Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4051 Psykiatri/psykofarmakologi Faglig kontakt under eksamen: Truls Ryum Tlf.: Psykologisk institutt 73591960 Eksamensdato: 3.6.2013 Eksamenstid (fra-til): 09.00-13.00 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: ICD-10 manual Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål Antall sider: 5 Antall sider vedlegg: 0 Kontrollert av: Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.
Alle spørsmål skal besvares. Oppgave 1: Magne Magne, 28 år, jobber som revisor og har tatt kontakt med psykiatrisk poliklinikk da han føler at livet har gått i stå. Både forholdet til kjæreste og jobb har stadig blitt vanskeligere og fører til økende stress. Han har nylig fått kritiske tilbakemeldinger for sin jobbutførelse, selv om han er pålitelig og nøyaktig. Kritikken dreier seg hovedsakelig om at han er lite produktiv, han har dårlige lederevner og har ofte konflikter med sin sjef om mindre saker. Kjæreste har nå utsatt bryllupsdagen. Selv om hun hevder å elske og respektere han, er hun svært ambivalent på grunn av at han ofte er fjern og kritisk, og lite interessert i sex. Magne beskriver seg som pessimistisk og har vansker med å oppleve glede. Han hevder at han nok all sin dag, så lenge han kan huske, har vært preget av en underliggende håpløshet, en følelse av at livet er hardt og neppe verdt alt slitet. Han vokste opp i en drabantby. Mor var en stille og forsiktig person, i perioder fjern og deprimert. Kort tid etter fødsel av en tre år yngre søster ble hun svært deprimert og innlagt på psykiatrisk sykehus. Hun responderte bra på behandling med ECT, og har siden ikke mottatt noe psykiatrisk behandling. Hans far, nå død, gjorde det bra innen næringslivet, men var kritisk, hovmodig og hadde alkoholproblemer. Magne forteller at ha respekterte sin far, men følte ingen nærhet til ham. Magne gjorde det bra faglig på skole og under utdanning. Han deltok lite i sosiale aktiviteter, var sky og tungsindig, slik at få eller ingen syntes det var særlig hyggelig å være i hans selskap. Da Magne var 20 år ble det brudd med kjæresten og han søkte råd hos lege. Legen foreskrev amitriptyline (TCA) for migrene som hjalp både i forhold til smerte og håpløshet. I retrospekt opplevde han tiden deretter som noe av den beste i sitt liv. Han begynte etter hvert i ny jobb, fikk ny kjæreste, fungerte generelt bra og syntes å være fornøyd med livet. Da han etter noen måneder selvseponerte medikamentet ble han tiltakende nedstemt og pessimistisk. Han har hatt suicidale tanker, men aldri intensjoner. Han har heller ikke opplevd betydelige problemer i forhold til vekttap, insomni eller psykomotorisk aktivitet. I perioder over måneder kan dog energien være nedsatt og konsentrasjonen svekket. Han Side 2 av 6
har lavt selvbilde og føler at han har lite å tilby. Således blir han overrasket når andre gir uttrykk for at de liker og respekterer ham. Selv om han i perioder trekker seg tilbake fra venner og sosiale aktiviteter går han, med en god del anstrengelser, alltid på jobb. I noen helger er han lite aktiv, føler seg sliten og holder stort sett senga. Tidligere drakk han for mye, men nå er han forsiktig i omgang med alkohol. Han kan ikke huske perioder hvor han han har hatt mye energi eller spesiell stor begeistring. Magne hevder at han er svært opptatt av å gjøre andre til lags, motta ros og beundring, samt unngå konflikter. Han blir svært engstelig hvis han havner i en konfronterende situasjon. Han føler spesielt stolthet hvis han får ros for sine perfeksjonistiske tendenser. Det er ingen tegn på tankeforstyrrelse, vrangforestillinger eller hallusinasjoner. Hans innsikt synes å være noe hemmet av en tendens til å benekte eller undertrykke emosjonelt ladede tema. Hans vurderingsevne er intakt, han er orientert for tid og sted, og fremtrer som intellektuelt begavet. Spørsmål som skal besvares: 1) Drøft hvilke diagnose eller diagnoser bør eller kan settes på denne pasienten (ICD- 10)? 2) Drøft hvilke alternative diagnoser bør utredes nærmere? Oppgave 2: Andreas Andreas er en 28 år gammel regnskapsfører, som i økende grad har fått sin funksjonsevne redusert som følge av panikkanfall, agorafobi og somatiske bekymringer. Dette er nå så plagsomt at han ikke lenger klarer å være alene, eller gå ut uten følge. Han har hatt tilsvarende symptom til og fra gjennom flere år, men de ble verre for tre måneder siden da kjæresten forlot ham på grunn av hans passivitet. Han er redd for å bli gal og schizofren. For tiden tilbringer han mesteparten av tiden hjemme hos sine foreldre, hvor han blir behandlet som om han var invalid. Side 3 av 6
Andreas er enebarn, og foreldrene var i slutten av 30-årene og forventet å forbli barnløse da han ble født. Som barn utviste Andreas betydelig separasjonsangst, og det var derfor ikke mulig å overlate ham til en barnevakt hvis dette var nødvendig. Med tiden utviklet han seg til en sjenert gutt, og han hadde mange småsykdommer i oppveksten. Han trivdes bedre sammen med voksne enn i vilter og voldsom lek med jevnaldrende. I første og fjerde klasse hadde han lettere skolevegring, og klarte ikke være med på overnattingsturer eller leirskole. Etter videregående skole fortsatte han på en lokal høyskole, slik at han slapp å flytte hjemmefra. Da han var ferdig tok han seg jobb i familiebedriften. Han var interessert i sjekking, men vanligvis for sjenert til å ta noe initiativ overfor damer. Derfor overlot han til moren å finne en passende kjæreste for seg. Symptomene til Andreas har variert i intensitet i løpet av tyveårene. Til tider har han forsøkt å etablere en separat tilværelse, for eksempel gjennom å dra på ferie alene, initiere stevnemøte, eller å søke ut arbeid utenfor familiebedriften. Hvert forsøk har imidlertid vært fåfengt og ydmykende, da han på grunn av angst bekymrer seg for at han gjør noe galt. Det resulterer derfor med at han gir opp og returnerer til familierutinene. Andreas er spesielt tett knyttet til sin fysisk syke mor, og er bekymret for at hun snart vil dø. Han er også bekymret for at hun har det ensomt uten ham, akkurat slik han føler det uten henne. Moren til Andreas er slik sett like tett knyttet til ham, som omvendt. Hun klarer ikke å forholde seg til hans psykiske vansker, og er villig til å ofre både ekteskap og sosialt liv for å ta seg av ham. Når Andreas og mor er fra hverandre, snakker de sammen flere ganger i løpet av dagen på telefonen. Samtidig er Andreas også sint på sine foreldre. Han klandrer dem for sine vansker, for at de ikke elsker ham nok men også for mye, og for at de ikke tar nok vare på ham men gjør ham avhengig. Særlig forakt viser han faren, som også har noen milde fobier. Andreas føler seg defekt og mindreverdig. Han forventer å bli kritisert av andre, og er følsom for avvisning. Han er også ytterst kritisk mot andre, og føler seg hele tiden sviktet av andre. Han har hatt venner tidligere, men er for ubekvem til å ringe dem nå. Side 4 av 6
Andreas har forsøkt psykoterapi flere ganger tidligere; omtrent ett år hver gang. Han blir da typisk mer krevende etter hvert som terapien skrider fram, hvorpå han blir skuffet, mister troen på at terapeuten kan hjelpe ham og bestemmer seg for at terapien ikke hjelper. Han har en tilbøyelighet til å misbruke beroligende preparater når slike skrives ut, og bruker dem hyppigere enn foreskrevet. Han har også forsøkt antipsykotisk medikasjon med dårlig effekt, og antidepressiva i lave doser har heller ikke hjulpet. Han er skarpsindig og innser sine problem og vansker, men det synes som om han ikke klarer å endre på dem. Spørsmål som skal besvares: 1) Drøft hvilke diagnose eller diagnoser bør eller kan settes på denne pasienten (ICD- 10)? 2) Drøft hvilke alternative diagnoser som bør utredes nærmere? Oppgave 3: Beskriv hovedtyper av medikamenter for disse diagnosegruppene, med 1) hovedeffekter og 2) de mest kjente bivirkninger. a) Tvangslidelse (OCD) b) Unipolar depresjon c) Schizofreni d) Bipolar lidelse Side 5 av 6
Sensorveiledning: Drøft hvilke diagnose(r) bør settes. Hvilke alternative diagnoser som bør utredes nærmere. Gå gjennom symptombildet og fakta som er beskrevet og sammenligne det med alle de mest relevante diagnosene. Hva av dette er mest konsistent med hver mulig diagnose? Hva passer ikke så bra? Hvorfor kan slike symptomene oppstå utfra basale psykologisk mekanismer, biologi, reaksjoner fra andre, utvikling, kognisjon? Begrunne evt. hvilke undertype er mest aktuell utfra plagenivå og hyppighet? Hvilke type av nye informasjon ønsker du for å utrede evt andre diagnoser? Hva er konklusjonen din til slutt, evt hva er et alternativ diagnose/komorbid tilstand? For hver diagnose hva er ALLE type av medikamenter som er brukt iflg. pensumboken? Hvis det er undertyper, hvordan skilles de fra hverandre? Hvordan er det tenkt medikamentene virker, antatte biologiske mekanismer? Hva er ALLE de mest kjente bivirkninger? Side 6 av 6