Bruddenes lange linje

Bruddenes lange linje Norsk filmforvaltning gjennom to tiår AUDUN ENGELSTAD 2003 ble et jubelår for norsk filmproduksjon. Norske filmer oppnådde en markedsandel på i underkant av tjue prosent, og det er nesten dobbelt så mye som på mesteparten av 1990-tallet. Dagens markedsandel tilsvarer det svenske og danske filmer har i sine hjemland. 1 Suksessen tilskrives blant annet den siste omorganiseringen av filmforvaltningen, som har bidratt til å gi filmbransjen ny vitalitet. Men det er ikke bare på kino norske filmer har hatt et gjennombrudd, det har også skjedd ting på tv-fronten som griper direkte inn i filmbransjens arbeidsmuligheter. Godt hjulpet av et direktiv fra EU. Høsten 2003 viste NRK en serie med åtte nye novellefilmer, laget av til dels uetablerte filmskapere. Dette var et resultat av et samarbeidsprosjektet mellom NRK Drama, Norsk filmfond og Norsk filmutvikling. Sju av disse ble produsert av frittstående produksjonsselskaper og samfinansiert av NRK Drama og Norsk filmfond. Den siste ble produsert av NRK Drama. Hovedmålet med dette prosjektet lyder som et ekko fra målsettingen det omstridte Audiovisuelt produksjonsfond (AV-fondet) i sin tid hadde, nemlig å øke samarbeidet mellom det uavhengige filmmiljøet og NRK. 2 Novellefilmordningen var åpenbart vellykket. Samarbeidet mellom de tre institusjonene fortsetter med en satsning på en ny runde med åtte novellefilmer, med visning i 2006. Også denne gangen fremheves de positive ringvirkningene et slikt samarbeid vil ha, blant annet av NRKs dramasjef Hans Rossiné. Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo, Pb. 1093, Blindern, N-0317 Oslo, audun. engelstad@media.uio.no Et prosjekt som dette er en viktig del av NRKs kultur- og samfunnsoppdrag. NRK Drama har som mål å samarbeide mer med film- og kulturmiljøet utenfor NRK, og strategisk for Norge som film- og tv-nasjon er det avgjørende med et vekselspill og en talentutveksling mellom film og tv. Det har også betydning at filmbransjen nå erkjenner NRK Dramas sentrale rolle for norsk fiksjonsproduksjon. 3 At NRK Drama lenge har hatt en sentral rolle for norsk fiksjonsproduksjon er faktisk ikke særlig omstridt, slik dramasjefen fremstiller det. Snarere tvert om, det er det omfanget NRK Drama har drevet denne virksomheten som har vakt reaksjoner i enkelte miljøer i filmbransjen. Derimot har ikke NRK vært kjent for å vise den type åpenhet som de her inviterer til. Og nettopp samarbeidet mellom NRK og det øvrige filmproduserende miljøet har vært et stadig tilbakevendende tema de siste 20 årene, og vel så det. Produksjonsmiljøene har gjentatte ganger etterlyst et økt profesjonelt samkvem med NRK. De har oppfattet det som vanntette skott mellom NRKs dramaproduksjon og filmbransjen for øvrig. Også Kulturdepartementet har delt målsettingen om en større utveksling mellom film- og fjernsynsmiljøene, og påpekte dette allerede i den første stortingsmeldingen om film- og kinopolitikk, Filmen og samfunnet, fra 1981. Norsk filmforvaltning har gjennomgått fire omfattende omlegninger siden 1980-tallet. Mest dramatisk var nedleggelsen av det statlige produksjonsselskapet Norsk Film A/S, etter nær 70 år med drift. Er disse endringene et resultat av vinglete handling eller langsiktig styring? Det som i alle fall synes sikkert er at omleggelsene ikke er et resultat av skiftende kulturministeres markeringsbehov. Statsrådene ser i stor grad ut til å bygge videre på det (riktignok sporadiske) arbeidet til sin forgjenger. Denne artikkelen vil forfølge noen av de endringene som har vært iverksatt innen filmsektoren, og se disse i lys av film- og tv-bransjens skiftende forhold til hverandre. 17

Filmsektoren sett fra Kulturdepartementet I løpet av de siste to tiårene har medielandskapet vært preget av flere gjennomgripende forandringsprosesser og en liberalisering av mediepolitikken, der opphevelsen av fjernsynsmonopolet er kanskje den mest betydningsfulle. Innen film- og fjernsynsbransjen har utviklingen i løpet av disse tjue årene inntil nylig vært preget av en kjølig uoverensstemmelse mellom fjernsynets programproduserende avdelinger og produksjonsmiljøet for film, der Kulturdepartementet gjennom vekslende tiltak har forsøkt å bryte ned barrierene mellom disse to miljøene. Etableringen av TV2 i 1992 ble brukt som et instrument i denne sammenhengen. I utredningen om TV2 fremmet utvalget blant annet et forslag om opprettelsen av et eget produksjonsfond, som skulle sikre verdifulle, ærgjerrige nasjonale fjernsynsproduksjoner. 4 Gjennom store deler av etterkrigstiden har mangel på kontinuitet i filmproduksjonen og fravær av sterke produsenter vært et stadig tilbakevendende tema innen filmbransjen. Uforutsigbarheten i filmbransjen har vært en medvirkende årsak til at NRK utviklet seg til å bli selvhjulpen med programproduksjon, deriblant drama, fremfor å bestille deler av virksomheten fra private produsenter. En annen årsak har vært at NRK lenge drev med interndebitering, slik at kostnadene ved egen dramaproduksjon ble fordelt mellom flere avdelinger. Eksterne produksjoner har dermed fremstått som dyrere. Stortingsmeldingen Filmen og samfunnet legger vekt på at NRK og filmbransjen som følge av begrensede produksjonsressurser har gjensidig interesser i et nærmere samarbeid, både fra et samfunnsmessig og fra et skapende synspunkt. 5 Fjernsynet vil få dekket opp for sine stigende kapasitetsproblemer på produksjonssiden, argumenteres det, samtidig som tilgangen på norskproduserte programposter øker. For filmmiljøet, som har hatt vanskeligheter med å få kontinuitet i sin virksomhet, vil et samarbeid gi økt beskjeftigelse og utviklingsmuligheter. I denne meldingen tok departementet for første gang også til orde for å opprette et fond for norsk langfilmproduksjon, med likelydige bidrag fra NRK og Staten. I den neste filmmeldingen, Film i mediesamfunnet fra 1983, har begrunnelsen for et tettere samarbeid mellom NRK og filmmiljøene endret seg. Nytteverdien for NRK av en slik ordning fremheves ikke lenger. Nå legges det i stedet vekt på at en tilstrekkelig bredde i filmproduksjonen ikke utelukkende kan finansieres over statsbudsjettet. I lys av dette trekker Film i mediesamfunnet frem det medansvar NRK har for en nasjonal filmproduksjon: Med de betydelige ressursene NRK disponerer, ville det ikke vært urimelig om selskapet satser midler på hel eller delvis finansiering av spillefilmproduksjon. 6 Også denne gangen lanseres ideen om et finansieringsfond for norsk langfilmproduksjon. Det skulle gå enda noen år før dette spleiselaget mellom NRK og Staten ble realisert. Først i 1987 ble Produksjonsfond for kino- og fjernsynsfilm etablert. Dette fondets fremste målsetting skulle være å stimulere til en styrket norsk kinofilmproduksjon, egnet for visning i NRK. 7 Både filmprodusenter, manusforfattere og regissører skulle ha anledning til å søke fra fondet, men dette tilbudet rettet seg mot det frittstående produksjonsmiljøet. Det ble nemlig understreket at Norsk rikskringkastings programproduserende avdelinger bør ikke ha anledning til å søke støtte fra fondet. 8 Etter en rask opptrapping besto Produksjonsfondets arbeidskapital av en årlig bevilgning fra Kulturdepartementet og NRK på elleve millioner hver. Dette skulle utgjøre støtten til to filmer i året. De statlige støtteordningene til norsk spillefilmproduksjon fordelte seg da på tre forskjellige instanser. Foruten Produksjonsfondet fikk Statens filmproduksjonsutvalg fordelt mesteparten av bevilgningene, i tillegg mottok Norsk Film A/S statlige driftstilskudd. Da TV2 i 1992 ble tildelt konsesjon for å drive reklamefinansiert rikskringkasting ble de samtidig påbelagt å betale en årlig avgift på 10 millioner som skulle øremerkes produksjon av dramatikk for billedmediene. Tanken var at Produksjonsfondet skulle danne modell for den nye ordningen med TV2. 9 Produksjonsfondet for kino- og fjernsynsfilm var en blandet suksess, og etableringen av TV2 førte til at flere av forutsetningene forsvant. Det planlagte tilsvarende produksjonsfondet med tilskudd fra Staten og TV2 ble i stedet innlemmet i et nyopprettet Audiovisuelt produksjonsfond (AV-fondet) i 1994, som samtidig erstattet det gamle Produksjonsfondet. NRKs bidrag ble nå gjort indirekte som en følge av omleggingen av særavgiften på mottakermateriell, i tillegg til at Statens overføringer økte betydelig. På denne måten sikret man et økt volum i bevilgningene til norske fiksjons- og dokumentarfilmer. I 1995 var AV-fondets samlede tilskudd til film- og fjernsynsformål på 66 millioner kroner. 10 AV-fondet hadde en annen organisering enn Produksjonsfondet, ved at man gikk bort fra et saksbehandlende styre og over til konsulentordning, lagt til direktøren. Bakgrunnen for å opprette et nytt produksjonsfond som skulle legge til rette for sam- 18

produksjoner mellom film- og fjernsynsmiljøene, var at man fremdeles så et behov for å samle den filmfaglige kompetansen i større grad. Norge som liten filmnasjon, og på denne tiden også uten egen filmskole, kunne ikke se seg tjent med at to atskilte produksjonsmiljøer opererte helt uavhengig av hverandre. Til det hadde norsk fiksjons- og dokumentarfilm for liten oppslutning fra publikum og kritikere. AV-fondet ble opprettet med det formål å styrke det audiovisuelle miljøet i Norge, for på den måten å bidra til et økt antall kvalitetsproduksjoner, tilgjengeliggjort for et større publikum. Fra AV-fondets formålsparagraf heter det: Dette skal skje gjennom en styrking av samarbeidet mellom film- og fjernsynsmiljøene [...] Fondet skal finansiere større samproduksjoner, og skal gi prioritet til produksjoner av spillefilmlengde. For å motta produksjonsstøtte fra AV-fondet var det en forutsetning at man kunne vise til en såkalt visningsavtale, hvilket vil si at enten NRK eller TV2 garanterte at den ville bli sendt på tv, og at filmen også var sikret kinodistribusjon. I tillegg heter det fra vedtektenes 2: Prosjekter som normalt faller inn under fjernsynsselskapenes ordinære produksjon skal ikke prioriteres. 11 Av vedtektene går det altså fram at samarbeidet mellom film og fjernsyn skulle resultere i finansiering av kinofilmer, og at såkalt ordinær tv-produksjon som dokumentarprogrammer, portrettprogrammer, og sesonglange dramaserier skulle unntas støtteordningen. Man anså det også som viktig å unngå at NRK var hovedprodusent, all den stund selskapet allerede mottok offentlig støtte i form av lisensavgift. I retningslinjene fra Kulturdepartementet om tilskudd til film- og fjernsynsformål åpnes det for unntak ved at det i særskilte tilfeller kan være et av fjernsynsselskapene som står som hovedprodusent, såfremt det aktuelle selskapet har sikret seg en samarbeidsavtale med frittstående produsent, der denne inngår som aktiv part. 12 Etableringen av AV-fondet fulgte rett etter en større omleggingene av norsk filmpolitikk. Inntil 1992 ble produksjonsstøtten til spillefilm gitt i form av statsgaranterte lån, men denne ordningen ble nå lagt om til en ren tilskuddsfinansiering. Parallelt med dette ble Statens filmproduksjonsutvalg erstattet av en spillefilmkonsulent underlagt styret ved Det norske filminstitutt, samtidig som ansvaret for prosjektutvikling av norske spillefilmer ble flyttet fra Statens studiesenter for film til Filminstituttet. På denne måten ble prosjektutvikling sett i sammenheng med gjennomføringen av filmproduksjonen. 13 Etableringen av AV-fondet hadde også innvirkning på hvordan Kulturdepartementet nå skulle evaluere aktiviteten i filmsektoren. Hovedmål for norsk filmproduksjon og kriteriene for målbarhet ble konkretisert og tilpasset AV-fondets formål. Fremming av norsk kvalitetsfilm (hovedmål 1) ses nå i sammenheng med at samproduksjonen mellom film- og fjernsynsmiljøene skal styrkes (resultatmål 1.2), der antall samproduserte filmer oppgis som resultatindikator. 14 Dette synet på at samproduksjon er en viktig premiss for kvalitet kunne man frem til år 2000 finne igjen i Kulturdepartementets filmpolitiske målsetninger for norsk filmproduksjon. Samproduksjonens mange virkninger I løpet av de siste 15 årene har NRK spilt en betydelig rolle for norsk filmproduksjon, noe Kulturdepartementet ettertrykkelig har ønsket at de skal gjøre: Departementet anser det imidlertid ikke urimelig om NRK, i likhet med kringkastingsselskaper i andre land, påtar seg et medansvar for finansieringen av norsk spillefilmproduksjon. 15 NRK har i perioden 1986-2001 vært delaktig i produksjonen av minst 27 spillefilmer, enten som hovedprodusent, co-produsent, eller annen finansiering. Av disse er ti vist på tv som miniserier. I noen tilfeller nøyde man seg med å klippe opp filmen i et visst antall episoder, andre ganger lagde man tv-serien mer omfattende enn spillefilmen. NRK har dessuten vært engasjert i tolv kinodokumentarer. Til sammenlikning har TV2 vært involvert i ti spillefilmer og tre kinodokumentarer siden oppstarten i 1992. 16 Støtteordningene AV-fondet praktiserte ble møtt med svært blandede reaksjoner blant filmbransjen selv så vel som fra filmjournalister. AV-fondets retningslinjer frembrakte såkalte bastard -produksjoner, ble det hevdet. I sær gikk dette ut over filmversjonene, og man fryktet en utvikling der filmspråket i for stor grad nærmet seg tv-språket. 17 Praksisen med samproduksjoner der både miniserie og spillefilm inngikk i produksjonen ble ansett for å være en problematisk form for kombinasjonsdrift. 18 Denne virksomheten representerte åpenbart en tillemping men ingen overskridelse av AV-fondets vedtekter. Denne åpne tilnærmingen hadde sin begrunnelse i at man ikke ønsket å stenge for gode prosjekter. 19 For NRK sin del var det lite aktuelt å sette i gang med produksjon av flere av miniseriene på egen hånd, uten tilgang på statlige støttemidler. Til det var de for kostbare. 20 Ettersom man så for seg at AV-fondet først og fremst skulle finansiere kinofilmer, ble det fra deler av filmbransjen oppfattet som en uthuling av støtteordningen når NRK fikk tilgang på midler til sine serier. Det hjalp lite at det 19

også ble laget en spillefilmversjon så lenge denne ble oppfattet som et rent biprodukt av miniserien. I 1994 overtok Oddvar Bull Tuhus som dramasjef i NRK etter Karin Bamborough, som tidligere hadde vært med på å bygge opp dramaavdelingen til Channel 4. I likhet med Bamborough kjente Bull Tuhus godt til vilkårene filmproduksjon var underlagt. Han kom til NRK Drama fra stillingen som spillefilmkonsulent ved Norsk filminstitutt, og hadde også selv bakgrunn som filmregissør og privatprodusent. I tillegg var han NRKs representant i AV-fondets styre, samt nestleder i styret for Nordisk Film- og TV-fond. Fra sitt ståsted så han klare fordeler for bransjen med et utstrakt samarbeid mellom film- og fjernsynsmiljøene: Fordelen er todelt. Man kan se for seg en slags rasjonaliseringseffekt der man har et produkt, for å bruke det uttrykket, som kan distribueres i to medier, men uten at begge behøvde å produseres fra grunnen. I tillegg til det, kunne tv tilby en bredere distribusjon, slik at de fleste filmskapere ville være tjent med å få ut sitt produkt for et mye større publikum. Vi vil forøvrig også ha et betydelig ønske om å få flere talenter inn i forbindelse med våre produksjoner. Så jeg synes det er en relativt nærliggende give and take situasjon, der begge parter har noe å tilby og noe å vinne. 21 Eksempler på vellykkete samarbeid mellom film- og fjernsynsmiljøene er spesielt tydelig innen britisk filmproduksjon. Her var det BBC og senere Channel 4 som drev utviklingen fremover. British film is alive and well and living in television var tidligere en spøkefull måte å omtale britisk filmproduksjon på, og britiske filmstjerner har som regel først blitt populære i tv-roller. Da Channel 4 begynte sine sendinger i 1982 hadde de som uttalt mål at deres tv-filmer skulle ha høyest mulig produksjonskvalitet slik at de også skulle kunne vises på kino, derfor ble alle bestilte produksjoner skutt på film og ikke video. Kanalens uttalte politikk var at de filmene som kunne finne en distributør skulle settes opp på kino før de ble sendt på tv, og på dem måten skaffe seg et rykte. 22 Etter hvert ble Film 4 skilt ut som et eget filmproduksjonsselskap, men store budsjettoverskridelser førte til at selskapet ble nedlagt i 2002 etter fire års drift. Til gjengjeld har BBC Film blitt opprettet, men leverer i hovedsak til egen kanal og ikke til kinoene. Det knyttet seg visse forventninger til at TV2 skulle danne en motvekt til NRK, og dermed bidra til å øke volumet av norskprodusert fjernsynsdramatikk. I utredningsprosessen forut for etableringen av TV2 ble Channel 4 hyppig referert til som et eksempel på en vellykket enterprise-kanal, slik kanalen også var et forbilde for dansk TV2 og svensk TV4. Enterprise-organiseringen innebærer at kanalen kjøper inn store deler programmer fra frittstående produksjonsmiljøer. Bakgrunnen for å organisere TV2 på denne måten var et ønske om å stimulere til et bredt tilfang av levedyktig tv-produsenter. De første årene var nesten 30 ulike produksjonsselskaper involvert som leverandører til TV2s programproduksjon, men økt krav til profesjonalisering bidro til å redusere dette antallet med en tredjedel få år etter. 23 Kristin Helle-Valle, som var dramaansvarlig i TV2, peker på at TV2 som nystartet kanal var avhengig av eksterne produsenter, men at disse ikke alltid var lyttende til fjernsynsselskapenes behov og ønsker: Vi hadde jo ikke kompetanse innomhus på produksjon, så vi måtte ut. Det var viktig å gå ut med prosjekter og bygge nettverk. De som produserte var bare vant til å forholde seg til seg selv. De hadde fått pengene sine og kunne produsere, ikke sant. Sånn at det å ha en oppdragsgiver var helt nytt. Det er jo mange år siden nå, og det har faktisk skjedd mye i løpet av disse årene. 24 I løpet av de siste 15 årene har forholdet mellom film- og fjernsynsmiljøene endret seg, og en større grad av åpenhet, spesielt fra NRKs side, har funnet sted når det gjelder bruk av frilansere. Deler av denne utviklingen er basert på etableringen av TV2, som ikke bare totalt har endret forholdene for reklamefilm, men som også har økt volumet for norskproduserte tv-konsepter bestilt av frittstående produsenter. For dramaproduksjon har imidlertid TV2 gitt mindre produksjonsvolum enn det deler av filmbransjen nok hadde håpet på, men Helle-Valle antyder at visse forventinger i det eksterne produksjonsmiljøet ikke var tuftet på en realistisk forestilling om hva en kommersiell kanal har mulighet til å bestille. 25 Oddvar Bull Tuhus syntes for sin del det er underlig at bransjen ikke i større grad har støttet opp om NRKs samproduksjoner, men tvert om ofte stilte seg kritisk. Tross alt har flere av disse produksjonene bidratt til å holde aktivitetsnivået oppe for en rekke fagprofesjoner og gjort miljøet større: Sofies verden [som ble produsert både som spillefilm og tv-serie] utløste sterke negative reaksjoner både fra Produsentforeningen og fra Norsk Filmforbund mot at NRK skulle motta støtte for å drive med spillefilm. For Produsentforeningens 20

del er dette forståelig, det dreier seg om å hegne om egne områder. Men det er merkelig at Filmforbundet går i mot de har jo vært opptatt av kontinuitet i bransjen og sikring av arbeidsplasser. Sofies verden hadde faktisk engasjert 50 frilansere i forskjellige funksjoner, også kunstnerisk store oppgaver. Selv Søndagsengler, som fikk Oscar-nominasjon, ble møtt med betydelig skepsis. 26 Da NRK i 1996 fikk 2 millioner fra Norsk filminstitutt i støtte til å klargjøre fjernsynsfilmen Søndagsengler for kino reagerte blant annet Produsentforeningen kraftig. NRK, med sine store ressurser stabsmessig og budsjettmessig, slapp å risikere nevneverdig egenkapital, slik andre filmprodusenter var nødt til. I en slik privilegert posisjon ville NRK kunne gå inn og utkonkurrere all frittstående privat filmproduksjon i Norge, hvis de ønsket det. Ble det nå åpnet for at NRK kunne motta filmstøtte også utenom AV-fondet, og uten å innlede et samarbeid med en frittstående produsent, risikerte norsk filmproduksjon å bli margspist. 27 Samtidig poengterer NRK at de i liten grad har tjent penger på sitt engasjement i rene spillefilmproduksjoner, i høyden har de fått igjen det de har skutt inn. 28 I forbindelse med at norsk filmsektor på ny ble omstrukturert i 2001, med opprettelsen av Norsk filmfond som samlet alle de tre statlige overføringer til filmproduksjon i ett fond, ble AV-fondet avviklet, i likhet med Norsk Film A/S. Det er nå ikke lenger mulig for fjernsynsselskap å søke offentlige tilskudd til filmproduksjon. Fra vedtektene til Norsk Filmfond heter det: Fondet har private filmprodusenter som målgruppe. 29 Fjernsynsselskapene har heller ikke lenger anledning til å motta billettstøtte i etterkant. De er også forhindret fra å omgå denne ordningen ved å opprette mindre datterselskaper med formål om å kanalisere produksjonene gjennom dem. Den type eierskap er også nektet å motta noen form for produksjonsstøtte fra Filmfondet. Parallelt med men helt uavhengig av den siste omstruktureringen av filmsektoren har også NRK gjennomgått store endringer i organisasjonsform og budsjettrutiner. NRK er i mindre grad å regne som et produksjonsselskap, og likner mer på en kringkaster som bestiller programmer. Riktignok bestilles disse i stor grad fra interne avdelinger, men programprofilen er nå underlagt kringkastingsdirektøren. Som en følge av dette blir ikke dramasjefen lenger tildelt et rammebudsjett med midler som fritt kan disponeres. Skal NRK involvere seg i spillefilmproduksjon i dag må dramasjefen anbefale dette overfor ledelsen, som tar den endelige avgjørelsen. For NRK Dramas del innebærer omstruktureringen en omlegging fra å være besatt med de fleste faggrupper, slik Fjernsynsteatret var organisert, til å likne på et produksjonsselskap. Dramaavdelingen skal ikke lenger ha faste regissører og dramaturger, men i stedet produsenter og line producere. Fagpersonell hentes enten innad i NRK systemet eller eksternt. Tv-bransjen involverer seg Både NRK og TV2 var positive til ordningen med AV-fondet, der en visningsavtale med et av tv-selskapene måtte ligge til grunn for å motta produksjonsstøtte. Visningsavtalen som lå til grunn for støtten fra AV-fondet har gitt fjernsynsselskapene billig tilgang på ny, norsk film. For TV2 var det å skaffe visningsrett til det som ble oppfattet som spydspissen av ny norsk film viktig for å bygge opp kanalens identitet. Kristin Helle-Valle forteller om sin målsetting som dramaansvarlig i TV2: Jeg var opptatt av at TV 2 skulle speile norsk filmproduksjon og være en aktør som også ville gi TV 2 en slags status ved å bli assosiert med nyskapende, norske, gode filmer. Det gjaldt alt fra Brent av frost av Knut Erik Jensen med sitt avanserte språk, til Schpaa som var en heftig og dagsordensettende sak. Og det lyktes vi med. TV 2 endte opp med de filmene som fikk oppslag og oppmerksomhet. Det var nok en tankevekker for NRK. Nå var det konkurransesituasjon, og det hadde vi sørget for. 30 I de nye retningslinjene til Norsk filmfond stilles det ingen krav om visningsavtale. Før omleggingen av filmbransjen fikk satt seg, varslet TV2 og NRK sommeren 2001 at de ønsket å få innflytelse på de filmene de indirekte er med på å finansiere. I flere brev (blant annet et fellesbrev signert Einar Førde og Kåre Valebrokk) til Kulturdepartementet ba de om at det måtte foreligge en visningsgaranti fra et riksdekkende fjernsynsselskap for at et filmprosjekt skulle få støtte fra Norsk filmfond. En kvalitetsmessig gjennomgang fra enten TV2 eller NRK ville bidra til å fremme prosjekter med et bevisst forhold til krav om markedsorientering og publikumsappell. Videre legger tv-selskapene vekt på at visningsavtalen er en viktig rett som har blitt opparbeidet som motytelse til den direkte (TV2) og indirekte (NRK) finansieringen tv-selskapene har bidratt/bidrar med. 31 Disse brevene vitner om en mulig interessekonflikt mellom film- og fjernsynsbransjen. Fjernsynsselskapene ønsket seg filmer som kunne gi god 21

rating, og betraktet visningsgarantien som et instrument i denne sammenhengen. Ved en videreføring av visningsavtalen så fjernsynsselskapene åpenbart en mulighet til å ha en styrende hånd på utviklingen av norske filmer. Visningsavtalen ga fjernsynsselskapene anledning til å komme i dialog med filmskaperne allerede på manusstadiet og på den måten komme med innspill som gjorde filmen mest mulig egnet for visning på tv. Dette gjaldt både kommentarer til historien, valg av skuespillere, og eventuell rett til å vise filmen i episoder. Dermed kunne fjernsynsselskapene være med å påvirke de filmene de skulle vise i egen kanal. Dette er en tendens tidligere direktør i AV-fondet, Elin Erichsen, har oppfattet: Selvfølgelig hadde NRK og TV2 et stort ønske om å ha maksimal innflytelse på prosjektene, til tross for at deres økonomiske bidrag i den store sammenheng var svært begrenset. Fjernsynsselskapene skal ha rett til å bestemme hvilke filmer som skal vises i de ulike kanalene, hvorvidt de skal kunne ha en avgjørende innflytelse på hvilke kinofilmer som skal få støtte og hvordan de skal utformes er et langt mer tvilsomt spørsmål. Problemet for AV-fondet var at begge fjernsynsselskapene mente seg å ha et slags eierskap til fondet, eller i alle fall til fondsmidlene, med en dertil hørende rett til å påvirke repertoaret. 32 Konserndirektør Rune Inderøy i TV2 legger liten skjul på at den kvalitetssikringen de mener visningsavtalen innebærer må ses som en forutsetning for selskapets fremtidige bidrag til filmfondet. Dette dreier seg om å ha en viss kontroll over hva midlene brukes til. Som han sier: Vi kan ikke bare levere fra oss en sekk med penger til fri disposisjon for filmfolk uten å få noe igjen. 33 Presset fra tv-bransjen om å få noe tilbake for de pengene de bidrar med til filmstøtten, virket åpenbart gunstig. Et år senere gikk Kultur- og kirkedepartementet inn for at TV2s årlige vederlag til Norsk filmfond på 25 millioner, som en følge av de nye konsesjonsvilkårene, skulle kunne finansiere dramaproduksjon for fjernsyn: Det er et stort behov for mer norskprodusert drama for fjernsyn. Produksjon av kvalitetsfilm og -serier er kostnadskrevende, og det er vanskelig å skape lønnsomme produksjoner. Regjeringen foreslår en økt satsing på fjernsynsdramatikk gjennom at det opprettes en ny tilskuddsordning for fjernsynsproduksjoner av høy kvalitet. Målgruppen for ordningen er uavhengige produsenter. 34 Dette betyr at fjernsynsselskapene ikke kan søke om støtte til egenprodusert drama. Samtidig imøtekommer disse endringene til en viss grad også noen av kravene rettet fra TV2 og til dels NRK. Tilskuddene de yter til filmsektoren kommer dem nå til gode i form av økt programproduksjon direkte tilpasset tvformatet. Den nye ordningen innebærer en formalisering av produksjonsstøtte til produksjon av tv-serier, i motsetning til tidligere da miniserier kom inn under AV-fondets støtteordninger via bakveien. Rapporter fra bransjen tyder på at det foreløpig er TV2 som er flinkest til å hente ut midler fra denne ordnignen. 35 Økonomiske tiltak for dramaproduksjon I forbindelse med omleggingen av støtteordningene i 2001 har Kulturdepartementet endret sine filmpolitiske hovedmål og resultatmål. Fremfor å operere med film- og fjernsynsproduksjon som to forskjellige størrelser fokuseres det nå på audio-visuelle produksjoner som en helhetlig kategori. Dermed er ikke lenger omfanget av antall samproduksjoner en indikator for virkningen av norsk filmforvaltning. 36 Parallelt med de vekslende ordningene for å organisere tilskudd til filmproduksjon på har støtten til filmsektoren økt nokså betydelig med hver endring. Tidligere henstilte departementet til NRK om å være med på å ta medansvar for produksjon av norske spillefilmer, i fraværet av sterke frittstående produsenter. 37 Den siste omleggingen av norsk filmsektor har derimot innført sterke restriksjoner som gjør det lite attraktivt for fjernsynskanaler å engasjere seg i filmproduksjon. Til gjengjeld innføres det tiltak for å styrke dramaproduksjon for tv. Norsk filmfonds midler til produksjon av novellefilmer og til dokumentarfilmer er lagt inn under den nye ordningen for tv-drama, og for 2003 hadde Filmfondet 35 millioner kroner til å dele ut til utvikling og produksjon rettet mot fjernsyn. 38 I tillegg vil NRK kunne trekke fra moms på innkjøpte programmer når selskapet fra 2003 tas inn i merverdiavgiftssystemet. Dette gjør det regnskapsteknisk billigere å bestille produksjoner fra en ekstern produsent. Også EU-direktiver spiller inn på dette feltet. Fjernsynsselskaper er nå pålagt å sette ut minst 10% av sin samlede programproduksjon til frie produsenter. NRK har valgt en modell der denne andelen tas flatt fra de fleste programproduserende avdelingene, fremfor å sette ut hele produksjonen til en eller flere av enhetene. 39 For 2005 er det beregnet at den eksterne produksjonen vil beløpe seg på 95 millioner totalt, hvorav 34 millioner anvendes på drama. 40 22

Problemet frittstående produsenter av drama for tv så langt har stått overfor har vært av både organisasjonsmessig og økonomisk art. For det første har NRK Drama en egen produksjonsenhet å ta hensyn til, og har derfor i stor grad produsert prosjektene sine selv. For det andre fremstår kostnadene for produksjon av drama som svært høye i forholdt til andre typer programmer når man som fjernsynsselskapene teller antall seere per produksjonskrone. For det tredje har det vært vanskelig for produsenter å tjene penger på å lage fjernsynsdramatikk. Produsent og dramaturg Ivar Køhn, som tidligere har jobbet for SVT Drama og Nordisk Film- og TV-fond, har pekt på dette: Prosjektene må nesten være fullfinansierte, du kan ikke som på spillefilm ta sjansen på gode besøkstall. Dermed vil ikke produsentene sette i gang store tv-prosjekter uten å være sikre på å få inn pengene. 41 Dessuten har ikke norske tv-produsenter vært flinke nok til å presse på for å få flere ukentlige tvserier i produksjon, og har latt tv-selskapene sette agendaen alene for hva som skal sendes på tv. 42 Kostnadsnivået per sendetime er svært høy for norskprodusert fiksjonsdrama, mens innkjøpte dramaserier til sammenlikning er ganske billige (avhengig av hvor populære og nye de er). Endringene i tilskuddsmidlene til Norsk filmfond har som formål å stimulere private produsenter til å utvikle ny fjernsynsdramatikk. Prosjektkoordinator i Norsk filmfond, Petter Wallace, har håp om at dette tiltaket vil føre til en stor økning av produksjoner rettet mot tv: Det har gjennom flere år vært et vakuum. Disse pengene kan bidra til at flere produsenter tar prosjekter opp av skuffen igjen. Vi vil gjerne se hva som rører seg i markedet. Men det kommer til å bli en hard kamp om midlene hvis vi får lov til å dele dem ut, og vi stiller krav om at det skal vises på nasjonalt fjernsyn. 43 Målet med ordningen er å sørge for at det blir laget programmer som ellers ikke ville blitt laget, fordi de er for kostbare til at fjernsynsselskapene kan bære kostnadene alene. Det er ikke snakk om fullfinansiering av prosjektene, men å supplere fjernsynsselskapene når kostnadene har nådd taket for hva de klarer å yte. Men 35 millioner kroner øremerket tv-produksjon vil kun være nok til å støtte noen få prosjekter. Derfor har nå Norsk filmfond utfordret NRK og TV2 til å investere inntil 10 millioner hver i tv-fondet, mot at Filmfondet (ved Kulturdepartementet) skyter inn et tilsvarende beløp. 44 Også TV3 og TV Norge har fått en liknende henvendelse, men foreløpig har ingen av fjernsynsselskapene respondert på henvendelsen. Wallace har beregnet at i 2004 har NRK, TV2 og Filmfondet et samlet produksjonstilskudd til tv-drama på 90-100 millioner kroner. 45 Alle disse endringene og nye ordninger enten de kommer i form av EU-direktiver, etter initiativ fra bransjen selv, eller er initiert av Kulturdepartementet vil stimulere det profesjonelle samkvemmet mellom film og fjernsynsbransjen ytterligere. Sånn sett er det mulig å se en kontinuitet i filmforvaltningen fra Produksjonsfondet for kino- og fjernsynsfilm ble opprettet og frem til i dag selv om det ikke alltid har fremstått som planlagt. Siste episode (to be continued) Den norske filmsuksessen vi opplevde i 2003 har vist seg vanskelig å håndtere på særlig to områder. For det første fører underskuddet av kinosaler til at norske filmer konkurrerer med hverandre, især når premiæredatoene har en tendens til å klumpe seg sammen rundt de mest attraktive kinoperiodene. Som følge av denne tendensen har det blitt fremført at det norske kinomarkedet kanskje ikke har kapasitet til å håndtere så mye som 20 norske filmer i året. Så langt har det imidlertid vist seg å gå bra, men høsten 2004 vil formodentlig gi en forvarsel, med ni kinopremierer fordelt over to måneder. Det som imidlertid langt større grad har medført en heftig debatt er spørsmålet omkring billettstøtteordningen. Problemet er at når norske filmer går bra på kino, øker også etterhåndsstøtten til filmprodusentene (55% tilskudd av hver solgte billett), og denne utbetalingen går over samme budsjett som produksjonstilskudd tildeles fra. Dermed tapper filmsuksesser bevilgningene til nye filmproduksjoner. Denne problemstillingen ble ikke berørt i den nye kulturmeldingen, Kulturpolitikk fram mot 2014, men Kulturministeren har senere konkludert med at den eksisterende billettstøtteordningen er for sjenerøs. 46 Debatten omkring de økonomiske rammebetingelser for norsk film (ikke bare billettstøtten) har engasjert frittstående produsenter, Produsentforeningen og representanter for andre fagforbund. 47 Naturlig nok. Man frykter at dagens rekordhøye produksjonsvolum vil skrumpe inn og at knappe budsjettrammer vil gå på bekostning av produksjonsstandarden. Men debatten i kjølvannet av kulturmeldingen ser overhodet ikke ut til å ha berørt de økonomiske vilkår for produksjon av fjernsynsdramatikk, enda denne ordningen kun mottar rela- 23

tivt beskjedne overføringer. Kanskje er dette en indikator på at film- og fjernsynsproduksjon tross alt utgjør to forskjellige sektorer, med ulike vilkår og behov, og at de forskjellige produksjonsmiljøene fremdeles i liten grad engasjerer seg i hverandre. Men dette er kanskje en forhastet konklusjon. Et halvt år etter at debatten om filmproduksjonens rammevilkår helt unnlot å peke på behovet for å stryke støtteordningene for dramaproduksjon, samlet et seminar om tv dramatikk 150 deltakere fra filmbransjen. På vegne av arrangøren Norsk filmutvikling, fremhevet Ivar Køhn at ved å fokusere på tv styrker vi også norsk film. Og Hans Rossiné fortalte at NRK Drama ønsker å være et kompetanselokomotiv for hele det fiksjonsskapende miljøet. Dessuten nevnte Petter Wallace at det var behov for å få politikerne til å innse viktigheten av norsk dramaproduksjonen i et kulturpolitisk perspektiv. Men skal film- og fjernsynsmiljøene få gjennomslag for dette synet hos kulturkomiteen og i departementet, vil det nok lønne seg å ha med sine egne fagforbund. Noter 1. Pressemelding fra Film & kino, 29. desember 2003. 2. Nyhetsbrev fra Norsk filmfond, 16. juni 2002. 3. Pressemelding fra Norsk filmfond, 1. september 2004. 4. NOU 1985:11, TV2. 5. St.meld. nr. 17 (1981-1982), Filmen og samfunnet. 6. St.meld. nr. 21 (1983-1984), Film i mediesamfunnet. 7. Sluttrapport fra styret i Produksjonsfond for kinoog fjernsynsfilm. 8. Film i mediesamfunnet. 9. Se St.meld. nr. 61 (1991-1992), Kultur i tiden. 10. Tilskuddene de påfølgende år beløp seg på 59 millioner i 1996, 43,7 millioner i 1997, 54,8 millioner i 1998, 44,9 millioner i 1999, og 41, 8 millioner i 2000. Se AV-fondets årsmeldinger 1997-2001). 11. Vedtekter for Audiovisuelt produksjonsfond, fastsatt av Kulturdepartementet 8. november 1994. 12. Retningslinjer Tilskudd til film- og fjernsynsformål, fastsatt av Kulturdepartementet 9. november 1994. 13. Beskrivelsene av endringene baserer seg på St.meld. nr. 61 (1991-1992), Kultur i tiden, og St.meld. nr 32 (1992-1993), Media i tida. 14. St.prp. nr. 1 (1993-1994). 15. Film i mediesamfunnet. 16. Se vedlegg for oversikt over NRK og TV2s engasjement i kinofilmer. 17. Dette synet ble blant annet referert til i intervju med nytilsatt direktør i AV-fondet, Elin Erichsen, i Rush Print, nr. 1/98. 18. Se oppslag i Aftenposten, 5. januar 1998. 19. Samtale med Kirsten Bryhni, 15. januar 2002. Bryhni var AV-fondets første direktør. 20. Samtale med Hallvard Blekastad, 16. desember 2002. Beskrivelsen er ikke helt dekkende fordi kostnadsnivået varierer for de forskjellige dramaformene. Miniserier kan være dobbelt så dyre per episode enn langserier og situasjonskomedier. 21. Samtale, 4. april 2002. 22. Se John Pym, Film on Four. 23. Se Sissel Rinde, Store forhåpninger. 24. Samtale, 24. oktober 2002. 25. Se intervju med Kristin Helle-Valle, i Rush Print, nr. 5/1997. 26. Samtale, 4. mars 2002. 27. Produsent Axel Helgeland, debattinnlegg i fagbladet Rush Print, 1/96, s. 20. 28. Samtale med Hallvard Blekastad, 16. desember 2002. 29. Vedtekter for norsk filmfond, Fastsatt av Kulturdepartementet 28. juni 2001, endret 20. desember 2001. 30. Samtale, 24. oktober 2002. 31. To brev til Kulturdepartementet, begge datert 12. juni 2001, fra TV2 ved advokat Theo Jordahl, og fra Einar Førde og Kåre Valebrokk. Se også oppslag i Dagens Næringsliv 26. juni 2001 og 10. juli 2001. 32. Samtale, 12. februar 2002. 33. Se intervju i Dagens Næringsliv, 26. juni 2001. 34. St.prp. nr. 1 (2002-2003). 35. Se oppslag i Dagens Næringsliv, 2. september 2004. 36. St.prp. nr. 1 (2001-2002). 37. Se Film i mediesamfunnet. 38. Fordi denne ordningen ble godkjent av ESA i november ble bevilgningen til tv-formål i 2003 19,3 millioner. I tillegg kom ca. 8 millioner til novellefilmordningen. Også for 2004 er det holdt av 35 millioner til tv-formål. 39. Se Nordvisjonen.org, 16. januar, 2003. 40. Edward Dreier, seminar på Filmens hus, 3. september 2004. Dreier er co-produsent hos tv-kringkaster, NRK. 41. Køhn, sitert i Rush Print, nr. 4/02, s. 27. 42. Innlegg av tv-produsent Petter Wallace, Dagsavisen, 26. september 2002. Wallace har siden tiltrådt stillingen som prosjektkoordinator for tv-produksjon i Norsk filmfond. 43. Wallace, sitert i Dagbladet, 6. februar 2003. 44. Se Rush Print, nr. 1/03. 45. Wallace, seminar på Filmens hus, 3. september 2004. 46. Se pressemelding fra KKD, 12. mars 04. 47. Se f.eks. debattsidene i Dagbladet, 21., 22., 25. og 26. mars 04. 24

Referanser Offentlige dokumenter og kilder 12,5 millioner til moderne Ibsen, pressemelding fra Norsk filmfond, 1. september 2004. Se også: http:// www.filmfondet.no/aktuelt/pressemeldinger/ pressemelding.html?id=67 Audiovisuelt produksjonsfond, årsmelding, 2000. Beste kinobesøk på 20 år!, pressemelding fra Film & kino, 29. desember 2003. Se også: http://www2.filmweb.no/ filmogkino/article.jhtml?articleid=28155 Brev til Kulturdepartementet fra NRK og TV 2, signert Einar Førde og Kåre Valebrokk, 12. juni 2001. Brev til Kulturdepartementet fra TV 2, signert advokat Theo Jordahl, 12. juni 2001. Hundre NRK-millioner til frittstående produsenter, Nyhetsoppslag på Nordvisjon web, 16. januar, 2003. Se også: http://www.nordvisjonen.org/ nv000531.shtml NOU 1985:11, TV2. Om etablering av en ny permanent riksdekkende fjernsynskanal. Kultur- og vitenskapsdepartementet. Nyhetsbrev fra Norsk filmfond, 16. juni 2002. Se også: http://www.filmfondet.no/aktuelt/nyheter/ nyhet.html?id=8 Retningslinjer Tilskudd til film- og fjernsynsformål, fastsatt av Kulturdepartementet 9. november 1994. Sluttrapport fra styret i Produksjonsfond for kino- og fjernsynsfilm, 1994. Støtten til norske filmproduksjoner legges noe om, pressemelding fra Kultur- og kirkedepartementet, 12. mars 2004. Se også: http://www.odin.dep.no/kkd/norsk/ aktuelt/pressem/043031-070217/index-dok000-b-na.html St.meld. nr 17 (1981-1982) Filmen og samfunnet. Kirkeog undervisningsdepartementet. St.meld. nr. 21 (1983-1984) Film i mediesamfunnet. Kultur- og vitenskapsdepartementet. St.meld. nr. 32 (1992-1993) Media i tida. Kulturdepartementet. St.meld. nr. 61 (1991-1992) Kultur i tiden. Kulturdepartementet. St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. Kultur- og kirkedepartementet. St.prp. nr. 1 (1993-1994) Kulturdepartementet. St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kulturdepartementet. St.prp. nr. 1 (2002-2003) Kultur- og kirkedepartementet. Vedtekter for audiovisuelt produksjonsfond, fastsatt av Kulturdepartementet 8. november 1994. Vedtekter for norsk filmfond, Fastsatt av Kulturdepartementet 28. juni 2001, endret 20. desember 2001. Se også http://www.filmfondet.no/om/vedtekter.html Intervjuer, anmeldelser, avisartikler, debattinnlegg - For bastante retningslinjer for AV-fondet. Aftenposten, 5. januar 1998. Sier nei til smal film. Dagens Næringsliv, 26. juni 2001. NRK støtter veto-krav. Dagens Næringsliv, 10. juli 2001. Tykkest sugerør i TV2. Dagens Næringsliv, 2. september 2004. Reddet av Filmfondet. Dagbladet, 6. februar 2003. Når får vi norske dramaserier på tv? Debattinnlegg av Petter Wallace. Dagsavisen, 26.september 2002. Rått parti. Debattinnlegg av Axel Helgeland, Rush Print, 1/96. Ikke bare en såpekoker. Rush Print, nr. 5/97. Stø kurs i AV-fondet. Rush Print, nr. 1/98. Hva skyldes TV-tørken? Rush Print, nr. 4/02. Øvrige publikasjoner Pym, John (1992) Film on Four. 1982/1991. A survey. London: BFI Publishing Rinde, Sissel (2002) Store forhåpninger. Enterprise-kanalen TV2. I: Gunn Sara Enli (red.) m.fl.: Et hjem for oss et hjem for deg? Analyser av TV2 1992-2002. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Samtaler Elin Erichsen, tidligere direktør i AV-fondet, 12. februar 02, Filmens Hus. Hallvard Blekastad, faggruppesjef, 16. desember 02, NRK. Kristin Helle-Valle, tidligere dramasjef for TV 2, 24. oktober 02, NRK. Oddvar Bull Tuhus, tidligere sjef for NRK Drama, 4. mars 02, NRK. 25

Vedlegg: NRK og TV2s engasjement i norske kinofilmer (kinopremiere i parentes) NRK, 1986-2003 (NRK, NRK Drama, NRK Aktivum, NRK Barne- og ungdomsavdeling, NRK Nord- Norge) Vist i episodeform Nattseilere (1986) Villhesten (1994) Fredrikssons fabrikk The Movie (1995) Kristin Lavransdatter (1995) Gåten Knut Hamsun (1996) Mendel (1997) Etterfølgeren (1997) Ole Aleksander filibom-bom-bom (1998) Sofies verden (1999) Bryllupet (2000) Vist som spillefilm Viva Villaveien! (1989) Frida med hjertet i hånden (1991) Stella Polaris (1993) Høyere enn himmelen (1994) Hører du ikke hva jeg sier (1995) Pan (1995) Søndagsengler (1996) Markus og Diana (1996) Jakten på nyresteinen (1996) Livredd (1997) Evas øye (1999) Øyenstikker (2001) Amatørene (2001) Det største i verden (2001) Jeg er Dina (2002) Pelle Politibil (2002) United (2003) Novellefilm Gull og grønne skoger (1993) Kinodokumentarfilm Mørketid kvinners møte med nazismen (1995) Store gutter gråter ikke (1995) Boomerang (1995) Myggen (1996) Livets dans (1998) Leve blant løver (1998) Junkies (1998) Frosset hjerte (1999) Heftig og begeistret på sangens vinger (2002) Velkommen hjem (2002) Kroppen min (2003) 7. himmel (2003) TV2, 1992-2003 Vist i episodeform Salige er de som tørster (1997) Vist som spillefilm Budbringeren (1997) Schpaa (1998) Mørkets øy (1997) Fomlesen i kattepine (1999) Get ready to be boyzvoiced (2000) Olsenbanden jr. går under vann (2002) Salmer fra kjøkkenet (2003) Kaptein Salbeltann (2003) Olsenbanden går under vann (2003) Kinodokumentar Bak din rygg (1995) Alt om min far (2002) Vektløs (2002) Kilde: Film & kino, årboknumre 1986 2003, og nettstedet snurrfilm.no 26