Regjeringens håndhevingsforslag blir forsinket

Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 21/2011 Fredag 3.juni 1. Regjeringens håndhevingsforslag blir forsinket 2. Anskaffelsesstrategi på fire grunnpillarer 3. Må ta konkurransedyktige aktører på alvor 4. KOFA, bilinnkjøp og klagesaker 5. Anbefaler svensk Doffin 6. Tilrår dialog med dei små før tevling 7. Regelendring og rettleiing kan gje nyskaping Regjeringens håndhevingsforslag blir forsinket Regjeringens forslag til nye håndhevingsregler for offentlige anskaffelser blir forsinket. Proposisjonen kommer etter alt å dømme først etter 1. juli. Det er EU og EØS-komiteen det står på. EUs håndhevingsdirektiv må innom denne komiteen før regjeringen kan komme med sitt forslag, som bl.a. vil fortelle hva slags KOFA vi vil få hvis domstolene overtar alt som har med sanksjoner å gjøre. Opplysningene kom fra fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud i Stortingets muntlige spørretime 18. mai, og det var Svein Flåtten (H) som stilte spørsmålet som førte til den nye informasjonen. Tidligere i år varslet regjeringen at proposisjonen som skulle legge grunnlaget for at EUs håndhevingsdirektiv ble tilpasset og nedfelt i norsk rett, skulle legges fram for Stortinget i mai. Men regjeringen er avhengig av at saken er innom EØS-komiteen før den legger fram en sak for Stortinget. I spørretimen sa statsråden: - På grunn av forsinkelser på EU-siden er det nye håndhevelsesdirektivet ennå ikke inntatt i EØS-avtalen. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med proposisjonen så raskt som mulig etter at direktivet er vedtatt i EØS-komiteen. Vi hadde forventet at saken skulle opp i EØS-komiteen nå 19. eller 20. mai, men den er ikke meldt opp fra EU-siden. Vi har forventninger om at saken kommer opp 1. juli, og da er vi rede til å legge fram en proposisjon for Stortinget ganske snart etter at man har hatt saken gjennom EØSkomiteen. Dersom den tempoplanen holdes fra EUs side, skulle det ikke være noe behov for noen ytterligere utsettelse fra vår side. Viktig for næringslivet I sitt spørsmål ville Flåtten vite hvorledes sanksjonsmidlene i EU-direktivet skal innføres i norsk rett, og om KOFA skal få hjemmel til å annullere kontrakter. Denne og andre 1

sanksjonsbestemmelser skal inn i norsk rett 1. januar 2012. - Dette er en sak som er svært viktig for norsk næringsliv, kanskje særlig for de litt mindre aktørene som ikke har krefter og ressurser til å ta de kampene man skal ta. Derfor er vi avhengig av at dette blir gjennomført innen den tiden som er fastsatt, konstaterte representanten. Statsråden pekte på at innføringen av direktivet reiser en rekke problemstillinger, ikke bare på anskaffelsesområdet, men også innenfor erstatnings- og kontraktsretten. Derfor har et eget utvalg, håndhevingsutvalget, vært i sving. Innstilingen derfra kom for ca. ett år siden. Utvalget var delt i synet på om de nye sanksjonene skal legges til domstolene eller til KOFA. Innstillingen har nå vært på høring, og vi har mottatt 108 høringsinnspill. Også høringsinstansene er delt i synet på dette spørsmålet. Viktig og vanskelig - Dette viser, fremholdt statsråd Aasrud, at det er et viktig og vanskelig spørsmål om de nye sanksjonene skal tillegges domstolene eller et administrativt klageorgan. Særlig den nye sanksjonen «uten virkning» er inngripende, både for oppdragsgiver og for oppdragsgivers medkontrahent. En må derfor sikre at tilstrekkelige saksbehandlingsregler og rettsikkerhetsgarantier er til stede i det organet som skal ha den nye kompetansen. Håndhevelsesorganet må også være i stand til fortløpende å håndtere midlertidige forføyninger. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med en lovproposisjon med forslag til hvordan direktivet bør gjennomføres i norsk rett, herunder hvordan håndhevelsessystemet bør organiseres i framtiden. Debatten om de nye sanksjonene skal legges til domstolene eller et til administrativt klageorgan, må vi ta når proposisjonen er lagt fram. Anskaffelsesstrategi på fire grunnpillarer Kompetanse, gode rutiner, internkontroll og tydelig lederansvar er de fire grunnpillarene i den anskaffelsesstrategien som Arbeidsdepartementet nå har utarbeidet og lagt til grunn. Det er tre mål for anskaffelsesarbeidet, nemlig å gjøre optimale kjøp i pakt med regelverket og med en effektiv ressursbruk. En stor andel av anskaffelsene er kjøp av forskning og utredning, og her skal departementet gjøre et arbeid for å skaffe seg bedre oversikt over hvor mye og hva som årlig anskaffes fra den enkelte leverandør. Departementets anskaffelsesstrategi gjelder for årene 2011 og 2012, og den trådte i kraft i februar i år. Den er forankret og godkjent på departementets øverste administrative nivå. I 2009 kjøpte departementet varer og tjenester for 96,1 millioner kroner. Kjøp av forsknings- og utredningsoppdrag og av tjenester i forbindelse med drift av bygninger utgjør til sammen nær to tredjedeler av de samlede innkjøp i 2009. Nær 280 leverandører var i 2009 på avtaler der departementet var involvert. Målsetningen i strategiperioden er å etablere, videreutvikle og implementere gode og velfungerende rutiner og systemer som sikrer at departementet opptrer enhetlig og profesjonelt, i tillegg til å gjennomføre korrekte anskaffelser. 2

Stor integritet Anskaffelsesstrategien skal sikre en felles overordnet tenkning og adferd ved anskaffelser av varer og tjenester. Den skal også bidra til at departementet opptrer med stor integritet slik at anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte, og å redusere faren for uetisk atferd og korrupsjon. Når det gjelder alle innkjøp skal man ta utgangspunkt i 3 mål: 1. Optimale kjøp departementet skal kjøpe varer og tjenester av riktig kvalitet til best mulig pris 2. Etterlevelse av regelverket departementet skal gjennomføre innkjøp i samsvar med regelverket for offentlige anskaffelser og annet relevant regelverk 3. Effektiv ressursbruk departementet skal organisere og gjennomføre innkjøpsprosessene med ryddighet og mest mulig effektiv bruk av ressurser Selvstendig ansvar Innholdet i anskaffelsesstrategien skal være kjent for alle ledere og medarbeidere som er involvert i innkjøpsprosesser. I tillegg har hver enkelt et selvstendig ansvar for egen faglig utvikling. Nettopp kompetanse er en rød tråd i strategien, på samme måten som gode rutiner og kvalitetssikring gjennom internkontroll. Kompetanse innbefatter egne krefter, men også bruk av kompetansen i Direktoratet for forvaltning og IKT(Difi) og Departementenes Servicesenter (DSS). Internkontrollen skal bl.a. omfatte stikkprøver, der resultatene skal presenteres for avdelingene ved behov. Ledelsen i departementet er ansvarlig for at anskaffelser av varer og tjenester støtter opp under de mål som er satt og at de foretas i samsvar med gjeldende lover og regler. Høyt ledelsesfokus og god forankring av innkjøpsaktivitetene er sentrale forutsetninger for profesjonelle og korrekte anskaffelser. God ledelsesforankring handler om at det arbeides kontinuerlig med forbedringer innenfor anskaffelsesområdet. Må ta konkurransedyktige aktører på alvor - Når det allerede er aktører på markedet og det tydelig framkommer at de er konkurransedyktig på pris, er det noe kommunen må ta på alvor, sier Norsk Industris Michael J. Christensen. Det må jo være helt feil om kommunen da skal bygge opp et helt nytt vaskeri, som kommer til å vaske til en langt dyrere pris enn andre. Christensen viser til Sarpsborg kommune, som beregner seks millioner kroner årlig til vask av tøy i eget nytt vaskeri. En privat aktør vil kunne vaske samme tøyet to millioner kroner billigere. Norske kommuner må ta fornuftige beslutninger på vegne av sine innbyggere, ofte er det unødvendig å finne opp hjulet på nytt, sier han i et oppslag på NHO-foreningens nettsted. Christensen er fagsjef i Norsk Industri og leder for Norsk Renseri- & Vaskeriforening. Den private aktøren, Sentralvaskeriet, holder til i nabokommunen og er en betydelig aktør i norsk vaskeribransje. I løpet av en normaldag vaskes 35 tonn tøy i 3

industrivaskeriet. Mye av vaskeprosessen er datastyrt og maskiner tar seg av grovjobben. Vaskeriet sysselsetter drøyt 100 personer. Avanserte systemer for bruk av vann og energi har gjort at Sentralvaskeriet er nede i 4,4 liter vann per kilo tøy. Bedriften er svanemerket og har eget vannrenseri som gjør at vannforbruket er dramatisk redusert. Store summer Det er store summer og mye som står på spill når en kommune skal ta en slik avgjørelse. Vi mener det er viktig at kommunen ser på alle faktorene rundt dette. Når det allerede er aktører på markedet og at det tydelig framkommer at de er konkurransedyktig på pris, er det noe kommunen må ta på alvor, sier Michael J. Christensen. Det må jo være helt feil om kommunen da skal bygge opp et helt nytt vaskeri, og som vil vaske til en langt dyrere pris enn andre. Mange kommuner har egne vaskerier i sykehjemmene. I dag er dette helt unødvendig, sier Christensen. Det finnes industrivaskerier med ledig kapasitet over hele landet. Problemet er at i mange kommuner er dette et spørsmål om politikk og ikke økonomi. Det er opplest og vedtatt at bl.a. vaskeritjenester ikke skal konkurranseutsettes, men da kan det heller ikke spares en krone. Det er en enkel grunn til at praktisk talt ingen hoteller har eget vaskeri, og det er at de driver forretningsmessig virksomhet de vet hva som lønner seg for dem. Det må være kommunepolitikernes privilegium å vedta en slik investering, men vi vil de skal vite at da er det ikke for å spare penger. Tankekors Vi var nylig på besøk i helt nytt industrivaskeri, sier Christensen. Med fem ganger investeringen som Sarpsborg kommune planlegger, produserer de tolv ganger så mye rent tøy. Det bør være et tankekors, selv korrigert for at beboernes eget tøy også skal vaskes. Mange kommuner vektlegger miljøparametre når de går ut på anbud. Det er riktig. Forbruk av vann, kjemi og energi er høyere i et lite vaskeri enn i et industrivaskeri; og utslipp går til kommunalt anlegg uten rensing eller gjenbruk. Christensen ber kommunene om å opptre fornuftig. Kort og aktuelt om offentlige innkjøp KOFA, bilinnkjøp og klagesaker KOFA får mer penger skal bidra til kortere saksbehandlingstid. I Kristiansand arrangeres seminar om hvilke krav som kan og bør stilles ved bilinnkjøp. HINAS (Helseforetakenes Innkjøpsservice) rapporterer om økning i klagesaker i takt med graden av fellesinnkjøp, Statens vegvesen er ute med ny, stor E18- kontrakt, og Vest-Agder fylkeskommune har utfordringer med lange anbudsfrister. I Sverige kreves maksimal straffeavgift for påstått ulovlig direkteanskaffelse, mens danske ingeniører og arkitekter mener kommunene selv er skyld i anskaffelsesbyråkratiet. Mer penger til KOFA Regjeringen foreslår i sitt reviderte stats- og nasjonalbudsjett at KOFA (Klagenemnda for 4

offentlige anskaffelser) får tilført ytterligere to millioner kroner i år. Midlene skal bidra til at saksbehandlingstiden i KOFA er så kort som mulig. Nemnda opplever stadig økende saksmengde, heter det. I 2010 var antallet nye saker til KOFA mer enn det dobbelte av antallet i 2006 og 2007. I tillegg har sakene blitt vesentlig mer komplekse etter at nemnda fikk myndighet til å ilegge gebyr for ulovlige direkteanskaffelser i 2007. Kort saksbehandlingstid er viktig for at KOFA skal oppleves som et reelt alternativ til domstolene. Seminar om krav ved bilinnkjøp Prosjekt for Miljø- og Samfunnsansvar i Offentlige Anskaffelser v/vest-agder fylkeskommune og Framtidens Byer v/kristiansand kommune arrangerer frokostseminar om miljøbevisste bilinnkjøp. Seminaret avholdes 15. juni i Kristiansand. Temaet er: Hvilke krav kan og bør jeg stille i konkurransegrunnlag og kontrakt? Frokostseminaret ønsker å gi deltakerne et nyttig kunnskapsgrunnlag for å foreta en miljøvurdering ved bilinnkjøp i sin virksomhet, heter det. Ved å stille riktige miljøkrav og velge gode miljøalternativer ved innkjøp eller leasing av kjøretøy kan klimagassutslipp og driftskostnader reduseres. Påmelding til ysv@vaf.no (påmeldingsfrist 10. juni). Økning i klager på sykehusinnkjøp Helseforetakene etterspør selskapets tjenester og kompetanse i økende grad, fremgår det av årsrapporten for 2010 fra HINAS (Helseforetakenes Innkjøpservice). I 2010 har HINAS gjennomført en rekke aktiviteter som har resultert i store besparelser for helseforetakene. På grunn av stor oppdragsmengde har selskapet i 2010 måttet prioritere operasjonell virksomhet gjennom utlysing av konkurranser. Trenden viser også at antall klagesaker og saker kjørt i norsk rett er økende. Den er økende i takt med graden av felleskjøp rettet mot sykehusenes kjernevirksomhet, heter det. Ny storkontrakt på E18 Konkurransegrunnlaget for den mest omfattende kontrakten på nye E18 Gulli-Langåker er lagt ut, melder Statens vegvesen. Dette er den andre av tre kontrakter og gjelder strekningen lengst sør, fra Tassebekk til Langåker i Sandefjord kommune. Frist for tilbudsinnlevering er 12. august 2011. Strekningen har en lengde på 10,2 kilometer. - Denne kontrakten er kompleks, spesielt med tanke på alle overgangsbruene som skal rives og bygges nye for en firefelts løsning, sier byggeleder Arvid Veseth til etatens nettside. - Samtidig er den også allsidig og innholdsrik, og bør være interessant for entreprenørene. Den neste strekningen fra Holmene til Tassebekk (K2) planlegges å bli lyst ut i august 2011. Mer penger, men lange anbudsfrister Fylkestinget i Vest-Agder har økt rammen som fylkeskommunen i år skal benytte til fylkesvegformål med 18.5 millioner kroner. I samarbeid med Statens vegvesen er det utarbeidet et forslag til hvordan ekstramidlene best kan benyttes. Etter en utfordrende vinter som har ført til stor slitasje på fylkesvegnettet, er det ønskelig å benytte mest mulig av midlene til tiltak innen drift og vedlikehold. Å bruke en større andel av de ekstrabevilgede midlene på investering anses i praksis å være vanskelig da tidsfristene knyttet til kontrakts- og anbudsregimet for offentlige anskaffelser ikke gjør det mulig å omsette for vesentlige ekstrabeløp i 2011. 5

Krever 10 mill. for ulovlig direktekjøp De svenske konkurransemyndighetene, Konkurrensverket, har i lengre tid varslet at de ønsker å benytte sin nyervervede rettighet til å klage inn for domstolene oppdragsgivere som bryter reglene for offentlige innkjøp. De har anslått at det kan komme opptil ti slike saker fra dem i løpet av inneværende år. Den første er nå kommet, og her nedlegger Konkurrensverket påstand om bøter upphandlingsskadeavgift på ti millioner kroner for å ha gjennomført en ulovlig direkteanskaffelse. Det er den nye svenske lovens maksimumsbeløp, og det er Statliga Akademien saken gjelder. Selvforskyldt innkjøpsbyråkrati? Ofte er det de offentlige myndigheter som selv er skyld i anskaffelsesbyråkratiet, hevder arkitektene i Danske ARK og representanter for de danske rådgivende ingeniørfirmaer. I et oppslag i bladet Licitationen pekes det bl.a. på at kommunene gjør det unødig komplisert for seg selv når de bl.a. gjennomfører åpne anbudskonkurranser der de kunne benyttet en prosedyre med prekvalifisering. De bruker også tilsvarende prosedyre for små oppdrag under 500 000 kroner og dette fører til at transaksjonskostnadene farer i været, blir det hevdet. Anbefaler svensk Doffin Sverige bør erstatte systemet med en rekke privatdrevne elektroniske kunngjøringsbaser med en nasjonal, offentlig kunngjøringsportal ikke ulikt norske Doffin. Dette anbefales i en fersk forstudie i nabolandet. Forstudien Framtida arkitektur för e-upphandling er utarbeidet av Kammarkollegiet, som i Sverige har om lag samme arbeidsfelt som Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Tema for forstudien har vært å analysere det eventuelle behovet for nasjonale initiativ for å sikre en egnet og effektiv infrastruktur for elektronisk offentlige anskaffelser. Når det gjelder støtteverktøy for gjennomføring av en anskaffelsesprosess, mener Kammarkollegiet at den enkelte offentlige oppdragsgiver selv kan skaffe seg slikt fra markedet. Imidlertid bør det utarbeides visse minimumskrav med hensyn til brukervennlighet og IKT-sikkerhet. Et titalls kunngjøringsbaser Det er imidlertid på kunngjøringssiden at forstudien fremmer forslag om en endring. I dag kan svenske offentlige oppdragsgivere velge mellom et titalls private kunngjøringsbaser. Disse er til dels overlappende, heter det i forstudien, og så vel oppdragsgivere som tilbydere har meddelt at det dermed er vanskelig å få et helhetlig grep i vurderingen av hvorledes man skal gå fram for å sikre best mulig informasjonsutbytte for egen del. Mange annonserer i flere baser, og det koster så mye at mange mindre oppdragsgivere og tilbydere sier at de rett og slett ikke har råd til slikt. Ett tungt argument fra forstudiens side er derfor at en nasjonal database i offentlig regi vil gjøre det letter for de mindre virksomhetene å få oversikt over markedet og således få større mulighet til å 6

delta i konkurransene. Et annet argument for en slik nasjonal kunngjøringsbase er at det blir enklere å få fram god statistikk. Som i Norge Kammarkollegiet tenker seg samme ordning som i Norge, der driften av den nasjonale, offentlige kunngjøringsdatabasen konkurranseutettes i det private markedet. Samtidig trengs et par lovendringer. Den ene er å erstatte dagens krav om at det skal annonseres i en database som er allment tilgjengelig med et krav om å kunngjøre i den nasjonale databasen. Det gjelder alle kunngjøringer ut over grenseverdien for direktekjøp. Samtidig tas det til orde for at dagens mulighet som åpner for for eksempel bruk av andre verktøy enn de elektroniske når det gjelder kunngjøring av forenklede konkurranser, skal bortfalle. Det betyr i tilfelle at også slike kunngjøringer skal inn på den nye nasjonale databasen. Om en oppdragsgiver i tillegg benytter andre kanaler, skal det fortsatt være ok. Kostnader og fordeler Kostnadene har ikke Kammarkollegiet full oversikt over, men oppgir at det årlig koster 10 mill. å drifte norske Doffin. Imidlertid er fordelene så mange at de overgår de antatte kostnadene, resonnerer Kammarkollegiet i sin forstudie, der de også antyder at mulighetene for å vinne gjennom med forslaget er store: Den svenske regjeringen aksepterte en nasjonal database, valfrihetswebben, i forbindelse med en annen av sine lover om offentlige anskaffelser, loven om valgfrihet. I tillegg argumenterer den britiske regjeringen for en slik løsning i forbindelse med innføringen av en sentral database for statlige kunngjøringer der i landet, og EU-kommisjonen mener det skaper vanskeligheter for mindre tilbyderne dersom et land gjør det nødvendig for dem å søke etter oppdrag i flere ulike portaler eller databaser. Forstudien finner du her Tilrår dialog med dei små før tevling Ulike former for møte, seminar og konferansar før ei tilbodstevling kan vere eit godt hjelpemiddel til å få fleire småverksemder med i tevlingane om offentlege innkjøp. Det skriv ei svensk prosjektgruppe i ei ny rettleiing. Gruppa freistar òg å trekkje ei grenseline for når det offentlege berre støttar eit sosialt innretta føretak med pengar og når det er snakk om at støtta som vert gjeven, eigentleg er eit kjøp. Det er eit prosjekt som kallar seg Temagruppen för Entreprenörskap och Företagande, som står bak rettleiinga. Prosjektet har fått pengestøtte frå Europeiska Socialfonden i Sverige og Tillväxtverket, og rettleiinga ligg på upphandlingsstod.se. Denne nettsida har om lag den same rolla i Sverige som anskaffelser.no har her i Noreg. I tillegg til prosjekteigarane dei som har finansiert prosjektet, har nærare 20 andre nasjonale aktørar vore med i arbeidet med rettleiinga. Mange styresmakter og offentlege organisasjonar har eit samfunnsansvar, heiter det, og gjennom målmedvitne innkjøp kan dei få meirverdi gjennom å stille sosiale krav. Samfunnsnytten av verksemda aukar. Men det finst ingen tradisjon og få døme på 7

offentlege innkjøp der sosiale kriterium er nytta. Nokre trur òg at EU-reglane står i vegen, men, held prosjektet fram i rapporten sin, det er heller tvert imot. Allereie i 2001 sa EU-kommisjonen at det er mogeleg å verkeleggjere det ein treng på det sosiale området gjennom innkjøp. Tydeleg frå politikarane Mange aktørar er med når det skal kjøpast inn politikarar, dei som driv med sakshandsaming og dei som skal gjere sjølve jobben. Dersom verksemda skal gjere det mogeleg å trekkje sosiale omsyn inn i innkjøpa, må politikarane vere tydelege med å gjere vedtak som gjev retninga og dessutan vere noggranne med å følgje opp. I rettleiinga vert det skrive om at tevlingsunderlaga ikkje må vere for store, oppdraga heller ikkje for store, og at det må vere god tid for å få dei mindre leverandørane med på offentlege innkjøpstevlingar. Dei som har ansvaret for tevlingane, bør invitere til arbeidsmøte, seminar og konferansar for å ha dialog med mogelege tilbydarar før tilbodsinvitasjonane vert sende ut. Kjøp eller støtte? Ei rekkje døme finst i rettleiinga når det gjeld sosiale krav og det å fremje sosial integrasjon og organisasjonar innanfor den sosiale økonomien. Dessutan freistar prosjektet å trekkje ei grenseline mellom kjøp og annan støtte til eit sosialt føretak. Kjøp er det når det offentlege krev ei motyting for pengane, og då skal reglane for offentlege innkjøp nyttast. Grensetilfelle er det her òg. Skal ein tru det som står i rapporten, er det ikkje kjøp når det offentlege steller vilkår som at pengane skal nyttast i ei bestemd verksemd eller for å gjere ei bestemd teneste som er til nytte for ei særskild gruppe menneske. Men når det offentlege i praksis tek styringa over den tenesta som vert utførd, ved til dømes å fastsetje at den og den personen skal gjere jobben eller nytte tenesta, er det kjøp, går det fram av rettleiinga. Statstøttereglane til EU, som ikkje berre gjeld staten, men og andre offentlege styresmakter, inneber eit forbod mot alle former for støtte, held prosjektet fram, men peikar på at det er unntak. Støtte til utdanning av tilsette eller til sysselsetting er eit døme, støtte av mindre omfang eit anna. Regelendring og rettleiing kan gje nyskaping Endringar i og rettleiing til reglane om offentlege innkjøp er naudsynt dersom nyskapinga i Danmark skal verte ein vekstmotor. Det slår ein av dei store arbeidstakarorganisasjonane fast i ein kampanjepublikasjon. Regelendringar kan føre til meir pensjonspengar inn i OPS-prosjekt (offentleg-privat samarbeid), heiter det, og rettleiing kan gjere det lettare for offentlege og private tilsette å samarbeide om produktutvikling både før og etter ei tevlingsutsetjing. Dei som står bak utspelet er FTF, som er ein hovudorganisasjon for tilsette i offentleg og privat sektor. Stuttnemninga stod opphavleg for Funktionærernes og tjenestemændenes fællesråd, men frå og med 2006 er det berre dei tre bokstavane som er namnet på organisasjonen. Det er om lag 450 000 medlemar. 8

Vekstutspelet Vækst2 gjeld òg ein kampanje som organisasjonen er i gang med. I publikasjonen tek dei til orde for ei rad tiltak som dei meiner kan fremje vekst i Danmark. Mellom annan skriv dei at samarbeid mellom offentleg og privat sektor er viktig. Når det gjeld nyskaping, heiter det, har offentleg sektor ei særleg rolle. Det offentlege etterspør varer og tenester, og dei kan verke som katalysator for å fremje nyskaping. Innovasjonssamarbeid FTF peikar på at Offentleg-privat innovasjonssamarbeid (OPI) ikkje vert nytta så godt som det er mogeleg. Denne typen offentleg-privat samarbeid går ut på at medarbeidarar i begge sektorane tek del i utviklinga av heilt nye produkt og tenester innanfor til dømes veldferdsteknologi og, som det heiter, i beste fall i det som er mogeleg når det gjeld eksport. Men her gjer innkjøpsreglane i mange høve eit slikt samarbeid vanskeleg. Det kan til dømes vere slikt at eit privat firma som har vore med i utviklinga av ei ny løysing, risikerer å ikkje få vere med i den komande tevlingsutsetjinga av produktet. FTF ber derfor om at det vert laga ei klar juridisk ramme og klare retningsliner for OPI. Dei som er med i praktiske OPI-prosjekt treng dessutan støtte og rettleiing, heiter det. Eit nasjonalt kunnskapssenter for OPI kan rettleie og gje råd i spørsmål om OPI og systematisk samle røynsler. OPI-praktikararer bør elles få sitt eige utdanningsprogram, skriv FTF, som òg ønskjer seg pengar for å få i gang slike prosjekt. Pengane kan mellom annan nyttast til frikjøp av medarbeidarar som er med i prosjekta. Pensjonspengane FTF meiner òg at dei danske pensjonspengane bør kunne nyttast til investeringar i infrastruktur gjennom såkalla OPS-prosjekt. Då må, heiter det, krava til deponering i samband med slike krav verte lettare. I dag er kravet at oppdragsgjevaren må setje av eit beløp som tilsvarar kontraktbeløpet. Dert bør vere 75 prosent av kontraktsummen, poengterar FTF. Organisasjonen tek og til orde for eit utval som skal sjå nærare på kva barrierar som står i vegen for meir pensjonsinvesteringar i OPS-samarbeid, og utvalet skal dessutan kome med framlegg til endringar i reglane som gjer at det kjem fleire pensjonspengar inn i slike samarbeid. 9