Kommersiell barnehagedrift. Og liten (vilje til) styring og kontroll

Transkript

1 Offentlig sektor Butikk eller politikk - Når profittmål styrer offentlig virksomhet. Min tittel: Kommersiell barnehagedrift. Og liten (vilje til) styring og kontroll Politiske løftebrudd over mange år: Lovnader om full barnehagedekning. Hva er full dekning? Tilbud etterspørsel Barnehageforliket: Lav pris, større etterspørsel. Stor utbygging: : økning ca plasser, dvs. 31% ( plasser) Dekning : 62% - 84,3% Økonomi. Drift: 100 % offentlig finansiering utover foreldrebetaling (egenandel) Statsbudsjettet 2009: 1

2 Barnehager 24.3 milliarder, økning fra 2008: 12,7% (høyere utdanning og fagskoleutdanning: 23.9 milliarder) (St.prp.nr1, ,kap.3). Offentlig barnehagesektor noe større enn privat : 2007: offentlige plasser private plasser Vekst de siste 2 årene: Noe større offentlig enn privat (flest barn i kommunale barnehager, men flest private barnehager). Sannsynlig utvikling: - Noenlunde stabilt forhold offentlig privat sektor - Økning av kommersielle, ved oppkjøp av foreldredrevne Private plasser, 2006 og 2007 (SSB): Menighet/trosamfunn (7,7%) (6.9%) Foreldreeiet (33,2%) (29,7%) Husmorlag/sanitet (1,3%) (1,15) Bedrift (17%) (18%) Ped./ideologisk org (4%) (5%) 2

3 Enkeltpersoner (18,7%) (17,5) Andre (18,2%) (21%) Situasjonen i kommunene: New Public Management: Effektivisering i kommunene har langt på vei utradert barnehageadministrasjonene Lite og ikke særlig kompetent styrings- og kontrollapparat i kommunene: Kommersielle aktører har egne advokater, kommunene har ikke tilsvarende ekspertise Kommersielle aktører i maktposisjon gjennom sin andel av markedet Komplisert regelverk, med masse smutthull, som få innenfor det offentlige behersker Flere ivrige små, mellomstor og store aktører, med nese, kreativitet og kompetanse for direkte og indirekte overskudd Kommersielle barnehager: Interessant poeng: Ikke anledning til å ta ut overskudd fra privatskoledrift (Privatskolelovens 6A) 3

4 Mens barnehageloven, fram til 2011, gir etableringsrett og rett til full offentlig finansiering, jfr. 14 i Barnehageloven (likeverdig behandling). Små barn og deres foreldre mer sårbare enn ungdom i vidergående skoler og lignende Kommersielle barnehager: (Barnehager som primært drives ut fra (antatte) økonomiske motiv) Stipulert: plasser med ansatte (2007). ( Nærmere beskrivelse og problematisering gis i Hio-notat 2008, nr.5; Privat og kommersiell barnehagedrift: Stort grenseland : Hva med bedriftsbarnehager, Barnehager drevet av kristne grupper med gratis lokaler og oppbygging av betydelige verdier med offentlige barnehage-penger? Omsetningen (estimert): 2008: 3,8 4 milliarder (12% av sektoren, pluss foreldrebetaling), pluss etableringstilskudd, Husbanklån etc. Potensiale ( foreldredrevede plasser): ytterligere 2 milliarder Selskaper: 4

5 Enkeltmannsforetak (mange familiebarnehager), NUF AS Konglomertat-As-er Eksempler: Trygge barnehager: over 50 barnehager Barnebygg (CapMan 70%): 50 barnehager, anslag:4500 barn, 1200 ansatte, omsetning: 750 millioner Tina Frivåg, Oslo (kun familiebarnehager): 270 barn i 31 leide sokkelleiligheter, omsetning: 37.6 mill., overskudd( 2008): 8,1 mill. 3 familiebarnehager: overskudd: 1.1. mill. 1 vanlig barnehage, ca. 50 barn: Overskudd 1.2 mill. ++ Lønnsomhet for private barnehager: Store variasjoner (2003-klemma). For de kommersielle: Store muligheter for utbytte, direkte (avkorting svært sjelden) og indirekte (tøyelige regler og lite kompetant kontrollapparat i kommunene). 5

6 Viktigst: Lave (ingen) investeringer, sikre inntekter fra det offentlige og stabil etterspørsel. Lav/liten risiko. Flere store aktører har planer, bla. Acea Holding, som opplyser å ha klare profitt-motiv (Barnehage.no ) Betydelige offentlige overføringer til private eiere, på barns bekostning. Ressurser som tas ut av barnehagen, kan ikke brukes i den. Besparelser på personalkostnader o.l, har nødvendigvis konsekvenser for kvaliteten på tilbudet. Viktige endringer: Rett til barnehageplass ( 8 og 12a i Barnehageloven) Rammefinansiering, 2011: Brennbart spørsmål: - Hvor sterk blir konsekvensene av eldre-bølgen i kommunene? Slutt på Etableringsretten og rett til offentlig finansiering,

7 Mulig problem for kommunene: Private eier vil ikke finne seg i lavere tilskudd, kan legge ned eller selge. Til kommunen (?) og til hvilken pris? Bygningsmasse og driftsorganisasjoner: Betydelige verdier Interessant spørsmål til slutt: Retten til plass i barnehage ( 8 og 12a i Barnehageloven) omfatter også Familiebarnehager, som kommer til å bli tilbud for 2-åringer, i ett år. Interessant spørsmål: - Hvem er det som tilbyr plassen? - Er det slik at den enkelte eier opptrer på vegne av det offentlige, som jo dekker alle driftsutgifter, utover foreldrebetalingen? Ettersom det offentlige kan sende den enkelte til private eiere? Svært problematisk: De minste barna de mest sårbare, dårlig offentlig kontroll. Det offentlige har ingen myndighet i forhold til hvem som arbeider i den enkelte familiebarnehage, heller ikke direkte kontroll med politiattest. (I Oslo-området: et visst innslag av ansatte fra land utenfor Norden). 7