Saksfremlegg Arkivsak: 09/3175-3 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON - GNR 64, BNR 1, 24 og 25 K-kode: Saksbehandler: Torunn Engebretsen Hoel Innstilling: Med hjemmel i Konsesjonsloven av 28.11.2003, sist endret ved lov 19.6.2009, gir Sørum kommune Karianne Klaveness Holmen konsesjon på eiendommen Øvre Vilberg, gnr 64, bnr 1, 24 og 25. Vilkår: 1. Søker må bosette seg på eiendommen innen ett år etter at konsesjon er innvilget, j.fr. konsesjonslovens 11. 2. Søker må utarbeide en reguleringsplan for å ivareta bevaring og utvikling av bygninger og tunmiljø på Øvre Vilberg. Forslaget til reguleringsplan skal sendes kommunen innen utgangen av 2011, j.fr. konsesjonslovens 11. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Sørum kommune mottok 14.7.2009 søknad om konsesjon på eiendommen Øvre Vilberg, gnr 64, bnr 1, 24 og 25. Selger er Caroline Marie Hagen. Søker er Karianne Klaveness Holmen. Kjøpesummen er i søknaden satt til kr 19 500 000,- Vedlegg: 1. Søknad om konsesjon, datert 9.7.2009 2. Brev fra Advokatfirmaet Schjødt DA, datert 10.7.2009 3. Kjøpekontrakt, datert 8.7.2009 Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: 1. Teknisk beskrivelse av eiendommens bygninger, jord og skog, datert 26.9.2007 2. Annen informasjon om eiendommen. Saksutredning: Bakgrunn for saken: Sørum kommune mottok 14.7.2009 søknad om konsesjon på eiendommen Øvre Vilberg, gnr 64, bnr 1, 24 og 25. Landbrukseiendommen eies av Caroline Marie Hagen. Konsesjonssøker er Karianne Klaveness Holmen. Formålet med ervervet er bosetting på eiendommen og ønske om å videreføre og videreutvikle dagens drift av eiendommen fullt i tråd med konsesjonslovens bestemmelser. Saksopplysninger:
Øvre Vilberg ligger ca 2,5 km fra RV 171, ca 12 km fra Sørumsand og 6 km fra E6 ved Frogner. Avstand til barneskole er 2,5 km, barnehage 3,5 km og Oslo ca 35 km. Eiendommen ligger fritt og fint til i terrenget med god utsikt over landskapet omkring. Eiendommens størrelse i følge jordregisteret for Sørum kommune 2006, er på totalt 2100 daa. Arealet fordeler seg på 581 daa fulldyrket jord, 116 daa innmarksbeite, 1334 daa produktiv skog og 69 daa annet areal. Annet areal består av annen skog og fastmark, tun og veier. Jord Fulldyrket areal ligger rundt tunet i et lett kupert terreng. Jordarten er hovedsakelig moldholdig leire. Omtrent halvparten av arealene er planerte i perioden 1970 80. All jorda er drenert. Arealene er godt egnet til korn- og grasproduksjon. Beitearealene ligger øst for tunet i lett kupert terreng. Skog Skogen ligger vest, nord og øst for tunet. Den består av 1134 daa med høg bonitet, 118 daa middels bonitet og 82 daa lav bonitet. Ca 500 m fra tunet ligger husmannsplassen Rulla. Husmannsplassen består av en liten bolig og et uthus. Lundermoen og Omegn vel har etter tillatelse fra tidligere eier laget en gapahuk og tilrettelagt et uteareal på Rulla. Det foreligger en tiårig avtale på dette. Plassen brukes av Vesterskaun skole og er en møteplass for turgåere fra nærområdet både sommer og vinter. Bygninger I søknaden ligger det ved en teknisk beskrivelse av eiendommens bygninger, jord og skog, som er utført av takstøkonom. Opplysningene om bygningene nedenfor er i hovedsak hentet fra denne beskrivelsen. Hovedbygningen Bygningen er fra 1771. Arealet er på 417 m² i grunnflate. Det er to etasjer samt kjeller og loft. Bygningen fremstår som en meget flott herregårdsbygning. Spesielt kan nevnes en stor hall med trapp opp i 2 etasje, tregulv fra byggeåret og synlig lafting i de aller fleste rommene. I flere vinduer er det gravert inn små rim eller vers fra besøkende opp igjennom tidene, noen fra 1700 1800 tallet. Bygningens fundament er en bred gråsteinsmur. Laftede vegger er kledd med panel utvendig og synlig tømmer innveldig. Nytt tak ble lagt i 2003. I 1. etasje er det en sal, 6 stuer i forskjellige størrelser, kjøkken og spiskammers. I 2. etasje er det en sovesal, 5 soverom, påkledningsrom, Wc/bad, samt 2 tjenestepikerom. Gulvene er alle tregulv med unntak av badet hvor det er flislagt. Vegger er med tapet eller laftet tømmer. Bygningens løsøre følger i all hovedsak med i overdragelsen av eiendommen. Oppvarming av bygningen er basert på en oljefyr med radiatoranlegg. Bygningen fremstår i dag i hovedsak slik som den var fra byggeåret. Bygningen er vedlikeholdt og har normal standard i forhold til alderen. Bygningen er fredet iht. Kulturminnelovens 15. Kårboligen
Bygningen er fra 1955 og med et tilbygg fra 1980. Bygningen er tegnet av arkitekt Arneberg. Arealet er på 136 m² grunnflate. Bygningen er i 2 etasjer med kjeller. En utestue/lysthus er bygget inntil boligen. Bygningen fremstår som normalt vedlikeholdt og har en normal standard. Utleieboligen Bygningen er fra 1952. Bygningen er tegnet av arkitekt Brochmann. Arealet er på 184 m². Bygningen er 1 1/2 etasje med kjeller. Deler av bygningen er restaurert utvendig. Bygningen trenger en del vedlikehold innvendig og utvendig. Driftsbygningen Låven er fra ca 1770 og er bygget i laftet tømmer. Arealet er ca 600 m². Taket er tekket med delvis teglstein og stålplater. Bygningen inneholder en varmlufts korntørke. Det er tre siloer for lagring til korn. Det er plass til å lagre redskap i bygget. Bygget bærer preg av slitasje og har en begrenset driftsrelevans. Fjøset er bygget i 1930. Areal på 420m². Innredning i fjøset er fjernet og bygget har vært brukt i tilknytning til drivhusproduksjonen. Det er gjødselkjeller under fjøset, som i dag brukes som lagerplass. Fjøset bærer preg av slitasje og har liten driftsrelevans. Redskapshus Bygningen er bygget i flere omganger. Arealet på ca 410 m². Deler av bygget er tydelig slitt og trenger vedlikehold. Bygget brukes til lagerplass. Snekkerverksted/redskapshus Bygningen er fra 1950. Areal på ca 295 m². Bygningen har et gammelt snekkerverksted samt 4 garasjeplasser. Taket er tekket med teglstein. Bygningen er slitt og trenger vedlikehold. Bygget har begrenset driftsrelevans. Smie Smia er av eldre dato og står på et punktfundament. Bygningen er meget dårlig vedlikeholdt. Grisehus Bygningen er en laftet tømmerbygning og står på et natursteinfundament. Bygningen fremstår som slitt. Drivhus Det er fem drivhus samt arbeidsrom på totalt 4100m². Bygningene har betongfundament og er bygget i perioden fra 1980 1998. Det eldste drivhuset har termoglass i vegger og tak. I de tre øvrige er det polykarbonat plater i vegger og tak. I alle drivhusene er det et digitalt styringssystem for vanning, belysning, gardinanlegg, ventilasjon og varmeregulering. Det er installert flo og fjærebord i drivhusene. Drivhusene har oppvarming i form av olje og strøm. Drivhusene har i hovedsak en normal standard og driftsrelevans. Garasje Garasjen er bygget i 1980. Arealet er på 59 m², bygget på et betongfundament. Vegger er bindingsverk kledd med panel, mens taket har takstein. Garasjen er uisolert, men ellers med en normal god standard. Stabbur
Stabburet er fra ca 1770. Bygningen er i laftet tømmer, taket består av teglstein. Bygget er i middels standard og bærer preg av sin høye alder. Telemarksstabbur Stabburet er fra ca 1700, - alder er usikkert. Stabburet er ikke opprinnelig fra Øvre Vilberg, men ble oppført på eiendommen i 1975. Bygningen er av laftet tømmer og med utskjæringer. Taket er tekket med torvtak. Bygget er i middels stand. Alle bygninger som er eldre enn 100 år er SEFRAK registrert. Det betyr at dersom bygg iht. dette registeret skal endres eller rives, må en eventuell tillatelse vurderes av kommunen og av fylkeskommunen. Tunet Tunet/hagen er på ca 15 daa og inneholder mange frukttrær og en liten andedam. Hagen er godt vedlikeholdt. Klageadgang Søker har anledning til å klage på Sørum kommune sitt vedtak. Fylkesmannen er klageinstans. Fylkesmannen har anledning til å endre på vedtak fattet av Sørum kommune. Da er Statens landbruksforvaltning klageinstans. Forhold til eksisterende plandokumenter: Øvre Vilberg ligger i kommuneplanen i et område for landbruk, natur og friluftsliv, LNF område. Forhold til gjeldende vedtak: Caroline Marie Hagen søkte om konsesjon på eiendommen i sak 08/10, behandlet av Miljø og utvilkingsutvalget i møte 4. mars 2008. Økonomiske konsekvenser: Investeringer, drift, vedlikehold: Ingen for kommunen. Bærekraftig utvikling: Øvre Vilberg er en relativt stor landbrukseiendom i norsk målestokk som ved en eiendomsoverdragelse som omsøkt vil bli opprettholdt som en selvstendig enhet. Eiendommens jordog skogarealer vil bli drevet videre på en god måte mht til landbruksproduksjon. Eiendommen representerer et storgårdsmiljø og den freda bygningen med tunet omkring representerer et kulturhistorisk miljø som skal ivaretas. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? Nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Ingen Alternative løsninger: Ingen. Vurdering:
Søknaden skal behandles etter Konsesjonsloven av 28. november 2003. Konsesjonslovens 1 beskriver lovens formål og har følgende ordlyd: 1. (lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. hensynet til bosetting. I lovens kapittel 4, Forhold av betydning for om konsesjon skal gis, 9, står det hvilke forhold det særlig skal legges vekt på. Paragrafen har følgende ordlyd: 9, (særlige forhold for landbrukseiendom) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det med fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erverver ansees som skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet I det følgende gjør rådmannen en vurdering av de 5 punktene i 9: 1. Verdivurdering av eiendommen Verdivurdering av landbrukseiendommer skal gjøres i tråd med Rundskriv M-3/2002. Rundskrivet er et hjelpemiddel i prisfastsetting av landbrukseiendom og angir grunnlaget for skjønnet. I rundskrivet heter det at prisnivået på landbrukseiendommer ikke skal være høyere enn det som reflekterer verdien av eiendommens driftsgrunnlag og den verdi eiendommen har som bosted. Øvre Vilberg er en spesiell landbrukseiendom med særegne kvaliteter, som gjør den utfordrende å vurdere i tråd med rundskrivet. Rådmannen legger til grunn verdivurderingen gjort av eiendommen i sak nr 08/10, datert 4.3.2008. Jord Det har vært drevet kornproduksjon på arealene og gjennomsnittlig avling har vært på ca 375 400 kg pr daa. Det er en forpaktningsavtale på dyrkede arealer på eiendommen, som gjelder frem til våren 2011. Arealene er leid ut til kr 365,- pr daa. Beitearealene har vært leid ut og vært i bruk av storfe. Samlet verdi for dyrket mark og beiter settes til kr 3 400 000,- Skog og jakt
Driftsforholdende er overveiende lette med godt fremkommelig terreng og korte driftslengder. Skogen er vesentlig ungskog og yngre produksjonsskog i god vekst. Av hogstmoden tømmerskog er det svært lite. Det er nødvendig med en del investeringer i skogkultur. Eiendommen disponeres av Vilberg jaktlag under elgjakta. Caroline Marie Hagen har i 2009 fått fellingstillatelse på rådyr. Samlet verdi for skog og jakt settes til kr 1 600 000,- Driftsbygninger Grisehus, snekkerverksted/garasje, redskapshus, låve og fjøs bærer alle preg av at de trenger vedlikehold/oppgradering. Ingen av bygningene har særlig driftsrelevans i forhold til dagens normer. Samlet verdi på driftsbygninger settes til kr 500 000,- Drivhus Drivhusene kan brukes slik de fremstår i dag, men må nok oppgraderes for mer krevende produksjoner. Rådmannens vurdering avviker fra søkers prisvurdering. Verdien tar hensyn til drivhusenes alder, slitasje, vedlikehold og egnethet etter dagens normer og krav. Samlet verdi settes til kr 5 500 000,- Kårbolig og utleiebolig Kårboligen har en normal standard, mens utleieboligen krever vedlikeholdsarbeid utvendig og innvendig. Samlet verdi på bolighus settes til kr 3 500 000,- Dette inkluderer boverdi tillegget, som iht. til rundskrivet kan settes til maks kr 500 000,- Golf I ny kommuneplan gjeldende fra 2009 2021 er område på ca 1300 daa for fremtidig golf på Øvre Vilberg tatt ut. Avtale med Block Watne AS I verdivurdering av eiendommen påberoper søker seg en verdi på bakgrunn av en avtale med Block Watne AS. Det ligger ikke i kommuneplanen noe fremtidige utbyggingsområder i Vilbergfjellet. Dette er heller ikke påregnelig med utbygging av området i nær fremtid. Rådmannen finner derfor at denne avtalen ikke utgjør en økonomisk verdi. Hovedbygningen Rundskriv M-3/2002 sier ikke noe om verdivurdering av bygninger med kulturhistorisk verdi og det gjør det vanskelig å prisfastsette den gamle bygningen. Hovedbygningen ble fredet i 1924 av staten. Både vedlikehold og oppgradering er båndlagt av strenge bestemmelser og må gjøres i dialog med Fylkeskommunen. Det er et faktum at hovedbygningen på Øvre Vilberg må gjennomgå en omfattende restaurering for å kunne tilfredsstille dagens normer for boligstandard. Boligen har ikke vært bebodd de siste 40 år. Hovedbygningen på Øvre Vilberg er en del av vår felles kulturarv, og det vil bli feil å fastsette verdien på bygningen ut i fra standard kriterier som antall kvadratmeter grunnflate. Verdivurderingen vil være basert på antagelser og skjønn. I en slik vurdering må man likevel hensynta de kostnader som følger av en nødvendig oppgradering. Verdien på hovedbygningen settes til kr 3 000 000,- Samlet verdivurdering
Bygningene på Øvre Vilberg krever restaurering og oppgradering og det kreves mye ressurser for å sette bygningsmassen på gården i god stand. For å starte opp landbruksvirksomhet for ny eier på Øvre Vilberg kreves store investeringer når det meste av bygninger og driftsteknisk utstyr må oppgraderes. Samlet verdi iht. rundskriv settes til kr 17 500 000,- Verdivurderinger gjort av Advokatfirmaet Schjødt er sammenlignet med rådmannens vurderinger: Beskrivelse Rådmannens vurdering iht. Søkers vurdering Rundskriv M-3/2002 Hovedbygning 3 000 000 12 000 000-15 000 000 Utleiebolig, kårbolig 3 500 000 2 500 000-4 000 000 500 000 500 000-1 000 000 Drivhus 5 500 000 8 000 000-10 000 000 Jord, inkl. beitearealer 3 400 000 3 000 000-4 000 000 Skog 1 600 000 2 000 000 Samlet verdi med hovedbygning 17 500 000 28 000 000 36 000 000 * ** Tabellen viser at rådmannens verdivurdering avviker fra søkers vurdering. I hovedsak ligger denne forskjellen i vurderingen av den fredede hovedbygningen. *Avtalt kjøpesum mellom selger og kjøper er iht. konsesjonssøknad satt til kr 19 500 000,- **Nåværende eier fikk innvilget konsesjon i 2008 med en kjøpesum på kr 27 000 000,- Rådmannens verdivurdering avviker lite fra kjøpesummen satt i konsesjonssøknaden, slik at det er rimelig å innvilge konsesjon. Den grundige vurderingen som ble gjort av eiendommen i 2008 vektlegges. 2. Bosetting Vurderinger knyttet til boplikt vurderes iht. Rundskriv M-2/2009. Boplikt på eiendommen har til hensikt å sikre hensynet til bosetting i området, en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Øvre Vilberg har tre bolighus; hovedbygning, utleiebolig og kårbolig. Søker ønsker å bo eiendommen selv sammen med sin familie. Søker vil kunne ivareta kravet til boplikt på eiendommen. Rådmannen mener at overnevnte taler for at konsesjon kan innvilges. 3. Driftsmessig god løsning Søker har til hensikt å drive eiendommen som en selvstendig enhet. Søker ønsker primært å leie ut dyrket mark etter utgått avtale. Eiendommens jordbruksarealer samt korntørke med lagerbinger og utstyr til tørke/lager er leid ut til 2011. Søker sier videre at hun ønsker å bruke forpaktningsperioden til å vurdere videre drift av eiendommen. Det nevnes mulighet for å starte opp med hest/avl/ utdannelse av ridehester. Søker har interesse for hest og driver med sprangridning/avl på hest. Det kan være ønskelig å utvikle et ridemiljø på Øvre Vilberg. Det er tanker for at eksisterende driftsbygning, låve og fjøs kan settes i stand for formålet. Vognskjulet er det tanker for at kan restaureres for å kunne ha verksted og kontor. Beitearealene skal leies ut inntil videre, inntil søker vet hvor mye hun selv trenger til egne dyr. Søker ønsker også å etablere en bærekraftig drift av skogen.
Rådmannen ser det som positivt at Øvre Vilberg vil bli opprettholdt som en selvstendig landbrukseiendom. Skog og jord tilhørende eiendommen ligger godt arrondert med tunet som et naturlig midtpunkt. Husdyrdrift og kornproduksjon på eiendommen er en driftsmessig god løsning. Eiendommen egner seg svært godt til husdyr når store deler av jordbruksarealene er bakkeplanert og derfor egner seg godt for grasproduksjon. Det må investeres ganske vesentlig for å starte opp med tradisjonell landbruksdrift på eiendommen. Det er verken bygninger eller redskap på eiendommen som er særlig godt egnet sett ut i fra dagens krav til standard. Utleie av dyrket mark etter forpaktningsavtalens utløp i 2011 sikrer søkers plikt til å drive eiendommens jordbruksarealer i tråd med Jordlovens 8., som sier at enhver som eier landbrukseiendom har plikt til å drive jordbruksarealer på eiendommen, enten selv eller vel å leie bort arealene. Ved bortleie må det forelegges kommunen en langvarig avtale på ti år. Rådmannen mener at fremtidige planer for Øvre Vilberg vil sikre en driftsmessig god løsning av eiendommen. 4. Skikkethet Søker sier i sin søknad at hun vil bo på og drive Øvre Vilberg i tråd med konsesjonslovens bestemmelser. Søker har interesse for kulturhistorie og ønsker å sette i stand bygningene på Øvre Vilberg. Hun ser på oppgradering og vedlikehold av hovedbygningen som en prioritert, viktig og utfordrende oppgave. Videre er søker innstilt på å oppgradere øvrig bygningsmasse i stand slik at de igjen kan brukes. Søker skal flytte til eiendommen og vil kunne oppfylle vilkår om boplikt på eiendommen. Søker har ønske om å bruke noe tid på å vurdere videre drift av eiendommens landbruksarealer. Søker har landbruksfaglig utdanning, agronomutdanning fra Natur videregående skole og lang erfaring fra hestehold. Søker har evner og ressurser til å kunne restaurere og drive landbrukseiendommen Øvre Vilberg. Rådmannen mener at søker er skikket til å erverve Øvre Vilberg og dette taler for å kunne innvilge konsesjon. 5. Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Søker har til hensikt å bosette seg sammen med sin familie på eiendommen og ønsker å skape et aktivt gårdsmiljø. Søker ønsker å sette i stand den fredede hovedbygningen samt å restaurere øvrige bygninger på eiendommen for å ta vare på kulturhistorien som Øvre Vilberg representerer. Søker ønsker å drive eiendommens dyrka mark de fire første årene ved bortleie, j. fr. gjeldende forpaktingsavtale. Deretter vil hun drive deler eller hele eiendommens jordbruksarealer selv. Søker har til hensikt å forvalte Øvre Vilberg i tråd med konsesjonslovens bestemmelser og kommuneplanens bestemmelser. Dette sikrer Øvre Vilberg som et område for landbruk, natur og friluft. Rådmannen mener at søker vil ivareta en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet på Øvre Vilberg. Dette taler for å innvilge konsesjon.
Andre hensyn Konsesjonslovens 1, formålsparagrafen, gir rom for å kunne trekke inn andre momenter ved vurdering om søker oppfyller krav til konsesjon, enn det som er nevnt ovenfor i p.1 5. Rådmannen mener det i vurdering av om det skal innvilges konsesjon på denne eiendommen er helt vesentlig å trekke inn Øvre Vilbergs kulturhistoriske verdi. Hovedbygningen, som er bygget i 1771, og det omkringliggende gårdsmiljøet er et synlig bevis på dette. Gården er et viktig element i kulturlandskapet og representerer et storgårdsmiljø. Med fredet hovedbygning, og med flere bygninger fra både 17-18 og 1900 tallet utgjør gården et viktig kulturmiljø. Det er av allmenn interesse at Øvre Vilberg blir ivaretatt slik at den også i fremtiden skal kunne representere disse kulturverdiene. De fleste bygningene på Øvre Vilberg trenger restaurering. Skal særpreget til eiendommen ivaretas på en god måte, er det ikke uvesentlig med ressurser som kreves til et meget omfattende restaureringsarbeid. Søker har interesse for, evner og ressurser til å kunne gjennomføre denne oppgaven. Dette bør vektlegges i særlig grad i vurderingen av om søker skal innvilges konsesjon. Området fra Hønsen gård og mot Øvre Vilberg er et godt bevart jordbrukslandskap med lite spredt bebyggelse. Området er avsatt til landbruk, natur og friluftsliv i kommuneplanen. I kommunedelplan, kulturminnevernplan for Sørum kommune heter det: Gårdstunet på Øvre Vilberg med fredet hovedbygning, grisehus, stabbur, låve, vognremisse og drengstue bør reguleres til spesialområde bevaring. Med bakgrunn i det overnevnte og at søker har et utstrakt ønske om å ta vare på bygningene og gårdsmiljøet på gården mener rådmannen at søker kan pålegges å lage reguleringsplan for Øvre Vilberg. Konklusjon Øvre Vilberg representerer i tillegg til å være en stor landbrukseiendom, en viktig kulturhistorisk verdi. Det er av nasjonal interesse at dette miljøet med den fredede bygningen og tunmiljøet blir ivaretatt. I dette særegne tilfellet blir det riktig å vektlegge disse interessene mer enn at prisen i konsesjonssøknaden er noe høgere enn rådmannens verdivurdering. J.fr. MU - sak 08/10 og Landbruks- og matdepartementets endelige behandling av saken for samme eiendom i 2008. Etter en samlet vurdering av punkt 1-5 og med bakgrunn i formålsparagrafen i konsesjonsloven finner rådmannen det riktig å innvilge konsesjon. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i Konsesjonsloven av 28.11.2003, sist endret 19.6.2009, gir Sørum kommune Karianne Klaveness Holmen konsesjon på eiendommen Øvre Vilberg, gnr 64, bnr 1, 24 og 25. Vilkår: 1) Søker må bosette seg på eiendommen innen et år etter at konsesjon er innvilget, j.fr. konsesjonslovens 11. 2) Søker må utarbeide en reguleringsplan for å ivareta bevaring og utvikling av bygninger og tunmiljø på Øvre Vilberg. Forslaget til reguleringsplan skal sendes kommunen innen utgangen av 2011, j.fr. konsesjonslovens 11.
Utskrift av saken til: Saksbehandler Sørumsand, den 25.8.2009 Seksjonsleder: Inger Kronen Tveranger