Ståstedsanalyse 2017 Foreløpige KOSTRA-tall 2016 Larvik kommune

Ståstedsanalyse 2017 Foreløpige KOSTRA-tall 2016 Larvik kommune

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Ståstedsanalyse 2017 Foreløpige KOSTRA-tall 2016 Larvik kommune Innhold Befolkningsutvikling og demografikostnader... 8 Befolkningsutvikling for de ulike aldersgruppene... 10 0 - åringer... 11 Barnehage (1-5 år)... 12 Grunnskole (6-15 år)... 13 Videregående (16-19 år)... 14 Voksne (20-66 år)... 15 Eldre (67-79 år)... 16 Eldre (80-89 år)... 17 Eldre (90 år og eldre)... 18 Vurdering for kommunen... 19 Utgifter og formål sammenlignet med andre... 19 Hovedtall drift... 21 Økonomi - Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger... 22 Økonomi - Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter... 23 Økonomi - Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger... 25 Økonomi - Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter... 26 Økonomi - Frie inntekter i kroner per innbygger... 28 Økonomi - Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger... 30 Økonomi - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter... 31 Økonomi - Netto driftsutgifter i kroner per innbygger... 33 Økonomi - Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter... 34 Økonomi - Statlig rammeoverføring i prosent av brutto driftsinntekter... 35 Investering, finansiering, balanse... 36 Økonomi - Bruk av lån (netto), i prosent av brutto investeringsutgifter... 37 Økonomi - Brutto investeringsutg, barnehage, i prosent av totale brutto inv.utg... 39 Side 1 av 266

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Økonomi - Brutto investeringsutg, grunnskoleopplæring, i prosent av totale brutto inv.utg.. 40 Økonomi - Brutto investeringsutg, helse og omsorg, i prosent av totale brutto inv.utg... 41 Økonomi - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter... 42 Økonomi - Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter... 44 Økonomi - Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter... 46 Økonomi - Netto lånegjeld i kroner per innbygger... 49 Økonomi - Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter... 50 Økonomi - Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger... 53 Grunnskole... 54 Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter... 56 Produktivitet - Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen... 57 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev... 59 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev... 60 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. Bruker... 61 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss.. 62 Produktivitet - Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev... 64 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring... 66 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning... 68 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring... 69 Kvalitet - Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring. 71 Kvalitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn... 72 Kvalitet - Gjennomsnittlige grunnskolepoeng... 74 Barnehage... 76 Prioritet - Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter... 78 Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager... 79 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage... 81 Dekningsgrad - Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage... 83 Kvalitet - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning 84 Kvalitet - Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager... 85 Kvalitet - Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2)... 86 Grunnlagsdata - Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager... 87 Barnevern... 89 Prioritet - Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet (f.251)... 92 Prioritet - Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244)... 93 Side 2 av 266

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Prioritet - Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak... 94 Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten... 95 Produktivitet - Andel undersøkelser som førte til tiltak... 96 Produktivitet - Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk... 97 Produktivitet - Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk (funksjon 244)... 98 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til tiltak (funksjon 251, 252) per barn med tiltak... 99 Dekningsgrad - Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år... 100 Dekningsgrad - Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år... 101 Kvalitet - Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder... 102 Kvalitet - Stillinger med fagutdanning per 1 000 barn 0-17 år... 103 Pleie og omsorg... 104 Prioritet - Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo... 107 Prioritet - Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie... 108 Prioritet - Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand... 109 Prioritet - Institusjoner (f253+261) - andel av netto driftsutgifter til plo... 110 Prioritet - Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter... 111 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten... 112 Prioritet - Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over... 113 Prioritet - Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over... 114 Prioritet - Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo... 115 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner)... 117 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester... 118 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass... 119 Dekningsgrad - Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov... 120 Dekningsgrad - Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg)... 121 Dekningsgrad - Andel beboere i institusjoner 80 år og over... 122 Dekningsgrad - Andel beboere på institusjon under 67 år... 123 Dekningsgrad - Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år... 124 Dekningsgrad - Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67-79 år... 126 Dekningsgrad - Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over... 127 Dekningsgrad - Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+... 128 Dekningsgrad - Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år... 130 Dekningsgrad - Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år... 131 Dekningsgrad - Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over... 132 Dekningsgrad - Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over... 134 Side 3 av 266

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Kvalitet - Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc... 135 Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning... 136 Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet137 Kvalitet - Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem... 138 Kvalitet - Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem... 139 Kvalitet - System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten... 140 Kvalitet - System for brukerundersøkelser i institusjon... 141 Økonomi - Netto driftsutgifter, helse og omsorg, i prosent av totale netto driftsutg... 142 Økonomi - Salgs- og leieinntekter helse og omsorg i prosent av brutto dr.utg. innen området... 143 Kommunehelse... 144 Prioritet - Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger... 146 Prioritet - Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år... 147 Prioritet - Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år... 148 Prioritet - Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter... 149 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten... 150 Prioritet - Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger... 151 Produktivitet - Årsverk av ergoterapeuter pr. 10 000 innbyggere (khelse+plo)... 152 Produktivitet - Årsverk av psykiatriske sykepleiere per 10 000 innbyggere (khelse+plo)... 153 Dekningsgrad - Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten... 154 Dekningsgrad - Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten... 155 Dekningsgrad - Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggere 0-5 år. Funksjon 232... 156 Dekningsgrad - Årsverk av jordmødre pr. 10 000 fødte. Funksjon 232... 157 Kvalitet - Antall åpne fastlegelister... 158 Kvalitet - Gjennomsnittlig listelengde... 159 Kvalitet - Reservekapasitet fastlege... 160 Sosiale tjenester... 161 Prioritet - Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, 20-66 år... 162 Prioritet - Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter... 163 Prioritet - Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker... 164 Prioritet - Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år... 165 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger... 166 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker... 167 Dekningsgrad - Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde... 168 Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere 18-24 år, av innbyggerne 18-24 år... 169 Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år.. 170 Kvalitet - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år... 171 Kvalitet - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år... 172 Side 4 av 266

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Kvalitet - Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned... 173 Kommunale boliger... 174 Prioritet - Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner... 175 Produktivitet - Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig... 176 Kvalitet - Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1000 innbyggere... 177 Kvalitet - Antall nye søknader per 1000 innbyggere... 178 Kvalitet - Antall søknader per 1000 innbyggere... 179 Kvalitet - Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere... 180 Kultur og idrett... 181 Prioritet - Netto driftsutgifter til folkebibliotek (F370)... 183 Prioritet - Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner... 184 Prioritet - Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381)... 185 Prioritet - Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år... 186 Prioritet - Netto driftsutgifter til idrett (F380)... 187 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger... 188 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger... 189 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år.. 190 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker... 192 Dekningsgrad - Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste til kommunens musikkog kulturskole, av antall... 193 Dekningsgrad - Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alder... 194 Kvalitet - Besøk i folkebibliotek per innbygger... 195 Kvalitet - Medie- og lønnsutgifter i folkebibliotek per innbygger... 196 Kvalitet - Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger... 197 Plan, kulturminner, natur og nærmiljø... 198 Prioritet - Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger... 199 Prioritet - Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger... 200 Prioritet - Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger... 201 Prioritet - Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger... 202 Prioritet - Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger... 203 Prioritet - Område- og detaljreguleringsplaner vedtatt av kommunen siste år... 204 Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager... 205 Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager... 206 Produktivitet - Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager 207 Produktivitet - Kommunale energikostnader, per innbygger... 208 Side 5 av 266

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Dekningsgrad - Andel av turstier og sommerløyper som er under kommunalt driftsansvar. 209 Dekningsgrad - Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km)... 210 Kvalitet - Alder for kommuneplanens arealdel... 211 Kvalitet - Alder for kommuneplanens samfunnsdel... 212 Adm, styring og fellesutgifter... 213 Prioritet - Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutg. 214 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb... 215 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb... 216 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb... 217 Vann, avløp og renovasjon... 218 Produktivitet - Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1)... 219 Produktivitet - Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1)... 220 Produktivitet - Vann - Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1)... 221 Kvalitet - Avløp - Estimert gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder... 222 Kvalitet - Renovasjon - Farlig avfall fra husholdningene levert til kommunale mottak per innbygger (kommune)... 223 Kvalitet - Renovasjon - Husholdningsavfall per innbygger (kommune)... 224 Kvalitet - Vann - Estimert vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år)... 225 Brann og ulykkesvern... 226 Prioritet - Antall boligbranner pr. 1000 innbyggere... 227 Prioritet - Antall utrykninger: sum utrykninger til branner og andre utrykninger pr. 1000 innbyggere... 228 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner... 229 Prioritet - Netto driftsutgifter til funksjon 338 pr. innbygger... 230 Prioritet - Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr. innbygger... 231 Prioritet - Netto driftsutgifter, brann og ulykkesvern, i prosent av totale netto driftsutg... 232 Kvalitet - Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1)... 233 Eiendomsforvaltning... 235 Prioritet - Brutto investeringsutgifter til førskolelokaler per innbygger... 236 Prioritet - Brutto investeringsutgifter til skolelokaler per innbygger... 237 Prioritet - Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger... 238 Prioritet - Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger... 239 Prioritet - Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger... 240 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger... 241 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter... 242 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer (F121) per innbygger... 243 Side 6 av 266

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger... 244 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger... 245 Prioritet - Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger... 246 Produktivitet - Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter... 247 Produktivitet - Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter... 248 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter... 250 Produktivitet - Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter... 251 Produktivitet - Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter... 252 Dekningsgrad - Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger... 254 Dekningsgrad - Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger... 255 Dekningsgrad - Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage... 256 Dekningsgrad - Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon. 257 Dekningsgrad - Samlet areal på kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per innbygger... 258 Dekningsgrad - Samlet areal på kommunale kulturbygg i kvadratmeter per innbygger... 259 Dekningsgrad - Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev... 260 Folkehelse... 261 Gebyrsatser og brukerbetaling... 262 Økonomi - Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL-08 33-1... 263 Økonomi - Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL-08 20-1 a... 264 Økonomi - Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2... 265 Økonomi - Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1)... 266 Side 7 av 266

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Befolkningsutvikling og demografikostnader Over vises den prosentvise utviklingen av de ulike aldersgruppene i Larvik kommune. Tallene har sitt utgangspunkt i SSB sitt framskrivningsalternativ Middels nasjonal vekst (MMMM): Middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlandsk flytting og middels innvandring. Det er dette alternativet som kommunen bruker når befolkningsvekst fremstilles i politiske saker. Det er en stor nedgang i aldersgruppen 90 år og eldre første året men gruppen øker utover tiårsperioden med en topp i 2023. Særlig aldersgruppen 80-89 år øker, og særlig de siste årene 2025-2027. For resten av befolkningsgruppene er det mindre variasjoner i tiårsperioden. Nedenfor er dette overført til tabellform med faktiske befolkningstall de ulike årene. 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 0 - åringer 415 407 412 416 419 421 422 422 421 420 421 Barnehage (1-5 år) 2 229 2 199 2 193 2 221 2 260 2 260 2 281 2 298 2 310 2 322 2 322 Grunnskole (6-15 år) 5 171 5 251 5 286 5 273 5 237 5 241 5 203 5 200 5 136 5 065 5 032 Videregående (16-19 år) 2 224 2 123 2 088 2 071 2 070 2 082 2 131 2 135 2 204 2 280 2 295 Voksne (20-66 år) 26 396 26 764 26 852 26 889 26 851 26 836 26 830 26 875 26 920 26 912 26 977 Eldre (67-79 år) 5 383 5 488 5 667 5 853 6 087 6 312 6 500 6 672 6 719 6 845 6 845 Eldre (80-89 år) 1 766 1 834 1 875 1 911 1 955 1 980 1 974 2 012 2 161 2 283 2 477 Eldre (90 år og eldre) 498 474 480 485 489 473 510 494 498 514 519 Total 44 082 44 540 44 853 45 119 45 368 45 605 45 851 46 108 46 369 46 641 46 888 Side 8 av 266

2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 0 - åringer -819 113-819 113 511 945 409 556 307 167 204 778 102 389 0-102 389-102 389 102 389 Barnehage (1-5 - -3 995 811-1 325 211 4 430 822 6 481 240 år) 10 453 663-213 263 3 500 836 2 949 104 2 081 720 2 010 633 71 088 Grunnskole (6- - 4 957 199 11 663 996 5 102 999-1 895 399-5 248 798 583 200-5 540 398-437 400-9 331 197-4 811 399 15 år) 10 351 797 Videregående (16-19 år) -643 262-2 266 975-775 130-380 705-33 776 248 397 1 091 082 99 711 1 515 304 1 702 186 297 813 Voksne (20-66 år) 469 455 6 638 147 1 126 345 68 889-1 026 170-439 360-534 412 559 668 682 954 17 186 1 338 617 Eldre (67-79 år) 11 777 388 5 496 114 9 369 566 9 735 974 12 248 483 11 777 388 9 840 662 9 003 159 2 460 165 6 595 337 0 Eldre (80-89 år) -6 600 000 13 600 000 8 200 000 7 200 000 8 800 000 5 000 000-1 200 000 7 600 000 29 800 000 24 400 000 38 800 000 Eldre (90 år og - 8 665 541 eldre) 10 398 649 2 599 662 2 166 385 1 733 108-6 932 432 16 031 250-6 932 432 1 733 108 6 932 432 2 166 385 Total 7 353 545 19 917 709 24 810 176 21 735 522 23 261 254 10 228 708 23 291 409 12 841 810 28 839 665 31 203 588 37 964 893 Tabellen og figuren over skal leses slik at kolonne 2017 representerer forskjellen mellom 2016 og 2017. Kolonnen for 2027 representerer forskjellen fra 2026 til 2027. For Larvik er økningen i tiårsperioden størst for aldersgruppene 67-79 år og 80-89 år. Fra 2017 til 2027 er det estimert en økning i demografikostnadene til aldersgruppen 67-79 år på totalt 88 mill kr. For aldersgruppen 80-89 år er økningen 135,6 mill kr. Side 9 av 266

Befolkningsutvikling for de ulike aldersgruppene Befolkningsprognosen hentes fra SSB sin statistikk for Befolkningsframskrivinger (Tabell 10213 Framskrevet folkemengde etter kjønn og alder, i 9 alternativer). Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige overføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassen det samme. Yrkesaktive mennesker klarer seg i hovedsak selv, mens de yngste skal ha barnehage og skoleplass. De eldste gir kostnader på helse og omsorgstjenestene. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet på grunn av demografiske endringer. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. I denne analysen har vi benyttet oss av: Metode for beregning av mer - og mindreutgifter (hentet fra Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi, april 2016). Utvalgets beregninger av hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen tar utgangspunkt i analyser av hvordan kommunesektorens utgifter faktisk fordeler seg på individrettede velferdstjenester til de ulike aldersgruppene. De bygger altså ikke på noen sentralt fastsatt norm for tjenestetilbudet. Med utgangspunkt i denne fordelingen beregnes det en utgift pr person i hver gruppe. Deretter beregnes mer- eller mindreutgifter for den enkelte aldersgruppe som produktet av utgift pr person og anslått endring i antall personer. Endelig beregnes de samlede mer- eller mindreutgifter som summen av mer- og mindreutgifter for alle aldersgruppene. Beregningsopplegget bygger på forutsetninger som det er viktig å presisere. Blant annet legges det til grunn konstante gjennomsnittskostnader, uendret standard, uendret produktivitet og uendret dekningsgrad. Høyere dekningsgrad eller høyere standard vil isolert sett trekke i retning av økte utgifter, mens økt produktivitet vil trekke i retning av reduserte utgifter. I beregningene tas det ikke hensyn til mulige endringer i befolkningens helsetilstand og funksjonsevne, arbeidsledighet, innvandrerandel, bosettingsmønster mm. Slike endringer vil kunne ha betydning for etterspørsel og kostnader for kommunale tjenester. Beregningene tar utgangspunkt i hoveddelen av kommunesektorens faktiske driftsutgifter. I beregningene benyttes kostnadsnøklene i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner for 2016, som vist i statsbudsjettet for 2016 (Prop. 1 S (2015-2016) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet). I og med at det er utgift pr person i hver gruppe som er utgangspunktet, en regn matematisk tilnærming, er det ikke overraskende at utslagene, både utgiftsøkningene og kostnadsreduksjonene blir størst innenfor gruppene 1-5 år, 6-15 år og 67 år og eldre. Det er disse aldersgruppene som er de store mottagerne av kommunale tjenester i tillegg er det disse gruppene som er vektet høyt i inntektssystemet. Det betyr igjen at overføringene fra staten i stor grad knytter seg til de nevnte gruppene. I Larvik så er økningen i aldersgruppen 80-89 år størst, og det er derfor helt naturlig at det er her utslagene blir størst. Side 10 av 266

0 - åringer 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 0 år 415 407 412 416 419 421 422 422 421 420 421 Total 415 407 412 416 419 421 422 422 421 420 421 Framskrivningen for Larvik viser at antall 0 åringer vil gå ned med 6 barn fra 2017 til 2018. Deretter er det en jevn økning fram til 2023 og 2024 hvor antall 0-åringer er 422. Deretter synker antallet til 420 0-åringer i 2026 med en økning til 421 i 2027. Samlet økning for antall 0-åringer i hele 10 års perioden er 1,5 %. Side 11 av 266

Barnehage (1-5 år) 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 1 år 438 421 425 431 435 438 440 440 440 441 440 2 år 401 451 433 438 444 448 452 454 454 455 455 3-5 år 1 390 1 327 1 335 1 352 1 381 1 374 1 389 1 404 1 416 1 426 1 427 Total 2 229 2 199 2 193 2 221 2 260 2 260 2 281 2 298 2 310 2 322 2 322 Framskrivningen for Larvik viser at det er variasjoner i antallet de første årene av måleperioden for aldersgruppen 1 år og 2 år. I tiårsperioden er det likevel bare en økning på 0,5 % for 1 åringene. For 2 åringene er det en økning på 13,5 %. For aldersgruppen 3-5 år går antallet barn opp fra 1 390 til 1 427, en økning på nesten 3 %. Samlet oppgang for aldersgruppen 1-5 år er på 4,2 % for perioden 2017 til 2027. Side 12 av 266

Grunnskole (6-15 år) 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 6-9 år 2 123 2 181 2 117 2 010 1 931 1 903 1 888 1 908 1 944 1 947 1 968 10-12 år 1 539 1 542 1 616 1 668 1 714 1 680 1 604 1 536 1 470 1 470 1 484 13-15 år 1 509 1 528 1 553 1 595 1 592 1 658 1 711 1 756 1 722 1 648 1 580 Total 5 171 5 251 5 286 5 273 5 237 5 241 5 203 5 200 5 136 5 065 5 032 Framskrivningen for Larvik viser at antallet barn i gruppen 6-9 år i vil gå opp fra 2017 til 2018, for deretter å gå ned frem til 2024. Deretter vil gruppen på nytt ha en gradvis økning. Antallet i gruppen vil gå ned med 7,3 % hele perioden sett under ett. For aldersgruppen 10-12 år øker antallet fra 2017 til 2021. Fra 2022 reduseres antallet gradvis hvert år frem til 2026 med en økning igjen til 2017. Antall i aldersgruppen 13-15 år varierer i hele perioden 2017 til 2027. For perioden sett under ett øker antallet i aldersgruppen 13-15 år med nesten 5 %. Framskrivningen viser en samlet nedgang for aldersgruppen 6-15 år på 2,7 % i perioden 2017 til 2027. Side 13 av 266

Videregående (16-19 år) 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 16-17 år 1 098 1 059 1 034 1 033 1 056 1 067 1 094 1 090 1 131 1 210 1 185 18 år 556 534 529 519 505 519 529 527 556 526 593 19 år 570 530 525 519 509 496 508 518 517 544 517 Total 2 224 2 123 2 088 2 071 2 070 2 082 2 131 2 135 2 204 2 280 2 295 Aldersintervallet 16-17 år reduseres marginalt i perioden 2017 til 2020, før det igjen øker fram til 2026. Sett perioden 2017-2027 under ett er økningen på 8 %. Gruppen 18 åringer reduseres frem til 2021 og øker deretter fram mot 2027 med en liten nedgang i 2026. Antall 18 åringer øker med nesten 7 % perioden sett under ett. Gruppen 19 åringer reduseres gradvis fram til 2022 som bunnivå før det igjen stiger fram til 2026. For perioden 2017-2027 reduseres antall 19 åringer med 9 %. Utviklingen er positiv med 3,2 % når vi ser på aldersintervallet 16-19 år for hele måleperioden 2017-2027. Side 14 av 266

Voksne (20-66 år) 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 20 år 542 559 515 509 504 494 482 494 503 502 528 21 år 527 546 544 502 498 496 485 473 485 493 490 22 år 499 539 533 529 489 484 481 471 461 473 480 23-24 år 984 993 1 027 1 045 1 033 989 951 948 933 914 915 25-34 år 4 908 5 017 5 077 5 121 5 174 5 173 5 193 5 173 5 134 5 097 5 054 35-44 år 5 585 5 586 5 598 5 574 5 557 5 641 5 724 5 773 5 847 5 912 5 984 45-49 år 3 171 3 244 3 237 3 202 3 172 3 111 2 973 2 951 2 909 2 886 2 903 50-66 år 10 180 10 280 10 321 10 407 10 424 10 448 10 541 10 592 10 648 10 635 10 623 Total 26 396 26 764 26 852 26 889 26 851 26 836 26 830 26 875 26 920 26 912 26 977 Befolkningsutviklingen innenfor 20 til 24 år går alle ned i perioden 2017-2027. For gruppene 25-34 år og 35-44 år er det liten endring i framskrivningsperioden. Gruppen 45-49 har en nedgang på 8,5 % for hele måleperioden. Gruppen 50-66 år har en økning på i overkant av 4 %. Gruppen 20-66 år samlet har en økning i perioden sett under ett på i overkant av 2 %. Side 15 av 266

Eldre (67-79 år) 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 67-79 år 5 383 5 488 5 667 5 853 6 087 6 312 6 500 6 672 6 719 6 845 6 845 Total 5 383 5 488 5 667 5 853 6 087 6 312 6 500 6 672 6 719 6 845 6 845 For gruppen 67-79 år er det fra 2017 til 2027 en framskrivning på 27 %. Side 16 av 266

Eldre (80-89 år) 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 80-89 år 1 766 1 834 1 875 1 911 1 955 1 980 1 974 2 012 2 161 2 283 2 477 Total 1 766 1 834 1 875 1 911 1 955 1 980 1 974 2 012 2 161 2 283 2 477 For aldersgruppen 80-89 år er det en økning i perioden 2017-2027 sett under ett. Økningen er på 40 %. Side 17 av 266

Eldre (90 år og eldre) 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 90 år eller eldre 498 474 480 485 489 473 510 494 498 514 519 Total 498 474 480 485 489 473 510 494 498 514 519 For aldersgruppen 90 år og eldre varierer antallet litt gjennom hele perioden. Sett hele perioden under ett er økningen i denne aldersgruppen på 4 %. Side 18 av 266

Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe 13 Pleie og omsorg 34,2 % 35,6 % 34,5 % 35,8 % 32,3 % 30,8 % Grunnskole 22,7 % 22,4 % 24,7 % 21,7 % 23,1 % 24,1 % Adm, styring og fellesutgifter 5,2 % 7,0 % 7,7 % 6,0 % 6,2 % 7,2 % Barnehage 13,7 % 14,6 % 14,8 % 13,2 % 13,8 % 15,7 % Sosiale tjenester 6,8 % 8,1 % 6,7 % 5,9 % 7,6 % 6,4 % Kommunehelse 4,6 % 4,0 % 4,4 % 3,9 % 4,0 % 4,3 % Barnevern 3,6 % 4,2 % 2,5 % 3,6 % 4,3 % 3,5 % Kultur og idrett 4,3 % 3,2 % 4,1 % 4,0 % 4,6 % 4,0 % Plan, kulturminner, natur og nærmiljø 1,4 % 0,9 % 0,8 % 1,3 % 1,0 % 1,2 % Andre områder 3,5 % 0,0 % -0,2 % 4,6 % 3,1 % 2,8 % Vann, avløp og renovasjon -0,2 % -1,7 % -0,2 % -0,7 % -0,8 % -0,6 % Brann og ulykkesvern 1,3 % 1,3 % 1,0 % 2,1 % 1,6 % 1,5 % Kommunale boliger -0,1 % -0,8 % 0,0 % 0,3 % -0,2 % 0,0 % Samferdsel 1,8 % 1,0 % 0,8 % 2,1 % 2,2 % 1,5 % Næringsforv. og konsesjonskraft -0,4 % -0,9 % -1,3 % 0,5 % 1,3 % 0,1 % Kirke 1,3 % 1,2 % 1,0 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % Saldering -0,2 % -0,1 % -1,5 % -0,8 % -2,1 % -0,8 % Totalt 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Alle kommuner er pålagt å føre regnskapet etter KOSTRA-standarden. KOSTRA (Kommune-Stat- Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem om kommunale virksomheter. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi Side 19 av 266

relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, samt gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål nås. KOSTRA-tallene gir et grunnlag for å vurdere prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet mellom kommuner over tid. Ulik prioritering, kvalitet på tjenestene, struktur og behov i befolkningen er faktorer som vil påvirke nøkkeltallene. Det er vanskelig å definere og skille ut konkret effekt av alle disse forholdene i tallene. Med bakgrunn i dette kalles nøkkeltallene i KOSTRA for indikatorer. I dette ligger det at nøkkeltallene kun indikerer ulikheter mellom kommuner, og dermed et grunnlag for videre analyse, men ingen fasit og entydig forklaring på forskjeller. Kvaliteten på tallene er også avhengig av kvaliteten på tjeneste- og økonomirapporteringen fra kommunene. Rapporteringen er omfattende og kompleks, så feil og ulike tolkninger kan forekomme. I de påfølgende tabellene, og i alle KOSTRA-sammenstillinger under de enkelte tjenestene, ses det på utviklingen til Larvik kommune over tid. Samtidig vises gjennomsnittlig utvikling i KOSTRA-gruppe 13 og for alle kommuner i Landet uten Oslo. KOSTRA-gruppene deler kommuner inn etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Larvik kommune er en del av KOSTRA-gruppe 13, definert som store byer utenom de fire største byene i landet Tallmaterialet er presentert på konsernnivå. Konserntall er tall for kommunen som juridisk enhet og inkluderer kommunale foretak, interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper. Ved å bruke konserntall, elimineres det vesentligste av forskjellene i tallene som skyldes ulik organisering av den kommunale tjenesteproduksjonen. Konserntall fanger godt opp kommunale foretak og interkommunale selskap. Under tabellen for tjenestene: Den relative andelen sier noe om de ulike tjenestenes størrelse. Tallene vil være påvirket av lokal prioritering, demografi og behov etter kommunale tjenester og til en viss grad ulikheter i inntektsnivå. Sammenlignet med KOSTRA-gruppe 13 har Larvik kommune en lavere andel netto driftsutgifter til skole og barnehage samt større andel til helse- og omsorgstjenester, sosiale tjenester, kommunehelse, barnevern, kultur og fysisk planlegging. Dette viser også tabellen over, men det er vanskelig å si hvor mye av forskjellene som skyldes ulikt behov, og hvor mye som skyldes andre forhold som struktur, kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen innenfor de respektive tjenesteområdene. Tabellen viser også at Larvik kommune benytter en lavere andel av sine netto driftsutgifter til administrasjon og styring. I forhold til landsgjennomsnittet er dette naturlig med tanke på at Larvik kommune er en relativt stor kommune i nasjonal sammenheng og dermed har stordriftsfordeler. Larvik ligger også lavere enn KOSTRA- gruppe 13 og de øvrige kommunene i utvalget av sammenligningskommuner. Side 20 av 266

Hovedtall drift Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn Skien Kostragruppe 2016 2016) 13 Økonomi Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger 69 573 74 634 73 488 71 438 76 296 74 884 75 088 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0,7 % 3,6 % 2,3 % 3,1 % 0,8 % 2,9 % 4,0 % Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger 69 095 71 921 71 785 69 200 75 711 72 737 72 050 Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 4,8 % 3,3 % 2,2 % Frie inntekter i kroner per innbygger 47 607 50 329 49 316 49 489 48 652 48 956 50 183 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger 56 969 59 786 58 672 54 205 61 166 58 711 58 183 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0,2 % 3,4 % 3,3 % 6,9 % 3,2 % 3,8 % 4,3 % Netto driftsutgifter i kroner per innbygger 48 537 49 942 49 348 48 709 53 748 51 310 50 952 Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter 33,2 % 33,0 % 37,3 % 36,5 % 32,6 % 31,9 % 37,5 % Statlig rammeoverføring i prosent av brutto driftsinntekter 35,3 % 34,5 % 29,8 % 32,8 % 31,2 % 33,5 % 29,3 % Kommunens brutto driftsinntekter steg kraftig i 2016 da alle inntektskilder økte i forhold til foregående år. Større rammetilskudd og statlige overføringer samt økt skatt på inntekt og formue var de største bidragsyterne til veksten. Den positive utviklingen for driftsinntektene i 2016 skyldtes i stor grad derfor et sammenfall av flere positive elementer, noen av engangsmessig karakter, som ikke bør forventes i 2017. Driftsinntektene økte raskere enn driftsutgiftene i 2016. Følgelig økte netto driftsresultat betydelig gjennom året. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter på 3,4 % for året var den høyeste siden 2006, men var lavere enn KOSTRA-gruppe 13 som hadde en margin på 4,3 % i 2016. Vanligvis ligger denne resultatmarginen relativt lavt for kommunen og har i snitt ligget på 0,6 % de siste ni årene mot 2,7 % for KOSTRA-gruppe 13. Her kan også nevnes at tilsvarende resultatmargin for landet som helhet var 5,2 % i 2016 med et snitt på 3,1 % de siste ni årene. Det vanligvis lave netto driftsresultatet i prosent av driftsinntekter for kommunen medfører at driften er noe mer utsatt for budsjettmessige innstramminger enn snittet av kommuner det er naturlig å sammenligne med. I tillegg reduserer den både kommunens kapasitet til regelmessig oppbygging av disposisjonsfondet og spesielt evnen til å betjene en voksende lånegjeld. Det er derfor viktig å se denne normalt sett lave resultatmarginen i sammenheng med de store lånefinansierte investeringene foretatt av kommunen de senere årene. Dette da en voksende lånegjeld kombinert med lave driftsmarginer ikke er en bærekraftig kombinasjon (se kapittelet "Investering, finansiering, balanse" for mer om dette).. Side 21 av 266

Økonomi - Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Gruppert per kommune Larvik 67 099 67 570 69 573 74 634 Tønsberg 66 131 67 378 69 753 73 488 Sandefjord (-2016) 64 349 65 752 68 263 71 438 Porsgrunn 67 532 68 265 72 495 76 296 Skien 69 507 71 079 72 760 74 884 Kostragruppe 13 67 143 68 433 70 665 75 088 Brutto driftsinntekter er de samlede kommunale driftsinntektene, og inkluderer skatteinntekter, rammetilskudd, kommunale avgifter og øvrige salgs- og leieinntekter. Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger viser de inntektene kommunene mottar for å drive de kommunale tjenestene. Larvik kommune befinner seg i nedre sjikt blant de kommunene vi sammenligner oss med. Utviklingen av driftsinntektene er relativ lik for alle kommunene i 4 års perioden. Dersom Larvik hadde hatt tilsvarende brutto driftsinntekter som KOSTRA gruppe 13, ville Larvik kunne disponert i underkant av 20 mill kr mer til tjenesteproduksjon (75 088-74 634 = 454 kr x 44 000 innbyggere). En vesentlig del av forskjellene i inntektsnivå skyldes at mange av sammenligningskommunene har innført eiendomsskatt. Side 22 av 266

Økonomi - Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Gruppert per kommune Larvik 2,0 % -0,8 % 0,7 % 3,6 % Tønsberg 2,6 % 1,0 % 2,3 % 2,3 % Sandefjord (-2016) 3,9 % 1,2 % 5,0 % 3,1 % Porsgrunn -3,0 % -5,1 % -2,3 % 0,8 % Skien 0,9 % 1,7 % 2,3 % 2,9 % Kostragruppe 13 2,4 % 1,0 % 2,9 % 4,0 % Informasjon: Indikatoren viser differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av driftsinntektene. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I indikatoren brutto driftsresultat gir imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv. Brutto driftsresultat er resultat før dekning av kommunenes rente- og avdragsutgifter, inntekter i form av utbytte og renter, samt eventuelle avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Brutto driftsresultat gir et utrykk for om kommunens ordinære driftsinntekter er tilstrekkelig til å dekke ordinær drift og tjenesteproduksjon. Brutto driftsutgifter sier dermed en god del om hvordan den økonomiske statusen er i forhold til å finansiere tjenesteproduksjonen til kommunen. Nivået fra 2013 lå på 2 % før driftsresultatet forverret seg i 2014. Brutto driftsresultat for 2015 korrigert for avskrivninger, er positivt med ca 125,9 mill kr. Dette er ca 52,5 mill kr bedre enn i 2014. For 2016 har resultatet forbedret seg ytterligere og var på 3,6 %. Det betyr at kommunen har hatt tilstrekkelige inntekter til å dekke sine egne driftsutgifter i tjenesteproduksjonen. I fjorårets analyse skrev vi at brutto driftsresultat for 2015 var av en slik størrelse som gjorde at trykket på god økonomistyring av Side 23 av 266

tjenesteproduksjonen fortsatt måtte ha et høyt fokus. Marginene var fortsatt for små og kommunens økonomiske situasjon sårbar selv for mindre endringer i budsjetterte inntekter og utgifter. Det positive bildet for Larvik i 2016 skyldes i stor grad et sammenfall av flere positive elementer av engangsmessig karakter, som ikke er budsjettert eller forventet på samme nivå i 2017. Side 24 av 266

Økonomi - Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Gruppert per kommune Larvik 65 789 68 092 69 095 71 921 Tønsberg 64 432 66 737 68 120 71 785 Sandefjord (-2016) 61 867 64 974 64 860 69 200 Porsgrunn 69 532 71 753 74 128 75 711 Skien 68 880 69 904 71 102 72 737 Kostragruppe 13 65 546 67 766 68 628 72 050 Brutto driftsutgifter er de samlede driftsutgiftene inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Brutto driftsutgifter per innbygger i kommunen viser enhetskostnaden ved den totale kommunale virksomheten og kan også være en produktivitetsindikator. Dersom en ser brutto driftsutgifter i kroner per innbygger opp mot brutto driftsinntekter er det Skien, Sandefjord og Tønsberg som har en positiv balanse gjennom hele måleperioden og Porsgrunn som har en ubalanse gjennom hele perioden med unntak av 2016. For Larvik sin del er utgiftene høyere enn inntektene for 2014. Mens brutto driftsinntekter er høyere en brutto driftsutgifter i de øvrige årene. Larvik 1 310-522 478 2 713 Tønsberg 1 699 641 1 633 1 703 Sandefjord (-2016) 2 482 778 3 403 2 238 Porsgrunn -2 000-3 488-1 633 585 Skien 627 1 175 1 658 2 147 Kostragruppe 13 1 597 667 2 037 3 038 Side 25 av 266

Økonomi - Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter Gruppert per kommune Larvik 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Tønsberg 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Sandefjord (-2016) 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Porsgrunn 3,2 % 3,0 % 4,3 % 4,8 % Skien 3,3 % 3,3 % 3,3 % 3,3 % Kostragruppe 13 1,9 % 1,9 % 2,1 % 2,2 % Indikatoren viser eiendomsskatt i prosent av driftsinntektene. Eiendomsskatt er det kommunene selv som skriver ut. Den kan gjelde for bymessig bebyggelse, for verker og bruk og/eller hele kommunen. Fra og med 2007 kunne alle kommuner skrive ut eiendomsskatt for hele kommunen. For 2016 har 365 av 428 kommuner tilsvarende 85 % valgt å benytte eiendomsskatt som inntektskilde, mot 355 kommuner i 2015. Flere kommuner velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. For 2016 valgte 18 nye kommuner dette, og dermed er det 239 kommuner som har eiendomsskatt i hele kommunen. Den gjennomsnittlige generelle skattesatsen har holdt seg stabil over flere år og var for 2015 på 5,7 promille. Den generelle skattesatsen skal ligge mellom 2 og 7 promille av taksten på eiendommen. Innenfor denne rammen er det kommunene som bestemmer nivået på skattesatsen. Det er imidlertid stadig flere kommuner som innfører en differensiert og lavere sats for boliger og fritidseiendommer. Det er nå 122 kommuner som har slik differensiert sats, noe som er 21 flere enn i 2015. Det er også en jevn økning i antall kommuner som innfører et bunnfradrag før beregning av eiendomsskatt for boliger og fritidseiendommer. 100 kommuner har nå slikt bunnfradrag. Side 26 av 266

En tredje ting som letter byrden for boligeiere, er at stadig flere kommuner gir fritak for eiendomsskatt et gitt antall år for nye boliger, noe som nå gjelder i 97 kommuner. Det er viktig informasjon å vite hvilke kommuner som har innført eiendomsskatt som en inntektskilde dersom man skal sammenligne driftsnivået. Larvik kommune har valgt å ikke innførte eiendomsskatt. Det har derimot 365 andre kommuner i Norge gjort. Dersom eiendomsskatt hadde utgjort tilsvarende prosentsats av brutto driftsinntekter (ikke hensynstatt hvor mange promille eiendomsskatt de ulike kommunene operer med) som sammenligningskommunene ville vi kunne hatt en inntekt på mellom 3,3 % (som Skien) og 4,8 % (som Porsgrunn) sett opp mot brutto driftsinntekter og ganget opp med antall innbyggerne i Larvik, ville man hatt mellom 108 og 157 mill kr mer i inntekter. (74 634 kr * 3,3 % eller 4,7 % = 2 463 kr eller 3 582 kr. Dersom vi ganger opp det med befolkningen på 43 867 gir dette en sum på hhv 108 og 157 til mill kr). Side 27 av 266

Økonomi - Frie inntekter i kroner per innbygger Gruppert per kommune Larvik 45 830 46 760 47 607 50 329 Tønsberg 44 866 45 839 46 994 49 316 Sandefjord (-2016) 45 190 46 509 47 043 49 489 Porsgrunn 44 556 45 333 46 234 48 652 Skien 44 387 45 553 46 537 48 956 Kostragruppe 13 45 317 46 497 47 667 50 183 Informasjon: Indikatoren viser kommunens frie inntekter i kroner per innbygger. Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. Larvik kommune har høyere frie inntekter per innbygger enn sammenligningskommunene og KOSTRAgruppe 13. Noe av forklaringen på dette er at kommunen har et høyere utgiftsbehov enn disse kommunene, jf dokumentasjon i «Grønn bok» (Beregningsteknisk dokumentasjon til statsbudsjettet). Dette medfører høyere uttelling i inntektssystemet. Skatteveksten for januar - desember var på 3,41 % for (primær-) kommunene. Skatteinngangen på årsbasis etter nasjonalbudsjettet for 2016 var beregnet til 6 %. Dette ble oppjustert til 6,43 % i revidert nasjonalbudsjett for 2016 og videre oppjustert til 8,7 % i anslag på nasjonalbudsjett 2016. Dette betyr at skatteinntektene totalt sett har ligget under de sentrale forutsetningene for 2016. Larvik kommune har i perioden jan-desember til sammenligning hatt en vekst i skatteinntektene på 7,2 %, altså noe under det nasjonale nivået. Vestfold har samlet en skattevekst i 2016 på 9,9 %, som er over den nasjonale veksten. Siden kommunens vekst i skatteinntektene er under den nasjonale veksten, bidrar inntektsutjevningen til å løfte det samlede inntektsnivået (skatt + rammetilskudd) en betydelig del. Side 28 av 266

Under vises det en fordeling på landsbasis (2017). Side 29 av 266

Økonomi - Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Gruppert per kommune Larvik 52 984 54 673 56 969 59 786 Tønsberg 51 517 52 795 55 418 58 672 Sandefjord (-2016) 48 363 50 123 51 088 54 205 Porsgrunn 56 466 57 232 59 886 61 166 Skien 55 792 55 905 57 544 58 711 Kostragruppe 13 52 708 54 120 55 770 58 183 Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger. Korrigerte brutto driftsutgifter er driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Korrigerte brutto driftsutgifter per innbygger i kommunen viser enhetskostnaden ved kommunens egen tjenesteproduksjon og kan også være en produktivitetsindikator. Larvik kommune ligger høyere enn Tønsberg, Sandefjord, gruppe 13 og marginalt høyere enn Skien. Larvik ligger lavere enn Porsgrunn. Tønsberg er den kommunen som har hatt størst økning i perioden. Side 30 av 266

Økonomi - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Gruppert per kommune Larvik 2,5 % 0,0 % 0,2 % 3,4 % Tønsberg 2,8 % 1,2 % 3,1 % 3,3 % Sandefjord (-2016) 9,8 % 5,5 % 7,9 % 6,9 % Porsgrunn 0,0 % -2,6 % -0,9 % 3,2 % Skien 1,6 % 2,2 % 2,7 % 3,8 % Kostragruppe 13 2,6 % 1,3 % 2,9 % 4,3 % Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs netto renter, netto avdrag og netto tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Regnskapstallene for 2016 viser en markant forbedring i netto driftsresultat for kommunene i forhold til årene 2014 og 2015. 2014 representerte et brudd i tidsserien. Reelt sett har netto driftsresultat økt fra 2013. Inkonsistensen mellom regnskapstallene og den reelle utviklingen skyldes en regnskapsteknisk endring. Fra og med regnskapsåret 2014 ble merverdiavgift-kompensasjon for investeringsutgifter inntektsført i investeringsregnskapet og ikke i driftsregnskapet som det ble i perioden 2004-2013. Denne endringen påvirker regnskapsstørrelser både i drifts- og i investeringsregnskapet. Larvik kommunes driftsregnskap for 2016 avsluttes med et positivt netto driftsresultat på 100,6 mill kr. Etter netto avsetninger/strykninger viser regnskapet et mindreforbruk på 67,3 mill kr. KOSTRA-tall for 2016 viser netto driftsresultat på 4,3 % for kommunene i KOSTRA-gruppe 13. For Larvik er resultatet 3,4 Side 31 av 266

%. Alle kommunene som er med i sammenligningen har forbedret sitt netto driftsresultat fra 2015 til 2016 med unntak av Sandefjord som hadde en nedgang på 1 prosentpoeng. I rammesaken for strategidokument 2016-2019 ble det vedtatt at det budsjetteres med et netto driftsresultat i 2015 på 0,5 %. For 2016 og etterfølgende år settes det som mål at det budsjetteres med et positivt netto driftsresultat som gradvis stiger med 0,3 prosentpoeng pr år slik at det når et nivå på minst 1,5 % i 2018. Når resultatet for 2016 er på hele 3,4 % så skyldes det en rekke heldige omstendigheter man ikke kan forvente i 2017. Side 32 av 266

Økonomi - Netto driftsutgifter i kroner per innbygger Gruppert per kommune Larvik 46 277 48 366 48 537 49 942 Tønsberg 44 265 46 401 46 839 49 348 Sandefjord (-2016) 43 878 46 363 45 518 48 709 Porsgrunn 51 044 52 146 52 817 53 748 Skien 48 664 48 629 49 121 51 310 Kostragruppe 13 47 379 48 595 48 810 50 952 Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bla inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Larvik kommune er den kommunen som har hatt høyest økning i netto driftsutgifter målt i kroner pr innbygger sett hele måleperioden under ett. Larvik ligger likevel under gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13, Porsgrunn og Skien. Side 33 av 266

Økonomi - Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter Gruppert per kommune Larvik 31,5 % 31,2 % 33,2 % 33,0 % Tønsberg 35,7 % 35,4 % 36,3 % 37,3 % Sandefjord (-2016) 34,8 % 34,3 % 34,4 % 36,5 % Porsgrunn 33,0 % 32,2 % 31,9 % 32,6 % Skien 29,5 % 29,1 % 30,7 % 31,9 % Kostragruppe 13 36,5 % 36,1 % 36,5 % 37,5 % Indikatoren viser skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av driftsinntektene. Skatt på inntekt og formue inngår sammen med statlige rammeoverføringer i begrepet "frie inntekter". Det er stor forskjell på hva kommunene får av skatt på inntekt og formue i % av brutto driftsinntekter. Eiendomsskatt er ikke med i dette nøkkeltallet. Larvik kommune ligger i midtsjiktet av de av de som er med i sammenligningsgrunnlaget. Men det er vel verdt å merke seg at kommunens skatteinntekter som andel av samlede inntekter er økt relativt betydelig i 2015 og flater ut i 2016. Det vises også til omtalen under frie inntekter i kroner pr innbygger. Det er kun Skien som ligger lavere gjennom hele måleperioden og Porsgrunn som ligger lavere de to siste årene. De andre ligger høyere i store deler av måleperioden. Side 34 av 266

Økonomi - Statlig rammeoverføring i prosent av brutto driftsinntekter Gruppert per kommune Larvik 36,8 % 38,0 % 35,3 % 34,5 % Tønsberg 32,1 % 32,6 % 31,1 % 29,8 % Sandefjord (-2016) 35,4 % 36,4 % 34,5 % 32,8 % Porsgrunn 33,0 % 34,2 % 31,8 % 31,2 % Skien 34,3 % 35,0 % 33,3 % 33,5 % Kostragruppe 13 31,0 % 31,8 % 30,9 % 29,3 % Indikatoren viser statlige rammeoverføringer i prosent av driftsinntektene. Statlige rammeoverføringer inngår sammen med skatt på inntekt og formue i begrepet "frie inntekter". Larvik kommune er den kommunen som har høyst prosentsats på statlige rammeoverføringer i prosent av brutto driftsutgifter, men er også blant de kommunene som har gått mest ned i måleperioden. Det er kun Sandefjord som har gått ned mer i perioden sett under ett. Alle kommunene har imidlertid en nedgang i måleperioden. I og med at rammetilskuddet inngår i rammeoverføringene vil man kunne oppleve store svingninger i de statlige overføringene. Side 35 av 266

Investering, finansiering, balanse Økonomi Bruk av lån (netto), i prosent av brutto investeringsutgifter Brutto investeringsutg, barnehage, i prosent av totale brutto inv.utg Brutto investeringsutg, grunnskoleopplæring, i prosent av totale brutto inv.utg Brutto investeringsutg, helse og omsorg, i prosent av totale brutto inv.utg Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn Skien Kostragruppe 2016 2016) 13 82,4 % 75,8 % 27,4 % 16,1 % 61,6 % 58,7 % 60,3 % 5,7 % 3,3 % 1,6 % 0,2 % 0,9 % 1,1 % 3,8 % 49,5 % 23,3 % 1,9 % 3,4 % 6,4 % 3,8 % 14,5 % 1,9 % 2,4 % 2,1 % 38,0 % 54,6 % 2,1 % 10,6 % 3,2 % 3,7 % 0,7 % 18,2 % 4,3 % 5,7 % 9,0 % 234,3 % 234,3 % 194,0 % 138,3 % 237,3 % 216,3 214,8 % % 2,8 % 2,9 % 2,1 % 1,2 % 2,7 % 2,9 % 3,5 % Netto lånegjeld i kroner per innbygger 66 354 71 764 53 791 14 541 71 068 60 675 63 760 Netto lånegjeld i prosent av brutto 95,4 % 96,2 % 73,2 % 20,4 % 93,1 % 81,0 % 84,9 % driftsinntekter Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger 85 779 89 340 85 932 78 013 101 396 90 440 82 621 Den høye investeringstakten i Larvik kommune fortsatte i 2016. Brutto investeringsutgifter beløp seg til 516 mill kr gjennom året, hvorav fysiske investeringer utgjorde 430 mill kr. Lånegjelden økte dermed kraftig også i 2016 da investeringene i all hovedsak var finansiert av nye låneopptak. Store låneopptak de senere årene har resultert i at netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, en viktig indikator for hvor belånt en kommune er, forverret seg videre i 2016, også i forhold til kommuner det er naturlig å sammenligne med. Denne negative utviklingen har medført at gjeldsindikatoren ligger langt over hva Riksrevisjonen anser som innslaget for høy lånegjeld. Netto lånegjeld har økt ytterligere i 1. kvartal 2017 og er budsjettert til å øke betydelig gjennom året som helhet. Som et resultat vil gjeldssituasjonen forverre seg ytterligere i 2017. Samtidig ligger netto resultatmarginen til kommunen vanligvis relativt lav som reduserer kapasiteten til å betjene en voksende lånegjeld. I tillegg er størrelsen på egenkapitalen i forhold til netto lånegjeld også relativt lav som medfører at den økonomiske bufferen til kommunen er forholdsvis lav. Selv om disposisjonsfondet ble styrket i 2016 så betyr den kombinerte effekten av høy lånegjeld, lave resultatmarginer og lav egenkapital at driftsbudsjettet er utsatt for innstramminger. Dette gjelder spesielt med tanke på at vi har ingen garantier for at dagens rekordlave rentenivå vil fortsette også i fremtiden. Side 36 av 266

Økonomi - Bruk av lån (netto), i prosent av brutto investeringsutgifter Gruppert per kommune Larvik 73,3 % 78,0 % 82,4 % 75,8 % Tønsberg 62,6 % 59,4 % 75,9 % 27,4 % Sandefjord (-2016) 14,0 % 26,6 % 3,7 % 16,1 % Porsgrunn 25,2 % 118,4 % 73,5 % 61,6 % Skien 59,5 % 110,2 % 46,8 % 58,7 % Kostragruppe 13 63,1 % 62,2 % 56,9 % 60,3 % Informasjon: Indikatoren viser bruk av lån (netto) i prosent av brutto investeringsutgifter. Bruk av lån (netto) viser kommunens bruk av lån, mottatte avdrag på utlån samt salg av aksjer og andeler fratrukket avdragsutgifter, utlån og kjøp av aksjer og andeler. Indikatoren viser hvor stor andel av regnskapsårets investeringer som finansieres ved hjelp av bruk av lån (netto). I 2016 og 2015 er det gjennomført store investeringer i Larvik. Investeringene er finansiert av nye låneopptak og totalt utgjør dette 430 mill kr i 2016. Tilsvarende tall for 2015 var på 490 mill kr. Dette innebærer at Larvik har økt gjeldsbyrden sin betraktelig de siste årene. Lånefinansieringsgraden utgjorde 75,8 % for 2016. Tilsvarende tall for 2015 var på 82,4 %. Lånefinansieringsgraden viser hvor stor andel av investeringene som finansieres med lån. Figuren ovenfor viser utviklingen de siste 4 årene. Kjennetegnet på en sunn finansiell situasjon er at investeringsnivået over tid er i tråd med tilgjengelige inntekter, at en større andel av finansieringen skjer ved bruk av egenkapital og at lånefinansieringsgraden dermed holdes nede. Side 37 av 266

Reell egenkapital i finansieringen av investeringene til Larvik utgjør et svært lite innslag i de investeringene som gjennomføres nå og for de investeringene som planlegges i neste økonomiplanperiode. I tillegg finansierer kommunen i langt mindre grad investeringsutgiftene med salg av driftsmidler og fast eiendom enn det som er og har vært tilfellet for kommunene i KOSTRA-gruppe 13. Eksempelvis finansierte Larvik kommune kun 2,1 % av investeringsutgiftene i 2016 ved salg av driftsmidler og fast eiendom. Det tilsvarende tallet for KOSTRA-gruppe 13 var 7,1 %. Siden 2008 har gjennomsnittet vært 2,2 % for Larvik, nesten fire ganger lavere enn snittet for KOSTRA-gruppe 13 som var på 8,1 % over samme periode. I kroner utgjør den totale forskjellen 189,2 mill kr i mindreinntekter for Larvik kommune siden 2008. Hadde kommunen finansiert investeringsutgifter med salg av driftsmidler og fast eiendom (istedenfor lånegjeld) i samme grad som var tilfellet for KOSTRA-gruppe 13 i perioden 2008 til 2016 så hadde kommunen hatt 189,2 mill kr mindre i lånegjeld. Kombinert setter finansieringsvalgene i kommunen ytterligere press på økonomien og vil binde opp en stor andel av driftsbudsjettet. Den høye investeringstakten i Larvik gjør at kommunen vil være svært sårbar ift mulige renteøkninger i fremtiden. Det er viktig å vurdere hvorvidt låneopptakene knyttet til investeringene er tilpasset kommunens evne til å betjene den samlede gjelden, også ved økte lånekostnader på sikt. Langsiktig planlegging blir derfor enda viktigere slik at en har mulighet til å posisjonere seg slik at en vil være i stand til å håndtere de renteøkninger som eventuelt kommer i fremtiden. Side 38 av 266

Økonomi - Brutto investeringsutg, barnehage, i prosent av totale brutto inv.utg Gruppert per kommune Larvik 0,4 % 2,9 % 5,7 % 3,3 % Tønsberg 0,4 % 0,5 % 0,4 % 1,6 % Sandefjord (-2016) 0,3 % 0,0 % 0,4 % 0,2 % Porsgrunn 1,0 % 0,4 % 0,4 % 0,9 % Skien 0,7 % 1,4 % 0,2 % 1,1 % Kostragruppe 13 3,2 % 2,7 % 3,3 % 3,8 % Larvik kommune hadde i 2016 en høyere investeringstakt i barnehagesektoren enn kommunene som Larvik sammenligner seg med, men lavere enn KOSTRA-gruppe 13. Larvik kommune har ligget høyt de siste tre årene sammenlignet med kommunene i sammenligningsgrunnlaget. Dette har sammenheng med nødvendige tilpasninger ift. den barnehagestrukturen og den kapasiteten av barnehageplasser og tilgang til areal som Larvik må møte i fremtiden. I tillegg er det vedtatt ytterligere investeringer innenfor barnehagesektoren i 2017 hvor bla. ombygging av Byskogen skole til barnehage er budsjettert med 50,5 mill kr. Det forventes derfor at dette tallet også er høyt for neste år. Side 39 av 266

Økonomi - Brutto investeringsutg, grunnskoleopplæring, i prosent av totale brutto inv.utg Gruppert per kommune Larvik 38,7 % 33,3 % 49,5 % 23,3 % Tønsberg 29,3 % 7,0 % 1,1 % 1,9 % Sandefjord (-2016) 46,6 % 42,4 % 19,2 % 3,4 % Porsgrunn 10,4 % 16,0 % 8,7 % 6,4 % Skien 11,6 % 13,1 % 6,2 % 3,8 % Kostragruppe 13 18,0 % 21,1 % 18,2 % 14,5 % Larvik kommune ligger langt høyere enn landet for øvrig og KOSTRA-gruppe 13 på andel investeringer til grunnskoleopplæring. Larvik ligger også langt over de andre kommunene i sammenligningsgruppen. Den kommunen som ligger nærmest Larviks andel på 23,3 % er Porsgrunn med 6,4 %. Ser vi på KOSTRAgruppe 13 så er denne på 14,5 % mot Larviks 23,3 %. Larvik kommune har hatt et høyt fokus på oppgradering av skolemassen over flere år. Nye Mesterfjellet skole ble tatt i bruk i 2014 og en helt ny stor barneskole på Fagerli ble ferdigstilt i 2016. Hovedvektene av investeringsutgiftene for Fagerli skole var i 2015 med 220 mill kr og med 78 mill kr i 2016. Investeringen ble finansiert ved låneopptak. Side 40 av 266

Økonomi - Brutto investeringsutg, helse og omsorg, i prosent av totale brutto inv.utg Gruppert per kommune Larvik 1,3 % 1,6 % 1,9 % 2,4 % Tønsberg 4,4 % 2,2 % 1,6 % 2,1 % Sandefjord (-2016) 4,5 % 11,1 % 36,8 % 38,0 % Porsgrunn 6,7 % 11,3 % 31,0 % 54,6 % Skien 30,2 % 15,6 % 5,5 % 2,1 % Kostragruppe 13 10,1 % 10,1 % 9,8 % 10,6 % Larvik kommune ligger lavere enn landet for øvrig og KOSTRA-gruppe 13 på andel investeringer knyttet til helse og omsorgssektoren. Av kommunene Larvik sammenligner seg med ligger Tønsberg og Skien lavere, mens Sandefjord og Porsgrunn ligger betydelig høyere. Den lave andelene til Larvik kommune gjennom hele perioden har sammenheng med at det ble gjennomført store investeringer ifm oppgradering av alle sykehjem og bygging av omsorgsboliger (før 2012), bla 2-1 sengsprosjektet som ble ferdigstilt i 2008 og som hadde en kostnadsramme på ca 620 mill kr. Side 41 av 266

Økonomi - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Gruppert per kommune Larvik 1,5 % 2,6 % 3,2 % 3,7 % Tønsberg 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,7 % Sandefjord (-2016) 18,3 % 20,3 % 18,5 % 18,2 % Porsgrunn 8,2 % 6,0 % 3,2 % 4,3 % Skien 1,3 % 1,5 % 3,5 % 5,7 % Kostragruppe 13 7,2 % 7,5 % 7,8 % 9,0 % Indikatoren viser disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter. Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. I samsvar med budsjetterte forutsetninger er det foretatt netto avsetning til disposisjonsfond med 21 mill kr i 2016. Disposisjonsfondet utgjør etter dette 112,8 mill kr, hvorav 68,8 mill kr er udisponert. Årsresultat i 2016 har et positivt netto driftsresultat på 100, 6 mill kr mot budsjettert på 22 mill kr. Gjennom disponeringen av 2016-resultatet (ref KST - 069/17 Vedtak) har kommunestyret styrket disposisjonsfondet med ytterligere 28,2 mill kr. Som følge av dette øker fondet til totalt 141 mill kr i 2016, hvorav 97 mill kr er udisponert. Det er spesielt Sandefjord som har hatt høye prosentvise disposisjonsfond gjennom hele 4 års perioden. Skien og Larvik har hatt en gradvis styrking av disposisjonsfondet de siste 2-3 årene i perioden, mens Porsgrunn har redusert sin andel de to siste årene og er nesten på nivå med Larvik for 2016 med 4,3 % for Porsgrunn mot 3,7 % for Larvik. Side 42 av 266

For at en kommune skal kunne sies og ha et nivå på disposisjonsfondet som er tilfredsstillende og gjør kommunen robust nok til å håndtere uforutsette hendelser så er Riksrevisjonens anbefalinger at disposisjonsfondet bør utgjøre ca 5 % av brutto driftsinntekter. Larvik kommune ligger nå ca 1,3 prosentpoeng under anbefalt nivå, men har samtidig hatt en positiv utvikling i perioden. Side 43 av 266

Økonomi - Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Gruppert per kommune Larvik 211,8 % 224,4 % 234,3 % 234,3 % Tønsberg 183,7 % 194,1 % 200,8 % 194,0 % Sandefjord (-2016) 143,7 % 144,6 % 141,7 % 138,3 % Porsgrunn 242,0 % 250,1 % 243,5 % 237,3 % Skien 218,1 % 219,7 % 218,9 % 216,3 % Kostragruppe 13 210,9 % 219,2 % 218,7 % 214,8 % Indikatoren viser langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling til andre instanser/innbyggere, såkalte formidlingsutlån, inngår også i indikatoren. Pensjonsforpliktelser inngår. Langsiktige lån har normalt lengre løpetid enn ett år. Kommunens langsiktige gjeld inkludert pensjonsforpliktelser var 7,7 mrd kr pr 2016. Dette var en økning på 556 mill kr (7,8 %) fra foregående år, hovedsakelig grunnet store lånefinansierte investeringer som førte til en økning på 380,8 mill kr i lån. Totalt har kommunen lånegjeld på 3,8 mrd kr ved utgangen av året (fratrukket utlån beløper denne summen seg til i underkant av 3,4 mrd kr). Pensjonsforpliktelsen økte med 175 mill kr (4,7 %) til 3,9 mrd kr ved årets slutt. Fratrukket pensjonsforpliktelsen var den langsiktige gjelden derfor 3,8 mrd kr, en oppgang på 381 mill kr (11,2 %) fra 2015 og 1,0 mrd kr (37 %) siden 2013. Pr 31.12 utgjorde Pensjonsforpliktelser (51 %) den største andelen av langsiktig gjeld, etterfulgt av Andre lån (37 %) og Ihendehaverobligasjoner (10 %) mens Sertifikatlån (2 %) utgjorde det resterende. Totale lån utgjorde 49 % av langsiktig gjeld ved årets slutt. Side 44 av 266

Den kraftige veksten i langsiktig gjeld de senere årene fortsatte derfor også i 2016 for Larvik kommune. Siden 2011 har langsiktig gjeld nå økt med 472 mill kr i gjennomsnitt pr år (7,6 % p.a.) og nesten 2,4 mrd kroner totalt. Dette tilsvarer en total økning på 44,1 % de siste fem årene. Økning i Pensjonsforpliktelser sto for 47,1 % av denne totale veksten i langsiktig gjeld mens lånevekst utgjorde den resterende (52,9 %). Til sammenligning økte langsiktig gjeld for lignende kommuner (KOSTRA-gruppe 13) med 5,4 % i 2016, 2,4 prosentpoeng mindre enn Larvik kommune. I likhet med Larvik kommune utgjorde pensjonsforpliktelser også 51 % av langsiktig gjeld for KOSTRA-gruppe 13. Den største forskjellen mellom sammensetning av langsiktig gjeld for Larvik kommune og KOSTRA-gruppe 13 var at Larvik i langt større grad lånefinansierer investeringer gjennom Ihendehaverobligasjoner istedenfor Sertifikatlån. Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter var 234,3 % pr 31.12.2016. Dette var uforandret fra 2015 siden prosentvis vekst i brutto driftsinntekter var identisk med veksten i langsiktig gjeld (7,8 %) i 2016. Men denne gjeldsindikatoren har vokst kraftig for kommunen over lengre tid da langsiktig gjeld har økt langt hurtigere enn driftsinntekter. Eksempelvis har langsiktig gjeld steget med totalt 24,4 % siden 2013 mot driftsinntekter som har vokst med 13,4 %. Pr 2016 er indikatoren for Larvik kommune identisk med 2015 og derfor fortsatt den høyeste noen gang målt basert på tall siden 2003. For tilfellet er den også 9,0 % (19,4 prosentpoeng) høyere enn for KOSTRA-gruppe 13. Utviklingen for langsiktig gjeld i forhold til driftsinntekter har vært negativ for kommunen over lengre tid, en trend som har resultert i at dette forholdstallet i dag er høyt både i forhold til tidligere år og sammenlignet med andre kommuner. Med høy gjeld øker risikoen for at høyere avdrag og rentekostnader vil utgjøre en stadig større andel av driftsinntektene skulle vekst i sistnevnte avta eller bli negativ. Det høye forholdstallet for kommunen kan derfor resultere i økonomiske utfordringer med å betjene eksisterende gjeld som igjen kan gå på bekostning av driften. Den høye gjelden kan også gå på bekostning av fremtidige investeringer da den begrenser evnen til å betjene ytterligere lånefinansierte investeringer. Dette blir spesielt merkbart ved en eventuell renteoppgang da kun en liten andel av lånene er rentesikret over lengre perioder. En renteoppgang vil derfor relativt raskt føre til økte finansutgifter i driftsregnskapet og dermed mindre handlingsrom i både den daglige driften og fremtidige investeringsbudsjetter. I motsetning til Larvik kommune så forbedret indikatoren seg for KOSTRA-gruppe 13 i 2016 og sank til 214,8 % fra 218,7 % i 2015. Denne forbedringen i forhold til Larvik kommune skyldtes at KOSTRA-gruppe 13 hadde en relativt lavere vekst i langsiktig gjeld gjennom året. Utviklingen de siste tre år viser også at forholdet mellom langsiktig gjeld og driftsutgifter har forverret seg for kommunen sammenlignet med KOSTRA-gruppe 13. Side 45 av 266

Økonomi - Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter Gruppert per kommune Larvik 2,6 % 2,7 % 2,8 % 2,9 % Tønsberg 1,6 % 1,7 % 2,0 % 2,1 % Sandefjord (-2016) 1,0 % 1,5 % 1,4 % 1,2 % Porsgrunn 2,6 % 2,8 % 2,7 % 2,7 % Skien 2,7 % 2,8 % 2,8 % 2,9 % Kostragruppe 13 3,3 % 3,3 % 3,5 % 3,5 % Indikatoren viser netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, for kommunekonsernet. Avdragbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Ekstraordinære avdrag vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, og det her bare tas hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. Netto avdrag beløp seg til 95,5 mill kr i 2016, en økning på 1,6 mill kr (12,5 %) fra 2015. Med driftsinntekter på 3,3 mrd kr i 2016 utgjorde dermed avdragsutgiftene på lån 2,9 % av driftsinntektene. Dette var en økning på 4,3 % (0,12 prosentpoeng) fra 2015 og 11,5 % (0,30 prosentpoeng) sammenlignet med 2013. Til sammenligning var netto avdrag for året 19,9 mill kr høyere enn for 2013 som tilsvarer en total økning på 26,3 % de siste tre årene. Kraftig vekst i lånegjeld har derfor resultert i en utgiftsvekst i avdrag som har vært nesten dobbelt så høy som veksten i driftsinntekter siden 2013. Dette betyr at en stadig større andel av driftsinntektene har blitt benyttet til å nedbetale en voksende lånegjeld de siste årene. Side 46 av 266

Avdragsprosenten var betraktelig lavere for Larvik kommune enn KOSTRA-gruppe 13 for året. Dette skyldes i stor grad et bevisst valg om å øke nedbetalingstiden på lån for å redusere refinansieringsrisikoen. Det er derfor dette valget som bidrar til at kommunen har en lavere avdragsprosent enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner da lånegraden generelt for kommunen er atskillig høyere enn KOSTRA-gruppe 13 (se «Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter» under). Her kan nevnes at mens gjennomsnittlig avdragstid (beregnet som netto lånegjeld delt på årlig avdragsutgifter) for KOSTRA-gruppe 13 var rundt 25 år i 2016. Det tilsvarende tallet for Larvik kommune var omtrent 33 år. Med en tilsvarende avdragstid som KOSTRA gruppe 13 (dvs en reduksjon i avdragstiden på ca 8 år) ville avdragene økt til 126 mill kr i 2016, en oppgang på ca 30 mill kr (32 %). Økning i årlige avdragsutgifter ved en reduksjon i avdragstid er illustrert i grafen under. Avdrag i prosent av brutto driftsinntekter ville dermed økt til 3,8 %, noe som er høyere enn gjennomsnittet for gruppen som var på 3,5 % i 2016. Avdragsprosenten blir dermed også høyere enn for samtlige kommuner i grafen øverst. Valg av lengre nedbetalingstid har derfor ført til at avdragsutgiftene i dag fremstår som relativt lave. I realiteten har de blitt flyttet lengre inn i fremtiden og vil derfor i større grad sette begrensninger på drift og investeringer på et senere tidspunkt. Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter («renteutgifter») er den andre viktige komponenten av eksterne finansutgifter som inngår i driftsregnskapet og som også er en utgift som reduserer det økonomiske handlingsrommet for kommunen. I 2016 økte denne utgiften til 100,1 mill kr, en oppgang på 3,1 mill kr (3,2 %) fra foregående år. Sammenlignet med veksten i netto lånegjeld så har renteutgifter økt langt mindre grunnet en generell nedgang i rentenivået. For eksempel, fra 2013 til 2016 økte netto lånegjeld Side 47 av 266

10,1 % mens renteutgifter bare økte med 2,0 % totalt. Men med høyere netto lånegjeld enn tidligere vil renteutgiftene øke langt mer enn tidligere har vært tilfelle skulle rentenivået stige. Dette blir kommentert nærmere i «Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter» under. Side 48 av 266

Økonomi - Netto lånegjeld i kroner per innbygger Gruppert per kommune Larvik 54 734 59 637 66 354 71 764 Tønsberg 43 668 46 682 52 694 53 791 Sandefjord (-2016) 15 359 15 504 15 506 14 541 Porsgrunn 61 805 63 851 66 618 71 068 Skien 54 751 58 226 59 765 60 675 Kostragruppe 13 53 652 57 061 60 812 63 760 Indikatoren viser netto lånegjeld i kroner per innbygger, for kommunekonsernet. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån. Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Netto lånegjeld for kommunen var 3,2 mrd kr i 2016. Med ca 44 000 innbyggere så endte netto lånegjeld pr innbygger på 71 764 kr i 2016. Dette var en økning på 5 410 kr (8,2 %) fra foregående år og en total økning siden 2013 på 17 030 kr (31,0 %). Den høye veksten i lånegjeld pr innbygger de siste årene skyldes at låneveksten har vært langt høyere enn befolkningsveksten som var på mer moderate 0,5 % det siste året og 1,9 % totalt siden 2013. Netto lånegjeld pr innbygger for kommunen var 2,0 % høyere enn KOSTRA-gruppe 13 i 2013. Men med kraftig vekst i lånegjelden så har differansen vokst til 12,6 % i 2016 som utgjør en forskjell på 8 004 kr. Netto lånegjeld pr innbygger for kommunen overgikk også Porsgrunn i 2016. Side 49 av 266

Økonomi - Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Gruppert per kommune Larvik 81,6 % 88,3 % 95,4 % 96,2 % Tønsberg 66,0 % 69,3 % 75,5 % 73,2 % Sandefjord (-2016) 23,9 % 23,6 % 22,7 % 20,4 % Porsgrunn 91,5 % 93,5 % 91,9 % 93,1 % Skien 78,8 % 81,9 % 82,1 % 81,0 % Kostragruppe 13 79,9 % 83,4 % 86,1 % 84,9 % Indikatoren viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Som forklart tidligere så var netto lånegjeld for kommunen 3,16 mrd i 2016. Investeringsutgiftene for 2016 var igjen i hovedsak finansiert gjennom eksterne låneopptak og forklarer hvorfor lånegjelden økte med 252 mill kr (8,7 %) gjennom året. Den betydelige gjeldsoppbyggingen fra tidligere år fortsatte derfor i 2016 og totalt har nå netto lånegjeld økt med 796 mill kr (33,6 %) de siste tre årene. I kontrast til investeringstakten og gjeldsoppbyggingen så har veksten i brutto driftsinntekter vært langt lavere da vekst i netto lånegjeld vært nesten åtte ganger høyere enn veksten i brutto driftsinntekter siden 2013. Dette har medført at lånegjelden i prosent av driftsinntekter har økt betraktelig. Bare de siste tre årene har den skutt opp fra 81,6 % i 2013 til 96,2 % i 2016 som har ført til at lånegjelden sammenlignet med Side 50 av 266

driftsinntektene nå er 13,3 % (11,3 prosentpoeng) høyere enn snittet for KOSTRA-gruppe 13. Indikatoren for Larvik var igjen, som i 2015, høyere enn for alle enkeltkommuner presentert i grafen over. Det er viktig at gjeldsnivået for kommunen er bærekraftig slik at kommunen kan ivareta tjenestetilbudet for både dagens innbyggere og framtidens generasjoner. I den forbindelse definerer Riksrevisjonen lånegjelden som høy når den overstiger 75 % av inntektene mens gjeld mellom 65 % og 75 % av inntekter defineres som moderat. Gjeldsgraden for Larvik kommune per 2016 er derfor 28 % høyere enn hva Riksrevisjonen anser som innslaget for en høy gjeldsgrad. Den høye lånegjelden er derfor bekymringsverdig siden en lav eller negativ vekst i frie inntekter og en økning i rentenivået eller reduksjon i fremtidige avdragsbetingelser kan føre til at det økonomiske handlingsrommet blir innskrenket ytterligere. Nåværende gjeldsbelastning kan derfor relativt hurtig ramme kommunens evne til å ivareta både omfanget og kvaliteten på tjenestetilbudet. Utgiftsøkningene kan bli markante hvis rentene stiger, et scenario som er meget relevant for kommunen da en svært liten andel av lånegjelden er rentesikret lengre enn ett år. Eksempelvis så vil en renteøkning på ett prosentpoeng av netto lånegjeld på 3,2 mrd kr alene bety årlige merutgifter på rundt 32 mill kr, en økning som tilsvarer nesten 32 % av netto driftsresultat for 2016. Skulle renten øke med 2 prosentpoeng, noe som også er meget mulig, ville de årlige renteutgiftene øke med 63 mill kr og redusere driftsresultatet med det samme beløp. Effekten av økt rente på renteutgiftene er illustrert i grafen under. Grunnet en stor andel rentebinding for perioder på et år eller mindre vil effekten det første året være begrenset til ca 19 mill kr. En mulig renteøkning vil uansett slå kraftig inn på driftsregnskapet og skape større budsjettmessige utfordringer. En risiko er derfor at de høye lånefinansierte investeringene fører til innstramninger i driftsbudsjettet. Som Side 51 av 266

et resultat av store investeringer dekket hovedsakelig av låneopptak de siste årene befinner kommunen seg derfor nå i en økonomisk situasjon hvor driften i stadig sterkere grad er avhengig av fortsatt lave renter. Riksrevisjonen påpeker ytterligere at et svakt driftsresultat (under 3 % av driftsinntekter) og lavt disposisjonsfond (mindre enn 5 % av driftsinntekter), i tillegg til høyt gjeldsnivå som nevnt over, betyr at en kommune har et begrenset økonomisk handlingsrom i møte med eventuell reduksjon av inntekter, økte renteutgifter eller økning i andre utgifter. På disse tre indikatorene er tallene for kommunen som følger pr 2016: driftsresultat i prosent av driftsinntekter: 3,6 %, disposisjonsfond i prosent av driftsinntekter: 3,7 % og netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter: 96,2 %. I følge Riksrevisjonens definisjoner presterte Larvik kommune derfor relativt godt på driftsresultat i 2016, mens både størrelsen på disposisjonsfondet og spesielt lånegjelden indikerer at kommunen i stor grad har et begrenset økonomisk handlingsrom. Det bør her legges til at driftsresultatet kan variere markant fra år til år samt at 2016 var alene om å levere et netto driftsresultat som var høyere enn 3 % av inntektene de siste fire årene. Netto driftsresultat vil neppe ligge på 3 % av driftsinntektene i årene fremover og vil derfor legge ytterligere press på kommunens økonomiske handlingsrom. Side 52 av 266

Økonomi - Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger Gruppert per kommune Larvik 78 512 83 273 85 779 89 340 Tønsberg 75 519 81 006 82 537 85 932 Sandefjord (-2016) 70 823 73 288 74 988 78 013 Porsgrunn 92 367 97 005 98 250 101 396 Skien 83 992 86 655 87 505 90 440 Kostragruppe 13 74 736 79 128 79 645 82 621 Indikatoren viser pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger, for kommunekonsernet. Pensjonsforpliktelsen til kommunen er verdien av det ansvaret kommunen pr i dag har for pensjonen til dagens pensjonister og ansvaret i forhold til opparbeidede rettigheter hos dagens ansatte. Pensjonsforpliktelsen påvirkes av størrelse/omfang av pensjonsordninger, lønnsnivå, forutsetninger om rentenivå og levealder. Pensjonsforpliktelsen til kommunen var på 3,9 mrd kr i 2016. Med ca 44 000 innbyggere utgjorde det 89 340 kr per innbygger, en oppgang på 4,2 % fra forrige år og 13,8 % i forhold til 2013. Utviklingen for året og siden 2013 er på linje med Tønsberg, men betraktelig høyere enn for KOSTRA-gruppe 13. Side 53 av 266

Grunnskole Prioritet Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år Produktivitet Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. Bruker Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4. trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7. trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8.-10. trinn Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Kvalitet Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.- 10.årstrinn Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn 2016 2016) Skien Kostragruppe 13 22,4 % 22,1 % 22,2 % 24,4 % 21,6 % 22,3 % 23,7 % 77 756 78 574 78 699 81 234 81 937 77 594 77 950 242 226 134 135 259 93 145 10 951 11 304 13 835 14 528 14 969 18 202 15 557 0,5 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,4 % 2 150 2 106 1 678 1 108 1 626 1 461 1 502 2 316 1 321 1 574 1 908 1 344 1 233 1 354 84 733 86 352 84 904 91 857 91 267 88 546 85 121 98 368 100 307 102 330 108 661 108 584 109 552 103 205 31 321 31 437 30 748 28 098 30 431 26 396 27 733 11 538 11 206 11 123 10 026 14 251 10 483 10 821 82 837 87 328 83 326 89 302 88 455 88 402 82 188 5,8 % 4,3 % 1,6 % 5,3 % 4,9 % 6,4 % 3,0 % 7,9 % 7,9 % 8,6 % 9,1 % 7,6 % 7,8 % 7,4 % 5,5 % 5,1 % 4,9 % 5,8 % 5,1 % 4,8 % 4,8 % 9,5 % 10,3 % 8,8 % 9,9 % 7,4 % 9,8 % 8,8 % 9,5 % 9,2 % 13,1 % 12,6 % 11,0 % 9,7 % 9,7 % 7,3 % 6,4 % 3,5 % 6,6 % 5,9 % 8,6 % 6,3 % 97,9 % 98,2 % 98,9 % 99,0 % 98,6 % 97,8 % 98,2 % 98,9 98,7 98,5 0,0 99,0 97,5 0,0 14,1 14,1 15,0 13,7 14,3 13,8 14,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 13,9 13,6 14,6 12,3 13,5 13,1 14,1 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 14,3 14,7 15,1 14,6 15,0 13,4 14,3 Side 54 av 266

Larvik Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn Skien Kostragruppe 2015 2016 2016) 13 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.- 14,3 14,2 15,2 14,8 14,5 15,0 15,1 10.årstrinn Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 40,8 41,3 41,3 41,0 40,4 39,7 0,0 Nasjonale prøver 5. trinn: Engelsk 48,0 0,0 50,0 51,0 52,0 52,0 0,0 Nasjonale prøver 5. trinn: Lesing 48,0 0,0 51,0 50,0 51,0 52,0 0,0 Nasjonale prøver 5. trinn: Regning 48,0 0,0 51,0 51,0 52,0 52,0 0,0 Standpunkt 10. trinn - Engelsk skriftlig 4,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Standpunkt 10. trinn - Matematikk 3,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Standpunkt 10. trinn - Norsk hovedmål 3,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Grunnlagsdata (Nivå 3) Antall elever i kommunal og privat SFO 1 315 1 269 1 361 1 199 1 067 1 474 0 Antall elever i kommunale grunnskoler 5 018 5 041 4 341 5 205 3 988 5 956 0 Antall elever med morsmålsopplæring 291 219 80 301 208 400 0 kommunale og private Antall elever med spesialundervisning 394 398 423 515 321 487 0 kommunale og private Antall elever med særskilt norskopplæring 366 324 170 374 249 542 0 kommunale og private Antall elever som får skoleskyss kommunale og 957 972 741 618 475 882 0 private Antall kommunale grunnskoler 20 20 14 18 15 21 0 Inntekter fra foreldrebetalingen i SFO 27 779 28 141 33 173 24 698 19 855 32 407 0 Netto driftsutgifter til SFO (215) 10 619 9 955 5 739 6 220 9 365 5 051 0 Netto driftsutgifter til skoleskyss (223) 11 042 10 892 8 242 6 196 6 769 9 246 0 Årstimer til morsmålsopplæring kommunale og private 0 0 380 570 0 0 0 Årstimer til særskilt norskopplæring 10 813 13 796 5 235 4 680 9 317 14 782 0 kommunale og private Årstimer til tospråklig fagopplæring kommunale og private 5 698 5 614 4 002 6 300 9 733 10 271 0 Utgift per skoleplass i Larvik kommune er lavere enn mange sammenlignbare kommuner. Larvik har relativt høye utgifter til skoleskyss. Larvikskolens fokus på «læring først», bekreftes av KOSTRA-indikatorene, ettersom driftsutgiftene, i stor grad, er brukt til lønnsutgifter. Larvik kommune har i perioden hatt stor økning i gjennomsnittlige grunnskolepoeng. Larvik kommune, virksomhet Skole og de enkelte skolene har sammen, over tid, hatt fokus på kvalitet i skolen - og det gir gledelige utslag i elevenes resultater på ungdomstrinnet. For analyser av data vil det i hovedsak være viktig å sammenligne med seg selv; Larvik kommune, i ulike år. Når kommunen sammenligner med seg selv, vil satsninger kombinert med utgifter synliggjøres med nytt resultat. Utover dette kan kommunen sammenligne seg med andre, men da også ta høyde for andre variabler som påvirker utgiftene og resultatene. Kommunen utgiftsbehov til de aktuelle tjenestene vil variere basert på kommunens sammensetning av innbyggere i aktuell aldersgruppe. Larvik er, med tanke på delkostnadsnøkkel til grunnskole (korrigert for objektivt utgiftsbehov) og nivå for frie inntekter per innbygger, egentlig nærmest til å sammenligne seg med Horten kommune (som ikke inngår i kommunens sammenligningsgrunnlag). Side 55 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter Larvik 21,9 % 21,7 % 22,4 % 22,1 % Tønsberg 22,5 % 21,8 % 22,2 % 22,2 % Sandefjord (-2016) 25,6 % 25,2 % 25,3 % 24,4 % Porsgrunn 23,0 % 22,4 % 21,7 % 21,6 % Skien 22,0 % 22,0 % 22,0 % 22,3 % Kostragruppe 13 24,2 % 23,9 % 24,1 % 23,7 % Utgiftene brukt til grunnskolesektor, i forhold til kommunens totale utgifter målt i prosent har vært redusert siden 2012 i Larvik kommune. Nivået var da 22,5 %. I 2015 økte andelen av kommunens totale utgifter brukt til skole, men dette har også bakgrunn i skolenes merforbruk i 2015, og er ikke en indikasjon på endret prioritering i kommunen. I forhold til sammenlignbare kommuner er Larvik og Porsgrunn i 2016 kommunene med lavest andel utgifter til grunnskolesektor, relativt sett i forhold til kommunens totale utgifter. Sandefjord kommune utmerker seg stadig med tanke på andelen av kommunens utgifter som går til grunnskolesektoren. Samtidig har Sandefjord høyest andel innbyggere fra 6-15 år i gruppen (12,1 %), mens Porsgrunn og Tønsberg (11,5 %) har lavere andel innbyggere fra 6-15 år enn Larvik og Skien (11,7 %). KOSTRA-gruppe 13 har 12,5 % andel innbyggere fra 6-15 år. Side 56 av 266

Produktivitet - Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Larvik 1 978 1 475 2 316 1 321 Tønsberg 1 287 1 289 1 251 1 574 Sandefjord (-2016) 1 642 1 688 1 497 1 908 Porsgrunn 1 311 1 237 1 446 1 344 Skien 1 314 1 037 1 178 1 233 Kostragruppe 13 1 241 1 278 1 316 1 354 Indikatoren viser driftsutgifter i kroner til undervisningsmateriell per elev. Undervisningsmateriell inkluderer blant annet undervisningsmateriell, arbeidsmaterialer til sløyd og håndarbeid, matvarer til bruk i undervisningen, bøker til skolebibliotek, lek og sysselsettingsmateriell og materiell til musikkundervisning. Fram til 2015 var det en økning i driftsutgifter knyttet til undervisningsmateriell. Kommunestyret har gjennom bevilgninger i vedtak-084/13 (5,35 mill kr) og Strategidokument 2015-2018 (1 mill kr) økt innsatsen til undervisningsmateriell. Dette viser at satsningen har hatt effekt. Elevene har fått mye oppdatert undervisningsmateriell. Fra 2015 gjorde Virksomhet Skole innskjerping av regnskapsføring av utgifter, og alle innkjøp av teknisk utstyr til undervisningen (ipad, prosjektor, PC ol.) samt kopiering til elever, anses i KOSTRA sammenheng for å være en del av skolens undervisningsutstyr. Dette førte til vesentlig stor økning i utgifter knyttet til undervisningsutstyr i skolene i Larvik. Totalsummen brukt til driftsutgifter på skole per elev er likevel beste indikator på utgiftsendringen totalt i skole. Larvik var kommunen med klart lavest utgifter til undervisningsmateriell per elev i grunnskolen i 2016, men var i 2015 klart høyest blant sammenlignbare kommuner. Larvik kommune har hatt stor satsningen på Digitalt hamskifte i skolen, og SIKT vil gjøre standarden ytterligere skjerpet. Skolene har i denne Side 57 av 266

sammenheng også fokus på redusert kopiering, som gir reduserte utgifter. Effektene av det digitale hamskiftet er det litt tidlig å si noe om enda, men det kan også redusere utgifter til nytt materiell fram mot det store skiftet. Nedgangen i utgifter til undervisningsmateriell fra 2015 til 2016 kan likevel være en indikasjon på at utgiftene vil reduseres. Side 58 av 266

Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Larvik 77 063 81 008 84 733 86 352 Tønsberg 75 963 78 052 80 924 84 904 Sandefjord (-2016) 81 312 86 493 87 074 91 857 Porsgrunn 85 438 86 383 87 435 91 267 Skien 76 830 79 616 83 742 88 546 Kostragruppe 13 77 706 80 192 82 347 85 121 Indikatoren viser utgifter i kroner fordelt per elev. Den viser kommunens egen tjenesteproduksjon. Økning i utgifter må også sees i sammenheng med satsningen på skolen, både fra statsbudsjett, kommunale vedtak og lokalt i virksomhet skole. Kommunen og virksomheten har hatt fokus på kvalitet i skolen (KST-147/10), bedre verktøy til barna, nye lærebøker (KST-084/13), hjelpemidler til dysleksi (KST-113/13), økt interesse for vitenskap (KST-031/13), samt tidlig innsats småtrinn (KST-189/13). Staten har hatt stor fokus på økt lærertetthet, både for ungdomstrinn og småtrinn, med tilskudd på henholdsvis 9,7 mill kr og 5,6 mill kr i 2016. Ellers er videreutdanning av lærere et stort fokusområde, med tilskudd 3,6 mill kr i 2016. Side 59 av 266

Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Larvik 90 031 93 887 98 368 100 307 Tønsberg 91 231 93 129 96 833 102 330 Sandefjord (-2016) 96 036 102 191 103 078 108 661 Porsgrunn 104 089 104 360 104 082 108 584 Skien 97 323 99 585 102 615 109 552 Kostragruppe 13 94 245 97 081 100 031 103 205 Indikatoren viser utgift i kroner for å produsere en skoleplass i grunnskole. Larvik kommune har hatt en økning i brutto driftsutgifter til grunnskole per elev, med en jevn stigning fra 2013 til 2016. Andre kommuner har i samme periode også økt sine utgifter totalt sett, og Larvik kommune har i hele perioden vært blant de to kommunene som bruker minst penger per elev i grunnskolen. Larvik kommune har relativt lave utgifter per elev, mot sammenlignbare kommuner. Av disse pengene per elev, bruker Larvik kommune nærmere 90 % til lønnsutgifter, fordi vi har ca 99 % lærere med utdanning. Videre har Larvik kommune relativt høye utgifter til skoleskyss. Larvik kommune er en langstrakt kommune, og vi har relativt mange elever med skoleskyss samtidig som utgift per elev med skyss er relativt høy. Se egen graf med indikator "Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss". Økning i utgifter per elev må også sees i sammenheng med satsning på skolen, både fra statsbudsjett, kommunale vedtak og lokalt i virksomhet skole, som nevnt ved indikatorer "Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev" og "Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev". Side 60 av 266

Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. Bruker Larvik 27 598 31 516 31 321 31 437 Tønsberg 23 886 24 562 25 842 30 748 Sandefjord (-2016) 25 506 27 805 27 989 28 098 Porsgrunn 29 383 32 141 29 348 30 431 Skien 24 933 24 920 25 481 26 396 Kostragruppe 13 25 287 26 394 26 395 27 733 Indikatoren viser utgift i kroner per benyttet SFO plass i kommunen. Indikatoren inkluderer ikke foreldrebetaling, og viser dermed alle utgifter per benyttet SFO plass, både kommunal andel og foreldrenes andel. Den kommunale andelen av dette er relativ stor, på bakgrunn av kommunens tilbud om graderte satser. 2,25 mill. av den kommunale andelen dekkes fortsatt av grunnskolenes ramme. Larvik kommune ligger i 2015 blant de to kommunene med høyest utgift per SFO plass. Larvik kommunes SFO ordninger er i utgangspunktet helt foreldrefinansiert, jf. KST-082/08. Det er et prinsipp som benyttes fullt ut i budsjetteringene til SFO enhetene. Bør sees i sammenheng med foreldreinntektene i indikator "Inntekter fra foreldrebetalingen i SFO" på førstesiden for Grunnskole med tabell med mange indikatorer. Larvik kommunes sosiale profil og prioriteringer skaper ulikheter i sammenligningsgrunnlaget mot andre kommuner. Prioriteringene medfører utgifter, knyttet til barn med spesielle behov (kr 3,4 mill), graderte satser (kr. 1,8 mill), og søskenmoderasjon (kr. 0,97 mill i 2016). Side 61 av 266

Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss Analyse med flere indikatorer Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss Antall elever som får skoleskyss kommunale og private Larvik 11 206 972 Tønsberg 11 123 741 Sandefjord (-2016) 10 026 618 Porsgrunn 14 251 475 Skien 10 483 882 Kostragruppe 13 10 821 0 Side 62 av 266

Larvik kommune er en langstrakt kommune. Den har mange elever med tilbud om skoleskyss, samtidig som utgift per elev er relativt høy. Totalt sett gjør dette at Larvik relativt sett bruker mye utgifter til skoleskyss (223). Bør sees i sammenheng med indikatorene "Netto driftsutgifter til skoleskyss (223)" og "Netto driftsutgifter i kroner til skoleskyss (223), i prosent av samlede netto driftsutgifter", på førstesiden for Grunnskole, hvor alle data er presentert i en tabell. Kolonnene i grafen over, viser hvilken utgift kommunen har per elev som får skoleskyss, mens linjen viser antallet elever med skoleskyss. Side 63 av 266

Produktivitet - Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Larvik 75 706 80 253 82 837 87 328 Tønsberg 75 148 77 835 80 417 83 326 Sandefjord (-2016) 76 504 84 458 85 544 89 302 Porsgrunn 83 597 84 843 84 956 88 455 Skien 76 968 79 751 83 321 88 402 Kostragruppe 13 74 939 77 622 79 353 82 188 Indikatoren viser lønnsutgifter til ansatte i grunnskole, skolelokaler og skoleskyss. Dette inkluderer utgifter til lærere, assistenter i skolen, vaktmester, fellesfunksjoner. Lønnsutgifter til SFO er ikke inkludert i denne indikatoren. Larvik kommune har ingen lønnsutgifter til skoleskyss. Utgifter knyttet til Frøy og Verdensmesteren er også inkludert i grunnskole. Larvik kommune har i perioden hatt en jevn økning i lønnsutgifter til grunnskole og skolelokaler, hvilket er logisk med bakgrunn i årlige lønnsoppgjør i kommunen (økning kr 1 260 per vektet elev fra 2015-2016). Lønnsutgifter utgjør ca 87 % av skolenes utgifter totalt. Økning i utgifter må sees i sammenheng med satsningen på skolen, både fra statsbudsjett, kommunale vedtak og lokalt i virksomhet Skole. Kommunen og virksomheten har hatt fokus på kvalitet i skolen (KST-147/10), samt tidlig innsats småtrinn (KST-189/13) (økning kr 520 per vektet elev fra 2015-2016). Staten har hatt stor fokus på økt lærertetthet, både for ungdomstrinn og småtrinn, med tilskudd på henholdsvis 9,7 mill kr og 5,6 mill kr i 2016 (økning kr 800 per vektet elev fra 2015-2016). Ellers er videreutdanning av lærere et stort fokusområde, med tilskudd 3,6 mill kr i 2016. Side 64 av 266

Larvik kommune har klart å redusere gruppestørrelsene på små- og ungdomstrinn, i samsvar med nasjonale krav og tilskudd. Jf. indikator "Gjennomsnittlig gruppestørrelse" på tabellen med oversikt over alle detaljer for grunnskole. Redusert gjennomsnittlig gruppestørrelse, kombinert med mange lærere med godkjent utdanning, tilsier også høyere utgifter til lønn. Økningen i denne indikatoren må også sees i sammenheng med reduserte utgifter knyttet til inventar, utstyr og undervisningsmateriell (redusert kr 1 650 per vektet elev fra 2015-2016) noe som tilsier at kommunen prioriterer læring først - som gjenspeiles ved endring i lønnsutgifter for grunnskole. Side 65 av 266

Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring Larvik 5,6 % 5,3 % 5,8 % 4,3 % Tønsberg 1,4 % 1,7 % 1,5 % 1,6 % Sandefjord (-2016) 6,7 % 4,9 % 3,3 % 5,3 % Porsgrunn 6,0 % 6,0 % 6,0 % 4,9 % Skien 7,4 % 8,0 % 6,4 % 6,4 % Kostragruppe 13 3,5 % 3,1 % 2,8 % 3,0 % Det finnes 3 ulike typer undervisning i forbindelse med elever som snakker flere språk i grunnskolen. Særskilt norskopplæring - Morsmålsundervisning - Tospråklig fagopplæring Larvik kommune har ikke ekstra timer til morsmålsundervisning i skolen. Etter kartlegging og vedtak gis særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring for elever som får ordinær undervisning i klasse. I KOSTRA tall er indikatorer for morsmålsundervisning og tospråklig fagopplæring slått sammen, til tross for at navn og overskrifter ikke synliggjør det. Det er ingen timer med morsmålsundervisning i Larvik kommune. Dette stemmer med virksomhetens tanke rundt temaet. Statistisk Sentralbyrå (SSB) bekrefter at tospråklig fagopplæring også er inkludert i denne indikatoren. I analysen er derfor overskrifter som inneholder "morsmålsundervisning" - også gjeldende for "tospråklig fagopplæring". En teknisk detalj, men likevel viktig for sammenhengene både her i analysene og grafene, men også i tabellen på Grunnskoles første side. Indikatoren her; "Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring", viser andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Andelen elever i grunnskolen som får tospråklig fagopplæring har vært kraftig redusert i Larvik kommune. Side 66 av 266

Det er færre elever i 2016 som har vedtak, og færre timer totalt sett. Verdensmesteren, er en avdeling som har tospråklig fagopplæring til alle sine elever. Antall elever på Verdensmesteren har hatt store svingninger. Dette innebærer at elevene som har hatt tospråklig fagopplæring har hatt økt læringsutbytte, slik at de raskere kan gå over i ordinær norskundervisning. Larvik kommune har også hatt stor fokus på inkludering av elever som har vært lenge i landet i ordinær undervisning, så det ser ut til at trenden går i riktig retning. Side 67 av 266

Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Larvik 7,8 % 7,8 % 7,9 % 7,9 % Tønsberg 8,6 % 8,5 % 7,6 % 8,6 % Sandefjord (-2016) 10,2 % 9,7 % 9,6 % 9,1 % Porsgrunn 8,8 % 8,8 % 8,6 % 7,6 % Skien 10,5 % 8,9 % 8,3 % 7,8 % Kostragruppe 13 7,7 % 7,6 % 7,4 % 7,4 % Larvik kommune er blant sammenligningskommunene med lavest andel elever med spesialundervisning i skolen, og har også klart å ha stabilt lave andeler spesialundervisning. Til tross for at Larvik kommune har lavere "Korrigerte bruttodriftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223) per elev" enn mange sammenlignbare kommuner, har fokus på redusert spesialundervisning gitt gode resultater, fra 2012 (10,0 %) i form av andel elever som får spesialundervisning, også uten ekstra utgifter. Larvik kommune har hatt fokus på å redusere andel elever med spesialundervisning. Det har vært et samarbeid mellom skole og PPT for å finne gode prosesser, og å flytte fokus fra spesialundervisning til tilpasset opplæring (TPO). Skolene har fått kompetanseheving til ledelse og ansatte, for å identifisere og iverksette effektive systemrettede tiltak som vil gi bedre tilpasset opplæring. Forskning viser at spesialundervisning i seg selv ikke vil fremme elevens læringsutbytte, men at det vil ha størst effekt med bedre fellesundervisning og tilpasset opplæring som foregår i klassen. Side 68 av 266

Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Larvik 7,2 % 6,8 % 7,3 % 6,4 % Tønsberg 3,3 % 3,5 % 2,8 % 3,5 % Sandefjord (-2016) 8,5 % 7,1 % 5,0 % 6,6 % Porsgrunn 7,6 % 7,2 % 6,9 % 5,9 % Skien 10,9 % 10,2 % 8,4 % 8,6 % Kostragruppe 13 7,0 % 6,6 % 6,1 % 6,3 % Det finnes, som nevnt tidligere, 3 ulike typer tilrettelagt undervisning i forbindelse med elever som snakker flere språk i grunnskolen. Særskilt norskopplæring - Morsmålsundervisning - Tospråklig fagopplæring Indikatoren her viser andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring. Særskilt norskopplæring gjelder elever som følger læreplan i grunnleggende norsk, og dermed følger egen fagplan i norsk. Det er basert på vedtak om antall timer. Koordinering av særskilt norskopplæring gjøres fra Verdensmesteren. En samlet oversikt over kommunens behov gir et overblikk over hvor det kan samles kunnskap for å gjøre elevens læringsutbytte bedre. Nærheten til elevene som har behov for særskilt norskopplæring gjør også at Verdensmesteren kan være tettere på vurderingen av når elevene er klare for å fortsette videre i ordinær norskundervisning. Andelen elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring har vært redusert i Larvik kommune. Verdensmesteren, er en avdeling som har særskilt norskopplæring til alle sine elever. Antall elever på Verdensmesteren har hatt store svingninger. Andel elever som får særskilt norskopplæring vil naturlig nok variere sammen med elevtallet på VM. Side 69 av 266

Samtidig kan vi sammenligne med indikatoren i tabellen for Grunnskole, "Årstimer til særskilt norskopplæring", som til tross for redusert andel elever, har økt. Årstimene synliggjør at kommunen gjør en tydeligere satsning for dem som faktisk behøver særskilt norskopplæring for å gi økt læringsutbytte. Side 70 av 266

Kvalitet - Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Larvik 97,3 % 98,2 % 97,9 % 98,2 % Tønsberg 97,9 % 98,7 % 99,0 % 98,9 % Sandefjord (-2016) 98,0 % 97,2 % 98,4 % 99,0 % Porsgrunn 95,8 % 98,5 % 97,7 % 98,6 % Skien 97,2 % 98,3 % 98,0 % 97,8 % Kostragruppe 13 97,9 % 98,2 % 98,0 % 98,2 % Larvik kommunes andel av elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring har vært økende de senere år, og er likt eller lavere enn nivået i gruppe 13. Indikatoren må også sees i sammenheng med kommunens levekårsforhold. Larvik kommune har fokus på overgangene i skolen. Arbeidet med RPHO (Regional Plan for Helhetlig Opplæringsløp) vektlegges. Ungdomsskoler har utdannede rådgivere, og bruker faget Utdanningsvalg og karriereveiledning. Kommunen har et godt samarbeid med NAV i dette arbeidet. Kommunen fortsetter å arbeide mot at dette skal bli enda bedre. Side 71 av 266

Kvalitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn Larvik 14,7 14,8 14,1 14,1 Tønsberg 14,9 15,1 15,1 15,0 Sandefjord (-2016) 15,7 14,3 13,8 13,7 Porsgrunn 13,6 14,2 14,0 14,3 Skien 14,4 14,8 14,2 13,8 Kostragruppe 13 14,5 14,6 14,5 14,5 Utgangspunktet for indikatoren er å gi et inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppene i skolen, ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innen for den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatoren et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Indikatoren er således mer valid som mål på lærertetthet enn den tidligere brukte indikatoren for gjennomsnittlig klassestørrelse. Larvik kommunes gruppestørrelse har vært redusert vesentlig siden 2012 (15,8). Dette kan sees i sammenheng med indikatoren "Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter". Reduksjon i gruppestørrelse, kan være et tegn på høyere lærertetthet i skolen, kombinert med økning i antall elever i grunnskolen i samme periode - tilsier det at kommunen har flere lærer per elev. Dette er helt i tråd med nasjonale krav og tilskudd som ønsker fokus på, og endring i pedagogtettheten for å gi mer undervisning til elevene. Indikatoren synliggjør dermed at Larvik kommune har benyttet tildelte tilskudd til å øke gjennomsnittlig Side 72 av 266

gruppestørrelse. Fordi Larvik kommunes ungdomsskoler i skoleåret 2011-2012 hadde høy gruppestørrelse i ordinær undervisning, og grunnskolepoeng under snittet for landet fikk kommunen et stort tilskudd fra Utdanningsdirektoratet for å øke lærertettheten i ungdomstrinnene, jf. tilskudd 9,7 mill kr. Tilskuddet avsluttes etter skoleåret 2016/2017, men KST-189/13 og KST-280/16 gjør det mulig å videreføre høy pedagogtetthet på ungdomstrinnet. Fra høsten 2015 fikk Larvik kommune også tilskudd fordi lærertettheten på småtrinnet (1.-4.trinn) er over landsgjennomsnittet, og staten ønsker å redusere antall elever per lærer. Tilskuddet i 2016 utgjorde 5,6 mill kr, og utgjør i 2017 9,5 mill kr. For detaljer om gruppestørrelse per trinn, se indikatorene "Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4. trinn", "Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7. trinn" og "Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10. trinn" i tabellen på Grunnskoles første side. Side 73 av 266

Kvalitet - Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Larvik 39,8 40,7 40,8 41,3 Tønsberg 40,0 40,4 40,8 41,3 Sandefjord (-2016) 39,8 40,9 40,6 41,0 Porsgrunn 39,7 39,2 39,4 40,4 Skien 36,9 38,3 39,1 39,7 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Standpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnopplæringen. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Elever som har færre enn halvparten gyldige karakterer er ikke med i beregningene. Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Larvik kommune har siden 2012 hatt en jevn økning i gjennomsnittlige grunnskolepoeng, da kommunen hadde 38,5. I 2016 ligger Larvik kommune over landsgjennomsnittet, og er en av to kommuner med høyest gjennomsnittlige grunnskolepoeng blant kommuner vi sammenligner oss med. Noen av Larvikskolens fokusområder: Ungdomstrinn i utvikling. Fokus på bedre undervisning og kompetanseheving av lærere på ungdomstrinnet ser ut til å ha gitt resultater. Bruk av tolærer som er muliggjort med statlige midler. Side 74 av 266

Vurdering for læring. Endring i undervisningspraksis, med bruk av tolærer, i hvert enkelt klasserom og erfaringsoverføring mellom lærere. Kvalitet i skolen, med felles satsning på innhold og struktur i alle skolene. Dette er elementer som vi vet fra forskning gir effekt også på læringen. Kompetanseheving for ansatte, gjennom bla. Kompetanse for kvalitet, Ledelse av læring, Rektorutdanning, veiledning av nyansatte. Både kommunen, virksomhet Skole og skolene har over tid prioritert å bedre kvaliteten i skolen (KST- 147/10). Skolenes innsats på grunnskolens primæroppgave; å sette læring i fokus, gir kommunen nå også uttelling i grunnskolepoeng. Kommunens økning i gjennomsnittlige grunnskolepoeng de siste årene - har bakgrunn i Larvikskolens fokus på læringsutbytte og innsats for å videreformidle dette til elevene. Side 75 av 266

Barnehage Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn 2016 2016) Skien Kostragruppe 13 Prioritet Netto driftsutgifter barnehagesektoren i 14,4 % 13,7 % 14,6 % 14,8 % 13,2 % 13,8 % 15,7 % prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i 135 239 135 174 127 504 134 853 140 416 128 952 136 411 kroner, barnehager Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter f201 per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) 49 51 45 47 51 50 48 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per 178 517 188 208 171 147 193 109 195 411 186 725 188 712 barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til styrket 71 241 66 805 102 818 94 853 99 196 73 312 95 368 tilbud til førskolebarn (f 211) per barn som får ekstra Dekningsgrad Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år 9,5 % 8,9 % 0,9 % 6,9 % 5,3 % 3,5 % 5,2 % Andel barn 1-2 år med barnehageplass i 79,4 % 82,1 % 83,3 % 81,1 % 88,7 % 78,2 % 83,3 % forhold til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med barnehageplass i 95,9 % 94,4 % 97,9 % 95,8 % 103,1 % 94,7 % 97,4 % forhold til innbyggere 3-5 år Andel barn i kommunale barnehager i forhold 44,7 % 43,9 % 63,4 % 25,1 % 34,6 % 41,5 % 40,2 % til alle barn i barnehage Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i 14,3 % 14,9 % 13,2 % 18,4 % 11,5 % 18,7 % 16,2 % forhold til alle barn med barnehageplass Kvalitet Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning 97,2 % 96,3 % 98,9 % 96,1 % 95,8 % 95,6 % 92,5 % Antall barn korrigert for alder per årsverk til 6,0 6,2 6,1 6,2 6,4 6,5 6,2 basisvirksomhet i kommunale barnehager Antall barn korrigert for alder per årsverk til 6,0 6,1 6,1 6,2 6,6 6,6 6,3 basisvirksomhet i private barnehager Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage 6,8 6,8 4,9 5,3 5,5 5,2 5,4 (m2) Grunnlagsdata (Nivå 3) 0-åringer med barnehageplass 40 37 4 29 19 19 0 1-åringer født etter 1.9. med barnehageplass 78 54 25 41 23 31 0 6-åringer med barnehageplass 7 4 5 5 1 3 0 Antall kommunale barnehager 23 21 20 14 13 21 0 Antall private barnehager 24 24 21 32 21 29 0 Barn med barnehageplass 2 091 2 042 2 239 2 263 1 807 2 660 0 Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager 163 897 156 464 110 069 242 253 164 544 206 832 0 Utgifter til barnehagesektoren i Larvik kommune er redusert fra 2015, både som andel av kommunens totale utgifter og i kronebeløp. Dette er i hovedsak relatert til utgifter for tilskudd til private barnehager, og er nærmere beskrevet under indikatoren "Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager". Side 76 av 266

Rådmannen gjør særlig oppmerksom på at dette ikke er en status rapport for kommunale barnehager eller virksomhet barnehage som sådan. Den synliggjør status for barnehagesektoren i Larvik kommune, som både omfatter kommunale og private barnehager, men også fellestjenester for alle barnehager som spesialpedagogiske vedtak og åpen barnehage. Til orientering, vedrørende rent regnskapstekniske detaljer: Det gjøres oppmerksom på at indikatorer som forteller noe om utgift per barnehageplass i kommunal barnehage, også inkluderer utgifter til barn med ekstra oppfølging, samt utgifter til åpen kommunale barnehager. Til tross for at utgifter til barn med ekstra oppfølging også gjelder private barnehager, og antall barn i åpne kommunale barnehager ikke er hensyntatt. Virksomhet Barnehage tilføyer at dette ikke er ment som bortforklaringer av begrepene, men en ren teknisk forklaring, som også er bekreftet av SSB, som står for KOSTRA-nøkkeltallene. Side 77 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Larvik 15,0 % 15,3 % 14,4 % 13,7 % Tønsberg 14,9 % 14,9 % 14,8 % 14,6 % Sandefjord (-2016) 15,3 % 15,8 % 15,2 % 14,8 % Porsgrunn 12,7 % 13,7 % 13,0 % 13,2 % Skien 13,0 % 13,6 % 13,8 % 13,8 % Kostragruppe 13 15,6 % 16,1 % 16,0 % 15,7 % Indikatoren viser andel av kommunens totale netto driftsutgifter brukt til barnehagesektoren. Indikatoren gjelder både kommunale og private barnehager. Larvik kommune har hatt en nedgang i netto driftsutgifter i andel av totale netto driftsutgifter fra 2015 til 2016. Larvik har i perioden brukt relativt lav andel av kommunens utgifter til barnehagesektoren målt mot gruppe 13, og blant sammenligningskommunene den med nest lavest andel utgifter til barnehagesektoren. Antall barn med barnehageplass i kommunen har i perioden blitt kraftig redusert, med nærmere 200 barn. Kommunens relative andel brukt til barnehagesektoren, i forhold til sammenlignbare kommuner, vil påvirkes av ulike faktorer, blant annet: - Kommunens totale driftsutgifter - Andel innbyggere i barnehagealder - Antall 0-åringer med barnehageplass - Antall 6-åringer i barnehage (utsatt skolestart) Side 78 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Larvik 121 495 135 120 135 239 135 174 Tønsberg 115 900 121 355 121 346 127 504 Sandefjord (-2016) 120 238 132 537 128 118 134 853 Porsgrunn 121 655 135 406 130 568 140 416 Skien 109 673 115 564 119 881 128 952 Kostragruppe 13 118 015 127 549 130 067 136 411 Indikatoren gjelder både kommunale og private barnehager. Indikatoren tar hensyn til alle regnskapsførte utgifter i barnehagesektoren. Den deler kostnaden på antall innbyggere mellom 1-5 år, hvor 89,8 % har barnehageplass i Larvik. Larvik kommune har høy andel barn 0 år med barnehageplass (8,9 %). Disse barna er ikke med i antall barn i denne indikatoren - og pris per barn i denne indikatoren blir derfor relativt høy, til tross for at Larvik kommune totalt sett bruker en lav andel av kommunens totale utgifter til barnehagesektoren (13,7 %). Totalt har netto driftsutgifter til barnehage i Larvik kommune blitt redusert 6,7 mill kr fra 2015-2016. Reduksjonen er i stor grad relatert til endring i utgifter til tilskudd til private barnehager. Antall 6-åringer som fortsatt går i barnehage (utsatt skolestart) vil også påvirke utgift per innbygger 1-5 år. Larvik kommune hadde i 2016 totalt fire 6-åringer med barnehageplass, og 91 barn uten rettighet med barnehageplass (født etter 1.9. året før). Utgiften til 0-åringer og 6-åringer vil være inkludert i barnehagesektorens forbruk, men fordeling per barn 1-5 år vil utelate 0-åringene og-6 åringene, og dermed øke utgift per innbygger 1-5 år. Side 79 av 266

Larvik kommune sosiale profil, med muligheter for graderte satser i foreldrebetalingen for barnehageplasser til familier med lav inntekt utgjør også en utgift. I 2016 var det beregnet til 6,2 mill kr. Larvik kommunes sosiale profil kan forklare noe av at kommunens utgifter til barnehage er høye på flere indikatorer, i forhold til sammenlignbare kommuner. Side 80 av 266

Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Larvik 169 162 175 394 178 517 188 208 Tønsberg 158 891 168 560 166 723 171 147 Sandefjord (-2016) 178 474 186 295 184 702 193 109 Porsgrunn 168 439 186 453 175 452 195 411 Skien 163 915 169 528 175 613 186 725 Kostragruppe 13 164 826 174 141 179 993 188 712 Indikatoren skal vise utgift for å produsere en barnehageplass i kommunal barnehage. Indikatoren viser likevel ikke utgifter som er knyttet direkte til barn i Larviks kommunale barnehager. Indikatoren tar hensyn til alle regnskapsførte utgifter i barnehagesektoren, med unntak av direkte tilskudd til private barnehager. Den inkluderer dermed også utgifter knyttet til felles tjenester for kommunale og private barnehager; som tiltak til barn med spesielle utfordringer og ekstra vedtak etter Barnehageloven og minoritetsspråklige barn. Indikatoren tar videre hensyn til utgifter knyttet til barn i åpen kommunal barnehage, men inkluderer ikke barn i åpen barnehage i antall barn. Larvik kommune har hatt økning i korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage i perioden. Kommunen har hatt høyere utgifter enn Kostragruppe 13 fram til 2015, men er nå lavere enn Kostragruppe 13. Tønsberg kommune skiller seg klart ut blant sammenligningskommunene. Denne kommunen ser ut til å ha få barn uten rettighet i barnehagene sine, de har en meget lav andel 0-åringer i barnehage, samtidig som leke- og oppholdsareal per barn tilsier at det er relativt godt fylt opp i barnehagen. Side 81 av 266

Innbyggere i barnehagealder i Larvik kommune er i samme periode redusert (90 færre barn). Dermed vil utgift per barn øke, når antall barnehager og tilgjengelig kapasitet ikke er endret. Endringer jf. Barnehagebruksplan 2017; Tanum barnehage avvikles (høst 2017), 3 barnehager samles i nye Byskogen barnehage (vår 2018), vil trolig påvirke tilgjengelige barnehageplasser i Larvik til nærmere etterspørselen, og dermed korrigere utgifter per plass kommende år. Side 82 av 266

Dekningsgrad - Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Larvik 44,1 % 45,0 % 44,7 % 43,9 % Tønsberg 63,7 % 63,6 % 63,2 % 63,4 % Sandefjord (-2016) 26,0 % 26,2 % 25,2 % 25,1 % Porsgrunn 34,8 % 34,3 % 35,0 % 34,6 % Skien 42,1 % 41,5 % 41,6 % 41,5 % Kostragruppe 13 41,6 % 41,3 % 40,6 % 40,2 % Larvik kommunes andel av barn i kommunale barnehager er redusert i perioden. Larvik har en høyere andel barn i kommunale barnehager enn sammenligningskommunene, med unntak av Tønsberg. Larvik har per 15.12.16 totalt 21 kommunale barnehager, herav 5 åpne barnehager (jf. Barne- og ungdomstjenester), og totalt 24 private barnehager, herav 2 åpne og 2 familiebarnehager, jf. indikator "Antall kommunale barnehager" og "Antall private barnehager". Larvik kommune har synkende barnetall i barnehagealder. Dette kan gi kapasitetsutfordringer, i form av overkapasitet i enkelte barnehager. Hvorvidt dette vil gi størst utslag i kommunale eller private barnehager, varierer fra år til år. Side 83 av 266

Kvalitet - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Larvik 94,0 % 95,1 % 97,2 % 96,3 % Tønsberg 98,2 % 98,9 % 97,9 % 98,9 % Sandefjord (-2016) 93,2 % 96,5 % 97,8 % 96,1 % Porsgrunn 95,4 % 94,9 % 96,3 % 95,8 % Skien 97,0 % 97,0 % 98,1 % 95,6 % Kostragruppe 13 89,2 % 91,3 % 93,0 % 92,5 % Barnehagene i Larvik kommune har en andel av styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning som har vært over 95 % siden 2014. Larvik og sammenligningskommunene har i hele perioden vært høyere enn landet uten Oslo og Kostragruppe 13. Det er 3 private barnehager som har styrer uten godkjent barnehagelærerutdanning. Disse har pedagogiske leder som fagleder i barnehagen. Alle de kommunale barnehagene har styrer med godkjent utdanning. Barnehagene har hatt fokus på korrekt bemanning i forhold til krav. Side 84 av 266

Kvalitet - Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Larvik 6,3 6,1 6,0 6,2 Tønsberg 6,1 6,0 6,0 6,1 Sandefjord (-2016) 6,3 6,4 6,2 6,2 Porsgrunn 6,6 6,3 6,5 6,4 Skien 6,5 6,4 6,3 6,5 Kostragruppe 13 6,3 6,2 6,2 6,2 Indikatoren beskriver antall voksne per barn i kommunale barnehager; voksentetthet. For private barnehager er det sammenlignbare tall, men disse er presentert i tabellen på første side for barnehager. Med "korrigert for alder", menes: antall barn 0-2 år vektes med 2, antall barn 3 år vektes med 1,5 og 4-6 åringer vektes med 1. Antall årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager, inkluderer styrere, styrerassistenter, pedagogiske ledere/barnehagelærere og assistenter. Larvik kommune har økt antall voksne per barn i kommunale barnehager i perioden. I 2016 er Larvik kommune lik som KOSTRA-gruppe 13, i forhold til antall voksne per barn. Tilsvarende utvikling er også synlig i private barnehager (jf. tabell for alle indikatorer i barnehage). Side 85 av 266

Kvalitet - Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) Larvik 6,4 6,5 6,8 6,8 Tønsberg 5,1 5,2 5,1 4,9 Sandefjord (-2016) 5,3 5,4 5,2 5,3 Porsgrunn 5,2 5,4 5,5 5,5 Skien 5,2 5,1 5,1 5,2 Kostragruppe 13 5,2 5,3 5,4 5,4 Indikatoren gjelder både kommunale og private barnehager. Larvik kommune skiller seg meget klart ut blant kommunene i sammenligningsgruppen, med mye leke- og oppholdsareal per barn. Dette er en sterk indikator på at kommunen har for stor kapasitet i sine barnehager i forhold til etterspørselen (barnetallet). Larvik kommune har redusert antall barn i barnehagealder. Det er gjort endringer i driften ved nedleggelse av avdelinger i flere barnehager, både private og kommunale. Stengte avdelinger vil ikke påvirket godkjent areal. Etter at Tanum barnehage er avviklet, og den nye barnehagen på Byskogen blir ferdig i 2018, vil Larvik kommune trolig har tilstrekkelig areal i forhold til barnetallet. Arealet i barnehagene bør nå stabiliseres, og ikke reduseres ytterligere. Side 86 av 266

Grunnlagsdata - Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager Larvik 158 410 172 205 163 897 156 464 Tønsberg 95 903 101 359 106 004 110 069 Sandefjord (-2016) 216 543 239 748 230 522 242 253 Porsgrunn 146 778 165 973 165 210 164 544 Skien 184 483 191 653 199 335 206 832 Kostragruppe 13 0 0 0 0 Indikatoren gjelder private barnehager. Larvik kommune har hatt en reduksjon i overføring av driftsmidler til private barnehager. Fra 2015-2016 ble utgifter til tilskudd til private barnehager redusert med kr. 8 millioner Dette hadde sammenheng med noe reduksjon i satser per barn og særlig på bakgrunn av 49 færre heltidsplasser i private barnehager. Tilskuddssats per barn i private barnehage har inntil 2015 vært vesentlig høyere enn faktisk utgift i kommunale barnehager, ettersom de tre store barnehagene på Hovlandbanen (Sentrumssatelitten, Hovland og Hovlandbanen barnehage), har vært holdt utenfor tilskuddsberegningen til private barnehager. Dette i henhold til forskriften, der barnehager i midlertidige lokaler ikke skulle inkluderes i totalsummen for utgifter i kommunale barnehager. Forskriften ble endret i 2016 og alle barnehageplasser i kommunale barnehager er med i fordelingsnøkkelen for tilskuddssatser. Regelverk for tilskuddsberegning ble endret fra 1.1.2016, med en ny forskrift. Det medførte at kapitaltilskudd ble tildelt på bakgrunn av godkjent byggeår, og private barnehager fikk et fast pensjonspåslag framfor å følge pensjonssatser i tilsvarende kommunale barnehager. Side 87 av 266

Tilskudd til private barnehager Sats for tilskudd til private barnehager i Larvik har vært: Tilskuddssatser private barnehager Driftstilskudd Kapitaltilskudd Antall heltidsplasser År Små barn Store barn per barn Små barn Store barn 2012 181.774 88.618 5.544 459,09 761,51 2013 177.173 87.038 7.500 449,6 774,2 2014 193.856 94.773 9.100 422,9 819,3 2015 188.128 91.066 9.500 409,3 790,6 2016 185.310 88.920 8.800++ 381,7 766,6 Side 88 av 266

Barnevern Prioritet Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet (f.252) Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet (f.251) Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244) Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Produktivitet Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn 2016 2016) Skien Kostragruppe 13 61,5 % 58,9 % 66,7 % 54,0 % 70,6 % 64,8 % 56,6 % 11,6 % 9,6 % 8,9 % 12,8 % 5,6 % 6,7 % 11,0 % 26,9 % 31,5 % 24,4 % 33,2 % 23,8 % 28,5 % 32,3 % 169 346 166 210 179 032 144 075 160 550 160 976 0 9 152 8 783 10 177 5 779 9 491 10 681 8 192 Andel undersøkelser som førte til tiltak 34,8 % 39,0 % 42,4 % 36,7 % 38,6 % 46,0 % 0,0 % Barn med undersøkelse eller tiltak per 14,9 14,1 18,9 19,9 9,2 18,3 0,0 årsverk Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk (funksjon 244) 24 23 24 24 23 21 0 Brutto driftsutgifter til tiltak (funksjon 251, 229 517 243 433 179 070 138 033 167 708 152 431 0 252) per barn med tiltak Dekningsgrad Andel barn med barnevernstiltak ift. 5,4 % 5,3 % 5,7 % 4,0 % 5,9 % 6,6 % 0,0 % innbyggere 0-17 år Barn med undersøkelse ift. antall 5,1 % 4,7 % 7,3 % 5,7 % 4,9 % 4,9 % 0,0 % innbyggere 0-17 år Kvalitet Andel undersøkelser med behandlingstid 90,0 % 92,0 % 100,0 % 100,0 % 95,0 % 89,0 % 87,0 % innen 3 måneder Stillinger med fagutdanning per 1 000 barn 0-17 år 4,9 4,9 5,0 3,7 9,0 4,8 4,4 Det er et par hovedtrekk fra KOSTRA analysen i 2016 som er trekkes spesielt frem her: Larvik Kommune har noe lavere netto driftsutgifter til barnevernstjenesten sammenlignet med foregående år. Det er to årsaker til dette, inntektene har økt og kostnadene er noe redusert. Når det gjelder inntektssiden så hadde Larvik Kommune et høyt antall bosettinger av enslige mindreårige flyktninger i 2016, noe som utløser tilskudd og refusjoner. Kostnadsbesparelsene er knyttet til lavere utgifter til institusjonsplasseringer enn foregående år. Dette kan sees i sammenheng med Gyda ressurssenter som er kommunalt institusjonstilbud. I 2016 forhindret Gyda ressurssenter 9 institusjonsplasseringer i statlige eller private tilbud noe som er med på å forklare kostnadsbesparelsene. I tillegg til dette så var det noe færre institusjonsplassering i 2016 enn foregående år som også spiller inn. Netto driftsutgifter for barnevernet sammenlignet med de andre kommunene i sammenligningsgruppen så ligger Larvik Kommune noe lavere enn gjennomsnittet. Barnevernstjenesten har flere innsatsområder som både bedrer kvaliteten på tjenesten samtidig som de har et stort kostnadsbesparende potensial. Spesielt trekkes frem tidlig innsats med kraftfulle, virksomme tiltak målrettet mot de yngste barna samt samarbeid med barn og unge, deres familie, slekt og utvidede nettverk for å sikre medvirkning, innflytelse og utnyttelse av deres ressurser. Side 89 av 266

De siste årene har det vært en stabil lav andel av barn i barnevernstiltak sammenlignet med de andre kommunene i sammenligningsgruppen men Larvik ligger noe over landsgjennomsnittet. Sistnevnte er også forventet da Larvik har levekårsutfordringer på linje med de større byene. Ser man nærmere på de ulike tiltakene så har barnevernstjenesten en høyere andel barn i institusjon og fosterhjem enn sammenligningskommunene. Samarbeid med nettverk og familieråd som metode er et av tiltakene som er forventet å redusere andelen institusjon- og fosterhjemsplasseringer. Sammenlignet med foregående år var det en nedgang i institusjonsplasseringer og kun en marginal økning i fosterhjemsplasseringer. Det har vært en markant økning i antall meldinger fra 470 til 553 men samtidig så har andel meldinger som går til undersøkelse gått ned med 6,5 prosent poeng til 71,3 prosent i 2016. Denne reduksjonen henger sammen med en økt satsing på å analysere innkommende meldinger ved at mottakskapasiteten har blitt styrket. Dette fører til en god vurdering og gjennomgang av meldingene slik at det blir færre undersøkelser. Videre så andelene undersøkelser som fører til tiltak gått opp med 4,2 prosentpoeng til 39 prosent. Dette er også knyttet til styrkningen av mottakskapasiteten ved at meldingene som går til undersøkelse er av en karakter som krever tiltak. Side 90 av 266

Prioritet - Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet (f.252) Larvik 56,9 % 61,1 % 61,5 % 58,9 % Tønsberg 64,0 % 67,4 % 64,5 % 66,7 % Sandefjord (-2016) 54,4 % 52,2 % 51,3 % 54,0 % Porsgrunn 57,6 % 63,8 % 69,3 % 70,6 % Skien 58,1 % 62,8 % 62,7 % 64,8 % Kostragruppe 13 53,7 % 55,5 % 56,7 % 56,6 % Netto driftsutgifter til funksjon 252 omfatter utgifter til både frivillige plasseringer og plasseringer etter vedtak fra fylkesnemnda. Av totale netto driftsutgifter bruker Larvik nær 59 % av budsjettet til barnevernstjenesten til slike plasseringer. Dette er en nedgang på 2,6 prosentpoeng sammenlignet med 2015. Denne nedgangen tilskrives i hovedsak færre institusjonsplasseringer i kombinasjon med høyere inntekter. I 2016 ligger Larvik over Landet uten Oslo og KOSTRA-gruppe 13, og under Tønsberg, Skien og Porsgrunn. Side 91 av 266

Prioritet - Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet (f.251) Larvik 12,9 % 11,9 % 11,6 % 9,6 % Tønsberg 7,5 % 6,8 % 11,4 % 8,9 % Sandefjord (-2016) 6,5 % 10,1 % 9,9 % 12,8 % Porsgrunn 10,0 % 8,9 % 6,6 % 5,6 % Skien 8,2 % 8,7 % 7,3 % 6,7 % Kostragruppe 13 12,6 % 11,3 % 11,2 % 11,0 % Netto driftsutgifter til funksjon 251 omfatter utgifter til tiltak for barn som bor hjemme hos biologiske foreldre. Av totale netto driftsutgifter bruker Larvik 9,6 % av budsjettet til slike tiltak som er en nedgang på 2 prosentpoeng sammenlignet med 2015. Larvik ligger omtrent likt med Tønsberg og lavere enn landet uten Oslo og KOSTRA-gruppe 13. Funksjon 251 omfatter hjelpetiltak som skal forhindre plasseringer og omfatter i hovedsak råd og veiledning til foreldre. Larvik jobber kontinuerlig med å utvikle egne tiltak og har i 2016 hatt et spesielt fokus på samarbeid med utvidede nettverk samt familieråd som metode. Målet er å utnytte ressursene i nettverket rundt barn og unge og komme fram til en plan som skal bedre familiens, og da spesielt barnets, situasjon. Side 92 av 266

Prioritet - Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244) Larvik 30,2 % 27,0 % 26,9 % 31,5 % Tønsberg 28,4 % 25,7 % 24,2 % 24,4 % Sandefjord (-2016) 39,1 % 37,7 % 38,8 % 33,2 % Porsgrunn 32,4 % 27,3 % 24,1 % 23,8 % Skien 33,7 % 28,4 % 30,0 % 28,5 % Kostragruppe 13 33,7 % 33,2 % 32,1 % 32,3 % Netto driftsutgifter til funksjon 244 omfatter utgifter til saksbehandling og administrasjon. Av totale netto driftsutgifter bruker Larvik 31,5 % av budsjettet til barnevernstjenesten på slike utgifter. Dette er en økning med i underkant av 5 prosentpoeng sammenlignet med foregående år. Som følge av økt bosetting av enslige mindreårige i 2016 ble saksbehandlingskapasiteten knyttet til EM økt med to stillinger samtidig har det vært en kapasitetsøkning knyttet til andre deler av barnevernstjenesten. Larvik ligger ca ett prosentpoeng under KOSTRA-gruppe 13 men 0,5 prosentpoeng over landet uten Oslo. Side 93 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak Larvik 160 754 168 615 169 346 166 210 Tønsberg 155 758 183 677 184 964 179 032 Sandefjord (-2016) 114 652 117 959 140 274 144 075 Porsgrunn 131 291 148 555 138 870 160 550 Skien 126 841 141 959 146 289 160 976 Kostragruppe 13 0 0 0 0 Netto driftsutgifter per barn med tiltak viser en nedgang på 3136 per barn med tiltak sammenlignet med foregående år. Denne nedgangen forklares i hovedsak med økte inntekter som følge av bosetting av flere enslige mindreårige flyktninger. Videre så har driftsutgiftene per barn med tiltak vært relativt stabilt de siste årene. Med 166 000 per barn i tiltak ligger Larvik høyt blant sammenligningskommunene men under landet uten Oslo med 180 000 per barn i tiltak. De høye utgiftene til Larvik kan ha sammenheng med at Larvik lenge har hatt fokus på å utvikle egne tiltak, som Gyda Ressurssenter og prosjekt Helhetlig omsorg. I 2016 forhindret Gyda 9 institusjonsplasseringer i statlige eller private tilbud slik at netto driftsutgiftene trolig ville vært høyere. Side 94 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Larvik 8 096 9 167 9 152 8 783 Tønsberg 7 461 9 278 9 493 10 177 Sandefjord (-2016) 4 686 5 058 6 107 5 779 Porsgrunn 7 266 8 809 8 216 9 491 Skien 7 527 8 337 8 983 10 681 Kostragruppe 13 6 620 7 321 7 616 8 192 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år viser en nedgang på kr 369 kr sammenlignet med foregående år. Denne nedgangen forklares i hovedsak med økte inntekter som følge av bosetting av flere enslige mindreårige flyktninger. Med kr 8 783 per innbygger 0-17 år ligger Larvik høyere enn sammenligningskommunene (kr 8 192) men marginalt under landet uten Oslo (kr 8 870). Sandefjord ligger lavest i gruppen med kr 5 779 og Skien har de høyeste netto driftsutgifter per innbygger 0-17 med kr 10 681. De høye utgiftene til Larvik kan ha sammenheng med at barnevernstjenesten lenge har hatt fokus på å utvikle egne tiltak, som Gyda Ressurssenter og prosjekt Helhetlig omsorg. I 2016 forhindret Gyda 9 institusjonsplasseringer i statlige eller private tilbud slik at netto driftsutgiftene trolig ville vært høyere. Side 95 av 266

Produktivitet - Andel undersøkelser som førte til tiltak Larvik 44,7 % 45,3 % 34,8 % 39,0 % Tønsberg 46,6 % 50,2 % 40,9 % 42,4 % Sandefjord (-2016) 40,1 % 42,2 % 42,2 % 36,7 % Porsgrunn 45,0 % 45,2 % 41,3 % 38,6 % Skien 51,1 % 45,2 % 46,2 % 46,0 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Andel undersøkelser som førte til tiltak viser at Larvik ligger midt i sammenligningsgruppen. I Larvik gikk 39 % av undersøkelsene videre til tiltak i 2016. Dette er en økning på 4 prosentpoeng sammenlignet med foregående år men fortsatt en markant lavere enn årene 2013 og 2014. Økningen sammenlignet med foregående år og henger sammen med en økt satsing på å analysere innkommende meldinger, ved at mottakskapasiteten har blitt styrket med en stilling, noe som gir mer kapasitet til å undersøke meldinger. Dette fører til en god vurdering og gjennomgang av meldingene som igjen fører til at meldingene som går til undersøkelse er av en karakter som krever tiltak. Side 96 av 266

Produktivitet - Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Larvik 11,3 11,9 14,9 14,1 Tønsberg 17,2 18,8 19,3 18,9 Sandefjord (-2016) 21,0 21,1 19,3 19,9 Porsgrunn 12,9 13,8 13,3 9,2 Skien 19,3 19,0 18,1 18,3 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Antall barn per årsverk sier noe om arbeidsmengden til hver ansatt. Tall fra 2013 til 2016 viser at Larvik ligger lavt i forhold til sammenligningskommunene. Tjenesten har derimot erfart at kommunene har ulike praksis på innrapportering av stillinger i forhold til for eksempel miljøterapeuter som jobber med enslig mindreårige flyktninger. Kommuner som rapporter på disse stillingene får et lavt antall saker per årsverk, mens kommuner som ikke teller disse stillingene under barnevern, får et høyere antall saker per årsverk. For Larvik er det en tydelig økning fra 2014 til 2015. Dette skyldes at bolig for enslig mindreårige ble organisert som egen avdeling og dermed skal ikke miljøterapeutstillingene innrapporteres på barnevern. Færre innrapporterte årsverk gir flere barn per årsverk. Det er derfor vanskelig å sammenligne seg med andre kommuner uten å ha kjennskap til hvordan de har rapportert sine stillinger. Grafen "Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk (funksjon 244)" viser samme tall, men da uten tiltakspersoner. Dette får bedre frem den store belastningen det er per saksbehandler i Larvik. Side 97 av 266

Produktivitet - Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk (funksjon 244) Larvik 0 24 24 23 Tønsberg 0 22 24 24 Sandefjord (-2016) 0 26 23 24 Porsgrunn 0 22 22 23 Skien 0 22 21 21 Kostragruppe 13 20 20 0 0 Antall barn per årsverk knyttet til administrasjon og saksbehandling, funksjon 244, har utelatt alle tiltakspersoner og viser at Larvik har mange saker per saksbehandler. Med 23 saker per årsverk ligger Larvik midt i sammenligningsgruppen men høyere enn Landet uten Oslo som har 20 saker. Sammenlignet med foregående år har Larvik en nedgang på 1 sak per årsverk. Side 98 av 266

Produktivitet - Brutto driftsutgifter til tiltak (funksjon 251, 252) per barn med tiltak Larvik 223 747 221 465 229 517 243 433 Tønsberg 196 290 180 659 178 684 179 070 Sandefjord (-2016) 109 632 106 453 117 677 138 033 Porsgrunn 130 990 140 359 137 685 167 708 Skien 171 288 147 316 146 500 152 431 Kostragruppe 13 0 0 0 0 For Larvik har brutto driftsutgifter per barn med tiltak i 2016 økt med 13 916 kroner sammenlignet med foregående år. Denne endringen forklares i hovedsak av en reduksjon i barn med tiltak. I 2016 var det 11 færre barn å dele brutto driftsutgifter på og man ser en liten økning i utgifter per barn. Grafen viser at Larvik med 243 000 kroner per barn med tiltak ligger vesentlig høyere sett i forhold til sammenligningskommunene og markant høyere enn landet uten om Oslo hvor gjennomsnittet er 161 000 kroner per barn med tiltak. Ser man på tilsvarende tall for netto driftsutgifter er forskjellen betydelig redusert. Larvik har store utgifter til bosetting av enslig mindreårige flyktninger. Refusjonsinntektene er tilsvarende høye og dermed blir det store forskjeller på brutto og netto for Larvik. De ulike kommunene organiserer bosetting av enslig mindreårige flyktninger på ulike måter som får utslag på antall ansatte og refusjonsinntektene. Det blir derfor mer riktig å bruke netto driftsutgifter ved sammenligning med de andre kommunene. Side 99 av 266

Dekningsgrad - Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Larvik 5,0 % 5,4 % 5,4 % 5,3 % Tønsberg 4,8 % 5,1 % 5,1 % 5,7 % Sandefjord (-2016) 4,1 % 4,3 % 4,4 % 4,0 % Porsgrunn 5,5 % 5,9 % 5,9 % 5,9 % Skien 5,9 % 5,9 % 6,1 % 6,6 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Fra 2014 til 2016 har andel barn med barnevernstiltak vært stabilt og Larvik har en andel på 5,3 prosent som er en marginal nedgang i 2016 sammenlignet med foregående år. Larvik ligger lavt i sammenligningsgruppen men noe høyere enn gjennomsnittet for Landet uten Oslo som er 4,9 prosent. Side 100 av 266

Dekningsgrad - Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Larvik 4,9 % 5,2 % 5,1 % 4,7 % Tønsberg 5,1 % 6,1 % 6,8 % 7,3 % Sandefjord (-2016) 5,8 % 5,9 % 5,8 % 5,7 % Porsgrunn 4,9 % 5,3 % 4,6 % 4,9 % Skien 4,1 % 4,5 % 4,4 % 4,9 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Andel barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år i kommunen var 4,7 prosent i 2016. Dette er en nedgang på 0,4 prosentpoeng i forhold til 2015. Denne nedgangen tilskrives en reduksjon i antall undersøkelser med 28. Denne nedgangen henger sammen med en økt satsing på å analysere innkommende meldinger ved at mottakskapasiteten har blitt styrket med en stilling. Dette fører til en god vurdering og gjennomgang av meldingene slik at andelen undersøkelser som går til tiltak øker men det fører også til at det blir færre undersøkelser. Larvik ligger lavest i sammenligningsgruppen men likt i forhold til gjennomsnittet for Landet uten Oslo. Side 101 av 266

Kvalitet - Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Larvik 97,0 % 99,0 % 90,0 % 92,0 % Tønsberg 94,0 % 93,0 % 95,0 % 100,0 % Sandefjord (-2016) 99,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Porsgrunn 88,0 % 96,0 % 91,0 % 95,0 % Skien 76,0 % 89,0 % 84,0 % 89,0 % Kostragruppe 13 75,0 % 82,0 % 85,0 % 87,0 % Skal det foretas en undersøkelse, har barnevernet en frist på 3 måneder fra konklusjonsdato til undersøkelsen skal være gjennomført. Dette følger av barnevernloven 6-9 første ledd. I særlig krevende saker kan fristen utvides til 6 måneder. Forlengelse av frist skal godkjennes av fylkesmannen. En overskridelse av fristen vil medføre fristbrudd. Kort behandlingstid gir mindre belastning i familiene og de vil kunne motta nødvendige hjelpetiltak raskt. Barneverntjenesten i Larvik prioriterer arbeidet med undersøkelser og har lav behandlingstid i forhold til både sammenligningskommunene, KOSTRA-gruppe 13 og landet utenom Oslo. I 2016 var det 92 prosent av undersøkelser som hadde en behandlingstid innen 3 måneder, dette er en forbedring på 2 prosentpoeng sammenlignet med 2015 men fortsatt lavere enn årene 2013 og 2014. Barnevernstjenesten har et særlig fokus på behandlingstid for å unngå fristbrudd. Side 102 av 266

Kvalitet - Stillinger med fagutdanning per 1 000 barn 0-17 år Larvik 6,0 6,2 4,9 4,9 Tønsberg 4,0 4,0 4,6 5,0 Sandefjord (-2016) 3,3 3,4 3,7 3,7 Porsgrunn 6,3 6,3 6,3 9,0 Skien 3,8 4,1 4,5 4,8 Kostragruppe 13 3,8 4,0 4,1 4,4 Barneverntjenesten i Larvik erfarer at kommunene i Vestfold har ulik praksis på innrapportering av stillinger. Noen rapporterer på stillinger knyttet til bolig for enslig mindreårige flyktninger, mens andre kommuner ikke gjør det. Larvik har rapportert på stillinger også knyttet til dette tiltaket, og økningen i 2013 skyldes økt bemanning i forbindelse med Gyda Ressurssenter. I 2015 er enslig mindreårige flyktninger organisert som en egen avdeling og stillingene ble ikke rapportert på barnevern. Det er derfor en nedgang i andelen stillinger fra 2014 til 2015. Stillinger ved Gyda Ressurssenter rapporteres fortsatt under barnevern og derfor ligger Larvik høyt i forhold til sammenligningskommunene. Side 103 av 266

Pleie og omsorg Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn 2016 2016) Skien Kostragruppe 13 Prioritet Aktivisering, støttetjenester (f234) - 6,8 % 7,0 % 5,8 % 7,2 % 4,7 % 6,4 % 5,7 % andel av netto driftsutgifter til plo Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr 3,6 3,9 3,5 4,8 3,5 3,7 4,9 uke, hjemmesykepleie Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr 11,2 11,1 9,0 4,0 11,2 13,7 9,9 uke, praktisk bistand Institusjoner (f253+261) - andel av netto 46,2 % 46,6 % 39,3 % 42,0 % 45,3 % 41,4 % 43,5 % driftsutgifter til plo Netto driftsutgifter pleie og omsorg i 33,6 % 34,2 % 35,6 % 34,5 % 35,8 % 32,3 % 30,8 % prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter pr. innbygger i 16 290 17 066 17 551 16 795 19 219 16 597 15 679 kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. 96 113 98 377 111 674 101 130 118 354 102 357 107 411 innbygger 67 år og over Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. 313 834 332 284 357 784 350 754 411 890 369 601 380 244 innbygger 80 år og over Tjenester til hjemmeboende (f254) - 47,0 % 46,4 % 54,9 % 50,8 % 50,0 % 52,2 % 50,8 % andel av netto driftsutgifter til plo Produktivitet Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker 208 366 216 119 240 399 199 977 265 642 263 737 256 792 av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester 377 988 396 463 371 455 350 800 443 592 424 140 424 995 Korrigerte brutto driftsutgifter, 1 023 024 1 096 568 1 110 842 1 379 162 1 145 926 1 102 072 1 142 034 institusjon, pr. kommunal plass Dekningsgrad Andel av alle brukere som har 25,8 % 26,8 % 26,9 % 18,3 % 23,2 % 23,7 % 24,5 % omfattende bistandsbehov Andel beboere i institusjon av antall 92,7 % 94,5 % 103,0 % 95,9 % 108,1 % 95,4 % 96,1 % plasser (belegg) Andel beboere i institusjoner 80 år og 73,2 % 73,5 % 74,6 % 69,1 % 64,1 % 66,6 % 66,8 % over Andel beboere på institusjon under 67 år 10,0 % 10,1 % 9,0 % 7,0 % 15,5 % 16,1 % 13,2 % Andel hjemmetj.mottakere med 22,0 % 22,3 % 22,9 % 11,2 % 24,5 % 22,0 % 20,1 % omfattende bistandsbehov, 0-66 år Andel hjemmetj.mottakere med 15,0 % 17,1 % 15,9 % 9,2 % 11,6 % 16,1 % 14,7 % omfattende bistandsbehov, 67-79 år Andel hjemmetj.mottakere med 11,3 % 12,6 % 12,1 % 10,6 % 10,4 % 14,5 % 13,5 % omfattende bistandsbehov, 80 år og over Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 30,0 % 25,0 % 24,0 % 22,0 % 26,0 % 26,0 % 27,0 % Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over 23 23 21 30 23 21 20 52 56 73 68 68 61 59 300 297 376 328 284 285 294 Side 104 av 266

Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Kvalitet Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Larvik Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn Skien Kostragruppe 2015 2016 2016) 13 16,6 % 16,5 % 15,4 % 13,5 % 17,7 % 15,3 % 16,4 % 94,9 % 100,0 % 98,5 % 39,5 % 79,6 % 58,4 % 84,9 % 76,0 % 79,0 % 66,0 % 73,0 % 80,0 % 76,0 % 74,0 % 36,0 % 38,0 % 29,0 % 32,0 % 36,0 % 33,0 % 35,0 % 0,46 0,60 0,26 0,55 0,36 0,52 0,44 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,61 0,75 0,56 0,61 0,70 1,06 0,65 System for brukerundersøkelser i 1 1 1 1 1 1 42 hjemmetjenesten System for brukerundersøkelser i 1 1 1 1 1 1 43 institusjon Økonomi Netto driftsutgifter, helse og omsorg, i 38,0 % 39,3 % 39,9 % 38,5 % 40,2 % 36,9 % 35,4 % prosent av totale netto driftsutg Salgs- og leieinntekter helse og omsorg i prosent av brutto dr.utg. innen området 8,8 % 8,6 % 6,9 % 7,1 % 6,3 % 5,5 % 7,0 % Larvik kommunes andel målt i netto driftsutgifter, brukt til helse og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter; Hele befolkningen - uten å ta hensyn til Larvik kommunes store andel innbyggere over 67 år og over 80 år: Larvik kommune har i perioden 2013-2016 hatt en økning på 0,9 prosentpoeng. Sammenlikningskommunene har hatt en reduksjon av andelen i samme periode. Økningen i Larvik fra 2015 til 2016 er 1,3 prosentpoeng. Denne økningen har sammenheng med økte rammer gitt i statsbudsjettet og i bevilgninger gitt av kommunestyret. Over 67 år: Sammenliknet med alle de andre kommunene i utvalget og kommunegruppe 13 ligger Larvik sammen med Sandefjord lavest pr. innbyggere over 67 år. Over 80 år: Sammenliknet med kommunene i utvalget og kommunegrupper 13 ligger Larvik lavest i utgifter pr. innbygger 80 år og over. I gruppen over 80 år har Larvik en stor andel som er over 90 år. Utvikling antall eldre: For aldersintervallet over 67 år har Larvik kommune hatt en økning på 11 % i perioden fra 2013 til 2016. Den største økningen, 17 %, har vært i gruppen mellom 67-79 år. Denne høye økningen vil fortsette i årene fremover i alle aldersgrupper over 67 år. Institusjoner: Larvik kommune ligger marginalt lavere enn sammenlikningskommunene når det gjelder kostnader pr. seng i institusjon. Sandefjord ligger markant høyere. Larvik har en høyere dekning institusjonsplasser i prosent av innbyggere over 80 år enn alle sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13. Det er kun Tønsberg som ligger høyere. Side 105 av 266

Kommunen har en økning i perioden fra 2013. Dette kan skyldes omgjøring av bofellesskap til sykehjem fra 2014. Larvik kan derfor sies å være institusjonstung målt mot sammenligningskommunene og Kostragrupppe 13, i forhold til befolkning over 80 år. Av Larvik kommunes netto driftsutgifter til pleie og omsorg blir en høy andel brukt til institusjon, 46,6 % i 2016. Larvik kommune har god standard på sine institusjoner. Legedekningen på institusjon: Larvik kommune har hatt en økning fra 2015 til 2016. Det er nå kun Skien av sammenlikningskommunene som har en høyere dekning. Tjenester til hjemmeboende: Larvik har en lavere andel av netto driftsutgifter til hjemmetjenesten enn tidligere i perioden, og har hatt den største nedgangen i prosent. I 2016 har Larvik lavere andel til tjenester hjemmeboende enn alle sammenlikningskommunene. Utviklingen kan skyldes omgjøring av bofellesskap til sykehjem. Larvik kommune er av de kommuner som har høyest andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, i aldersgruppen 0-66 år. Aktivisering, støttetjenester: Aktivisering, støttetjenester (funksjon234) - andel av netto driftsutgifter til plo. Det ble fra 2015 endret funksjon i forhold til rapportering på arbeidsrettede tiltak i virksomhet Arbeid og Aktivitet. Tidligere ble de avdelinger som drev med produksjon innrapportert på funksjon 273 - arbeidsrettede tiltak i kommunal regi som inneholder organisering av sysselsettingstiltak for arbeidsledige og for yrkes og utviklingshemmede samt praksisplasser og tilskudd til bedrifter (inkl ASVO bedrifter). Det er fortsatt usikkerhet om hva som er riktig føring, og dermed ulik praksis i kommunene. Sandefjord har samme praksis som Larvik. Porsgrunn rapporterer tilsvarende tjenestetilbud på 273 fordi dette er en kjøpt tjeneste av en VTA bedrift. Side 106 av 266

Prioritet - Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Larvik 3,7 % 3,7 % 6,8 % 7,0 % Tønsberg 5,4 % 6,9 % 5,6 % 5,8 % Sandefjord (-2016) 7,0 % 7,1 % 7,0 % 7,2 % Porsgrunn 4,3 % 4,6 % 4,5 % 4,7 % Skien 7,2 % 6,3 % 6,0 % 6,4 % Kostragruppe 13 5,7 % 5,7 % 5,7 % 5,7 % Indikatoren viser driftskostnader til aktivisering/støttetjenester i prosent av alle driftskostnader til pleie og omsorg. Indikatoren omfatter alle eldresentre, støttekontakter, samt dagtilbud for eldre og funksjonshemmede, Huset og trening/opplæring av multifunksjonshemmede. Larvik lå i perioden 2013-2014 lavt i kostnader til aktivisering og støttetjenester til pleie og omsorg. Det var en sterk økning på 3 prosentpoeng fra 2014 til 2015 for Larvik. Sandefjord har høyest andel av alle sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13, med Larvik rett bak. Fra 2015 har en endret føringen av arbeidsrettede tiltak i kommunal regi slik at disse også inngår i denne indikatoren. Det er ulik praksis i forhold til føring på funksjon 234 og 273 blant kommunene. Sandefjord har samme praksis som Larvik. Porsgrunn rapporterer tilsvarende tjenestetilbud på 273 (tilsvarende LK i 2014), fordi dette er en kjøpt tjeneste av en VTA bedrift. Det jobbes fortsatt med en avklaring mot SSB. Larvik kommune har en stor andel frivillighet som bidrar til stor aktivitet. Side 107 av 266

Prioritet - Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Larvik 4,0 3,3 3,6 3,9 Tønsberg 3,3 3,5 3,4 3,5 Sandefjord (-2016) 4,2 4,3 3,5 4,8 Porsgrunn 3,5 3,4 3,4 3,5 Skien 4,6 4,3 3,9 3,7 Kostragruppe 13 4,7 4,5 4,6 4,9 Larvik kommune gir færre timer til hjemmesykepleie enn gjennomsnittet for Kostragruppe 13 og Sandefjord. Av sammenlikningskommunene ligger Tønsberg, Porsgrunn og Skien lavere enn Larvik. Nedgangen fra 2013 til 2014 kan skyldes omgjøring av Bofellesskap til sykehjem, jfr. kommentarer under Institusjoners andel av netto driftsutgifter. Det er en økning på 0,3 timer pr uke årlig fra 2015 til 2016 selv om det i samme periode var en ytterligere omgjøring av bofellesskap til sykehjemsplasser. Side 108 av 266

Prioritet - Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Larvik 6,3 6,4 11,2 11,1 Tønsberg 6,1 6,7 7,5 9,0 Sandefjord (-2016) 3,6 3,9 3,8 4,0 Porsgrunn 10,0 10,3 10,7 11,2 Skien 11,9 11,8 13,6 13,7 Kostragruppe 13 8,6 9,5 9,8 9,9 I indikatoren inngår praktisk bistand og opplæring samt praktisk bistand til rengjøring. Larvik kommune hadde en sterk økning fra 2014 til 2015 i antall timer til praktisk bistand. Av sammenlikningskommunene har Skien og Porsgrunn en høyere tildeling av timer til praktisk bistand i 2016. De øvrige sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13 ligger lavere enn Larvik. Side 109 av 266

Prioritet - Institusjoner (f253+261) - andel av netto driftsutgifter til plo Larvik 43,4 % 45,7 % 46,2 % 46,6 % Tønsberg 42,4 % 39,7 % 38,6 % 39,3 % Sandefjord (-2016) 41,8 % 41,8 % 40,5 % 42,0 % Porsgrunn 47,3 % 46,9 % 46,8 % 45,3 % Skien 41,5 % 41,3 % 43,1 % 41,4 % Kostragruppe 13 43,4 % 43,5 % 43,3 % 43,5 % I indikatoren inngår alle sykehjemmene i Larvik kommune, DNAS, avlastningssenter for funksjonshemmede og barneboliger. Indikatoren innbefatter ikke boliger med heldøgns bemanning. Larvik kommune hadde i 2016 den høyeste andel av netto driftsutgifter brukt til institusjoner av sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13. Larvik hadde den klart høyeste økningen i perioden 2013-2016. Når en ser disse tallene opp mot indikatoren 'Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass' - pris pr. seng, kan Larvik ut i fra disse tallene sies å være en institusjonstung kommune målt opp mot sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13. Økningen fra 2013 til 2016 skyldes at 57 senger er omgjort fra bofellesskap til institusjon i perioden (grunnet endringer i tjenestesammensetningen). Disse sengene har tidligere blitt ført på hjemmebasert omsorg og har hatt samme bemanning. Side 110 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Larvik 31,7 % 32,1 % 33,6 % 34,2 % Tønsberg 36,5 % 36,5 % 37,4 % 35,6 % Sandefjord (-2016) 33,9 % 34,9 % 34,2 % 34,5 % Porsgrunn 34,2 % 36,4 % 34,7 % 35,8 % Skien 31,5 % 33,3 % 32,3 % 32,3 % Kostragruppe 13 30,1 % 30,8 % 30,6 % 30,8 % Av sammenlikningskommunene har Tønsberg, Porsgrunn og Sandefjord en høyere andel netto driftsutgifter til pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter enn Larvik. Kostragruppe 13 og Skien ligger vesentlig lavere. I denne oversikten er det ikke tatt hensyn til Larviks store andel av eldre. Larvik kommunes andel har hatt den høyeste økningen i perioden 2013-2016. I perioden 2013-2016 var det en økning i befolkningen i Larvik kommune på totalt sett 735 personer, herav 737 personer i aldersintervallet 67 år og eldre. Den største økningen har vært i aldersintervallet fra 67-79 år, med en økning på 731 personer. I gruppa fra 80-89 år er det en nedgang på 27 personer, mens det for aldersintervallet 90 år og eldre er en økning på 33 personer. Side 111 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Larvik 14 687 15 512 16 290 17 066 Tønsberg 16 169 16 957 17 518 17 551 Sandefjord (-2016) 14 877 16 199 15 570 16 795 Porsgrunn 17 450 18 958 18 348 19 219 Skien 15 335 16 185 15 886 16 597 Kostragruppe 13 14 263 14 986 14 942 15 679 Her kommenteres det samlet for denne indikatoren sammen med disse indikatorene: 1 ' Prioritet - Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over' 2 ' Prioritet - Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over' Hele befolkningen I perioden 2013-2016 har Larvik kommune hatt den høyeste økningen av netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner til pleie og omsorg av sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13. Over 67 år: Sammenliknet med alle de andre kommunene i utvalget og Kommunegruppe 13 ligger Larvik lavest pr. innbygger over 67 år. Over 80 år: Sammenliknet med kommunene i utvalget og Kostragruppe 13 ligger Larvik lavest i utgifter pr innbygger 80 år og over. Larvik har hatt en økning av eldre over 90 år i perioden, fra 445 i 2013 til 478 i 2016. Side 112 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Larvik 91 663 93 863 96 113 98 377 Tønsberg 109 009 112 134 112 844 111 674 Sandefjord (-2016) 96 358 101 470 95 506 101 130 Porsgrunn 113 568 120 696 114 392 118 354 Skien 102 105 104 450 100 527 102 357 Kostragruppe 13 104 548 107 042 104 458 107 411 Se kommentar under indikatoren 'Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgstjenesten'. Side 113 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Larvik 284 384 300 881 313 834 332 284 Tønsberg 319 308 345 729 356 397 357 784 Sandefjord (-2016) 311 940 346 658 331 827 350 754 Porsgrunn 359 897 400 608 389 661 411 890 Skien 325 843 348 084 350 548 369 601 Kostragruppe 13 340 940 360 868 362 835 380 244 Se kommentar under indikatoren 'Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgstjenesten'. Side 114 av 266

Prioritet - Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Larvik 52,9 % 50,6 % 47,0 % 46,4 % Tønsberg 52,2 % 53,4 % 55,8 % 54,9 % Sandefjord (-2016) 51,2 % 51,1 % 52,5 % 50,8 % Porsgrunn 48,4 % 48,5 % 48,6 % 50,0 % Skien 51,3 % 52,4 % 51,0 % 52,2 % Kostragruppe 13 50,9 % 50,8 % 51,0 % 50,8 % Denne indikatoren bør ses i sammenheng med indikatoren 'Prioritet - Institusjoner (f253+261) - andel av netto driftsutgifter til plo' I indikatoren inngår driftsutgifter til generelle hjemmetjenester, tjenester til funksjonshemmede og tjenester innenfor psykisk helse og avhengighet. Utgiftene i prosent fordeler seg slik i 2016 (ekskl DNAS): Virksomhet hjemmetjenester 51 % Virksomhet funksjonshemmede 32 % Psykisk helse og avhengighet 10 % Omsorgslønn 3 % BPA (brukerstyrt personlig assistent) 2 % Virksomhet sykehjem 2 % Larvik kommune har den laveste andelen netto driftsutgifter til pleie og omsorg målt i tjenester til hjemmeboende av alle sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13. Larvik har hatt den klart største Side 115 av 266

nedgangen i perioden 2013-2016 i prosentpoeng av tjenester brukt til hjemmeboende, med en nedgang fra 2013 til 2016 på 6,5 prosentpoeng. Nedgangen fra 2012 til 2016 skyldes i hovedsak omgjøring av plasser fra Hjemmetjeneste(Bofellesskap) til institusjon (lovpålagt), se kommentarer under institusjon som har tilsvarende økning. Side 116 av 266

Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Larvik 226 063 210 733 208 366 216 119 Tønsberg 210 779 245 796 244 887 240 399 Sandefjord (-2016) 188 471 199 734 191 588 199 977 Porsgrunn 225 656 245 634 244 364 265 642 Skien 238 493 253 654 253 079 263 737 Kostragruppe 13 225 735 236 750 236 414 256 792 Larvik kommune bruker mindre pr. mottaker av hjemmetjenester enn gjennomsnittet av sammenlikningskommunene. Bare Sandefjord har lavere kostnad pr. mottaker. Porsgrunn, Skien og Tønsberg har en vesentlig høyere driftsutgift pr. mottaker av hjemmetjenester. Nedgangen i Larvik i perioden skyldes i hovedsak omgjøring av Bofellesskap til sykehjem, jfr. kommentarer under Institusjoners andel av netto driftsutgifter. Side 117 av 266

Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Larvik 356 737 352 562 377 988 396 463 Tønsberg 325 637 378 619 370 715 371 455 Sandefjord (-2016) 327 779 349 231 334 144 350 800 Porsgrunn 379 954 409 269 412 403 443 592 Skien 384 568 402 782 407 843 424 140 Kostragruppe 13 376 417 394 818 394 609 424 995 Tabellen viser brutto driftsutgifter pr. mottaker av alle tjenester innen pleie og omsorg. Larvik bruker mer enn Sandefjord og Tønsberg. Kostragruppe 13 og de øvrige sammenlikningskommunene bruker mer enn Larvik. Porsgrunn er den kommunen i utvalget som bruker mest, kr 47 000 mer pr mottaker målt mot Larvik. Side 118 av 266

Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Larvik 947 003 996 520 1 023 024 1 096 568 Tønsberg 959 528 983 542 1 037 592 1 110 842 Sandefjord (-2016) 1 139 319 1 252 728 1 258 647 1 379 162 Porsgrunn 1 009 353 1 057 078 1 083 251 1 145 926 Skien 980 204 1 016 043 1 061 367 1 102 072 Kostragruppe 13 1 022 093 1 070 077 1 089 124 1 142 034 Larvik ligger lavest av sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13 når det gjelder korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon pr. kommunal plass. Sandefjord er den kommunen som ligger markant høyere i kostnader. Økningen i kostnader i perioden 2013-2016 skyldes delvis flere spesialiserte senger med høyere driftsutgifter som korttidsplasser (Øyeblikkelig hjelp, avklaring etc.) og omgjøring fra Bofellesskap til skjermede avdelinger for demente. Side 119 av 266

Dekningsgrad - Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Larvik 24,8 % 24,5 % 25,8 % 26,8 % Tønsberg 24,5 % 25,3 % 25,0 % 26,9 % Sandefjord (-2016) 17,2 % 18,2 % 18,8 % 18,3 % Porsgrunn 22,2 % 23,0 % 23,7 % 23,2 % Skien 18,7 % 21,5 % 22,9 % 23,7 % Kostragruppe 13 24,1 % 24,3 % 24,4 % 24,5 % Omfattende bistandsbehov defineres ut i fra IPLOS - individbasert pleie og omsorg statistikk for tjenestene. Alle hjemmetjenester og sykehjemsplasser inngår i statistikken. Larvik ligger sammen med Tønsberg høyest av alle sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13 når det gjelder andel av alle brukere med omfattende bistandsbehov. Larvik har i perioden 2013-2016 hatt en økning på 2 prosentpoeng. Side 120 av 266

Dekningsgrad - Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) Larvik 84,3 % 83,0 % 92,7 % 94,5 % Tønsberg 93,0 % 92,1 % 99,9 % 103,0 % Sandefjord (-2016) 99,1 % 95,2 % 92,3 % 95,9 % Porsgrunn 108,8 % 98,4 % 105,3 % 108,1 % Skien 92,2 % 91,7 % 94,9 % 95,4 % Kostragruppe 13 98,3 % 97,4 % 99,7 % 96,1 % Omgjøring fra Bofellesskap til sykehjem førte til noe feil i rapportering. Larvik kommune har en reell beleggsprosent på 98,8 % i 2016, ikke 94,5 % som det står i denne tabellen. Dette på grunnlag av at noen bofellesskapsplasser fortsatt har vedtak som bolig og teller dermed som hjemmeboende. Spesialplasser som Lindrende, Kommunal akutt dagplass (KAD), avklaring, Presteløkka, Psykiatri og DNAS har beleggsprosent under 100 % i 2016. Side 121 av 266

Dekningsgrad - Andel beboere i institusjoner 80 år og over Larvik 67,0 % 71,0 % 73,2 % 73,5 % Tønsberg 80,4 % 80,7 % 77,8 % 74,6 % Sandefjord (-2016) 74,3 % 71,2 % 67,6 % 69,1 % Porsgrunn 67,1 % 65,5 % 62,3 % 64,1 % Skien 73,2 % 65,8 % 67,5 % 66,6 % Kostragruppe 13 69,2 % 68,2 % 67,8 % 66,8 % Sett tabell sammen med indikator 'Dekningsgrad - Andel beboere på institusjon under 67 år'. Felles tekst. Under 67 år: Andelen beboere under 67 år varierer fra år til år. Den store variasjonen skyldes at det er få personer i utvalget. I 2016 er det bare Sandefjord og Tønsberg av sammenlikningskommunene som har en lavere andel enn Larvik. Over 80 år: Larvik har en annen utvikling enn sammenlikningskommunene i perioden 2013-2016, da vi har en sterk økning i andelen beboere over 80 år. Sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13 hadde en nedgang i andel beboere over 80 år i samme periode. Det betyr at det i dag er en høyere andel eldre på sykehjem i Larvik enn det var i 2013. Det er bare Tønsberg som har en høyere andel enn Larvik. Indikatoren må sees i sammenheng med omgjøring av bofellesskap til sykehjem. Side 122 av 266

Dekningsgrad - Andel beboere på institusjon under 67 år Larvik 13,6 % 8,3 % 10,0 % 10,1 % Tønsberg 2,8 % 3,9 % 7,4 % 9,0 % Sandefjord (-2016) 7,3 % 8,7 % 5,9 % 7,0 % Porsgrunn 15,5 % 16,4 % 15,6 % 15,5 % Skien 12,2 % 16,7 % 15,1 % 16,1 % Kostragruppe 13 12,8 % 13,3 % 13,2 % 13,2 % Tabellen vises sammen med indikatoren ' Dekningsgrad - Andel beboere i institusjoner 80år og over'. Felles tekst der. Side 123 av 266

Dekningsgrad - Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år Larvik 23,0 % 20,6 % 22,0 % 22,3 % Tønsberg 19,2 % 21,8 % 22,2 % 22,9 % Sandefjord (-2016) 11,6 % 11,6 % 11,8 % 11,2 % Porsgrunn 22,0 % 21,9 % 23,3 % 24,5 % Skien 19,2 % 19,8 % 21,3 % 22,0 % Kostragruppe 13 20,1 % 19,8 % 20,0 % 20,1 % Kommenteres sammen med indikatorene: 1 'Dekningsgrad - Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67-79 år' 2 'Dekningsgrad - Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over' I indikatoren inngår alle typer hjemmetjenester: Hjemmesykepleie, praktisk bistand og opplæring, praktisk bistand til rengjøring, omsorgslønn og BPA. Indikatoren omfatter flere virksomheter innenfor Helse og Omsorg. 0-66 år Larvik kommune har en høyere andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år enn Skien, Kostragruppe 13 og Sandefjord kommune. Porsgrunn har den høyeste andelen. Larvik kommune har i perioden 2013-2016 en reduksjon på 0,7 prosentpoeng. 67-79 år Larvik kommune har den høyeste andel mottakere av hjemmetjenester med omfattende bistandsbehov i alderen 67-79 år av alle kommunene i utvalget og Kostragruppe 13. Larvik kommune har i perioden 2013-2016 en økning på 6 prosentpoeng, som er den største økningen av alle sammenlikningskommunene. Side 124 av 266

80 år og over Larvik kommune ligger lavere enn Skien kommune og gjennomsnittet av Kostragruppe 13. Kommunene Porsgrunn, Sandefjord og Tønsberg har en lavere andel. Larvik kommune har i perioden 2013-2016 en økning på 2,3 prosentpoeng. Det er bare Skien som sammenlikningskommunene som har hatt en større økning i perioden, med 4,9 prosentpoeng. Side 125 av 266

Dekningsgrad - Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67-79 år Larvik 11,1 % 14,5 % 15,0 % 17,1 % Tønsberg 11,6 % 11,7 % 13,9 % 15,9 % Sandefjord (-2016) 9,6 % 9,1 % 9,9 % 9,2 % Porsgrunn 9,9 % 13,6 % 11,9 % 11,6 % Skien 10,5 % 11,0 % 11,3 % 16,1 % Kostragruppe 13 13,6 % 13,9 % 14,4 % 14,7 % Se kommentar 0-66 år Side 126 av 266

Dekningsgrad - Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over Larvik 10,3 % 10,1 % 11,3 % 12,6 % Tønsberg 10,9 % 11,8 % 10,1 % 12,1 % Sandefjord (-2016) 9,2 % 11,3 % 10,2 % 10,6 % Porsgrunn 9,3 % 10,4 % 8,4 % 10,4 % Skien 9,6 % 11,7 % 14,0 % 14,5 % Kostragruppe 13 13,0 % 13,2 % 13,1 % 13,5 % Se kommentar 0-66 år Side 127 av 266

Dekningsgrad - Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ Larvik 28,0 % 29,0 % 30,0 % 25,0 % Tønsberg 25,0 % 25,0 % 25,0 % 24,0 % Sandefjord (-2016) 22,0 % 22,0 % 22,0 % 22,0 % Porsgrunn 25,0 % 26,0 % 26,0 % 26,0 % Skien 25,0 % 25,0 % 26,0 % 26,0 % Kostragruppe 13 28,0 % 27,0 % 27,0 % 27,0 % Indikatoren vises sammen med 'Dekningsgrad - Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over'. Felles tekst Indikatoren viser tilbudet på heldøgns plasser på institusjon og i kommunalt disponert bolig i forhold til befolkningen 80 år og over, inkludert Det Nasjonale Aldershjem for Sjømenn (DNAS). Boliger i gruppen har minimum 1 person tilstede i bygget hele døgnet. Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av befolkningen 80+: Det er en feil i innrapportering av boliger med heldøgnsomsorg i Larvik kommune for 2016, det er sendt melding om retting som blir foretatt i endelig statistikk. 45 boliger hadde falt ut av rapporten. Reduksjonen fra 2015 skyldes feilrapportering. Det var siste år en økning i Larvik på 34 personer over 80 år. Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over: Larvik har en lavere andel institusjonsplasser i prosent av innbyggere over 80 år enn Porsgrunn kommune. Larvik har en høyere andel enn de øvrige sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13. Kommunen har Side 128 av 266

hatt den største økningen i perioden 2013-2015 med 7 %. Økningen skyldes i hovedsak omgjøring av bofellesskap til sykehjem fra 2014. Ved årsskiftet var 40 boliger omgjort til sykehjem, 23 gjenstår. Omgjøring fra bofellesskap vil fortsette til alle bofellesskap er omgjort til sykehjem. Larvik kommune har i 2016 hatt en økning på 7 plasser på Presteløkka. Denne indikatoren må sees i sammenheng med andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig 80+. Side 129 av 266

Dekningsgrad - Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år Larvik 21 22 23 23 Tønsberg 20 18 20 21 Sandefjord (-2016) 25 27 28 30 Porsgrunn 25 25 24 23 Skien 21 20 21 21 Kostragruppe 13 19 20 20 20 Side 130 av 266

Dekningsgrad - Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år Larvik 59 59 52 56 Tønsberg 83 76 74 73 Sandefjord (-2016) 70 69 68 68 Porsgrunn 76 73 68 68 Skien 60 57 60 61 Kostragruppe 13 66 63 62 59 Her skal bare overskrift og tabell være med Side 131 av 266

Dekningsgrad - Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over Larvik 292 305 300 297 Tønsberg 378 345 364 376 Sandefjord (-2016) 341 340 347 328 Porsgrunn 300 306 303 284 Skien 299 305 287 285 Kostragruppe 13 320 316 312 294 Felles kommentar: Med hjemmetjenester i hjemmet menes følgende tjenester i IPLOS: Praktisk bistand: daglige gjøremål, Praktisk bistand - opplæring: daglige gjøremål, Praktisk bistand: brukerstyrt personlig assistent, Avlastning - utenfor institusjon, Omsorgslønn, Pleie og omsorg utenfor institusjon (hjemmesykepleie). Gjelder hele tjenesteområdet Helse og Omsorg. 0-66 år: Larvik kommune har en høyere andel mottakere av hjemmetjenester 0-66 år enn Skien, Tønsberg og Kostragruppe 13. Larvik ligger likt med Porsgrunn. Sandefjord ligger høyest. Larvik har hatt en svak økning i perioden. Bare Sandefjord har hatt en større økning i perioden 2013-2016. 67-79 år: Larvik kommune har en markant lavere andel mottakere av hjemmetjenester i aldersgruppen 67-79 år sammenliknet med hele utvalget. Det har vært en nedgang i andelen for denne aldersgruppen i perioden. Side 132 av 266

Dette kan skyldes omgjøring fra bofellesskap til sykehjem jfr kommentarer under institusjoners andel av netto driftsutgifter. 80 år og over: Larvik kommune har en lavere andel mottakere av hjemmetjenester i aldersgruppen 80+ enn Tønsberg og Sandefjord. Larvik hadde i 2016 en høyere andel enn Porsgrunn, Skien og Kostragruppe 13. Larvik var den eneste av kommunene i utvalget som hadde en økning i perioden 2013-2016. Dette kan skyldes omgjøring fra bofellesskap til sykehjem jfr kommentarer under institusjoners andel av netto driftsutgifter. Side 133 av 266

Dekningsgrad - Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Larvik 15,2 % 16,0 % 16,6 % 16,5 % Tønsberg 15,6 % 16,1 % 15,5 % 15,4 % Sandefjord (-2016) 13,9 % 14,3 % 14,0 % 13,5 % Porsgrunn 18,4 % 19,1 % 18,6 % 17,7 % Skien 15,0 % 15,1 % 15,3 % 15,3 % Kostragruppe 13 16,8 % 16,9 % 16,6 % 16,4 % Indikatoren vises sammen med ' Dekningsgrad - Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+' felles tekst. Side 134 av 266

Kvalitet - Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Larvik 99,7 % 99,7 % 94,9 % 100,0 % Tønsberg 99,1 % 99,1 % 98,5 % 98,5 % Sandefjord (-2016) 39,0 % 39,2 % 39,5 % 39,5 % Porsgrunn 43,2 % 49,5 % 75,6 % 79,6 % Skien 44,7 % 63,7 % 57,9 % 58,4 % Kostragruppe 13 81,5 % 83,4 % 83,8 % 84,9 % Larvik har som eneste av sammenlikningskommunene full dekning med brukertilpasset enerom i pleie og omsorgsinstitusjoner med eget bad/wc. Side 135 av 266

Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Larvik 81,0 % 81,0 % 76,0 % 79,0 % Tønsberg 67,0 % 67,0 % 65,0 % 66,0 % Sandefjord (-2016) 73,0 % 72,0 % 70,0 % 73,0 % Porsgrunn 81,0 % 79,0 % 80,0 % 80,0 % Skien 73,0 % 75,0 % 75,0 % 76,0 % Kostragruppe 13 74,0 % 75,0 % 73,0 % 74,0 % Felles tekst med indikatoren ' Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning fra høyskole/universitet'. Andel årsverk med fagutdanning: Larvik ligger høyere enn alle sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13 med unntak av Porsgrunn, som ligger høyest når det gjelder andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning. Nedgangen i andel med fagutdanning fra 2014 til 2015 skyldes i hovedsak en endring av innhold i indikatoren De gode tallene for Larvik kan skyldes at en i mange år har hatt en bevisst holdning til kompetansebygging blant annet ved satsing på utdanning for ansatte i Helse og Omsorg ved TOPP og MIKS. Andel årsverk med høyskole/universitet: Larvik ligger høyest av alle kommunene i utvalget og Kostragruppe 13 når det gjelder andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning fra høgskole/universitet. Side 136 av 266

Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Larvik 37,0 % 38,0 % 36,0 % 38,0 % Tønsberg 31,0 % 32,0 % 30,0 % 29,0 % Sandefjord (-2016) 30,0 % 30,0 % 29,0 % 32,0 % Porsgrunn 36,0 % 35,0 % 36,0 % 36,0 % Skien 31,0 % 32,0 % 32,0 % 33,0 % Kostragruppe 13 35,0 % 36,0 % 35,0 % 35,0 % Felles tekst med indikatoren ' Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning'. Side 137 av 266

Kvalitet - Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Larvik 0,96 0,63 0,46 0,60 Tønsberg 0,26 0,29 0,27 0,26 Sandefjord (-2016) 0,70 0,74 0,53 0,55 Porsgrunn 0,31 0,34 0,32 0,36 Skien 0,11 0,51 0,53 0,52 Kostragruppe 13 0,37 0,38 0,39 0,44 Larvik kommune ligger i 2016 høyest av alle sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13 når det gjelder fysioterapitimer pr uke pr beboer i sykehjem. Larvik kommune har i perioden 2013-2016 hatt en høy andel fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i institusjon. Nedgangen i fysioterapitimer fra 2013 til 2014 skyldes omorganisering og at noen fysioterapeuter ble overført fra institusjon til hjemmetjenester. 2015 er det underrapportert, det er rettet opp i 2016. Side 138 av 266

Kvalitet - Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Larvik 0,64 0,58 0,61 0,75 Tønsberg 0,41 0,59 0,50 0,56 Sandefjord (-2016) 0,49 0,63 0,62 0,61 Porsgrunn 0,37 0,32 0,60 0,70 Skien 0,77 0,75 1,07 1,06 Kostragruppe 13 0,54 0,56 0,63 0,65 I 2016 har Larvik en lavere sykehjemslegedekning enn Skien. Larvik kommune har høyere dekning enn de øvrige sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13. Larvik kommune har en økning av legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem i perioden, dette har sammenheng med økt satsing på medisinsk behandling og flere spesialiserte plasser. Side 139 av 266

Kvalitet - System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten Larvik 1 1 1 1 Tønsberg 1 1 1 1 Sandefjord (-2016) 1 1 1 1 Porsgrunn 1 1 1 1 Skien 1 1 1 1 Kostragruppe 13 39 39 41 42 Felles tekst med indikatoren ' Kvalitet - System for brukerundersøkelser i institusjon'. Larvik kommune benytter brukerundersøkelser fra bedrekommune.no. Siste undersøkelse ble gjennomført i 2015, ny undersøkelse i 2017 Indikatoren kan sammenliknes med Kostragruppe 13 fordi antall som fremkommer der er summen av antall kommuner i gruppen som har brukerundersøkelser. Side 140 av 266

Kvalitet - System for brukerundersøkelser i institusjon Larvik 1 1 1 1 Tønsberg 1 1 1 1 Sandefjord (-2016) 1 1 1 1 Porsgrunn 1 1 1 1 Skien 1 1 1 1 Kostragruppe 13 40 42 43 43 Felles tekst med indikatoren 'Kvalitet - System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten' Side 141 av 266

Økonomi - Netto driftsutgifter, helse og omsorg, i prosent av totale netto driftsutg Larvik 38,4 % 39,2 % 38,0 % 39,3 % Tønsberg 43,1 % 43,3 % 41,4 % 39,9 % Sandefjord (-2016) 40,4 % 41,4 % 38,1 % 38,5 % Porsgrunn 40,2 % 42,2 % 38,4 % 40,2 % Skien 37,6 % 39,8 % 36,2 % 36,9 % Kostragruppe 13 36,3 % 37,1 % 34,8 % 35,4 % Denne tabellen viser netto driftsutgifter, helse og omsorg i % av totale netto driftsutgifter for Larvik kommune, uten å ta hensyn til kommunens store andel av innbyggere over 67 år og over 80 år. Larvik ligger i 2016 høyere enn Sandefjord, Skien og gjennomsnittet av Kostragruppe 13. Porsgrunn og Tønsberg ligger høyere enn Larvik. Larvik er en eneste av sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13 som hadde en økning i perioden 2013-2016, med 0,9 prosentpoeng. Økningen fra 2015 til 2016 kan ha sammenheng med økte rammer, både som en følge av prioriteringer i statsbudsjettet, og bevilgninger gitt av kommunestyret. Side 142 av 266

Økonomi - Salgs- og leieinntekter helse og omsorg i prosent av brutto dr.utg. innen området Larvik 7,2 % 7,1 % 8,8 % 8,6 % Tønsberg 7,0 % 6,8 % 7,0 % 6,9 % Sandefjord (-2016) 7,6 % 7,3 % 7,6 % 7,1 % Porsgrunn 6,6 % 6,2 % 6,8 % 6,3 % Skien 4,9 % 5,0 % 5,4 % 5,5 % Kostragruppe 13 7,1 % 7,0 % 7,2 % 7,0 % Larvik kommune ligger over sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13 når det gjelder Salgs- og leieinntekter helse og omsorg i prosent av brutto driftsutgifter innen området. Larvik hadde den største økningen fra 2014 til 2015, på 1,7 prosentpoeng. Dette kan ha sammenheng med at korttidsplasser i større grad enn tidligere år har blitt benyttet til langtidsplasser. Langtidsplasser har en betydelig høyere egenbetaling. Side 143 av 266

Kommunehelse Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn Skien Kostragruppe 2016 2016) 13 Prioritet Netto driftsutg til diagnose, behandling og 1 481 1 561 1 186 1 441 1 402 1 524 1 483 rehabilitering pr. innbygger Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- 1 970 1 888 2 773 2 495 1 958 1 992 2 159 og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år Netto driftsutg til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetj. pr. innb 0-5 år 7 791 7 554 10 046 9 948 7 802 7 498 8 068 Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter 4,5 % 4,6 % 4,0 % 4,4 % 3,9 % 4,0 % 4,3 % Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 2 190 2 317 1 955 2 134 2 091 2 077 2 216 Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, 231 304 99 71 216 67 173 helse pr. innbygger Produktivitet Årsverk av ergoterapeuter pr. 10 000 4,3 5,7 1,7 3,1 3,0 3,9 4,0 innbyggere (khelse+plo) Årsverk av psykiatriske sykepleiere per 10 000 2,5 3,2 6,8 3,6 6,7 4,5 4,4 innbyggere (khelse+plo) Dekningsgrad Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, 9,3 9,6 8,6 10,0 7,1 7,7 8,7 kommunehelsetjenesten Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, 10,8 10,9 9,9 10,6 11,9 10,8 10,0 kommunehelsetjenesten Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggere 74,6 73,4 86,7 70,1 84,8 72,7 69,4 0-5 år. Funksjon 232 Årsverk av jordmødre pr. 10 000 fødte. 67,6 40,0 61,5 50,1 28,3 57,3 48,9 Funksjon 232 Kvalitet Antall åpne fastlegelister 18 15 17 4 7 14 553 Gjennomsnittlig listelengde 1 203 1 212 1 354 1 170 1 082 1 245 1 358 Reservekapasitet fastlege 111,0 % 109,0 % 105,0 % 102,0 % 100,0 % 101,0 % 90,0 % Larvik kommune ligger høyere når det gjelder netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering per innbygger enn de øvrige kommunene i utvalget, og har i perioden 2013-2016 hatt en økning på over 8 %. Kommunen ligger høyest av sammenligningskommunene og Kostragruppe 13 i forhold til netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter. Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helsestasjon og skolehelsetjeneste 0-20 år viser at Larvik kommune ligger lavere enn sammenlignbare kommuner og Kostragruppe 13. For aldersgruppe 0-5 år, ligger Larvik lavest sammen med Skien. Forebyggende arbeid, helse, relatert til miljørettet helsevern og frisklivssentraler viser vesentlig høyere driftsutgifter per innbygger, enn øvrige kommuner i utvalget. Legeårsverk per 10 000 innbyggere ligger høyere enn utvalget av kommuner og Kostragruppe 13, med unntak av Porsgrunn kommune. I perioden 2013-2016 har Larvik kommune fått opprettet 3 nye fastlegehjemler og kommunelegestillinger til legevakt og sykehjem. Larvik har en høyere reservekapasitet i fastlegeordningen gjennom hele perioden sammenlignet med Kostragruppe 13. Helsesøsterårsverk per 10 000 innbygger ligger under snittet blant utvalget av kommuner men noe over Kostragruppe 13. Dette Side 144 av 266

henger sammen med ubesatte helsesøsterstillinger i 2016. Jordmordekningen er lavere enn snittet blant sammenligningskommunene og Kostragruppe 13. Som ved helsesøsterdekningen så skyldes også dette vakante stillinger. Både helsesøster- og jordmordekningen er forventet økt når vakante stillingene besettes. Side 145 av 266

Prioritet - Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Larvik 1 436 1 548 1 481 1 561 Tønsberg 1 015 1 132 1 216 1 186 Sandefjord (-2016) 1 270 1 277 1 285 1 441 Porsgrunn 1 270 1 194 1 359 1 402 Skien 1 359 1 451 1 503 1 524 Kostragruppe 13 1 286 1 363 1 415 1 483 I indikatoren inngår; Basistilskudd fastleger, legevakt, fengselshelsetjenester, turnusleger, fysioterapi/ergoterapi, formidling av hjelpemidler og tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger viser at Larvik kommune ligger høyere enn sammenliknbare kommuner og Kostragruppe 13 i 2016, og har gjort det gjennom hele måleperioden med unntak av Skien i 2015. Side 146 av 266

Prioritet - Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år Larvik 1 654 1 772 1 970 1 888 Tønsberg 2 216 2 490 2 666 2 773 Sandefjord (-2016) 1 991 2 124 2 254 2 495 Porsgrunn 1 958 1 679 1 846 1 958 Skien 1 380 1 501 1 525 1 992 Kostragruppe 13 1 773 1 903 1 988 2 159 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenester pr. innbygger 0-20 år viser en nedgang på kr 82 per innbygger i 2016 sammenlignet med foregående år. Denne nedgangen i netto driftskostnader tilskrives besparelse knyttet til en vakant stilling i 2016. Larvik ligger lavest i sammenligningsgruppen og KOSTRA gruppe 13. Larvik har i perioden 2012-2015 hatt en jevn vekst i utgiftene. Dette skyldes at regjeringen over 3 år har lagt opp til en vekst i frie inntekter til kommunene for å styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Inntektene er i Larvik kommune benyttet til å styrke helsestasjon og skolehelsetjenesten. Side 147 av 266

Prioritet - Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Larvik 6 187 6 838 7 791 7 554 Tønsberg 8 020 9 008 9 568 10 046 Sandefjord (-2016) 7 818 8 331 8 914 9 948 Porsgrunn 7 637 6 565 7 158 7 802 Skien 5 110 5 539 5 697 7 498 Kostragruppe 13 6 381 6 919 7 336 8 068 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenester pr. innbygger 0-5 år viser en nedgang på kr 237 per innbygger for 2016 sammenlignet med foregående år. Denne nedgangen i netto driftskostnader tilskrives i hovedsak en besparelse knyttet til en vakant stilling i 2016. Larvik sammen med Skien ligger lavest i sammenligningsgruppen samt lavere enn KOSTRA gruppe 13. Larvik har i perioden 2012-2015 hatt en jevn vekst i utgiftene. Dette skyldes at regjeringen har, over 3 år, lagt opp til en vekst i frie inntekter til kommunene for å styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Inntektene er i Larvik kommune benyttet til å styrke helsestasjon og skolehelsetjenesten. Den tidlige, forebyggende innsatsen, i alder, er vektlagt. Side 148 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter Larvik 4,5 % 4,5 % 4,5 % 4,6 % Tønsberg 3,8 % 3,9 % 4,2 % 4,0 % Sandefjord (-2016) 4,2 % 4,0 % 4,2 % 4,4 % Porsgrunn 3,6 % 3,4 % 3,8 % 3,9 % Skien 3,8 % 3,9 % 3,9 % 4,0 % Kostragruppe 13 4,0 % 4,2 % 4,3 % 4,3 % Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter. Larvik bruker en høyere andel netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter, enn sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13. Andelen som brukes til kommunehelsetjenesten har i Larvik vært stabil i perioden 2013-2015, med en marginal økning i 2016. Side 149 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Larvik 2 098 2 199 2 190 2 317 Tønsberg 1 683 1 795 1 945 1 955 Sandefjord (-2016) 1 835 1 875 1 897 2 134 Porsgrunn 1 817 1 755 1 988 2 091 Skien 1 860 1 915 1 926 2 077 Kostragruppe 13 1 909 2 018 2 096 2 216 I indikatoren inngår: All helsestasjonstjeneste, forebyggende arbeid som miljørettet helsevern, frisklivssentraler og utgifter til diagnose, behandling og rehabilitering. Larvik kommune ligger høyest av alle sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13 når det gjelder netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten. Larvik har sammen med Skien hatt en lavere økning i driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i perioden 2013-2016 enn sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13. Side 150 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Larvik 253 217 231 304 Tønsberg 120 54 80 99 Sandefjord (-2016) 51 57 42 71 Porsgrunn 69 149 182 216 Skien 151 89 47 67 Kostragruppe 13 152 154 160 173 I indikatoren inngår annet forebyggende helsearbeid enn helsestasjon og skolehelsetjeneste, her føres utgifter til miljørettet helsevern og frisklivssentraler. I forhold til sammenliknbare kommuner og Kostragruppe 13 skiller Larvik seg ut og ligger vesentlig over i driftsutgifter pr. innbygger til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger. Dette kan skyldes opprettelse av Frisklivssentral og fokus på forebyggende arbeid. I 2016 har det vært en økning på psykologtjenester i Barne- og ungdomstjenesten som kan forklare noe av økningen. Larvik har hatt en større økning i perioden enn de andre sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13, men unntak av Porsgrunn som har hatt den største økningen i utgifter i perioden 2013-2016. Side 151 av 266

Produktivitet - Årsverk av ergoterapeuter pr. 10 000 innbyggere (khelse+plo) Larvik 1,9 2,8 4,3 5,7 Tønsberg 1,6 1,4 1,5 1,7 Sandefjord (-2016) 3,0 3,3 3,3 3,1 Porsgrunn 3,1 3,6 3,6 3,0 Skien 3,8 3,5 4,0 3,9 Kostragruppe 13 3,4 3,6 3,9 4,0 I denne indikatoren inngår ergoterapeuter ansatt i kommunehelsetjenesten og pleie og omsorgstjenesten. Larvik kommune ligger høyest av alle sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13. Larvik er den kommunen i utvalget som har hatt den største økningen i ansatte ergoterapeuter i perioden 2013-2016. Larvik kommune har hatt en satsing på hverdagsrehabilitering i 2015 og en økning på 7 senger ved Presteløkka Rehabiliteringssenter i 2016. I disse tjenestene er det ansatt ergoterapeuter som kan forklare økningen. Side 152 av 266

Produktivitet - Årsverk av psykiatriske sykepleiere per 10 000 innbyggere (khelse+plo) Larvik 3,4 3,5 2,5 3,2 Tønsberg 6,1 6,8 7,2 6,8 Sandefjord (-2016) 2,4 2,3 3,0 3,6 Porsgrunn 4,0 4,3 5,2 6,7 Skien 3,9 4,6 4,9 4,5 Kostragruppe 13 4,6 4,4 4,4 4,4 Statistikken viser at Larvik kommune har den laveste dekningen blant alle sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13. Nedgangen i dekningen i 2015 kan skyldes at Larvik kommune førte psykiatriske sykepleiere på andre stillingskoder, dette er rettet opp i 2016. Larvik har sammen med Kostragruppe 13 hatt en reduksjon i årsverk i perioden 2013-2016. De øvrige sammenlikningskommunene har denne perioden hatt en økning. Side 153 av 266

Dekningsgrad - Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Larvik 8,7 8,7 9,3 9,6 Tønsberg 8,5 8,5 8,6 8,6 Sandefjord (-2016) 9,0 8,9 9,1 10,0 Porsgrunn 7,9 8,0 8,0 7,1 Skien 6,6 7,8 7,8 7,7 Kostragruppe 13 8,6 8,7 8,7 8,7 I indikatoren inngår fast ansatte fysioterapeuter samt tilskudd til privatpraktiserende fysioterapeuter omregnet til årsverk. Sandefjord ligger høyest når det gjelder fysioterapiårsverk pr. 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten for 2016. Larvik ligger høyere enn de øvrige sammenlikningskommunene, bortsett fra Sandefjord, og Kostragruppe 13. Skien, Sandefjord og Larvik hadde den høyeste økningen i perioden 2013-2016. Økningen i Larvik fra 2014 til 2015 skyldes blant annet innføring av hverdagsrehabilitering, og økning av 7 senger ved Presteløkka Rehabiliteringssenter hvor det også ble en økning av fysioterapi ressurser. Side 154 av 266

Dekningsgrad - Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Larvik 9,9 10,5 10,8 10,9 Tønsberg 9,0 9,3 9,4 9,9 Sandefjord (-2016) 9,7 10,2 10,3 10,6 Porsgrunn 10,9 11,2 11,7 11,9 Skien 10,2 10,1 10,7 10,8 Kostragruppe 13 9,6 9,8 10,0 10,0 Larvik ligger over utvalget av sammenliknbare kommuner og Kostragruppe 13 når det gjelder legeårsverk pr. 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten. Det er kun Porsgrunn av kommunene i utvalget som har høyere dekning enn Larvik. I perioden 2013-2016 har kommunen hatt en økning med 3 nye fastlegehjemler, samt nye legestillinger tilknyttet legevakt og sykehjem i samme periode. Side 155 av 266

Dekningsgrad - Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggere 0-5 år. Funksjon 232 Larvik 56,3 63,3 74,6 73,4 Tønsberg 73,2 76,4 83,4 86,7 Sandefjord (-2016) 0,0 0,0 78,7 70,1 Porsgrunn 62,6 63,8 74,2 84,8 Skien 56,2 61,2 67,9 72,7 Kostragruppe 13 57,3 61,1 66,3 69,4 Indikatoren viser dekningen av helsesøstre til skolehelse- og helsestasjonstjenesten målt i antall beregnede årsverk i forhold til antall barn i aldersgruppen 0-5 år. Larvik kommune har siden 2013 hatt en forbedring av dekningen av helsesøstre til skolehelse- og helsestasjonstjenesten. I forhold til de andre sammenligningskommunene ligger Larvik over Sandefjord, Skien og Kostragruppe 13. Larvik hadde i 2016 en vakant helsesøster stilling som følge av utfordringer med å rekruttere. Dekningen vil ytterligere bedres når denne stillingen besettes. Side 156 av 266

Dekningsgrad - Årsverk av jordmødre pr. 10 000 fødte. Funksjon 232 Larvik 15,6 27,9 67,6 40,0 Tønsberg 56,4 49,8 60,4 61,5 Sandefjord (-2016) 0,0 0,0 33,6 50,1 Porsgrunn 30,9 27,6 29,4 28,3 Skien 42,0 60,3 69,2 57,3 Kostragruppe 13 37,5 40,5 46,7 48,9 Indikatoren viser dekningen av jordmødre i svangerskapsomsorgen (skolehelse- og helsestasjonstjenesten) målt i antall beregnede årsverk i forhold til antall fødte. Larvik kommune har i perioden 2013 til 2015 hatt en markant økning i dekningen av jordmødre til skolehelse- og helsestasjonstjenesten. Fra 2015 til 2016 var det en nedgang fra 68 til 40 jordmor årsverk per 10 000 fødte. Denne nedgangen henger sammen med en jordmorstilling var vakant deler av 2016. I forhold til de andre sammenligningskommunene ligger Larvik noe under snittet blant sammenligningskommune og under Kostragruppe 13. Side 157 av 266

Kvalitet - Antall åpne fastlegelister Larvik 21 23 18 15 Tønsberg 19 13 16 17 Sandefjord (-2016) 8 12 10 4 Porsgrunn 8 13 8 7 Skien 16 16 3 14 Kostragruppe 13 536 597 538 553 Larvik hadde en sterk reduksjon i antall åpne fastlegelister fra 2015 til 2016. Sandefjord og Porsgrunn har et høyere antall åpne fastlegelister enn Larvik. Tall for Kostragruppe 13 er det vanskelig å sammenlikne med, da det er faktisk antall åpne fastlegelister som rapporteres. Reduksjonen i Larvik fra 2015 til 2016 skyldes at det var flere av fastlegene som ønsket å redusere sitt listetak. Dette vurderes å ha sammenheng med samhandlingsreformen og økt belastning på fastlegene i form av flere arbeidsoppgaver og sammensatte sykdomstilfeller. Side 158 av 266

Kvalitet - Gjennomsnittlig listelengde Larvik 1 291 1 229 1 203 1 212 Tønsberg 1 444 1 452 1 429 1 354 Sandefjord (-2016) 1 273 1 221 1 220 1 170 Porsgrunn 1 099 1 067 1 078 1 082 Skien 1 190 1 203 1 259 1 245 Kostragruppe 13 1 230 1 210 1 201 1 358 Gjennomsnittlig listelengde for fastlegene har i Larvik hatt en nedgang i perioden 2013-2015, med en økning igjen i 2016. Av sammenlikningskommunene er det bare Kostragruppe 13 som har en høyere gjennomsnittlig listelengde enn Larvik. Det er opprettet 3 nye fastlegehjemler i perioden 2013 2016, hvilket er i tråd med plan for legetjenester, og utfordringer med innføring av samhandlingsreformen Side 159 av 266

Kvalitet - Reservekapasitet fastlege Larvik 112,0 % 112,0 % 111,0 % 109,0 % Tønsberg 105,0 % 104,0 % 103,0 % 105,0 % Sandefjord (-2016) 100,0 % 99,0 % 103,0 % 102,0 % Porsgrunn 101,0 % 101,0 % 101,0 % 100,0 % Skien 102,0 % 101,0 % 100,0 % 101,0 % Kostragruppe 13 104,0 % 104,0 % 104,0 % 90,0 % Når det gjelder reservekapasitet fastlege indikerer tallene ledig kapasitet hos fastlegene. Larvik har en høyere reservekapasitet i fastlegeordningen gjennom hele perioden sammenliknet med sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13. Det er ingen av kommunene i utvalget som har en høyere reservekapasitet. Side 160 av 266

Sosiale tjenester Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn Skien Kostragruppe 2016 2016) 13 Prioritet Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, 20-66 år 788 1 043 1 406 1 075 1 157 1 080 1 281 Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av 3,7 % 4,3 % 6,1 % 5,2 % 4,0 % 5,6 % 4,4 % samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker 133 125 103 259 98 123 0 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. 3 018 3 608 4 925 4 277 3 509 4 755 3 694 innbygger 20-66 år Produktivitet Brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger 606 945 464 573 555 648 0 Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp 44 020 47 034 45 809 38 761 42 009 51 639 0 pr. mottaker Dekningsgrad Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 49,0 % 53,5 % 53,6 % 60,3 % 58,2 % 70,6 % 0,0 % Andelen sosialhjelpsmottakere 18-24 år, av 6,1 % 6,9 % 8,5 % 10,9 % 9,2 % 8,4 % 0,0 % innbyggerne 18-24 år Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til 4,3 % 4,5 % 5,5 % 7,4 % 4,9 % 5,5 % 0,0 % innbyggere i alderen 20-66 år Kvalitet Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-4,4 4,2 4,5 3,7 4,5 4,0 0,0 24 år Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år 5,3 5,6 4,7 4,0 5,9 6,0 0,0 Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned 8 320 8 653 10 506 9 537 7 658 9 113 0 Analyseområdet for sosiale tjenester omfatter råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid (drift av NAVkontoret), tilbud til personer med rusproblem og utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Tjenestene leveres derfor både av NAV Larvik og virksomhet Psykisk helse og avhengighet. I en vurdering av analyseområdet må resultatene sees i sammenheng med utgifter til kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsprogrammet. NAV-kontoret leverer tjenester i et partnerskap med staten, slik at bildet først blir komplett når vi ser på antall mottakere av ulike statlige ytelser. Dette er omfattende datamateriale som gjør at sammenligning mellom kommunene må gjøres med en viss forsiktighet. Side 161 av 266

Prioritet - Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, 20-66 år Larvik 770 814 788 1 043 Tønsberg 1 033 1 168 1 269 1 406 Sandefjord (-2016) 1 055 1 102 1 126 1 075 Porsgrunn 910 956 997 1 157 Skien 742 885 961 1 080 Kostragruppe 13 1 044 1 100 1 134 1 281 Netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid har ligget stabilt lavt over tid sett i forhold til sammenlignbare kommuner. Det var en liten nedgang i 2015, men en økning i 2016. Dette skyldes noe rydding i funksjonsbruk på stillinger brukt til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid. Selv med dette, ligger kommunen lavere enn de andre kommunene i utvalget. Dette skyldes i stor grad økonomistyring, men kan også være en følge av fordeling av utgifter på kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsprogrammet. Side 162 av 266

Prioritet - Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter Larvik 3,5 % 3,7 % 3,7 % 4,3 % Tønsberg 5,0 % 5,4 % 5,6 % 6,1 % Sandefjord (-2016) 4,3 % 4,5 % 4,8 % 5,2 % Porsgrunn 3,8 % 4,2 % 4,4 % 4,0 % Skien 5,0 % 5,1 % 5,5 % 5,6 % Kostragruppe 13 4,2 % 4,2 % 4,3 % 4,4 % Larvik kommune har over flere år hatt vesentlig lavere netto driftsutgifter til sosialtjenester enn kommunene det sammenlignes med. Det har vært en økning i 2016. Dette skyldes rydding i funksjonsbruk på stillinger brukt til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid. Selv med dette, ligger kommunen lavt sammenlignet med de andre kommunene i utvalget. Sosialtjenester i denne sammenheng er utgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid (drift av NAV-kontoret), tilbud til personer med rusproblemer og utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Larvik kommune ligger lavt på utgifter til økonomisk sosialhjelp og drift av NAV-kontoret, men på rusområdet er bildet mer variert. Side 163 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker Larvik 173 91 133 125 Tønsberg 89 94 127 103 Sandefjord (-2016) 167 226 294 259 Porsgrunn 108 106 99 98 Skien 110 159 144 123 Kostragruppe 13 0 0 0 0 Larvik kommune har hatt en økning på netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker fra 2014 til 2015, men vesentlig lavere enn i 2013. I 2016 har utgiftene igjen gått noe ned. Det har vært en markert økning i antall deltagere i kvalifiseringsprogrammet i 2014 og særlig i 2015. Antall deltakere ser ut til å stabilisere seg i 2016. Økningen har ført til noe lavere utgifter pr. bruker i 2016. Resultatene i Larvik er gode når det gjelder overgang til arbeid og utdanning for de som avslutter programmet. Side 164 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år Larvik 2 689 2 959 3 018 3 608 Tønsberg 3 573 4 067 4 298 4 925 Sandefjord (-2016) 3 177 3 508 3 646 4 277 Porsgrunn 3 130 3 541 3 822 3 509 Skien 3 989 4 086 4 413 4 755 Kostragruppe 13 3 221 3 357 3 433 3 694 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger 20-66 år ligger lavere enn flere av de sammenlignbare kommunene når vi vurderer det opp mot innbyggertall. Det har vært en økning de siste årene. Larvik kommune har over tid hatt et lavere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp sammenlignet med de andre kommunene og dette gir lavere totale utgifter. NAV Larvik har aktivt brukt det statlige og kommunale tjenestetilbudet samlet, og dette kan ha gitt et lavere behov for kommunale tjenester. Side 165 av 266

Produktivitet - Brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger Larvik 481 478 606 945 Tønsberg 113 145 220 464 Sandefjord (-2016) 215 320 425 573 Porsgrunn 283 375 440 555 Skien 657 570 604 648 Kostragruppe 13 0 0 0 0 Larvik kommune har tidligere år ligget stabilt på brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen. Dette har økt betydelig i 2015 og 2016 som følge av økt bosetting. Driftsutgiftene er knyttet til introduksjonsstønad og introduksjonsprogram, men også kjøp av tolketjenester og tjenester fra andre kommunale enheter. I tillegg til økt bosetting er det flere som får innvilget et 3. år i programperioden og dette har også en innvirkning på kostnaden. Tallet her er vanskelig å sammenligne med andre kommuner uten å ta hensyn til antall bosatte flyktninger og netto driftsutgifter. Dette er et område hvor det er store tilskuddsordninger og hvor disse varierer veldig fra år til år, avhengig av når på året bosettingen skjer og hvor lenge brukeren har vært bosatt. Side 166 av 266

Produktivitet - Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Larvik 43 249 43 209 44 020 47 034 Tønsberg 37 780 39 962 42 789 45 809 Sandefjord (-2016) 39 397 42 972 44 811 38 761 Porsgrunn 35 865 40 461 44 434 42 009 Skien 44 451 45 853 50 995 51 639 Kostragruppe 13 0 0 0 0 Larvik kommune har hatt en svak økning i brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker de siste årene, men dette har økt mer i 2016. Det ble i 2016 foretatt en ryddejobb i funksjonsbruken på stillinger brukt til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid. Det forklarer noe av økningen. Side 167 av 266

Dekningsgrad - Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Larvik 52,8 % 52,7 % 49,0 % 53,5 % Tønsberg 54,2 % 47,1 % 49,3 % 53,6 % Sandefjord (-2016) 43,9 % 51,7 % 50,7 % 60,3 % Porsgrunn 58,4 % 59,3 % 58,2 % 58,2 % Skien 64,8 % 66,3 % 68,3 % 70,6 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Andelen mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde har vært stabilt de siste årene, men gått noe ned i 2015, for deretter å øke i 2016. Vi ser at flere går fra å ha sosialhjelp som supplerende ytelse, til hovedinntektskilde. I tillegg er det flere som får avslag på andre ytelser. Det er store variasjoner blant kommunene i utvalget. Kommunen har et lavere antall mottakere enn flere av de sammenlignbare kommunene, og det er da naturlig at en større andel av mottakere har økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde, på samme måte som stønadstiden også blir lengre. Side 168 av 266

Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere 18-24 år, av innbyggerne 18-24 år Larvik 5,1 % 6,0 % 6,1 % 6,9 % Tønsberg 7,8 % 7,9 % 8,5 % 8,5 % Sandefjord (-2016) 8,8 % 9,4 % 8,7 % 10,9 % Porsgrunn 8,9 % 9,5 % 9,4 % 9,2 % Skien 9,2 % 9,2 % 8,4 % 8,4 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Andelen unge sosialhjelpsmottakere har økt de siste årene. Kommunene ligger likevel lavere enn sammenlignbare kommuner. Det har vært og er fortsatt en særlig satsing på ungdom. Satsingen gjøres også i et tett samarbeid med andre aktører og har fokus på arbeid og utdanning, slik at ungdommene kan bli selvforsørget. Side 169 av 266

Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år Larvik 3,7 % 4,1 % 4,3 % 4,5 % Tønsberg 4,8 % 4,9 % 5,2 % 5,5 % Sandefjord (-2016) 5,0 % 5,2 % 5,2 % 7,4 % Porsgrunn 4,6 % 5,2 % 5,2 % 4,9 % Skien 5,3 % 5,4 % 5,3 % 5,5 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Larvik kommune hadde en reduksjon i antall sosialhjelpsmottakere fram til og med 2012, men antallet har økt fra 2013. Dette sammenfaller med de nasjonale trendene. Andelen sosialhjelpsmottakere er lavere enn i de sammenlignbare kommunene og har vært det over tid. Det kan skyldes aktiv oppfølging av unge og andre nye brukere, bruk av kvalifiseringsprogrammet og riktigere bruk av statlige tjenester og det tiltaksapparatet som eksisterer i NAV. Side 170 av 266

Kvalitet - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år Larvik 4,2 4,1 4,4 4,2 Tønsberg 4,2 3,9 4,1 4,5 Sandefjord (-2016) 3,9 4,3 4,4 3,7 Porsgrunn 4,7 4,9 5,3 4,5 Skien 4,1 3,8 4,2 4,0 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Larvik kommune har over tid ligget høyt på gjennomsnittlig stønadslengde. Dette gikk noe ned i 2016. For aldersgruppen 18-24 år er det nå på nivå med kommuner som vi sammenligner oss med. Det har vært en særlig satsing på ungdom gjennom de siste årene. Satsingen gjøres i tett samarbeid med andre aktører og har fokus på arbeid og utdanning slik at ungdommene skal bli selvforsørget. Side 171 av 266

Kvalitet - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år Larvik 5,2 5,3 5,3 5,6 Tønsberg 4,4 4,4 4,5 4,7 Sandefjord (-2016) 4,5 4,7 4,8 4,0 Porsgrunn 5,3 5,5 5,9 5,9 Skien 5,5 5,7 6,0 6,0 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Det har vært en liten økning i stønadslengden for mottakere i aldersgruppen 25-66 år for 2016. Larvik kommune er nå mer på nivå med sammenlignbare kommuner. NAV Larvik har hatt stort fokus på å være tidlig på brukerne med tiltak rettet mot bl.a. jobb og utdanning. Man vet av erfaring at jo lengre stønadstiden er, jo vanskeligere blir det å få snudd brukerne fra passive ytelser og over til jobb og utdanning. Side 172 av 266

Kvalitet - Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Larvik 8 232 8 305 8 320 8 653 Tønsberg 10 122 10 536 10 364 10 506 Sandefjord (-2016) 9 226 9 468 9 636 9 537 Porsgrunn 7 192 7 479 7 637 7 658 Skien 8 595 8 742 9 059 9 113 Kostragruppe 13 0 0 0 0 Det er store forskjeller i gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned blant de kommunene vi sammenligner oss med. Larvik kommune ligger her midt på treet. Det har vært en særlig økning på boutgifter de siste årene. Dette kan skyldes et presset boligmarked og høyere husleier. Larvik har videre en relativt høy andel mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og det vil være med på å dra opp utbetalingen per stønadsmåned. Side 173 av 266

Kommunale boliger Prioritet Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner Produktivitet Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig Kvalitet Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1000 innbyggere Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn Skien Kostragruppe 2016 2016) 13 1 378 1 485 1 040 946 388 1 170 1 603 53 665 55 639 45 704 29 156 68 880 44 985 59 409 25 0 0 0 0 0 0 Antall nye søknader per 1000 innbyggere 9 9 5 8 7 0 5 Antall søknader per 1000 innbyggere 11 11 6 10 10 0 7 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 23 23 25 26 24 23 19 Investeringsutgiftene til boligformål per innbygger er den høyeste av sammenlikningskommunene, men litt lavere enn i Kostragruppe 13. Kommunestyret i Larvik har satset på å anskaffe flere boliger, noe som vises i forhold til nivået hos sammenlikningskommunene. Porsgrunn og Kostragruppe 13 ligger høyere enn Larvik når det gjelder brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig. Kommunestyret har vedtatt et verdigrunnlag for kommunalt disponerte boliger. Et av elementene i verdigrunnlaget er at ved leietakerskifte skal alle boliger ha en definert minstestandard. Dette medfører økte vedlikeholdskostnader. Antall nye søknader om kommunal disponert bolig per 1 000 innbyggere er høyt i Larvik. Et forholdsvis lite privat utleiemarked uten store eiendomsaktører gjør at enkelte grupper har vanskeligheter med å få leid i det private markedet. Andelen nye søknader utgjør en stor del av alle søknadene. Når andelen er så høy, tilskrives dette i stor grad at de som bor i kommunal bolig ikke får fornyet sin leiekontrakt dersom de har fått økonomi til å kjøpe bolig. Til tross for at det både er kjøpt og bygd boliger, er antall kommunalt disponerte boliger stabilt. Det skyldes at boliger i bofellesskap for demente blir omgjort til sykehjemsplasser og at Larvik kommunale boligstiftelse har solgt noen av sine boliger. Larvik har et lavere antall enn Sandefjord, Tønsberg og Porsgrunn og likt med Skien, mens det er høyere enn Kostragruppe 13. Når det gjelder statlig bostøtte viser ikke grafene husbankens rapportering. Side 174 av 266

Prioritet - Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner Larvik 1 341 1 097 1 378 1 485 Tønsberg 324 724 779 1 040 Sandefjord (-2016) 276 173 340 946 Porsgrunn 315 293 330 388 Skien 594 1 130 1 039 1 170 Kostragruppe 13 1 035 1 071 1 225 1 603 Indikatoren viser samlet investeringsutgifter pr innbygger til boligformål, funksjonene 265 Kommunalt disponerte boliger, 283 Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig og 315 Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak. Larvik ligger høyest av sammenligningskommunene og noe lavere enn Kostragruppe 13. Statistikken viser en naturlig utvikling i Larvik grunnet kommunestyrets bevisste satsing på anskaffelse av flere boliger fra 2013, både omsorgsboliger, boliger for vanskeligstilte og flyktninger som skal bosettes. Side 175 av 266

Produktivitet - Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig Larvik 47 669 53 408 53 665 55 639 Tønsberg 43 061 43 352 39 910 45 704 Sandefjord (-2016) 20 825 29 202 29 902 29 156 Porsgrunn 62 781 61 954 87 258 68 880 Skien 40 496 36 618 37 982 44 985 Kostragruppe 13 44 892 47 289 53 169 59 409 Indikatoren viser de samlede driftsutgifter per disponert bolig for kommunen, funksjon 265, avskrivning er inkludert og det er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp med videre. Larvik kommune ligger lavere enn Porsgrunn og noe høyere enn Tønsberg, Skien og Sandefjord. Kostragruppe 13 ligger nå høyere enn Larvik. Fra og med 2013 leier Larvik kommune inn ca 400 boliger fra Larvik kommunale boligstiftelse (LKBS) og dekker kostnader til forvaltning og vedlikehold (drift). Omleggingen medførte en betraktelig økning i brutto driftsutgifter. Kommunens andel av husleieinntekter finansierer økningen. Kommunestyret vedtok i tillegg et verdigrunnlag for kommunalt disponerte boliger: ved leietakerskifte skal alle boliger ha en definert minstestandard. Side 176 av 266

Kvalitet - Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1000 innbyggere Larvik 30 28 25 0 Tønsberg 25 24 23 0 Sandefjord (-2016) 28 27 25 0 Porsgrunn 30 30 28 0 Skien 35 34 31 0 Kostragruppe 13 23 22 21 0 Det er ikke registrert tall for noen kommuner for 2016. Indikatoren viser antall husstander per 1 000 husstander i kommunen, tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken i 3. termin. Tallene er hentet fra Husbanken. Larvik lå i 2015 lavere enn de fleste sammenligningskommunene. Det er kun Tønsberg og Kostragruppe 13 som har et lavere antall. Antall husstander som får statlig bostøtte er forholdsvis stabilt. I 2015 var det endringer i beregning og skattlegging av trygder. Dette medførte at personer som fikk en trygdeytelse for første gang, hadde for høy inntekt til at de fikk bostøtte, selv om de tidligere ville fått bostøtte. Side 177 av 266

Kvalitet - Antall nye søknader per 1000 innbyggere Larvik 8 7 9 9 Tønsberg 7 6 5 5 Sandefjord (-2016) 14 13 14 8 Porsgrunn 7 7 7 7 Skien 1 4 4 0 Kostragruppe 13 5 6 6 5 "Nye søknader" er søknader fra husstander som ikke bodde i en kommunal utleiebolig på søknadstidspunktet. Data er hentet fra SSB-skjema 13 Boliger som kommunen disponerer. Larvik er den kommunen som har høyeste antall nye søkere om kommunal bolig. Øvrige sammenligningskommuner og Kostragruppe 13 har et lavere antall. Larvik har hatt en liten økning i perioden 2012-2016. Det private utleiemarkedet i Larvik er forholdsvis lite. Førstegangs-søkere oppgir som grunn for å søke i hovedsak at de som innvandrere har vanskeligheter med å få leie i det private markedet selv om de snakker godt norsk. Det kan også være ungdom med rus og/eller psykiske problemer og husstander med dårlig betalingshistorikk. I tillegg er alle nyankomne flyktninger som bosettes i Larvik, nye søkere. Side 178 av 266

Kvalitet - Antall søknader per 1000 innbyggere Larvik 10 10 11 11 Tønsberg 8 8 7 6 Sandefjord (-2016) 15 14 16 10 Porsgrunn 10 11 11 10 Skien 6 5 6 0 Kostragruppe 13 8 8 8 7 Det innhentes tall gjennom SSB-skjema 13 Boliger som kommunen disponerer. Larvik har nå høyest antall søknader av sammenlikningskommunene og Kostragruppe 13. Med unntak av eldre leietakere får alle en tre års kontrakt. Når perioden er ute, må det eventuelt søkes på nytt. Alle som har økonomi til å kjøpe bolig, får tilbud om startlån til kjøp av bolig slik at de ikke trenger å søke fornyelse av leiekontrakt. Side 179 av 266

Kvalitet - Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Larvik 24 23 23 23 Tønsberg 25 25 25 25 Sandefjord (-2016) 31 26 26 26 Porsgrunn 25 25 24 24 Skien 22 22 23 23 Kostragruppe 13 20 19 19 19 Indikatoren viser antall kommunalt disponerte boliger pr 1 000 innbyggere. Data er hentet fra SSB-skjema 13 Boliger som kommunen disponerer. Larvik har i 2016 et lavere antall kommunalt disponerte boliger per 1 000 innbyggere enn Sandefjord, Tønsberg og Porsgrunn. Skien ligger på samme nivå som Larvik. Bare Kostragruppe 13 ligger lavere enn Larvik. Tallet på antall boliger har vært stabilt i perioden 2013-2016. Antall kommunalt disponerte boliger er totalt sett stabilt, men gjennom året selges noen, bofellesskap gjøres om til sykehjemsplasser og det kjøpes mange nye. Side 180 av 266

Kultur og idrett Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn Skien Kostragruppe 2016 2016) 13 Prioritet Netto driftsutgifter til folkebibliotek (F370) 13,3 13,0 16,8 13,8 14,4 10,2 12,8 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner 2 092 2 169 1 602 1 989 2 149 2 359 2 026 Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 11,9 13,1 37,5 19,3 14,2 29,1 25,6 idrettsanlegg (F381) Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og 301 573 727 714 860 881 994 unge per innbygger 6-18 år Netto driftsutgifter til idrett (F380) 16,3 15,2 6,8 22,6 10,5 6,4 9,4 Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg 250 283 601 384 306 688 518 per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger 333 472 155 305 388 121 258 Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og 2 166 1 891 971 1 115 2 571 2 163 1 811 kulturskoler, per innbygger 6-15 år Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker 7 908 6 609 18 691 28 934 20 131 21 477 19 127 Dekningsgrad Andel barn i grunnskolealder som står på 4,8 % 3,8 % 2,8 % 5,8 % 1,0 % 2,5 % 0,0 % venteliste til kommunens musikk- og kulturskole, av antall Andel elever (brukere) i grunnskolealder i 11,9 % 12,9 % 7,2 % 4,9 % 14,1 % 11,7 % 10,8 % kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alder Kvalitet Besøk i folkebibliotek per innbygger 4,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Medie- og lønnsutgifter i folkebibliotek per 256 0 0 0 0 0 0 innbygger Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 6,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 IDRETT Larvik kommune har hatt en økning i driftsutgifter til idrett (F380) f.o.m. 2014. Økningen skyldes økte bevilgninger til idrettsanlegg, 2 mill kr per år, f.o.m. 2014, jf. kommunestyrevedtak av 11.12.13, sak 189/13 (Strategidokument 2014-2017). FOLKEBIBLIOTEK Larvik ligger nært opptil gjennomsnittsnivået for Kostragruppe 13 når det gjelder netto driftsutgifter til folkebibliotek. Larvik bibliotek har f.o.m. 2015 hatt en styrket budsjettramme til lesesalen ved Stavern filial og mediebudsjettet, jf. Strategidokument 2015-2018, jf. kommunestyrevedtak av 10.12.14, sak 190/14. I 2015 var den kommunale tilleggsbevilgningen kr 180 000, og i 2016 kr 100 000. Bevilgningen har dekket lønnsmidler, arrangementer for studenter, og tilrettelegging av lokaler. de siste to årene har biblioteket Side 181 av 266

også mottatt eksterne midler fra Nasjonalbiblioteket, til prosjektet «Biblioteket som lokal campus»; kr 350 000 i 2015 og kr 550 000 i 2016. Merknad til følgende poster vedr. folkebibliotek: - Besøk i folkebibliotek per innbygger - Medie-og lønnsutgifter i folkebibliotek per innbygger - Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger Tall for 2016 foreløpig ikke registrert, fordi bibliotekstatistikken først leveres inn til Nasjonalbiblioteket i slutten av april. Tallene vil være registrert i de endelige KOSTRA-tallene som blir publisert i juni. KOMMUNAL MUSIKK- OG KULTURSKOLE Larvik kulturskoles nedgang i driftsutgifter i 2016 skyldes etablering av gruppeundervisningstilbud og fokusering på effektivisering av undervisningstiden til lærerne, tiltak som er iverksatt for å redusere antall barn på ventelister og for å øke dekningsgraden. Driftsutgiftsnivået har i Larvik direkte sammenheng med et høyt elevtall. Larvik kommune har en målsetning om å tilby et bredt og mangfoldig kulturskoletilbud, og etterstreber å nå ut til så mange barn og unge som mulig. Det høye elevtallet følger av kommunens målrettede satsing på elevrekruttering og mangfold i kulturskoletilbudet. "Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15" år må leses opp mot posten "Korrigerte brutto driftsinntekter til kommunale musikk- og kulturskoler per bruker". Her går det fram at Kulturskolen i Larvik har mange flere elever og langt lavere driftsutgifter pr. elev, både jamført med sammenligningskommunene, og sett i forhold til gjennomsnittsnivået i kostragruppe 13. Larvik kulturskole har relativt lave driftsutgifter per elev, og elevtallet stiger. Tallene vitner om effektiv drift, men kan også lese som en indikasjon på at den store elevtilstrømningen i senere år, ikke parallelt har gitt seg utslag i en tilsvarende økning i kulturskolens driftsinntekter. Side 182 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter til folkebibliotek (F370) Larvik 13,1 12,6 13,3 13,0 Tønsberg 18,4 16,8 17,3 16,8 Sandefjord (-2016) 16,4 16,1 16,1 13,8 Porsgrunn 15,1 14,3 14,9 14,4 Skien 12,6 13,3 11,1 10,2 Kostragruppe 13 13,9 13,6 13,5 12,8 Larvik bibliotek har f.o.m. 2015 hatt en styrket budsjettramme til lesesalen ved Stavern filial, og mediebudsjettet, jf. Strategidokument 2015-2018, jf. kommunestyrevedtak av 10.12.14, sak 190/14. I 2015 var den kommunale tilleggsbevilgningen kr 180 000, og i 2016 kr 100 000. Bevilgningen har dekket lønnsmidler, arrangementer for studenter, og tilrettelegging av lokaler. De siste to årene har biblioteket også mottatt eksterne midler fra Nasjonalbiblioteket, til prosjektet «Biblioteket som lokal campus»: kr 350 000 i 2015 og kr 550 000 i 2016. Larvik ligger nært opptil gjennomsnittsnivået for Kostragruppe 13 når det gjelder netto driftsutgifter til folkebibliotek. Utlånstallet ligger for øvrig godt over gjennomsnittet i gruppen i hele perioden (2013-2016), se for øvrig posten "Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger". Side 183 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Larvik 2 008 2 220 2 092 2 169 Tønsberg 1 496 1 455 1 521 1 602 Sandefjord (-2016) 1 542 1 661 1 577 1 989 Porsgrunn 1 953 2 136 2 052 2 149 Skien 2 035 2 023 2 159 2 359 Kostragruppe 13 1 806 1 909 1 887 2 026 Larvik kommunes totale driftsutgifter for kultursektoren per innbygger, ligger noe over gjennomsnittet i kostragruppe 13. Larvik har høyere netto driftsutgifter per innbygger enn Tønsberg og tidl. Sandefjord kommune, men ligger på nivå med Porsgrunn. Følgende anses som utslagsgivende for at Larvik kommune ligger høyere enn Tønsberg: Larvik kulturskole har en betydelig større aktivitet enn kulturskolen i Tønsberg. Måler man utgifter opp mot antall brukere, vitner tallene om svært effektiv drift i Larvik, se posten "Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker". Side 184 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381) Larvik 13,3 12,9 11,9 13,1 Tønsberg 33,8 36,2 35,2 37,5 Sandefjord (-2016) 19,6 23,1 19,6 19,3 Porsgrunn 15,7 16,1 15,4 14,2 Skien 16,8 25,3 32,1 29,1 Kostragruppe 13 22,1 25,6 24,0 25,6 Larvik kommune ligger lavere enn alle utvalgte sammenligningskommuner og betydelig under gjennomsnittet i kostragruppe 13, når det gjelder netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381). Dette skyldes at Larvik kommune eier og drifter kun halvparten av idrettsanleggene (4/8), og at den andre halvparten eies og driftes av idrettslag. Andre steder er det vanlig at kommunen eier og drifter flere haller/anlegg enn hva som er tilfellet i Larvik. Larvik kommune gir isteden mer i driftstilskudd til idrettslag og -foreninger (se "netto driftsutgifter til idrett" (F380)). Side 185 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år Larvik 260 480 301 573 Tønsberg 1 416 699 600 727 Sandefjord (-2016) 558 532 612 714 Porsgrunn 951 696 697 860 Skien 830 787 829 881 Kostragruppe 13 995 1 027 935 994 Larvik ligger generelt lavt når det gjelder driftsutgifter til aktivitetstilbud til barn og unge (6-18 år) per innbygger, både sett i forhold til de utvalgte sammenligningskommunene, og jamført med gjennomsnittet i kostragruppe 13. Følgende anses som medvirkende årsaker: - I 2016 mottok kommunen tilskuddsmidler fra Bufdir, til prosjekter rettet mot barn og unge - Mangelfull bruk av funksjon 2311 (Aktivitetstilbud barn/unge) ved kontering av utgifter. Varierende konteringspraksis vil også kunne forklare svingninger i nivå fra år til år innen den aktuelle tidsperioden. Side 186 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter til idrett (F380) Larvik 12,9 19,2 16,3 15,2 Tønsberg 6,7 7,7 8,2 6,8 Sandefjord (-2016) 9,7 8,8 10,1 22,6 Porsgrunn 12,5 11,5 11,2 10,5 Skien 17,2 6,0 5,1 6,4 Kostragruppe 13 11,1 7,8 8,8 9,4 Indikatoren måler netto driftsutgifter til idrett, sett i forhold til netto driftsutgifter til kultursektoren i sin helhet. Tallene viser en økning i netto driftsutgifter til idrett på 6,3 prosentpoeng fra 2013 til 2014. Økningen må ses i sammenheng med økte bevilgninger til idrettsanlegg, 2 mill kr per år f.o.m. 2014, jf. kommunestyrevedtak av 11.12.13, sak 189/13 (Strategidokument 2014-2017). Et relativt høyt nivå på driftsutgiftene til idrett (F380) har direkte sammenheng med kommunens relativt lave driftsutgifter til kommunale idrettsbygg: Kommunen gir høye driftstilskudd til idrettslag og -foreninger fordi idrettslagene selv eier og drifter mange av anleggene, se for øvrig postene "Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381)" og "Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger". Side 187 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Larvik 267 287 250 283 Tønsberg 506 526 536 601 Sandefjord (-2016) 303 384 310 384 Porsgrunn 307 343 315 306 Skien 342 513 693 688 Kostragruppe 13 399 488 453 518 Larvik kommune ligger lavere enn alle de utvalgte sammenligningskommunene, og ligger også betydelig lavere enn kostragruppe 13, når det gjelder netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg per innbygger. Dette skyldes at Larvik kommune eier og drifter relativt få idrettsanlegg, sammenliknet med hva som er tilfellet andre steder. I Larvik kommune eier og drifter kommunen kun halvparten (4/8) av anleggene, og den andre halvparten eies og driftes av idrettslag. Se for øvrig posten "Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381)". Larvik kommune (43 867 innbyggere pr. 01.01.16) ville ha hatt en utgift tilsvarende ca. 10 mill kr mer i 2016 på denne posten (F381), dersom kommunen hadde ligget på nivå med gjennomsnittet i kostragruppe 13. Side 188 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Larvik 525 381 333 472 Tønsberg 101 141 177 155 Sandefjord (-2016) 220 193 234 305 Porsgrunn 248 487 357 388 Skien 20 6 43 121 Kostragruppe 13 197 200 234 258 Larvik kommune har vesentlig større utgifter til kulturbygg per innbygger, sett i forhold til gjennomsnittet i kostragruppe 13 og sammenliknet med de utvalgte kommunene, og det er registrert en markant økning fra 2015 til 2016. Utslagsgivende for utgiftsnivået i Larvik er husleien som betales for Sliperiet, samt avskriving på Bølgen kulturhus. Den nevnte økningen i 2016 har sammenheng med: - Utleiedriften ved Sliperiet har økt kraftig i omfang i 2016, noe som har medført høyere driftsutgifter. Økte utgifter til utleie ledsages for øvrig av økte leieinntekter, som ikke fremkommer av denne statistikken. - I 2016 mottok kommunen tilskuddsmidler fra Bufdir, til kulturtiltak for barn og unge. Disse midlene ble ført på Sliperiet, og bruken av disse midlene ble dermed utgiftsført her. Inntekten/tilskuddet fremkommer ikke av samme måltall. Side 189 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Larvik 2 251 2 529 2 166 1 891 Tønsberg 977 994 975 971 Sandefjord (-2016) 1 322 1 468 1 299 1 115 Porsgrunn 2 154 2 572 2 417 2 571 Skien 2 650 2 581 2 160 2 163 Kostragruppe 13 1 821 1 923 1 808 1 811 Larvik kommune har i perioden ligget noe over gjennomsnittet i kostragruppe 13 hva gjelder netto driftsutgifter til kulturskole per innbygger 6-15 år. Det samme gjorde Porsgrunn og Skien. Til sammenligning brukte kommunene Tønsberg (og tidl. Sandefjord t.o.m. 2015) noe mindre snittet i kostragruppe 13. Larvik Kulturskoles nedgang i driftsutgifter i 2016 skyldes etablering av gruppeundervisningstilbud og fokusering på effektivisering av undervisningstiden til lærerne. Driftsutgiftene har i Larvik direkte sammenheng med et høyt elevtall. Larvik kommune har en målsetning om å tilby et bredt og mangfoldig kulturskoletilbud, og etterstreber å nå ut til så mange barn og unge som mulig. Det høye elevtallet følger av kommunens målrettede satsing på elevrekruttering og mangfold i kulturskoletilbudet. "Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15" år må følgelig leses opp mot posten "Korrigerte brutto driftsinntekter til kommunale musikk- og kulturskoler per bruker". Her går det fram at Kulturskolen i Larvik har mange flere elever og langt lavere driftsutgifter pr. Side 190 av 266

elev, både jamført med sammenligningskommunene, og sett i forhold til gjennomsnittsnivået i kostragruppe 13. Side 191 av 266

Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Larvik 7 825 8 020 7 908 6 609 Tønsberg 17 947 18 296 16 947 18 691 Sandefjord (-2016) 19 992 29 599 26 337 28 934 Porsgrunn 14 920 17 846 17 909 20 131 Skien 25 270 24 700 19 965 21 477 Kostragruppe 13 16 863 17 976 18 586 19 127 Kulturskolen har lave driftsutgifter pr. elev. Dette skyldes en god fordeling av gruppeundervisning og individuell undervisning. Det er etablert gode og effektive grupper der den faglige kvaliteten blir ivaretatt på en svært god måte. Disse gruppene fungerer i stor grad som introduksjonstilbud til videre kunstfaglig opplæring. Samtidig ivaretas fordypningstilbud der enkeltelever blir fulgt opp tett på et høyt faglig nivå. Det understrekes viktigheten av at gruppeundervisningstilbudene blir fulgt opp med individuell undervisning for å ivareta den enkelte elev sin selvstendige kunstfaglige utvikling. Side 192 av 266

Dekningsgrad - Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste til kommunens musikk- og kulturskole, av antall Larvik 5,9 % 4,7 % 4,8 % 3,8 % Tønsberg 2,3 % 2,8 % 2,6 % 2,8 % Sandefjord (-2016) 3,0 % 3,6 % 3,2 % 5,8 % Porsgrunn 1,2 % 1,1 % 1,2 % 1,0 % Skien 4,3 % 4,9 % 3,7 % 2,5 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Nedgangen i andel barn på venteliste, skyldes at det er arbeidet systematisk for å oppnå nettopp dette målet. God kommunikasjon om det helhetlige tilbudet vårt utad, tilbud om gruppeundervisning og vektlegging av samspill, er noen av tiltakene som er tatt i bruk. Det bemerkes at Larvik kulturskole ikke aktivt lyser ut bredden i det eksisterende kulturskoletilbudet, på grunn av lange ventelister til flere av kursene. Antall søkere på venteliste kunne sannsynligvis vært enda høyere, dersom hele spekteret av opplæringstilbud ble annonsert mer aktivt ut mot målgruppen. Det jobbes kontinuerlig med kort- og langsiktige tiltak når det gjelder å få redusert ventelister. Side 193 av 266

Dekningsgrad - Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alder Larvik 19,1 % 11,3 % 11,9 % 12,9 % Tønsberg 6,8 % 8,1 % 7,8 % 7,2 % Sandefjord (-2016) 6,1 % 5,1 % 5,1 % 4,9 % Porsgrunn 16,9 % 15,7 % 14,8 % 14,1 % Skien 10,6 % 12,5 % 12,3 % 11,7 % Kostragruppe 13 12,0 % 11,0 % 11,0 % 10,8 % Larvik Kulturskole har en svært god dekningsgrad sett i forhold til andelen grunnskoleelever, sett i lys av at vi også tilbyr et systematisk og langsiktig kunstfaglig tilbud i alle kommunale barnehager i Larvik kommune. Nedgangen i antall grunnskoleelever ved Larvik kulturskole fra 2013 til 2014 (fra 19,1 % til 11,3 %), hadde sammenheng med at "Kulturskoletimen" forsvant fra grunnskoleelevenes timeplan i 2014. Side 194 av 266

Kvalitet - Besøk i folkebibliotek per innbygger Larvik 4,3 4,2 4,3 0,0 Tønsberg 6,8 6,9 6,7 0,0 Sandefjord (-2016) 4,6 4,6 4,4 0,0 Porsgrunn 4,9 4,9 4,3 0,0 Skien 3,2 2,5 2,8 0,0 Kostragruppe 13 4,2 4,3 4,5 0,0 Tall for 2016 foreløpig ikke registrert, fordi bibliotekstatistikken først leveres inn til Nasjonalbiblioteket i slutten av april. Tallene vil være registrert i de endelige KOSTRA-tallene som blir publisert i juni. Kommentar til tallene for 2013, 2014 og 2015: Larvik kommune lå i 2015 like under målet om å nå gjennomsnittsnivået i kostragruppe 13. For både Sandefjord, Tønsberg og Arendal har biblioteket en plassering som genererer impulsbesøk og tilleggsbesøk i form av andre tjenester i samme hus (Sandefjord), noe som ikke er tilfelle for Larvik bibliotek. Det er også verdt å merke seg at tallene for Tønsberg og Nøtterøy bibliotek ligger godt over de andre i gruppen, fordi besøkstallet ikke er fordelt på innbyggerne i begge kommunene, men kun innbyggertallet i Tønsberg kommune. Side 195 av 266

Kvalitet - Medie- og lønnsutgifter i folkebibliotek per innbygger Larvik 237 257 256 0 Tønsberg 387 392 399 0 Sandefjord (-2016) 258 262 253 0 Porsgrunn 247 263 266 0 Skien 226 236 205 0 Kostragruppe 13 219 227 222 0 Tall for 2016 foreløpig ikke registrert, fordi bibliotekstatistikken først leveres inn til Nasjonalbiblioteket i slutten av april. Tallene vil være registrert i de endelige KOSTRA-tallene som blir publisert i juni. Kommentar til tallene for 2013, 2014 og 2015: Larvik kommune lå i 2015 over gjennomsnittet i kostragruppe 13, men for øvrig på linje med Porsgrunn og [tidl.] Sandefjord, når det gjaldt medie- og lønnsutgifter per innbygger. Etter politisk oppslutning om å styrke mediesamlingen ved Larvik bibliotek, ble det i kommunestyrevedtak av 11.12.13, sak 189/13 (Strategidokument 2014-2017), innvilget en økning av mediebudsjettet på kr 200 000 per år f.o.m. 2014. Økningen i rammen på kr 200 000 i 2014 har gitt tydelige resultater, se posten "Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger". Side 196 av 266

Kvalitet - Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger Larvik 6,2 6,2 6,4 0,0 Tønsberg 10,4 10,5 10,0 0,0 Sandefjord (-2016) 6,4 6,2 6,1 0,0 Porsgrunn 4,4 4,4 4,1 0,0 Skien 3,5 3,3 3,4 0,0 Kostragruppe 13 4,8 4,6 4,5 0,0 Tall for 2016 foreløpig ikke registrert, fordi bibliotekstatistikken først leveres inn til Nasjonalbiblioteket i slutten av april. Tallene vil være registrert i de endelige KOSTRA-tallene som blir publisert i juni. Kommentar til tallene for 2013, 2014 og 2015: 6,4 utlån pr. innbygger i 2015 (opp 0,2 fra 2014) vitner om en god samling som dekker innbyggernes behov og ønsker. Samtidig kan det gode utlånstallet bety at Larvik kommunes folkebibliotek har gode og aktive formidlere av samlingen. Foreløpig kommentar til internt registrerte utlånstall for 2016: Det er registret en viss nedgang i utlånet fra 2015 til 2016, særlig gjelder dette en merkbar nedgang i utlånet av film (DVD), noe som antas å ha sammenheng med den digitale utviklingen. Side 197 av 266

Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Prioritet Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Område- og detaljreguleringsplaner vedtatt av kommunen siste år Produktivitet Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn Skien Kostragruppe 2016 2016) 13 36 60 17-47 0-9 -1 81 91 8 12 132 103 79 18 50 126 87 130 35 92 238 275 148 33 231 131 218 246 218 154 298 198 277 201 15 16 8 12 0 12 11 42 0 26 78 29 0 0 17 20 18 22 20 0 19 203 134 166 189 0 198 0 Kommunale energikostnader, per innbygger 790 822 693 538 772 735 736 Dekningsgrad Andel av turstier og sommerløyper som er under kommunalt driftsansvar 29,0 % 29,0 % 100,0 % 18,0 % 4,0 % 0,0 % 45,0 % Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper 386 386 120 202 251 0 299 (km) Kvalitet Alder for kommuneplanens arealdel 0-1 -1 1 0-1 2 Alder for kommuneplanens samfunnsdel 3 3 1 1 0 4 2 For utdypende informasjon henvises til den enkelte indikator grunnet stor bredde blant indikatorene. Side 198 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger Larvik 30 41 36 60 Tønsberg 5-55 -82 17 Sandefjord (-2016) -43-17 -45-47 Porsgrunn 41 6 0 0 Skien -18 36-38 -9 Kostragruppe 13-14 -4-14 -1 Virksomhet Byggesak har en dekningsgrad på 98 % gjennom gebyrregulativet. Fastsettelsen av størrelsen på gebyrene utregnes på grunnlag av selvkostprinsippet. Type saker som kommer inn og volum på saksmassen er styrende for virksomhetens gebyrinntekter. Byggesak har ikke klart sine inntektsmål. Byggesak har i 2016 har noe høyere lønnsutgifter da man har besatt vakant stilling og i tillegg etablert ny stilling på tilsyn. Sistnevnte stilling har i 2016 ikke generert inntekter, men forutsettes å gjøre det på sikt. Satsene for seksjonering er bestemt i Lov om eierseksjonering. Side 199 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger Larvik 96 79 81 91 Tønsberg 43 11 22 8 Sandefjord (-2016) 45 40-8 12 Porsgrunn 106 109 114 132 Skien 75 72 81 103 Kostragruppe 13 77 82 70 79 Tallene viser i perioden 2013 til 2016 utgift pr. innbygger for Larvik kommune. Faktorer som har innvirkning på driftsutgiftene til Geodata pr. innbygger, er bruk av ny teknologi (utstyr og programvare), stram kontroll med utgiftssiden, verdien på innkomne saker, antall saker og utvikling/forbedring av interne rutiner. Verdien på og antall innkomne saker er utenfor virksomhetens kontroll. Det er stor spredning i tallmaterialet mellom de i tabellen oppførte kommuner. Larvik kommune ligger omtrent i midten av de sammenlignende kommunene. Det er med bakgrunn i de foreliggende tall ingen planer om å gjøre betydelige endringer i hvordan oppgavene innenfor Geodata blir utført på. Fokuset er stadig rettet mot forbedringer ved bruk av bl.a. Lean i saksprosessene, ny teknologi/utstyr og kompetanseoppfølging. Side 200 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Larvik 48 36 18 50 Tønsberg 123 117 143 126 Sandefjord (-2016) 115 97 92 87 Porsgrunn 78 100 111 130 Skien 29 8 15 35 Kostragruppe 13 70 78 86 92 Indikatoren omfatter funksjon 360* som inkluderer miljøtiltak i kommunen, viltnemda, fisk- og viltforvaltning, sikring/opparbeidelse/forvaltning av frilufts- og utmarksområder, miljøfyrtårn, prosjekt skredsikring Stubberud-Lågen og vannområdene. Hovedkostnadene knyttet til skredsikring Stubberud-Lågen ble utbetalt i 2016. Dette vises med en økning i forhold til gjennomsnittet. Side 201 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Larvik 128 189 238 275 Tønsberg 122 136 159 148 Sandefjord (-2016) 104 72 44 33 Porsgrunn 183 206 212 231 Skien 214 162 193 131 Kostragruppe 13 178 199 196 218 Arealplan arbeider til enhver tid med mellom 50 og 60 detaljerte reguleringsplaner. Arealplan har i tillegg 5 områdeplaner i prosess. Store infrastrukturoppgaver knyttet til ny jernbanetrasé gjennom Larvik kommune og en langsiktig løsning for hovedvegnettet i Larvik by, krever stort fokus og plankapasitet fra virksomheten. Side 202 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Larvik 209 218 246 218 Tønsberg 113 132 127 154 Sandefjord (-2016) 260 300 278 298 Porsgrunn 171 168 157 198 Skien 207 272 249 277 Kostragruppe 13 178 188 188 201 Mengden av og størrelsen på leke- og rekreasjonsområder innenfor tettsteder er stabil i Larvik. Park- /friområder fikk økt driftsbudsjett i 2014 og 2015 på tilsammen 1 mill kr. Forholdet mellom de sammenlignede kommunene er også stabilt over tid. I 2016 hadde park og friområder et mindreforbruk i forhold til budsjett. Side 203 av 266

Prioritet - Område- og detaljreguleringsplaner vedtatt av kommunen siste år Larvik 17 16 15 16 Tønsberg 17 16 11 8 Sandefjord (-2016) 3 5 15 12 Porsgrunn 5 8 7 0 Skien 11 9 13 12 Kostragruppe 13 11 11 12 11 I forhold til de sammenliknende kommunene og kostragruppe 13, ligger Larvik i øvre sjikt med hensyn til antall område- og detaljreguleringsplaner vedtatt av kommunen. God saksbehandlingskapasitet er avgjørende for å kunne holde et høyt tempo i plansaksbehandlingen. Side 204 av 266

Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Larvik 48 34 42 0 Tønsberg 38 41 35 26 Sandefjord (-2016) 30 50 30 78 Porsgrunn 21 22 21 29 Skien 37 36 38 0 Kostragruppe 13 0 0 0 0 Larvik kommune sin gjennomsnittlige saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist (kalenderdager) er tilfredsstillende selv om det har vært en liten økning i 2016. I forhold til lovkravet ligger saksbehandlingstiden på det halve. Innsatsen knyttet til disse byggesakene vil bli opprettholdt. Side 205 av 266

Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Larvik 21 34 17 20 Tønsberg 0 20 19 18 Sandefjord (-2016) 18 18 21 22 Porsgrunn 0 13 16 20 Skien 20 17 14 0 Kostragruppe 13 20 21 20 19 Virksomhet Byggesak har hatt forsterket fokus på overholdelse av lovkravet i 3 ukers byggesaker (kalenderdager). Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er innenfor lovkravet og er i tråd med kostragruppe 13. Side 206 av 266

Produktivitet - Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager Larvik 203 196 203 134 Tønsberg 260 250 303 166 Sandefjord (-2016) 286 257 265 189 Porsgrunn 575 269 346 0 Skien 796 211 553 198 Kostragruppe 13 13 917 0 0 0 Larvik kommune har den laveste gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for private forslag til detaljreguleringsplaner blant de sammenliknende kommunene. Arealplan bidrar til kommunens måloppnåelse med tanke på næringsutvikling og befolkningsvekst. Side 207 av 266

Produktivitet - Kommunale energikostnader, per innbygger Larvik 857 811 790 822 Tønsberg 679 603 632 693 Sandefjord (-2016) 725 568 523 538 Porsgrunn 903 884 820 772 Skien 917 789 740 735 Kostragruppe 13 814 732 696 736 Indikatoren inkluderer alle utgifter til strøm i hele Larvik kommune, inkl. formålsbygg, kommunalteknisk anlegg, veilys etc. Ett av Larvik kommune sine hovedmål er befolkningsvekst. Dette vil medføre økt tjenestebehov. Dette fører igjen til at det er viktig at Larvik kommune har stort fokus på energiledelse for å holde kostnadene lavest mulig. Tabellen viser en nedadgående trend for alle kommunene inkludert Larvik frem til 2015. Årsaken til økningen i 2016 er revisjon av grunnlagsdata. Side 208 av 266

Dekningsgrad - Andel av turstier og sommerløyper som er under kommunalt driftsansvar Larvik 29,0 % 29,0 % 29,0 % 29,0 % Tønsberg 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Sandefjord (-2016) 18,0 % 18,0 % 18,0 % 18,0 % Porsgrunn 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % Skien 100,0 % 100,0 % 100,0 % 0,0 % Kostragruppe 13 63,0 % 52,0 % 50,0 % 45,0 % Andel av turstier og sommerløyper som er under kommunalt driftsansvar er stabilt i perioden 2013-2016 slik det også er for de sammenliknende kommunene. Det er store forskjeller på hvor stort det kommunale ansvaret er for turstier og sommerløyper i den enkelte kommune. Side 209 av 266

Dekningsgrad - Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) Larvik 386 386 386 386 Tønsberg 120 120 120 120 Sandefjord (-2016) 202 202 202 202 Porsgrunn 250 250 250 251 Skien 148 148 148 0 Kostragruppe 13 290 295 297 299 Larvik kommune har et stort og godt utbygget løypenett i forhold til sammenlignbare kommuner. Kommunen har et stort omland og var tidlig ute med å etablere kyststi (landets første) og har også flere bynære turstier. Den høye andelen utbygd løypenett skyldes ikke minst en aktiv turistforening som vedlikeholder store deler av løypenettet. Side 210 av 266

Kvalitet - Alder for kommuneplanens arealdel Larvik 3 4 0-1 Tønsberg 5 6 0-1 Sandefjord (-2016) 3 0 1 1 Porsgrunn 6 7 0 0 Skien 6 7 0-1 Kostragruppe 13 3 3 2 2 I henhold til plan- og bygningsloven kap. 11 skal kommunen ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel er den langsiktige og strategiske planen som skisserer utviklingen innenfor områdene samfunn, areal og tjenestene i Larvik kommune. Planstrategien som vedtas av kommunestyret senest innen ett år etter konstituering, er bestemmende for hvilke planer som skal revideres og hvilke som eventuelt kan videreføres uten endringer. Kommuneplanens arealdel og kommunedelplanene for Stavern by og Larvik by ble vedtatt høsten 2015. Disse planene følger da opp kommuneplanens samfunnsdel. Bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i hele kommunen styres med plankart, bestemmelser og retningslinjer. Det ble i 2016 startet opp et planarbeid med å revidere bestemmelsene og retningslinjene til de tre sistnevnte planene. De reviderte bestemmelsene og retningslinjene skal vedtas i løpet av 2017. Side 211 av 266

Kvalitet - Alder for kommuneplanens samfunnsdel Larvik 0 2 3 3 Tønsberg 5 0 1 1 Sandefjord (-2016) 3 0 1 1 Porsgrunn 0 1 2 0 Skien 2 3 4 4 Kostragruppe 13 4 4 3 2 I henhold til plan- og bygningsloven kap. 11 skal kommunen ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel er den langsiktige og strategiske planen som skisserer utviklingen innenfor områdene samfunn, areal og tjenestene i Larvik kommune. Planstrategien som vedtas av kommunestyret senest innen ett år etter konstituering, er bestemmende for hvilke planer som skal revideres og hvilke som eventuelt kan videreføres uten endringer. Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2020, K-sak 069/13, er gjeldende. Side 212 av 266

Adm, styring og fellesutgifter Prioritet Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutg Produktivitet Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn Skien Kostragruppe 2016 2016) 13 5,4 % 5,2 % 7,0 % 7,7 % 6,0 % 6,2 % 7,2 % 2 840 2 920 3 687 4 183 3 385 3 554 4 171 230 222 155 237 235 373 268 2 035 2 105 3 118 3 457 2 356 2 408 3 202 Side 213 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutg Larvik 5,6 % 5,7 % 5,4 % 5,2 % Tønsberg 7,4 % 7,1 % 6,4 % 7,0 % Sandefjord (-2016) 6,4 % 6,6 % 6,8 % 7,7 % Porsgrunn 5,7 % 5,9 % 6,1 % 6,0 % Skien 6,6 % 6,9 % 7,4 % 6,2 % Kostragruppe 13 7,1 % 7,2 % 7,3 % 7,2 % Indikatoren viser de nettoutgiftene som er direkte relatert til administrasjon, administrasjonslokaler og politisk styring/kontroll. Utgifter og inntekter knyttet til premieavvik og fellesutgifter inngår ikke i denne indikatoren. Larvik kommune bruker en vesentlig mindre andel målt i netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter sammenlignet med de andre kommunene og gruppene i utvalget. Larvik har ligget lavest gjennom hele måle perioden sammenlignet med de andre kommunene og gruppene i utvalget. Side 214 av 266

Produktivitet - Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Larvik 2 810 2 990 2 840 2 920 Tønsberg 3 481 3 478 3 483 3 687 Sandefjord (-2016) 3 189 3 419 3 496 4 183 Porsgrunn 3 003 3 118 3 286 3 385 Skien 3 869 3 982 4 010 3 554 Kostragruppe 13 3 710 3 860 3 949 4 171 Indikatoren viser de utgiftene som er direkte relatert til administrasjon, administrasjonslokaler og politisk styring/kontroll (funksjonene 100 Politisk styring og kontrollorganer, 110 Kontroll og revisjon, 120 Administrasjon, 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltning og 130 Administrasjonslokaler). Utgifter knyttet til premieavvik og fellesutgifter inngår ikke i denne indikatoren. Larvik ligger svært lavt på brutto driftsutgifter til administrasjon og styring sammenlignet med de andre i utvalget. Larvik har gjennom hele måleperioden ligget lavest. Dersom Larvik hadde brukt like mye til administrasjon og styring som KOSTRA gruppe 13 ville Larvik hatt brukt ca 55 mill kr mer enn det man gjorde i 2016. Side 215 av 266

Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb Larvik 225 191 230 222 Tønsberg 176 151 193 155 Sandefjord (-2016) 173 138 223 237 Porsgrunn 255 243 295 235 Skien 338 314 391 373 Kostragruppe 13 264 238 283 268 Indikatoren viser brutto driftsutgifter i kroner per innbygger for funksjon 100 Politisk styring. Larvik kommune ligger høyere enn Tønsberg men marginalt lavere målt i brutto driftsutgifter brukt til politisk styring sammenlignet med Sandefjord, Porsgrunn og gruppe 13. Skien kommune ligger vesentlig høyere enn de øvrige kommunene i utvalget og har gjort det gjennom hele perioden. Bakgrunnen for at utgiftene er høyere i 2013 og 2015 enn foregående år har sammenheng med gjennomføringen av hhv stortingsvalg og kommunevalg og er likt for alle kommunene. Det er kun Tønsberg og Sandefjord som med unntak av 2016 som ligger lavere enn Larvik, og har gjort det gjennom måleperioden. Side 216 av 266

Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb Gruppert per kommune Larvik 1 923 2 104 2 035 2 105 Tønsberg 2 704 2 817 2 898 3 118 Sandefjord (-2016) 2 595 2 765 2 765 3 457 Porsgrunn 2 074 2 137 2 263 2 356 Skien 2 971 3 054 2 853 2 408 Kostragruppe 13 2 819 2 986 3 001 3 202 Indikatoren viser brutto driftsutgifter i kroner per innbygger for funksjon 120 Administrasjon. Larvik kommune bruker svært lite ressurser til administrasjon målt i brutto driftsutgifter. Larvik har gjennom hele perioden ligget svært lavt sammenlignet med de andre kommunene i utvalget. Dersom Larvik skulle brukt det samme til administrasjon som KOSTRA gruppe 13 så ville Larvik kommune brukt (3 202-2 105 X 44 000 =) ca 48,3 mill kr mer til dette området. Side 217 av 266

Vann, avløp og renovasjon Produktivitet Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Vann - Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Kvalitet Avløp - Estimert gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Renovasjon - Farlig avfall fra husholdningene levert til kommunale mottak per innbygger (kommune) Renovasjon - Husholdningsavfall per innbygger (kommune) Vann - Estimert vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år) Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn Skien Kostragruppe 2016 2016) 13 3 061 3 413 3 577 3 011 3 620 2 772 3 426 1 581 1 755 1 969 1 830 2 250 2 416 2 406 2 572 2 572 2 067 2 017 2 140 1 995 2 340 28 29 29 30 34 31 0 17 21 21 21 0 0 0 519 516 516 554 0 0 0 5,1 4,4 0,0 0,0 5,9 5,2 0,0 Side 218 av 266

Produktivitet - Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Larvik 3 725 3 303 3 061 3 413 Tønsberg 3 230 3 280 3 542 3 577 Sandefjord (-2016) 2 720 2 817 2 578 3 011 Porsgrunn 3 100 3 280 3 380 3 620 Skien 2 326 2 909 2 662 2 772 Kostragruppe 13 2 953 3 118 3 284 3 426 Det er årsgebyret for 2017 som er vist i 2016 rapporteringen (n+1). Porsgrunn og Tønsberg er dyrest av de kommunene som er sammenliknet. Skien og Sandefjord er de to kommunene med lavest avløpsgebyr. Larvik er 641 kr. dyrere enn Skien som er rimeligst. Skien og Sandefjord har de laveste gebyrene. Arealet i Larvik er omtrent samme størrelse som Skien. Larvik har et betydelig større areal enn Sandefjord og har derfor et lengre vann- og avløpsledningsnett enn Sandefjord. Larvik er med i en sammenlikning av kvalitet og kostnader for norske kommuner, som Norsk vann leder. Resultatene viser at tjenesten Larvik leverer er av svært god kvalitet. I økonomiplanen for årene 2017-2020 er det lagt en investeringsplan for kommende periode. Denne vil bli revidert i tråd med ny kommunalteknisk plan som blir politisk behandlet i 2017. Side 219 av 266

Produktivitet - Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Larvik 1 520 1 520 1 581 1 755 Tønsberg 2 255 2 200 1 899 1 969 Sandefjord (-2016) 1 750 1 731 1 766 1 830 Porsgrunn 1 950 2 150 2 050 2 250 Skien 2 091 1 834 2 331 2 416 Kostragruppe 13 2 272 2 352 2 385 2 406 Det er årsgebyret for 2017 som er vist i 2016 rapporteringen (n+1). Gebyret oppgis uten merverdiavgift. Det oppgis den hyppigst forekommende sats for en bolig på 120 m2 bruksareal. Larvik har det laveste gebyret av kommunene som er sammenliknet. Larvik er blant kommunene med lavest renovasjonsgebyr i landet. Kvaliteten på renovasjonstjenestene i Larvik oppfattes som god. Tjenesten er godt etablert og det forventes en moderat økning i gebyrene de kommende årene. Side 220 av 266

Produktivitet - Vann - Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Larvik 2 688 2 710 2 572 2 572 Tønsberg 2 048 2 048 1 999 2 067 Sandefjord (-2016) 1 785 1 865 1 714 2 017 Porsgrunn 1 760 1 980 2 040 2 140 Skien 2 350 2 105 1 897 1 995 Kostragruppe 13 2 141 2 236 2 299 2 340 Det er årsgebyret for 2017 som er vist i 2016 rapporteringen (n+1). Larvik har det høyeste gebyret og er ca. 500 kr. dyrere enn de andre 5 kommunene vi sammenligner med. Det er investert store beløp i vannforsyningen i Larvik de siste 10-15 årene. Kvaliteten og leveringssikkerheten er god. Skien og Sandefjord har de laveste gebyrene. Arealet i Larvik er omtrent samme størrelse som Skien. Larvik har et betydelig større areal enn Sandefjord og har derfor et lengre vann- og avløpsledningsnett enn Sandefjord. Larvik er med i en sammenlikning av kvalitet og kostnader for norske kommuner, som Norsk vann leder. Resultatene viser at tjenesten Larvik leverer er av svært god kvalitet I økonomiplanen for årene 2017-2020 er det lagt en investeringsplan for kommende periode. Denne vil bli revidert i tråd med ny kommunalteknisk plan som blir politisk behandlet i 2017. Side 221 av 266

Kvalitet - Avløp - Estimert gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Larvik 28 28 28 29 Tønsberg 31 24 25 29 Sandefjord (-2016) 31 31 31 30 Porsgrunn 34 34 35 34 Skien 36 34 35 31 Kostragruppe 13 0 0 0 0 Indikatoren utgjør et anslag for vektet gjennomsnittsalder på spillvannsnettet. Metoden for beregning er utarbeidet av Norsk Vann. Larvik har investert mye i rehabilitering i avløpsnettet de siste 10-15 årene. Tallene viser at Larvik og Tønsberg har det yngste spillvannsnettet av de kommunene som er sammenliknet. Det er ikke store variasjoner mellom kommunene. I økonomiplanen for årene 2017-2020 er det lagt en investeringsplan for kommende periode. Denne vil bli revidert i tråd med ny kommunalteknisk plan som blir politisk behandlet i 2017. Side 222 av 266

Kvalitet - Renovasjon - Farlig avfall fra husholdningene levert til kommunale mottak per innbygger (kommune) Larvik 12 15 17 21 Tønsberg 12 15 17 21 Sandefjord (-2016) 34 15 20 21 Porsgrunn 15 18 15 0 Skien 13 14 15 0 Kostragruppe 13 0 0 0 0 Informasjon: Kilo husholdningsavfall til materialgjenvinning pr innbygger. Innbyggertallet er justert for antall hytter i kommunen, der ca. 4 hytter tilsvarer 1 innbygger. Mengden materialgjenvunnet husholdningsavfall er summen av alle utsorterte fraksjoner fra husholdningene i kommunen, som er sendt til materialgjenvinning. I tillegg er utsortert grovavfall fra private, levert direkte på anleggene tatt med. Mengdene er justert ved at forbruksavfall fra næringslivet som er samlet inn sammen med husholdningsavfallet er trukket fra. Larvik, Tønsberg og Sandefjord har samme gjenvinningsgrad. Sandefjord driver gjenvinningsstasjon i egen regi, mens de øvrige Vestfoldbyene har satt driften bort til Vesar. Ny gjenvinningsstasjon på Grinda ble åpnet høsten 2016. Når det gjelder materialgjenvinning av innsamlede mengder husholdningsavfall er ordningen lik i hele Vestfold. Side 223 av 266

Kvalitet - Renovasjon - Husholdningsavfall per innbygger (kommune) Larvik 502 522 519 516 Tønsberg 502 522 519 516 Sandefjord (-2016) 609 583 578 554 Porsgrunn 592 602 499 0 Skien 504 508 499 0 Kostragruppe 13 0 0 0 0 Informasjon: Kilo husholdningsavfall pr innbygger. Innbyggertallet er justert for antall hytter i kommunen, der ca 4 hytter tilsvarer 1 innbygger. Husholdningsavfallsmengden er summen av alt utsortert avfall og restavfall innsamlet fra husholdningene i kommunen. I tillegg er grovavfall fra private, levert direkte på anleggene tatt med. Mengdene er justert ved at forbruksavfall fra næringslivet som er samlet inn sammen med husholdningsavfallet er trukket fra. Renovasjonsordningen er lik for alle kommunene i Vestfold. Innsamlet mengde for Tønsberg og Larvik er lik. Differansen i forhold til Sandefjord synes å være såpass liten at det ikke gir grunnlag for å konkludere med årsak til variasjonene mellom kommunen. Side 224 av 266

Kvalitet - Vann - Estimert vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år) Larvik 0,0 4,6 5,1 4,4 Tønsberg 4,7 3,6 3,1 0,0 Sandefjord (-2016) 3,2 5,5 0,0 0,0 Porsgrunn 6,8 6,5 6,0 5,9 Skien 6,1 5,7 4,6 5,2 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Larvik har mindre lekkasje enn de flest av sammenlikningskommunene. Larvik har 526 km. vannledningsnett. Langt ledningsnett øker risikoen for lekkasje i nettet. Det jobbes systematisk med rehabilitering av vannledningsnettet og det investeres forholdsvis mye penger hvert år. Dette arbeidet vil fortsette fremover. Ledningsstrekk med hyppige lekkasjer prioriteres. Side 225 av 266

Brann og ulykkesvern Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn Skien Kostragruppe 2016 2016) 13 Prioritet Antall boligbranner pr. 1000 innbyggere 0,14 0,32 0,47 0,71 0,44 0,31 0,32 Antall utrykninger: sum utrykninger til branner 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 og andre utrykninger pr. 1000 innbyggere Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner 647 648 652 498 1 120 806 742 Netto driftsutgifter til funksjon 338 pr. 45 32 84 38 59 142 56 innbygger Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr. innbygger 602 616 568 460 1 061 664 686 Netto driftsutgifter, brann og ulykkesvern, i 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,0 % 2,1 % 1,6 % 1,5 % prosent av totale netto driftsutg Kvalitet Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1) 300 308 377 294 426 310 394 Side 226 av 266

Prioritet - Antall boligbranner pr. 1000 innbyggere Larvik 0,67 0,39 0,14 0,32 Tønsberg 0,67 0,48 0,38 0,47 Sandefjord (-2016) 0,40 0,22 0,13 0,71 Porsgrunn 0,79 0,98 0,70 0,44 Skien 1,03 0,91 0,87 0,31 Kostragruppe 13 0,49 0,42 0,33 0,32 Det er statistisk brann i bolig som representerer flest omkomne i brann. Både krav til bygning, tekniske installasjoner og menneskelig adferd påvirker risikoen for brann. Brannvesenet er både tilsynsmyndighet og ansvarlig for informasjon opp mot brannsikkerhet. Det statistiske materialet er avhengig av rapporteringsrutiner og her er det noen nyanser som kan gi ulike tall for den enkelte kommune. Resultatet for Larvik viser en liten økning tilbake til nivå 2014. Dette er lavere enn 2013 og har vist en nedadgående trend over tid. Dette viser at fokus på brannsikkerhet i bolig, tilsyn og informasjon er viktig. Det er fortsatt viktig å videreføre arbeidet med et mål om færrest mulig branner i bolig. En betydelig risikogruppe er personer som bor hjemme med redusert evne til å berge seg selv ved brann. Arbeid opp mot risikogrupper og aktører rundt denne gruppen er viktig. Både sannsynlighet for brann, og konsekvensreduserende tiltak er viktige fokusområder i brannvesenets forebyggende arbeid. Arbeidsgruppen som jobber med brannsikkerhet på tvers av virksomhetene er et godt tiltak. Side 227 av 266

Prioritet - Antall utrykninger: sum utrykninger til branner og andre utrykninger pr. 1000 innbyggere Larvik 1,3 1,3 1,0 0,0 Tønsberg 2,1 2,0 1,9 0,0 Sandefjord (-2016) 0,2 0,0 0,2 0,0 Porsgrunn 1,3 1,1 2,5 0,0 Skien 2,6 2,6 4,0 0,0 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Denne sammenstillingen bærer fortsatt preg av en dårlig rapporteringsordning. Det kan se ut som det rapporteres noe ulikt fra kommune til kommune. DSB (Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap) har nå fått ny rapportmodul i drift og denne trenger noe tid for å gi et riktig bilde. Ved å se Larvik kommune hver for seg fremkommer en positiv trend med færre hendelser. Dette skyldes færre boligbranner og færre trafikkulykker. Ny 4-felts motorvei har hatt betydelig effekt på ulykkesstatistikken. Forebyggende arbeid er det viktigste vi kan drive med. Side 228 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Larvik 625 671 647 648 Tønsberg 610 688 650 652 Sandefjord (-2016) 508 522 484 498 Porsgrunn 893 1 060 1 115 1 120 Skien 651 691 755 806 Kostragruppe 13 668 704 708 742 Dette er kommunens netto driftsutgifter til brannvesenet per innbygger. Utgiftene har stabilisert seg, mens sammenligningskommunene i Kostragruppe 13 har økt noe. Et riktig dimensjonert brannvesen i Larvik har vært tema ved flere anledninger. Samarbeidet mellom Larvik brannvesen og Sandefjord brannvesen har over tid vist seg å fungere beredskapsmessig godt, og er samtidig kostnadseffektivt. Brannvesenets organisering er et tema på nasjonalt nivå og berøres av både politireform, alarmsentralorganisering og teknologiske endringer med Nødnett. (Internt utvarslings- og sambandsutstyr). Det forventes at det nye politidistriktet vil legge noen føringer for nye samvirkearenaer og prosesser. På enkelte områder berører dette også økonomi. Ny samlokalisert alarmsentralbrann/politi i Tønsberg er under bygging. Side 229 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter til funksjon 338 pr. innbygger Larvik 34 34 45 32 Tønsberg 72 104 87 84 Sandefjord (-2016) 50 55 46 38 Porsgrunn 66 50 67 59 Skien 63 76 125 142 Kostragruppe 13 37 54 64 56 Funksjon 338 er netto utgifter til brannvesenets forebyggende avdeling. Det er krav om antall forebyggende årsverk etter kommunens innbyggertall. Lønnsutgifter er den vesentlige kostnadsbæreren. Tallet gjenspeiler at Larvik har få stillinger i avdelingen selv med en intern organisatorisk endring i 2014. Larvik gjennomfører en del kurs det tas betalt for. Dette styrker økonomien i avdelingen. Beredskapsavdelingen leverer forebyggende årsverk med diverse prosjekter som ikke kommer fram i regnskapet. Side 230 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr. innbygger Larvik 591 636 602 616 Tønsberg 538 585 564 568 Sandefjord (-2016) 458 467 438 460 Porsgrunn 827 1 010 1 048 1 061 Skien 589 615 630 664 Kostragruppe 13 631 650 643 686 Funksjon 339 er netto driftsutgifter til beredskapsarbeid. Dette er den største kostnadsbæreren og inkluderer også brannvesenets administrasjon som ikke er direkteplassert i forebyggende avdeling. Ingen stillinger i brannvesenet er rapportert som administrasjon i Kostra. Også finansielle kostnader for bygg og avskrivinger ligger i denne funksjonen. Ulik plassering av kostnadsbærere i ulike Kostrafunksjoner kommuner i mellom kan gi noe ulike tall for funksjon 339. Kommunens beredskapsordning dimensjoneres etter innsatstider, tettsteder/innbyggere og risiko og sårbarhet. Netto driftsutgifter pr. innbygger er derfor gjennomgående høyt for kommuner med spredt bebyggelse. Larvik har relativt spredt bebyggelse, men likevel mulighet for samarbeid med nabokommuner om beredskapsordninger. Larvik har netto utgifter i underkant av gjennomsnittet i Kostragruppe 13. Dette er gjennomgående over flere år. Et kostnadseffektivt samarbeid med nabokommuner bidrar til dette. Porsgrunn ligger høyt fordi de har et stort distrikt og dessuten har de en bistasjon i Brevik. Arendal og Tønsberg er med i to større IKSbrannvesen, mens Larvik, Sandefjord, Porsgrunn og Skien er "kommunale" brannvesen. Kostnadseffekt av større IKS er vanskelig å lese av denne oppstillingen. Side 231 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter, brann og ulykkesvern, i prosent av totale netto driftsutg Larvik 1,4 % 1,4 % 1,3 % 1,3 % Tønsberg 1,4 % 1,5 % 1,4 % 1,3 % Sandefjord (-2016) 1,2 % 1,1 % 1,1 % 1,0 % Porsgrunn 1,7 % 2,0 % 2,1 % 2,1 % Skien 1,3 % 1,4 % 1,5 % 1,6 % Kostragruppe 13 1,4 % 1,4 % 1,4 % 1,5 % Dimensjoneringsgrunnlag for brannvesen er i stor grad avhengig av innsatstider og kommunens ROSanalyse. Netto driftsutgifter varierer i sammenstillingen fra 1,0 % (Sandefjord) til 2,1 % (Porsgrunn) Sandefjord dekker egen kommune samt at de selger beredskapstjenester til nabokommunene Andebu og Stokke på grunn av korte innsatstider. Porsgrunn må ha større organisasjon og to brannstasjoner pga. lange innsatstider. Larvik ligger i underkant av Kostragruppe 13. Et kostnadseffektivt Brann og ulykkesvern krever samhandling på tvers av kommunegrenser. Dette er etablert mot våre nabokommuner. Samarbeid er gunstig både kvalitetsmessig og kostnadsmessig. Side 232 av 266

Kvalitet - Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1) Larvik 270 280 300 308 Tønsberg 325 330 377 377 Sandefjord (-2016) 280 230 234 294 Porsgrunn 363 370 400 426 Skien 272 196 158 310 Kostragruppe 13 372 374 385 394 Det er årlig kostnad for boligtilsyn (tilsyn av fyringsanlegg mm) og en stipulert årlig kostnad for feiing/rengjøring for 2015 (n+1) som fremkommer for Larvik. Avgiften dekker to stillinger i brannvesenet med mål om tilsyn av fyringsanlegg hvert 4.år. Med den kvaliteten vi ønsker pr tilsyn, medfører en rullering noe lenger tid enn hvert 4.år. Hyppigere tilsyn vil medføre noe høyere årlig kostnad. Feiingen ble i 2016 gjennomført av privat firma med mål om gjennomsnittlig feiing hvert 2. år Avgiftene skal dekke de faktiske kostnadene med tjenesten. Feietjenesten ble i 2016 vedtatt endret slik at også feiingen gjennomføres av eget personell fra 2017. Kostnaden er vesentlig lavere enn Kostragruppe 13 og landet uten Oslo. Dette på tross av at Larvik er en kommune med relativt store avstander sammenlignet med kommunene i oversikten, med unntak av Skien. Skien har lav kostnad for 2015 grunnet et opparbeidet overskudd som det i noen år fremover "spises av" Sandefjord kommune har med over 90 % av innbyggerne i Sandefjord tettsted gode forutsetninger for en relativt rimelig tjeneste. Tallene sier lite om kvaliteten. For boligtilsynet vil en hyppigere kontroll medføre høyere avgift. Planen er heller å risikovurdere områder der boligtilsyn har størst effekt for å gjennomføre tilsyn her. Dette medfører Side 233 av 266

noe sjeldnere tilsyn i områder med liten effekt. Den lave prisen for selve feiingen (konkurranseutsatt) gir større fokus på volum, enn på kvalitet. En rekke ulike fyringsanlegg og behov gjør enhetsprisingen utfordrende. Med egne ansatte kan tjenesten levere den kvalitet som ønsket. Side 234 av 266

Eiendomsforvaltning Prioritet Brutto investeringsutgifter til førskolelokaler per innbygger Brutto investeringsutgifter til skolelokaler per innbygger Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer (F121) per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger Produktivitet Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Dekningsgrad Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon Samlet areal på kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per innbygger Samlet areal på kommunale kulturbygg i kvadratmeter per innbygger Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn Skien Kostragruppe 2016 2016) 13 664 324 118 18 91 50 407 5 722 2 233 171 297 622 48 1 469 145 148 86 213 300 430 319 404 635 458 187 390 226 373 876 929 599 545 833 822 803 3 628 4 068 3 757 3 523 4 278 4 588 4 492 7,5 % 8,1 % 7,6 % 7,2 % 8,0 % 8,9 % 8,8 % 338 274 268 130 339 182 268 250 283 601 384 306 688 518 333 472 155 305 388 121 258 1 282 1 326 1 591 1 759 1 721 2 121 1 952 109 117 127 97 103 102 104 171 174 176 121 115 158 167 957 1 004 1 089 914 865 1 142 1 078 505 566 590 531 430 610 526 80 70 119 90 6 189 104 0,1 0,1 0,2 0,3 0,5 0,5 0,4 3,9 3,9 3,6 4,1 5,0 4,6 4,4 12,5 12,9 11,3 13,0 13,4 9,7 12,1 124 123 70 118 89 118 115 0,3 0,3 0,8 0,4 0,6 0,2 0,5 0,3 0,3 0,3 0,4 0,7 0,2 0,3 15,9 16,2 14,1 19,0 19,7 23,2 17,5 Side 235 av 266

Prioritet - Brutto investeringsutgifter til førskolelokaler per innbygger Larvik 27 249 664 324 Tønsberg 24 36 34 118 Sandefjord (-2016) 13 0 41 18 Porsgrunn 93 29 24 91 Skien 61 71 9 50 Kostragruppe 13 278 249 331 407 Indikatoren viser brutto investeringsutgifter i kroner per innbygger til førskolelokaler, funksjon 221. Det var kommunens satsing på ny barnehage på Torstvedt (Fagerli barnehage), som gjorde innslag i 2014, 2015 og 2016. Dette medfører at Larvik ligger likt med KOSTRA-gruppe 13 i 2014 og omtrent dobbelt så høyt som gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13 i 2015. Barnehagen ble åpnet i midten av 2016 og derfor ligger nå Larviks tall noe under gjennomsnittet i KOSTA gruppe 13. Investeringsutgiftene til førskolelokaler vil holde seg høyt i et par år fremover da Byskogen barnehage ble påbegynt i 2016 og forventes åpnet i 2018. Side 236 av 266

Prioritet - Brutto investeringsutgifter til skolelokaler per innbygger Larvik 2 838 2 590 5 722 2 233 Tønsberg 1 828 413 81 171 Sandefjord (-2016) 2 027 1 969 1 889 297 Porsgrunn 915 1 165 502 622 Skien 789 510 82 48 Kostragruppe 13 1 575 1 926 1 770 1 469 Indikatoren viser brutto investeringsutgifter i kroner pr innbygger til skolelokaler, funksjon 222. Kommunens satsing på nye skolebygg, (Mesterfjellet skole ferdigstilt 2014 og Fagerli skole som ferdigstilles desember 2016) medfører at kommunen fra 2013 og utover i perioden ligger høyt sammenlignet med de andre kommunene, KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo. Tjenesteområdet Eiendom er også bevilget 10 mill kr til diverse oppgraderings tiltak i skolene årlig fra 2015, noe som bidrar til å holde investeringsnivået høyere enn snittet. Nivået forventes å ligge høyt også i 2017, for så å reduseres i årene fremover ettersom skolene blir ferdigstilte. Side 237 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Larvik 108 169 145 148 Tønsberg 149 185 68 86 Sandefjord (-2016) 194 236 251 213 Porsgrunn 372 315 299 300 Skien 370 448 547 430 Kostragruppe 13 309 306 325 319 Indikatoren viser netto driftsutgifter i kroner per innbygger til administrasjonslokaler, funksjon 130. For Larviks vedkommende har driftsutgiftene variert i perioden. Larvik, sammen med Tønsberg, ligger lavt, nivået er langt lavere enn de øvrige sammenligningskommunene, Landet uten Oslo og KOSTRA-gruppe 13. Det foreligger ikke opplysninger som tilsier at det skal skje noen nevneverdige endringer i årene som kommer. Side 238 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger Larvik 295 312 404 635 Tønsberg 414 445 432 458 Sandefjord (-2016) 192 207 190 187 Porsgrunn 224 226 219 390 Skien 217 207 256 226 Kostragruppe 13 345 352 361 373 Indikatoren viser netto driftsutgifter i kroner pr innbygger til førskolelokaler, funksjon 221. Larvik ligger langt høyere enn sammenligningskommunene med unntak av Tønsberg. Dette kommer av at kommunen leier inn mange midlertidige lokaler. Det antas at kostnaden vil synke noe i årene fremover, etterhvert som barnehagene på Torstvedt (Fagerli) og Byskogen tas i bruk og de midlertidige lokalene blir avviklet. Side 239 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Larvik 667 891 876 929 Tønsberg 491 509 553 599 Sandefjord (-2016) 457 601 527 545 Porsgrunn 816 817 841 833 Skien 841 907 1 002 822 Kostragruppe 13 678 728 763 803 Indikatoren viser netto driftsutgifter i kroner pr innbygger til institusjonslokaler, funksjon 261. Larvik ligger lavere enn Arendal og Skien og på samme nivå som Porsgrunn og Landet uten Oslo, og ca 15 % over gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13. Det er en økning fra 2013 til 2014. Til og med 2013 ble renhold på institusjon regnskapsført som del av pleie i institusjon. Nedgang fra 2014 til 2015 skyldes reduksjon i avskrivinger. Det er en stund siden sykehjemsutbyggingen ble fullført. Her vil det være en vedvarende reduksjon utover i tid. Larvik har mange institusjoner, noen små og noen store. Og også i overkant mange eldre over 80 år i forhold til sammenlignbare kommuner. Side 240 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Larvik 3 542 3 681 3 628 4 068 Tønsberg 3 422 3 462 3 508 3 757 Sandefjord (-2016) 3 086 3 436 3 318 3 523 Porsgrunn 4 102 4 364 4 062 4 278 Skien 3 978 4 206 4 588 4 588 Kostragruppe 13 3 959 4 131 4 215 4 492 Indikatoren viser netto driftsutgifter i kroner pr innbygger til kommunal eiendomsforvaltning, funksjonene 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg og 386 Kommunale kulturbygg. I 2016 lå forbruket noe høyere enn i 2015. Larvik ligger lavt sammenlignet med Porsgrunn, Skien, KOSTRAgruppe 13 og Landet uten Oslo. Kommunen har flere «byer/sentra» (Hvarnes, Kvelde, Stavern, Helgeroa, Tjodalyng) som medfører at kommunen har en annen barnehage-, skole- og institusjonsstruktur enn tradisjonelle bykommuner. Fra 2017 satses det på gjennomføring av EPC-prosjekter (gjennomføringsmodellen "Energieffektivisering med garantert besparelse") og ENØK-tiltak, og dette vil kunne redusere forbruket i årene som kommer. Side 241 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Larvik 7,7 % 7,6 % 7,5 % 8,1 % Tønsberg 7,7 % 7,5 % 7,5 % 7,6 % Sandefjord (-2016) 7,0 % 7,4 % 7,3 % 7,2 % Porsgrunn 8,0 % 8,4 % 7,7 % 8,0 % Skien 8,2 % 8,6 % 9,3 % 8,9 % Kostragruppe 13 8,4 % 8,5 % 8,6 % 8,8 % Forbruket har de siste årene ligget stabilt på rundt 7,6 %, men har i 2016 økt til 8,1 %. Dette er 0,7 % lavere enn KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo. Side 242 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer (F121) per innbygger Larvik 489 434 338 274 Tønsberg 346 259 258 268 Sandefjord (-2016) 101 133 127 130 Porsgrunn 211 331 342 339 Skien 109 78 117 182 Kostragruppe 13 208 219 231 268 Tallene for den enkelte kommune spriker veldig og det knytter seg stor usikkerhet til tallene i alle kommuner. Det ble i 2016 foretatt en gjennomgang av Larviks regnskapsføring på denne funksjonen, og kommunen er nå nede på samme nivå som Tønsberg og gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 13. Det forventes ikke større endringer i 2017. Side 243 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Larvik 267 287 250 283 Tønsberg 506 526 536 601 Sandefjord (-2016) 303 384 310 384 Porsgrunn 307 343 315 306 Skien 342 513 693 688 Kostragruppe 13 399 488 453 518 Larvik ligger lavere enn alle de utvalgte sammenligningskommunene, og ligger også betydelig lavere enn KOSTRA-gruppe 13. Dette skyldes at Larvik eier og drifter kun relativt få idrettsanlegg sammenlignet med hva som er tilfellet andre steder. I tillegg utgiftsføres Larviks andel av drift av Larvik Arena IKS på denne funksjonen. Økning i 2014 og nedgang i 2015 kan ha med dette å gjøre. Forbruket forventes å ligge lavt frem til 2017, etter at nye Fagerli idrettshall åpnet desember 2016 og Stavern idrettshall på Kaken står ferdig desember 2017. Side 244 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Larvik 525 381 333 472 Tønsberg 101 141 177 155 Sandefjord (-2016) 220 193 234 305 Porsgrunn 248 487 357 388 Skien 20 6 43 121 Kostragruppe 13 197 200 234 258 Larvik ligger høyt sammenlignet med KOSTRA-gruppe 13, Landet uten Oslo og utvalgte sammenligningskommuner. Dette fordi Larvik leier Sliperiet til diverse kulturformål. Larvik hadde en topp i 2013 grunnet flere faktorer, og ekstra tilskudd til Kulturhuset Bølgen er hovedårsak. Forbruket har hatt en klar nedgang i 2014 og 2015, men har nå økt noe. Det ligger nå 83 % over snittet i KOSTRA-gruppe 13. Det foreligger ikke planer som tilsier noen større endringer i årene som kommer. Side 245 av 266

Prioritet - Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger Larvik 1 191 1 208 1 282 1 326 Tønsberg 1 414 1 397 1 483 1 591 Sandefjord (-2016) 1 620 1 681 1 679 1 759 Porsgrunn 1 924 1 845 1 689 1 721 Skien 2 080 2 049 1 930 2 121 Kostragruppe 13 1 823 1 838 1 848 1 952 Forbruket i Larvik har lenge ligget langt under sammenlignbare kommuner, KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo. Fra 2017 tas Fagerli skole i bruk og det kan forventes økt arealeffektivitet og lavere energikostnader, noe som vil kunne medføre reduserte kostnader. Det er en økt prioritering av drift og vedlikehold av skolelokaler fra 2014 til 2015 på kr 74 pr på innbygger, ca 3,3 mill kr. Dette dreier seg i stor grad om ekstrabevilgninger til bygningsskadeforebyggende tiltak. Det er fra 2015 bevilget ekstra investeringsmidler til oppgradering av skolelokaler, 10 mill kr hvert år i perioden 2015-2018. Dette igjen medfører redusert bruk av vedlikeholdsmidler som ville blitt ført i drift. Kommunen har 19 skoler i drift plassert rundt om i kommunens mange tettsteder/byer (Hvarnes, Kvelde Stavern, Helgeroa og Tjodalyng). De er til dels av eldre dato og noen relativt nedslitte. En del av dem består av to eller flere bygg. Den nye skolen på Fagerli erstatter to eksisterende skoler i Nanset-området. Side 246 av 266

Produktivitet - Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Larvik 113 107 109 117 Tønsberg 130 111 120 127 Sandefjord (-2016) 125 97 94 97 Porsgrunn 125 114 110 103 Skien 96 98 95 102 Kostragruppe 13 113 100 98 104 Indikatoren viser energikostnadene for kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 130, 221, 222, 261, 381 og 386, i kroner per kvadratmeter. Larviks energikostnader var lavere enn KOSTRA-gruppe 13, Landet uten Oslo og sammenligningskommunene (bortsett fra Skien) i 2012 og 2013. I 2014 til 2016 er energikostnadene høyere enn KOSTRA-gruppe 13, Landet uten Oslo og 3 av sammenligningskommunene. Dette kan skyldes at kommunen leier inn en del arealer hvor energikostnadene inngår i husleien. Beregninger gjort av ENOVA og erfaringer fra andre kommuner tilsier at kommunen kan ha stort innsparingspotensiale ved å satse på tiltak innen energiøkonomisering. Det er i 2016 satt i gang to investeringsprosjekter: innføring av EPC-kontrakter ("Energieffektivisering med garantert besparelse"), og ENØK-tiltak. Dette forventes å gi betydelige innsparinger på sikt. Side 247 av 266

Produktivitet - Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Larvik 149 182 171 174 Tønsberg 170 172 174 176 Sandefjord (-2016) 140 119 127 121 Porsgrunn 90 87 102 115 Skien 105 130 139 158 Kostragruppe 13 135 148 155 167 Indikatoren viser utgifter til renhold per kvadratmeter i kommunal eiendomsforvaltning, funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og -anlegg og 386 Kommunale kulturbygg. Renhold er først fra 2013 skilt ut som egen aktivitet. Det tar tid før alle kommuner klarer å følge opp endringer i regnskapsføring. Dette kan begrense datakvaliteten. I 2013 ble for Larviks vedkommende alt renhold i institusjonene rapportert som pleie i institusjon, mens det fra 2014 er rapportert realistiske tall. Larvik og Tønsberg ligger høyest både i forhold til KOSTRA-gruppe 13 og de valgte sammenligningskommunene, og for Larviks del er det en liten økning fra 2015 til 2016, 3 kroner pr kvadratmeter. Dette skyldes trolig lønnsøkningen. Larvik benytter NS-INSTA 800, standarden er et system for fastsette og bedømme kvalitet på renhold. Standarden viser hvordan kvalitetsnivåene skal være etter utført renhold, hvordan byggets ulike rom grupperes inn i romprofiler (kvalitetsprofiler), hvordan man for hver profil setter kvalitetsnivåer for Side 248 av 266

objektgruppene gulv, inventar, vegg og himling, og hvordan dette skal kunne måles og følges opp i kontroller. Effektiviseringsarbeidet innen renhold pågår og det forventes at kommunen vil komme nærmere snittet i årene som kommer. Side 249 av 266

Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Larvik 952 1 002 957 1 004 Tønsberg 1 063 1 046 1 063 1 089 Sandefjord (-2016) 838 947 934 914 Porsgrunn 821 890 826 865 Skien 830 918 992 1 142 Kostragruppe 13 960 993 1 038 1 078 I årene 2012 og 2013 ligger Larvik omtrent som KOSTRA-gruppe 13, høyere enn Landet uten Oslo og høyere enn sammenligningskommunene. I 2014 ligger Larvik nest høyest av sammenligningskommunene, og høyere enn både KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo. I 2015 er nivået redusert og er lavere enn KOSTRA-gruppe 13 og Landet uten Oslo. To av sammenligningskommunene har høyere nivå enn Larvik. Etterhvert som nye formålsbygg ferdigstilles og tas i bruk, vil avskrivning øke. Dermed vil også korrigerte brutto driftsutgifter øke vesentlig. Avskrivninger utgjorde i 2015 26 % av korrigerte brutto driftsutgifter. Side 250 av 266

Produktivitet - Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Larvik 472 524 505 566 Tønsberg 583 564 584 590 Sandefjord (-2016) 541 555 560 531 Porsgrunn 393 451 393 430 Skien 574 581 550 610 Kostragruppe 13 507 525 482 526 Larvik har i 2016 hatt en økning i utgiftene sett i forhold til 2015. Sammenlignet med gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13, har Larvik gått fra å ligge 4 % over snittet til i 2016 å ligge ca 5 % over. Det antas at satsningen på ENØK-tiltak og EPC kontrakter (energispareprosjekt) vil medføre betydelige innsparinger på energisiden i tiden fremover. Dette vil påvirke utgiftene til driftsaktivitene i positiv retning, samtidig som økt avskrivning vil virke negativt inn. Side 251 av 266

Produktivitet - Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Larvik 52 53 80 70 Tønsberg 104 116 89 119 Sandefjord (-2016) 70 94 62 90 Porsgrunn 41 26 10 6 Skien 62 91 172 189 Kostragruppe 13 91 92 89 104 I KOSTRA defineres vedlikehold snevert. Det er kun «planlagt vedlikehold» som inngår i begrepet. Larviks svake kommuneøkonomi har medført lav prioritering av midler til eiendomsforvaltning gjennom tiår. Vedlikeholdsetterslepet er stort. En egen rapport ble utarbeidet høsten 2016 og viser at etterslepet totalt sett er på ca 266 millioner kroner. Dette er kun en nøktern vurdering av vedlikeholdsetterslepet. En oppgradering til Teknisk forskrift 2010 (TEK 10) eller ombygginger for bedre funksjonalitet ble ikke vurdert eller beregnet her. Larvik har brukt noe mindre til vedlikeholdsaktiviteter i 2016 enn året før. I 2016 har tjenesteområdet Eiendom ca 8 millioner kroner til vedlikehold og reparasjoner. Midlene brukes til innkjøp av vedlikeholdstjenester, materialer og bruk av egne håndverkere innenfor de byggene denne rapporten omhandler. Sett i forhold til sammenligningskommunene ligger Larvik lavt i hele perioden, det er kun Porsgrunn som ligger lavere. Og det ser ut til at tallene for 2017 vil bli som i 2012-2014. Side 252 av 266

Kommunenes sentralforbund anbefaler et normtall for å opprettholde byggstandard på ca 200 kroner per kvadratmeter. Det er ingen av sammenligningskommunene, KOSTRA-gruppe 13 eller Landet uten Oslo som er i nærheten av dette nivået. Noe av vedlikeholdsbehovet blir dekket i forbindelse med oppgraderinger finansiert som investering, dette gjelder i særlig grad skolelokaler. Dette er synlig i indikatorene som gjelder investeringer. Side 253 av 266

Dekningsgrad - Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger Larvik 0,1 0,1 0,1 0,1 Tønsberg 0,2 0,2 0,2 0,2 Sandefjord (-2016) 0,2 0,2 0,2 0,3 Porsgrunn 0,5 0,5 0,5 0,5 Skien 1,6 0,5 0,5 0,5 Kostragruppe 13 0,4 0,4 0,4 0,4 Indikatoren viser samlet areal (BTA) i kvadratmeter per innbygger for funksjon 130 administrasjonslokaler. Larvik ligger lavt i hele perioden og har kun en fjerdedel av det arealet som er gjennomsnittet i KOSTRAgruppe 13 og ca halvparten av det som Sandefjord og Tønsberg har. Det forventes ikke større endringer i arealet i årene som kommer. Side 254 av 266

Dekningsgrad - Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Larvik 3,8 3,8 3,9 3,9 Tønsberg 3,5 3,5 3,5 3,6 Sandefjord (-2016) 3,9 3,8 3,7 4,1 Porsgrunn 5,1 5,1 5,0 5,0 Skien 6,4 5,4 5,3 4,6 Kostragruppe 13 4,4 4,3 4,4 4,4 Indikatoren viser samlet areal (BTA) per innbygger for bygninger kommunen eier og leier til formålsbygg, funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og -anlegg og 386 Kommunale kulturbygg. Larvik har i 2014 og 2015 foretatt en stor gjennomgang av arealene kommunen disponerer til tjenesteproduksjon innen formålsbyggene. Kommunen ligger etter dette under gjennomsnittet for Landet uten Oslo og KOSTRA-gruppe 13, men nær tallene til Sandefjord og Tønsberg. I forbindelse med at nye og mer arealeffektive bygg vil tas i bruk i de nærmeste årene, forventes en liten nedgang når vi kommer til 2018/2019. Side 255 av 266

Dekningsgrad - Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage Larvik 11,3 11,1 12,5 12,9 Tønsberg 10,3 10,5 10,6 11,3 Sandefjord (-2016) 12,9 13,2 13,8 13,0 Porsgrunn 14,6 15,5 14,1 13,4 Skien 9,7 9,6 9,7 9,7 Kostragruppe 13 11,0 11,5 11,7 12,1 Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage, funksjon 221 Førskolelokaler Økningen fra 2014 til 2015 skyldes en feil i tidligere års innrapporterte arealtall til SSB. Avviket ble avdekket i gjennomgangen av formålsbyggenes areal som er utført i 2014-2015. Arealet i Larvik ligger over snittet i KOSTRA-gruppe 13. Det forventes ingen større endringer i tiden fremover. Side 256 av 266

Dekningsgrad - Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon Larvik 135 134 124 123 Tønsberg 68 70 72 70 Sandefjord (-2016) 112 121 111 118 Porsgrunn 84 91 87 89 Skien 194 199 205 118 Kostragruppe 13 107 110 110 115 Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) i kvadratmeter pr beboer i institusjon, funksjon 261 Institusjonslokaler. Tallene viser at Larvik har redusert arealet de siste 3 årene. Kommunen har ca 7 % større areal pr beboer enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13. Kommunens 12 institusjoner ligger spredt i tettsteder og boligsentra (Nanset, Kvelde, Yttersø, Tjøllingvollen, Rekkevik, Helgeroa, Grevle, Stavern). Mindre og mange institusjoner fører til økt areal pr beboer fordi alle institusjoner har fellesareal og -funksjoner. Alle institusjoner i Larvik har avviklet dobbeltrom. Det er ikke forventet endring i tallet i årene som kommer. Side 257 av 266

Dekningsgrad - Samlet areal på kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per innbygger Larvik 0,3 0,3 0,3 0,3 Tønsberg 0,7 0,7 0,7 0,8 Sandefjord (-2016) 0,2 0,2 0,2 0,4 Porsgrunn 0,5 0,5 0,6 0,6 Skien 0,1 0,1 0,2 0,2 Kostragruppe 13 0,5 0,5 0,5 0,5 Indikatoren viser samlet areal i kvadratmeter per innbygger for idrettsbygg (BTA), funksjon 381 Kommunale idrettsbygg og -anlegg. Størrelsen har ligget på samme nivå i hele perioden. Kommunen har ca 40 % lavere areal enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13. Arealet består av fire idrettshaller (to av dem med svømmehall) og ett skatelokale. Det er bare innendørs-areal som rapporteres i KOSTRA, slik at kommunens fotball- og skateanlegg på Månejordet og fotballanlegg ved Stavernshallen ikke er rapportert. Og det er kun Sandefjord og Skien av sammenligningskommunene som ligger lavere gjennom hele måleperioden En annen kuriositet er at inkludert i alle kostnadstall for funksjon 381 er Larviks andel på 50 % av Larvik Arena IKS i KOSTRA-tallene, men ikke arealet. Ny idrettshall på Fagerli ble tatt i bruk desember 2016 og den nye Stavern idrettshall på Kaken vil bli tatt i bruk fra desember 2017. Side 258 av 266

Dekningsgrad - Samlet areal på kommunale kulturbygg i kvadratmeter per innbygger Larvik 0,3 0,3 0,3 0,3 Tønsberg 0,3 0,3 0,3 0,3 Sandefjord (-2016) 0,4 0,3 0,4 0,4 Porsgrunn 0,6 0,6 0,6 0,7 Skien 0,2 0,2 0,2 0,2 Kostragruppe 13 0,3 0,3 0,3 0,3 Indikatoren viser samlet areal (BTA) i kvadratmeter per innbygger for kulturbygg, funksjon 386 Kommunale kulturbygg Størrelsen på arealet er uforandret de tre siste årene. Nivået er som for gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13 og det er kun Porsgrunn som ligger vesentlig høyere. Det er ikke meldt om endringer i årene som kommer. Side 259 av 266

Dekningsgrad - Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev Larvik 16,6 16,5 15,9 16,2 Tønsberg 13,9 13,9 14,0 14,1 Sandefjord (-2016) 18,3 18,6 18,4 19,0 Porsgrunn 20,8 20,6 19,6 19,7 Skien 25,8 24,6 23,6 23,2 Kostragruppe 13 17,5 17,5 17,6 17,5 I Indikatoren viser samlet arealet (BTA) i kvadratmeter per elev i kommunale grunnskoler, funksjon 222 Skolelokaler. I forbindelse med kontrollen av areal i formålsbyggene er det avdekket mindre avvik i fra tidligere innmeldte tall til SSB. Og i august 2014 ble 3 skoler erstattet av en ny skole. Dette har medført en reduksjon i arealtallet for 2014 og 2015. Fra 2015 til 2016 har arealet økt grunnet at del av gamle Mesterfjellet skole igjen er tatt i bruk som skole. Larvik har ca 1,3 m2 mindre areal pr elev enn KOSTRA-gruppe 13. I forhold til sammenligningskommunene er det kun Tønsberg som ligger lavere enn Larvik. Det forventes en mindre økning i arealtallet når den nye Fagerli skole tas i bruk i 2017, dette som følge av størrelsen på den nye skolen. Side 260 av 266

Folkehelse Folkehelseprofil Helse og sykdom - Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn Skien Kostragruppe 2016 2016) 13 232,5 293,0 255,7 268,6 262,8 270,0 0,0 Helse og sykdom - Psykiske lidelser 0-74 år 169,6 172,8 156,0 166,1 168,0 172,3 0,0 Helse og sykdom - Psykiske symptomer/lidelser, primærh.tj, 15-29 år 176,7 180,9 166,7 177,5 172,2 173,9 0,0 Helse og sykdom - Utdanningsforskjell i 4,97 4,97 5,49 4,71 5,87 4,89 0,00 forventet levealder Levekår - Barn av eneforsørgere 18,5 % 18,4 % 17,3 % 17,6 % 17,9 % 19,2 0,0 % % Levekår - Høyeste fullførte utdanningsnivå, 30-39 år, videreg. eller høyere 79,4 % 78,6 % 83,3 % 78,7 % 80,5 % 77,3 % 0,0 % Levekår - Inntektsulikhet 2,6 % 2,7 % 2,8 % 0,0 % 2,7 % 2,8 % 0,0 % Levekår - Lavinntekt (husholdninger), 0-17 år 13,9 % 15,0 % 11,1 % 14,1 % 12,8 % 16,4 % 0,0 % Levekår - Uføretrygdede, 18-44 år 3,9 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % I det overordnede bildet ligger Larvik kommune, sammenlignet med store bykommuner i Vestfold og kommuner i Kostragruppe 13, jevnt med eller noe dårligere enn gjennomsnittet når det gjelder folkehelsestatus. Dette gjelder områdene fysisk og psykisk helse, levekår, levevaner og miljø. Utslagene er ikke store, men det er likevel noen trekk som er verdt å merke seg i nøkkeltallsoversikten. Hovedbildet er: Larvik kommune kommer noe dårligere ut enn snittet når det gjelder de grunnleggende sosioøkonomiske faktorene inntekt, utdanning og arbeid. Sykdomsforekomsten i befolkningen er tilnærmet lik med sammenlignbare kommuner, med unntak av forekomsten av psykiske lidelser og muskel og skjelett lidelser som er høyere. Den sosiale helsegradienten slår tyngre inn for Larvik sammenlignet med landet som helhet, men ikke helt ulikt som for de store bykommunene i Vestfold og Telemark. Dette blir tydelig når vi ser på forventet levealder for ulike utdanningsgrupper. Dette hovedbilde har ikke endret seg vesentlig over enn 3-4 års periode, og utfra enkelte nøkkeltall er status gradvis blitt noe forverret. Ett temaområde som synes å peke seg ut her er deltakelse i arbeidsliv og utdanning. Larvik og Vestfold skiller seg ut med lavere yrkesdeltakelse og høy andel uføre og personer med nedsatt arbeidsevne. En større andel av den unge del befolkningen har en psykisk lidelse/sykdom. Utfra annen tilgjengelig statistikk ser det ut til at unge kvinner er overrepresentert i dette utvalget. Andelen av befolkningen med muskelskjelettlidelser øker, og er høyest i sammenligningsgrunnlaget. Blant de nære påvirkningsfaktorene som har stor betydning for hele befolkningens folkehelse, er kvaliteter i det fysiske og det psykososiale miljøet og levevaner som blant annet kosthold og fysisk aktivitet. Det er store folkehelsegevinster i å utvikle tryggere nærmiljø, og styrke helsefremmende kvaliteter i nærmiljø og fellesarenaer som skoler og møtesteder i lokalsamfunnet. Larvik kommune kommer innenfor disse områdene ut med tilsvarende resultater som andre sammenlignbare kommuner. Side 261 av 266

Gebyrsatser og brukerbetaling Økonomi Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL-08 33-1 Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL-08 20-1 a Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2 Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1) Larvik 2015 Larvik Tønsberg Sandefjord (- Porsgrunn 2016 2016) Skien Kostragruppe 13 105 100 111 500 266 555 167 230 0 177 000 0 16 000 16 500 21 155 16 446 21 000 0 0 21 500 22 100 28 823 29 331 23 300 0 0 300 308 377 294 426 310 394 De utvalgte gebyrsatsene knyttet til saksbehandlingsgebyr privat reguleringsplan, oppføring av enebolig, oppmålingsforretning for boligtomt 750 m2 og årsgebyr feiing og tilsyn viser at gebyrene i Larvik kommune ligger på nivå med eller under sammenlignbare kommuner. Side 262 av 266

Økonomi - Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL-08 33-1 Larvik 99 500 102 500 105 100 111 500 Tønsberg 244 650 282 715 239 065 266 555 Sandefjord (-2016) 135 478 139 524 143 700 167 230 Porsgrunn 110 000 112 500 123 000 0 Skien 155 000 157 000 172 000 177 000 Kostragruppe 13 0 0 0 0 Saksbehandlingsgebyret for private reguleringsplaner er regnet ut for planer som er i tråd med overordnet plan, planavgrensning 10 daa og 4 daa bebyggelsesareal til boligformål. Larvik kommune ligger lavt i forhold til de sammenliknende kommunene. Side 263 av 266

Økonomi - Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL-08 20-1 a Larvik 14 900 15 400 16 000 16 500 Tønsberg 17 170 20 000 20 600 21 155 Sandefjord (-2016) 15 922 16 782 16 060 16 446 Porsgrunn 15 000 15 400 20 000 21 000 Skien 15 000 15 500 20 000 0 Kostragruppe 13 827 694 0 0 0 Larvik kommune sitt saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig er blant de laveste av kommunene i tabellen. Virksomhet Byggesak er altoverveiende gebyrfinansiert og alle gebyrene evalueres årlig etter selvkostprinsippet i egen sak til Kommunestyret. Side 264 av 266

Økonomi - Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2 Larvik 20 200 20 900 21 500 22 100 Tønsberg 23 460 23 470 28 120 28 823 Sandefjord (-2016) 28 952 30 872 29 331 29 331 Porsgrunn 21 200 22 000 22 600 23 300 Skien 4 200 22 000 22 550 0 Kostragruppe 13 835 042 0 0 0 Tabellen gjelder standardgebyr for oppmålingsforretning for areal tilsvarende en boligtomt på 750 m2. Larvik kommune sitt gebyrregulativ har et første innslag i arealstørrelse på 2000 m2. Dette innebærer at sammenligning i oppsatte tabell, kan gi svært ulike resultat avhengig av hvilken tomtestørrelse den enkelte kommune har valgt å starte med. Larvik kommune hadde det laveste gebyret blant de sammenliknende kommunene i tabellen. Størrelsen på alle gebyrene fastsettes i årlig sak til Kommunestyret. Side 265 av 266

Økonomi - Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1) Larvik 270 280 300 308 Tønsberg 325 330 377 377 Sandefjord (-2016) 280 230 234 294 Porsgrunn 363 370 400 426 Skien 272 196 158 310 Kostragruppe 13 372 374 385 394 Årsgebyr for feiing og tilsyn av fyringsanlegg ble endret i 2016. Årsgebyrene ble samlet til ett gebyr som dekker både feiing og tilsyn av fyringsanlegget. I 2016 ble også ordningen med kjøp av feiertjenesten avviklet og erstattet av egne ansatte/feiere. Feieavdelingen ble i denne sammenhengen oppdimensjonert fra 2 til 5 ansatte/årsverk som utfører feiing og tilsyn av fyringsanlegg, og som dekkes av årsavgiften. Årsavgiften til feiing og boligtilsyn er fortsatt relativ lav i forhold til kommuner vi sammenligner oss med. Dette til tross for at Larvik er en kommune med relativt store avstander sammenlignet med kommunene i oversikten. Skien har lavt gebyr grunnet et opparbeidet overskudd som det i noen år fremover "spises av". Nye forskriftskrav fra 1.januar 2016 er tilpasset svært ulike fyringsanlegg og fyringsrutiner i boligmassen. Dette betyr at feieintervallene varierer, det feies lite der behovet er lite. Hyppig kontroll av fyringsanlegg for alle vil medføre høyere avgift. Planen er heller å risikovurdere områder for å gjennomføre tilsyn der dette har størst effekt. Dette medfører noe sjeldnere tilsyn i områder der nytteverdien er liten. Nytt forskriftskrav om at det også skal vurderes behov for feiing i fritidsbolig vil medføre behov for ytterligere ressurser. Dette er under utredning. Side 266 av 266

Larvik kommune www.larvik.kommune.no www.larvik.no