Høringssvar - Forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (Ny regulering av private barnehager)

Transkript

1 Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Elisabeth Grønberg Langvik Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet Høringssvar - Forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (Ny regulering av private barnehager) Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Linn Anett Gjerlaugsen, Monica Kalnes, Hilde Synnøve Lind, Kommunedirektørens innstilling: Sarpsborg kommune støtter kun deler av tilrådningen om regulering av private barnehager. Anbefalinger som fremkommer i saken vedtas som Sarpsborg kommunes høringsuttalelse Vedlegg: Høringsnotat, Forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (Ny regulering av private barnehager) Sammendrag: Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter. Høringsnotatet inneholder forslag om endringer på følgende områder: Tildeling av tilskudd til nye private barnehager Hjemmel for kommunen til å stille vilkår om at nye barnehager skal være ideelle for å få tilskudd Beregningen av driftstilskudd til private barnehager Beregningen av tilskudd til pensjon i private barnehager Forbud mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagevirksomheten Bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling Forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak Ansvaret for å føre økonomisk tilsyn Reaksjoner på brudd på regelverket om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling Ansvaret for å behandle søknader om dispensasjon fra bemanningskravene Meldeplikt ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer Kommunedirektøren anbefaler at Sarpsborg kommune uttaler følgende: Sarpsborg kommune mener dagens ordning med at kommunen avgjør om nye barnehager skal få tilskudd, bør videreføres alternativ 1 i høringsutkastets lovforslag 12 1

2 Sarpsborg kommune mener at dagens ordning er god nok og at det ikke bør være hjemmel for at det må være en ideell aktør som skal drive en barnehage. Dette vil ivaretas ved at hver kommune må vurdere hvem som skal få tilskudd ved en evt. nyetablering ut i fra en vurdering av lokale forhold. Sarpsborg kommune støtter forslaget om å differensiere tilskuddet mellom små og store barnehager. Sarpsborg kommune mener at den videre utredningen må ta inn over seg at dette må kunne gjøres på en enkel måte slik at differensieringen ikke blir vanskelig å håndtere og utløser klagesaker. Sarpsborg kommune støtter forslaget om at kommunen skal ha mulighet til å drive dyre barnehager. Sarpsborg kommune mener det er rimelig at treffpunkt for uttrekket bør settes lavere enn tidligere. Sarpsborg kommune foreslår at dersom barnehagen har minst 15 % høyere utgifter bør den kunne holdes utenfor beregningen. Sarpsborg kommune mener departementet bør justere satsen for pensjon ned til 9 % og at det er rimelig at grensen for når pensjonsavtalen ble inngått flyttes til Sarpsborg kommune støtter forslaget om å fjerne begrepet «vesentlig høyere» ved evt. Søknad. Sarpsborg kommune støtter forslaget om at private barnehager kun skal drive sin virksomhet i et selvstendig rettssubjekt. Dette vil være med på å redusere risikoen for at offentlige tilskudd og foreldrebetaling blir brukt til å dekke tap fra andre virksomheter. Sarpsborg kommune støtter videre forslaget om at kravet ikke skal gjelde de minste barnehagene jfr dagens krav til revisjonsplikt. Sarpsborg kommune anbefaler at de private barnehagene får en overgangsperiode på 2 år for krav om å være selvstendig rettssubjekt. Sarpsborg kommune støtter forslaget om at det utarbeides en statlig veileder om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Sarpsborg kommune støtter forslaget om forbud mot opptak av lån på andre måter enn i finansforetak. Dette vil hindre at barnehagevirksomheten utsettes for unødvendig risiko, og sikre at likebehandlingsprinsippet mellom kommunale og private barnehager ivaretas. Sarpsborg kommune anbefaler at dette gjelder ved opptak av nye lån. Sarpsborg kommune støtter ikke forslaget om at økonomisk tilsyn flyttes fra kommunen til staten. Sarpsborg kommune må selv kunne føre kontroll med kommunalt tildelte tilskudd. Kommunens kunnskap om lokale forhold gir kommunen best forutsetninger for å føre slike tilsyn Sarpsborg kommune mener at eieres opplysningsplikt om barnehagenes eier og nærstående bør legges til kommunen som tilsynsmyndighet. Sarpsborg kommune mener ansvaret for søknader om dispensasjon fra bemanningskravene fortsatt skal ligge til barnehagemyndigheten. Det er kommunen som har den beste lokale kunnskapen og som har den daglige dialogen med alle barnehager i kommunen. Sarpsborg kommune støtter forslaget om meldeplikt ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer 2

3 Utredning: Kunnskapsdepartementet har sendt ut forslag til endringer i lov av 17. juni 2015 nr 64 om barnehager og forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager vedtatt Tildeling av tilskudd til nye private barnehager Det er et ønske om en mangfoldig barnehagesektor. I den forbindelse har departementet sett på muligheten for regulering av kjøp og salg av private barnehager. Det er vurdert flere tiltak som kan gjøre det enklere for flere aktører å konkurrere om oppkjøp av eksisterende barnehager og også om det bør være enklere å etablere seg med nye barnehager. Departementet har vurdert om det bør bli enklere for den enkelte private aktør å etablere en ny barnehage. Departementet har i lovforslaget til 12 skissert tre alternative bestemmelser: Alternativ 1 (Videreføre kommunens frie skjønn når kommunen vurderer om nye private barnehager skal få tilskudd eller ikke): 12 Kommunalt tilskudd til godkjente private barnehager Kommunen kan gi tilskudd til godkjente private barnehager. Kommunen kan stille vilkår om at barnehagen skal være ideell for å få tilskudd etter første ledd. Med ideell menes at barnehagen reinvesterer eventuelle overskudd i barnehagedriften eller samfunnsnyttige formål i tråd med barnehagens formål. Kommunen skal behandle private barnehager som mottar tilskudd, likeverdig med kommunale barnehager. Departementet kan gi nærmere bestemmelser i forskrift om hva som menes med likeverdig behandling. Alternativ 2/3 (Gjøre det enklere å få tilskudd til nye private barnehager): 12 Kommunalt tilskudd til godkjente private barnehager Kommunen skal gi tilskudd til godkjente private barnehager dersom det ikke får [negative eller vesentlige negative] konsekvenser. Kommunen kan stille vilkår om at barnehagen skal være ideell for å få tilskudd etter første ledd. Med ideell menes at barnehagen reinvesterer eventuelle overskudd i barnehagedriften eller samfunnsnyttige formål i tråd med barnehagens formål. Kommunen skal behandle private barnehager som mottar tilskudd, likeverdig med kommunale barnehager. Departementet kan gi nærmere bestemmelser i forskrift om hva som menes med likeverdig behandling. Vurdering: Kommunedirektøren er kritisk til endringer i kommunens finansieringsplikt for nye private barnehager. Kommunen må som minimum beholde dagens mulighet til å avgjøre søknader om finansiering av nye barnehageplasser. En ny plikt til finansiering av nye barnehager vil svekke kommunens handlingsrom. I kommuner med overkapasitet vil en fri rett til etablering med tilskudd kunne gå på bekostning av barnehager i drift. Behov for barnehageplass vil gjennom årene være i ulike deler av kommunen, skal man til enhver tid kunne opprette plasser ut fra barns bosted vil det skape stor uro blant kommunale og private barnehager. Dette vil være en uheldig utvikling både for kommunen og de allerede etablerte private aktørene. Sarpsborg kommune mener dagens ordning med at kommunen avgjør om nye barnehager skal få tilskudd bør videreføres alternativ 1 i høringsutkastets lovforslag 12 Hjemmel for kommunen til å stille vilkår om at nye private barnehager skal være ideelle for å få tilskudd Departementet ser det som naturlig å definere ideelle barnehager som barnehager som reinvesterer eventuelle overskudd i barnehagedriften eller samfunnsnyttige formål i tråd med barnehagens formål. Det betyr at barnehagen må ha et tilleggsformål som skal framgå av barnehagens vedtekter. 3

4 Departementet er i tvil om kommunen bør få lovhjemmel til å stille vilkår om at nye private barnehager skal være ideelle for å få tilskudd. Dersom høringsinstansene mener at kommunen bør få lovhjemmel til å stille vilkår om at nye private barnehager skal være ideelle for å få tilskudd, er det mulig å stille krav om bestemte organisasjonsformer for å drive ideelle barnehager. Dette kan for eksempel gå ut på at barnehagen må være organisert som en stiftelse for å bli regnet som ideell. Vurdering: Det er mange gode aktører som driver barnehage i dag. For å klare opprettholde mangfoldet innenfor sektoren bør dagens regelverk for dette videreføres. Sarpsborg kommune anser det ikke som nødvendig å gripe inn i dagens organisasjonsfrihet. Sarpsborg anser det som fornuftig at kommune gjør en selvstendig vurdering av dette ved en eventuell forespørsel om ny etablering. Sarpsborg kommune mener at dagens ordning er god nok og at det ikke bør være hjemmel for at det må være en ideell aktør som skal drive en barnehage. Dette vil ivaretas ved at hver kommune må vurdere hvem som skal få tilskudd ved en evt. nyetablering ut i fra en vurdering av lokale forhold. Beregningen av driftstilskudd til private barnehager For å ivareta mangfoldet i sektoren er det viktig at finansieringssystemet gir gode driftsvilkår for private barnehager med ulik størrelse. Dette kan tilsi at tilskuddet bør differensieres, slik at det i større grad gjenspeiler de private barnehagenes reelle kostnader. For at finansieringssystemet skal gi gode driftsvilkår for små private barnehager, er det mulig å differensiere driftstilskuddet til private barnehager. Når kommunen finansierer kommunale barnehager, kan kommunen tilpasse inntektsnivået i hver enkelt barnehage. Kommunen kan dermed bruke mer på en heltidsplass i en liten kommunal barnehage enn i en stor kommunal barnehage. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Telemarksforskning vurdert om det er mulig å differensiere driftstilskuddet til private barnehager på samme måte som for friskoler. Hver enkelt private barnehage vil da få et driftstilskudd som i størst mulig grad tilsvarer driftsutgiftene i kommunale barnehager av samme størrelse. Ved å omfordele tilskudd fra de større til de mindre barnehagene, vil finansieringssystemet bli mer treffsikkert enn i dag. Driftstilskuddet vil fortsatt bli beregnet ut fra utgiftene i de kommunale barnehagene i hver kommune. Kommunene vil få en lokalt tilpasset høy sats for de første plassene i de private barnehagene, og en lokalt tilpasset lavere sats for de neste plassene. Denne satsen vil ta hensyn både til om de private barnehagene er store eller små, og til om de kommunale barnehagene er store eller små. Mulighet for kommunen til å drive dyre barnehager Kommunen har ansvar for å oppfylle retten til barnehageplass for barna som er bosatt i kommunen. Hvor barnehagene skal ligge og hva slags barnehager kommunen skal ha, må kommunen tilpasse til lokale forhold og behov. Det betyr at kommunen noen ganger må etablere eller opprettholde kommunale barnehager som har langt høyere driftskostnader enn gjennomsnittet. Dette kan for eksempel være barnehager som er plassert i områder med relativt få barn. Departementet ser at en bestemmelse som tilsvarer den opphevede bestemmelsen i forskriften, kan gjøre det enklere for kommunen å opprettholde de dyreste kommunale barnehagene dersom kommunen mener at dette er nødvendig for å sikre et godt barnehagetilbud. Det vil også forhindre at tilskuddet til de private barnehagene blir kunstig høyt. Den tidligere bestemmelsen lød: 4

5 «Kommunale barnehager med driftskostnader som er minimum 25 prosent høyere enn gjennomsnittlige driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager, kan holdes utenfor grunnlaget for beregningen.» Sarpsborg kommune støtter forslaget om å differensiere tilskuddet mellom små og store barnehager. Sarpsborg kommune mener at den videre utredningen må ta inn over seg at dette må kunne gjøres på en enkel måte slik at differensieringen ikke blir vanskelig å håndtere og utløser klagesaker. Sarpsborg kommune støtter forslaget om at kommunen skal ha mulighet til å drive dyre barnehager. Sarpsborg kommune mener det er rimelig at treffpunkt for uttrekket bør settes lavere enn tidligere. Sarpsborg kommune foreslår at dersom barnehagen har minst 15 % høyere utgifter bør den kunne holdes utenfor beregningen. Beregningen av tilskudd til pensjoner i private barnehager Departementet mener at kommunale barnehager bruker mer på pensjon til sine ansatte enn private barnehager. Tidligere skulle kommunens pensjonsutgifter tas med i grunnlaget for beregningen av driftstilskuddet til private barnehager. Private barnehager ble derfor systematisk kompensert for pensjonskostnader som de ikke hadde. I 2016 ble det fastsatt at kommunen skal gi et fast tilskudd til pensjon i private barnehager. Dette førte til at tilskuddet til pensjon i private barnehager totalt sett ble lavere. Dagens modell har et pensjonspåslag som tilsvarer 13 prosent av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene. Telemarksforskning har beregnet effekten av å redusere påslaget fra 13 prosent til 11 eller 9 prosent av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene. Tabellen under viser hvor stor andel av alle private barnehager som får dekket pensjonsutgiftene sine med de ulike alternativene. Andel barnehager som får dekket alle pensjonsutgifter med påslaget Andel barnehager med høyere pensjonsutgifter enn påslaget (kostnadsdekning) Andel barnehager med høyere pensjonsutgifter enn kommunen (kostnadsdekning opp til kommunens nivå) Reduksjon i tilskudd til pensjon sammenlignet med Dagens modell pensjonspåslag 13 % Pensjonspåslag 11 % Pensjonspåslag 9 % 93,8 pst. 84,6 pst. 67,6 pst 3,4 pst. 12,5 pst. 29,5 pst 2,9 pst. 2,9 pst. 2,9 pst mill. kroner 583 mill. kroner 5

6 dagens modell Forskriften om tildeling av tilskudd skal sikre likebehandling av kommunale og private barnehager. Telemarksforskning finner i sin rapport at gjennomsnittlig nivå på pensjonsutgifter i de private barnehagene ligger på 7,7 %. Vurdering: Ut fra Telemaksforsknings rapport vurderer kommunedirektøren det dithen at de aller fleste barnehagene vil få dekket inn sine pensjonsutgifter om satsen for pensjonspåslag settes til 9 %. En nedjustering vil føre til noe mer saksbehandling i kommunene, men kostnadene ved dette vil likevel være langt lavere enn reduksjonen i tilskuddet til pensjoner. Mulighetene til å søke om å få dekket inn kostnader som overstiger 9 % vil fortsatt være til stede og de vil være lettere å saksbehandle dersom begrepet «vesentlig høyere» tas ut. Barnehager med høyere pensjonsutgifter enn de får dekket gjennom tilskuddet Departementet mener søknadsordningen for dekking av pensjonsutgifter bør opprettholdes og at det settes en klar grense for når pensjonsavtalen skal være inngått. Ved nedjustert pensjonspåslaget foreslår departementet at grensen for inngått pensjonsavtalen settes til 1. januar Departementet er kjent med at noen kommuner og barnehager opplever det som vanskelig å vurdere om pensjonsutgiftene er «vesentlig» høyere enn det som blir dekket gjennom pensjonspåslaget. For å forenkle regelverket mener departementet derfor at kravet om at pensjonsutgiftene skal være «vesentlig» høyere bør fjernes. ` Vurdering: Kommunedirektøren er enig med departementet i vurderingen som er gjort rundt å fjerne begrepet «vesentlig høyere». Det må fortsatt være slik at den enkelte private aktør ikke kan få dekket mer enn det kommune selv har i pensjonskostnader i sine egne barnehager. Sarpsborg kommune mener departementet bør justere satsen for pensjon ned til 9 % og at det er rimelig at grensen for når pensjonsavtalen ble inngått flyttes til Sarpsborg kommune støtter forslaget om å fjerne begrepet «vesentlig høyere» ved evt. søknad Forbud mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagevirksomheten Det er i dag tillatt å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som private barnehager. Departementet ser at mange private barnehager er registrert som en underenhet i et rettssubjekt som driver flere barnehager og andre virksomheter. Siden det er tillatt å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt, kan rettssubjektet som barnehagene inngår i ha tatt opp lån til andre formål enn godkjent barnehagedrift. Det er ikke tillatt å kostnadsføre renter og avdrag på slike lån i barnehagenes regnskaper. Når barnehagene er registrert som en underenhet til en annen enhet, kan overenhetens kreditorer likevel ta beslag i barnehagenes midler. Det betyr at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kan bli brukt til å dekke tap fra andre virksomheter. Departementet mener at det bør innføres en bestemmelse om at det som hovedregel ikke skal være tillatt å eie eller drive annen virksomhet i rettssubjektet som er godkjent for barnehagedrift. Et slikt krav vil bidra til å unngå at det skjer en form for fellesforvaltning av 6

7 det offentlige tilskuddet og foreldrebetalingen innenfor et rettssubjekt som driver med flere typer virksomheter. Formålet som er at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode, innebærer at det må være et økonomisk skille mellom barnehagedriften og annen virksomhet. Departementet mener at det bør gis en forskriftshjemmel der departementet kan regulere hvilke andre virksomheter det eventuelt skal være tillatt å drive, hvordan barnehagen skal bruke et eventuelt overskudd fra annen virksomhet og krav til regnskap, revisjon og rapportering. Krav om at hver privat barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt Departementet mener at det bør innføres et krav om at hver privat barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt etter aksjeloven, stiftelsesloven eller tilsvarende grunnlag som barnehagen drives etter. Hvis hver privat barnehage er et eget rettssubjekt, vil barnehagene utarbeide et årsregnskap med balanseside, inkludert egenkapital, gjeld og avsetning til utbytte. Denne informasjonen vil være offentlig tilgjengelig i Brønnøysundregistrene. Det vil derfor være lettere å se hvilke midler eieren har tatt ut av barnehagen som utbytte, og om kostnadene i regnskapet er relevante for barnehagedriften. Det vil også være lettere å etterprøve om barnehagen har blitt belastet rentekostnader som ikke er relevante for barnehagedriften. Departementet mener at kravet om at barnehagen skal være et selvstendig rettssubjekt ikke bør gjelde for de minste barnehagene med lite administrative ressurser. Departementet mener det kan være hensiktsmessig å sette grensen slik at den tilsvarer barnehager som er så små at de i dag ikke har revisjonsplikt etter økonomiforskriften 3. Departementet mener at det bør innføres en rimelig overgangsperiode for både kravet om å etablere barnehagen som et eget rettssubjekt og kravet om at barnehagen som hovedregel ikke kan eie eller drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagen. Sarpsborg kommune støtter forslaget om at private barnehager kun skal drive sin virksomhet i et selvstendig rettssubjekt. Dette vil være med på å redusere risikoen for at offentlige tilskudd og foreldrebetaling blir brukt til å dekke tap fra andre virksomheter. Sarpsborg kommune støtter vider forslaget om at kravet ikke skal gjelde de minste barnehagene jfr dagens krav til revisjonsplikt. Sarpsborg kommune anbefaler at de private barnehagene får en overgangsperiode på 2 år for krav om å være selvstendig rettssubjekt. Bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling Den private delen av barnehagesektoren mottar ca. 20 mrd. kroner i offentlige tilskudd hvert år. I tillegg får de ca. 4 mrd. kroner i foreldrebetaling. Det er derfor viktig å ha et regelverk som sikrer at tilskuddet og foreldrebetalingen blir brukt til barnehagedrift. Kravene til bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling følger i dag av barnehageloven 14a. Departementet foreslår at det utarbeides en statlig veileder om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Departementet vil sette i gang arbeidet med en veileder når forslagene i høringen har blitt behandlet av Stortinget. Sarpsborg kommune støtter forslaget om at det utarbeides en statlig veileder om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak Barnehagene har i utgangspunktet et begrenset kapitalbehov. Investeringene som må gjøres er først og fremst i tomter, bygninger og varige driftsmidler. Disse investeringene kan enten finansieres med lån eller egenkapital. Litt over halvparten av barnehagene leier lokaler og vil derfor ha et svært begrenset kapitalbehov. 7

8 Det er høyere risiko for at private barnehager inngår låneavtaler som ikke er relevante for barnehagedriften når barnehagene bruker andre typer lån enn vanlige banklån. Dersom låneavtalen for eksempel blir inngått mellom selskaper i samme konsern, er det ikke en uavhengig part som vurderer låneformålet og sikkerheten for lånet. Et forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak vil føre til at barnehager som inngår i et konsern, ikke lenger kan ta opp interne lån i konsernet. Det betyr at innskudd fra morselskapet må skje som egenkapital, og ikke som lån. Sarpsborg kommune støtter forslaget om forbud mot opptak av lån på andre måter enn i finansforetak. Dette vil hindre at barnehagevirksomheten utsettes for unødvendig risiko, og at likebehandlingsprinsippet mellom kommunale og private barnehager ivaretas. Sarpsborg kommune anbefaler at dette gjelder ved opptak av nye lån. Ansvaret for å føre økonomisk tilsyn Økonomisk tilsyn med private barnehager er viktig for å sikre et gjennomsiktig system, som viser at tilskuddsmidlene benyttes i tråd med regelverket og kommer barna til gode. Kommunens plikt til å føre tilsyn med barnehagene er regulert i barnehageloven 16. Plikten gjelder både overfor kommunale og private barnehager. Kommunen skal føre økonomisk tilsyn, som retter seg mot bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling, jf. barnehageloven 14a og tilhørende forskrift. Kommunen skal også føre tilsyn med andre krav i barnehageloven og forskrifter til loven. Departementet mener at oppgaven med å føre økonomisk tilsyn med private barnehager bør flyttes til nasjonalt nivå. Begrunnelsen for at økonomisk tilsyn med private barnehager bør løftes til en egen nasjonal tilsynsmyndighet, er at dette er en særlig spesialisert og kompleks oppgave. Departementet mener det ikke kan forventes at alle landets kommuner har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å håndtere denne oppgaven. Vurdering: Kommunedirektøren mener at kommunene fortsatt må ha hjemmel for å føre tilsyn med barnehager for å sikre at tilskudd de utbetaler går til det formålet det er tiltenkt. Sarpsborg er positive til at departementet foreslår endringer i barnehageloven med forskrifter som bidrar til større åpenhet om private barnehagers bruk av kommunalt tilskudd og foreldrebetaling. Et tydeligere regelverk vil bidra til at kommunen kan videreutviklet sitt tilsyn med private barnehager. Sarpsborg kommune støtter ikke forslaget om at økonomisk tilsyn flyttes fra kommunen til staten. Sarpsborg kommune må selv kunne føre kontroll med kommunalt tildelte tilskudd. Kommunens kunnskap om lokale forhold gir kommunen best forutsetninger for å føre slike tilsyn Hjemmel til å få opplysninger som er nødvendige for å kunne utføre tilsynet Departementet foreslår at private barnehager skal ha plikt til å legge fram alle opplysningene som den statlige tilsynsmyndigheten trenger for å føre tilsyn med kravene til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Barnehagen skal gi den nasjonale tilsynsmyndigheten adgang til barnehagens lokaler. Videre foreslår departementet at barnehagens eier og nærstående skal ha plikt til å legge fram alle opplysningene som den statlige tilsynsmyndigheten trenger for å føre tilsyn med barnehagens bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Gjennom dagens lovverk plikter den private barnehageeier å fremlegge alle opplysninger til barnehagemyndigheten. Det bør opprettholdes som i dag. Plikten for eier til å legge frem opplysninger om barnehagens eier og nærstående bør komme inn men som en opplysningsplikt til kommunen som tilsynsmyndighet. 8

9 Sarpsborg kommune mener at eieres opplysningsplikt om barnehagenes eier og nærstående bør legges til kommunen som tilsynsmyndighet. Ansvaret for å behandle søknader om dispensasjon fra bemanningskravene Barnehageloven med forskrifter inneholder flere minimumskrav til bemanningen i barnehagene. Blant annet er det fastsatt en bemanningsnorm, en pedagognorm og et utdanningskrav til styrer og pedagogisk leder. Disse minimumskravene skal sikre at barnehagene har nok ansatte med tilstrekkelig kompetanse til å gi barna et trygt og godt barnehagetilbud. Kommunen er lokal barnehagemyndighet med ansvar for godkjenning, tilsyn og veiledning av barnehager for å påse at regelverket følges. Som lokal barnehagemyndighet kan kommunen gi både kommunale og private barnehager dispensasjon fra bemanningskravene i barnehageloven med forskrifter. Det betyr at det er kommunen, som lokal barnehagemyndighet, som skal vurdere dispensasjonssøknadene som kommunen selv sender inn som barnehageeier. Departementet ser at det kan være uheldig at kommunen behandler søknader fra kommunale og private barnehager om dispensasjon fra bemanningskravene i barnehageloven med forskrifter. Dette gjelder særlig når eierrollen og myndighetsrollen utøves av samme ansatt, og når ansatte som utøver eierrollen og myndighetsrollen, er organisert under samme leder. Departementet har vurdert om det er tilstrekkelig å lovfeste at kommunen skal legge oppgaven med å behandle søknader om dispensasjon fra bemanningskravene i barnehageloven med forskrifter, til et uavhengig organ i kommunen eller at oppgaven med å behandle søknader om dispensasjon fra bemanningskravene i barnehageloven med forskrifter bør flyttes til et uavhengig organ. Vurdering: Kommunedirektøren er svært skeptisk til endringer i regelverket for behandling av dispensasjonssøknader, og mener at kravene til likebehandling er sikret gjennom gjeldende lovverk. Kommunedirektøren mener det er tilstrekkelig at kommunen organiseres på en måte som sikrer uavhengighet i myndighetsrollen. Ved å flytte ansvaret over på fylke eller stat vil man miste kjennskapen til lokale forhold og en god dialog underveis i en eventuell søknadsprosess. Kommunedirektøren kjenner seg ikke igjen i at kommunale og private barnehager behandles ulikt. Det er laget klare retningslinjer for slik søknader som alle barnehager i kommunen må forholde seg til. Sarpsborg kommune mener ansvaret for søknader om dispensasjon fra bemanningskravene fortsatt skal ligge til barnehagemyndigheten. Det er kommunen som har den beste lokale kunnskapen og som har den daglige dialogen med alle barnehager i kommunen. Meldeplikt ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer Barnehageloven med forskrifter har i dag ingen bestemmelser som pålegger barnehagene å melde fra til kommunen ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer. For at kommunen skal kunne utføre myndighetsoppgavene sine på en god måte er det viktig at kommunen raskt blir orientert om at private barnehager skal legge ned, skifte eier eller gjøre andre organisatoriske endringer. Departementet mener derfor at hver kommune ikke selv skal være nødt til å inngå avtaler med private barnehager om at de skal melde fra om slike endringer. 9

10 Departementet foreslår å innføre en hjemmel i barnehageloven til å fastsette bestemmelser om meldeplikt for private barnehager ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer i forskrift. Sarpsborg kommune støtter forslaget om å innføre en lovhjemmel i barnehageloven til å fastsette bestemmelser om meldeplikt ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Noen av forslagene vil ha en økonomisk konsekvens. Det er pr i dag vanskelig å si hva det vil innebære for kommunen totalt da det er flere medvirkende årsaker. Kunnskapsdepartementet mener samlet sett at de administrative konsekvensene vil være positive da de legger til rette for effektivisering og likebehandling. Kommunedirektøren er skeptisk til det. Erfaring tilsier at arbeidsoppgaver som flyttes over til andre organer også medfører lavere rammetilskudd og at det ofte ikke er samstemthet mellom de utgifter kommunen har hatt til oppgavene og hva som blir trukket i rammetilskuddet ved en lovendring. Dersom det blir enklere for den enkelte aktør å etablere seg å få tilskudd vil dette kunne føre til store merkostnader ved stor overkapasitet. Hvor stort økonomisk utslag dette vil gi er vanskelig å beregne. Dersom pensjonspåslaget reduseres til 9 % vil det for Sarpsborg kommune utgjøre om lag 10 mill. kr redusert tilskudd til private barnehager per år. Noe av dette vil måtte betales ut igjen dersom private barnehager i Sarpsborg har høyere pensjonsutgifter enn 9 % og søker om å få dette dekket tall viser at 20-25% av de private ordinære barnehagene har mellom 9 % og 12,8% i pensjonsutgifter, resterende ligger under foreslått påslag på 9 %. Miljø: Ingen konsekvenser Folkehelse: Ingen konsekvenser 10