Konkurransesituasjonen for bearbeidede landbruksvarer

Konkurransesituasjonen for bearbeidede landbruksvarer 2017 RAPPORT NR. 22 / 2017 MAI 2017

Rapport: Avdeling: Konkurransesituasjonen for bearbeidede landbruksvarer 2017 Handel og industri Dato: Mai 2017 Ansvarlig: Jon Fredrik Strandrud Bidragsytere: Thor Henning Roaas, Arbresha Shamolli, Øyvind Bråthen, Helene Isaksen Rapport-nr.: 22/2017 Forsidebilde: Colourbox.com

Innledning Norsk næringsmiddelindustri som produserer bearbeidede landbruksvarer (RÅK-industri) består av mange ulike bransjer med både store og små bedrifter. Felles er at produktene de produserer er omfattet av Protokoll 3 til EØS-avtalen og dermed utsettes for internasjonal konkurranse i større grad enn basis landbruksvarer. Ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK-ordningen) har som hensikt å utjevne for råvareprisforskjeller for produksjon i Norge og tilsvarende produksjon utenlands. Virkemidlene er prisnedskriving, eksportstøtte og tollsatser. Formålet med rapporten er å gi en beskrivelse av markedssituasjonen i Norge for bearbeidede landbruksvarer (RÅK-varer) for første kvartal i perioden 2014-2017. Dette gjøres ved å se på utviklingen av import og eksport, internasjonal prisutvikling for sentrale råvarer, og tilskuddsutbetalinger til råvareprisutjevning. Statistikken for import og eksport av RÅK-varer er i hovedsak en bearbeiding av handelsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Statistikken over tilskuddsutbetalingene er hentet fra Landbruksdirektoratet. Internasjonale priser er hentet fra norske aktører og fra internasjonale priskilder. Seksjon industriell bearbeiding og råvarepriskompensasjon får rapportert inn prisutviklingen fra Seksjon markeds- og prisutvikling. På bakgrunn av tilskuddsutbetalingene har Landbruksdirektoratet oversikt over norsk produksjon og råvareforbruk for den delen av RÅK-industrien som søker om tilskudd. Regnskapet for tilskudd føres etter kontantprinsippet (utbetalingstidspunkt). Utbetaling av tilskudd skjer i den andre måneden etter at salget har funnet sted. November og desember 2016 er for eksempel utbetalt i henholdsvis januar og februar 2017. Utbetalingene som presenteres i denne rapporten vil dermed gjelde salg i perioden november 2016 - januar 2017. Tilskuddsutbetalingen for denne perioden er utført i første kvartal 2017, derfor presenterer vi utbetalinger i første kvartal 2017 og ikke salg. For tilskudd og handelsstatistikken vises utbetalt mengde og import etter varegruppe. Grupperingene i handelsstatistikken omfatter i noen tilfeller flere varenummer enn de som vises i tabellen for tilskuddsutbetalinger. Dette gjelder for blant annet sukkervarer. I første kapittel beskriver vi tilskuddsutbetalingene som RÅK-industrien i Norge har mottatt for produksjon av et utvalg RÅK-varer. I andre kapittel gir vi en oversikt over internasjonal prisutvikling for sentrale råvarer som benyttes i Norge ved produksjon av RÅK-varer. I tredje kapittel beskriver vi Norges handel for et utvalg av RÅK-varer. Rapporten publiseres kvartalsvis for å kunne fange opp utviklingen i handel mellom ulike land for et utvalg av RÅK-varer. Rapporten gir en oversikt over markedssituasjonen for sentrale RÅK-varer som det er mye produksjon av i Norge. Oslo, Mai 2017. 2

Innholdsfortegnelse Innledning...2 Innholdsfortegnelse...3 Sammendrag...4 1 Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer...5 2 Internasjonal prisutvikling på sentrale råvarer...6 2.1 Norsk krone svekket seg mot euro...6 2.2 Stigende internasjonale kornpriser i 2017...7 2.3 Utviklingen i internasjonale meieripriser i årets første kvartal....7 2.4 Lavere internasjonale priser for råvarer av egg...8 2.5 Fortsatt nedgang i prisen på storfekjøttsortering og fjørfe...9 3 Import og eksport av RÅK-varer...10 3.1 Mest import av mineralvann og øl...10 3.2 Lavere eksport av RÅK-varer i årets første kvartal...16

Sammendrag Mengden varer det utbetales tilskudd til er stabil I første kvartal 2017 var mengden RÅK-varer, som det ble utbetalt prisnedskrivning (PNS-tilskudd) til, på samme nivå som i tilsvarende periode i 2016. Norsk krone har svekket seg målt mot euro i første kvartal 2017 Endringer i valutakursen får effekt på råvareprisene når disse regnes om til norske kroner, som igjen påvirker næringsmiddelindustriens konkurransesituasjon. Målt mot euro har kronen i sum svekket seg i løpet av første kvartal i 2017, men det har vært store variasjoner i perioden. Kursen som ligger til grunn for gjeldende tilskuddssatser er 9,08 EUR/NOK. Verdensmarkedspriser presentert i denne rapporten er regnet om til norske kroner ved å benytte gjennomsnittlig valutakurs for første kvartal 2017 på 8,99 EUR/NOK. Varierende utvikling i internasjonale råvarepriser Utviklingen i internasjonale priser på sentrale råvarer som er i konkurranse med norskproduserte råvarer er varierende. Rapporten beskriver dette nærmere for meieriråvarer, egg, kjøtt og korn. Økt import av RÅK-varer Importstatistikken viser en økning i importen av RÅK-varer 1 på 6 prosent i mengde og nedgang på 3 prosent i verdi i første kvartal 2017, sammenlignet med samme periode i 2016. Over halvparten av varegruppene i utvalget har en nedgang i importen sammenlignet med samme periode i 2016. Enkelte store varegrupper har en sterk vekst, noe som medfører at importen totalt sett har økt. Det er spesielt økning i varegruppene mineralvann og øl, pizza, og deiger som trekker importen opp. Ser vi bort fra importøkningen på mineralvann og øl var importen lavere enn i samme periode i 2016. Økt eksport av knekkebrød og redusert eksport av mineralvann Total eksport av utvalgte RÅK-varer gikk ned med 31 prosent i mengde og 9 prosent i verdi i løpet av første kvartal 2017, sammenlignet med 2016. Det er eksporten av mineralvann som står for nesten all nedgang i mengde, og dette skyldes spesielle hendelser i 2016 som er beskrevet nærmere i rapporten. For et flertall av de de andre varegruppene har eksporten økt noe, og økningen er størst for knekkebrød. 1 RÅK-varer omfatter alle varenumrene i tabell 1 og 2 i protokoll 3 til EØS-avtalen. Her har vi gjort et utvalg basert på de vi mener er mest aktuelle. Vi gjør i utgangspunktet ikke endringer i utvalget fra kvartal til kvartal. 4

1 Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer Formålet med ordningen for råvarepriskompensasjon er å bidra til at norsk næringsmiddelindustri kan produsere og levere industrielt bearbeidede jordbruksprodukter basert på norske jordbruksråvarer. For ferdigvarer som omfattes av RÅK-ordningen, blir forskjeller mellom norske og internasjonale råvarepriser kompensert med tilskudd når tollsatsen alene ikke kompenserer for råvareprisforskjellen. Tilskuddet gis til norske jordbruksråvarer som brukes i produksjon av ferdigvarer som selges i Norge (PNS-tilskudd), og som tilskudd ved eksport av ferdigvarer (eksportrestitusjon - XR). Mengden ferdigvarer det blir utbetalt PNS-tilskudd til forteller noe om salgsutviklingen i norsk RÅKindustri. Tabell 1 viser at det i første kvartal 2017 ble utbetalt tilskudd til totalt 24 462 tonn. Salgsmengden gjelder for november 2016 - januar 2017, og er på samme nivå som i tilsvarende periode i 2016. Utbetalingene var på totalt 59 mill. kroner, en økning på 13 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i 2016. Tabellen under viser utbetalt mengde i perioden januar-mars for ferdigvarene som det ble utbetalt tilskudd til. Tabell 1: Utbetalt PNS i mengde (i tonn), og endring per varegruppe i første kvartal 2016/2017 Varegruppe 2016 2017 Endring 16/17 (%) Endring 16/17 (mengde) Sukkervarer (17.04.9010-9099) 746 633-15 % -113 Sjokolade (18.06.2090-9010, 9090) 7 643 2 7 912 4 % 269 Næringsm. av mel, stivelse eller maltekstr. (19.01.1010-2091, 2098, 9098) 1 546 1 598 3 % 52 Pasta (19.02.1100, 1900, 2091-3009) 809 675-17 % -134 Brød, kaker og annet bakverk (19.05.3100, 3200, 9031, 9033, 9092, 9098) 3 590 3 406-5 % -184 Pizza (19.01.2097, 19.05.9010, 9021) 5 609 6 228 11 % 618 Sauser og preparater for tillaging av sauser (21.03.9010, 9099) 725 831 15 % 106 Supper og buljonger (21.04.1011-2001) 1 225 1 223-0 % -2 Spise- is (21.05.0010-0090) 1 930 1 945 1 % 16 Tilberedte næringsmidler for øvrig (21.06.9098) 300 10-97 % -290 Sum utbetalinger 24 124 24 462 1 % 338 2 Det ble i første kvartal 2016 utbetalt for mye PNS til sjokolade. Tabell 1 viser tall som har blitt korrigert for dette for å reflektere reelt salg i perioden.

2 Internasjonal prisutvikling på sentrale råvarer Landbruksdirektoratet følger internasjonal prisutvikling på råvarer som er sentrale ved produksjon av RÅK-varer. For å kunne sammenlikne med norsk prisutvikling, regnes internasjonale priser om til norske kroner. Dette innebærer at også valutakursutviklingen får betydning for prisutviklingen. I dette kapittelet presenteres valutakursutvikling og prisendringer internasjonalt for råvarer som er i konkurranse med norskproduserte råvarer. For mer informasjon om utviklingen i internasjonale markeder, priser på andre kvaliteter og/eller kilder, blir det publisert nyheter og informasjon om dette på Landbruksdirektoratets hjemmeside. 3 2.1 Norsk krone svekket seg mot euro Norsk industri i internasjonal konkurranse påvirkes av endringer i kronekursen. En svakere norsk krone fører til at det blir dyrere å importere varer til det norske markedet, mens en svekket norsk krone har tilsvarende positiv effekt for norsk eksport. En sterkere norsk krone vil ha motsatt effekt. Norsk krone styrket seg målt mot Euro gjennom hele 2016. Denne trenden fortsatte inn i starten av første kvartal 2017, men trenden har snudd og totalt sett har kronen svekket seg målt mot euro i første kvartal 2017. Gjennomsnittlig kurs i første kvartal 2017 endte på 8,99 kroner per euro. Verdensmarkedsprisene presentert videre er regnet om til norske kroner ved å benytte gjennomsnittlig valutakurs for første kvartal 2017. Ved fastsetting av tilskuddssatser, gjeldende fra 1. januar 2017, er det prognosert med en valutakurs på 9,08 EURNOK. Figur 1 viser kronen målt mot euro så langt i 2017. Den rette linjen er kursen som ble lagt til grunn for gjeldende tilskuddssatser. Figur 1: Utvikling av norsk kronekurs mot euro i første kvartal 2017. 3 https://www.landbruksdirektoratet.no/no/statistikk/prisutvikling 6

2.2 Stigende internasjonale kornpriser i 2017 Mel er en vesentlig råvare i norsk RÅK-industri, og mel er også en vesentlig avtaker av norsk matkorn. NIBIO anslår at 72 prosent av norsk matkorn benyttes til produksjon av RÅK-varer. Omfanget av importen av bakervarer viser at det norske markedet møter betydelig internasjonal konkurranse. Internasjonale priser på korn, og først og fremst hvete, steg kraftig ved inngangen til 2017, og vi legger til grunn at internasjonale melpriser har lignende utvikling som kornprisene. Fra midten av februar begynte prisene å falle, men de ligger fortsatt høyere enn før årsskiftet. Det er god tilgang på hvete i de store produsentlandene, men det er mindre av den beste mathveten enn vanlig. Dette gir en forventning om at prisene ikke vil falle. Det gis ikke RÅK-tilskudd til norsk mel som inngår i produksjon av RÅK-varer, men i verdikjeden for norsk korn er det to tilskudd som skal bidra til lavere pris på mel og andre avledete kornråvarer. Det ene er prisnedskrivningstilskuddet til norsk korn og oljefrø som utbetales til kornhandler for alt korn. Det andre tilskuddet er matkorntilskudd som utbetales til møllene som benytter norsk korn for tilvirkning av mel. Den norske prisen på mel holdes imidlertid uendret gjennom året. 2.3 Utviklingen i internasjonale meieripriser i årets første kvartal. Figur 2 viser utviklingen i gjennomsnittlige kvartalspriser for perioden 2012 til mars 2017 for meieriråvarer. De internasjonale prisene på sentrale meieriråvarer i første kvartal 2017 ligger i gjennomsnitt på et høyere nivå enn for de foregående kvartalene. Det er fortsatt store lagre av skummetmelkpulver i EU som vil dempe eventuelle prisøkninger på kort og mellomlang sikt for denne varen. Selv om prisene i gjennomsnitt er høyere i første kvartal 2017 enn gjennomsnittsprisene i fjerde kvartal 2016, faller prisene mot slutten av første kvartal. Figuren under viser ikke dette da det kun er gjennomsnittspriser for kvartalet som presenteres her. Figur 2: Internasjonal prisutvikling for sentrale meieriråvarer, gjennomsnittlige kvartalspriser for 2014- mars 2017. Internasjonale priser på meieriråvarer i første kvartal 2017 er gjennomsnittspriser for perioden desember 2016 til februar 2017.

Produksjonen av melk i EU var i januar 2017 2,4 prosent lavere enn på samme tid i fjor. I New Zealand og Australia ligger de i årets melkesesong henholdsvis 2,6 og 8,4 prosent under produksjonsvolumene fra forrige sesong. USA har en liten produksjonsøkning på 0,7 prosent i perioden jan-feb sammenlignet med samme periode i fjor. På tross av fallende produksjon i de fleste markeder ser det ut til at mengden som er tilgjengelige for eksport er tilstrekkelig til å møte den etterspørselen som finnes internasjonalt. Det forventes derfor ikke høyere priser for meieriråvarer som følge av lavere produksjon. 2.4 Lavere internasjonale priser for råvarer av egg De internasjonale prisene på egg har gått ned i perioden desember 2016 til februar 2017, sammenlignet med september 2016 til november 2016. Dette gjelder alle råvarer av egg, utenom heleggmasse som har hatt en liten prisoppgang i denne perioden. Figur 3: Internasjonal prisutvikling for råvarer av egg, gjennomsnittlige kvartalspriser for 2012-mars 2017 8

2.5 Fortsatt nedgang i prisen på storfekjøttsortering og fjørfe De internasjonale prisene på svinekjøttsortering og fårekjøttsortering har gått noe opp siden 4. kvartal i 2016, mens storfekjøttsortering, fjørfe og MUK-fjørfe har hatt en svak nedgang målt i norske kroner. Figur 4: Internasjonal prisutvikling for kjøtt og fjørfe, gjennomsnitts priser for kvartaler i perioden 2012-mars 2017. I det europeiske svinekjøttmarkedet venter en at prisene vil stige litt framover. Utviklingen forklares med at prisen i 2016 var preget av overskudd av svinekjøtt i EU. Markedet er nå i bedre balanse enn på samme tid i 2016. En av årsakene til det er økende etterspørsel fra Asia, og da spesielt Kina, som har vært en viktig avsetningskanal for overskuddskjøtt fra EU. Produksjonen av svinekjøtt i Kina har gått ned de siste månedene. Prisene på storfekjøttsortering i EU ligger for kvartalet sett under ett noe lavere enn i fjerde kvartal 2016, men har økt noe siden midten av februar. Prisene på storfekjøttsortering har vært påvirket av at det har vært et overskudd av kuslakt i EU etter avviklingen av melkekvotesystemet. De internasjonale prisene for kyllingkjøtt ligger på samme nivå som i desember 2016. I norske kroner har det vært en liten prisnedgang, men det skyldes valutakursen EUR/NOK. Internasjonalt er markedet fortsatt preget av at flere land har vært rammet av fugleinfluensa. Flere EU-land har derfor restriksjoner på import, og dette øker konkurransen internasjonalt og holder prisene nede. Internasjonale priser på fårekjøttsortering økte utover høsten 2016, og økningen har fortsatt inn i 2017. For kvartalet sett under ett er prisen nå ca. 6 prosent høyere enn den var i fjerde kvartal 2016.

3 Import og eksport av RÅK-varer Landbruksdirektoratet forvalter ordningen med nedsatte tollsatser på bearbeidede jordbruksvarer (RÅK-varer). I kapitlene under presenteres import - og eksportstatistikk på et utvalg av de mest sentrale varegruppene. Statistikken er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I denne rapporten sammenligner vi utviklingen i import og eksport i første kvartal for 2014, 2015, 2016 og 2017. 3.1 Mest import av mineralvann og øl I utvalget av RÅK-varer ble det i første kvartal importert ca. 103 893 tonn til en verdi av ca. 2,25 mrd. kroner. Dette er en økning på totalt 6 prosent i mengde og en nedgang på ca. 3 prosent i verdi, sammenlignet med første kvartal 2016. Nedgangen i verdi er påvirket av at kronen er sterkere, målt mot euro, sammenliknet med for ett år siden. For mer enn halvparten av varegruppene i utvalget har importen gått noe ned sammenliknet med samme periode i 2016, men enkelte store varegrupper har en sterk vekst og gjør at det totalt sett har økt. Spesielt varegruppene pizza, mineralvann og øl, og deiger har høy økning målt i både mengde og prosent. Målt i mengde er økningen størst for henholdsvis øl på varenummer i tolltariffen 22.03.0040 og mineralvann på varenummer i tolltariffen 22.02.1000 med en økning på til sammen ca. 5 500 tonn. Ser vi bort i fra varegruppen mineralvann og øl var importen mindre i første kvartal 2017 enn i første kvartal i både 2015 og 2016. Sammenliknet med 2016 var nedgangen størst for sukkervarer. Vi antar at dette har sammenheng med at salget for denne varegruppen var spesielt høyt i 2016 på grunn av priskrig mellom de store kjedene på smågodt. Av utvalget importeres det mest fra Sverige, Tyskland og Nederland, der 49 prosent av importen kommer fra disse landene. Figur 5 viser hvilke land importen har sin opprinnelse i. 10

Figur 5: Import av RÅK-utvalget i første kvartal 2017 fordelt per land, i mengde Tabell 2 og 3 viser samlet importert mengde og verdi for utvalget av RÅK-varer for første kvartal i 2014-2017. Tabellene viser også den prosentvise endringen i samme periode for disse årene.

Tabell 2: Import av utvalgte RÅK-varer for første kvartal i 2014-mars 2017, i tonn Mengde (1000 kg) 2014 2015 2016 2017 Endring 16/17 (%) Endring 16/17 (m) Yoghurt (04.03.1030/1091) 1 174 1 528 1 355 1 156-15 % -198 Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet (04.03.9001/9002, 22.02.9030, 22.02.9920) 809 708 868 907 4 % 39 Osteerstatninger (19.01.9091) 421 471 382 407 7 % 25 Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) 5 916 6 522 7 869 6 747-14 % -1 122 Sjokolade (18.06.3100,-3200,- 9010) 4 880 4 950 4 802 4 525-6 % -277 Sjokolademasse (18.06.2090) 1 235 1 322 1 215 1 218 0 % 2 Deiger (19.01.2092) 1 880 2 298 2 607 3 069 18 % 462 Pasta og lignende (19.02) 6 526 7 067 6 706 6 563-2 % -144 Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter (19.04.1098/2010) 2 583 3 233 3 018 2 278-25 % -740 Knekkebrød (19.05.1000) 2 800 2 797 2 714 2 686-1 % -27 Kjeks (19.05.3100) 2 673 2 754 2 627 2 734 4 % 107 Kake (19.05.9031) 2 063 2 027 2 061 2 289 11 % 228 Pizza (19.05.9010/9021/9022 og 19.01.2097) 2 047 2 229 2 102 2 629 25 % 527 Brødvarer (19.05.9091) 11 773 12 370 12 388 12 461 1 % 73 Øvrig bakverk (19.05) 7 171 7 458 7 271 7 543 4 % 272 Syltetøy/pulp (20.07.9) 636 764 642 478-26 % -164 Sauser (21.03) 7 379 7 400 7 711 8 172 6 % 461 Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 567 478 514 510-1 % -4 Iskrem (21.05) 678 769 767 474-38 % -293 Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom 22.02.9030, 22.02.9920) 24 625 25 243 29 372 35 656 21 % 6 284 Modifisert stivelse (35.05) 1 005 1 172 1 171 1 392 19 % 220 Totalt utvalg 88 841 93 563 98 161 103 893 6 % 5 732 12

Tabell 3: Import av utvalgte RÅK-varer for første kvartal i 2014-mars 2017, i 1000 kroner Verdi (1000 kr) 2014 2015 2016 2017 Endring 16/17 (%) Endring 16/17 (kr) Yoghurt (04.03.1030/1091) 18 720 27 794 28 988 21 893-24 % -7 095 Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet (04.03.9001/9002, 22.02.9030) 20 311 19 988 23 138 25 308 9 % 2 170 Osteerstatninger (19.01.9091) 15 924 16 898 13 365 14 464 8 % 1 099 Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) 232 542 263 797 319 073 286 262-10 % -32 810 Sjokolade (18.06.3100,-3200,-9010) 231 888 260 604 276 201 256 890-7 % -19 311 Sjokolademasse (18.06.2090) 31 310 35 279 35 059 34 500-2 % -559 Deiger (19.01.2092) 38 233 48 272 58 896 63 660 8 % 4 764 Pasta og lignende (19.02) 87 359 107 679 106 936 100 946-6 % -5 990 Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter (19.04.1098/2010) 75 171 94 386 97 243 75 444-22 % -21 799 Knekkebrød (19.05.1000) 61 679 63 318 62 907 60 386-4 % -2 521 Kjeks (19.05.3100) 74 999 83 411 76 869 77 128 0 % 259 Kake (19.05.9031) 70 563 71 168 76 747 83 406 9 % 6 659 Pizza (19.05.9010/9021/9022 og 19.01.2097) 54 215 61 578 62 805 76 590 22 % 13 785 Brødvarer (19.05.9091) 180 484 195 795 209 518 200 089-5 % -9 429 Øvrig bakverk (19.05) 176 063 199 453 205 620 208 158 1 % 2 537 Syltetøy/pulp (20.07.9) 17 102 20 929 18 809 14 032-25 % -4 778 Sauser (21.03) 189 146 204 740 222 665 224 087 1 % 1 422 Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 18 604 16 244 18 305 17 697-3 % -607 Iskrem (21.05) 24 742 31 786 27 566 17 807-35 % -9 759 Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom 22.02.9030) 277 897 290 605 370 531 386 664 4 % 14 133 Modifisert stivelse (35.05) 8 476 10 146 12 151 12 350 2 % 200 Totalt utvalg 1 905 427 2 123 871 2 323 392 2 255 762-3 % -67 630 Økning i import av sauser Import av sauser på varenummer 21.03 økte i årets første kvartal. Økningen var på 6 prosent eller 461 tonn i mengde og 1 prosent i verdi. Denne varegruppen er blant de RÅK-varene det importeres mest av i utgangspunktet. Det var bare pizza og deiger som hadde større økning i antall tonn i dette kvartalet. Det importeres mest sauser fra Nederland, Sverige, Italia og Thailand. Økningen i perioden kommer imidlertid primært fra Storbritannia, Italia, Tyrkia og Danmark.

Importen av mineralvann og øl fortsetter å øke Målt i kvantum har det så langt i år blitt importert 21 prosent mer av denne varegruppen enn på samme tid i 2016. I verdi er økningen på 4 prosent. Blant RÅK-varene som importeres til Norge er dette den klart største varegruppen. Importen fra Estland, Nederland, Finland og Sverige står for 92 prosent av økningen i mengde, og det er øl på varenummer 22.03.0040 som øker mest. I verdi er det øl og alkoholfrie drikkevarer henholdsvis på varenumrene 22.03.0040 og 22.02.9999 som går mest opp med ca. 13 millioner kroner til sammen. Redusert import av sukkervarer Importen av sukkervarer på posisjon 17.04 og varenumrene 21.06.9041-44 er redusert med 14 prosent i mengde og 10 prosent i verdi sammenlignet med første kvartal 2016. Sukkervarer uten innhold av kakao på varenummer 17.04.9099 er det varenummeret det er størst import på når man ser samlet på varegruppen sukkervarer. 72 prosent av alle sukkervarer importeres på dette varenummeret. Det er også på dette varenummeret det er størst nedgang i importert mengde, en nedgang på 18 prosent sammenlignet med første kvartal 2016. Påsken falt akkurat utenfor første kvartal i år, men vi antar at mesteparten av påskevarene ble importert i første kvartal og en del påskevarer var å se i butikkhyllene allerede i februar. Noe av nedgangen i importert mengde sukkervarer kan skyldes at det ikke har vært en like fremtredende priskrig på smågodt i år sammenlignet med samme periode i 2016. Det er likevel variasjoner mellom varenumrene i gruppen sukkervarer. Importert mengde på varenummer 17.04.9091 karameller, har økt med 28 prosent og nikotintyggegummi på varenummer 21.06.9043 har økt med 29 prosent. Disse varenumrene utgjør imidlertid små andeler av den totale importen av sukkervarer, med henholdsvis 6 prosent og 1 prosent av den totale importerte mengden sukkervarer i første kvartal 2017. 42 prosent av importert mengde sukkervarer kommer fra Sverige og Danmark. Økt import av bakervarer første kvartal Bakervarer inkludert deiger er en varegruppe hvor importen har økt i mange år. Samlet sett ble det i 2016 importert ca. 50 000 tonn mer av denne varegruppen enn i 2005. Utviklingen de siste årene er derimot at veksten i importen avtar. Ser en samlet på denne gruppen og sammenligner første kvartal 2016 med første kvartal 2017 har importen fortsatt økt noe for de fleste varene. Totalt ble det importert ca. 33 000 tonn slike varer i første kvartal 2017 til en verdi av 769 mill. kroner. Dette er en økning på 5 prosent i mengde og 2 prosent i verdi. Både i mengde og prosent er det pizza som har hatt størst økning i importen i 2017. Pizza importen til Norge kommer fra 15 land. Nesten 60 prosent av pizzaen kommer fra Tyskland, 23 prosent kommer fra Italia, mens 12 prosent kommer fra Sverige. Importen av deiger på varenummer 19.01.2092 fortsetter å øke. Sammenligner vi første kvartal 2016 med samme periode 2017 er veksten på 462 tonn eller 18 prosent. Det var 48 aktører som sto for deigimporten første kvartal 2017, og de ti største stod for 82 prosent av importert mengde. Nesten 30 prosent av importen kommer fra Danmark, mens 19 prosent av deigen kommer fra Tyskland. Det ble første kvartal 2017 importert deiger for nesten 64 mill. kr. Sammenlignet med samme periode året før er det en økning på 8 prosent eller nesten 5 mill. kr. I snitt har hver kg deig en verdi på 21 kr. Hver kg deig som importeres må betale 1,49 kr i toll dersom deigen er fra EU eller et EFTA land, kommer deigen fra et tredjeland er tollsatsen 2,86 kr per kg. Mindre import av frukt- og smaksatt yoghurt Importen av yoghurt 4 er redusert med 15 prosent i mengde og 24 prosent i verdi i første kvartal 2017, 4 Varenummer 04.03.1030 «ellers, med innhold av frukt, nøtter eller bær» og 04.03.1091 «med innhold av smaksstoff eller kakao». Omfatter ikke import av naturell yoghurt. 14

sammenlignet med første kvartal i 2016. Det er importert 198 tonn mindre yoghurt i første kvartal 2017, sammenlignet med 2016. Det er mindre import for begge varenumrene i tolltariffen som denne typen yoghurt er klassifisert under. Importen av yoghurt utgjør 1 156 tonn i første kvartal 2017, til en verdi av ca. 22 mill. kroner. Av importert mengde er det ca. 90 prosent av yoghurten som kommer fra Polen, Hellas, og Tyskland. Det er 15 aktører som har importert yoghurt til Norge til og med uke 13 i 2017, de tre største aktørene står for ca. 95 prosent av importen. Figuren under viser utviklingen i import i perioden 2012 til og med 2017. Importen av yoghurt med smak har vært økende mellom 2012 og 2015, men har falt i 2016. Statistikken viser også at importen i første kvartal 2017 er lavere enn første kvartal i 2016. Figur 6: Utviklingen i importert mengde av frukt- og smaksatt yoghurt for perioden 2012-mars 2017. Varenummer i tolltariffen 04.03.1030 er fruktyoghurt og 04.03.9091 er smaksatt yoghurt. Mindre import av iskrem i årets første kvartal Importen av iskrem i årets første kvartal falt med 38 prosent i mengde og 35 prosent i verdi, sammenlignet med første kvartal i 2016. Det ble importert 474 tonn iskrem, det er en reduksjon på 293 tonn sammenlignet med første kvartal i 2016. I 2016 økte importen av iskrem betydelig sammenlignet med tidligere år. Første kvartal er ikke den perioden der det blir solgt mest iskrem, det er derfor for tidlig å si om nedgangen i importen av iskrem i første kvartal er trenden for resten av året. I årets første kvartal kom ca. 70 prosent av iskremen fra Nederland, Frankrike og Sveits. De tre største aktørene importerte ca. 84 prosent av total mengde iskrem. I årets første kvartal var det 24 aktører som importerte iskrem til Norge. Figur 7 viser utviklingen i importert mengde for de ulike varenumrene i tolltariffen som iskrem blir klassifisert under.

Figur 7: Utviklingen av iskrem importen i mengde for perioden 2012-mars 2017. Posisjon 21.05 i tolltariffen. 3.2 Lavere eksport av RÅK-varer i årets første kvartal Total eksport av utvalgte RÅK-varer ble redusert med 31 prosent i mengde og 9 prosent i verdi i årets første kvartal i 2017, sammenlignet med første kvartal i 2016. Totalt er det eksportert ca. 8 000 tonn til en verdi av ca. 187 mill. kroner i første kvartal i 2017. Det er eksport av mineralvann under varenummer 22.02.1000 som har hatt størst nedgang i eksportert mengde og verdi. Mens bakervarer som for eksempel knekkebrød, kjeks og pizza har hatt en økning i eksportert mengde. Knekkebrød har hatt størst vekst i eksportert verdi i første kvartal 2017 sammenlignet med første kvartal 2016. I første kvartal 2017 er det eksportert mest til Sverige av utvalget av RÅK-varer, og det er mineralvann det eksporteres mest av. Figur 8 viser fordelingen av eksporten (i mengde) per land for første kvartal 2017. 16

Figur 8: Eksport av RÅK-varer utvalget i første kvartal 2017 fordelt per land, i mengde Tabell 4 og 5 nedenfor viser eksportert mengde og verdi for utvalget av RÅK-varer, og prosentvis endring for første kvartal i 2012-2017.

Tabell 4: Eksport av utvalgte RÅK-varer for første kvartal i 2014-mars 2017, i tonn Mengde (1000 kg) 2014 2015 2016 2017 Endring 16/17 (%) Endring 16/17 (m) Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet (04.03.9001/9002, 22.02.9030) 1 0 5 3-41 % -2 Osteerstatninger (19.01.9091) 22 0 0 60-60 Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) 287 323 260 190-27 % -70 Sjokolade (18.06.3100,-3200,-9010) 1 132 1 000 952 972 2 % 19 Sjokolademasse (18.06.2090) 478 350 102 145 42 % 43 Deiger (19.01.2092) 0 3 4 1-61 % -2 Pasta og lignende (19.02) 15 44 15 17 12 % 2 Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter (19.04.1098/2010) 26 100 55 33-41 % -22 Knekkebrød (19.05.1000) 72 143 203 457 126 % 255 Kjeks (19.05.3100) 71 16 23 53 135 % 31 Kake (19.05.9031) 103 107 113 120 6 % 7 Pizza (19.05.9010/9021/9022 og 19.01.2097) 623 911 699 704 1 % 5 Brødvarer (19.05.9091) 237 341 284 215-24 % -68 Øvrig bakverk (19.05) 1 040 846 867 980 13 % 113 Syltetøy/pulp (20.07.9) 28 7 17 87 401 % 69 Sauser (21.03) 199 135 95 118 24 % 22 Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 265 258 239 222-7 % -17 Iskrem (21.05) 41 21 24 53 123 % 29 Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom 22.02.9030) 2 963 2 791 7 674 3 615-53 % -4 060 Modifisert stivelse (35.05) 46 1 0 0-96 % 0 Totalt utvalg 7 649 7 398 11 630 8 044-31 % -3 586 18

Tabell 5: Eksport av utvalgte RÅK-varer for første kvartal i 2014-mars 2017, i 1000 kroner Verdi (1000 kr) 2014 2015 2016 2017 Endring 16/17 (%) Endring 16/17 (m) Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet (04.03.9001/9002, 22.02.9030) 22 15 53 56 5 % 2 Osteerstatninger (19.01.9091) 64 5 0 836-836 Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) 16 009 19 156 20 916 6 211-70 % -14 705 Sjokolade (18.06.3100,-3200,-9010) 50 504 44 489 46 526 53 940 16 % 7 414 Sjokolademasse (18.06.2090) 12 708 10 571 3 237 4 706 45 % 1 469 Deiger (19.01.2092) 2 197 109 35-68 % -74 Pasta og lignende (19.02) 981 3 373 1 344 1 145-15 % -199 Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter (19.04.1098/2010) 468 1 514 856 657-23 % -198 Knekkebrød (19.05.1000) 3 918 8 000 12 192 27 140 123 % 14 949 Kjeks (19.05.3100) 1 719 682 841 1 447 72 % 607 Kake (19.05.9031) 3 562 3 880 4 318 4 240-2 % -78 Pizza (19.05.9010/9021/9022 og 19.01.2097) 12 669 18 755 16 356 14 784-10 % -1 572 Brødvarer (19.05.9091) 4 269 5 936 6 332 3 551-44 % -2 780 Øvrig bakverk (19.05) 28 497 25 553 27 808 26 517-5 % -1 291 Syltetøy/pulp (20.07.9) 721 307 460 1 413 207 % 952 Sauser (21.03) 6 434 6 773 4 424 5 613 27 % 1 189 Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 14 243 16 396 16 629 14 245-14 % -2 385 Iskrem (21.05) 804 407 526 698 33 % 172 Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom 22.02.9030) 16 319 16 029 41 830 19 302-54 % -22 527 Modifisert stivelse (35.05) 232 6 7 5 - -2 Totalt utvalg 174 145 182 044 204 764 186 541-9 % -18 223

Eksport av mineralvann og øl Det har vært vesentlig lavere eksport av mineralvann i første kvartal 2017 sammenliknet med 1. kvartal i 2016. Det er en utvikling som forventet, da en bedrift midlertidig eksporterte et betydelig volum til egen organisasjon i Sverige i 2016. Sammenliknet med volumet som ble eksportert i første kvartal 2015 og 2014, som slik sett er mer representativt, har eksporten i årets tre første måneder gått opp med ca. 20 prosent, mens verdien har økt med nær 30 prosent. Det er spesielt eksport av øl til Storbritannia som har gått opp de siste par årene. Totalt sett eksporterer vi klart mest av varegruppene mineralvann og øl til Sverige og da stort sett mineralvann, målt i verdi over 80 prosent og i mengde litt under 50 prosent av det den totale eksporten. Økt eksport av bakervarer Bakervarer omfatter her deiger, kjeks, kake, pizza, brødvarer samt øvrig bakverk fra tabellen over. Sett under ett har eksportert mengde av disse varene økt med ca.15 prosent i mengde og verdi. Det er eksporten av knekkebrød som står for den største økningen. Første kvartal 2017 økte denne eksporten med 126 prosent i mengde og 123 prosent i verdi sammenlignet med samme periode året før. Nesten 32 prosent av knekkebrødeksporten havner i USA. 20

LANDBRUKSDIREKTORATET OSLO POSTADRESSE: Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo BESØKSADRESSE: Stortingsgt. 28, 0161 Oslo TELEFON: 78 60 60 00 E-POST: postmottak@landbruksdirektoratet.no LANDBRUKSDIREKTORATET ALTA BESØKSADRESSE: Løkkeveien 111, 9510 Alta www.landbruksdirektoratet.no