Sensorveiledning Eksamen Høst 2014 SOS1002 Oppgave 1 a) Lineær sammenheng: Sammenheng mellom to variabler som stilisert kan tegnes som en rett linje b) Cramers V: Et korrelasjonsmål beregnet på å måle statistisk sammenheng mellom to nominalvariabler i krysstabeller. Det er en normering av kjikvadretet. c) Samspill: Når effekten av 1 X variabel er betinget av en annen (det er stor fordel om studentene nevner ett eller flere konkrete eksempler) d) Måling: (to hovedbetydninger er gjennomgått i kurset): Å knytte tall til egenskaper ved analyseenheter etter en regel, eller: Å knytte empiriske indikatorer til teoretiske begreper (også her bør de som nevner konkrete eksempler belønnes ekstra). e) Informantsubjektiv: brukes hos Tjora (2012)om generering av data som representerer deltakere som subjekter, for eksempel dybdeintervjuer og surveyer. Et poeng, fremhevet på forelesning og hos Tjora (s 23-24) er at en informant som krysser på et spørreskjema for et synspunkt, holdning eller påstand, gjør en subjektiv vurdering slik også en informant som forteller om sitt synspunkt i et kvalitativt intervju gjør. f) Transparens: Betyr gjennomsiktighet og brukes i metodisk sammenheng om hvorvidt og hvordan detaljene i et studium beskrives for lesere. Stor grad av transparens betraktes som positivt for høy forskningsmessig kvalitet. På forelesning har dette vært fremhevet som et viktig og godt grep for å sørge for god etterrettelighet i forskningen g) Dybdeintervju: brukes som betegnelse på et kvalitativt intervju (også kalt semistrukturert) som bærer preg av samtale mellom intervjuer og informant. Spørsmålene som stilles informanten er åpne på en slik måte at de gir rom for at informanten kan gå i dybden / utdype der hvor vedkommende har mye å fortelle. h) interaktiv observasjonsrolle: når observatør er åpen og synlig for deltakeren, slik at det er en grad av interaksjon mellom dem. Denne interaksjonen kan være aktiv eller passiv, eksplisitt eller subti Kvalitativ del: En god besvarelse bør på en enkel måte kunne forklare de kvalitative begrepene (oppgave e. h.) nedenfor, det er en styrke ved en besvarelse dersom kandidaten klarer å eksemplifisere i tillegg til forklaringen av selve begrepet
Oppgave 2 a) Formålet med denne enkle deloppgaven er å teste om studentene forstår sannsynlighetsbegrepet. Utregning er: P(GOD_HELSE =1) = 1259/1624 =0,775. Altså 77,5% b) Oppgitt verdi av kjikvadratet = 29,1. Gjennomfører test: H0: Det var ingen sammenheng mellom helse og alder for kvinner H1: Det var sammenheng mellom helse og alder for kvinner Velger sign.nivå: 0,05 (brukes når ikke noe annet er eksplisitt oppgitt) Regner ut antall frihetsgrader: df = (k1-1)*(k2-1) = (2-1)*(3-1) = 2. Sjekker tabellen med kjkvadratfordelingen: Kritisk verdi = 5,99. Utvalgsverdien av kjikvadratet = 29,1. 8,4> 5,99 => Forkaster H0. Må gjennomføre kjikvadrattest. Skritt med hypoteseformulering o.l. som ovenfor, kun bytter ut «menn» med «kvinner». Regner ut kjikvadratet (viser utskrift fra SPSS) female Age, in 3 categories Total 15-30 31-55 56-95,00 good_health,00 Count 23 63 89 175 Expected Count 42,6 78,5 53,8 175,0 % within Age, in 3 11,0% 16,4% 33,7% 20,4% categories 1,00 Count 186 322 175 683 Expected Count 166,4 306,5 210,2 683,0 % within Age, in 3 89,0% 83,6% 66,3% 79,6% categories Total Count 209 385 264 858 Expected Count 209,0 385,0 264,0 858,0 % within Age, in 3 categories 100,0% 100,0% 100,0% 100,0%
Det er ikke nødvendig at alle mellomregninger føres inn, men kandidaten bør vise utregning av minst en av de forventede frekvensene., og dokumentere resten s.a. det går fram at de har gjort det riktig. Dette bør gi kjikvadratet som er i nærheten av det som SPSS beregner: 44,041 Kritisk verdi er den samme som i c), og konklusjonen blir dermed den samme: 44,041 > 5,99 => Forkaster H0. c) Oddsskala: Iflg modellen er oddsene for at en kvinne skal rapportere god helse ca 22% lavere enn tilsvarende odds for menn. Forskjellen mellom kjønnene kan generaliseres på populasjonen (er statistisk signifikant på det konvensjonelle 0,05-nivået). Logitskala: Logiten for kvinnere er 0,251 lavere enn logiten for kvinner og forskjellen er statistisk signifikant. Dette betyr at kvinner har lavere sannsynlighet for å rapportere god helse enn menn, men størrelsen på koeffisienten gir oss ingen intuitivt forståelig informasjon. Man bør premiere ekstra studentene som reflekterer over fordeler med oddsratioskala i forhold til logitskala. Oddsratioskala gir oss intuitivt forståelig informasjon om størrelsen på effektene (eller i hvert fall halvveis forståelig for nybegynnere ), mens kun koeffisientenes signifikanssannsynlighet og fortegn gir meningsfylt info i logit-skala. d) Formålet med denne oppgaven er å sjekke om studentene takler litt mer komplisert dummy koding, mens tolkningene ellers er like som i c). Alder i oddsratioskala: Oddsene for at eldste (56 til 95 år) skal rapportere god helse er 57,4 prosent lavere enn tilsvarende odds for dem som er mellom 31 og 55 år gamle (ref.kategorien). Ingen signifikante forskjeller mellom de yngste og referansekategorien. Logitskala: Lavere logit (og dermed sannsynlighet) for at de eldste rapporterer god helse enn de middelaldrende (koeff.størrelse er på 0,853). Ingen sign. forskjeller mellom de yngste og ref.kat. e) Oddsratioskala: Oddsene for å rapportere god helse øker med 5,4 % for hvert ekstra år av utdanning. Kan generaliseres på populasjonen. Hvis noen prøver seg på tolkning av, f.eks. 5 år ekstra utdanning OG bruker riktig formel: «e opphøyd i 5*regr.koeff., og så tolkning», bør de premieres ekstra. f) (Merknad: alderen på 45 er valgt s.a. det sees om studentene forstår dummy koding (45- åringer er i ref.kat. og har dermed 0 på begge aldersdummier). Hvis noen bommer her, bør en saftig straff være konsekvensen ) Predikerer logiten for menn først: L=0,993+17*0,052=1,877 For kvinner: L= (samme verdier som for menn) -0,251=1,877-0,251=1,626 Predikert sannsynlighet for menn: P=1/(1+e^-L)=1/(1+0,153)=0,876 (altså ca. 87,6% sannsynlighet for at menn med den gitte alder og utdanning skal rapportere god helse.) For kvinner: P= =1/(1+0,197))=0,835 Effekten av kjønn blir da: P(kvinne)-P(mann)=0,835-0,876 = -0,041. Effekten av kjønn er altså ca. 4,1% (kvinner har ca. 4,1% lavere sannsynlighet for å rapportere god helse enn menn). g) Utregningene som i f).. L(menn)= 0,993+9*0,052-0,853=0,608 L(kvinner)= =0,608-0,251=0,357 P(menn)= 1/(1+0,544)=0,648 (altså ca. 64,8%)
P(kvinner)=1/(1+0,700)=0,588 (altså ca. 58,8%) Effekten av kjønn blir da: P(kvinne)-P(mann)=0,648-0,588 = -0,060. Effekten av kjønn er altså ca. 6% (kvinner har ca. 6% lavere sannsynlighet for å rapportere god helse enn menn). Kommenterer forskjeller i effekt av kjønn i g) og h): (MERKNAD: Dette er kanskje mest krevende del av Oppgave 2. Det bør legges relativt mye vekt på riktig tolkning i de gode besvarelsene, særlig i tilfeller der sensoren vurderer å gi karakter A) Effekten av kjønn er relativt beskjeden, men vi ser at kjønnseffekten er klart høyere i g) enn i f). Dette illustrerer det som kanskje er hovedproblemet ved bruk av sannsynlighetsskala, nemlig at effekt av en variabel i en multippel modell ikke er uavhengig av verdiene på de andre variablene. Sånt sett er alle effektene i sannsynlighetsskalaen «interaksjonseffekter» i betydning at deres størrelse er avhengig av verdiene på de andre variablene i modellen. Oppgave 3 a. Tenk deg at du arbeider i en forskergruppe. Denne gruppen har fått i oppgave av ledelsen ved NTNU å gjøre en kvalitativ undersøkelse som skal frembringe mer kunnskap om studenters opplevelser av studiekvaliteten ved NTNU. Hvilket metodeopplegg vil du velge for undersøkelsen? Gjør rede for et undersøkelsesopplegg som sier noe om hvilke metodeteknikker du vil anvende og hvorfor du mener dette vil være relevant med tanke på undersøkelsens formål. Relevant pensum for denne oppgaven er særlig kapittel 3. og 4. i Tjora (2012) Dette er en oppgave som åpner opp for ulike løsninger. Det som bør være avgjørende for bedømmingen er i hvilken grad kandidaten klarer å vise kunnskap om kvalitative metodeopplegg og hvor godt besvarelsen får frem refleksjoner, forståelse og relevante begrunnelser for opplegget Det forventes her at kandidaten selv konstruerer et relevant metodeopplegg som kan gi i kunnskap om studenters opplevelse av studiekvalitet. Siden det er studenters opplevelser som skal være i fokus i denne undersøkelsen, forventes det at kandidaten her beskriver et metodeopplegg som inkluderer kvalitative intervjuer som en hensiktsmessig som metodeteknikk. Det kan imidlertid også være relevant å få et utvalg av studenter til å
skrive om sine opplevelser. Det kan skje nettbasert gjennom en blogg eller gjennom andre former for skriftlige tilbakemeldinger. Det kan også være relevant å bruke eksisterende dokumenter i en slik undersøkelse. Referansegrupperapporter kan være en kilde her, det samme kan eksempelvis referater fra møter i Studenttinget som dreier seg om studiekvalitet i vid forstand og om NTNUs system for kvalitetssikring spesielt. Utgaver av Under Dusken kan også være gode kilder her, det samme kan debatter på nett, media eller i Studentersamfundet. Gir besvarelsen andre relevante ideer/ forslag til datakilder her, (som ikke er nevnt spesifikt her,) bør dette bare telle positivt Her er det også fult ut mulig å kombinere metodeteknikker, eksempelvis dybdeintervju, gruppeintervju, fokusintervju blogg eller andre tekstkilder. Det må også kunne forventes at kandidaten sier noe om avgrensninger utvalg og eventuelle utvalgskriterier. Når det gjelder utvalg er det absolutt en styrke dersom kandidaten har klart for seg at en i kvalitative opplegg gjerne opererer med strategisk og teoretisk baserte kriterier, ofte for å få variasjon i utvalget informanter eller kilder. Dersom besvarelsen derimot vektlegger representativitet i utvalget, er dette en klar minus fordi det viser at kandidaten ikke har forstått en vesentlig forskjell mellom utvalgskriterier i kvalitative og kvantitative undersøkelser b. Tjora (2012) presenterer reliabilitet (pålitelighet), validitet (gyldighet) og generaliserbarhet som tre kriterier for kvalitet i forskning. Redegjør for hva som menes med disse tre kriteriene og drøft kort hvordan de kan ha relevans for det undersøkelsesopplegget du foreslår ovenfor i oppgave a. Relevant pensum for denne oppgaven er kapittel 7. (Tjora). Reliabilitet (pålitelighet) handler om hvorvidt vi oppfatter en klar sammenheng mellom empiri, analyse og resultater i en undersøkelse, at resultatene ikke er styrt av personlige, politiske faktorer eller andre ting som en ikke har gjort rede for. I forhold til besvarelsen i oppgave a er det her relevant å diskutere mulige fallgruver som kan svekke påliteligheten i en slik undersøkelse, eksempelvis egne personlige/politiske preferanser, bekjentskaper etc som kan farge eller være med på å forme resultatene. Mulige feilkilder, misforståelser, feiltolkninger slik som kan skje under datagenerering, transkribering og analysearbeid, er også svært relevant å nevne her. Validitet (gyldighet) knyttes til spørsmålet om de svarene en finner i undersøkelsen, i realiteten er svar på de spørsmål en forsøker å stille. Har en eksempelvis faktisk fått svar på hvordan studenter opplever studiekvaliteten, eller er det egentlig noe annet en har fanget opp?
Generaliserbarhet dreier seg om undersøkelsens gyldighet utover de tilfeller som har vært utforsket. Det forventes at det kommer frem av besvarelsen at generaliserbarhet i kvalitativ forsking krever en annen tankemåte enn i kvantitative undersøkelser. Dette har blitt belyst i flere forelesninger. Tjora skiller også mellom naturalistisk, moderat og konseptuell generalisering (s.208-209) Det er selvsagt en styrke dersom besvarelsen kan redegjøre for disse og diskutere hvilken form som trolig vil ha mest relevant for undersøkelsesopplegget som er foreslått i oppgave a. c. I Tjora (2012) presenteres en stegvis-deduktiv induktiv modell (SDI) for kvalitativ forskning. Tenk deg at du skal benytte SDI modellen i analysen av datamaterialet dere har generert gjennom undersøkelsen om hvordan studenter opplever studiekvalitet ved NTNU (oppgave a.). Beskriv hva som er hovedhensikten med SDI modellen og hvordan du med utgangspunkt i denne modellen kan gå frem i analysen av datamateriale? Her er det sentralt at det fremgår av besvarelsen at kandidaten at forstått at dette er en skjematisk modell for kvalitativ forskning hvor grunnprinsippet er en induktiv utvikling fra empiri til konsepter eller teorier med deduktive trinnvise tilbakekoblinger. Av en sterk besvarelse må det forventes at det kommer frem en forståelse av at den induktive utviklingen starter i empirien mens den stegvise deduktive handler om kvalitetssikring. Herunder følger det at selve målsettingen med modellen er teori(konsept)utvikling og kvalitetssikring (trinnvis deduktivt). (Tjora, s 174->) Når det gjelder fremgangsmåte i SDI modellen så er denne gjennomgått på forelesning der vi også har hatt en praktisk øvelse, med modellen som utgangspunkt. Det er en styrke dersom kandidaten i grove trekk kjenner til fremgangsmåten som innebærer tekstnær koding, (som kun kan skje gjennom empirien), kategorisering (samle tekstnærekoder i hovedtema) og til sist utvikling av konsepter