdom skal spesielt prioriteres. Selv om tippenøkkelen økes til fordel for anleggsbyggingen er etterslepet på midlene stort og ventetiden lang. Rissa kommune har vedtatt retningslinjer for anleggspolitikken i kommunen i samråd med Rissa Idrettsråd. Disse fremgår av kommunens Kulturplan 2012-2016. Våre mål er: Kommunen skal i samarbeid med Idrettsrådet peke ut hovedanlegg innen for hver idrettsgren som kan prioriteres, men befolkningsgrunnlag kombinert med det relative aktivitetsnivå innen hver idrett skal danne grunnlag for å sikre en trygg anleggsbasis innen alle hoveddeler av kommunen. Vedlikehold av eksisterende anlegg prioriteres foran utbygging av nye anlegg under forutsetning av at aktivitetsnivå og utviklingspotensialet innen den aktuelle idrett på stedet tilsier dette. Rissa Idrettsråd råder Rissa kommune til å yte betydelig støtte til nyetablering av idrettsanlegg. Det forutsettes at anlegget er forhåndsgodkjent og prioritert av Rissa Idrettsråd og kommunen. Anlegg det søkes om midler til innarbeides i kulturplanens handlingsprogram som er en prioritert liste over innkomne søknader. Det er to søknadskategorier, nærmiljøanlegg og -9-

ordinære anlegg. Ordinære anlegg er større anlegg og rehabiliteringer. Det har kommet inn 4 søknader totalt. Ingen har søkt om midler til nærmiljøanlegg for året 2016. Sør-Trøndelag Fylkeskommune prioriterer søknader for hele fylket basert på prioriteringene hos kommunene. Vurdering: Administrasjonen vurderer søknadene med bakgrunn i de anleggspolitiske målene og aktivitetsnivå i lagene, samt om søknadene utfyller den samlede anleggsmassen i kommunen. Antall medlemmer framgår av Idrettsregistreringen 2015 og søknader om aktivitetsmidler 2015. Rissa Idrettsråd gjør sin egen prioritering som innspill til HOK. Videre synliggjøres aktivitet og beskrivelse av anlegg og søker. Breimyra Skyteanlegg rehabilitering 300 m, Stadsbygd Skytterlag Det fremgår av lagets søknad om aktivitetsmidler at ca. 15 barn og unge har vært aktive gjennom året. På Breimyra skyteanlegg er det skytterhus, bane 100 m og 300 m og skytebane elg 100 m. Gurulia Motorsportanlegg Fosen Motor Klubb Det er registrert 9 barn og ungdom klubben i flg. idrettsregistreringen. Ved klubbens arrangement siste år har det deltatt 25 barn mellom 5-12 år, og 40 fra 13-19 år. Motorklubben har i lang tid arbeidet med å få til bane i Gurulia i Hasselvika. Det er relativt få registrerte medlemmer i klubben, men forutsetningen for å kunne øke medlemsmassen er å få etablert anlegget slik at medlemmer og interesserte har et reelt tilbud. Haugamyra Skianlegg garasje/lager, Stjørna IL Stjørna IL har 52 registrerte i kategorien ski. Det er behov for garasje/lager for løypemaskin og annet utstyr som brukes i tilknytning til aktivitet ved skianlegget på Haugamyra. Stadsbygd stadion friidrett fast dekke, Stadsbygd IL Det er 97 (barn og ungdom) registrerte friidrettsutøvere i Stadsbygd IL. Det fremgår av deres søknad om aktivitetsmidler for 2015 at det på det meste har vært 71 personer på trening der over 50 av disse har vært i alderen 6-19 år. Stadsbygd stadion er prioritert som kommunens hovedanlegg for friidrett. Etter en samlet vurdering av aktivitetsnivå og anleggspolitiske mål ønsker administrasjonen å legge fram følgende forslag til prioritering: Prioritet Tiltak Søker Status 1. Stadsbygd stadion friidrett fast dekke Stadsbygd IL Fornyet 2. Gurulia - motorcrossbane Fosen Motor Klubb Ny 3. Haugamyra skianlegg garasje/lager Stjørna IL Fornyet 4. Breimyra skyteanlegg rehab. 300 m Stadsbygd Skytterlag Fornyet Rissa Idrettsråd er paraplyorganisasjonen for idrettslagene i kommunen og høringspart når spillemiddelsøknadene skal prioriteres. For søknadsåret 2016 har rådet prioritert på følgende måte: Prioritet Tiltak Søker Status 1. Stadsbygd stadion friidrett fast dekke Stadsbygd IL Fornyet 2. Gurulia - motorcrossbane Fosen Motor Klubb Ny -10-

3. Haugamyra skianlegg garasje/lager Stjørna IL Fornyet 4. Breimyra skyteanlegg rehab. 300 m Stadsbygd Skytterlag Fornyet Oppsummering: Prioritering av spillemidler skal følge statlige føringer og lokale behovsvurderinger. Det er for søknadsåret 2016 kommet inn 4 søknader. Rissa Idrettsråd har lagt fram sin prioritering som innspill til HOK. Rådmannens innstilling: Forslag til handlingsprogram vedtas slik den foreligger med de prioriteringer som fremgår av administrasjonens og Rissa Idrettsråds prioritering. -11-

RISSA KOMMUNE Arkiv: A23 Dato: 10.11.2015 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 26/15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa 19.11.2015 Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad RETNINGSLINJER FOR LEKSER OG LEKSEHJELP I RISSA-SKOLEN Vedlegg: 1. Retningslinjer for lekser og leksehjelp i Rissa-skolen. Hoveddokument 2. Lekser ved Åsly skole. Undersøkelse blant elever på ungdomstrinnet, gjennomført av elevrådet Sakens bakgrunn og innhold: Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK) ga høsten 2014 rektorene i oppdrag å utarbeide forslag til retningslinjer for lekser og leksehjelp som skulle gjelde for grunnskolene i Rissa kommune. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra alle skolene, en rektor, tre lærere og en spes.ped-ansvarlig. Forslaget til retningslinjer ble drøftet i HOK før det ble lagt ut på høring til elevrådene, FAU og de ansatte på skolene våren 2015. Det kom inn sju høringsuttalelser på forslaget til retningslinjer for lekser og leksehjelp innen fristen. Alle høringsuttalelser og et redigert utdrag av uttalelsene er gjengitt i møteinnkalling til møtet i HOK 10.9.2015, sak 17/15: http://einnsyn.fosendrift.no/rissa/dmb/dmbmeetingdetail?meetingid=3268. Høringsuttalelsene støtter stort sett opp om det utsendte høringsforslaget. Forslag til endringer er hensyntatt, i den grad det er mulig innenfor bestemmelsene i lov og forskrift. Etter fristen er det også kommet inn en høringsuttalelse fra Åsly skole. FAU ved Åsly har drøftet prinsipper rundt lekser i to ulike møter. FAU konkluderer med at «lekser er et viktig møtepunkt mellom barn og foreldre om skole. Viktig at elever har lekser som forberedelse til videregående skole. Lekser skal i hovedsak være repeterende. Svært viktig at alle elevene er i stand til å gjennomføre de leksene de har, mestring er vesentlig. FAU ved Åsly støtter at retningslinjene innføres.» Elevrådet ved Åsly skole gjennomførte en større spørreundersøkelse blant elevene høsten 2014, like etter at HOK hadde sin første drøfting om lekser og leksehjelp, sammen med rektorene og leder for PPT. Spørreundersøkelsen inneholder en rekke spørsmål om lærernes praksis og elevenes holdning til å gjøre skolearbeid hjemme. Her er gjengitt noen funn: Jentene synes stort sett at det er mer nødvendig med lekser enn guttene. Elevene trekker fram matematikk, engelsk, fremmedspråk, naturfag, samfunnsfag og norsk som de viktigste leksefagene. -12-

28 % av guttene og 5 % av jentene på 10. trinn oppgir at de ikke gjør skolearbeid hjemme. Hovedtyngden av elevene sier at de holder på med skolearbeid hjemme i 30 til 60 minutter hver dag. Det store flertallet av elevene bekrefter at de får støtte eller hjelp hjemme til skolearbeidet. Elevene synes de får for lite tid på skolen til å arbeide med innleveringer. Undersøkelsen blant elevene på Åsly vedlegges. Resultatene fra undersøkelsen er drøftet med skolens lærere og i alle klasser på ungdomstrinnet. Etter høringen kom retningslinjene opp til behandling i HOK 10.9.2015. HOK vedtok da å utsette saken. De ønsket at lekser som pedagogisk virkemiddel tas opp til drøfting på nytt sammen med elever, foreldre, rektorer, lærere og politikere. Til denne debatten ønsket HOKleder Linda Iversen at rektor Gunnar Aarstein ved Digermulen skole og representanter for FUG (Foreldreutvalget for grunnopplæringen) inviteres som innledere. HOK understreket at det skulle sørges for likevekt blant innlederne. Vurdering: Siden Digermulen skole og FUG er nevnt i HOK sitt vedtak10.9.2015, tar vi en kort gjennomgang av hva disse har uttalt om lekser i skolen: Digermulen skole i Vågan kommune trekkes fram som en skole som har oppnådd bedre trivsel og læringsresultater etter at de i år 2000 sluttet å gi obligatoriske lekser til elevene. Skolen er en 1-10-skole som i skoleåret 2014/2015 hadde 17 elever. Artikkelen på denne lenken forteller hvordan skolen arbeider: http://www.klikk.no/foreldre/article927231.ece. Bildet av Digermulen skole er temmelig nyansert når det kommer til lekser: Enkeltelever som ønsker å jobbe hjemme med skolearbeid, får lov til det. De yngste elevene får noen leseoppgaver hjemme. Disse blir ikke kontrollsjekket. Man lærer å lese best av å lese mye, så Digermulen skole oppfordrer elever og foreldre til å lese sammen, og har en avtale med foreldrene om å lese med barna sine. Når skolen har prøver, oppfordres elevene til å øve hjemme. Elevene forholder seg til ukeplaner. Om de ikke er ferdige, må de fullføre arbeidet hjemme. For å lette overgangen til videregående skole, får tiendeklassingene litt lekser etter jul. FUG (Foreldreutvalget for grunnopplæringen) oppnevnes av Regjeringen for perioder på fire år og består av leder, nestleder og fem medlemmer. Medlemmene kommer fra ulike deler av landet og har barn i skolen. FUGs sekretariat består av ti ansatte og holder til i Oslo. FUG fattet i desember 2014 følgende vedtak om lekser i skolen: Med lekser mener FUG skolearbeid som elevene er pålagt å gjøre utenfor undervisningen. Foreldres engasjement er viktig for elevenes motivasjon i skolearbeidet. FUG mener samarbeidet hjem-skole skal være uavhengig av foreldrenes mulighet til å bidra i leksearbeidet. På bakgrunn av dette ønsker FUG en skole fri for pålagte hjemmelekser. FUG vedtak i januar 2015 et prinsippnotat om lekser, som er gjengitt på følgende lenke: file:///c:/users/1624fibe/downloads/prinsippnotat%252bom%252blekser.pdf. Nedenfor har vi tatt med noen avsnitt fra notatet: FUG ønsker at de elevene som har behov for, muligheter til og ønsker om å gjøre noe av skolearbeidet utenfor skolen (for eksempel hjemme), må få opplæringen organisert og tilrettelagt slik at det er mulig. Andre elever som ikke har tilsvarende muligheter og ønsker, må få muligheter til å gjøre ferdig skolearbeidet på skolen som en del av, eller i tilknytning til skoledagen, under veiledning og støtte fra egnet personale. Målet er å utvikle og utnytte -13-

læringspotensialet til hver enkelt elev. Uansett tilpasning må det innarbeides gode rutiner for foreldrenes involvering i elevenes opplæring. FUG ønsker ikke å forby lekser, men at skolene skal være uten pålagt hjemmearbeid. FUG ber derfor om at den enkelte skoleeier legger til rette for at undervisningen kan organiseres slik at elevene unngår å få lekser med hjem. På veien til en skole uten pålagt hjemmearbeid, peker FUG på at en lekse skal være repetisjon av kjent stoff. Det skal være tydelig for eleven hva som er leksen, og den skal være tilpasset elevens mestringsnivå. Ikke minst er det viktig at læreren gir tilbakemelding på leksen i etterkant. Bare på den måten kan både eleven og foreldrene vite om den er gjort riktig. Forslaget til retningslinjer for lekser og leksehjelp i Rissa-skolen legger opp til at leksene tjener tre hensikter: Automatisering og mengdetrening (f. eks. i lesing) Repetisjon Forberedelser (f. eks. til framføringer og prøver) Retningslinjene angir omtrent hvor mye tid elevene skal bruke på hjemmearbeidet, og det understrekes at leksene må være tilpasset den enkelte elev. Leksene skal gi eleven en mestringsopplevelse. De skal være relevante og forståelige, og stoffet skal være gjennomgått på forhånd. Lærerne skal koordinere leksene med andre lærere, slik at det ikke hoper seg opp mye lekser til samme dag. Skolen skal ikke forutsette at det gis faglig hjelp hjemme. Retningslinjene for lekser i Rissa-skolen er i realiteten ikke så ulikt måten man praktiserer hjemmearbeidet på ved Digermulen skole, eller måten FUG ønsker at skolene skal jobbe. Man er egentlig kun uenige om man vil pålegge elevene å arbeide med skolesaker hjemme, eller om det skal være frivillig. Rådmannen mener at de foreliggende retningslinjene vil være et godt redskap for skolene til å gjøre hjemmearbeidet overkommelig og relevant for elevene. Rådmannen mener retningslinjene vil være avklarende også for de foresatte. Rådmannen er positiv til at vi fortsetter debatten om leksenes berettigelse i Rissa-skolen. Vi skal ikke fortsette å gi lekser bare fordi vi alltid har gjort det. Leksene skal ha en helt klar hensikt, med en dokumenterbar, positiv effekt på elevenes læring. Leksene skal tilpasses den enkelte elev og elevens mulighet for å lykkes med dem. Rådmannen foreslår at de nye retningslinjene for lekser og leksehjelp evalueres i skolenes tilstandsrapporter i 2018. Rådmannens innstilling: 1. Retningslinjer for lekser og leksehjelp i Rissa-skolen vedtas slik de er framlagt. 2. Elevenes hjemmearbeid skal være et positivt møtepunkt mellom skole og heim, og gi foresatte innsikt i barnas læringsarbeid og faglige utvikling. Leksene skal tilpasses den enkelte elev, og gi elevene mestringsopplevelser. Skolen skal ikke forutsette at det gis faglig hjelp hjemme. 3. Leksehjelpen i Rissa-skolen skal utføres av kvalifisert personale. Det stilles ikke krav om at ansatte i Rissa kommune som gir leksehjelp, skal ha godkjent pedagogisk utdanning. 4. De nye retningslinjene for lekser og leksehjelp evalueres i skolenes tilstandsrapporter i 2018. -14-

RETNINGSLINJER FOR LEKSER OG LEKSEHJELP i Rissa-skolen Vedtatt av HOK xx.xx.2015-15-

Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 1 Innledning... 3 2 Lekser og leksehjelp... 3 3 Retningslinjer for lekser... 4 4 Retningslinjer for leksehjelp... 5 2-16-

1 Innledning Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK) ga rektorene høsten 2014 i oppdrag å utarbeide forslag til retningslinjer for lekser og leksehjelp som skulle gjelde for grunnskolene i Rissa kommune. Forslaget til retningslinjer er drøftet i HOK og deretter sendt ut ut på høring på skolene til elevråd, FAU og lærernes organisasjoner. 2 Lekser og leksehjelp Det er ingen direkte hjemmel i opplæringsloven eller forskriften for å gi lekser. Det er imidlertid ikke tvil om at lekser har vært og er en del av skolens ordinære aktivitet. Det er skolen selv som avgjør om den vil pålegge elevene lekser. Det sentrale er at skolen legger opp opplæringen slik at den er egnet til at eleven kan nå kompetansemålene. Selv om skolen kan velge å organisere opplæringen uten å gi elevene hjemmearbeid, velger et flertall av skolene i Norge å bruke lekser som en del av læringsarbeidet. Elevene har en plikt til å delta aktivt i opplæringen, jf. opplæringsloven 2-3 fjerde ledd og 3-4 annet ledd. Bruken av lekser må kobles til opplæringen og gjennomføringen av denne. På den måten kan leksene ha en viktig funksjon i elevens læringsarbeid. Lekser kan også være et viktig møtepunkt mellom skole og heim, og gir foresatte innsikt i sitt barns læringsarbeid og faglige utvikling. Foreldre har ansvar for at barna gjør lekser, men skolen kan ikke forutsette at det gis faglig hjelp hjemme. Elev Lekser Foresatte Lærer 3-17-

3 Retningslinjer for lekser Hensikt Automatisering og mengdetrening Repetisjon Forberedelser Innhold Småtrinn Mellomtrinn Ungdomstrinn Lesing, skriving og regning med fokus på automatisering Øve ord og begreper Lesing og skriving i alle fag med fokus på forståelse Øve ord og begreper Repetisjon og automatisering i regning Forberedelser til tema, framføringer og prøver Repetisjon og automatisering i regning Lesing og skriving i alle fag med fokus på forståelse Øve ord og begreper Skriftlige innleveringer Mengde Daglig tidsbruk ca. 20 30 minutter Må være tilpasset hver enkelt Leselekse hver dag Daglig tidsbruk ca. 30 40 minutter Må være tilpasset hver enkelt Daglig tidsbruk ca. 40 50 minutter Må være tilpasset hver enkelt Lærerens rolle Elevens rolle Med «daglig tidsbruk» menes perioden fra mandag til torsdag. Det skal i all hovedsak ikke gis lekse fra fredag til mandag. Tidsbruken er veiledende, og kan variere fra dag til dag. Uka må ses under ett. Gi lekser som gir eleven mestringsfølelse Gi lekser som er relevante, forståelige og gjennomgått Legge til rette for at elevene får med nødvendig utstyr hjem Følge opp leksene Koordinere leksene med andre lærere o Elevenes arbeidsdag må ses i sammenheng o Lærere skal samarbeide om leksene for å unngå opphoping o Vurderingsmetodene må varieres i perioden o Prøver og innleveringer skal synliggjøres i periodeplaner Utføre leksearbeid etter beste evne Levere lekser til rett tid Sørge for å ha nødvendig utstyr med hjem Foresattes rolle Vise positiv holdning til skole og skolearbeid Sette av tid og rom og skape ro rundt leksesituasjonen Være tilgjengelig, motivere og vise interesse Gi beskjed til skolen hvis lekser av spesielle årsaker ikke er gjort o Det kreves ikke at foresatte skal innføre sanksjoner mot elever som ikke gjør lekser. Ta kontakt og gjør avtaler med skolen. Følge opp leksene også når eleven har leksehjelp på skolen Foresatte skal ikke behøve å rette leksene 4-18-

4 Retningslinjer for leksehjelp Kommunen plikter å ha et tilbud om gratis leksehjelp i grunnskolen. Det går fram av forskrift til opplæringsloven, 1A-1. Fra 1. august 2014 ble bestemmelsene endret slik at de åtte timene til leksehjelp kan fordeles fritt på 1.-10. årstrinn. I Rissa kommune skal leksehjelpen primært tilbys elever på 4. 10. trinn. Skoler med kun barnetrinn kan også tilby leksehjelp for elever på 3. trinn. Dersom leksehjelpen organiseres som en del av skolefritidsordningen, kan kommunen ikke ta betalt for den tiden eleven mottar leksehjelp etter forskriften. Leksehjelpens oppgave er å understøtte læringsarbeidet som gjøres i opplæringen. Leksehjelpen skal gi elevene mestringsfølelse og gode rammer for selvstendig arbeid. Leksehjelpen i Rissa-skolene skal utføres av kvalifisert personale. Det stilles ikke krav om at ansatte i Rissa kommune som gir leksehjelp, skal ha godkjent pedagogisk utdanning. Elevene skal ha rett til å delta på leksehjelptilbudet, men det er frivillig om de ønsker å delta. I rundskriv Udir-6-2010 gir Utdanningsdirektoratet utfyllende informasjon om leksehjelp i grunnskolen. Formålet med leksehjelpen er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, mestringsfølelse og gode rammer for selvstendig arbeid. Leksehjelpen skal også medvirke til å utjevne sosiale ulikheter i opplæringen. Siden leksehjelpen ikke er en del av opplæringen, skal tiden i leksehjelpen ikke brukes til å gi opplæring etter læreplanverket. Timene til leksehjelp kommer i tillegg til timene eleven har rett til etter fag- og timefordelingen. Det er heller ikke adgang til å knytte kompetansemål til leksehjelpen slik at leksehjelpen blir en forutsetning for å nå kompetansemålene i læreplaner for fag. Leksehjelpens oppgave er å understøtte læringsarbeidet som gjøres i opplæringen, og den skal ses i sammenheng med opplæringen. Men det understrekes at det å se leksehjelpen i sammenheng med opplæringen, ikke åpner for at leksehjelpen i realiteten blir opplæring. Et eksempel på å se leksehjelpen og opplæringen i sammenheng er at lærerne informerer leksehjelperne om hvilke kompetansemål og oppgaver man jobber med i opplæringen. Det at leksehjelpen ikke er en del av opplæringen får også konsekvenser for hvilke av bestemmelsene i opplæringsloven med forskrifter som gjelder for leksehjelpen. Bestemmelsene om spesialundervisning, fag- og timefordelingen, individuell vurdering, rett til skyss og kompetansekravene for undervisningspersonale, gjelder ikke for leksehjelpen. Det ligger innenfor den kommunale handlefriheten å åpne for at skolene kan velge å rette leksehjelpen inn mot noen elevgrupper på trinnet eller på tvers av trinn, dersom kommunen finner at dette vil være den mest hensiktsmessige bruken av ressurser. De lokale løsningene må ligge innenfor det totale antall leksehjelptimer som skal gis i henhold til forskrift til opplæringsloven. Forskriften pålegger kommunen en plikt til å vurdere om gruppen som leksehjelpen er organisert i, er tilstrekkelig trygg og at opplegget er pedagogisk forsvarlig. Med trygg siktes det til sikkerhetsmessig forsvarlig. Pedagogisk forsvarlig må her forstås som at gruppen ikke er for stor til at den enkelte eleven får individuell oppfølging med tanke på at leksehjelpen kan fungere i samsvar med hensikten. Det understrekes i rundskrivet at det ikke er leksehjelperne som skal vurdere om opplegget er pedagogisk forsvarlig. Dette er kommunens ansvar. At det ikke er leksehjelperne som foretar denne vurderingen, har sammenheng med at det ikke stilles krav i lov eller forskrift om pedagogisk kompetanse for personene som gjennomfører leksehjelpen, og at leksehjelpen ikke er opplæring. Det understrekes i rundskrivet at det ikke stilles noe kvantitativt krav til antall elever i en gruppe per voksne. Kommunen avgjør voksentettheten innenfor rammen av 1A-1. 5-19-

Lekser ved Åsly skole Undersøkelse blant elevene på ungdomstrinn Undersøkelsen ble gjennomført av elevrådet -20-

Lærer du av å gjøre lekser? 10. klasse gutter 10. klasse jenter -21-2

I hvilke fag bruker du å få lekser? 10. klasse gutter 10. klasse jenter -24-5

I hvilke fag synes du det er NØDVENDIG å få lekser? 10. klasse gutter 10. klasse jenter -27-8

Hvor lang tid bruker du i gjennomsnitt på skolearbeid hjemme per dag? 10. klasse gutter 10. klasse jenter -30-11

Får du støtte/hjelp hjemme til skolearbeidet? 10. klasse gutter 10. klasse jenter -33-14

I hvilke fag blir leksene sjekket av lærer? 10. klasse gutter 10. klasse jenter -36-17

INNLEVERINGER: Hvilke dager passer for innleveringsfrister for deg? 10. klasse gutter 10. klasse jenter -39-20

INNLEVERINGER: Får du nok tid til å arbeide med innleveringer på skolen? 10. klasse gutter 10. klasse jenter -42-23

PRØVER: Hvilke dager vil du helst ha prøver på? 10. klasse gutter 10. klasse jenter -45-26

RISSA KOMMUNE Arkiv: 25070792918 Dato: 11.11.2015 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 27/15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa 19.11.2015 Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad SØKNAD OM HELÅRS GRATIS SKOLESKYSS PÅ STREKNINGEN HUSBY- MÆLAN Sakens bakgrunn og innhold: Rissa kommune har mottatt søknad om fri skoleskyss for et barn på 8 år som nå går i 3. klasse ved Mælan skole. Vedkommende bor 2,3 km fra skolen. Barnets skolevei er fylkesveg 718 i retning Hasselvika fra Mælan skole. I henhold til Rissa kommunes retningslinjer for fri skoleskyss (vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK) 25.2.2014) har man langs denne strekningen krav på fri skoleskyss hele året når man går i 1. klasse, og i vinterhalvåret (15.11-15.3) når man går i 2.-4. klasse. Det ble sendt tilsvarende søknad om gratis helårsskyss da barnet gikk i 2. klasse. HOK gjorde den gang vedtak om at elever til og med 2. klasse fikk fri skoleskyss for skoleåret 2014/2015 i påvente av revidering av retningslinjer for fri grunnskoleskyss. Da de reviderte retningslinjene ikke forelå ved oppstarten av skoleåret 2015/2016, ble vedtaket forlenget. Den aktuelle eleven var ikke lenger omfattet av vedtaket, og det ble søkt på nytt om gratis helårs skoleskyss. Planavdelingen i Rissa kommune har påtatt seg arbeidet med å lage forslag til nye retningslinjer for gratis skoleskyss. Disse retningslinjene skal baseres på mest mulig objektive kriterier, og det skal tas stilling til rettighetene til skoleskyss på alle veistrekninger innenfor en radius på 4 km fra skolene. Forslag til retningslinjer skal sendes ut på høring i første halvdel av 2016 og vedtas i god tid før oppstart av neste skoleår. Vurdering: Saksbehandler i planavdelingen skrev slik i saksframlegget da saken var oppe til behandling i trafikksikkerhetsutvalget i 2014: «Fv. 718 er på det aktuelle strekket ca. 5 meter bred. Fartsgrensen er 60 km/t langs det meste av strekket og 50 km/t ca. 300 meter før skolen. ÅDT 1 på strekningen er 850 ihht. SVVs vegkart. Vegstrekningen er stort sett oversiktlig og rett, men der er et par kurver langs vegen 1 Årsdøgntrafikk (ÅDT): Den totale trafikken i et snitt eller på en trafikklenke i løpet av et kalenderår dividert med antall dager i året. -48-

hvor vegen er lagt utenom berg/ligger inntil en mindre fjellskjæring, og hvor det er noe uoversiktlig. Det er flere avkjørsler langs vegen. I henhold til SVVs håndbok 100, kan den aktuelle vegen defineres som en samleveg (Sa2 (50 km/t), Sa3 (60-sonen)). Det vurderes her å være 60-sonen som oppleves minst sikker i dette tilfellet. SVV anbefaler at Sa3-veger med ÅDT over 300 bør utformes som to-felts veg med 6,5 meters bredde inkludert 0,5 m skulder på hver side. Som løsning for gående og syklende på slike veger anbefaler SVV at det bygges gang- og sykkelveg når ÅDT er over 1000 og strekningen er skolevei. Da ÅDT her er 850 oppfylles ikke kriteriene for vurdering av g/s-veg langs strekket. Det er selvfølgelig mange veger som ikke holder dagens vegstandard, men ved å se faktisk situasjon opp mot dagens anbefalte vegstandard, får man en pekepinn på hvorvidt vegstrekninger oppleves som trafikksikre eller ikke.» Saksbehandler konkluderte slik: «Vegstrekningen er ganske smal og det er flere avkjørsler langs strekket som barn som ferdes langs vegen må være obs på og forholde seg til. Det vurderes å ikke være trafikksikkert at barn på 7 år skal ferdes alene over 2 km langs dette strekket.» HOK vedtok på denne bakgrunn å innvilge gratis skyss for elever i 1. og 2. trinn på denne strekningen inntil nye retningslinjer foreligger. Bestemmelsene om vinterskyss for elever i 2.-4. klasse på strekningen Husby Mælan har ligget inne i skyssreglementet til Rissa kommune siden HOK fattet vedtak om dette høsten 2004. Forut for dette vedtaket gjaldt en bestemmelse om at elever i 2.-4. klasse fra Husby fikk tre klippekort per skoleår (totalt 36 klipp), som kunne brukes etter egen/foreldres vurdering når værforholdene tilsa det. Spørsmålet HOK må ta stilling til, er om også elever på 3. trinn skal få gratis skyss hele året på strekningen, eller om det er tilstrekkelig at de har gratis skyss i vinterperioden, fra og med 15. november til og med 15. mars. Rådmannen mener vi bør holde oss til gjeldende retningslinjer og begrense gratis skoleskyss for elever i 3. og 4. klasse til vinterperioden. Det vises til retningslinjenes kap 2.2, der det bl. a. står: «For at bestemmelsene om særlig eller vanskelig skolevei skal komme til anvendelse, krever loven at elevene utsettes for en fare som er utenom det vanlig. Den risiko skoleelevene til vanlig utsettes for når de ferdes i trafikken, er derfor ikke tilstrekkelig.» Rådmannens innstilling: 1. Elever i 3. og 4. klasse har, etter gjeldende retningslinjer, rett til gratis skoleskyss på strekningen Husby Mælan i perioden 15. november 15. mars. 2. Søknad om gratis helårsskyss på strekningen Husby Mælan for elever i 3. klasse innvilges ikke. -49-

ReferatsakerHOK RS7/15RissaIdrettsråd-referat09.11.2015 RS8/15Fordelingavkommunaletilskuddtilidrettogfysiskaktivitet RS9/15Skoleeierprisen2016.SøknadfraRissakommune. -50-