Kultur og næring i Møre og Romsdal Seminar Molde 26 mars 2008 Av Arild Hervik
Kulturmomsutvalget Enstemmig utvalg foreslår bred modell for idrett og kulturområdet med 8% moms og fullt fradrag inngående Skjermer de små med frivillig registrering med momspliktigomsetning mellom 14000-300000 kr Dyr reform som gir kultur og idrett skattelette 640 mill kr Idrett og museene vinnerne
Faglig kommentar Mye "støy" i media og lite om at dette er godt nytt for idrett og kulturområdet Treffsikkert og beste av alle system for idretten hvor bredden har lite billettinntekter og mye fradrag og toppidretten får og gevinst Frivillig sektor uten omsetning i momslovens forstand må budsjettstyres og ikke innlemmes i momssystemet er faglig råd på tvers at land
Faglig kommentar fortsatt Todelt system med fullt fradrag og laveste sats for dem som innlemmes og budsjettstyrt momskompensasjon for dem utenfor Tjenestemomskompensasjonen gjøres til moms kompensasjon og Frivillighets registeret som fordelingsverktøy av budsjett på 170 mill kr +? Kultur momsutvalget setter grensen på hvem som innlemmes og hvem som budsjett styres Er det tapere?
Kulturnæringene vokser Det statlige kulturløftet gir vekst, men relativt lite til vårt fylke. Kulturbudsjettene til kommunene vokser mer enn rammen, men andelen i vårt fylke er under landsgjennomsnittet. Internasjonalt er medianæringen en av de sterkest voksende, og er også den største i vårt fylke, men de nye vekstnisjene står svakt i fylket. Mangfoldet i festivalnæringen er stort og her finner vi noen vinnere. Relativt i forhold til befolkningens størrelse, er det fotballnæringen vi lykkes best med i fylket, med 2 lag i tippeligaen og 1 adecco. Næringslivet krever og bidrar til forbedret kulturell infrastruktur som blir viktig både for lokale kulturutøvere og som fyrtårn i konkurransen om attraktivitet og oppmerksomhet, arbeidskraft.
Strategi for kulturvekst For å lykkes mer framover i en nasjonal vekstbane, blir det viktig å utvikle strategi for å styrke fylkets komparative kulturfortrinn Finansielt partnerskap (næringsliv/stat/fylke/kommune) for å utvikle infrastrukturen rundt kulturelle flaggskip over kritisk masse Reiselivet som mer krevende kunde/bruker av de kulturbaserte opplevelsesnæringene Nye nisjer i medianæringene vil vokse fram og fylket må med i noen av disse krevende vekstområdene Den frivillige del av kulturaktiviteten er en avgjørende basis for trivsel der vi stadig øker kvalitetskravene Pass på ildsjelene og talentene!
Netto driftsutgifter til kultursektoren i kommunene Netto driftsutgifter til kultur i forhold til netto driftsutgifter totalt, sammenlignet med alle kommunene i landet og i fylket, byene i fylket, 2002-06 Kommunene i fylket lavere enn landets kommuner Kristiansund størst utgifter av byene Svak økning for landet samlet, litt større økning i fylket Totale netto utgifter i kommunene er vel 300 mill.kr i 2006 Kulturskolene har størst økning fra 2002 06 og er på størrelse med idrett i 2006. Fylket har netto driftsutgift til kultur på 53 mill.kr i 2006
Netto driftsutgifter til kultur - sammenligninger 10 % 9 % 8 % 7 % Molde Kristiansund Ålesund Alle kommunene i M&R Landet Andeler i prosent 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % 2002 2003 2004 2005 2006
De viktige regionale kulturtiltakene 13 regionale kulturtiltak får støtte til driften fra stat, fylke og kommuner med 91 mill.kr, har omsetning på 150 mill.kr, 400 000 besøkende, 137 årsverk. Statens støtte er på 55 mill.kr, 2,3% av statens samlede støtte til kulturinstitusjoner. Fylket har over 5% av befolkningen, og får dermed relativt lite driftsstøtte. Hvorfor? Betydningen av disse tiltakene er stor ved at de skaper identitet, fører til samarbeid med næringslivet og gir befolkningen kulturelle opplevelser.
Drift av regionale kulturtiltak (økonomitall i 1000 kr) Kulturtiltak Besøkstall inkl. solgte bill. Totalt Tilskudd fylket regnskap 2006 2006 Tilskudd stat 2006 Tilskudd kommune 2006 Operaen i Kristiansund 25 325 18 699 1 934 8 217 1 934 25 Jazzfestivalen i Molde 25 537 21 818 1 407 4 219 1 407 5 Teatret vårt 37 923 23 634 2 852 13 309 2 852 28 Årsverk Stiftinga "Herøyspelet - Kongens 2 200 984 71 0 69 1 Ring" (Herøy) Stiftinga Giskespelet (Giske) 1 800 1 065 93 0 50 Kunstnersenteret Møre og Romsdal 3 780 2 498 1 236 0 54 3 (KMR) Kristiansund KKK festival 6 727 1 225 150 200 340 1/2 Stiftelsen Bjørnsonfestivalen 7 203 2 459 130 1 012 230 1,75 Sunndal kulturfestival 6 217 4 680 100 200 180 1/2 Romsdalsmuseet 52 147 13 306 2 128 4 046 880 16 Nordmøre Museum 62 592 11 172 2 236 4 764 2 292 13 Sunnmøre Museum 36 770 13 541 4 003 7 006 2 000 23 Ålesund Akvarium / Atlanterhavsparken Møre og Romsdal Kunstmuseet (KUBE) / Kulturkvartalet / Jugendstilsenteret i Ålesund IKA Møre og Romsdal / Kulturnett Møre og Romsdal Tilskot til Nynorsk Kultursenter / Ivar Aasen-tunet - Inkl. Nynorsk festspela 100 476 11 707 1 013 1 138 875 9 21 506 7 201 1 285 4 107 150 7, 6 293 4 079 1 020 80 2 710 5 17 100 10 525 75 7 457 0 10 Sum 407 596 148 592 19 733 55 755 16 023 137
Kultur infrastruktur en viktig utfordring Kultur og kulturhus som konkurransefaktor Kulturbygg i kommunene også næringslivet bidrar økonomisk spillemidler fra staten, men potten er liten. Fylkets kulturfond til investeringer og utvikling er brukt til investeringer i en rekke kulturtiltak sammen med andre ekstraordinære investeringer i kulturrelaterte tiltak, totalt ca 80 mill.kr. Regionale kulturbygg får ikke investeringsstøtte fra staten, men kan indirekte få støtte til investeringer gjennom driftsstøtte (grunnlag for låneopptak). Flere regionale kulturbygg søkes realisert i Molde og Kristiansund. Kulturløftet skal gi økte midler til kultursektoren, og for at fylket ikke skal tape i konkurransen om midlene kreves det samarbeid om satsing i nisjer der det er komparative fortrinn som kan underbygge identitet og attraktivitet.
Kulturnæringene i fylket Hva er kulturnæringer? Verdikjeder og verdiskaping. To store internasjonale vekstsektorer Reiselivsbaserte kulturnæringer Medie-næringer Litt om to kulturnæringer i fylket Film og videoproduksjon, en betydelig vekst næring i Norge på 4,6 mrd.kr, + 14,2 % i 2006. I fylket finner vi 14 selskaper med en omsetning på 15 mill.kr. Oppdrag for næringslivet Media er den største kulturnæringen i fylket. Store endringer i eierskap har gitt 3 mediehus, og det er snart bare ett avistrykkeri igjen, og hele 20 aviser. Teknologidrevet utvikling kan skape nye betingelser for bransjen av betydning for regional tilpasning. Stikkord kan være nettavisene.
Media, NRK og reklamebyrå Antall Årsverk 2005 Omsetning bedrifter 2005 2006 2005 2006 Avis 20 340 341 432 mill.kr 462 mill.kr Avistrykkeri 2 45 42 66 mill.kr 75 mill.kr Avisdistribusjon 2 97 99 50 mill.kr 55 mill.kr Lokalradio, kommersiell 5 12 12 11 mill.kr 11 mill.kr Lokal-TV 2 30 30 17 mill.kr 17 mill.kr Reklamebyrå 12 75 75 76 mill.kr 85 mill.kr NRK Radio Møre og Romsdal 17 17 NRK TV Møre og Romsdal 32 32 35 mill.kr* 36 mill.kr* TV2 i Møre og Romsdal 1 2 Lokalradio, ikke-kommersiell 9
Oppsummering økonomi Kommunene netto: 302 mill.kr (drift 2006) Fylket netto: 53 mill.kr Staten, støtte regionale tiltak: 55 mill.kr Regionale tiltak inntekter: 56 mill.kr Kulturnæringer (media): ~ 600 mill.kr (omsetning) Sum ~ 1,1 mrd.kr Idrett, fotball ~ 100 mill.kr
Spillemidler Tall i 1000 kr 2002 2003 2004 2005 2006 Spelemidlar idrett (ordinære anlegg og nærmiljøanlegg 23 454 28 876 28 716 31 047 35 575 Spelemidlar til lokale og regionale kulturbygg 4 100 3 800 2 200 2 538 3 627 Spelemidlar "Den kulturelle skolesekken" (ny ord. frå 2004) 4 425 6 924 6 924
Fond for kultur Avkastningen av fondet fordeles som Kultiva og sparebank fondene etter kvalitet, bredde og infrastruktur Såkorn fond må styres ut fra kvalitet og evne til verdiskaping Vanskelig å finne god økonomi i regionalt såkornfond innen kultur Den kulturelle kvalitets sirkelen