Statstilskudd til Fuzz AS: Rapport for 2013; søknad til statsbudsjettet for 2015

Transkript

1 Georgernes Verft 12, N-5011 Bergen Telefon: (+47) , E-post: Web: Kulturdepartementet Medieavdelingen kun per e-post: Bergen, Statstilskudd til Fuzz AS: Rapport for 2013; søknad til statsbudsjettet for 2015 Vi takker for tilskudd til Fuzz AS for 2014 (deres ref. 14/00104 KHD/OKH), presenterer i det følgende en kort rapport for anvendelsen av tilskuddet for 2013, og søker videre om statstilskudd til selskapet for Rapport for 2013 Rapporten beskriver først hvordan tilskuddet er disponert til enkeltprosjekter, videre hvordan anvendelsen av statstilskudd inngår i en større sammenheng med Fuzz øvrige prosjektmidler, og sist hvordan Fuzz samlede aktivitet har bidratt til å oppnå Kulturdepartementets mål for de regionale filmfondene. Disponering av statstilskudd Revidert prosjektregnskapsrapport for 2013 er vedlagt. For 2013 disponerte vi statstilskuddet på 2,5 mill. kr til de følgende kategorier og prosjekter: Spillefilm: 55,9 % o To Liv (Helgeland Film AS) kr o Blåtur (Piggsvin Film AS) kr o Villmark 2 & Viking Vampires (MadMonkey AS) kr o Villmark 2 Pre-produksjon (MadMonkey AS) kr Interaktive produksjoner: 33,6 % o Quiztopia (Vostopia AS) kr

2 o Velocipede (Turbo Tape Games AS) kr o Flem (tidl. tittel Bob the Blob, Henchman & Goon AS) kr TV-drama: 10,5 % Sum: 100% o Halvbroren (Monster film AS) kr o Totalt kr Det gjøres oppmerksom på at enkelte prosjekter går igjen over flere år. Ett er f eks Tysklands bidrag til Oscar-racet, den norsk-tyske co-produksjonen To Liv. Kort om bruken av statstilskudd Selskapets investering i To Liv var 2 mill. kr med en fordeling på totalt 1,5 mill. fra den offentlige delen av fondet, og 0,5 mill. fra den private. Filmen hadde ikke blitt realisert hadde det ikke vært for bidraget fra Fuzz, da det ikke mottok støtte fra NFI før filmen var nær ferdigstilt. Viking Vampires og Villmark 2 er også prosjekter som havner mellom to stoler hos NFI. De er ikke kommersielle nok til å komme gjennom på markedsvurdering, men er samtidig sjangerfilmer og vurderes ikke som kunstnerisk viktige eller personlige nok til å få støtte fra konsulent. Villmark 2 ventes å selge rundt billetter, mens snittet for norsk film ligger mellom de siste tre årene. Fuzz finansierer prosjektet ved hjelp av ca kr i statstilskudd (tildelt over to år) samt 3,6 mill. fra våre private midler. Uten statstilskuddet i høy-risiko-tidligfaseinvestering hadde ikke produsenten hatt midler til å lage trailer og salgsmateriell, og hadde følgelig heller ikke klart å forhåndsselge filmen til inn- og utland i tilstrekkelig omfang til at prosjektet kan realiseres. Fuzz inngår i skrivende stund avtale om investering i Villmark 2, og dette er langt på vei takket være de offentlige midlene som ble allokert til prosjektet. Dette understreker betydningen av at NFI ikke bør ha monopol på tildeling av offentlige midler til film. Samlede nye investeringer I løpet av 2013 inngikk Fuzz AS avtaler om å investere totalt 11,9 mill. kr (samlet fra statstilskuddet og de regionale midlene - en oppgang på 20% fra året før) i produksjon og lansering av de følgende prosjekter: Tittel Type Bidrag Produsent i regionen Bølgen Spillefilm Her er Harold Spillefilm X Frikjent TV-drama Knutsen og Ludvigsen Spillefilm Døden TV-doku X Flem/Bob the Blob Dataspill X Blåtur Spillefilm X Dirk Ohm Spillefilm X SUM kr (38%) Side 2

3 Oppfyllelse av tilsagnsbrevets mål De regionale filmfondene har som hovedformål å investere i audiovisuelle produksjoner, primært innen kommersielle formater som langfilm og fjernsynsproduksjoner. De regionale filmfondene skal bidra til økte midler til norsk film, sterke regionale filmmiljøer, og større mangfold i uttrykksform og målgrupper i norsk filmproduksjon. I det følgende vil vi kort redegjøre for vår oppfyllelse av disse målene, slik de fremgikk av tilsagnsbrevet for 2013: Økte midler til norsk film: Fuzz gjennomførte i desember 2013 og januar 2014 siste del av vår planlagte kapitalinnhenting (med hhv. 2,5 og 12,5 mill.) og økte dermed fondets forvaltningskapital fra 12,5 mill. til 27,5 mill. kroner. Grunnet oppmerksomheten dette fikk blant landets produsenter økte prosjekttilfanget så dramatisk at vi i februar inneværende år måtte ut og skaffe ytterligere 20 mill. i låneramme hos Sparebanken Vest. Fondet rår med dette over 47,5 mill. kroner i forvaltningskapital. Som bidragsyter til egenkapital i filmbransjen er ikke Fuzz lenger bare en viktig brikke, men nå en dominerende aktør. Til sammen har Fuzz per i dag plassert 80 mill. i 64 prosjekter. Disse midlene har igjen toppfinansiert og realisert prosjekter med budsjetter på til sammen 1,05 milliarder kroner (opp fra 759 mill. i fjor). Større mangfold i uttrykksform og målgrupper i norsk filmproduksjon: I 2013 er det flere kunstnerisk utfordrende og mer personlige prosjekter på listen over investeringer, blant annet Dirk Ohm, Døden, og Her er Harold. Vanligvis er det barnefilm som er Fuzz viktigste bidrag til et større mangfold. I 2012 hadde fondet 76% av midlene investert i prosjekter for barn og unge, mens denne kategorien i 2013 bare utgjør 9,2%. I 2014 antas imidlertid investeringene i barnefilm igjen å overstige 70% av den totale porteføljen. Det skal satses på filmmiljøer i regionene: I 2013 ble 38% av fondets midler plassert i prosjekter utført av produksjonsselskaper på Vestlandet. Dette utgjorde samtidig fem av årets totalt åtte prosjekter. Som en følge av Fuzz krav om 1:1 forbruk (sk. spending ) i den audiovisuelle sektor på Vestlandet, ble et beløp som minst tilsvarer (og i realiteten langt overgår) vår samlede investering lagt igjen i form av lønninger til vår regions filmarbeidere og omsetning i den lokale leverandørindustrien. Alle produksjonene hadde en direkte Vestlands-tilknytning. For øvrig vil vi fremheve Fuzz markante satsning på dataspillutviklerne på Vestlandet, som nå er i ferd med å bli den største spillklyngen i Norge, med selskaper som flytter til Vestlandet fra Østlandet fordi det er her det er størst fagmiljø. Organiseringen er også sterkest her, med Fuzz som motor for finansieringen, arrangementer som Konsoll og organisasjoner som Spillmakerlauget og Kompetansesenter for spillutvikling i Norge. Uten de statlige midlene hadde ikke dette vært mulig, da de private pengene alene ikke kunne tatt så stor risiko som det er å gå inn i en "ung" bransje. Hittil har Fuzz benyttet en fordeling mellom privat og offentlig kapital i de fleste spillprosjektene. Side 3

4 Budsjettforslag for 2015 Da Fuzz i 2011 ble evaluert på oppdrag fra Kulturdepartementet i rapporten For en neve dollar mer, kom det frem at staten fikk 2,63 kroner til film for hver krone bevilget til Fuzz. For 2013 isolert sett er tallet 4,77. Fuzz overoppfyller dermed kravet fra staten om at hver krone gitt i tilskudd skal bli til to kroner til film. Dette kan synes som gode nyheter for Kulturdepartementet, som på denne måten utløser stadig større regionale bidrag med den samme statlige innsatsen. Men det betyr samtidig at de statlige tilskudd utgjør en stadig mindre del av Fuzz disponible midler, hvilket også betyr at Fuzz i enda sterkere grad går i retning av å måtte agere som en rent forretningsmessig investor. I en fase hvor bransjen på Vestlandet må løftes over kritisk masse for å være et reelt korrektiv til Oslo-miljøet, er det viktig for produsentene å ha tilgang til såkornmidler til produksjon av også finansielt mer risikable prosjekter, og prosjekter som ikke mottar NFI-støtte, slik vi også har redegjort for i rapporten for Generelle satsingsområder Hovedmålet for Fuzz vil som tidligere være å bidra til å realisere prosjekter innen kinofilm, tv-serier, dataspill og samproduksjoner med utlandet, som både når et stort publikum og som styrker den audiovisuelle industri på Vestlandet. Dessuten vil Fuzz fortsette å prioritere produksjoner for barn og unge. Barnefilmene vil bli finansiert med fondets private kapital, og det samme vil i stor grad også gjelde voksenfilmer produsert med forhåndstilskudd fra Norsk filminstitutts markedsordning, samt enkelte dataspill. Til de øvrige prosjekter vil Fuzz anvende de disponible statlige midlene. Prioriterte satsingsområder for anvendelse av statstilskudd i 2014 Volum og kontinuitet gjennom tv-produksjon Tv-serier, både fiksjon og dokumentar, involverer stort sett de samme faggruppene som i en kinoproduksjon men over betydelig større tidsrom. Én eller to større tv-produksjoner på Vestlandet vil dermed kunne sikre kontinuerlig arbeid til vår lokale filmstab i mye større omfang enn det som oppnås med kinofilmproduksjon alene. Også filmbransjen i Oslo er for en stor del sysselsatt med tv-produksjon. Samtidig vil det være vanskelig for Fuzz å forsvare store investeringer i tv-serier med rene private midler. Seriene har et lavere inntektspotensial enn kinofilmer, og det finnes heller ikke etterhåndsstøtte eller andre ordninger for å trygge den private risikokapitalen. For å realisere disse prosjektene vil Fuzz dermed være avhengig av statlig bidrag. Estimert behov for statlige midler: 8,5 mill. kr, til tre fiksjonsserier og én dokumentarserie. Lokalproduserte kinofilmer Fuzz har gjennom de siste årene lykkes med å forankre kravet om såkalt 1:1-spending: Et beløp minst tilsvarende fondets investering i et gitt prosjekt (eller en pakke av prosjekter), skal forbrukes i den lokale filmnæringen. Dette har resultert i økt aktivitet for lokal filmstab og leverandører. Derimot fører ordningen ikke automatisk til gunstigere vilkår for de lokale produksjonsselskapene, annet enn den ikke uvesentlige effekt det gir med bedret tilgang på lokal filmstab og leverandører til egne prosjekter. Side 4

5 For å styrke verdikjeden i produsentleddet satser Fuzz i år på tre nystartede selskaper som har ønske om å prioritere barnefilm og sjangerfilm. De to første er inne i en mentor-ordning med produsenten av Jørgen + Anne, og Karsten og Petra-filmene, og sistemann er i gang med Villmark 2, oppfølgeren til filmen som gav norsk film en ny vår i Disse tre produsentene vil øke prosjekttilfanget lokalt i overskuelig fremtid, og ansees som svært viktige for den positive utviklingen vi nå kan spore i den lokale bransjen. De vil imidlertid ha noe behov for statlige midler fra Fuzz, ettersom de satser på prosjekter med begrenset kommersielt potensiale (estimert kinobesøk mellom ) og som derfor vil falle utenfor NFIs markedsstøtte-ordning, samtidig som det sjangermessig heller ikke dreier seg om opplagte "konsulent-filmer", til tross for stor appell hos barn og ungdom,. Estimert behov for statlige midler: 10 mill. kr, til 4-5 lokalproduserte kinofilmer. Utvikling gjennom internasjonalisering Norsk film er utsatt for en enveis internasjonalisering. Stadig flere filmer med norsk produsent og norsk finansiering innspilles og post-produseres i utlandet, mens et for lavt antall utenlandske produsenter søker seg til Norge med sine prosjekter. Årsaken er enkel manglende finansiering. I påvente av en eventuell incentivordning for utenlandske produksjoner, og/eller en markant vekst i NFIs samproduksjonsmidler, sitter de regionale filmfondene med nøkkelen til omverden. Det er til regionenes locations de fleste utenlandske produsenter ønsker seg, og det er her det finnes og bør finnes finansiering. Derimot inntreffer det samme forhold for samproduksjoner som for de ovennevnte tv-serier: Risikoen er for stor til at private investorer kan finansiere prosjektene alene. Følgelig er Fuzz avhengig av statlig tilskudd for å oppfylle våre internasjonaliseringsmål, som sammenfaller med regjeringens: økt kompetanse i audiovisuell industri, økt aktivitet i regionene, og økt salg av norsk film i utlandet. Estimert behov for statlige midler: 3 mill. kr, til to samproduksjoner med utlandet. Dataspill for barn og unge Vi støtter målet om å sikre at barn og unge får tilgang til dataspill av høy kvalitet, basert på norsk språk og kultur. Spillbransjen er utpreget internasjonal, og har nå passert filmbransjen i omsetning på verdensbasis. Dersom Norge ikke utvikler sin egne spill, står utenlandske utviklere klare til å kapre vårt innenlandsmarked. Erfaringsmessig vet vi at svært få av de utenlandsproduserte dataspillene har norsk tale eller norske tekstforklaringer. Samtidig har spillbransjen i Norge en unik mulighet til å hevde seg, også i det internasjonale markedet. Kombinasjonen av lett tilgjengelige distribusjonskanaler, lavere utviklingskostnader (også for spill til de etablerte spillkonsollene) og muligheten for offentlige midler, har skapt en eventyrlig vekst for det uavhengige produksjonsmiljøet ikke minst på Vestlandet. Der hvor man tidligere var avhengige av en distributør/utgiver for å finansiere og distribuere spillet, har nå Fuzz i stor grad tatt over rollen som finansiør for de lokale utviklerne, og internett tatt over rollen som distribusjonskanal. Dette gjør at mer av overskuddet kommer tilbake til utviklerne av spillene, som igjen gjør at de kan fortsette utviklingen av nye produkter. De fleste utviklerne som Fuzz har inngått samarbeid med er nå i ferd med å utgi sine første spill, og har dermed ikke opparbeidet seg noe egenkapital. De er derfor helt avhengige av investeringer og tilskudd. NFI har, som nevnt, svært begrensede midler tilgjengelig for dataspill. Fuzz står derimot klar til å løfte dataspill-bransjen sammen med NFI. Estimert behov for statlige midler: 6 mill. kr, til 2-4 spillprosjekter Konklusjon I Kulturutredningen 2014 heter det: Til tross for en økt satsing på regional film, viser evalueringsrapporten For en neve dollar mer at det ikke har skjedd «markerte forskyvninger av tyngdepunktene i filmnæringene». Utvalget ser at det tar tid å utvikle bærekraftige og stabile produksjonsmiljø utenfor Oslo. Dette bør være en prioritert oppgave innenfor filmpolitikken i årene som kommer. Side 5

6 Dette er en virkelighetsbeskrivelse som vi på Vestlandet kan dele fullt ut. Vi kan dokumentere at Fuzz virksomhet gir en positiv effekt for bransjen, samtidig som våre midler er for små til at effekten blir tilstrekkelig stor og varig. Vestlandet har den klart største av de regionale filmnæringene. Det er her det først og fremst finnes en mulighet for å skape en bransje som kan virke som et korrektiv til det etablerte produksjonsmiljøet i hovedstaden. Prøveordningen med de regionale fondene ble forlenget av den forrige regjeringen, men for Fuzz sin del har bransjens behov i vår region tvunget oss ut av tenårene, og inn i voksenlivet. Etter vår vurdering er det Vestlandet som utpeker seg som en naturlig utfordrer til Oslo uansett hvilke parametere man legger til grunn (tilgang på privatkapital/folketall/bransjestørrelse/resultater/behov), og da er det ikke naturlig at Fuzz skal ligge på samme tilskuddsnivå som under prøveperioden. Om den beste løsningen er at Fuzz offisielt trer ut av prøveordningen og tildeles tilskudd under eget kapittel, eller om vi fortsatt bevares innenfor eksisterende rammeverk, skal ikke vi ta stilling til. Vårt avgjørende poeng er at Fuzz nå har en unik mulighet til å bygge et utfordrermiljø til Oslo med filmproduksjon på Vestlandet, men må ha staten med på laget for å virkelig lykkes. Til orientering har Fuzz også blitt kontaktet av aktører i Agder-fylkene med forespørsel om vurdering av samarbeidsmuligheter, basert på tilbud om både finansieringsbidrag og driftsmidler. Dette skal opp til drøfting på vår generalforsamling 15. mai. Med en låneramme på 20 mill., som vi med stor sannsynlighet vil benytte oss av, og et overskytende beløp på drøye 10 mill. på årets matching (som vi vil søke overført til neste år i eget brev), samt investeringsvillige innskytere i fondet, er vi trygge på at vi i alle tilfeller vil klare å matche ut summen av satsingsområdene nevnt over, og derfor møte gjeldende krav til statlige tilskudd til regionale fond. På bakgrunn av det ovennevnte ber vi om at Kulturdepartementet over statsbudsjettet 2015 bevilger Fuzz AS et statstilskudd på kroner. Tatt i betraktning av behovet for et tilskuddsnivå som er ti-doblet fra det nåværende, benytter vi samtidig anledningen til å be om et møte med departementet for å gjennomgå og utdype premissene for søknaden. Med henvisning til tilsagnsbrevets krav om også å synliggjøre finansieringen av selskapets drift, kan vi opplyse at vi søker samtlige aktører (fylkeskommunene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, og Hordaland, samt Bergen kommune) om driftsmidler på minst gjeldende nivå også for Vi har byttet bank til Sparebanken Vest og har nå nytt bankkontonummer: Side 6