Kompetanseplan for Medisinsk og Kirurgisk avdeling 31oktober 2006. Hygiene smittevern og isolasjon Smittevernloven Hygiene - Smittevern Arbeidsantrekk Isolasjon MRSA Åse Mariann Bøckmann hygienesykepleier
Organisering NLSH Avdeling for kvalitet og HMS Leder Per Ingve Norheim Seksjon smittevern Helse miljø og sikkerhet Kvalitet - internkontroll eks. Kvalitet - internkontroll eks. skademeldinger og metodebøker
Seksjon smittevern Hvem er vi? Seksjonsleder seniorrådgiver/hygienesykepl. Børre Johnsen Smittevernlege Johan Nøjd annen hv. mnd. Hygienesykepleier Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Tove Anitha Kristiansen Stokmarknes Lokaler på NPS nå- skal til Lokaler på NPS nå- skal til nye Lab bygg 2 etg!
Smittevernhåndboka for NLSH Hvor finner du den? Lotus notes Pulsen Håndbøker Smittevernhåndbok Her ligger hele boka men du kan og søke på ord! Rådgivning og veiledning vår oppgave men læringen når du leser selv? Bedre?
HISTORIKK Hygiene: - et gresk ord - hygienos som betyr helbredede, sunn og innbefatter de tiltak som medvirker til dette Hygiea: Gresk gudinne kjent fra før Kristus. Hun fremstod som en guddommelig kvinneskikkelse Dyr og mennesker levde tett Hippoktates oppfant ordet epidemi.
HISTORIKK forts. 1900 århundre oppdages sykdommers sammenhegn mellom årsaker og smittemåter Ignaz Semmelweiss så sammenhegn mellom sykdom og smitte med levende microber Et nytt årtusen. Hvor står vi i dag? God kontroll? Vaksinering! God kontroll? Vaksinering! Resistensproblematikk?
Smittevernkontakter Avdelingsledelsen har ansvar for at smittevernloven, forskriftene og smittevernhåndboka følges På alle postene har vi smittevernkontakter som utnevnes av ledelsen. Det er ønskelig med personer som er spesielt interessert i smittevern. Målet er opplæring og veiledning en gang pr.år.
Funksjonsbeskrivelse Smittevern kontakt skal være sykepleier Skal bidra til å heve kvaliteten innen hygiene på posten Velges for et år av gangen Er postens i tillegg til avdelingsledelsen hygienesykepleiers kontaktperson i forbindelse med saker innen smittevern Skal være en ressurs som bidrar til å skape holdninger som fremmer sykehushygienen
Smittevernkontakt forts. Hun skal i samarbeid med hygienesykepleier sørge for at prosedyrer og retningslinjer blir kvalitetssikret og at smittevernhåndboken følges av de ansatte. Smittevernkontakten skal få undervisning veiledning og delta på kurs seminarer og møter angående infeksjonskontroll og smittevern. Hygienekontakten skal fristilles for denne aktiviteten i grad den er i samsvar med oppgavene.
Smittevernloven Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 5 aug. 1994. Trådte i kraft 01.01.1995. Regulerer innsatsen mot de smittsomme sykdommene. Har en lang rekke bestemmelser og stor spennvidde. Veileder utgitt av Helsetilsynet i 1995.
Smittevernlovens formål. Verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge og motvirke overføring av smittestoff. Hindre at smittsomme sykdommer føres inn i landet eller føres ut av Norge til andre land. Sikre at nødvendige smitteverntiltak blir iverksatt. Ivareta rettssikkerheten til de som rammes av tiltakene.
Melding og varsling. Leger har plikt til formell melding om smittsomme sykdommer. Sykepleiere, jordmødre og helsesøster har plikt til å varsle lege eller kommunelegen dersom de mistenker at en person kan ha en smittsom sykdom.
Forskrifter under smittevernloven. Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner sykehusinfeksjoner. Forskrift om allmenfarlige smittsomme sykdommer( eks. TBC og MRSA) Forskrift om legers og annet helsepersonells melding og varsling av smittsomme sykdommer.
Søndags VG 1/10 06.
HYGIENE. Standard tiltak. Håndvask Hansker Munnbind/øyebeskyttelse Stellefrakk Pasientutstyr Miljøkontroll Tekstiler Tiltak for å beskytte personalet Pasientplassering
STANDARDTILTAK. Standardtiltak samler alle tiltak som tar sikte på å redusere risikoen for overføring av sykdomsfremkallende mikrober, både fra kjente og ukjente smittekilder i sykehuset og rettes mot alle pasienter uavhengig av diagnose eller mulig infeksjonstilstand. Tiltakene skal verne alle pasienter mot smittestoffer. Gjennomføringen av tiltakene er en forutsetning for et effektivt vern mot sykehusinfeksjonene.
Infeksjonskontrollprogram Smittevernarbeid satt i system. Skal inneholde tiltak som er nødvendige for å kunne forebygge og motvirke infeksjoner og for å kunne håndtere infeksjonsutbrudd i institusjonen. Gjelder alle helseinstitusjoner. Skal være en del av institusjonens internkontrollsystem.
Infeksjonsforebyggende tiltak. Det skal lages skriftlige prosedyrer for undersøkelse, behandling og pleie med tanke på forebygging av: Urinveisinfeksjoner Postoperative sårinfeksjoner Luftveisinfeksjoner Intravasculære infeksjoner og septikemier. Alvorlige infeksjoner fremkalt av antibiotika resistente bakterier. For eks. MRSA
Håndhygiene. Det viktigste enkelttiltak mot overføring av sykehusinfeksjoner. Formålet er å fjerne sykdomsfremkallende smittestoffer fra hendene. Avbryter smitte veiene Forurensede hender hos pleiepersonalet er årsak til smittespredning fra en pasient til en annen. Fra personal til pasient og fra pasient til personal.
Håndvask. Når skal hendene vaskes? Alltid før håndtering av mat og drikke. Alltid før tillaging og administrering av medikamenter. Alltid før utføring av rent arbeid og pasientpleie. Alltid etter hanskebruk. Alltid etter ureint arbeide. Alltid etter toalettbesøk. Alltid etter å ha pusset nesen. Alltid etter hosting nysing.
Håndvask med såpe og vann. Hvordan utføre håndvask? Skyll hendene under rennende vann. Såp inn hendene. Vask minst i 30 sek vær særlig nøye med tommelen, fingertuppene og mellom fingrene. Skyll av såpen Tørk hendene med et papirhåndkle. Steng kranen med papiret eller albuen.
Håndesinfeksjon. Ta håndsprit på hendene gni midlet inn til huden er tørr minst 30 sek. Håndsprit kan erstatte håndvask der huden ikke er tilsølt. Vask alltid med såpe først. Håndspriten er tilsatt Glyserol som hindrer uttørring av huden.
Hanskebruk. Bruk hansker bare når det er nødvendig. Ta hanskene av øyeblikkelig etter prosedyren. Hansker er ikke erstatning for håndvask og hånd desinfeksjon. Pudderfrie hansker er standard i helsevesenet. Hansker skal ha et lavt nivå av restproteiner, kjemikalier og allergener.
Hanskebruk. Personer som er sensitive for Latex skal bruke et Latexfritt alternativ. Vinyl er ikke et alternativ til Latex og Nitrile. Plasthansker skal ikke brukes ved kliniske prosedyrer. Desinfiser hendene eller utfør håndvask når hanskene taes av.
Arbeidsantrekk. Ringer, klokker, armbånd, smykker, øredobber og synlig piercing, tillates ikke når man er i pasientbehandling og pleie. Negler skal være kortklipte og reine, kunstige og lakkede tillates heller ikke. Personal tøyet må vaskes på 85 grader C og hvis det taes hjem for vasking, må vaskemaskinen kjøres tom en gang etterpå!
Arbeidsantrekk. Alle ansatte i pasientbehandling, omsorg og kontakt skal ha institusjonens arbeidsantrekk. Tøyet består av hvite bukser, skjorter og frakker. Privat tøy skal ikke kombineres med hvitt personal tøy. Personal tøy skal skiftes daglig og alltid ved tilsøling. Brukt skittentøy legges i anviste sekker.
Smitte og isolering Smittekjeden. Hvordan oppstår infeksjoner og hvordan spres de: SMITTEMOTTAKER SMITTESTOFF Smittestoff Smittemottaker Inngangsport Utgangsport SMITTEKILDER Smittekilde INNGANGSPORT UTGANGSPORT Smittemåte SMITTEMÅTE
Betingelser for smittespredning. Rimelig rask smittevei Hardført smittestoff Tilstrekkelig dose Mottakelig mottaker Smittestoff kan formere seg og Smittestoff kan formere seg og skilles ut
SMITTESTOFF Mikroorganismer: smått liv 1.Bakterier 2.Virus 3.Sopp 4.Protozoer Med infeksjon, i denne sammenhegn, forstår vi en inntrengen, vekst og formering av smittestoff i en menneske organisme.
SMITTEKILDER Pasienter og personale Utstyr som har vært i kontakt med pasienter og biologisk materiale Mat og drikkevann Legemidler
SMITTEMÅTER Kontakt smitte Dråpesmitte Luftsmitte - luftbåren smitte Inokulasjonssmitte - eks stikk Vehikkelbåren smitte eks. forurenset mat - salmonella eller gjennom forurensete medikamenter
KONTAKTSMITTE Vanligste smittemåte Direkte kontaktsmitte forutsetter fysisk kontakt mellom mottaker og smittekilde Indirekte kontaktsmitte smitteoverføringen skjer via et forurenset mellomledd. Den viktigste formen for indirekte smitte er via hendene både til pasient og personale.
FEKAL ORAL SMITTE Er også en form for indirekte kontaktsmitte. Noe som er forurenset av avføring kommer i kontakt med munnen. Som oftest er forurensede hender årsak Primært aktuell ved magetarm Primært aktuell ved magetarm infeksjoner
DRÅPESMITTE Smittestoff som slynges ut i dråper ved hosting nysing og snakking, ved oppkast eller ved søl og sprut av flytende materiale blod urin puss Dråpene spres vanligvis ikke lengre enn ca 1m fra utgangspunktet. Dråpene kan lande på gjenstandene inne på rommet som kan gi opphav til indirekte kontaktsmitte Må skilles fra luftsmitte
LUFTSMITTE Kan skje på 2 måter støvpartikler eller dråpekjerner Støvpartikler som virvles opp i luft, faller ned i nærheten av utgangspunktet etter få minutter når luten står stille. Ved bevegelser i luften vil de derimot holdes svevende lenge Fysisk aktivitet vil gi større spredning av partiklene Dråpekjerner - areosol små dråper i luft
LUFTSMITTE forts. Dannes ved hosting, nysing, snakking og oppast Små dråpekjerner kan og holde seg svevende på timevis og spres over store avstander, for eksempel fra pasient rom til korridor, fra en etasje til en annen, fra rom til rom De fleste har lavt vanninnhold og derfor kort levetid
ISOLERINGSTILTAK SIKTEMÅL Å beskytte omgivelsene, det vil si medpasienter og personale, fordi pasienten har etablert en infeksjon. Å beskytte pasienten, spesielt den infeksjonsømfintlige, mot omgivelsene
BARRIER NURSING Pleiepersonalet setter en barriere en sperre mellom pasienten og seg selv Det skjer gjennom bruk av: 1. Beskyttelsesklær 2. Arbeidsteknikk 3. Plassering av pas. i enerom 4. Ventilasjon - luftsmitte 5. Bad/toalett- dekontaminator
CENTER FOR DISEASE CONTROLL AND PREVENTION - CDC Internasjonale retningslinjer i et klassifiseringssystem Grunnlag for kategorisering av anbefalinger Utga sin første isolasjonsretningslinjer i 1970 Nasjonale retningslinjer 2004 siste versjon Veilederen heter: Smittevern 9 Isoleringsveilederen Bør finnes på alle poster!
ISOLASJON - metoder Ved NLSH skiller vi mellom to(3) isoleringsmetoder Kontakt og dråpesmitte - Gul plakat Luftsmitte Rød plakat Beskyttende isolering Blå plakat Blodsmitte skal ikke isoleres, men ivaretaes med standardtiltak (obs risiko ved blodprøvetaking)
ISOLERING regler Iverksett isolering på minste mistanke Bedre å være føre var Viktig å overholde smitteregime når det først er iverksatt Gjelder alle som skal inn på isolatet.også legene! Bruk dørplakater for ulike isoleringsregimer og følg de
ISOLERING Bruk isoleringsbrosjyren. Den skal finnes på alle poster. Den kan bestilles hos Trykkulf God informasjon reduserer engstelse og gjør situasjonen bedre for pasient og pårørende Bruk tid på å forklare hvorfor pasienten isoleres Isoleringsperioden bestemmes av behandlende lege Se også smittevernhåndboken
ISOLERING Det viktigste enkelt tiltak er og ha fokus på håndhygiene! Også etter hanskebruk Det absolutt siste du gjør før du forlater et isolat, er å desinfisere hendene dine Dette gjelder alle som er inne på isolatet Sørg alltid for å ha et hånddesinfeksjonsmiddel lett tilgjengelig.
ISOLASJON Sykehusinfeksjoner koster ca 1milliard NOK årlig Mellom 5 og10% av alle registrerte infeksjoner er sykehusinfeksjoner, som oftest forårsaket av forurensede hender Infeksjonene fører til : Økt antall liggedøgn Økt ubehag og smerte Økt antibiotika behandling Forlenget sykemeldinger
ISOLASJON Dersom pasienten må ut av isolatet: Nye reine bandasjer Rene klær Ren seng renvasket og skiftet Nyvaskede/desinfiserte hender Munnbind dersom Munnbind dersom dråpe/luftsmitte eks MRSA
ISOLASJON Ved opphør av isolasjonen er det viktig å huske at pasienten skal ha en ny ren seng Postpersonalet skal rydde ut og klarere rommet før renhold kommer for å smittevaske Smittevasken inkluderer seng, nattbord, håndvask og toalett. Fortrinnvis vannrette flater. Ønskes mer utvidet vask må det bestilles spesielt. Husk å ikke løp ut og inn av rommet ved rydding vaskerne er pålagt spesialutstyr også dere!
RENHOLD OG AVFALL Desinfeksjon av utstyr som har vært i direkte kontakt med pasienten. Eller med utstyr infisert av pasienten( kroppsvæsker) Inventar skal desinfiseres Sykepleierartikler skal desinfiseres helst i dekontaminator. Engangsartikler kastes i merkede avfallsposer. Sengetøy skal sendes til vask i merkede poser Madrass gnies inn med desinfeksjonsmiddel
AVFALL forts. Flekkdesinfisering utføres på spesielt tilsølte områder Ved luftsmitte og kontaktsmitte desinfiseres alle vannrette flater. Gardinene sendes til vask sammen med tekstilene ved luftsmitte og der de er kontaminert ved kontaktsmitte Når desinfeksjonsmiddelet får virke i forskrevet tid, rengjøres rommet på vanlig måte
Desinfeksjon Definisjon: Desinfeksjon er uskadeliggjøring av de fleste bakterier sopp og virus. Hensikt: Alt utstyr som er infisert av biologisk materiale skal desinfiseres snarest mulig etter bruk for å hindre inntørking og smittespredning. Effekten av desinfiseringen reduseres om materialet tørker inn.
Desinfeksjon Varmedesinfeksjon skal benyttes til alle desinfeksjonsformål hvor det er praktisk mulig Våt varme er mer effektiv enn tørr varme. Virkningen er bredspektret ved alle mikroorganismer unntatt sporer, blir drept. Varme desinfeksjon med våt varme utføres enten ved koking i vann eller maskinelt i dekontaminator eller vaskemaskin.
Desinfeksjonsmidler. Et godt desinfeksjonsmiddel skal ha en god bakteriedrepende virkning. Det er nødvendig med mest mulig bredspektret virkning mot vegetative (de i vekst) bakterier, sopp og virus. Førstevalg er VIRKON Dosepose blandet i 1 l vann holdbar i en uke! Perasafe holdbar 1 døgn! Dosepose blandet i 1l vann
Flekkdesinfeksjon. Utstyr: Hansker, munnbind og evt. Visir briller. Virkon 1% blandet i flaske Fukt absorberende papir med Virkon og tørk opp infeksiøst materiale. Vask deretter med Virkon som om dette er vaskemiddelet. La dette virke i 10 min. Tørk over med rent vann. Tørk over med papir
MRSA Methicillin resistente gule stafylokokker. (S aureus) Methicillin førstevalgspeniccilin MRSA trives i sykehus og spres lett, særlig via hender ved kontakt mellom pasienter og personale. Alle pasienter som har vært innlagt på sykehus i utlandet skal isoleres ved ny sykehusinnleggelse. Alle nyansatte fra utlandet skal skal screenes før de begynner i jobb. Det betyr at de ikke kan tiltre før resultatet av screeningen foreligger. (obs vikarer!)
MRSA Alle helseinstitusjoner må inkludere tiltak mot spredning av MRSA i sitt infeksjonskontroll program. Hjemlet i Smittevernloven. Risikoen for spredning av MRSA har en direkte sammenhegn med forbruket av Antibiotika og en restriktiv Antibiotika politikk er derfor viktig.
MRSA i praksis Generelle forebyggende tiltak for å forebygge alle typer sykehusinfeksjoner. Bekreftet MRSA er meldepliktig Skriftlige rutiner om informasjonsplikt til andre instanser når nødvendig. Mistenkt eller bekreftet MRSA hos en pasient må ikke forsinke nødvendig undersøkelse og behandling!
MRSA informasjon MRSA veilederen utgitt nov. 2004 i samarbeide mellom Sosial og helsedirektoratet og folkehelseinstituttet. Nasjonal veileder for å forebygge infeksjoner med MRSA i helsetjenesten. Målgruppen: Ledere, smittevernpersonale og andre helsearbeidere ved sykehus, sykehjem og kommunehelsetjenesten.
Mistenkt MRSA pasient meldt Hva gjør vi? Pasienten isoleres på enerom Skal ikke innom Akuttmottak dvs. rett opp i posten Kontaktsmitte isolering skal benyttes ( se smittevernhåndboka) Alle som går inn på et pasientrommet, SKAL benytte munnbind Dersom fysisk kontakt med pasient eller utstyr, skal også engangsfrakk og hansker benyttes Prøver tas fra nesebor, perineum, sår, puss, defekt hud, eventuellt innstikksteder og kateterurin
MRSA Det skal tas to -2 prøvesett fra hvert sted med minimum 1 og maksimum 2 timers tidsintervall. Prøverørene skal merkes: 1. prøve med navn, fødselsdato, dagens dato og prøvested. Eks: 1. neseprøve (samme prøvepinne skal benyttes i begge nesebor) 2. prøve merkes likt, bare med annen nummerering. Eks: 2. neseprøve. Prøvene leveres SAMLET til Microbiologisk avdeling når alle prøvene er tatt. Laboratoriet er helt avhengig av 2 prøvesett for å få riktige analysesvar.
MRSA Labremissen skal merkes MRSA screening og leveres SAMMEN med prøvene. SPORING - pasienter som har ligget på samme rom som pas med MRSA skal undersøkes med tanke på kolonisering Et uventet funn på flere pas fører til at hele personalet må screenes Flere enn to regnes som utbrudd EN remisse per pasient, men det må fremgå av remissen HVILKE prøver som leveres.
MRSA Tidsaspekt for analysering Der går minimum 4 døgn før man har et klart svar og følgelig må pasienten isoleres like lenge. Dette vet vi og dermed kan pasient og pårørende informeres om dette umiddelbart når vedkommende isoleres. Del ut informasjonsbrosjyre om isolering. Kontaktsmitteregime + munnbind for alle Husk håndhygiene FØR isolatet forlates.
Prøvetaking ved mistanke MRSA. Nesebor (samme pensel i begge nesebor og perineum Sår, eksem, puss, arr etter tidligere operasjoner. Rundt innstikksteder for " fremmedlegemer (katetre og dren). Kateterurin ved permanent kateter. Bruk utstyr - AMIS og merk Bruk utstyr - AMIS og merk prøven MRSA undersøkelse.
MRSA pasient til operasjon og behandling Ved transport skal pasienten ha på seg munnbind. Har pasienten sår dekk det til med god tett bandasje. Alle kroppsvæsker skal være under kontroll. Desinfiser hans hender. Skal pasienten opereres bør det gjøres på slutten av dagen og avtales tidlig med operasjonssentralen Skal pasienten til Rtg us eller annen us, bør også dette gjøres på slutten av dagen Rommene smittevaskes etter bruk
5.3.2 Informasjonsskriv til pasientens fastlege for oppfølging med hensyn på MRSA. Til legen Denne pasienten (sett kryss) kan ha blitt eksponert for MRSA under oppholdet på sykehus er bærer av MRSA har fått behandling for å utrydde bærerskap av MRSA Vi vil sette pris på om du kan følge opp følgende tiltak (sett kryss) Screeningprøver: 2 sett med prøver tas av pasienten helst med 1 2 timer mellom hvert prøvesett Bærersanering: Mupirocin nesesalve i 5-10 dager, Klorheksidin helkroppsvask i 5 dager og daglig skifte av sengetøy og alle klær i 5 dager, se detaljer nedenfor. Oppfølgingsprøver: 3 dager etter gjennomført sanering tas 3 prøvesett med 1 2 dagers mellomrom. Nye kontroller med 3 prøvesett hver gang tas etter 3 måneder og 6 måneder hvis alle prøvene er negative. Ved spørsmål, ta kontakt med: Lege: Telefonnummer Det gjøres oppmerksom på at alle utgifter til legehjelp for undersøkelse og behandling, smitteoppsporing og annen oppfølging for MRSA-infeksjon er gratis for pasienten. Det gjelder også utgifter til antiinfektive legemidler (ATC-kode J), "blåresept"-forskriftens 4, punkt 2.
Arbeidsrestriksjoner for personell med MRSA. Helsepersonell som får påvist MRSA skal ikke utføre pasientrelatert arbeide i helsevesenet som kan medføre smittefare så lenge han er smittebærer. Ikke pasientkontakt Midlertidig omplassering vurderes. MRSA som pådras i arbeid MRSA som pådras i arbeid regnes som yrkesskade.