Innledning og hovedsynspunkter

Transkript

1 Kulturdepartementet Akersgata Oslo Sendt til: Innspill til ny åndsverklov Innledning og hovedsynspunkter HBO Nordic AB ( HBO Nordic ) viser til kunngjøring på Kulturdepartementets nettside og takker for muligheten til å gi innspill til departementets arbeid med ny norsk åndsverklov. HBO Nordic som også har deltatt i det arbeidsutvalg bransjen har nedsatt for finne nye løsninger for finansiering av norsk film- og TV-produksjon, vil benytte anledningen til å kommentere noen av de forslag til materielle endringer i åndsverkloven som HBO Nordic oppfatter Kulturdepartementet vurderer. HBO Nordic viser i denne forbindelse blant annet til departementets uttalelser om hvilke forslag som er under overveielse innen det audiovisuelle området på side 35 i Filmmeldingen (Meld. St. 30 for )). HBO Nordic har videre fått opplyst at det i innspillsmøtet den 9. juni i år ble gitt uttrykk for at departementet vurderer utvidelse av avtalelisensordningene og forslag om at visse rettigheter innen det audiovisuelle området ikke skal være gjenstand for overdragelse. Etter HBO Nordics oppfatning er det viktig at departementet foretar en nøye vurdering og utredning av hvilke kommersielle virkninger eventuelle nye, materielle endringer i åndsverklovgivningen i praksis kan få for norsk film- og TV-produksjon. Produksjon og distribusjon av film og annet audiovisuelt innhold skiller seg fra andre deler av kultursektoren ved å inngå i utpreget kommersiell medie- og underholdningsindustri og ved internasjonal konkurranse. Innen det audiovisuelle området, må en slik utredning både ta høyde for de praktiske virkningene av internasjonal bransjepraksis for rettighetsklarering samt hvordan endringene påvirker kommersielle aktørers incentiver til investering i produksjon og distribusjon av norsk innhold. Det bør utvises særskilt varsomhet med å legge begrensninger på adgangen til å overdra og klarere rettigheter for nyere måter å distribuere innhold på. Dette kan begrense og forhindre fremvekst av nye tjenester for norske forbrukere eller gjøre slike tjenester så kostbare at lovlige tjenester taper i konkurransen mot pirattjenester.

2 Dersom det innføres uoverdragelige rettigheter og/eller legges til rette for nye kollektive lisensieringsordninger på bekostning av individuell klarering, kan rettighetsklarering for kommersiell bruk bli avhengig av ytterligere klarering med tredjepart og således mer komplisert, samtidig som totalkostnadene ved rettighetsklarering blir uoversiktlige. I en slik situasjon vil det oppleves som både enklere og mindre kostnadskrevende å distribuere utenlandsk innhold. Dette vil redusere kommersielle aktørers investeringsvilje i norskprodusert innhold og norsk film- og TVproduksjon risikerer å tape konkurransekraft i forhold til utenlandske produksjoner. Om HBO Nordic HBO Nordic tilbyr en abonnentsbasert streamingtjeneste (SVOD) til norske og øvrige nordiske forbrukere blant annet via nettsiden hbonordic.com. I HBO Nordics strategi inngår også at tjenesten skal være tilgjengelig via et antall lokale distribusjonspartnere (distributører) slik at tjenesten kan nå ut til så mange som mulig. Tjenesten som har mer enn 3500 programmer, tilbyr innhold av høy kvalitet i form av serier produsert av andre deler av HBO-konsernet slik som Game of Thrones, True Detective, The Wire, Krigens Brorskap, Sex og Singelliv, Seks fot under og Sopranos med videre, og serier produsert av andre innholdsprodusenter som Showtime, Starz, AMC, BBC, Canal+ and Sky. I tillegg inneholder tjenesten et stort antall filmer og dokumentarprogrammer. HBO Nordics mål er å tilby det norske publikum et lovlig alternativ for konsum av serier og filmer av høy kvalitet. Dette innholdet har tidligere i prinsippet kun har vært tilgjenglig via pirattjenester. Derfor erverver og distribuerer HBO Nordic, så lagt det er mulig, nye serier samtidig med eller umiddelbart etter at de har hatt verdenspremiere. I tillegg tilbyr HBO Nordic alltid alle tidligere sesonger av de serier man distribuerer. I tillegg til det internasjonale innhold nevnt over, legger HBO Nordic vekt på at tjenesten skal ha en lokal norsk profil med innhold som er attraktivt for norske forbrukere. Per i dag er det et begrenset tilbud av norskprodusert innhold i HBO Nordics tjeneste, men HBO Nordics ambisjon er på sikt å kunne tilby det norske publikum egne, norskproduserte filmer og serier som oppfyller selskapets strenge kvalitetskrav. HBO Nordic er allerede per i dag involvert i utviklingen av et antall nordiske prosjekter, herunder noen rendyrkede norske prosjekter. Sekundærbruk I Filmmeldingen uttales det at rettighetshavere må gi samtykke til bruk av og har krav på vederlag for sekundærbruk av deres åndsverk. HBO er enig i at opphavsrettigheter må vernes på en god måte, slik at både som de investerer i, utvikler og distribuerer åndsverk kan sikres et økonomisk utbytte av sin virksomhet. For at åndsverk skal kunne utnyttes kommersielt, er det imidlertid helt sentralt at åndsverkloven legger til rette for at opphavsrettigheter kan overdras på en enkel og effektiv måte. Dette gjelder særlig i audiovisuell sektor der det kan være en stor mengde rettighetshavere med interesser i samme verk.

3 For HBO Nordic er det eksempelvis avgjørende at alle rettigheter til det innhold som tas inn i selskapets SVOD-tjeneste, er fullt ut klarert for HBO Nordics bruk. Slik rettighetsklarering må også omfatte alle vederlagsbetalinger, slik at HBO Nordic har kontroll med kostnadene ved å ta innholdet inn i tjenesten. HBO Nordic mener det er viktig at Kulturdepartementet ikke fremlegger forslag om nye regler i åndsverkloven som begrenser adgangen til å overdra rettigheter gjennom individuelle avtaler. HBO Nordic vil i denne sammenheng påpeke at det er uklart hva Kulturdepartementet legger i begrepet sekundærbruk. Filmmeldingen synes for eksempel å omtale både videresending i kabel og tilgjengliggjøring av film- og TV-produksjoner på forespørsel (on-demand) som sekundærbruk. Etter HBO Nordics oppfatning kan tilgjengliggjøring av filmer, serier og annen audiovisuelt innhold on-demand ikke anses som sekundærbruk. Tilgjengliggjøring av audiovisuelt innhold on-demand via Internett eller andre nettverk, er i dag en sentral distribusjonsmåte for film og serier. Slik tilgjengliggjøring vil helt eller delvis erstatte tradisjonelle distribusjonsmetoder som kino og kringkasting. Det er viktig at ikke departementet gjennom særregulering i åndsverkloven, legger begrensninger på en slik naturlig teknologisk utvikling. En betydelig andel av programmene i HBO Nordics tjeneste er spesielt produsert for bruk i tjenesten og har sin premiere her. For slike programmers vedkommende, kan det ikke være tale om noen sekundærbruk. Også ellers er tilgjengliggjøring via on demand streaming i dag blant de utnyttelsesformer som er påtenkt og klarert allerede ved filmens/programmets tilblivelse. Dette gjelder for eksempel filmer som først lanseres på kino. Forretningsmodellen for tilgjengeliggjøring av kinofilm bygger på visning i ulike etterfølgende og/eller overlappende visningsvinduer. At en kinofilm etter visning på kino, så gjøres tilgjengelig gjennom ulike streamingtjenester eller TVkanaler er ikke sekundærbruk, men en del av den ordinære og avtalte utnyttelsen av et slikt filmverk. Hvorvidt tjenesten gjøres tilgjengelig for sluttkundene av HBO Nordics selv eller tjenesten benytter en tredjepartsdistributør, er i denne sammenheng ikke relevant for begrepet sekundærbruk. Begge distribusjonsmåter er en integrert del av HBO Nordics strategi og foregår parallelt. Det innhold som distribueres av HBO Nordic er som redegjort for over, allerede klarert for streaming gjennom HBO Nordics SVOD-tjeneste både for distribusjon direkte til sluttkunde og via tredjepartsdistributører. Dersom det skulle innføres en mer eller mindre omfattende uoverdragelig enerett eller rett til vederlag for tilgjengliggjøring on demand til norske brukere, vil det i praksis føre til at rettigheter som allerede er klarert, må klareres og/eller betales for en gang til. En slik dobbeltklarering og/eller dobbeltbetaling vil øke kostnadene ved å tilby streamingtjenester i Norge, og øke de prisene som norske forbrukere må betale for tjenesten. Etter HBO Nordics oppfatning, er dette ikke forenelig med åndsverklovens formål om å balansere rettighetshavernes interesser mot brukernes. Tvert om vil et forslag med slike konsekvenser på urimelig måte tilgodese enkelte rettighetshavere på bekostning av brukernes og allmennhetens interesser. De eneste som vil tjene på en slik utvikling, er de allerede populære pirattjenestene som heller ikke på et slikt nytt område vil forholde seg til norsk lovgivning.

4 Norsk innhold HBO Nordic har notert seg at det i Filmmeldingen på side 34 er påpekt at en mulig underliggende årsak til en påstått lav betalingsvilje for norsk innhold i strømmetjenester er at dette markedet domineres av store internasjonale aktører som Netflix og HBO Nordic. Internasjonale aktører vil i større grad ha interesse av å investere i og kjøpe film- og serieinnhold, som kan nå bredt ut i verden. Dette setter filmprodusenter og distributører av norske filmer i en vanskelig forhandlingsposisjon, og det medfører at flere filmer ikke når sitt publikum i hjemmemarkedet. HBO Nordic er ikke enig i denne beskrivelsen. HBO Nordic har som beskrevet i punkt 2 over, et ønske om å tilby godt lokalt innhold i de markeder selskapet opptrer i og er allerede involvert i nye norske innholdsprosjekter. Lokalt produsert innhold er attraktivt for kundene og HBO Nordic mener at en god kombinasjon av internasjonale kvalitetsserier og godt norsk innhold vil være et konkurransefortrinn i det norske markedet. Skandinavisk innhold av god kvalitet har også en etterspørsel internasjonalt. Utfordringen er således ikke at HBO Nordic ikke er interessert i norsk innhold. Tvert om ønsker HBO Nordic å investere i eller erverve rett til å distribuere norskproduserte filmer og serier i sin tjeneste. HBO Nordic har imidlertid merket seg at interesseorganisasjoner som representerer opphavsmenn og utøvere i norske audiovisuelle produksjoner, tar til orde for at streaming/on demand fremføring, herunder via tredjepartsdistributører, er bruksmåter som bør klares særskilt med den enkelte medvirkende eller en eller flere kollektive forvaltningsorganisasjoner. HBO Nordic er også kjent med eksempler på at rettigheter til on-demand fremføring søkes unntatt fra de rettigheter som overføres til produsent f eks i forbindelse med en spillefilmproduksjon. Dette medfører at det blir vanskelig og tidkrevende å få klarert rettigheter for norsk innhold. Dersom deler av rettighetene må klareres i et senere ledd med for eksempel en forvaltningsorganisasjon med mulighet til å sette egne økonomiske vilkår, kan det også føre til en betydelig usikkerhet med hensyn til rettighetenes totale økonomiske kostnad. Dette vil, dersom en slik praksis videreføres og det eventuelt innføres regler i åndsverkloven som understøtter en slik praksis, være et sentralt hinder for at norske filmer og serier kan finansieres og distribueres av HBO Nordic i fremtiden. En forutsetning for at HBO Nordic kan investere i produksjon og distribusjon av norsk innhold er at HBO Nordic på en enkel og effektiv måte kan klarere alle de rettigheter selskapet trenger for å distribuere norsk innhold i sine tjenester. Dette innebærer at alle de rettigheter partene ønsker å klarere, må kunne erverves gjennom en enkelt avtale med produsent. Dette forutsetter at produsent må ha ervervet slike rettigheter fra alle medvirkende originære rettighetshavere og kan presenterer en ren chain of title som også omfatter vederlagsbetalinger. En avgjørende forutsetning for HBO Nordic i denne forbindelse, er som nevnt at alle kostnadene ved å innta innholdet i tjenesten må være avklart på investeringstidspunktet. Dette gjelder uavhengig av om HBO Nordics distribuerer innholdet fra egne nettsider eller benytter en distributør. Dersom et eventuelt forslag om å innføre en uoverdragelig enerett til utnyttelse og/eller rett til vederlag for bruk av audiovisuelt innhold som nevnt i Filmmeldingen, gis anvendelse for HBO Nordics tjenester vil dette vesentlig svekke HBO Nordics (og formodentlig også øvrige aktørers) evne og vilje til å investere i norsk innhold. I stedet for å gi større inntekter til norsk

5 innholdsproduksjon og norske rettighetshavere, vil dette kunne føre til at inntektene og mulighetene for norske produsenter til å finansiere sin virksomhet totalt sett reduseres. *** Dersom Kulturdepartementet skulle ønske en utdypning av HBO Nordics synspunkter, ber vi om å bli kontaktet. Med vennlig hilsen Tobias Andersson General Counsel HBO Nordic AB