VELFERDSSTATENS UTFORDRINGER - sett nedenfra Partnerforum 26. mai 2011 Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no www.lill.fanny.saether.no Tidl tillitsvalgt i NTL Sentralforvaltningen
Velferdsstatens opprinnelse 1800-tallet Fagforeninger, LO og NAF (NHO) stiftes Rettigheter og velferdsordninger avtalefestes 1900-tallet Arbeidskonflikter Klassekompromisset = Hovedavtalene av 1907 og 1935 = maktbalanse med styringsrett, forhandlings- og streikerett med fredsplikt Mange avtalefestede rettigheter blir lovfestet
Grunnlaget for velferdsstaten Sterke fagforeninger og høy organisasjonsgrad Relativt små lønnsulikheter Avtaler for medbestemmelse og rettigheter som forutsettes å bli respektert = trygghet og lav terskel for omstilling Skattefinansierte fellesløsninger: Fra alle etter evne Til alle etter behov har stor oppslutning i befolkningen
Hva truer velferdsstaten? Ideologisk og politisk press mot hele eller deler av grunnlaget for velferdsstaten og mot maktbalansen, fagforeningene og rettighetene i arbeidslivet De som presser på for mer marked i velferdsstat og velferdsordninger De som presser på for nye styringsformer i offentlig sektor etter mønster fra privat sektor
Margaret Thatcher: There s no such thing as society There is no alternative (to economic liberalism)
Bare enkeltindivider? Intet samfunn?
Intet alternativ? Til markedsliberalisme? Til nedbygging av velferdsstaten? Til liberalisering, avregulering og privatisering? Til anbud og konkurranseutsetting? Til omfordeling nedenfra og opp? Til omfordeling fra offentlig til privat forbruk? Til mistillitsstyring? Til individualisering av ansvar og risiko? Til angrep på kollektive rettigheter og fagforeninger? Tok hun feil?
Alan Greenspan Those of us who have looked to the self-interest of lending institutions to protect shareholders equity, myself included, are in a state of shocked disbelief.
Tar disse feil? Når de gir sine råd og vedtar forordninger og direktiver WTO The World Bank IMF OECD EU
De herskendes tanker er de herskende tanker «Hva som betraktes og gjengis som holdbar evidens i offentligheten, er i høyeste grad avhengig av hvilke beretninger som dominerer. Og dette er gjenstand for politisk dragkamp. [ ] Denne eventyrproduksjonen [ ] bør granskes og analyseres som en viktig del av den politiske maktutøvelsen i samfunnet». Ali Esbati, Manifest Analyse
Norske herskende mytespredere
Mytene Nordmenn jobber for lite og går av for tidlig med pensjon Lønna blir mest rettferdig med lokal lønnsdannelse Arbeidstakere i dag klarer seg uten fagforeninger Arbeidsmiljøloven er et hinder for fleksibilitet i arbeidslivet
Mytene Offentlig sektor er for stor og byråkratisk Lavt skattenivå bidrar til høyere arbeidsinnsats «Svaret er skattelette. Hva var spørsmålet?» Sykefraværet er for høyt folk er late, unnasluntrere Utenforskapet Vi har ikke klasser og klasseforskjeller i Norge
«Alle er like, men noen er likere enn andre» Helge Lund: over 10 mill i 2009 Renholder: 120-150 kr. timen «Han må ha veldig høy lønn og bonus for å motiveres til å gjøre jobben sin, og ikke flytte til utlandet.» «Han må ha lav lønn og minimale rettigheter for å motiveres til å jobbe og ikke leve på trygd.»
«The Spirit Level - Why More Equal Societies Almost Always Do Better Effects that inequality has on societies: eroding trust, increasing anxiety and illness and encouraging excessive consumption. And for various health and social problems: physical and mental health, drug abuse, education, imprisonment, obesity, social mobility, violence, teenage pregnancies, child well-being and community life. Outcomes are significantly worse in more unequal rich countries. Richard G. Wilkinson and Kate Pickett, 2009
(hvis) arbeid er svaret Hvorfor handler nesten alle forslag som kommer fra myteskaperne om å ta fra de maktesløse og styrke de sterkeste, også i arbeidslivet? Svakere lovvern for arbeidstakere Toleranse for lav lønn Sosial dumping Dårligere og mer usikre ansettelses- og arbeidsforhold Privatisering og konkurranse på bekostning av de ansattes lønns- og pensjonsvilkår Dårligere sosiale ordninger
Arbeidsmiljøloven 1936: forløperen til Arbeidsmiljøloven slik vi kjenner den i dag Forbedring i 1956 > den nåværende i 1977 > forbedringer i 2005 Arbeidsmiljøloven er en helselov og en demokratilov for arbeidslivet Et resultat av samarbeid mellom partene i arbeidslivet Arbeidsmiljøloven er nettopp revidert og er fleksibel når det gjelder arbeidstid
Styrk arbeidsmiljøloven Innfør søksmålsrett for fagforeninger med innstillingsrett, i spørsmål knyttet til Arbeidsmiljøloven Styrkede rettigheter for innleide og midlertidig ansatte Samme lønns- og arbeidsforhold for innleide som for egne ansatte Regionale verneombud Gjør 14-3 om fortrinnsrett til heltid reell
Har vi råd til velferdsstaten? 44 oljeselskap gikk med underskudd i 2009 og hadde rett til å få 78 prosent av letekostnadene subsidiert av staten. Totalt ble 9,1 milliarder kroner utbetalt i slike subsidier. Sigbjørn Johnsen har nå lovet å innføre bonustak for innleide meklere i oljefondet etter at det ble kjent at en mekler fikk en halv milliard i fjor. Øystein Stray Spetalen: Hvor lenge kan vi opprettholde et samfunnssystem hvor 0,01 prosent av befolkningen stikker av med hele gevinsten? Og hvorfor skal man gi redningspakker for å opprettholde dette systemet? (Dagens Næringsliv, 10.6.10.)
Finansiering av velferd Innfør 0,5 prosent omsetningsavgift på Oslo Børs Med omsetningen fra 2008 på Oslo Børs: inntekter på rundt 12 milliarder kr i året Sløyf subsidier av de rikes lån (maks 2 mill pr person) De sparte subsidiene vil utgjøre ca. 10 milliarder kr i året Til sammenligning: Innsparingene ved 20 prosent reduksjon i sykefraværet utgjør ca. 7,5 milliarder kr i året. Stopp muligheten til å overføre penger, i alle fall offentlige subsidier, til skatteparadis
Med sugerør i fellesskapets kasser Adecco og ISS konsernene Konstali Helsenor AS Aleris Omsorg AS - barnevern Norlandia Omsorg AS Espira Gruppen AS barnehager Trygge Barnehager AS Hero Norge AS - asylmottak Link AS - asylmottak Norsk mottaksdrift asylmottak For mer info www.proff.no
Mer verdiskaping og billigere? Er det mer verdiskaping om Espira Gruppen AS driver barnehage enn om kommunen gjør det? Blir det billigere om Hero Norge AS driver asylmottak enn om staten gjør det? Eller er det å kaste penger ut av vinduet? Privatisering skaper ikke en arbeidsplass i disse sektorene, bare masse administrasjon og byråkrati!
Paris tok vannforsyningen tilbake 1.1.2010 Etter 25 år i privat regi Stort utbytte, lite vedlikehold el opprustning Paris sparte 430 mill bare første året på å ta det tilbake
London tok T-banen tilbake To selskaper vant kontrakter for fornying av Londons T-baner før OL 2012, verdi: 150 mrd kr I 2007 gikk det ene selskapet konkurs. London Underground Limited måtte innfri gjelda. Dette kostet staten 17 mrd kr I 2010 ble den andre kontraktspartneren kjøpt tilbake for ca 2.8 mrd kr
Alternativer Forbud mot utbytte og overføringer (konsernbidrag) til det internasjonale konsernet som eier feks barnehager Registreringsplikt i Norge for å operere i Norge (NUFere) Økt innsyn og kontroll med private drivere Allmenngjøring av tariffavtaler i alle sektorer hvor det er fare for sosial dumping Solidaransvar Økt grunnbemanningen i helse- og omsorg «IA-avtale» som standard i arbeidslivet 6 timers dagen
Alternative styringsmodeller Sykefraværsprosjektet i Mandal kommune Modell- og kvalitetskommuneprosjektene 1. Partssamarbeid 7. Styringsstruktur 6. Fagforeningsrollen ELEMENTENE I MODELLKOMMUNE- METODIKKEN 5. Prosessforståelse 2. Involvering av ansatte 3. Brukerdialog 4. Innbyggerinvolvering
Samarbeid, tillit og menneskenes behov Ikke konkurranse, mistenkeliggjøring og kontroll Brukernes behov må styre, ikke lønnsomhetshensyn Et arbeidsliv tilpasset de ansattes behov, ikke omvendt De ansattes kompetanse må ses og brukes Tillitsvalgte er medspillere, ikke motspillere
Vi har råd til velferdsstaten Det er et spørsmål om politisk vilje, mot og holdninger Kontroll over og eierskap til samfunnets ressurser handler om makt Nivået på velferden er et spørsmål om hvordan vi fordeler samfunnets ressurser Det er et spørsmål om hvilket samfunn vi vil ha Det er et spørsmål om likeverd, like muligheter og vern også for de svake - og om solidaritet VI HAR IKKE RÅD TIL Å LA VÆRE!
Takk for meg! Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no www.lill.fanny.saether.no