EFFEKTIVISERINGSNETTVERK SAMHANDLING FOR UTSATTE BARN OG UNGE I ØSTFOLD
OM NETTVERKET OG RAMBØLLS RAPPORT Samarbeid mellom KS Akershus/Østfold og Fylkesmannen i Østfold Nettverket startet opp i 2010, og ble avsluttet i utgangen av 2012. 9 kommuner i Østfold har deltatt i nettverksarbeidet Formålet med Rambølls undersøkelse var å oppsummere og belyse erfaringer og opplevde gevinster av nettverksarbeidet Rapporten beskriver konkrete arbeidsformer og metoder kommunene har utviklet og bruker for å samhandle om tjenester til utsatte barn og unge, og hvordan disse har blitt gjennomført og implementert Undersøkelsen har hatt fokus på å identifisere og gi eksempler på gode grep og god praksis knyttet til tverrfaglig samarbeid som forhåpentligvis kan tjene til inspirasjon for andre kommuner
PROSJEKTER I KOMMUNENE Kommunene som har deltatt i effektiviseringsnettverket har identifisert ulike utfordringer i sine kommuner, og har dermed også iverksatt ulike prosjekter for å imøtekomme disse utfordringene på best mulig måte Rapporten trekker frem fire prosjekter som har fokusert på ulike stadier i, og ulike elementer ved, samhandlingsprosesser På hver sin måte eksemplifiserer disse prosjektene forskjellige momenter som på hver sin måte er viktige for å skape tverrfaglig samarbeid og god samhandling for utsatte barn og unge
HVALER: ANALYSE AV NÅSITUASJON SOM GRUNNLAG FOR FORBEDRING Hvaler kommune brukes som eksempel på hvordan en kommune kan jobbe med analyser av eksisterende strukturer og rammebetingelser som grunnlag for planlegging og forbedring av kommunes tverrfaglige samarbeid Viktig å identifisere sentrale utfordringer og styrker for å sette seg selv i stand til å utforme nye og forbedrede måter å samhandle på i fremtiden
TRØGSTAD: ENDRING AV PRAKSIS, FLYTSKJEMA OG TVERRFAGLIGE MØTER Trøgstad kommune er et eksempel på en kommune som har tatt konkrete og praktiske grep, med et ønske om å få samarbeid til å gjennomsyre hele organisasjonen og på den måten gjøre samhandling til en naturlig arbeidsform Her har blant annet flytskjema, kompetanseheving og ledelse av tverrfaglige møter stått i fokus
EIDSBERG: FAMILIESENTER SOM MODELL FOR TVERRFAGLIG SAMARBEID Erfaringer fra Eidsberg kommune viser hvilke utfordringer Familiesentermodellen det kan medføre, hvordan man kan imøtekomme disse utfordringene, og hvilke gevinster det kan gi å samlokalisere og samorganisere tjenester fra ulike fagområder. I Eidsbergs tilfelle var det konstruktivt å opprette aldersbestemte team og innføre fagledere for hver enkelte faggruppe
ASKIM: KLAR FORDELING AV ANSVAR OG OPPGAVER Uavhengig av innholdet i det tverrfaglige samarbeidet er det viktig med klar ansvarsfordeling og tydelig ansvarliggjøring Askim kommune, som har samarbeidet om gjennomføring av fireårskontroll i barnehagen, har utarbeidet en detaljert fremdriftsplan som angir hva som skal gjøres, hvem som har ansvaret for å utføre det, hvem som skal involveres, og når det skal være gjennomført
NYTTE FOR KOMMUNENE Kommunene gir tre typer tilbakemeldinger om nytteverdien av å delta i effektiviseringsnettverket: Læring og bekreftelse fra andre kommuner Læringsutbyttet og overføringsverdien har blitt noe begrenset av at kommunenes prosjekter var svært ulike Samtidig har nettverket gitt konkrete ideer til nye måter å jobbe på, og bekreftelse på at det man jobber med i egen kommune har en verdi Nettverket og nettverkssamlingene har bidratt til å sette fokus på tverrfaglig samarbeid og samhandling i kommunene Økt bevissthet og økt trykk på arbeidet Eksterne forelesere og fokuset på ulike fagtemaer har vært nyttig Spesielt fremheves nytten av INRELs teorier, perspektiver og praktiske øvelser knyttet til ledelse av tverrfaglige møter
FORUTSETNINGER FOR UTBYTTE AV DELTAKELSE I NETTVERKSARBEID Viktig at nettverksdeltakelsen er godt forankret i kommunen. Dette gjøres blant annet ved at: Kommunen er representert med flere deltakere. Hvis kommuner kun deltar med en eller et fåtall deltakere er det krevende å forankre innsatsen og legge til rette for reelt tverrfaglig samarbeid Deltakelsen i nettverket og prosjektene i kommunene er forankret og prioritert på ledernivå De som «eier» prosjektene i praksis deltar på samlingene, slik at det blir en reell forankring som også får følger i det praktiske samarbeidet Det kan også være viktig å sette klare delmål og gjøre klare avgrensninger for at slike samarbeidprosjekter skal fungere på en god måte i kommunene
VEIEN VIDERE Behovet og utfordringene knyttet til samhandling for utsatte barn og unge er stadig til stede, og kommunenes arbeid må derfor fortsette Forhåpentligvis kan erfaringene som er gjort i de ni kommunene brukes både til videre innsats innad i disse kommunene, og som inspirasjon og eksempler til etterfølgelse i andre kommuner