Statstilskudd til Fuzz AS: Rapport for 2012; søknad til statsbudsjettet for 2014

Transkript

1 Georgernes Verft 12, N-5011 Bergen Telefon: (+47) , E-post: Web: Kulturdepartementet Medieavdelingen kun per e-post: Bergen, Statstilskudd til Fuzz AS: Rapport for 2012; søknad til statsbudsjettet for 2014 Vi takker for tilskudd til Fuzz AS for 2013 (deres ref. 12/1437 ME/M2 KBA:elt), presenterer i det følgende en kort rapport for anvendelsen av tilskuddet for 2012, og søker videre om statstilskudd til selskapet for Rapport for 2012 Rapporten beskriver først hvordan tilskuddet er disponert til enkeltprosjekter, videre hvordan anvendelsen av statstilskudd inngår i en større sammenheng med Fuzz øvrige prosjektmidler, og sist hvordan Fuzz samlede aktivitet har bidratt til å oppnå Kulturdepartementets mål for de regionale filmfondene. Disponering av statstilskudd Revidert prosjektregnskapsrapport for 2012 er vedlagt. For 2012 disponerte vi statstilskuddet på 2,5 mill. kr til de følgende kategorier og prosjekter: Spillefilm uten produksjonstilskudd fra NFI: 82,5 % o Varg Veum II (Cinemiso AS) kr o Into the White kr Kinodokumentar: 12,0 % o Gravity (Flimmer film AS & Gravity films LLC) kr TV-drama: 5,5 % o Halvbroren (Monster film AS) kr Sum: 100% o Totalt kr I tillegg kommer kr gitt til dataspillet Quiztopia, av midler som stammer fra en tilsvarende avkortning av tidligere års bidrag til tv-serien Elleville Elfrid. Avkortningen skyldtes at godkjent regnskapsført regionalt forbruk i sistnevnte prosjekt ble lavere enn budsjettmessig stipulert, med påfølgende reduksjon i Fuzz mulige bidrag til prosjektet. Legg for øvrig merke til at enkelte prosjekter går igjen over flere år. Et eksempel på dette er Veum II. Selskapets investering i dette prosjektet var 5 mill. kr. Selskapets private innskytere dekket 2 mill. av totalforpliktelsen, statstilskuddet skulle dekke de resterende 3 mill. Denne summen overgikk hele det aktuelle årets tilskudd til Fuzz fra Kulturdepartementet. Samtidig var der flere andre prosjekter som behøvde tilgang til disse midlene for å bli realisert. Derfor valgte vi å fordele den aktuelle investeringen over tre års statstilskudd (2010, 2011 og 2012), og i mellomtiden låne fra vår aksjekapital til å dekke forpliktelsen. Et liknende eksempel er Halvbroren. Statstilskuddet skal dekke hele vårt bidrag på kr, men tilgjengelige midler i 2012 var kun kr. Resten belastes 2013-tilskuddet. Som vi kommer tilbake til i søknadsdelen, ser vi dette som en indikasjon på Fuzz behov for økt statlig bidrag.

2 Samlede nye investeringer I løpet av 2012 inngikk Fuzz AS avtaler om å investere totalt 9,96 mill. kr (av statstilskuddet pluss de regionale midlene) i produksjon og lansering av de følgende prosjekter: Tittel Type Bidrag Flukt (tilleggsinvestering til lansering) Spillefilm Produsent i regionen For barn & unge Gravity Kinodok X Halvbroren TV-drama Mormor & de 8 Ungene Spillefilm X Naval War (tilleggsinvestering til lansering) Dataspill X X Quiztopia Dataspill X X Reisen til Julestjernen Spillefilm X Teslagrad Dataspill X X Thale (tilleggsinvestering til lansering) Spillefilm X Karsten og Petra Spillefilm X Velocipede Dataspill X X SUM kr (33 %) (76 %) Oppfyllelse av tilsagnsbrevets mål De regionale filmfondene har som hovedformål å investere i audiovisuelle produksjoner, primært innen kommersielle formater som langfilm og fjernsynsproduksjoner. De regionale filmfondene skal bidra til økte midler til norsk film, sterke regionale filmmiljøer, og større mangfold i uttrykksform og målgrupper i norsk filmproduksjon. Samt Det skal satses på filmmiljøer i regionene. (Kulturløftet II) I det følgende vil vi kort redegjøre for vår oppfyllelse av disse målene, slik de fremgikk av tilsagnsbrevet for 2012: Økte midler til norsk film: I 2012 plasserte Fuzz, som nevnt i tabellen over, 9,96 millioner kroner inkludert statstilskuddet på 2,5 millioner. Det innebærer at staten i 2012 fikk 3,98 kroner til film for hver krone gitt til Fuzz. Multiplikatoreffekten skapes i all hovedsak av investering av midler fra Fuzz private investorer. Fuzz har i gjennomsnitt hatt 7,3 millioner kroner stående i investeringsfondet siden oppstarten i Side 2

3 2006. Disse midlene har foreløpig blitt investert 3,8 ganger, slik total investering beløper seg til 27,8 millioner. I tillegg har Fuzz disponert kommunale og fylkeskommunale prosjektmidler, som sammen med statstilskuddet beløper seg til 24,3 millioner. Til sammen har Fuzz per i dag plassert 52,1 millioner i prosjekter. Disse midlene har igjen toppfinansiert og realisert prosjekter med budsjetter på til sammen 759 millioner kroner. Ifølge NFIs årsrapport dekket instituttets forhåndstilskudd kun 22% av norske filmers totalbudsjetter i 2012, ned fra 32% i Som følge av denne utviklingen, som følger en langsiktig trend, økte nødvendigvis egenkapitalandelen i prosjektene, fra 47% i 2006 til 62% i Som en bidragsyter til egenkapital er Fuzz derfor en viktig brikke i finansieringen av norske filmer, tv-serier og dataspill. Som vi kommer tilbake til i søknadsdelen, mener vi at departementet bør utnytte Fuzz kapitalinnhentingspotensial gjennom et sterkere statlig incentiv enn hva tilfellet er i dag. Større mangfold i uttrykksform og målgrupper i norsk filmproduksjon: Tre av filmproduksjonene i 2012 hadde barn og unge som primærmålgruppe; Karsten og Petra 2, Mormor og de åtte ungene, og Reisen til Julestjernen, samt de fire dataspillene Naval War, Quiztopia, Teslagrad og Velocipede ble med dette det året hvor Fuzz virkelig satset på audiovisuelle produkter for barn og unge, med totalt 76% av investeringene allokert til prosjekter for denne målgruppen. Dette er en satsning som vi ønsker å videreføre i fremtiden. Det skal satses på filmmiljøer i regionene: Seks av de 11 produksjonene (55%) som mottok midler fra Fuzz i 2012 ble utført av produksjonsselskaper på Vestlandet. Samlet mottok disse 33% av det årets investeringsmidler. Til sammenligning endte 7% av forhåndstilskuddet fra NFI hos Vestlands-produsenter samme året. Som en følge av Fuzz krav om 1:1 forbruk (sk. spending ) i den audiovisuelle sektor på Vestlandet, ble et beløp som minst tilsvarer (og i realiteten langt overgår) vår samlede investering lagt igjen i form av lønninger til vår regions filmarbeidere og omsetning i den lokale leverandørindustrien. Alle produksjonene hadde en direkte Vestlands-tilknytning, med unntak av Karsten og Petra 2 og Mormor og de 8 Ungene. De to sistnevnte prosjektene kvalifiserte for såkalt pakkefinansiering fra Fuzz, ved at produsentene er forpliktet til å produsere en av sine neste filmer på Vestlandet (og i motsatt fall betale en kompensasjon til Fuzz, øremerket bransjefremmende tiltak for filmbransjen på Vestlandet). For øvrig vil vi fremheve Fuzz markante satsning på dataspillutviklerne på Vestlandet. Hele 25% av fondets midler i 2012 gikk til dataspill, mot NFIs om lag 4%. Selv om instituttet har økt sine spillbevilgninger de senere år, vokser behovet i spillbransjen på i Norge, og ikke minst på Vestlandet, langt raskere. Sammenliknet med filmprodusentene har spillutviklerne også færre andre mulige finansieringskilder, som distributører, forhåndssalg mv. Behovet for Fuzz midler for å realisere spillprosjekter både de som mottar NFI-støtte og de som ikke gjør det er derfor meget stort. Side 3

4 Budsjettforslag for 2014 Da Fuzz i 2011 ble evaluert på oppdrag fra Kulturdepartementet i rapporten For en neve dollar mer, kom det frem at staten fikk 2,63 kroner til film for hver krone bevilget til Fuzz. Tar vi 2012 med i det historiske gjennomsnittet, stiger dette tallet til 2,98. For 2012 isolert sett er tallet 3,98. For 2013 anslår vi at denne faktoren blir større enn 5. Dette kan synes som gode nyheter for Kulturdepartementet, som utløser stadig større regionale bidrag med den samme statlige innsatsen. Men det betyr samtidig at de statlige midlene utgjør en stadig mindre del av Fuzz disponible midler, hvilket også betyr at Fuzz i enda sterkere grad går i retning av å måtte agere som en ren forretningsmessig investor. I en fase hvor bransjen på Vestlandet må løftes over kritisk masse for å være et reelt korrektiv til Oslo-miljøet, er det viktig for produsentene å ha tilgang til myke midler til produksjon av også finansielt mer risikable prosjekter, slik at en bygger bredden i produksjonsmiljøet. Å øke Fuzz statstilskudd vil bidra til denne styrkingen, samtidig som en utløser privat investeringsvilje som per definisjon må rettes mot de mer kommersielle produksjonene. Fuzz opplever en økende interesse fra private investorer som ønsker å være med på oppbyggingen av en bærekraftig filmnæring på Vestlandet, og samtidig sikre en konkurransedyktig avkastning på sin kapital. Et av de beste argumentene ovenfor investorene har vist seg å være utløsningen av Kulturdepartementets tilskudd. Dette samsvarer også med funnene fra rapporten For en neve dollar mer hvor det heter: Utsiktene til å doble de regionale midlene ved hjelp av det statlige tilskuddet gjør det betydelig enklere å rettferdiggjøre den regionale satsingen, hevdes det. På konkret spørsmål, sier de aller fleste vi har snakket med at satsingen ville bli avviklet eller i det minste sterkt redusert om tilskuddet fra staten skulle falle bort. Interessant nok, blir dette synspunktet også støttet av vår informant fra de private investorene i Fuzz. Vi erfarer at den potensielle tilgangen til regionale midler langt overgår dagens grense for matching på 2,5 mill. kr. Signalene fra investorene (eksisterende og potensielle) er at dersom taket for det statlige tilskudd øker, vil den private risikokapitalen øke minst tilsvarende for å matche ut statens økte bidrag. Bergen kommune har allerede vedtatt å styrke Fuzz aksjekapital med 9 millioner kroner over de neste årene, 1,5 millioner av disse er utbetalt i 2012, og 7,5 millioner vil kunne utbetales i I sum sannsynliggjør dette at et betydelig økt statstilskudd vil kunne minst dobles på veien fra Kulturdepartementet til audiovisuelle prosjekter med Vestlands-tilknytning. Som nevnt er behovet for privatkapital sterkt økende, ved at antall kvalifiserbare prosjekter øker, og ved at andelen forhåndsstøtte til prosjekter fra NFI synker. Fuzz har til enhver tid investert alle fondets tilgjengelige midler, og har endog tidvis måttet oppta banklån for å få finansiert og realisert viktige prosjekter. Samtidig ser vi behovet for å øke produksjonsvolumet betraktelig for å sikre tilstrekkelig kontinuitet for både lokale produsenter og filmarbeidere. De aktuelle prosjekts behov for finansiering fra Fuzz overstiger i skrivende stund 20 millioner kroner. For å møte dette behovet må fondet i år innhente frisk kapital. Behovet for ny kapital er minimum 7,5 millioner kroner, mens behovet for å matche årets statstilskudd kun er 2,5 millioner kroner. Fuzz forespurte departementet ved e-post den 22. februar om å få overført årets ventede overmatching på 5 millioner kroner til neste års forventede statstilskudd. I brev fra KUD av 23. april ble denne forespørselen avslått ved at departementet foreløpig ikke vil ta stilling til saken. Kapital fra private investorer er en knapp ressurs. Ideelt sett bør en henvende seg til investorer når en har muligheten til det, ved at en har et godt case å presentere, og det makroøkonomiske klimaet gjør investorer risikovillige, samt at en har behov for midlene. Alt dette stemmet for Fuzz i år. Samtidig, det å skulle si til nye investorer at 1 krone fra dem utløser 0,33 kroner fra staten er langt fra like virkningsfullt som å si at det utløser 1 krone fra staten. Filmbransjen blir også skadelidende når private innskudd ikke utløser maksimalt potensielt statstilskudd. Vi kan nemlig ikke være trygge på at vi i fremtiden vil kunne innhente nye innskudd fra investorer, jamfør det ovennevnte. Side 4

5 Fuzz, og dermed filmbransjen, vil derfor kunne gå glipp av fremtidig statstilskudd dersom vi overmatcher i ett år. Som et resultat av at Fuzz foreløpig ikke har fått aksept for å overføre overmatching, har vi derfor besluttet å ikke innhente kapital som overskyter årets matching-behov. Vi vil nå i stedet forplikte investorene til å gjøre innskudd som de innbetaler når Fuzz statstilskudd øker. For utløse disse midlene så tidlig som mulig, søker vi derfor Kulturdepartementet om et statstilskudd for 2014 som tilsvarer det maksimale vi venter å kunne matche ut neste år, ved hjelp av de utsatte innskuddene fra Dermed vil produsentene, som er avhengige av Fuzz midler for å få sine prosjekter realisert, slippe å utsette disse produksjoner lenger enn nødvendig. Dette gir følgende matching-grunnlag for 2014: Bergen kommune: Private investorer (rest, utsatt fra 2013): Private investorer, reinvestert avkastning fra 2013: Sum kr: Generelle satsingsområder Hovedmålet for Fuzz vil som tidligere være å bidra til å realisere prosjekter innen kinofilm, tvserier, dataspill og samproduksjoner, som både når et stort publikum og som styrker den audiovisuelle industri på Vestlandet. Som i tidligere år, vil Fuzz prioritere produksjoner for barn og unge. Disse vil bli finansiert med fondets private kapital. Det samme vil i stor grad også gjelde andre spillefilmer produsert med forhåndstilskudd fra Norsk filminstitutt, og enkelte dataspill. Til de øvrige prosjektet vil Fuzz anvende de disponible statlige midlene. Prioriterte satsingsområder for anvendelse av statstilskudd i 2014 Volum og kontinuitet gjennom tv-produksjon Tv-serier, både fiksjon og dokumentar, involverer stort sett de samme faggruppene som i en kinoproduksjon men over betydelig større tidsrom. Én eller to større tv-produksjoner på Vestlandet vil dermed kunne sikre langt mer kontinuerlig arbeid til vår lokale filmstab enn det som en oppnår med kinofilmproduksjon alene. Også filmbransjen i Oslo er for en stor del sysselsatt med tv-produksjon. Samtidig vil det være vanskelig for Fuzz å forsvare store investeringer i tv-serier med rene private midler. Seriene har et lavere inntektspotensial enn kinofilmer, og det finnes heller ikke etterhåndsstøtte eller andre ordninger for å trygge den private risikokapitalen. For å realisere disse prosjektene vil Fuzz dermed være avhengig av statlig bidrag. Estimert behov for statlige midler: 4,5 mill. kr, til én fiksjonsserie og én dokumentarserie. Lokalproduserte kinofilmer Fuzz har gjennom de siste årene lykkes med å forankre kravet om såkalt 1:1-spending: Et beløp minst tilsvarende vår investering i et gitt prosjekt (eller en pakke av prosjekter), skal forbrukes i den lokale filmnæringen. Dette har resultert i økt aktivitet for lokal filmstab og leverandører. Derimot fører ordningen ikke automatisk til gunstigere vilkår for de lokale produksjonsselskapene, annet enn Side 5

6 den ikke uvesentlige effekt i å bedre deres tilgang på lokal filmstab og leverandører til deres egne prosjekter. For å styrke regionens produksjonsselskaper vil Fuzz derfor etablere økonomiske virkemidler rettet mot både hovedprodusenter og samprodusenter i regionen. Det vil dreie seg om både å kunne investere større beløp, og til delvis mildere vilkår, enn for prosjekter uten lokal produsenttilknytning. Av hensyn til den økte økonomiske risiko vil ikke den private investorkapitalen kunne dekke dette behovet alene. Det er derfor naturlig å prioritere lokale selskaper som mottakere av statstilskudd. Estimert behov for statlige midler: 4 mill. kr, til to lokalproduserte kinofilmer. Utvikling gjennom internasjonalisering Norsk film er utsatt for en enveis internasjonalisering. Stadig flere filmer med norsk produsent og norsk finansiering innspilles og post-produseres i utlandet, mens et for lavt antall utenlandske produsenter søker seg til Norge med deres prosjekter. Årsaken er enkel manglende finansiering. I påvente av en eventuell incentivordning for utenlandske produksjoner, og/eller en markant vekst i NFIs samproduksjonsmidler, sitter de regionale filmfondene med nøkkelen til omverden. Det er til regionenes location de fleste utenlandske produsenter ønsker seg, og det er her det finnes finansiering. Derimot inntreffer det samme forhold for samproduksjoner som for de ovennevnte tvserier: Risikoen er for stor til at private investorer kan finansiere prosjektene alene. Følgelig er Fuzz avhengig av statlig tilskudd til å oppfylle våre internasjonaliseringsmål, som sammenfaller med regjeringens: Økt kompetanse i filmnæringen, økt aktivitet i regionene, og økt salg av norsk film i utlandet. Estimert behov for statlige midler: 3 mill. kr, til to samproduksjoner med utlandet. Dataspill for barn og unge Vi støtter målet om å sikre at barn og unge får tilgang til dataspill av høy kvalitet, basert på norsk språk og kultur. Spillbransjen er utpreget internasjonal, og har nå passert filmbransjen i omsetning på verdensbasis. Dersom Norge ikke utvikler sin egne spill, står utenlandske utviklere klare til å kapre vårt innenlandsmarked. Erfaringsmessig vet vi at svært få av de utenlandsproduserte dataspillene har norsk tale eller norske tekstforklaringer. Samtidig har spillbransjen i Norge en unik mulighet til å hevde seg, også i det internasjonale markedet. Kombinasjonen av lett tilgjengelige distribusjonskanaler, lavere utviklingskostnader (også for spill til de etablerte spillkonsollene) og muligheten for offentlige midler har skapt en eventyrlig vekst for det uavhengige produksjonsmiljøet ikke minst på Vestlandet. Der hvor man tidligere var avhengige av en distributør/utgiver for å finansiere og distribuere spillet, har nå Fuzz i stor grad tatt over rollen som finansiør for de lokale utviklerne, og Internett tatt over rollen som distribusjonskanal. Dette gjør at mer av overskuddet kommer tilbake til utviklerne av spillene, som igjen gjør at de kan fortsette utviklingen av nye produkter. De fleste utviklerne som Fuzz har inngått samarbeid med er nå i ferd med å utgi sine første spill, og har dermed ikke opparbeidet seg noe egenkapital. De er derfor helt avhengige av investeringer og tilskudd. NFI har, som nevnt, svært begrensede midler tilgjengelig for dataspill. Fuzz står derimot klar for å løfte dataspillbransjen sammen med NFI. Estimert behov for statlige midler: 2 mill. kr, til 2-4 spillprosjekter Side 6

7 Konklusjon Fra Kulturutredningen 2014: Til tross for en økt satsing på regional film, viser evalueringsrapporten For en neve dollar mer at det ikke har skjedd «markerte forskyvninger av tyngdepunktene i filmnæringene». Utvalget ser at det tar tid å utvikle bærekraftige og stabile produksjonsmiljø utenfor Oslo. Dette bør være en prioritert oppgave innenfor filmpolitikken i årene som kommer. Dette er en virkelighetsbeskrivelse som vi på Vestlandet kan dele fullt ut. Vi kan dokumentere at Fuzz virksomhet gir en positiv effekt for bransjen, samtidig som våre midler er for små til at effekten blir tilstrekkelig stor og varig. Vestlandet har den klart største av de regionale filmnæringene. Det er her det først og fremst finnes en mulighet for å skape en bransje som kan virke som et korrektiv til det etablerte produksjonsmiljøet i hovedstaden. På bakgrunn av det ovennevnte ber vi om at Kulturdepartementet over statsbudsjettet 2014 bevilger Fuzz AS et statstilskudd på kroner. Tatt i betraktning behovet for et tilskuddsnivå som er flerdoblet fra det nåværende, benytter vi samtidig anledningen til å be om et møte med departementet for å gjennomgå premissene for søknaden. Jamfør kravet i tilsagnsbrevet om å synliggjøre finansieringen av selskapets drift, kan vi opplyse om at Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal fylkeskommuner har forpliktet seg til å bidra med samlet 1,3 mill. kr årlig i driftstilskudd til Fuzz i perioden , og at Bergen kommune har budsjettert med 1 mill. kr i driftstilskudd til selskapet for Med henblikk på departementets nye krav til fondene om å lage egne regelverk til bruk for anvendelsen av statstilskuddet, kan vi opplyse om at Fuzz aktuelle regelverk (per ) kan lastes ned fra vår hjemmeside. Vi imøteser en videre dialog med departementet etter møtet med deres Kirsti Bastholm 15. april, hvor utformingen av regelverket ble drøftet. Vårt bankkontonummer er som før Side 7