Film og audiovisuelle uttrykk i Midt-Norge Statusdokument

Transkript

1 Film og audiovisuelle uttrykk i Midt-Norge Statusdokument Innhold 1. Film og interaktive produksjoner 2. Offentlig virkemiddelapparat og nasjonal filmpolitikk 3. Regional filmpolitikk 4. Regionale filminstitusjoner virkemiddapparat for filmproduksjon 5. Regional filmbransje, filmproduksjon og distribusjon 6. Filmformidling 7. Filmområdet for barn og unge 8. Det offentliges roller og virkemidler i regionen 1 Film og interaktive produksjoner Audiovisuelle produksjoner kan defineres som følger: a) audiovisuell produksjon, en fiksjonsfilm, dokumentarfilm, et dataspill eller en annen digital audiovisuell produksjon produsert for offentlig visning eller omsetning. b) langfilm, en audiovisuell produksjon med visningstid på minimum 60 minutter og som er produsert for visning på kino. c) kortfilm, en audiovisuell produksjon med visningstid på under 60 minutter produsert for visning på kino, fjernsyn e.l. d) barnefilm, en kinofilm som er særskilt rettet mot barn under 11 år og har aldersgrense tillatt for alle eller sju år, jf. lov om film og videogram 5. e) dramaserie, en audiovisuell produksjon i flere deler produsert for visning på fjernsyn. Film og annen audiovisuell produksjon er både kulturell virksomhet og næringsvirksomhet. Disse produksjonene er ofte en selvstendig kunstnerisk uttrykksform, der det som skapes er kultur for publikum, men næring for de som lager den. Formidlingen av audiovisuelle produksjoner skjer i dag først og fremst via TV og nettbaserte virksomheter, men også gjennom kinoer, festivaler, cinematek og frivillig drevne filmklubber. Film- og spillbransjen blir stadig mer globalisert. Disse industriene er i dag en av de mest globale kreative næringene, noe som reflekteres i hele verdikjeden, fra finansiering og produksjon til distribusjon og konsum. Den teknologiske utviklingen og økt internasjonalt samarbeid, gir nye muligheter for den regionale bransjen. Det meste av produksjonen i Norge skjer i små private bedrifter, der den viktigste aktøren er produsenten/produksjonsselskapet som har økonomisk og administrativt ansvar. Filmproduksjon 1

2 foregår som regel ved at produsenten engasjerer en manusforfatter som utarbeider manus og en regissør som har kunstnerisk ansvar. Når filmen er finansiert og klar til å produseres, engasjerer produksjonsselskapet andre fagpersoner, ofte enkeltmannsforetak, som fotograf, lyd- og lys, produksjonsdesign, klipp, skuespill, sminke-/kostyme, musikk, lyddesign, digitale effekter mm. I tillegg kjøper produksjonsselskapet en rekke tjenester fra andre næringer, først og fremst innen catering, transport, overnatting og til produksjon av rekvisitter. 2 Offentlig virkemiddelapparat og nasjonal filmpolitikk De fleste filmene som produseres i Norge finansieres ved hjelp av en blanding av offentlige og private penger. I det offentlige virkemiddelapparatet inngår: Norsk filminstitutt (NFI) ligger under Kulturdepartementet, er forvaltningsorgan for staten på filmområdet og rådgiver i filmpolitiske spørsmål. NFI gir tilskudd til norske filmer, samproduksjon av film med andre land, tv-serier og dataspill og tilbyr stipend, kurs og talentutvikling for filmbransjen. Instituttet representerer og informerer om norsk film nasjonalt og internasjonalt. Norsk Filminstitutt har også ansvaret for å informere og veilede norske aktører i film- og audiovisuell sektor om mulighetene i Europa gjennom delprogrammet MEDIA i Kreativt Europa, EUs program for de kulturelle og kreative sektorene. Et av hovedmålene til delprogrammet MEDIA er å styrke etterspørselen etter filmer, å øke distribusjon på tvers av landegrenser, og å nå nye målgrupper i og utenfor Europa. Filmkommisjon. Den nasjonale filmkommisjonen Film Commission Norway er underlagt Norsk Filminstitutt og har ansvar for å markedsføre Norge som et attraktivt opptakssted for utenlandske produsenter. Filmkommisjonen er et knutepunkt mellom den internasjonale og nasjonale filmindustrien, og guider utenlandske filmselskaper og produsenter som vil filme i Norge og som er på jakt etter norske samarbeidspartnere eller steder å filme. Kommisjonen gir også opplysninger om mulighetene for filmfinansiering i Norge. Selv om Kommisjonen i hovedsak jobber med utenlandske aktører som vil inn i Norge, har de i stadig større grad også kontakt med norske produsenter som vil ut og som ønsker å benytte seg av kommisjonens nettverk. Regionale filmkommisjoner. Det er etablert flere regionale filmkommisjoner som ivaretar markedsføring av sin region og samarbeider med den nasjonale filmkommisjonen - Mid Nordic Film Region i Trondheim, Vestnorsk filmkommisjon i Bergen. Også Filmkraft i Rogaland og FilmCamp i Målselv driver med kommisjonsvirksomhet. Regionale filmsentre. I Norge finnes sju regionale filmsentre samt Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISF) som har nasjonal status. Filmsentrene forvalter statlige og regionale midler til utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm, utvikling av dataspill, kompetansetiltak lokalt og tiltak for barn og unge. Regionale filmfond er etablert i fem regioner. De regionale filmfondene skal benytte de statlige tilskuddene til utvikling og produksjon av langfilm og dramaserier og til utvikling av dataspill. 2

3 Nasjonal filmpolitikk Norsk filmpolitikk har gjennomgått en rekke endringer i løpet av 2000-tallet. Filmpolitikken som var gjeldende fra 2008, er i all hovedsak et resultat av de endringene som ble gjennomført etter framleggelsen av St.meld. 22 ( ) Veiviseren. For det norske filmløftet, der hovedmålet for den statlige filmpolitikken ble vedtatt som følger: Hovedmålet for sektoren er å sikre et mangfold av produksjoner basert på norsk språk, kultur og samfunnsforhold, som er anerkjent for høy kvalitet, kunstnerisk dristighet og nyskapning, og som utfordrer og når et stort publikum i Norge og internasjonalt. I utredningen Åpen framtid en utredning av økonomien og pengestrømmene i filmbransjen (2014) oppsummeres hovedtrekkene i filmpolitikken fra 2008 og til nå slik: - basert på en erkjennelse av at det norske markedet er for lite til å understøtte en nasjonal filmproduksjon og at en betydelig offentlig medfinansiering derfor er nødvendig - ambisiøse mål når det gjelder norsk films kvalitet, nasjonal markedsandel og eksport til utlandet - en differensiert målstruktur som skal ivareta en rekke motsetningsfulle hensyn, for eksempel at norsk film både skal være kunstnerisk utfordrende og nå et stort publikum, dvs. både utvikles som kunstform og som populærkulturell uttrykksform - en sterk prioritering av mangfold, både når det gjelder sjanger, målgruppe, hvem som produserer filmene og hvor de blir produsert - et differensiert og til dels komplekst tilskuddssystem som er utformet for å nå de ulike målene for filmpolitikken og for å kunne balansere ulike hensyn mot hverandre - et tilskuddssystem basert på en balanse mellom på den ene siden vurdering av kvalitet og markedspotensial og på den andre siden automatiske tilskudd utløst av mer objektive kriterier - en konsulentordning som skal prioritere kvalitet og kunstnerisk dristighet og en markedsordning som skal prioritere de store publikumsvinnerne - en tydelig prioritering av barne- og ungdomsfilm - basert på en formalisert arbeidsdeling mellom et nasjonalt filminstitutt og regionale filminstitusjoner, men der regionenes rolle og andel av budsjettrammene er begrenset Den norske filmpolitikken har mye til felles med den vi finner i Danmark og Sverige, og det er mulig å snakke om en nordisk modell for filmstøtte basert på et sterkt statlig engasjement og en parallell prioritering av kunstnerisk kvalitet og markedsappell. Samtidig er dette en modell som kombinerer elementer av kultur- og næringsstøtte i ett og samme tilskuddssystem. I følge NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 har norsk film hatt en positiv utvikling det siste tiåret etter en langsiktig satsing og som følge av flere filmpolitiske grep. Kulturpolitikken etter 2005 markerer et skille for de regionale filmvirksomhetene ved at staten i større grad kom på banen. Men til tross for en økt statlig satsing på regional film, viste evalueringsrapporten For en neve dollar mer fra desember 2011 at det ikke har skjedd markerte forskyvninger av tyngdepunktene i filmnæringene. Kulturutredningen understreker at det tar tid å utvikle bærekraftige og stabile produksjonsmiljø utenfor Oslo og anbefaler at dette bør være en prioritert oppgave innenfor filmpolitikken framover. 3

4 Ny stortingsmelding Arbeidet med ny stortingsmelding om film er i sluttfasen og forventes framlagt sommeren Som grunnlag for meldingen har Kulturdepartementet bestilt to utredninger: 1. Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon (Oslo Economics 2014). Hovedfunn og anbefalinger: - Rundt 40 land i verden, herav 16 i Europa, har innført insentivordninger for film. Ordningene i disse landene er utformet på forskjellig vis og omfatter alt fra skatterabatt for investorer til direkte tilskudd til produsenter. Noen ordninger retter seg kun mot utenlandske produksjoner, mens andre behandler innenlandske og utenlandske produksjoner likt. - Insentivordninger er først og fremst et næringspolitisk virkemiddel som kan bidra til å stimulere innenlandsk film- og TV-industri og styrke næringene som er involvert i filmproduksjon i Norge. - Ringvirkningene av en insentivordning kan være betydelige på grunn av produksjonenes forbruk av midler i regionen. I tillegg kan det oppstå økning i turistnæringen i etterkant av enkelte filmproduksjoner. 2. Åpen framtid en utredning om økonomien og pengestrømmene i filmbransjen (Ideas2evidence, 2014). I etterkant har Ideas2evidence også utarbeidet et tilleggsnotat der deler av tallmaterialet fra rapporten For en neve dollar mer en evaluering av den statlige støtten til regionale filmfond (2011) er oppdatert med nøkkeltall for årene 2011, 2012 og Utdrag fra hovedfunn og anbefalinger Åpen framtid: - Markedet for norsk film har hatt en betydelig vekst de siste tiårene. Antallet nye filmer er mer enn tredoblet og antall besøkende til norske kinofilmer nesten doblet siden begynnelsen av 90-tallet. - I 2013 hadde norske filmer en markedsandel på kino på 23 prosent, tilsvarende nesten en dobling siden Også utenlands har interessen for norsk film økt. Mellom 2002 og 2011 økte antallet filmer som ble solgt til utlandet med nesten 60 prosent, og i samme periode ble verdien av utlandssalget seksdoblet. - Norsk filmbransje er likevel økonomisk lite robust og svært fragmentert. Bransjen består av en overvekt av svært små og økonomisk svake selskap, og produksjonsselskapene lever i økende grad av marginene på produksjonsaktiviteten og ikke av inntekter fra filmene de produserer. - Til tross for at midlene til filmproduksjon har fått en jevnere geografisk fordeling og at en betydelig del av produksjonsaktiviteten er flyttet til regionene, er filmbransjen fortsatt sterkt konsentrert i Osloregionen. - Alle tilskudd til kortfilm bør overføres fra NFI til de regionale filmsentrene og den nasjonale filmkommisjonen flyttes fra NFI til en av filmregionene. - Tilskuddene til de regionale filmfondene bør økes noe, men avhengig av at den anbefalte hevingen av terskelverdien for etterhåndstilskudd gjennomføres. Samtidig bør fordeling av midler mellom filmregionene i større grad avspeile bransjestørrelse, produksjonsaktivitet og oppnådde resultater 4

5 - Samproduksjonsordningen bør styrkes på kort sikt for å tilstrebe en bedre balanse i forholdet mellom eksport og import av produksjonsaktivitet - Ordningen med produksjonstilskudd til TV-serier bør opphøre og en betydelig del av de frigjorte midlene benyttes til å styrke utviklingstilskuddene for slike serier Endringene i filmpolitikken som kom etter Veiviseren ga de regionale filminstitusjonene en formell plass blant de andre filmpolitiske virkemidlene i Norge. Dette var en forsiktig omlegging som medførte at bare hver tiende statlige filmkrone har blitt kanalisert gjennom de regionale institusjonene siden omleggingen ble gjennomført. (Ryssevik, s. 5 i Eventyrlandet). Alt i alt sementerer støtte- og finansieringssystemet den sterke geografiske konsentrasjonen av den norske filmbransjen og gjør det vanskelig for andre filmregioner å bygge seg opp. Utfordringer og muligheter - Bærekraft og lønnsomhet i filmbransjen - Innretning av tilskuddsordninger som både stimulerer til bærekraftig bransje og sikrer kunstnerisk kvalitet - Regionalisering for å sikre maktspredning og utvikle flere bærekraftige filmregioner. - Sikre god balanse, samhandling og rolleavklaring mellom statlig og regionalt virkemiddelapparat - Svak konkurransekraft på grunn av manglende insentiver for internasjonal produksjon og for private investeringer - Statens rolle og innsats knyttet til filmformidling og andre filmkulturelle tiltak er uklar 3 Regional filmpolitikk Kommunenes engasjement i filmformidling startet gjennom kinodrift fra tidlig på 1900-tallet og tilrettelegging for filmvisning lokalt. Fra 1950-tallet ble bygdekinoer satt i drift og etter hvert ble det etablert filmklubber, filmfestivaler og andre filmformidlingstiltak, der kommunene bidro med tilskudd. På 1990-tallet og starten av 2000-tallet kom et skifte med et sterkere offentlig engasjement og utforming av en mer sammensatt og helhetlig regional filmpolitikk. Initiativet til en regional filmsatsing i Midt-Norge og ønsket om etablering av et virkemiddelapparat for filmproduksjon kom fra aktører i den regionale filmbransjen. Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner og Trondheim kommune bidro med midler til et forprosjekt i Forprosjektet resulterte i politiske prosesser og vedtak om midler til oppstart av en regional filmsatsing hos partene. Den regionale filmsatsingen ble forankret i Felles fylkesplan som en prioritert kultur-, nærings- og regionalpolitisk satsing, samt i et uttalt ønske om å styrke regionenes stilling på filmområdet nasjonalt. At styrking av film i regionene ble et viktig mål i Veiviseren. For det norske filmløftet var i stor grad resultat av et felles regionalt engasjement. Som følge av Veiviseren fikk de regionale filminstitusjonene en mer formell forankring i nasjonal filmpolitikk som del av den nasjonale infrastrukturen for utvikling og produksjon av film. Andelen statlige midler til regionale 1 Forprosjektet ble ledet av Herbjørg Clifford i selskapet Moving Image og med Arild Kalkvik i PricewaterhouseCoopers som konsulent. 5

6 filmsentre fikk et merkbart løft og det ble opprettet en prøveordning med statlige tilskudd til regionale filmfond 2. Den regionale filmsatsingen skulle løfte Midt-Norge som filmregion og slik oppnå en sterkere plass i den nasjonale filmpolitikken. Målet var å øke volum og kvalitet på filmproduksjonen i regionen gjennom å etablere et regionalt virkemiddelapparat som skulle gi tilskudd til produksjon og jobbe med nettverksbygging og bransjeutvikling. Samtidig var ambisjonen å legge til rette for en trinnvis utvikling av en helhetlig struktur som omfattet både et filmsenter, et filmfond, en filmkommisjon og tiltak for barn og unge. I løpet av 2005 og 2006 etablerte Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner og Trondheim kommune to aksjeselskap Midtnorsk filmsenter AS og Filminvest Midt-Norge AS 3, for å styrke filmproduksjon og regional filmbransje. Det ble lagt vekt på at filmsatsingen var en viktig kulturpolitisk og regionalpolitisk strategi for å fortelle historier fra Midt-Norge og styrke det regionale filmmiljøet, samtidig som det var en del av satsningen på kulturbasert næring i regionen. Erfaringene fra andre regioner viste at det tar tid å bygge opp et levedyktig produksjonsmiljø som trekker til seg finansiering fra både offentlige og private kilder. Foruten å skaffe offentlig finansiering til å øke filmproduksjonen i regionen, var målet å styrke kompetansen i bransjen gjennom nettverksbygging og samarbeid med nasjonale aktører. Filmsatsingen skulle bidra til å skape nye muligheter for både etablerte filmarbeidere og nyutdannede studenter, og slik bidra til å holde på kompetansen i regionen. På sikt skulle dette gi både kulturelle og næringsmessige ringvirkninger. Samtidig med etableringen av filmselskapene ble det også gjort kulturpolitiske grep for å skape flere møteplasser for filmbransjen og publikum. Etablering av filmfestivalene Kosmorama i Trondheim og Femmina på Verdal åpnet for synliggjøring av nye talenter og skapte nasjonale møteplasser mellom manusforfattere, regissører og filmprodusenter. Gjennom etablering og utvikling av Den kulturelle skolesekken (DKS) og økt oppmerksomhet for film og medieproduksjon i Ungdommens kulturmønstring (UKM), ble også filmsatsingen for barn og unge i regionen styrket. Den regionale filmpolitikken har siden 2000-tallet søkt å gi et løft for hele området med mål om økt volum og kvalitet på produksjon, samt et mer mangfoldig formidlingstilbud. Det har vært en nøktern og trinnvis satsing med vekt på helhet og sammenhenger, og med ambisjoner om å utvikle en komplett filmregion. Utfordringer og muligheter - Forutsigbar finansiering for filmselskapene - Opprettholde og forsterke satsingen på film og audiovisuelle uttrykk, samt påvirke statlig filmpolitikk for å sikre sterkere statlig satsing på regionene og styrke filmselskapenes rolle nasjonalt. - Stimulering av videre vekst i regional bransje samt å sikre at regional bransje har tilpassede støtteordninger og finansieringsmuligheter i regionen 2 Prøveordningen gjaldt i utgangspunktet for perioden , men er utvidet til utgangen av Selskapet ble opprettet under navnet Midtnorsk Filmfond AS, men endret navn i

7 - Privat engasjement i filmproduksjon og tilgang til privat investeringskapital. - Synliggjøring av film og audiovisuell sektors betydning for samfunn, kultur og næring - Samordning av regionale virkemidler for å styrke regionens konkurransefortrinn. - Økt samhandling med andre regioner og eventuell konsolidering av selskaper. - Samspill med andre sektorer, som andre kunst- og kulturuttrykk, næring, teknologi 4 Regionale filminstitusjoner virkemiddelapparat for filmproduksjon De regionale filmselskapene Midtnorsk Filmsenter AS og Filminvest Midtnorge AS er opprettet av STFK, TK og NTFK som felles eide aksjeselskap. Eierne bidro med lik andel aksjekapital i selskapene og selskapenes aksjer er likt fordelt mellom eierne. Selskapene har kontoradresse Trondheim og er samlokalisert med flere filmformidlingsaktører, Cinemateket i Trondheim, Minimalen kortfilmfestival, Barnefilmklubben og Trondheim filmklubb. Midtnorsk filmsenter AS Midtnorsk Filmsenter AS ble etablert i 2005 som et kompetansesenter og forvaltningsorgan for å styrke regional filmproduksjon og regional filmbransje. Selskapet er også en del av den nasjonale infrastrukturen og virkemiddelapparat på filmområdet. Selskapet har som formål å bidra til en faglig og kunstnerisk utvikling av midtnorsk filmproduksjon ved å forvalte midler til utvikling og produksjon av audiovisuelle produksjoner som kortfilm, dokumentarfilm og spill/interaktive produksjoner. I tillegg har filmsentret ansvar for bransjeutvikling, tiltak for barn og unge, og for en internasjonal satsing i form av filmkommisjonsressurs. Tilskudd til utvikling og produksjon av filmprosjekter Midtnorsk Filmsenter gir tilskudd til utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm. Tilskudd fra Midtnorsk Filmsenter retter seg mot den profesjonelle filmbransjen og prosjektet eller nøkkelpersoner i prosjektet må ha tilknytning til Midt-Norge. - I 2014 innvilget Midtnorsk filmsenter til sammen 5,2 millioner kr i tilskudd til 17 dokumentarfilmprosjekter og 17 kortfilmprosjekter med et samlet totalbudsjett for på 28 mill kr. - I 2014 behandlet filmsentret 74 søknader fra 40 ulike søkere. Det ble søkt om til sammen 13,8 mill kr og samlet totalbudsjett for søknadene var på 53 mill kr. - Det er for tiden i overkant av 50 kort- og dokumentarfilmer støttet av Midtnorsk Filmsenter under utvikling og produksjon i regionen. - 8 kort- og dokumentarfilmer støttet av Midtnorsk Filmsenter hadde premiere i Alle kortfilmene er nå i internasjonal distribusjon og har deltatt på festivaler og markeder i en rekke land. - Filmer fra Midt-Norge ble vist på over 90 filmfestivaler og mottok 11 priser, nominasjoner og hederlig omtale i Fra etableringen i 2005 til 2014 har filmsenteret innvilget 30 millioner kroner i støtte til over 200 prosjekter med et totalbudsjett på ca 130 millioner. 7

8 Bransjeutvikling Filmsentret tilbyr kompetanseutvikling for regional filmbransje gjennom rådgivning, kurs, seminarer, workshops og bransjesamlinger. Filmsentret gir reisestøtte til bransjeaktører fra regionen som ønsker å delta på kurs, festivaler eller markeder nasjonalt og internasjonalt. Filmsentret har initiert etablering av flere nettverk som bidrar til økt samhandling i bransjen, som Produsentforum, Postproduksjonsforum og et nettverk for kvinnelige filmskapere. Filmsenteret arrangerer Kortfilmkonventet, som er et nasjonalt bransjetreff for kortfilmbransjen. Filmsentret samarbeider med flere utdanningsinstitusjoner i regionen, med Masterprogrammet ved NTNU om mentorordning og praksisplasser for masterstudenter, og med skuespillerutdanningen ved HINT om et tverrfaglig intensivkurs. Tilbudet om praktikantstøtte gis til nyutdannede filmskapere som ønsker praksis på filmproduksjoner i regionen. Filmsenteret formidler kontakt mellom de etablerte produksjonsselskapene og de unge som vil inn i bransjen. I 2015 fikk alle masterstudentene i film ved NTNU tilbud om praksisplass i Midt-Norge via filmsenteret. Flere nye prosjekter for bransjen er under utvikling, blant annet et prosjekt som utforsker nye muligheter for distribusjon og salg i det digitale markedet, samt et inkubatorprosjekt rettet mot nye selskaper. Barn og unge talenter Filmtiltak for barn og unge talenter i regionen har vært en del av filmsenterets virksomhet siden Ansvaret for filmtiltak er en del av det nasjonale virkemiddelapparatet rettet mot barn og unge, og filmsenteret mottar årlig støtte fra Norsk filminstitutt til egne prosjekter rettet mot barn og unge 4. Se utfyllende informasjon s. 27 Filmområdet for barn og unge. Filmkommisjon og internasjonalt samarbeid Da Midtnorsk Filmsenter ble etablert, lå det en forventning i vedtektene om at filmsenteret på sikt skulle bidra til å utvikle grunnlaget for etablering av en filmkommisjon i regionen. Dette er gjort gjennom flere interreg-prosjekter som nå er avsluttet 5. Gjennom interregprosjektene er det etablert samarbeid om en mellom Trøndelag, Jämtland og Västernorrland om å utvikle en felles filmregion. Kjernen i samarbeidet er å legge til rette for at norske og utenlandske filmselskap skal legge sine produksjoner til denne regionen gjennom markedsføring av lokasjoner og kompetanse i regionen, samt utvikle internasjonale nettverk og relasjoner. Samtidig jobbes det med å øke kompetansen på internasjonalt samarbeid hos den regionale bransjen og bidra til å skape og styrke bransjens internasjonale nettverk. Arbeidet er på norsk side er organisatorisk forankret hos Midtnorsk Filmsenter, men gjennomføres i tett samhandling med Filminvest Midt-Norge. Det er også etablert samarbeid med Trøndelag Reiseliv AS og andre reiselivsaktører i regionen for å koordinere markedsføring av regionen og tiltrekke eksterne filmproduksjoner til regionen, samt samarbeid om tilrettelegging ved konkrete innspillinger av film i regionen. 4 I 2015 er støtten fra filminstituttet på kroner. 5 Forprosjekt for etablering av en jämt-trøndersk filmkommisjon (2006), Mid Nordic Film Commission ( ) og Mid Nordic Film Region ( ) 8

9 Komm isjon en er videre knytte t tett opp mot arbeidet i den nasjonale filmkommisjonen Norwegian Film Commission, og er medlem av flere internasjonale nettverk. Et skandinavisk nettverk (Scandinavian Locations), et europeisk (European Film Commisson Network) og e t internasjonalt nettver k (Association of Film Commissions International). At Midt - Norge har en velfungerende filmkommisjon gir regionen et fortrinn dersom staten vedtar å innføre en insentivordning for internasjonal filmproduksjon. En insentivordning vil være særlig gunstig for de regionale filmmiljøene ved å gjøre regionene mer attraktive for internasjonale filminnspillinger. Økt filmaktivitet er lønnsomt næringsmessig gjennom økt sysselsetting og kjøp av varer og tjenester, men kan også gi en mer indirekte effekt for reiselive t gjennom økt profilering. Samtidig vil flere eksterne produksjoner kunne bidra til økt kompetanse i regionen. Etter initiativ fra Midtnordenkomiteen er det etablert et Midtnordisk filmnettverk for å styrke samarbeidet mellom aktører på filmområdet i de midtnordiske regionene 6. Dette har resultert i samarbeid om Mid Nordic Film Pitch 7 med deltakere fra Sverige, Finland og Norge, et felles program med distribusjon av film produsert i regionene, s amt et felles fokus på å løfte problemstillinger knyttet til filmfinansiering og co - produksjon mellom landene. Finansiering og drift - Eierne finansierer drift og utvikling av selskapet. - S taten bidrar med midler til produksjon og utvikling. Det er vedta tt en kriteriemodell for fordeling av statlige midler til regionale filmsentre blant annet basert på innbyggertall - Midtnorsk filmsenter har fire ansatte fordelt på 3,75 årsverk Fig 1 Fordeling av regionale tilskudd til Midtnorsk filmsenter i perioden Nord - og Sør - Trøndelag i Norge, Jämtland og Västernorrland i Sverige og regioner i Finland. 7 En filmpitch er en kortfattet verbal og noen ganger visuell presentasjon av en idé til en film eller TV - serie. Presentasjonen er vanligvis laget av en manusforfatter eller regissør t il en filmprodusent, et s tudio eller i en konkurranse i håp om å tiltrekke midler til utvikling fra idé til film. 9

10 Figur 1 viser at det har vært en forholdsvis jevn økning i tilskuddene fra eierne til Midtnorsk Filmsenter. Ø kningen i 2015 skyldes en midlertidig løsning med finansiering av filmkommisjonen gjennom økning av filmsentrets ordinære driftstilskudd etter at interreg - prosjektet ble avsluttet i Fig 2 Fordeling av regionale og statlige tilskudd til Midtnorsk filmsenter Fig 3 Fordeling av regionale og statlige tilskudd til Midtnorsk filmsenter for 2015 Figur 2 og 3 viser at både staten og eierne har økt sine tilskudd til Midtnorsk filmsenter gjennom hele perioden og at fordelingen mellom stat og region har vært og er ca 60/ 40. Fylkesvis er fordelingen mellom Sør - Trøndelag, inkludert Trondheim, og Nord - Trøndelag 70/ 30. Filminv est Midt - Norge AS Filminvest Midt - Norge AS ble etablert i 2006 som et gjennomføringsorgan for å styrke produksjon av langfilm i regionen. Selskapet har som formål å videreutvikle det audiovisuelle produksjonsmiljøet i 10

11 regionen gjennom å tilby finansieringsordninger for produksjon av spillefilm, dramaserier, dataspill og lignende audiovisuelle uttrykk og legge aktivt til rette for slike produksjoner i regionen. Tilskudd og investeringer i filmproduksjon Filminvest Midt-Norge forvalter et fond bestående av tilskuddsmidler og investeringsmidler. Investeringsmidlene forvaltes av et indre selskap, Filminvest Investeringsselskap. Prosjektene som fondet gir tilskudd til eller investerer i forutsettes å ha tilknytning til Midt-Norge og det stilles krav om at produksjonen skal ha en bred nasjonal distribusjon. Ved investering forutsettes at prosjektet tilfører regionen primær avkastning i form av avkastning på investert kapital, og sekundær avkastning i form av regionalt forbruk av arbeidskraft, varer og tjenester. Ved investering i produksjoner prioriterer fondet kommersielle prosjekter med høyt publikumspotensiale og potensiale for primær og sekundær avkastning for regionen og investorer. - I 2014 investerte/støttet Filminvest tilsammen 9 prosjekter med 1,63 mill kr - I perioden har Filminvest investert 10,5 mill. kr i 13 ulike filmprosjekter med krav om tilbakebetaling - I 2013 ble det investert 7,6 mill. kr i 12 ulike prosjekt, hvorav 4 spillefilmer, 3 kinodokumentarer, 3 TV-produksjoner og 1 webtv-serie. I tillegg ble det gitt støtte til utvikling av et dataspillprosjekt. - Regionalt forbruk utledet av produksjonene er anslått til 24,4 millioner kr - Det er gitt 0,9 mill. kr i tilskudd til prosjekter der det er benyttet regional co-produsent. - I 2013 var det premiere på 2 filmer der filmfondet har bidratt med investeringsmidler, tilsvarende har 4 filmer premiere i Da fondet ble etablert i 2006 var det vanskelig å finne gode nok prosjekter for å gå inn med investeringsmidler. Fram til nå har det vært en jevn positiv utvikling i form av omsetningsvekst i filmbransjen: Trondheim vs. Oslo ( ) 14,3 % vs. 4,8 %. - Til nå har to av prosjektene avregnet tilbakebetaling på ca 1,3 mill kr, og forventet tilbakebetaling framover er ca 8 mill kr. Finansiering og drift - Eierne finansierer drift av selskapet og fondsmidler som kan brukes som tilskudd eller investering i filmproduksjon. - Staten bidrar med fondsmidler til bruk som tilskudd til filmproduksjon under forutsetning om at regionen bidrar med like mye midler i form av friske fondsmidler. - Selskapet har 1 ansatt og 1 årsverk. Figur 4 viser at eiernes tilskudd til drift av Filminvest Midt-Norge var uendret de fire første årene, men at det siden 2010 har vært en viss økning. Først fra 2009 ble det ansatt en daglig leder av selskapet i full stilling, før det ble drift av fondet ivaretatt av Midtnorsk filmsenter og gjennom interregprosjektet Mid Nordic Film Commission. Eiernes tilskudd var ikke tilstrekkelig til både å ivareta drift av selskapet og matche statens krav om 50% regional medfinansiering av fondsmidlene. Fallet i tilskudd for 2015 skyldes at den delen av driftstilskuddet som tidligere gikk til utvikling, er skilt ut som fondsmidler. 11

12 Figur 4 Fordeling av regionale tilskudd til drift til Filminvest Midt - Norge for Figur 5 Fordeling av regionale tilskudd til drift av Filminvest Midt - Norge 12

13 Figur 6 Fo r deling av regionale fondsmidler til Filminvest Midt - Norge i Figur 6 viser utviklingen i fondets aktivitet siden 2011 og gjenspeiler tilgang en på aktuelle prosjekter å gi tilskudd til eller investere i. Figur 7 Fordeling av regionale fondsmidler ti l Filminvest Midt - Norge for Figur 7 viser at STFK har vært den største bidragsyteren med 58 % av fondsmidlene, mens TK har bidratt med 16 % og NTFK med 13 %. Resterende 13 % er finansiert eksternt med investeringsmidler fra Trondheim Kino. 13

14 Figur 8 Forde ling av regionale og statlige tilskudd til Filminvest Midt - Norge for Figur 9 Fordeling av regionale og statlige fondsmidler Figur 8 viser at det først var i 2012 at regionen greide å innfri kravet om 50 % regional medfinansiering av statlige fondsmidler, ved hjelp av tilgjengelige fondsmidler fra Sør - Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune. Fra 2012 har regionen bidratt med betydelig større andel midler enn staten. Figur 9 viser at regionen har bidratt med 56 % av fondsmidlene siden 2007, mens staten har bidratt med 44 %. Tilgang på offentlig e og privat e fondsmidler og investerings kapital Ved opprettelsen av Filminvest Midt - Norge var ambisjon en å bygge opp et filmfond med finansiering av både offentlige og private midler. Til nå har tilgjengelige fondsmidler i stor grad vært finansiert av offentlige midler fra eierne og staten. I 2010 søkte Filminvest Midt - Norge eierne om å bidra med tilkallingskapital til investering i audiovisuelle produksjoner. Målet var å bygge opp filmfondet til 10 mill. kr. Sør - Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune innvilget søknaden, mens Nord - Trøndelag fylkeskommune 14

15 avslo. I perioden har Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune bidratt med henholdsvis 5 mill. kr og 2 mill. kr som fondsmidler til investering i audiovisuelle produksjoner i form av tilkallingskapital kanalisert gjennom Filminvest Midt-Norge. 8 Filminvest har besluttet hvilke produksjoner de ønsker å gi tilskudd til eller investere i, og har bedt om utbetalinger fra STFK og TK. Tilkallingskapital fra STFK og TK er gitt til produksjoner med innspilling i hele Trøndelag. Eventuelt overskudd fra investeringene tilbakebetales til fondet. Siden 2006 har eierne samlet bidratt med nærmere 12 mill kr i fondsmidler til Filminvest Midt-Norge, mens staten har bidratt med ca 9 mill kr. Tilførsel av ekstra fondsmidler utover driftstilskudd fra Sør- Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune har vært avgjørende for aktiviteten til filmfondet og for å kunne innfri statens krav om 50 % regional medfinansiering. I tillegg har fylkeskommunene bidratt med midler til enkelte filmproduksjoner. Beslutning om disse tilskuddene er tatt av eierne, der det gjerne har vært lagt vekt på tilleggsfaktorer knyttet til for eksempel reiseliv og kulturelle satsinger som sørsamisk kultur. I perioden har STFK bidratt med 1,15 mill kr og NTFK med 0,72 mill kr som direkte tilskudd til enkeltproduksjoner. Kun et fåtall av disse tilskuddene er kanalisert gjennom fondet, størsteparten er utbetalt direkte til produksjonsselskapet. En vesentlig forskjell i eiernes bidrag til fondsmidler er at mens STFK og TK har gitt tilskudd til produksjoner med innspilling i eller tilknytning til hele regionen, har NTFK utelukkende gitt tilskudd til produksjoner med innspilling i eller tilknytning til Nord-Trøndelag fylke. Trondheim Kino har, som eneste private aktør 9, investert til sammen 1,55 mill kr i perioden Trondheim kino har fått tilbakebetalt sine investeringer, i tillegg har filmene de har investert i har gitt økt publikumsoppslutning og bidratt til høyere markedsandel. Erfaringene viser at tilgang på private midler til investering i film er svært begrenset, utover produsentens egne midler i form av egenkapital og kreditter. Dette skyldes flere forhold, som for eksempel lav kunnskap hos investorene på området og lav inntjening i bransjen (Åpen framtid, Ideas2Evidence 2014). Endringene i sponsor- og investormarkedet har også gjort det vanskeligere å få private aktører til å investere i en for dem ny og ukjent bransje. Private investorer vurderer potensiell investering i film på samme måte som de vurderer andre prosjektinvesteringer, det vil si ut fra utsiktene til å få en positiv avkastning på den investerte kapitalen. Ryssevik (2014) påpeker et dilemma vedrørende privat investering i film fra et filmpolitisk synspunkt slik: (..) at avkastingen på den private investeringskapitalen i all overveiende grad er avhengig av et høyt offentlig tilskuddsnivå. Uten et høyt tilskuddsnivå, og uten en innretning på tilskuddssystemet som favoriserer utvalgte kategorier av film, vil også det kommersielle fundamentet for å plassere private penger i film forsvinne. Spørsmålet om mer privat investeringskapital til norsk film er derfor ikke et spørsmål om i hvor stor grad denne kapitalen kan redusere behovet for offentlige tilskudd. Reduseres det offentlige tilskuddsnivået, reduseres også mulighetene for å tiltrekke seg privat kapital. 8 Gjenstående tilgjengelig tilkallingskapital hos STFK på 1,6 mill kr og 0,55 mill kr hos TK ved utgangen av 2014 ble overført til Trondheim kino er et aksjeselskap som er eid av Trondheim kommune. 15

16 Tilgang til privat kapital er en felles utfordring for filmfondene i Norge og Europa. I Norge er det bare filmfondet FUZZ i Bergen som har lykkes med å tiltrekke seg betydelig privat kapital i fondet. Dette gjenspeiler innretningen i de regionale fondene, der FUZZ er det med mest kommersielt fokus. Filminvest mener selv at sin største utfordring når det gjelder å skaffe privat kapital ligger i fondets korte levetid. Det tar lang tid å bygge opp prosjektene og deretter tar det lang tid før tilbakebetalingene og avkastningen kommer. Filminvest kan derfor så langt ikke vise til en økonomisk avkastning på investeringskapitalen som gjør fondet interessant for private investorer. Private aktører ser imidlertid ut til å engasjere seg lettere i konkrete filmprosjekter som kan bidra til deres egen markedsføring gjennom sponsing og produktplassering, enn å investere i dem. Filminvest har derfor valgt å fokusere på å skaffe regionale sponsorer til prosjekter som produseres i regionen sammen med de aktuelle produsentene. Flere nasjonale og regionale rapporter har dokumentert en sterk positiv utvikling innen filmområdet i Midt-Norge de siste 10 årene. Til tross for lav andel statsmidler sammenlignet med de andre regionale filmfondene, har Filminvest Midt-Norge hatt størst økning i aktivitet. I en evaluering av de regionale filmfondene (Ryssevik, 2011 og 2014) ble det vist til at Filminvest Midt Norge er det regionale filmfondet som klarer å utløse mest regionale midler (4,12 kroner per statlige krone). Midt- Norge trekkes også frem som den klareste representanten for organisk vekst og den regionen som skaper mest vekst pr. tilgjengelig krone (38 øre skaper 1 krone). I en rapport fra Østlandsforskning (2014) som viser utviklingen i filmsektoren i Midt-Norge, konkluderes det med at I lys av at næringen samlet sett har levert en meget bra avkastning de senere år, så bør det heller ikke være urealistisk å kunne tiltrekke investeringer fra privat sektor. Tall fra Filminvest Midt-Norge viser videre at det kjøpes varer og tjenester i regionen for 2,30 kroner per krone Filminvest investerer. Til nå har eierne ikke bidratt aktivt i arbeidet med å skaffe private midler til Filminvest Midt-Norge. Eierne bør ved hjelp av sin kompetanse og nettverk inn mot regionalt nærings- og investormiljø bidra til å legge en strategi og utarbeide en modell for å øke mulighetene for privat engasjement i regional filmproduksjon sammen med Filminvest Midt-Norge. Evaluering og kartlegging av virkemiddelapparatet Film var et av tre satsingsområder i Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag med handlingsplan for På oppdrag fra Kulturnæringsforum og som oppfølging av kulturnæringsstrategien har Østlandsforskning utarbeidet rapporten Easier Said Than Done. Kartlegging og evaluering av virkemidler for film- og musikknæringen i Trøndelag (2014). Rapporten konkluderer med at virkemiddelapparatet for film er ryddig, oversiktlig og velfungerende. Næringsaktørene er fornøyde, og mener de støtter oppunder den regionale filmbransjen på en framifrå måte. Rapporten trekker fram filmselskapenes satsing mot produsentleddet som et vellykket grep for å utvikle hele verdikjeden innenfor filmområdet. Når det gjelder konkrete råd til filmbransjen, har rapporten kun ett: Fortsett på den måten dere til nå har arbeidet. Både kvantitative data som lønnsomhet, omsetting, sysselsetting peker på at den Midtnorske filmbransjen er inne i en god utvikling. Våre kvalitative data, samlet inn gjennom intervjuer, peker tydelig mot at 16

17 virkemiddelapparatet gjennom Filmsenteret og Filminvest kan ta sin del av æren for denne utviklingen. Etablering av et filmsenter, et filmfond og en filmkommisjon som utfyller og forsterker hverandre, har vært nødvendig for de gode resultatene som er oppnådd i Midt-Norge. Resultatene skyldes en felles innsats, der alle må krediteres. Filmselskapene har gjort flere vellykkede strategiske grep. Fokuset på hovedprodusent har bidratt til å bygge en mer solid bransje og har lagt grunnlag for en positiv generisk utvikling som har skapt kontinuitet og bidratt til å holde på og utvikle talentene i regionen. Utfordringer og muligheter - Mangel på avtale mellom eierne som gir langsiktighet og forutsigbarhet i finansiering av drift og utvikling av filmselskapene. Filmsentret mangler fast finansiering av filmkommisjonen og har få midler til utviklingstiltak knyttet til bransjen og barn og unge. Filmfondet mangler grunnfinansiering av fondsmidler som sikrer statlig krav om 50 % regional medfinansiering. - Mangel på en offensiv strategi for å skaffe privat kapital til investeringer. - At begge filmselskapene mottar betydelig lavere andel statlige midler sammenlignet med andre regioner. 5 Regional filmbransje og regional filmproduksjon Rapporten fra Østlandsforskning (2014) viser at filmsektoren i regionen er inne i en positiv utvikling og at Noen av de økonomiske nøkkeltallene for den regionale filmbransjen er oppsiktsvekkende gode. Funn i rapporten viser at: - Bransjen består av 374 selskaper. Av disse er 60 selskap organisert som AS, mot 15 AS i 2005 og 27 AS i Den regionale filmbransjen i Midt-Norge utgjør 6 % av bransjen i Norge - 19 % av alle registrerte AS innenfor Utgivelse av dataspill, det vil si 4 av 21 selskap, ligger i Midt-Norge % av de regionale selskapene har eksistert i 10 år eller mer. - Antall sysselsatte innen filmnæringen i regionen har i perioden økt fra 86 til 144, en økning på 67,4 %. Gjennomsnittlig økning for Norge er på 19,7 %. - Omsetningen innen filmnæringen i regionen har i perioden økt fra 43 til 70 mill kr, en økning på 62 %. Tilsvarende gjennomsnittlig økning nasjonalt er på 6 %. - Verdiskapingen, eller summen av lønnskostnader og årsresultat, har i perioden økt med 80 %. Tilsvarende gjennomsnittlig økning nasjonalt er 35 %. - Totalrentabiliteten, det vil si årsresultat i prosent av egenkapital og gjeld for næringen sett under ett, har på 6 år steget fra 0,8 % til 18,3 %. Rapporten konkluderer med at filmbransjen som helhet vokser, og det er en sunn vekst i og med at lønnsomhet og verdiskaping vokser enda raskere. Bransjen sies å være preget av stabilitet og at selskapene har blitt mer kompetente i sin forretningsutøvelse. Samtidig pekes det på at en generell 17

18 konsolidering i kombinasjon med tilførsel av kapital kan være et mulig tiltak for å styrke og utvikle næringen videre. Til tross for en sterk vekst de siste årene, er den regionale filmbransjen fortsatt liten og sårbar. Nasjonalt er filmbransjen fortsatt sterkt konsentrert i og rundt Oslo, men Midt-Norge skiller seg ut med en relativ stor andel spillselskap. Filmbedriftene har mye til felles med gründervirksomheten i annen næring der kraften ligger i evnen til produktutvikling, innovasjon og markedsføring. For å lykkes i konkurransemarkedet må hele verdikjeden i audiovisuelle produksjoner finnes i regionen, og det må være god tilgang til nye talenter. Den regionale filmbransjen er dominert av små selskap med få ansatte som i hovedsak produserer dokumentarfilm og kortfilm. Til nå har ingen regionale produksjonsselskap produsert en større produksjon i form av spillefilm helt på egne bein. Noen selskap har imidlertid produsert større serier rettet mot TV-markedet. Gode eksempler er dokumentarserien Alliert og alene på NRK som er produsert av Ekkofilm i Trondheim og TMM Produksjon på Levanger som har produsert flere dramaserier rettet mot barn. Den positive utviklingen i kortfilmproduksjonen i regionen har vært viktig for å styrke kortfilm som kunstuttrykk, samtidig som det er viktig for å utvikle bransjens muligheter til å produsere filmer av lengre format. Etablering av ulike bransjenettverk i regi av filmselskapene har bidratt til å styrke samhandlingen i bransjen. De siste årene har selskapene i større grad enn tidligere samarbeidet om produksjoner og kjøpt tjenester av hverandre, noe som har bidratt til økt differensiering og spesialisering i bransjen. Den sterke samhandlingen i bransjen skiller seg positivt ut sammenlignet med andre regioner. Det har blant annet bidratt til at bransjen i Midt-Norge i større grad har vunnet fram i konkurransen om nasjonale midler. Midt-Norge har den høyeste tilslagsprosent på sine søknader om tilskudd til kortfilm og dokumentarfilm hos Norsk Filminstitutt (NFI). Bransjen i Midt-Norge hentet i 2013 mer støtte fra Norsk Filminstitutt til kortfilm og dokumentar, enn det årlige statstilskuddet til regionen. Dette er tre ganger mer enn Vestlandet sett i forhold til bransjestørrelse. At bransjen evner å innhente finansiering utenfra regionen, bidrar til å øke omsetningen i regional bransje og regionalt forbruk av arbeidskraft, varer og tjenester. De regionale midlene har i denne sammenheng en viktig utløsende effekt. Geografisk har produksjonsselskapene en sterk konsentrasjon i Trondheim, som dermed gir de tydeligste forutsetningene for en filmbasert næringsklynge. Eksempler på fysiske samlokaliseringer og arbeidsfellesskap er i og i tilknytning til Atelier Ilsvika i Trondheim, der aktører innen ulike kulturnæringer holder til og der det også finnes et filmstudio. Et annet eksempel er Filmfabrikken i Levanger som er et underbruk av Tindved Kulturhage og som huser bedrifter innen foto, film- og TV produksjon. Etableringen av Filmfabrikken har i stor grad blitt drevet fram av lokale bransjeaktører i samarbeid med kommunen, Høyskolen i Nord-Trøndelag og NTFK. 18

19 Figur 10 Lokalisering av regional filmbransje Regional filmproduksjon Trøndersk kortfilm og dokumentarfilm har de siste årene hatt rekordstor deltakelse på filmfestivaler rundt omkring i hele verden, og flere filmer har mottatt priser og hederlige omtaler. Det er produsert flere tv-serier i regionen med distribusjon gjennom flere kanaler. For eksempel har TMM Produksjon produsert flere tv-serier med barn som målgruppe og Ekkofilm har produsert den mest omfattende dokumentarserien i NRK s historie. Flere spillefilmer som er spilt inn i regionen av eksterne produksjonsselskap, har hatt regionale samprodusenter. At det foregår produksjon av film og audiovisuelle uttrykk i Midt-Norge har både kulturell, sosial og økonomisk betydning. Filmproduksjon skaper kulturprodukter som forteller regionale historier som gjenspeiler regionens språk og kultur. Samtidig bidrar regional filmproduksjon til å skape og definere en felles regional identitet og kan slik være en pådriver for integrering. Filmproduksjon bidrar også til vekst og sysselsetting i kulturnæringsbransjen, kjøp av tjenester og varer i regionen og kan være en driver for innovasjon. Erfaring viser at filmer som har hatt innspilling i regionen og involverer regionale ressurser får god regional oppslutning og oppmerksomhet i media. Filmer med tilknytning til regionen øker interessen for og kunnskap om film og gir økt publikumsoppslutning på kino og festivaler. For reiselivet kan filmproduksjon bidra til markedsføring av regionens natur og kultur, og styrke regionen som destinasjon for turisme. Distribusjon Film i ulike format distribueres gjennom ulike visningskanaler. Distribusjon av spillefilmer skjer først til kinoene, deretter til sekundærmarkedet (DVD/Blu-Ray) og til slutt til Pay-TV og free-tv. TVproduksjoner som dramaserier og dokumentarer er blitt til ved at TV-stasjonene kjøper det ferdige prosjektet eller kun en visningsrett i sin egen kanal. Mange av disse programmene har også hatt et liv i sekundærmarkedet. Kortfilmer har en noe mer begrenset mulighet for distribusjon i det åpne 19

20 markedet, men ivaretas av egne filmfestivaler verden rundt og kan vil vist på TV eller som forfilmer på kino. Den digitale utviklingen og bredbåndsutbyggingen har de siste årene gitt nye muligheter til å se film via streaming og nedlasting på internett. Dette har ført til at inntektene fra sekundærmarkedet (DVD/Blu-Ray) nærmest er forsvunnet, samtidig som prismodellene til de nye kanalene ikke kompenserer for inntektsbortfallet. Tidligere har DVD-salget stått for 50 % av markedsinntektene til en spillefilm. I dag regnes det med at 8-10 % av inntektene kommer fra DVD-salg. Produsenter møter mange utfordringer og stor konkurranse i sitt arbeid med å realisere sine prosjekter både innenfor finansiering og distribusjon. På nasjonalt nivå og innen EU arbeides det med å finne løsninger som tilbakefører mer av inntektene fra distribusjon av film til produksjonsselskapene. At Midt-Norge mangler en regional distribusjonspartner til å ivareta bransjens interesser, påvirker bransjens muligheter til å nå ut til et større nasjonalt og internasjonalt publikum. Utfordringene knyttet til distribusjon av regional film bør være et prioritert område for filmselskapene og filmbransjen framover. EU-kommisjonen har utarbeidet en ny strategi om europeisk film i den digitale tidsalderen, European film in the digital era. Bridging cultural diversity and competitiveness. (European Commission, 2014). Strategien viser til at selv om europeiske filmer står for nærmere 2/3 av de filmer som slippes i EU, utgjør de bare 1/3 av billettsalget. Antall filmer som produseres i Europa økte mellom 2008 og 2012 fra cirka 1100 til 1300, men de fleste europeiske filmer vises bare i det landet der de ble produsert og distribueres sjelden over grensene. I dag går nærmere 70 % av den nasjonale offentlige finansieringen til å produsere film og ikke til å øke publikumstallene. Strategien løfter blant annet fram behovet for å utnytte nye distribusjonsformer til å styrke det kulturelle mangfoldet og konkurransekraften. Strategien legger vekt på at offentlig finansiering bør fokusere mer på å øke publikumstallene for europeiske filmer og på å gi økt støtte til utvikling, markedsføring og internasjonal distribusjon. Med tanke på den økende populariteten for VOD og digitale nedlastninger anbefales også større fleksibilitet og mer eksperimentering for hvordan og når filmene vises. Utfordringer og muligheter - Økt konkurranse om nasjonale og internasjonale midler - Å etablere sterke Internasjonale nettverk, og økt co-produksjon - Å videreføre en generisk utvikling, med smart bruk av midler i takt med veksten i bransjen - Konsolidering og spesialisering i bransjen, med økt samhandling og gjensidig kjøp av tjenester - Liten og sårbar bransje der produsent med erfaring fra spillefilm mangler - Mangel på eget distribusjonsapparat i regionen - Mangel på felles strategi for tydeligere satsing på motorene i regional bransje og en mer balansert utvikling i filmsektoren i regionen - At Trondheimsom har det største filmmiljøet ligger utenfor det distriktspolitiske virkemiddelområdet til Innovasjon Norge - Behov for en tydelig strategi for talentutvikling som holder på de nyutdannede og trekker utflytta studenter tilbake til regionen - Intensivere nettverksarbeid, sterkere klynger, samarbeidsrelasjoner, samlokalisering 20