Hensikt med forelesning Presentere emnet og dets (for)historie kort Prak5sk- administra5v informasjon om undervisningsopplegget Belyse hva det vil si å anlegge et analy5sk blikk Hva er samfunnsinforma5kk? Hva er McDonaldisering og kredickor5sering? DrøEe noen onsekvenser av å leve i mul5taskingens 5dsalder Inspirere 5l å se ecer informasjonssamfunnets typiske tegn svein 1
IT og samfunn 1972: datateknologi i arbeidernes interesse med Kristen Nygaard 1979: databehandling (EDB) og samfunn med KN 1997: IT og samfunn med Tone BraCeteig som emneansvarlig 2012: INF 3700 5lbys som bacheloremne Det ble ikke undervist i emnet mellom 1999 og 2012 svein 2
Velkommen 5l INF 3700 Informasjonsteknologi og samfunn Emneansvarlig foreleser: Svein Hovde s.a.hovde@sosgeo.uio.no Kontor: 7160 (Ole- Johan Dahls hus) Forelesninger: Onsdager 12.15-14: Smalltalk Gruppe 1: Karoline Osnes karoline.osnes@gmail.com Seminarrom: Caml Tirsdag 14.15-16 Første gang: 26. januar Gruppe 2: Nicolai August Hagen nicolhag@student.matnat.uio.no Seminarrom: Shell Torsdag 12.15-14.00 Første gang: 4. februar (NB!) svein 3
Samfunnsinforma5kk: Gammel versjon Noen klassiske spørsmål om IT og samfunn Hva er et informasjonssamfunn? Hva kjennetegner samspillet mellom teknologi og samfunn? Hvor og hvordan anvendes EDB (IKT)? Hvordan påvirkes arbeidsmiljø og arbeidsinnhold av EDB (IKT)? Hvordan skal en sikre arbeidstakeres og brukeres medvirkning i endringsprosesser? Hva skjer med sysselsebngen? Udordringer når det gjelder personvern Kilde: Jacobsen, Røste og Solheim (1986) svein 4
Hva vi ikke fokuserer på i INF3700? Utvikling og implementering av IT- løsninger og hvilke krav det s5ller 5l brukeropplæring og brukervennlighet (dere lærer lite om gode IT- løsninger, isolert sec) Generell sosiologisk teori om individer, organisasjoner eller samfunn (det er ikke en innføring i sosiologi) svein 5
På emnesidene finner dere ü Forelesningsplan, 5d og sted og pensum knycet 5l enkeldorelesninger ü Forelesningsnotater som legges ut fortløpende ü Pensum og hvordan det er 5lgjengelig ü Plan for de to øvingsgruppene med 5d og sted ü Informasjon om grupper og gruppeøvelser ü Obliger og obligfrister ü Retningslinjer for semesteroppgaven ü Innleveringsfrister og eksamensdatoer ü Beskjeder og påminnelser svein 6
Eksamen og obligatoriske innleveringer 1. Å gjøre flere 5ng på en gang (mul5tasking) Individuelt essay. Innlevering 23.februar kl.14.00 2. Prosjektbeskrivelse. Prosjektgruppene leverer en skisse av det sentrale spørsmålet som skal undersøkes og hvordan gruppene skal legge opp undersøkelsen. Innlevering 15.mars kl.14.00 3. Eksamen; gruppebasert innlevering av prosjektrapport. Evalueringsform: Godkjent/ikke godkjent. Tidspunkt 13.mai kl.24.00 4. Gruppebasert, muntlig presentasjon av prosjektet som en del av eksamen. Tidspunkt ikke fastsac (slucen av mai) svein 7
Obligatorisk innlevering 1 Å gjøre flere )ng på en gang Individuelt essay Beskriv erfaringer fra to ulike typer hverdagssituasjoner der du selv har opplevd eller prak)sert mul)tasking ; en sosial der du er sammen med venner eller familie og en typisk arbeids- / studiesituasjon, for eksempel en forelesning. Gjør rede for noen sentrale funn i forskningen om mul)tasking slik disse presenteres i avisoppslag, bøker eller ar)kler om emnet. Diskuter egne erfaringer i lys av kunnskapsstatus på området. hcp://www.youtube.com/watch?v=urtd0fd5e8u svein 8
For å begripe trenger vi begrep Makt Valg Måling Den analy5ske verktøykasse Ansvar Feil Læring svein 9
Å s5lle gode spørsmål Er dece gode spørsmål? Kan vi klare oss uten InterneG? Uten smargelefonen? Vik5ge analy5ske spørreord er hvorfor og hvordan Hvorfor får vi panikk ved tanken på å miste mobilen? Hvordan har prosessen i retning internegavhengighet artet seg? Vi trenger oee å kontekstualisere eller spesifisere spørsmålet: Under hvilke be)ngelser (i hvilke situasjoner) blir vår avhengighet tydeligst eller mest merkbar? Hva skal )l for å gjøre oss mer eller mindre avhengige? På hvilke måter er opplevelsen av avhengighet ulik, både person- og situasjonsbe)nget? svein 10
Sammenligninger Før og nå Kort og lang sikt Ulike sosiale grupper Ulike organisasjoner Ulike kulturelle miljø Ulike nasjoner Hvordan effekten av store samfunns- messige endringer er be5nget av posisjon og sosial biografi svein 11
S5kkord for samfunnsinforma5kk Ståsted og egenplassering har betydning Hvordan forstår vi faget og hva er bakgrunnen for denne forståelsen? Reflektert praksis - fagkri5sk 5lnærming Hva er de sosiale, poli5ske og e5ske implikasjoner av digitalisering og informasjonssamfunn? Fagets kontekst og rekkevidde, det situerte Hva er de umiddelbare omgivelser for IT- utvikling og bruk? (Be5ngelser og effekter) Fagets bakteppe og klangbunn, den sosiale konstruksjon Hva kjennetegner den større sammenhengen IT fungerer innenfor? svein 12
Social informa5cs Social informa5cs er et forskningsfelt som undersøker design, bruk og konsekvenser av informasjons- og kommunikasjonsteknologi på måter som inkluderer teknologiens samvirke (interaksjon) med den ins5tusjonelle og kulturelle kontekst. (Kling 2000, s.217) svein 13
Rob Kling Social Informa5cs (1) Standard (verktøy)modeller IKT er et verktøy En forretningsmodell er tilstrekkelig IKT er noe som innføres og deretter brukes Teknologiske effekter er direkte og umiddelbare Politikk er negativ eller irrelevant Sosiotekniske modeller IKT er et sosioteknisk nettverk Et økologisk perspektiv er også påkrevet IKT- iverksetting er en pågående sosial prosess Teknologiske effekter er indirekte og kan betraktes innen ulike tidshorisonter Politikk er sentralt og også muliggjørende svein 14
Rob Kling: Social informa5cs (2) Standard (verktøy)modeller Sosiotekniske modeller De sosiale effektene av IKT er store, men avgrensede og gunstige Relasjoner er lette å (om)forme Kontekster er enkle Kunnskap og ekspertise kan lett gjøres eksplisitt IKT- infrastrukturen er fullstendig understøttende Insentivene til endring er uproblematiske Potensielt store sosiale etterdønninger/omkostninger når det gjelder arbeidsinnhold og livskvalitet Relasjoner er komplekse, fremforhandlet og mangetydige (inkludert tillit) Kontekster er komplekse Kunnskap og erfaring er grunnleggende taus eller implisitt Tilleggskunnskap og arbeid er nødvendig for å få IKT til å fungere Insentivene kan kreve omstruktureringer og være spenningsfylte svein 15
Samfunnsinforma5kk: Det store samspillet De sosiale (kulturelle, økonomiske og poli5ske)faktorer som ligger 5l grunn for eller former teknologiendring Teknologi- endring De sosiale (kulturelle, økonomiske og poli5ske) effekter eller påvirkninger som følger av teknologiendring Et kunnskapsområde som handler om å forstå samspillet mellom teknologi og samfunn. Teknologi kan være både det som kons5tueres av samfunnet og det som kons5tuerer (vekselvirkning) svein 16
svein 17
Ulike konkrete fenomener som vinduer mot samfunnet Ethvert kulturfenomen eller objekt kan være utgangspunktet for sosiologisk forskning om egenskaper ved helheten og trekk ved den omfacende sosiale verden Et eksempel på dece er hvordan kredickortet og bruken av dece både ucrykker (speiler) og former (danner) en 5dstypisk mentalitet svein 18
Hva er McDonaldisering? En prosess der fast- food- restaurantens (fartsfødebuas) prinsipper begynner å dominere flere og flere sektorer av det amerikanske samfunn så vel som resten av verden KrediCkortet er et parallelt eksempel. Expressing refererer både 5l at kredickortet ucrykker (expresses) noe av essensen i den moderne verden og at denne betalingsmåten farer fram som et ekspresstog Hvorfor skjer dece og hvordan arter denne vik5ge samfunnstransformasjonen seg? svein 19
Hva er de dominerende trekk ved McDonaldisering? Effektivitet valg av midler som er optimale i forhold til et mål Kalkulerbarhet vektlegging av ting som kan telles, måles og kvantifiseres Forutsigbarhet antagelse om at folk ikke ønsker eller venter overraskelser Ikke-menneskelig erstatter menneskelig teknologi Dette er identisk med de trekk Weber forbandt med rasjonaliseringen av samfunnet svein 20
KrediCkor5sering Ritzer argumenterer for at kredickor5sering (den økende bruken av kredickortet som betalingsmiddel) har mange av de samme underliggende trekk som prosessen McDonaldisering Den automa5serte måten å beregne kredicverdighet på viser et komplisert og skjult samspill mellom artefaktet kredickort, registrering av kredicopplysninger og stadig mer avanserte og kraeige computerized credit scoring systems. KrediCkort, adgangskort, elektroniske billecer er vik5ge eksempler på informasjonsmessig infrastruktur i tynt lommeformat. svein 21
Digital av- McDonaldisering? Er Starbucks et eksempel på dece? Ritzer avviser det og hevder at det først og fremst dreier seg om en forskjell i iscenesecelse (framtoning) og ikke i grunnleggende struktur Er overgangen fra Web 1.0 5l Web 2.0 et tegn på en ny tendens bort fra McDonaldisering? Web 2.0 er i prinsippet/i retorikken mer preget av design og produksjon nedenfra og opp og ikke ovenfra og ned som Web 1.0 Kanskje er dece et eksempel på at McDonaldisering ikke er en universell tendens? Den som vil avdekke absoluce lovmessigheter i samfunnsmessige forhold graver forgjeves. På hvilke måter minner Facebook om McDonaldisering og hvordan avviker det fra det og kan være et tegn på av- McDonaldisering? svein 22
Prosessperspek5v på sosiale fenomen DrivkreEer og samfunnsmessige vilkår (Bakgrunn) Hva ligger bak et fenomen og bidrar 5l utvikling i en bestemt retning og med et bestemt omfang? Eks: Kapitalis5ske fortjenestemo5v, kontrollbehov, standardiserings- bestrebelser Trekk ved et fenomen eller en prosess: Hvordan kan dece beskrives? Konkret : Å spise på en McDonald- restaurant Generelle trekk: Kalkulerbarhet Effek5vitet Forutsigbarhet Teknifisering svein Virkningene/ konsekvensene Det som kommer ut av noe i vid forstand på kort og lang sikt Effekter på kulturelle iden5teter, helse, miljø, samværsformer 23
Vi prøver å finne en balanse The irra)onality of ra)onality : Når samfunnsins5tusjoner er slik innrecet at det gjør oss ensidig instrumentelle. Det er irrasjonelt om det går på bekostning av våre udoldelsesmuligheter og mulighetene 5l å leve et rikt, mangfoldig og skapende liv Kontroll Forutsigbarhet Effek5vitet Kalkulerbarhet Krea5vitet Variasjon Smidighet Individualitet Tenk på slow-food og slow-tv som reaksjon mot fast-food og flimmer-tv! svein 24
Folk rives i flere retninger Forutsigbarhet og kontroll 5lstrebes Vi jakter alle muligheter 5l 5dsbesparelser Vi hengir oss mye 5l formålsrasjonelle måter å tenke og handle på alt blir midler 5l noe annet i en evig runddans Vi søker variasjon, udordringer og spenning Vi erfarer at vi er stresset og sac under 5dspress Vi søker mening, iden5tet og 5lknytning og drømmer om å bryte mønstre og tre ut av konvensjonelle krav og forventninger. Søker noe å tro på en dypere mening svein 25
Mul5tasking Avansert mul5tasking eller noe halvhjertet? Jeg liker å lese en bok eller snakke i telefonen mens jeg har sex. Man kan få gjort så mye på en gang. Amerikansk skuespiller Jennifer Connelly, sitert av Spitzer (2014), s.227 svein 26
Mul5tasking Å ha flere vinduer mot verden Den tekniske forutsetningen for digital mul5tasking David Levy ( ) describes a mee)ng he agended at Xerox s famed Palo Alto Research Center in the mid- 1970s..A group of prominent computer scien)st had been invited to see a demonstra)on of a new opera)ng system that made mul)tasking easy. Unlike tradi)onal opera)ng systems which could run a different program or display only one at a )me, the new system divided a screen into many windows each of which could run a different program or display a different document. Carr (2011), s.113 svein 27
Mul5tasking Forbudt mul5tasking DebaCen om hva føreren har lov 5l og ikke lov 5l med mobiltelefon i bilen har pågåc i flere år. Nå har det munnet ut i regler som er ganske enkle å forholde seg 5l: Ingen land i Europa, unntac Sverige, 5llater at føreren bruker mobil på noe vis, med mindre den er koblet 5l håndfri betjening. Det utelukker dermed alt annet enn tale. Hendene på racet, med andre ord. I Norge er reglene skjerpet fra mai 2013, og det er bare 5llaC å røre telefonen for å starte og avsluce en samtale. I 5llegg må telefonen stå i en holder eller kan styres via håndfrie løsninger som en knapp på racet eller lignende. Forbudet er begrunnet i forskning som viser økt ulykkesrisiko ved mobilbruk. Kilde: NAF svein 28
Mul5tasking Med mange jern i ilden Oppfatningene om vår evne 5l å håndtere flere oppgaver sam5dig og hvordan nye teknologi understøcer dece varierer mellom entusias5sk op5misme og sterke modores5llinger. Nyere forskning styrker skepsisen mot effektene av at vi hele 5den og overalt prøver å håndtere onlineoppgaver og sam5dig være 5lstede i den fysiske og sosiale verden vi inngår i. svein 29
NSB s s5llevogn ikke muses5lle Trivselsregler Vennligst ikke snakk her Vennligst ikke bruk mobil her Vennligst ikke bruk PC her Vennligst ikke bruk musikkspiller her Gradvis og uoffisielt lempet på slik at trivselsregelen nå er; du kan bruke elektronisk utstyr, men ikke veldig høylyg! hgp://www.vg.no/reise/ar)kkel.php?ar)d=220594 svein 30
Mul5tasking Mul5tasking i en undervisningskontekst Sana, Weston og Cepeda: Hva er effekten av mul5tasking (laptop) for brukerne og deres medstudenter når det gjelder læringsutbyce? En studie udørt som eksperiment som omfacer 40 laveregradsstudenter Hensikt er både å belyse direkte og indirekte effekter av mul5tasking for læring svein 31
Mul5tasking Sentrale funn Studenter som mul5tasket gjorde det vesentlig dårligere enn de som ikke gjorde det når det gjaldt å huske og gjengi det som ble formidlet i undervisningen. Studenter som sac innenfor synsfeltet av laptopbrukere gjorde det vesentlig dårligere på kunnskapstester enn de som var visuelt skjermet. Den reduserte prestasjonsevnen 5l de som ble visuelt distrahert var dobbelt så sterk som det de subjek5vt rapporterte. De ble mer forstyrret enn de selv oppfacet og trodde. svein 32
Mul5tasking Mul5tasking: Forstyrret oppmerksomhet Kilde: Manfred Spitzer (2014) Manfred Spitzer er tysk hjerneforsker og professor. Han har skrevet boka Digital demens som recer en 5l dels aggressiv kri5kk mot det moderne informasjonssamfunnet Han viser 5l forskning om effektene av mul5tasking og framholder at mennesker som bruker flere medier sam)dig, viser tegn )l problemer med mental kontroll. Hvorfor presterer mul5taskere dårligere i tester der en skulle forvente at de har et fortrinn?..er det snakk om en øvelseseffekt, det vil si, er det slik at kronisk intens mul)tasking fører )l en forandring av den kogni)ve s)len? Det ville innebære at de målte effektene er $llært. Mul)taskere øver seg i dege )lfellet ak)vt opp )l overfladiskhet og ineffek)vitet. (Spitzer 2014:239) svein 33
Mul5tasking Trenger vi et begrep om passiv surfestøy? svein 34
Når perspek5ver brytes En allmen samfunnsteori (McDonaldisering og av- McDonaldisering) Fra allment verktøyforståelse 5l lokale informasjonspakker (samfunnsinforma5kk) En allmen teori om informasjonshåndtering (mul5tasking) En spesifikk studie av informasjonshåndtering svein 35
Å kombinere perspek5ver Jernburet: En manisk 5lbøyelighet 5l instrumentell tenkning og innsnevring av målhorisonter Mul5tasking og den teknologien som muliggjør dece kan begrunnes I et ønske om å utnyce 5da maksimalt å instrumentalisere 5lværelsen Samfunns- informa5kken problema5serer det instrumentelle perspek5vet på utvikling og iverksebng av teknologi En empirisk studie av mul5taskingens konsekvenser som kan tas 5l inntekt for det samfunnsinforma5ske perspek5vet. Kan også betraktes som et utslag av rasjonalitets irrasjonalitet, men på en annen måte enn det Ritzer beskriver svein 36
Å øke fores5llingsevnen Private problems (individualiserende) Det som har med individers handlingsvalg, holdninger og 5lpasninger å gjøre Public issues (totaliserende) Forhold definert som udordringer som ins5tusjoner og nasjoner må forholde seg 5l og utvikle svar på Mobilbruk/ mul5tasking Overgang 5l necbank/ KrediCkor5sering Problems & Issues generert av teknologiutvikling (historiserende) NebkeCe/s5llevogn/ forbud mot håndholdt mobil for sjåfører Tiltak for digitalt marginaliserte/ Luksusfellen KrediCreguleringer svein 37
Sammenfatning det analy5ske blikket S5lle gode og presise/spesifikke spørsmål Beherske et repertoar av nøkkelbegrep Mobilisere fores5llingsevnen og bryte ut av konvensjonelle tankebaner Foreta sammenligninger Skjerpe iakcakelsesevnen i dagliglivet, grave der en står Se på samspillet mellom individuelle 5lpasninger og ins5tusjonell 5lreCelegging Studere prosesser deres forutsetninger og hva de fører med seg Være oppmerksom på paradoksale effekter, tvetydighet og ambivalens Variere perspek5v og utsiktspunkt kombinere generell samfunnsteori, teknologiperspek5ver og konkrete studier svein 38
Vinduet, tegnet og signalet Et samfunnsfenomen kan være et vindu ved å gi betydningsfulle tegn og si mye om 5den vi lever i (5dsånden) Grupper og enkeltpersoner kan sende ut signaler om hvem de er og hva de står for (iden5teten) svein 39
Instagram #inf 3700 Legg ut bilder som kan sees som vinduer mot informasjonssamfunnet! svein 40