Gjennomgang av eierstruktur i Østnorsk filmsenter AS og Film 3 AS

Transkript

1 Saknr. 15/ Saksbehandler: Jørn Øversveen Gjennomgang av eierstruktur i Østnorsk filmsenter AS og Film 3 AS Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget ser det som hensiktsmessig at eierskapet i Film3 AS og Østnorsk Filmsenter AS er likt fordelt mellom Hedmark og Oppland. 2. Ny eierfordeling søkes løst i samråd med dagens eiere. Fylkestinget gir fylkesrådmann fullmakt til å føre forhandlinger om fremtidig eierskapsendring. Fremforhandlet 3. Det bør være et prinsipp at eiere betaler tilskudd til selskapene ut fra størrelse på eierskap. Nivå på årlig tilskudd til selskapene ble vedtatt av fylkestinget i 2009 (FT-sak 86/12) med kr til Østnorsk filmsenter og kr til Film3 AS, totalt kr indeksregulert. 4. Eierfylkene står fritt til å selge aksjer til kommuner innenfor sine fylkesgrenser. 5. Det skal være åpent for at flere fylker kan være med på eiersiden. Dette bør løses ved aksjeutvidelse i selskapene. Nye fylker som eiere bør ha samme vilkår som Hedmark og Oppland. 6. Fylkestinget i Oppland ser positivt på at det vurderes modeller for en filmkommisjon som skal markedsføre Innlandet som innspillingssted, og fremme eksisterende fagmiljøer i regionen som potensielle samarbeidspartnere. Vedlegg: Filmsatsing i Innlandet, 2009 Protokoll - Filmsatsing i Innlandet, 2009 Protokoll fra møte i fylkestinget 2014 Hamar,

2 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksutredning Gjennomgang av eierstruktur i Østnorsk filmsenter AS og Film 3 AS Innledning og bakgrunn Oppland fylkeskommune har vedtatt å gjennomgå selskapene Østnorsk filmsenter AS og Film3 AS. Oppdraget omfatter evaluering av selskapenes organisering, drift og finansiering. Evalueringen skal gjøres i samarbeid med Hedmark fylkeskommune og legges fram til politisk behandling i første halvår Saksutredningen er skrevet i samarbeid mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner. Saksopplysninger fakta Følgende mandat ble av Oppland fylkeskommune vedtatt for evalueringen: Komité for kultur, miljø og næring gjennomgår i samarbeid med Hedmark fylkeskommune evaluering av Østnorsk Filmsenter AS og Film3 AS. Evalueringen skal i første rekke gi vurdering og anbefaling av selskapenes organisering, drift og finansiering, herunder: Hensiktsmessig selskapsstruktur: o Antall eiere (fylkeskommunalt selskap, ev. flere kommuner på eiersiden mv.) o Styresammensetting Tilskuddsstørrelse Film3s arbeid med å legge til rette for spillproduksjon og nasjonale og internasjonale filmog tv-produksjoner i Innlandet (filmkommisjon) Det er forutsatt at evalueringsarbeidet gjennomføres i samarbeid mellom fylkeskommune. Eierkommuner blir også tatt med i prosessen i forbindelse med eiermøter og annen korrespondanse. Dette dokumentet er utarbeidet i samarbeid mellom de to fylkene og legges fram for politisk behandling i Hedmark og Opplands respektive fylkesting. Eierkommuner er gjennom eiermøte 18. mars 2015 oppfordret til å foreta nødvendige vedtak i forkant av fylkestingsbehandling i juni 2015 for at prosess i henhold til vedtak i denne saken kan iverksettes. Fylkeskommunene Oppland og Hedmark har siden 2001 hatt felles strategi når det gjelder satsing på profesjonell filmproduksjon i de to fylkene. Østnorsk Filmsenter ble vedtatt opprettet i 2004, men ble først fullt ut operativt fra januar Selskapet er eid av Oppland og Hedmark fylkeskommuner og kommunene Lillehammer, Øyer og Gausdal. Alle med en eierandel på 20 %. Den innskutte aksjekapitalen er kr Selskapet gir

4 støtte til kort- og dokumentarfilm, jobber med bransjeutviklende tiltak og har ansvar for tiltak rettet mot barn og unge. Film3 ble stiftet i 2001 for å utvikle innlandsregionen som en markant aktør på filmfeltet. Selskapet er eid av Oppland fylkeskommune (45,7 %), Hedmark fylkeskommune (42,9 %), Gausdal kommune (3,82 %), Lillehammer kommune (3,8 %) og Øyer kommune (3,8 %). Den innskutte aksjekapitalen er kr Med dagens virksomhet er innsatsen til Film3 AS tilsvarende med statens definisjon av hva de regionale fondene skal ha som oppgave, nemlig å investere/ co-produsere innen formatene spillefilm, kinodokumentar og fjernsynsproduksjoner. Størrelse på fylkeskommunalt tilskudd er forankret i felles fylkestingsvedtak i Støtten er nå ca kroner til Østnorsk Filmsenter og kroner til Film3. Beløpene indeksreguleres. Det bevilges (tilnærmet) like beløp fra de to eierfylkeskommunene. Fra eierkommunene er det de siste årene blitt bevilget totalt kroner til de to selskapene. Lillehammer har bevilget kroner. Øyer og Gausdal har hver bevilget kroner. Det er tidligere tatt initiativ til å invitere flere kommuner inn på eiersiden i Film3 og Østnorsk Filmsenter. Dette har ikke gitt resultater. Flere kommuner har vært invitert til møte for å drøfte framtidig deltagelse på eiersiden, uten at kommuner har tatt initiativ i ettertid. Ringsaker kommune har i brevs form takket nei til å være med. Hamar kommune har imidlertid meldt interesse for å kjøpe aksjer i selskapene, men det har ikke vært igangsatt formell prosess tidligere for at kommunen kan bli med på eiersiden. Alle fylkeskommunene i Norge er i dag medeier i et filmsenter. Disse er enten eid av fylkeskommuner (alene eller i samarbeid med flere), og noen har kommuner med på eiersiden. Midtnorsk Filmsenter eiers f.eks. av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner og Trondheim kommune. Filmkraft Rogaland eies av Rogaland fylkeskommune (50 %) og kommunene Stavanger, Haugesund og Randaberg. Når det gjelder fond til kommersielle satsinger, i første rekke spillefilm og større tv-serier, er ikke alle fylkeskommunene med. Dette gjelder fylkene som er involvert i Sør-Norsk Filmsenter (Vest-Agder og Aust-Agder), fylkene bak Viken Filmsenter (Akershus, Østfold, Vestfold og Buskerud), samt Telemark fylkeskommune. Nåværende kulturminister Torhild Widvey har vært klar på at det ikke blir aktuelt å etablere flere fond. Anbefalinger gitt gjennom Åpen framtid en utredning om økonomien og pengestrømmene i filmbransjen (oppdrag fra Kulturdepartementet) er at tilskudd til regionale filmfond går til færre, og at tilskudd i sterkere grad bør avspeile bransjestørrelse og resultat. Dersom alle fylker skal være dekket av et fond som gir støtte til utvikling av større film- og tvproduksjoner, vil det bety at kartet må gjøres noe om. Enten må fylkeskommuner ta kontakt med eksisterende fond, eller de eksisterende fondene må invitere flere fylkeskommuner på eiersiden. En utvidelse av det geografiske nedslagsfeltet til Film3 vil gi fondet inntekter i form av at flere regionale eiere bevilger tilskudd til fond og til dekking av driftskostnader. Det vil gi en større bredde av filmfaglig kompetanse med også å involvere fagmiljøer etablert i andre fylker. Geografisk utvidelse vil gi et større spekter av naturgitte forutsetninger med tanke på lokasjon innspillingsdager i regionen.

5 Noe av tanken med å regionalisere filmpolitikken i Norge var å spre kompetansen og få et større mangfold av historier. Det skulle være bedre forutsetning for å jobbe med film også utenfor Oslo. En risiko med å ta inn fylkene rundt Oslo og Viken kan være at Hedmark og Oppland kan bli betraktet som utkant, noe som igjen kan føre til at kompetansebygging og etableringer i regionen blir vanskelig. Det er viktig å vurdere om hvorvidt Innlandet som region står seg best med kun to fylker, eller om det er fordel å være del av en større filmregion. I eiermøtet for selskapene ble det tatt til orde for at Film3 fortsatt skal ha et hovedfokus på filmsatsing og bedrifter i innlandsfylkene Hedmark og Oppland, men at eventuelle henvendelser fra andre fylker om deltagelse bør bli vurdert seriøst. Styre og styresammensetting Selskapene Film3 og Østnorsk Filmsenter har i dag samme styre. Det vil si: selskapene har forskjellige styrer, men med samme representasjon. Det har så langt ikke vært større diskusjoner om hva slags kompetanse det er behov for i selskapene, og om hvorvidt selskaper med forskjellig formål bør rekruttere forskjellig kompetanse. Styret for de to selskapene har drøftet mulighet for å knytte Film3 og Østnorsk Filmsenter mer sammen, gjennom å ha felles administrativ ledelse. Styrets konklusjon så langt har vært at det foreløpig ikke er faglig, praktisk, økonomisk eller juridisk grunnlag for å slå sammen selskapene nå. Det vil imidlertid bli aktuelt å se på dette igjen i lys av Regjeringens nylig framlagte filmmelding. Regional filmkommisjon Kulturdepartementet leverte i april 2014 en utredning om insentivordninger for film- og tvproduksjon. Forlaget om en insentivordning er fulgt opp i Regjeringens filmmelding. En insentivordning handler om økonomiske subsidier som kan føre til at utenlandske film- og tvproduksjoner spilles inn i Norge, og at færre norske produksjoner blir spilt inn i utlandet av finansielle årsaker. Norge taper i konkurranse med andre land som har lavere lønninger og generelt lavere kostnadsnivå, og kanskje i tillegg har innført gunstige insentivordninger for filmnæringen. Hovedbegrunnelsen for å innføre en insentivordning i Norge, i følge Kulturdepartementets utredning, er næringspolitisk. Det er først og fremst ønskelig å stimulere innenlandsk film- og tv-industri. Bransjen hevder at en insentivordning vil generere 5-10 utenlandske produksjoner hvert år. I tillegg kan trenden med at norske produksjoner spilles inn i utlandet snus, dersom ordningen også gjøres gjeldende for norske innspillinger. Dette vil kunne gi økt virksomhet i filmbransjen og dermed flere oppdrag og økt kompetanse, også for aktører i innlandsregionen. I tillegg kan økt turisttilstrømming gjennom at landet og regionen markedsføres internasjonalt gjennom filmer og tv-serier være en begrunnelse for å innføre en insentivordning. Dette har det vært en bevisst satsing på mange steder i verden. Kjente eksempler er New Zealand og Ringenes Herrefilmene og Wallander-filmene i Ystad i Sverige. I innlandet har det vært prøvd ut modeller for samarbeid mellom film- og reiselivsnæring i Lillehammer og Skjåk i forbindelse med innspilling og lansering av dramaseriene Lilyhammer og Trio Odins gull. Lignende samarbeid er aktuelt i filmsatsinger som Kongens NEI -Tre døgn i april (Elverum) og Birkebeinerne (Lillehammer og Sjusjøen). For at en statlig insentivordning for film- og tv-produksjon skal ha positive ringvirkninger i regionene er det en viktig forutsetning at det er etablert en type infrastruktur for at produksjoner i det hele tatt finner veien til vår region, og at de blir mottatt på en profesjonell måte. En regional filmkommisjon

6 samlokalisert med det regionale filmfondet Film3 eller Østnorsk Filmsenter er mulige løsninger. Filmkommisjonen vil ha som mål å støtte opp om og bidra til at flere nasjonale og internasjonale filmog tv-produksjoner velger vår region som opptakssted. Filmkommisjonen hjelper produksjonsselskaper til å finne riktige lokasjoner for opptak og knytter kontakt til regional bransje og andre tilbydere av varer og tjenester. Det er avgjørende med tett samarbeid mellom reiselivsdestinasjoner og filmkommisjon, der det er mulig. En forutsetning for å oppnå vekst er at det utvikles felles strategier, og at det er god kommunikasjon mellom regionens filmsatsing, regional utvikling og reiselivssatsing. Stortingsmeldingen for film fra 2007 (Veiviseren) sier følgende: «Den regionale begrunnelsen for å finansiere de regionale fondene, er å tiltrekke seg filminnspillinger til regionen. Dette vil igjen bidra til kompetanseheving av det lokale filmmiljøet, positivt omdømme for kultur- og næringsliv, samt ringvirkninger for tilstøtende næringer» (St.meld. nr. 22 ( )). En filmkommisjon for innlandet har i første rekke behov for en stillingsressurs. Det er viktig å tilrettelegge hjemmesider med oppdatert informasjon om mulige innspillingssteder, tilgjengelig kompetanse, mulige tilskuddsordninger, overnattingskapasitet, transport m.m. Det er videre behov for kontinuerlig oppdatering av informasjon i dialog med bransjen, utadrettet arbeid for å tiltrekke produksjoner og pleie nettverk, kontakt med bevilgende myndigheter og andre relevante aktører. Ny stortingsmelding om film 2015 Regjeringen la den 29. mai 2015 fram Meld.St. 30 ( ) En framtidsrettet filmpolitikk. Som en del av forarbeid til stortingsmeldingen har departementet bestilt flere utredninger. Sist kom utredningen Åpen framtid en utredning om økonomien og pengestrømmene i filmbransjen (Ideas2evidence rapport 7/2014). Det ble også gitt et tilleggsoppdrag om å oppdatere nøkkeltall for de regionale filmfondene. For fondene heter det: «En forutsetning for å motta statstilskudd, er at fondene tilfører like store beløp fra andre kilder, såkalte regionale matchingsmidler. Resirkulerte fondsmidler, dvs. investeringer som er blitt tilbakebetalt til fondet kan ikke defineres som matchingsmidler. Det samme gjelder de midlene som de regionale eierne tilfører for å drifte fondene.» For staten er det et viktig element at de regionale filmfondene skal bidra til at det tilføres mer midler til norsk filmproduksjon gjennom at det utløses private midler og offentlige midler fra fylkeskommune og kommune. Rapporten konkluderer med at fondene har oppfylt matchingskravet med god margin. Særlig Fuzz i Bergen og Filminvest Midt-Norge har lyktes med få inn privat kapital i tillegg til regionale midler. Dette har ikke vært tilfellet i Film3. Det har vært en matching av de statlige midlene fra regionale, offentlige eiere, men det har ikke vært tilført midler fra private kilder. Andre signaler som er gitt fra Regjeringen i innspillperioden er at det ikke vil bli gitt statlig støtte til flere filmfond enn de som finnes i dag. Det har kommet signaler om at det er ønskelig å satse på få og sterke filmregioner. Bransjens bærekraft er foreslått som sentral forutsetning. I filmmeldingen foreslås en konsolidering av de regionale filmfondene. Regjeringen har gitt uttrykk for at «maktspredning», i form av regionale fond som bevilger midler til produksjon av film og tv-programmer, fortsatt skal være et prinsipp. Det er likevel ytret ønske om mer effektiv og målrettet bruk av offentlige midler til filmproduksjon.

7 Regionalt tilskudd til drift Nivået på tilskuddet fra fylkeskommunene er forankret i fylkestingsvedtak fra I vedtaket er det lagt inn en forutsetning om at kommunale eiere til sammen skal bidra like mye økonomisk til selskapene som hver fylkeskommune gjør. Dagens tre kommunale eiere har ikke funnet å kunne gå inn med årlig tilskudd som tilsvarer denne forventningen. I og med at det heller ikke har lyktes å rekruttere flere kommuner på eiersiden, er det økonomiske grunnlaget avvikende fra intensjonene i fylkeskommunenes vedtak. Stortingsmeldingen fra 2007 (Veiviseren) legger som forutsetning at regionale eiere dekker kostnad knyttet til drift av filmsentra og filmfond. Styre og eiere har ikke formelt vurdert hvilket nivå driftskostnad for selskapene skal være på, eller hvor stor den administrative ressursen skal være. Eiere har bevilget tilskudd, og det har vært opp til selskapenes styrer å opprettholde driften innenfor den gjeldende økonomiske rammer, etter bevilgning fra eiere og eventuelle andre inntekter som ikke er bundet til aktivitet. Vurderinger Siden 2001 har Hedmark fylkeskommune sammen med Oppland fylkeskommune hatt en felles satsing på film, TV og dataspill. Formålet er å tiltrekke seg flere produksjoner og øke kompetansen og sysselsettingen innen fagmiljøet. Fylkeskommunen har ved flere anledninger behandlet filmsatsingen. Satsingen anses som vellykket og det er ønsket senest av fylkestinget i april 2014 at satsingen skal videreføres. Konklusjon Det fremlagte forslaget konkluderer på saker som tidligere er belyst bl.a. i forbindelse med Hedmark Revisjon AS sin rapport vedrørende Østnorsk filmsenter AS og Film3 AS. Hovedelementene er: - Hedmark skal fortsatt være en av eierne i selskapene. - Fylkene skal være likeverdige parter. - Flere fylker kan bli medeiere. - Fylkeskommunene kan dele fylkets eierandel med kommuner i eget fylke. - Økning i årlig tilskudd bør løses ved hjelp av flere eiere. - Det åpnes for en filmkommisjon i Innlandet.