PA Consulting Group. Effektstudie velferdsteknologi Tromsø kommune

PA Consulting Group Effektstudie velferdsteknologi Tromsø kommune 4. april 2017

PA Regional Office: PA Consulting Group Verkstedveien 1 PO Box 150,Skøyen 0212 Oslo Tel: +47 67 58 67 58 Fax: +47 67 59 09 83 www.paconsulting.com Versjon nr.: 1.0 Grete Kvernland-Berg, Anders Olsen, Victoria Utarbeidet av: Hellesøy Dokumentreferanse: R20174

SAMMENDRAG Tromsø kommune startet arbeidet med velferdsteknologi i 2013, og har deltatt i Nasjonalt Velferdsteknologiprogram siden 2014. I tildelingsbrevet 1 settes det vilkår om at det skal gjennomføres effektstudier. Studier skal dokumentere effektene av velferdsteknologi for helse- og omsorgstjenesten i kommunen, og både danne grunnlag for eventuell videre implementering, og spredning til andre kommuner. PA Consulting Group har utført effektstudiene. Oppdragsgiver er Helsedirektoratet v/juni Bratberg og Kristin Standal. Ingebjørg Riise, prosjektleder i Tromsø kommune, har vært hovedkontakt. PA har utført effektstudier i fem regioner/kommuner. I tillegg til Tromsø, er det utført effektstudier i Bærum, Sarpsborg, Værnesregionen og Østre Agder. Rapporten inneholder dokumenterte kvalitative effekter, økonomiske effekter, og erfaringer fra arbeidet med tjenesteforløp, implementering av teknologi og opplæring av ansatte. Sammendraget gir en oppsummering av resultatene fra intervjuer med brukere, pårørende og medarbeidere samt resultatet fra analysene gjort i forbindelse med økonomiske effekter. Kvalitative effekter Det er gjennomført intervjuer med brukere, pårørende og medarbeidere i to runder. Alle intervjuer ble utført høsten 2016. I Tromsø ble det gjennomført intervjuer med fem brukere, tre pårørende og syv ansatte. Brukerne trekker frem økt trygghetsfølelse, livsglede og evne til å klare seg i hverdagen som opplevde positive effekter av innføring av velferdsteknologi. Flere brukere opplever også at egen helsetilstand har forbedret seg som følge av velferdsteknologien. Videre opplever brukerne at velferdsteknologien har liten effekt på deres mulighet for deltakelse i sosiale aktiviteter og generell fysisk aktivitet. Pårørende opplever at velferdsteknologien har størst positiv effekt på trygghetsfølelse, stressnivå og deres evne til å delta i sosiale aktiviteter. Noen få mener også at innføring av velferdsteknologi har redusert den fysiske belastningen som pårørende. Medarbeiderne mener at velferdsteknologien som er tatt i bruk i Tromsø kommune har bidratt til å øke tjenestekvaliteten i kommunen, men flere ansatte er bekymret for at økt bruk av velferdsteknologi kan bety at noen brukere mister kontakten de har med omverden. Alle ansatte som ble intervjuet i forbindelse med effektstudiet opplevde at de var motiverte eller svært motiverte til å øke bruken av velferdsteknologi på sin egen arbeidsplass. De fleste ansatte mener at teknologien har hatt en positiv påvirkning på arbeidshverdagen deres, men kun én mener at teknologien har hatt en positiv påvirkning på tidsbruken deres. En ansatt opplevde at teknologien skapte minst like mange oppgaver som den fjernet. Videre opplever ansatte at bruk av velferdsteknologi krever mer samarbeid internt i egen avdeling, samt økt samarbeid med andre avdelinger og med eksterne aktører. 1 Helsedirektoratet. Innvilger tilskudd til «Deltakelse i nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenestene» - Statsbudsjett 2013, kap 761, post 21. Saksnummer 2013/8316 1

Økonomiske effekter Måling av økonomiske effekter er gjort med bruk av skyggeregnskap for 123 brukere som har tatt i bruk velferdsteknologi. Skyggeregnskapet innebærer at kommunen har foretatt vurderinger på brukernivå om hvilke tiltak de hadde initiert uten bruk av velferdsteknologi. Effektene er brutt ned per teknologikategori og teknologi, for å undersøke hvorvidt enkelte teknologier bidrar med større økonomiske effekter enn andre. Det er ikke tatt hensyn til investerings- eller driftskostnader for gjennomføring av prosjektet eller drift av utstyret. Tabellen under viser at Tromsø kommune har målt gevinster i perioden 2014-2016 som tilsvarer i underkant av 4 millioner kroner. Gevinstene har økt hvert år på grunn av økt antall brukere og fordi kommunen har tatt i bruk et bredere spekter av velferdsteknologi. For eksempel tok de ikke i bruk teknologisk medisineringsstøtte før i 2015. Besparelse per år (kr) 2014 2015 2016 Sum Tromsø 213 000 953 000 2 761 000 3 927 000 Tabell 1 Sum identifiserte gevinster i Tromsø kommune i perioden 2014-2016, kroner i nominell verdi. Resultatene viser at teknologier i kategorien «Trygghet og varsling» har skapt de største gevinstene for Tromsø kommune, det er dog ikke kategorien som skaper størst gevinst per uke per bruker. Brukere som har tatt i bruk teknologier i kategorien «Digitalt nattilsyn», har i snitt skapt gevinster tilsvarende 2 019 kroner per uke. Over dobbelt så mye som kategorien «Trygghet og varsling». Besparelse per år (kr) 2014 2015 2016 Snitt per uke per bruker 2 Trygghet og varsling 108 000 336 000 1 726 000 902 Digitalt nattilsyn 47 000 422 000 552 000 2 019 Lokaliseringsteknologi 58 000 122 000 124 000 367 Medisineringsstøtte - 25 000 201 000 512 Hverdagsteknologi - 47 000 158 000 443 SUM 213 000 953 000 2 761 000 Tabell 2 Sum identifiserte gevinster i Tromsø kommune i perioden 2014-2016 fordelt utover teknologikategorier, kroner i nominell verdi. 2 Gjennomsnittlig gevinst per bruker per uke, 2014-2016. 2

INNHOLD SAMMENDRAG 1 1 INNLEDNING 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Effektstudiet 4 1.3 Prosjektet i Tromsø kommune 4 2 METODE 7 2.1 Metode for måling av kvalitative effekter 7 2.2 Metode for måling av økonomiske effekter 7 3 KVALITATIVE EFFEKTER 8 3.1 Kvalitative effekter for brukere 8 3.2 Kvalitative effekter for pårørende 10 3.3 Kvalitative effekter for medarbeidere 12 4 ØKONOMISKE EFFEKTER 16 4.1 Gevinster 16 5 ERFARINGER FRA PROSJEKTET 23 5.1 Organisatoriske forhold 23 5.2 Brukervennlighet 24 5.3 Teknologi 24 6 VEDLEGG 25 3

1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Helsedirektoratet eier Nasjonalt Velferdsteknologiprogram (NVP), og gjennomfører programmet i samarbeid med Direktoratet for e-helse og KS. Programmet er berammet i St.meld 29 Morgendagens Omsorg. Programmet skal sikre at velferdsteknologi blir en integrert del av helse- og omsorgstjenestene innen 2020. Tromsø kommune startet arbeidet med velferdsteknologi i 2013, og har deltatt i det nasjonale programmet siden 2014. I tildelingsbrevet 3 settes det vilkår om at kommunene plikter seg til å delta i aktiviteter i programmet, herunder effektstudier. Studier skal dokumentere effektene av velferdsteknologi for helse- og omsorgstjenesten i kommunen, og både danne grunnlag for eventuell videre implementering, og spredning til andre kommuner. PA Consulting Group har utført effektstudiene. Oppdragsgiver er Helsedirektoratet v/juni Bratberg og Kristin Standal. Ingebjørg Riise, prosjektleder i Tromsø kommune, har vært hovedkontakt. Hovedkontaktene har bidratt med innsamling av data, rekruttering av brukere, pårørende og ansatte til intervjuer, samt innhenting av samtykke fra brukerne. Effektstudiet er ledet av fagansvarlig Grete Kvernland-Berg fra PA Consulting Group (PA). Medforfattere er Victoria Hellesøy, Liza Nienova og Anders Olsen. 1.2 Effektstudiet PA har utført effektstudier i fem regioner/kommuner. I tillegg til Tromsø, er det utført effektstudier i Bærum, Sarpsborg, Værnesregionen og Østre Agder. Metoden beskrevet i kapittel 2 er lik på tvers av effektstudiene. Kommunen startet å dokumentere effekter fra velferdsteknologien i 2014 (baseline). Effekter er siden da dokumentert og rapportert til Nasjonalt Velferdsteknologiprogram. Dette effektstudiet inkluderer data fra baseline som ble satt i 2014, og har lagt til kvalitative data basert på dybdeintervjuer med brukere, pårørende og ansatte. Rapporten inneholder dokumenterte kvalitative effekter, økonomiske effekter, og erfaringer fra arbeidet med tjenesteforløp, implementering av teknologi og opplæring av ansatte. Det er innhentet samtykke fra brukere, pårørende og ansatte som er intervjuet. 1.3 Prosjektet i Tromsø kommune Tromsø kommunes oppdrag i det nasjonale programmet består i å implementere trygghet- og mestringsteknologi gjennom minst 150 trygghetspakker. Velferdsteknologisatsingen er fra 2016 organisert som en del av kommunens Program for tjenesteinnovasjon og teknologi. Programmet skal koordinere de ulike tiltakene innenfor helse og omsorgstjenestens behov for å ta i bruk teknologi til ulike formål. 3 Helsedirektoratet. Innvilger tilskudd til «Deltakelse i nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenestene» - Statsbudsjett 2013, kap 761, post 21. Saksnummer 2013/8316 4

Trygghetspakkene inkluderer ulike typer teknologier 4 som er beskrevet i påfølgende delkapitler. 1.3.1 Elektronisk medisindispenser Tromsø kommune har gjennomført en pilot med elektronisk medisindispenser av typen Pilly SMS og Evondos E300. Elektroniske medisindispensere varsler brukeren når medisinen skal tas. Brukeren blir varslet ved at medisindispenseren starter å blinke og gi fra seg lyd. Pilly har 28 kamre. Når brukeren skal ta medisinen, må dispenseren snus på hodet. Evondos sin løsning har plass til to multidoseruller og leverer ut dosen i multidoseposen. Maskinen kan også åpne posen for brukeren. Medisindispenserne kommuniserer via mobilnettet til en nettbasert tjeneste som varsler hjemmesykepleien eller pårørende dersom medisinen ikke er tatt 5. Elektronisk medisindispenser benyttes for personer som ikke mestrer å holde styr på egne medisiner, har nedsatt hukommelse, eller som ønsker å ta mer medisin enn ordinert dose. 1.3.2 Lokaliserings- og varslingsteknologi Trygghetsalarm med GPS har vært et prøveprosjekt i Tromsø kommune, og er en liten enhet som henger rundt halsen på brukeren. Brukeren kan med et knappetrykk ringe opptil fire forhåndsdefinerte varselsmottakere. På samme tid sendes en SMS med brukerens posisjon til varselsmottakerne. Enheten har kun to knapper: «alarm på» og «alarm av», og har en batterilevetid på fem dager 6. Tromsø har tatt i bruk teknologi fra leverandøren Safemate. Helsepersonell og pårørende kan logge seg på en digital plattform for å se hvor brukeren befinner seg til enhver tid. Brukerne logger seg inn på plattformen brukernavn og passord, samtidig som at all aktivitet loggføres slik at det er mulig å se hvem som er inne på plattformen til enhver tid. Det må være gyldig grunn for at helsepersonell eller pårørende skal benytte seg av tjenesten, eksempelvis fordi de mistenker at brukeren er ute av huset og ikke finner veien hjem. 1.3.3 Digitalt tilsyn Dørsensor Dørsensor monteres på brukerens ytterdør og verandadør. Teknologien blir registrert i brukerens elektroniske pasientjournal (EPJ). Sensoren utløser alarm basert på et predefinert tidsintervall som tilpasses hver enkelt bruker. Ansatte mottar SMS ved utløst alarm. Respons gjennomføres ved at ansatt som har tatt ansvar for alarmen går inn i EPJ-systemet og iverksetter tiltak, lukker alarmen og skriver rapport på det iverksatte tiltaket. Bevegelsessensor Bevegelsessensoren kan settes hvor som helst i rommet ut fra faglige, etiske og juridiske vurderinger. I mange tilfeller er forsvarlig at brukeren beveger seg fritt i egen leilighet, mens det i andre tilfeller er stor fare for fall når brukeren står opp på natt. Bevegelsessensoren kan benyttes som et forebyggende tiltak. Det kan også være nyttig å fange opp om brukeren befinner seg i yttergangen og er på vei ut. Sensoren blir registrert i journalsystemet på samme måte som dørsensoren. Sengesensor Tromsø har tatt i bruk to løsninger for sengesensor, en sengematte som gir varsel ved fravær i seng innenfor et gitt tidsintervall og en optisk sengevakt som registrerer om tjenestemottaker reiser seg opp fra sengen (Wespot). Tidsinnstillingen kan tilpasses individuelt til å gjelde fra 8 sekunder opptil 30 minutter. Dersom brukeren ikke er tilbake til sengen innen det innstilte tidsintervallet, blir det sendt SMS til hjemmetjenesten i den enheten/sonen brukeren tilhører. Hjemmetjenesten kan dermed utføre 4 Gevinstrealiseringsplan Tromsø kommune 2016 5 http://www.dignio.no/medisinoppfolging/ 6 https://www.safemate.no/ 5

et tilsyn for å avdekke behov for bistand. Sensoren blir registrert i journalsystemet på samme måte som dørsensoren. Fallsensor Fallsensor er et magebelte som tas av og på daglig. Dersom brukeren er har nedsatt fysisk funksjon, kan det være behov for hjelp til å ta den på og av. Magebeltet kommuniserer med en sender som er plassert i boligen, og ved utløst alarm kan brukeren kommunisere med mottakeren av alarmen. Digitalt kameratilsyn Kameratilsyn er i bruk i noen private hjem hvor tilsyn er påkrevd. Kameraet gjør ikke opptak, men streamer bilde kun når nattevakt logger seg på til avtalte tidspunkt. Kamera blir brukt i stedet for at hjemmetjenesten yter tjeneste ved fysisk tilsyn, de logger seg inn på en applikasjon og utfører tilsyn via kamera. Dersom ansatte ser at brukeren har behov for bistand, eller at situasjonen tilsier at et fysisk tilsyn må til, blir dette utført. 1.3.4 Hverdagsteknologi Tromsø har også pilotert det kommunen kaller «hverdagsteknologi». Dette innebærer: Robotstøvsugere Strømpe-påtrekker Ringeklokke med kamera Nettbrett for sosial kontakt og kognitiv støtte Formidling av hjelpemidler som vasketoalett Mobiltelefon med GPS Assistep Automatiske lys 6

2 METODE Effektstudiet bygger på følgende spørsmål: Hvilke kvalitative effekter har velferdsteknologien medført for brukeren, pårørende og medarbeidere? Hvilke økonomiske effekter har velferdsteknologien medført for kommunen? Hvilke utfordringer og muligheter har velferdsteknologien medført for tjenesteforløpet? Hvilke erfaringer har kommunene gjort seg med implementering av velferdsteknologien? Hvor brukervennlig er velferdsteknologien? Hvilke erfaringer har kommunene gjort seg knyttet til opplæring og nye rutiner? Effektstudiet har benyttet en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder for datainnsamling. 2.1 Metode for måling av kvalitative effekter Kvalitative effekter er dokumentert med utgangspunkt i brukernes opplevelse av velferdsteknologi. Tjenestemottakerne, pårørende og medarbeidere som har deltatt på intervju er rekruttert av ansatte i kommunen. Alle har gitt samtykke. Det ble foretatt lydopptak av intervjuene når brukerne samtykket til det. Følgende brukeropplevelser er dokumentert: Tjenestemottakere: Trygghet i hverdagen, livsglede, evne til å klare seg i hverdagen, deltakelse i sosiale aktiviteter, påvirkning på egen helse og fysisk aktivitet. Pårørende: Trygghet i hverdagen, stressnivå i hverdagen, fysisk belastning som pårørende, evne til deltakelse i sosiale aktiviteter. Medarbeidere: Kvalitet på tjenestetilbudet, arbeidshverdagen, tidsforbruk, dokumentasjon og rapportering, motivasjon, trivsel, samarbeid, kultur, ledelse. Det er ikke intervjuet brukere med kognitiv svikt. Intervjuene ble gjennomført i perioden september til desember 2016. Intervjuer med tjenestemottakerne ble gjennomført hjemme eller på institusjon. 2.2 Metode for måling av økonomiske effekter Måling av økonomiske effekter er gjort med bruk av skyggeregnskap for 123 brukere som har tatt i bruk velferdsteknologi. Skyggeregnskapet innebærer at kommunene har foretatt vurderinger på brukernivå om hvilke tiltak de hadde initiert uten bruk av velferdsteknologi. Eksempelvis har bruk av elektronisk medisineringsstøtte bidratt til redusert tid forbrukt på tilsyn, som har spart hjemmetjenesten for både arbeidstimer og bilkjøring. Effektene er brutt ned per teknologikategori og teknologi, for å undersøke hvorvidt enkelte teknologier bidrar med større økonomiske effekter enn andre. Det er ikke tatt hensyn til investerings- eller driftskostnader for gjennomføring av prosjektet eller drift av utstyret. 7

3 KVALITATIVE EFFEKTER Effektstudiet viser at brukere opplever at velferdsteknologien har størst positiv effekt på hvor trygge de føler seg, livsglede, evne til å klare seg selv og helsetilstand. Den pårørende som ble intervjuet opplever økt trygghet og redusert belastning. Ansatte har delte meninger om velferdsteknologi. De opplever at teknologien har litt positiv effekt på tjenestekvaliteten, men noen opplever litt frustrasjon eksempelvis knyttet til opplevd økt tidsbruk. 3.1 Kvalitative effekter for brukere Kvalitative effekter er dokumentert gjennom intervjuer med brukere av velferdsteknologi. Brukerne har svart på åpne spørsmål, og vurdert hvorvidt velferdsteknologi har hatt en negativ, ingen, eller positiv påvirkning på: Opplevd trygghet Livsglede Evne til å klare seg i hverdagen Deltakelse i sosiale aktiviteter Helse Fysisk aktivitet Brukerne har gitt en score mellom én og seks, hvor én er svært negativ påvirkning og seks er svært positiv påvirkning. Resultatene er basert på intervjuer med fem brukere. Figuren under viser en oversikt over resultatene. Sort linje illustrerer resultater fra Tromsø kommune. Blå linje viser de samlede resultatene fra til sammen 23 brukere fra Bærum, Sarpsborg, Tromsø, Værnesregionen og Østre Agder. 8

1 2 3 4 5 6 4,9 Hvordan påvirker velferdsteknologi hvor trygg du føler deg i hverdagen? 4,6 Hvordan påvirker velferdsteknologi din livsglede? 3,6 4,6 Hvordan påvirker velferdsteknologi din evne til å klare deg i hverdagen? Hvordan påvirker velferdsteknologi din deltakelse i sosiale aktiviteter? 4,7 Hvordan påvirker velferdsteknologi helsen din? 3,6 Hvordan påvirker velferdsteknologi hvor fysisk aktiv du er? Gjennomsnitt, alle respondenter Gjennomsnitt, Tromsø Figur 1 Kvalitative effekter for brukere i Tromsø sammenlignet med resultatene fra Bærum, Sarpsborg, Værnesregionen og Østre Agder. Totalt 24 respondenter, hvorav fem fra Tromsø. Økt trygghetsfølelse og livsglede Brukerne opplever at velferdsteknologi har en svært positiv effekt på hvor trygg de føler seg i hverdagen. Grunnen til at brukerne i Tromsø scorer lavere enn gjennomsnittet er at en av brukerne har tatt i bruk robotstøvsuger, og mener at dette ikke har noen påvirkning på trygghetsfølelsen. Brukerne opplever at det er lettere å komme i kontakt med hjemmetjenesten og at teknologien er tilpasset den enkeltes behov. Alle brukerne opplever at velferdsteknologi har en positiv effekt på livsgleden. En bruker som har fått tildelt elektronisk medisindispenser oppgir at den gir trygghet for både seg selv og nærstående. Alarmvolumet er såpass høyt at andre i husstanden får med seg hvorvidt hun tar pillene sine. Brukeren med fallsensor opplever økt trygghet fordi det er mulig å varsle avdelingen ved fall. Videre oppgir brukeren at sensoren ikke virker mer enn 20 meter fra huset, men at vedkommende føler seg trygg når han er i byen, fordi der befinner det seg mange mennesker der som kan hjelpe til ved fall. Brukeren synes alt fungerer «100%», og teknologien har gjort hverdagen mye mer lettvint. «Den er virkelig verdifull for meg!» BRUKER Evne til å klare seg i hverdagen Velferdsteknologi kan påvirke brukernes evne til å klare seg selv i hverdagen. Alle brukerne synes at teknologien gjør dem mer selvstendig. 9

En bruker opplever at han klarer seg bedre i hverdagen når pillene blir tatt. Brukeren føler at medisindispenseren fører til at han får gjort litt mer. Brukeren føler at han kan legge opp dagen etter eget ønske, at den gir økt trygghet, og at han kan gjøre mye i huset med på grunn av sensoren. En bruker med Safemate føler seg mye tryggere, og kan bevege seg friere. Sosial deltagelse Én bruker opplever at velferdsteknologi påvirker sosial deltagelse på en positiv måte, mens fire brukere oppgir at de ikke vet om teknologien påvirker deres mulighet for sosial deltagelse. Én bruker opplever at det er vanskelig å ta med medisindispenseren ut, fordi den piper hvis den ikke står helt rett. Samtidig fremhever brukeren at han føler seg bedre når medisinene blir tatt til rett tid. Helsetilstand og fysisk aktivitet Fire av brukerne opplever at velferdsteknologi har en positiv innvirkning på helsen. Én av brukerne var usikker på om det gir noe effekt. En bruker oppgir at medisindispenseren har ført til at medisinene blir tatt til riktig tid, fordi han tar dem med en gang alarmen går. En annen bruker forteller også om svært positiv effekt på helsen, fordi hun sjelden glemmer å ta pillene sine nå. Velferdsteknologi kan også påvirke fysisk aktivitet. Én bruker synes at teknologien har litt positiv effekt på aktivitetsnivået. En bruker opplever at han kan bevege seg friere, men vet ikke om dette har en helseeffekt. «Jeg kan gjøre hva som helst mens den holder på. Det hjelper meg med å spare på energi.» BRUKER SOM LIDER AV MS OG SOM HAR ROBOTSTØVSUGER 3.2 Kvalitative effekter for pårørende Kvalitative effekter er også målt gjennom intervjuer med pårørende til brukere av velferdsteknologi. Pårørende har svart på åpne spørsmål, og vurdert hvorvidt velferdsteknologi har hatt en negativ, ingen, eller positiv påvirkning på: Opplevd trygghet Stressnivå Fysisk belastning Evne til å delta på sosiale aktiviteter Pårørende har gitt en score mellom én og seks, hvor én er svært negativ påvirkning og seks er svært positiv påvirkning. Resultatene er basert på intervjuer med tre pårørende. Figuren under viser en oversikt over resultatene. Sort linje illustrerer resultater fra Tromsø kommune. Blå linje viser de samlede resultatene fra til sammen 15 pårørende fra Bærum, Sarpsborg, Tromsø, Værnesregionen og Østre Agder. 10

1 2 3 4 5 6 5,7 5,7 Hvordan påvirker det at din nærstående har velferdsteknologi, hvor trygg du føler deg i hverdagen? Hvordan har det at din nærstående bruker velferdsteknologi, påvirket ditt stressnivå i hverdagen? 4,3 Hvordan har det at din nærstående bruker velferdsteknologi, påvirket din fysiske belastning som pårørende? 5,3 Hvordan har det at din nærstående bruker velferdsteknologi, påvirket din evne til å delta i sosiale aktiviteter? Gjennomsnitt, alle respondenter Gjennomsnitt, Tromsø Figur 2 Kvalitative effekter for pårørende i Tromsø sammenlignet med resultatene fra Bærum, Sarpsborg, Værnesregionen og Østre Agder. Totalt 15 respondenter, hvorav tre fra Tromsø. Økt trygghetsfølelse Pårørende kan oppleve økt trygghetsfølelse i hverdagen fordi deres nærstående bruker velferdsteknologi. En pårørende føler at han kan slappe av på en ny måte, i bevissthet om at nærstående er i trygge hender som følge at personalet i omsorgsboligen har bedre kontroll. Den pårørende er nærstående til en bruker med fallalarm og sengesensor. «Tryggere på at han pappa ikke går ut. Det har vært bra. En bekymring mindre.» PÅRØRENDE I et annet tilfelle, hvor den nærstående har fått utdelt trygghetsalarm med GPS, forteller den pårørende at den er en trygghet for både bruker og pårørende. Den pårørende bor i en annen landsdel, men føler seg trygg på at hun kan bistå faren sin ved hjelp av GPS-teknologien og toveiskommunikasjon dersom han skulle gå seg bort. «Det er veldig bra - det gir han en trygghet og det gir meg en trygghet.» PÅRØRENDE Redusert belastning som pårørende og økt sosial deltagelse Enkelte opplever at den fysiske belastningen som pårørende reduseres når nærstående får velferdsteknologi. En av de pårørende opplever ikke redusert fysisk belastning, og mener at dette kan komme av at den nærstående bodde hos en annen pårørende i perioden før brukeren fikk plass på omsorgsbolig. 11

Kombinasjonen av at den nærstående fikk plass på omsorgsbolig, ble utstyrt med velferdsteknologi og at den pårørende føler seg tryggere, har ført til litt positiv effekt på sosial deltakelse. «Ja, det vil jeg jo si - sett i sammenheng med andre kommunale tjenester jeg kan reise enda lengere bort på tur eller dra på tur med jobben.» PÅRØRENDE 3.3 Kvalitative effekter for medarbeidere Kvalitative effekter er også målt gjennom intervjuer med ansatte (pleiere, ledere og prosjektmedarbeidere). De ansatte har svart på åpne spørsmål, og vurdert hvorvidt velferdsteknologi har hatt en negativ, ingen, eller positiv påvirkning på: Tjenestekvalitet Arbeidshverdag Kultur og samarbeid i kommunen Ansatte har gitt en score mellom én og seks, hvor én er svært negativ påvirkning og seks er svært positiv påvirkning. Resultatene er basert på intervjuer med syv ansatte, men noen effektmålinger er basert på færre svar dersom den ansatte har svart at de ikke vet eller ikke ønsker å svare på spørsmålet. Figuren under viser en oversikt over resultatene. Sort linje illustrerer resultater fra Tromsø kommune. Blå linje viser de samlede resultatene fra til sammen 39 ansatte fra Bærum, Sarpsborg, Tromsø, Værnesregionen og Østre Agder. 12

1 2 3 4 5 6 4,7 Hvordan opplever du at velferdsteknologi påvirker kvaliteten på tjenestetilbudet? 4,3 Hvordan påvirker velferdsteknologi arbeidshverdagen for deg? 3,3 Hvordan opplever du at velferdsteknologi påvirker tidsbruk i løpet av arbeidshverdagen? 5,0 5,3 Hvordan opplever du at velferdsteknologi påvirker dokumentasjon og rapportering? Hvordan vil du beskrive din motivasjon for å ta i bruk velferdsteknologi på arbeidsplassen? 3,7 Hvordan opplever du at velferdsteknologi påvirker din trivsel i arbeidshverdagen? 2,5 Hvordan opplever du at velferdsteknologi påvirker samarbeid mellom ansatte? 2,0 Hvordan har velferdsteknologi påvirket kulturen i organisasjonen? 5,1 Hvordan vil du beskrive ledelsens motivasjon for å ta i bruk velferdsteknologi 3,6 3,5 3,8 Hvordan opplever du teknologiens brukervennlighet? Hva syns du om opplæringen du har fått i velferdsteknologi? I hvilken grad føler du deg trygg på at brukeres personopplysninger blir forvaltet på en sikker Gjennomsnitt, alle respondenter Gjennomsnitt, Tromsø Figur 3 Kvalitative effekter for medarbeidere i Tromsø sammenlignet med resultatene fra Bærum, Sarpsborg, Værnesregionen og Østre Agder. Totalt 39 respondenter, hvorav syv fra Tromsø. Økt tjenestekvalitet Seks av de syv ansatte opplever at velferdsteknologi bidrar til litt bedre tjenestekvalitet, en har svart at hun ikke vet. To ansatte oppgir at det eksisterer en frykt for at bruk av teknologi kan gå utover menneskelig kontakt og potensielt redusere tjenestekvaliteten i fremtiden, uten at dette har skjedd hittil. «Håper at det ikke forringer kvaliteten. Ikke tilhenger av at det skal erstatte menneskelig kontakt. For noen er tilsyn den eneste kontakten de har med omverden.» ANSATT 13

Noen ansatte trekker også frem at redusert antall tilsyn kan øke kvaliteten for brukere som ikke ønsker besøk. «Hvis Pilly kan avse tilsyn kan det være positivt for brukere som ikke ønsker å ha besøk. Sparer hjemmetjenesten, og bruker opplever selvstendighet.» ANSATT Ny arbeidshverdag Fem at de syv ansatte mener at velferdsteknologi har en positiv effekt på arbeidshverdagen. Én av de ansatte mener at det har en ingen eller litt negativ effekt på grunn av at teknologien ikke fungerer som den skal. Kun én av de syv ansatte mener at velferdsteknologi har hatt en positiv effekt på tidsbruken deres i løpet av arbeidsdagen. Han fremhever at det er vanskelig å se, men opplever at det blir enklere for brukere å få tak i pleierne. To ansatte sier at velferdsteknologien både skaper og sparer tid. De bruker mer tid på å håndtere de nye systemene, men kan spare tid på redusert antall tilsyn i løpet av en arbeidsvakt. «Vi bruker mer tid på å videreformidle tilbakemeldinger om ting ikke fungerer fra nattevakten. Men, dersom fallalarmen ikke hadde vært installert hadde vi hatt oftere tilsyn.» ANSATT De andre ansatte vet ikke hvordan velferdsteknologi påvirker tidsbruken. Dette kan ha sammenheng med at få brukere har fått tildelt teknologi i de enkelte avdelingene. «Påvirker fint lite. Vi vet at det er en trygghet for bruker og de vet at de får tak i oss. Helt klart positivt.» ANSATT Motivasjon, samarbeid og kultur Alle de syv ansatte oppgir at de er motivert eller svært motivert for å ta i bruk velferdsteknologi på arbeidsplassen. Én forteller at hun synes det er positivt at de skal prøve nye ting dersom det er til nytte og det ikke skaper merarbeid slik de har opplevd under implementeringsfasen. Fire ansatte føler at velferdsteknologi ikke påvirker trivsel på arbeidsplassen, mens to ansatte mener at det har en positiv effekt. Én ansatt opplever at det har en negativ effekt. Den ansatte oppgir at velferdsteknologi er mer et irritasjonsmoment enn noe annet. To ansatte forteller at velferdsteknologi har hatt ingen eller litt negativ effekt på samarbeidet på arbeidsplassen, mens de andre ikke har besvart på spørsmålet. Den ansatte som oppgir at det har en litt negativ effekt begrunner svaret sitt med at hjemmetjenesten kan bli irritert på tildelingskontoret dersom de installerer mye ny teknologi uten å undersøke hvordan dette påvirker de ansatte i hjemmetjenesten. 14

Kun én ansatt har svart på spørsmålet om hvilken effekt velferdsteknologien har på kulturen i kommunen. Den ansatte mener at velferdsteknologien har hatt en negativ effekt på grunn av økt frustrasjon. «Vi kan installere masse alarmer så kan hjemmetjenesten bli irritert. Var en som ikke fikk GPS, som var vandrer, fordi hjemmetjenesten ikke kunne håndtere det.» ANSATT Dokumentasjon og rapportering Kun to ansatte oppgir at implementering av velferdsteknologi har en påvirkning på dokumentasjon og rapportering. De mener at velferdsteknologi har litt positiv eller positiv påvirkning. Forvaltning av personopplysninger To ansatte opplyser at forvaltning av personopplysninger har blitt bedre som følge av innføring av velferdsteknologi, men har ikke gitt en score på dette. De melder om mindre irrelevant informasjon og mer presis informasjon. «Tidligere var det mer irrelevant informasjon. Nå er det mer kort og presis. Detaljer blir lest inn når alarmer installeres, ikke mye oppdateringer.» ANSATT 15

4 ØKONOMISKE EFFEKTER Tromsø kommune har identifisert betydelige økonomiske gevinster i 2014, 2015 og 2016 knyttet til unngåtte kostnader som følge av innføring av velferdsteknologi. Gevinstene er brutt ned i teknologikategorier og type teknologi. Effektstudiet viser at teknologikategorien trygghet og varsling bidrar til størst gevinster. Innenfor denne kategorien er det teknologitypen døralarm som har ført til de største gevinstene. Teknologikategorien hverdagsteknologi har bidratt til lavest andel av de totale gevinstene. Kapittelet tar ikke for seg investerings- eller driftskostnader. Det er knyttet betydelige kostnader til oppstart og gjennomføring av slike prosjekter i form av frikjøp av ansatte til prosjektarbeid og opplæring, teknologiinnkjøp og ekstern konsulentbistand. 4.1 Gevinster Tromsø kommune har undersøkt hvilke økonomiske gevinster velferdsteknologi skaper i form av redusert eller unngått tidsforbruk i kommunen. Det er ikke undersøkt om teknologien har utsatt behov for oppbemanning ved omsorgsboliger, plass på institusjon eller ført til andre indirekte effekter. Økonomiske gevinster er målt gjennom skyggeregnskap for 123 brukere som har tatt i bruk velferdsteknologi. Les mer om metoden i kapittel 2.2 Metode for måling av økonomiske effekter. Beregningene har tatt utgangspunkt i at den gjennomsnittlige lønnskostnaden, inkludert sosiale kostnader, ligger på 412 kroner i timen 7. Dette inkludere eventuelle natt-, helge- og helligdagstillegg. I forbindelse med effektstudiet er det ikke gjort beregninger av samlede inn kostnader knyttet til gjennomføringen av prosjektet og anskaffelse av utstyr. Nettoeffekten kan derfor være lavere enn de oppgitte gevinstene. Tabellen under viser at Tromsø kommune har identifisert gevinster for i omlag 3,9 millioner kroner i 2014, 2015 og 2016 (nominell verdi). Gevinstene har økt betydelig hvert år. Årsaken til dette er blant annet at kommunen har rekruttert nye brukere hvert år. Kommunen rekrutterte 14, 44 og 65 nye brukere i henholdsvis 2014, 2015 og 2016. Besparelse per år (kr) 2014 2015 2016 Sum Tromsø 213 000 953 000 2 761 000 3 927 000 Tabell 3 Sum identifiserte gevinster i Tromsø kommune i perioden 2014-2016, kroner i nominell verdi. Kommunen har delt velferdsteknologitilbudet inn i fem ulike kategorier: Trygghet og varsling, digitalt nattilsyn, lokaliseringsteknologi, medisineringsstøtte og hverdagsteknologi. En type sensor kan bli brukt i to eller flere kategorier. Som det fremgår av tabellen under, stammer mer enn 50 % av gevinstene fra kategorien trygghet og varsling, omkring 25 % av gevinstene stammer fra digitalt nattilsyn og de resterende gevinstene stammer fra kategoriene hverdagsteknologi, lokaliseringsteknologi og medisineringsstøtte. 7 Oppgitt i skyggeregnskap levert inn av Tromsø kommune 10. januar 2017 16

Besparelse per år (kr) 2014 2015 2016 Sum Trygghet og varsling 108 000 336 000 1 726 000 2 170 000 Digitalt nattilsyn 47 000 422 000 552 000 1 022 000 Lokaliseringsteknologi 58 000 122 000 124 000 304 000 Medisineringsstøtte - 25 000 201 000 226 000 Hverdagsteknologi - 47 000 158 000 205 000 213 000 953 000 2 761 000 3 927 000 Tabell 4 Sum identifiserte gevinster i Tromsø kommune i perioden 2014-2016 fordelt utover teknologikategorier, kroner i nominell verdi. I kapitlene under er kategoriene brutt videre ned i ulike typer teknologier hvor det er beregnet gjennomsnittlig gevinst per bruker per uke. 4.1.1 Trygghet og varsling I kategorien trygghet og varsling har Tromsø kommune identifisert gevinster for brukere med følgende sensorer/teknologier: døralarm, sengematte, tråkkematte, fallalarm, brannvarslere og spesialbryter for trygghetsalarm. Totalt har 54 brukere fått tildelt disse teknologiene i 2014, 2015 og 2016. I følge kommunen har 21 av brukerne tilført økonomiske gevinster for kommunen i form av unngått tidsforbruk for ansatte, mens 33 brukere ikke har tilført økonomiske gevinster. Brukerne som ikke har tilført økonomisk gevinst, har gjerne fått tildelt teknologi på grunn av ønske om økt trygghet for bruker eller for å redusere fare for skade. Tabellen under viser hvordan gevinstene fordeler seg per teknologi som er tatt i bruk. Døralarm er teknologien som har skapt den største gevinsten i Tromsø. Dette har sammenheng med at teknologien er installert hos mange brukere (6), og at den sparer forholdsvis mye tid for ansatte, gjennomsnittlig 3 timer og 48 minutter per uke per bruker. Sengematten har også skapt betydelige gevinster i 2016 grunnet en stor tidsbesparelse for en enkeltbruker, hele 35 timer i uken. Besparelse per år (kr) 2014 2015 2016 Sum Døralarm - 63 500 616 000 680 000 Sengematte - - 416 000 416 000 Tråkkematte - - 267 000 267 000 Fallalarm 66 000 65 000 80 000 212 000 Trygghetsalarm m/fallsensor 30 000 116 000 50 000 195 000 Annen fallsensor 3 000 54 000 91 000 148 000 Trygghetsalarm m/brannvarsler 8 000 37 500 38 000 83 000 Døralarm komb. m/sengematte - - 79 000 79 000 17

Døralarm komb. m/tråkkematte - - 42 000 42 000 Sengematte komb. m/tråkkematte - - 26 000 26 000 Spesialbryter - - 22 000 22 0000 Sum 108 000 336 000 1 726 000 2 170 000 Tabell 5 Sum identifiserte gevinster i Tromsø kommune i perioden 2014-2016 i teknologikategorien «Trygghet og varsling» fordelt utover ulike teknologier/sensorer, kroner i nominell verdi. I tabellen under er gevinst per uke per bruker beregnet og fordelt utover de ulike teknologiene. Som det fremkommer i tabellen har sengematter skapt de største gevinstene i snitt per bruker. Som nevnt over er dette på grunn av at kommunen har unngått 35 arbeidstimer hos en enkeltbruker. Enkeltstående fallalarm skaper de laveste gevinstene blant teknologiene listet i tabellen under. I snitt har kommunen spart i overkant av 500 kr i unngåtte lønnskostnader per bruker per uke. Dette kan ha sammenheng med at det ikke er like naturlig å redusere antall tilsyn eller lengden på et tilsyn som det er med døralarm, sengematte eller tråkkematte. Gevinster 2014-2016 Sum uker, alle brukere Gevinst per uke per bruker, snitt Døralarm 680 000 433 1 568 Sengematte 416 000 62 6 696 Tråkkematte 267 000 46 5 768 Fallalarm 212 000 381 555 Trygghetsalarm m/fallsensor 195 000 175 1 114 Annen fallsensor 148 000 348 426 Trygghetsalarm m/brannvarsler 83 000 116 721 Døralarm komb. m/sengematte 79 000 38 2 026 Døralarm komb. m/tråkkematte 42 000 44 948 Sengematte komb. m/tråkkematte 26 000 27 948 Spesialbryter 22 0000 15 1 442 Andre teknologier uten gevinster - 718 - Totalt for trygghet og varsling 2 170 000 2 405 902 Tabell 6 Beregning av gjennomsnittlig gevinst per uke per bruker fordelt utover teknologier/sensorer i teknologikategorien «Trygghet og varsling», kroner i nominell verdi. 18

4.1.2 Digitalt nattilsyn I kategorien digitalt nattilsyn har Tromsø kommune identifisert gevinster for brukere med følgende sensorer/teknologier; døralarm, kameratilsyn, fallalarm, sengematte og sengesensor (Wespot). Totalt har 16 brukere fått tildelt disse teknologiene i 2014, 2015 og 2016. I følge kommunen har 11 av brukerne skapt økonomiske gevinster for kommunen i form av unngått tidsforbruk for ansatte, mens fem av dem ikke har skapt økonomiske gevinster for kommunen. Disse brukerne har gjerne fått tildelt teknologi på grunn av økt trygghet for bruker eller pårørende. Tabellen under viser hvordan gevinstene fordeler seg utover de ulike teknologiene som er tatt i bruk. Døralarm er teknologien som har skapt den største gevinsten i Tromsø. Gevinstene stammer fra en bruker som hadde tildelt 13 timer og 45 minutter med hjemmetjeneste per uke på nattestid uten døralarmen. Kameratilsyn har også skapt betydelige gevinster i 2015 og 2016. Kommunen har innført kamerateknologi hos seks brukere, hvorav fem av installasjonene har ført til redusert eller unngått tidsforbruk. I snitt sparer kommunen 2 timer og 45 minutter per uke for brukere av kameratilsyn. Besparelse per år (kr) 2014 2015 2016 Sum Døralarm 45 000 295 000 296 000 636 000 Kameratilsyn - 32 000 110 000 142 000 Sengematte - 45 000 73 000 118 000 Kamera komb. m/fall- og døralarm - 39 000 16 000 55 000 Sengematte i komb. m/fallsensor 3 000 10 000 38 000 52 000 Sengesensor (Wespot) - - 19 000 19 000 Sum 48 000 422 000 552 000 1 022 000 Tabell 7 Sum identifiserte gevinster i Tromsø kommune i perioden 2014-2016 i teknologikategorien «Digitalt tilsyn» fordelt utover ulike teknologier/sensorer, kroner i nominell verdi. I tabellen under er gevinst per uke per bruker beregnet og fordelt utover de ulike teknologiene. Som det fremkommer i tabellen har døralarmer bidratt til de største gevinstene i snitt per bruker. Som nevnt over er dette på grunn av at kommunen har unngått over 13 arbeidstimer hos en enkeltbruker. De andre teknologiene som er tatt i bruk i kommunen skaper gevinster for mellom 966 1055 kr per bruker per uke, bortsett fra sengesensoren Wespot som kun er tatt i bruk i svært korte perioder. Gevinster 2014-2016 Sum uker, alle brukere Gevinst per uke per bruker, snitt Døralarm 636 000 112 5 665 Kameratilsyn 142 000 124 1 053 Sengematte 118 000 82 1 055 Kamera komb. m/fall- og døralarm 55 000 38 1 040 19

Sengematte i komb. m/fallsensor 52 000 54 966 Sengesensor (Wespot) 19 000 12 354 Totalt for digitalt tilsyn 1 022 000 506 2 019 Tabell 8 Beregning av gjennomsnittlig gevinst per uke per bruker fordelt utover teknologier/sensorer i teknologikategorien «Digitalt tilsyn», kroner i nominell verdi. 4.1.3 Lokaliseringsteknologi I kategorien lokaliseringsteknologi har Tromsø foreløpig tatt i bruk mobile trygghetsalarmer med GPSfunksjonalitet. Totalt har 16 brukere fått tildelt mobile trygghetsalarmer i 2014, 2015 og 2016. I følge kommunen har syv av disse brukerne bidratt til økonomiske gevinster for kommunen i form av unngått tidsforbruk blant ansatte, mens ni av installasjonene ikke har gitt økonomiske gevinster for kommunen. Disse brukerne har gjerne fått tildelt teknologi for å redusere risiko for farlige situasjoner og for å kunne gi brukerne mulighet til å fortsette å gå turer. Kommunen har også innført dette hos brukere før behov har oppstått slik at brukeren venner seg til å bruke teknologien dersom tilstanden endrer seg. Besparelse per år (kr) 2014 2015 2016 Sum Mobil trygghetsalarm m/gps 58 000 122 000 124 000 304 000 Sum 58 000 122 000 124 000 304 000 Tabell 9 Sum identifiserte gevinster i Tromsø kommune i perioden 2014-2016 i teknologikategorien «Lokaliseringsteknologi» fordelt utover ulike teknologier/sensorer, kroner i nominell verdi. I snitt bidrar de mobile trygghetsalarmene 367 kroner i gevinst per bruker per uke. Dette er betydelig lavere enn for teknologiene som er tatt i bruk i kategoriene trygghet og varsling og digitalt nattilsyn. Gevinster 2014-2016 Sum uker, alle brukere Gevinst per uke per bruker, snitt Mobil trygghetsalarm m/gps 304 000 827 367 Totalt for lokaliseringsteknologi 304 000 827 367 Tabell 10 Beregning av gjennomsnittlig gevinst per uke per bruker fordelt utover teknologier/sensorer i teknologikategorien «Lokaliseringsteknologi», kroner i nominell verdi. 4.1.4 Medisineringsstøtte I kategorien medisineringsstøtte har Tromsø kommune identifisert gevinster for brukere som har tatt i bruk Pilly, med og uten SMS-funksjon, og Evondos for multidosepakker. Totalt har 27 brukere fått tildelt medisindispensere i 2014, 2015 og 2016. I følge kommunen har 16 av disse brukerne bidratt til økonomiske gevinster for kommunen i form av unngått tidsforbruk blant 20

ansatte, mens 11 av installasjonene ikke har bidratt økonomiske gevinster for kommunen. Disse brukerne har gjerne fått tildelt teknologi med hensikt om å bidra til økt mestringsfølelse, selvstendighet og trygghet for brukeren. Tabellen under viser hvordan gevinstene fordeler seg utover de ulike løsningene for medisineringsstøtte. Pilly med SMS-funksjon har skapt den største gevinsten i Tromsø, delvis fordi denne løsningen har blitt tatt i bruk over lengst tid. Gevinstene stammer fra ti brukere som i snitt har redusert eller unngått 1 arbeidstime i Tromsø kommune. Evondos ble ikke tatt i bruk før høsten 2016, men har skapt gevinster til en økonomisk verdi av 66 000 kroner som stammer fra 15 brukere over en mye kortere periode. I 2016 var det også to brukere som fikk tildelt Pilly uten SMS-funksjon. Besparelse per år (kr) 2014 2015 2016 Sum Pilly m/sms-funksjon - 25 000 125 000 150 000 Evondos - - 66 000 66 000 Pilly u/sms-funksjon - - 9 000 9 000 Sum - 25 000 201 000 226 000 Tabell 11 Sum identifiserte gevinster i Tromsø kommune i perioden 2014-2016 i teknologikategorien «Medisineringsstøtte» fordelt utover ulike løsninger for medisineringsstøtte, kroner i nominell verdi. I tabellen under er gevinst per uke per bruker beregnet og fordelt utover de ulike løsningene for medisineringsstøtte. Som det fremkommer i tabellen har Evondos skapt de største gevinstene i snitt per bruker. I snitt reduserer eller unngår kommunen 1 time og 45 minutter ukentlig arbeidstid som følge av innføring av medisindispenseren fra Evondos. Dette er høyere sammenlignet med brukere av Pilly med SMS-funksjon som har redusert tidsforbruket med omkring 1 arbeidstime. Pilly uten SMSfunksjon er kun utprøvd i en kort periode for to brukere. Gevinster 2014-2016 Sum uker, alle brukere Gevinst per uke per bruker, snitt Pilly m/sms-funksjon 150 000 338 446 Evondos 66 000 91 730 Pilly u/sms-funksjon 9 000 13 721 Totalt for medisineringsstøtte 226 000 441 512 Tabell 12 Beregning av gjennomsnittlig gevinst per uke per bruker fordelt utover ulike løsninger for medisineringsstøtte, kroner i nominell verdi. 4.1.5 Hverdagsteknologi I kategorien hverdagsteknologi har Tromsø kommune identifisert gevinster for brukere som har tatt i bruk robotstøvsuger og toalett med dusj- og tørkefunksjoner. De har også prøvd ut andre teknologier, eksempelvis digitale kalendre, som ikke har bidratt til økonomiske gevinster for kommunen. 21

Totalt har 15 brukere fått tildelt hverdagsteknologi i 2014, 2015 og 2016. I følge kommunen har åtte av disse brukerne bidratt til økonomiske gevinster for kommunen i form av unngått tidsforbruk for ansatte, mens syv av dem ikke har bidratt økonomiske gevinster. Disse brukerne har gjerne fått tildelt teknologi for økt mestringsfølelse, selvstendighet og struktur i hverdagen. Tabellen under viser hvordan gevinstene fordeler seg utover de ulike hverdagsteknologier. Robotstøvsuger har skapt den største gevinsten i Tromsø. Gevinstene stammer fra ni brukere som i snitt har redusert eller unngått i overkant av én arbeidstime i Tromsø kommune. To brukere har fått tildelt toalett med dusj- og tørkefunksjoner som i snitt har redusert tidsforbruket i Tromsø med ca. 2 timer og 10 minutter per uke per bruker. Besparelse per år (kr) 2014 2015 2016 Sum Robotstøvsuger - 41 000 107 000 148 000 Toalett m/dusj- og tørkefunksjoner - 6 000 51 000 57 000 Sum - 47 000 158 000 205 000 Tabell 13 Sum identifiserte gevinster i Tromsø kommune i perioden 2014-2016 i teknologikategorien «Hverdagsteknologi» fordelt utover ulike teknologier/sensorer, kroner i nominell verdi. I tabellen under er gevinst per uke per bruker beregnet og fordelt utover de ulike hverdagsteknologiene. Som det fremkommer i tabellen har toalett med dusj- og tørkefunksjoner skapt de største gevinstene i snitt per bruker. Robotstøvsugeren har ikke like stor effekt, men skaper mer gevinster enn for eksempel mobil trygghetsalarm. Gevinster 2014-2016 Sum uker, alle brukere Gevinst per uke per bruker, snitt Robotstøvsuger 148 000 348 426 Toalett m/dusj- og tørkefunksjoner 57 000 63 914 Andre teknologier uten gevinster - 53 - Totalt for hverdagsteknologi 205 000 464 443 Tabell 14 Beregning av gjennomsnittlig gevinst per uke per bruker fordelt utover teknologier/sensorer i teknologikategorien «Hverdagsteknologi», kroner i nominell verdi. 22

5 ERFARINGER FRA PROSJEKTET Tromsø kommune har erfart at vellykket innføring av velferdsteknologi krever arbeid med organisatoriske forhold. Fokus god informasjon, prosesser, tydelige roller og ansvar, god informasjon og etablering av responssenter er blant suksessfaktorene som trekkes frem. Kommunen har støtt på noen oppstartsproblemer med teknologien, blant annet knyttet til utløsning av falske alarmer på sensorer. Kommunen har også erfart utfordringer knyttet til å balansere fokus på innovasjon og implementering av stabile produkter. 5.1 Organisatoriske forhold Kommunens læringer knyttet til organisatoriske forhold ved innføring av velferdsteknologi: Start med prosesskartlegging før implementering Tromsø kommune har hatt god erfaring med bruk av Veikart for tjenesteinnovasjon 8 for prosesskartlegging. Kommunen kunne ønske at kartleggingen ble gjort tidligere før de startet med implementering, slik at de hadde et bedre bilde av hvordan innføring av ny teknologi berører ulike deler av kommunen. Klar ansvarsfordeling er viktig Kommunen har erfart at en uklar ansvarsfordeling mellom hjemmetjenesten og tildelingskontoret har ført til usikkerhet i implementeringsfasen. Hjemmetjenesten ga fra seg alle kartleggingsoppgaver ved etablering av tildelingskontor for ca. fem år siden, men med innføring av velferdsteknologi ble hjemmetjenesten trukket inn i kartleggingsarbeidet igjen i forbindelse med risiko- og sårbarhetsanalyser. Dette var ikke avklart med hjemmetjenesten før utrulling. Velg informasjonskanaler Tromsø har hatt utfordringer med valg av kanaler for informasjon til ansatte. Ansatte etterspør informasjon om velferdsteknologi og er interesserte, men ulike avdelinger benytter ulike informasjonskanaler. Eksempelvis kan det i en avdeling være vanlig å svare på e-post innen en arbeidsdag, mens i andre avdelinger sjekker ansatte e-post sjeldnere. Det kan derfor være hensiktsmessig å sende ut informasjon gjennom avdelingsleder som har oversikt over hvilke informasjonskanaler som er mest effektive. Teknologi som skaper merarbeid kan skape motstand Tromsø har erfart at innføring av elektronisk medisindispenser skapte merarbeid for sykepleiere i hjemmetjenesten. Merarbeidet skapte motstand blant sykepleierne, og gjør det vanskeligere å introdusere andre teknologier. Teknisk stab bør involveres tidlig Tromsø kommune har erfart at det er viktig å involvere teknisk stab tidlig ved innføring av ny velferdsteknologi. Mangel på responssenter kan bli en flaskehals Kommunen er i ferd med å styrke legevaktsentralen for å håndtere alarmer fra velferdsteknologi. En styrket legevaktsentral blir trukket frem som den mest kritiske suksessfaktoren for økt bruk av velferdsteknologi i kommunen. 8 www.samveis.no 23

Bruk av mestringsagenter kan forbedre samhandling Kommunen har utpekt mestringsagenter i velferdsteknologi og hverdagsmestring på flere avdelinger. De har deltatt på kurs og skal være en ressursperson ute i virksomhetene med ekstra fokus på velferdsteknologi og hverdagsmestring. De er også en viktig samarbeidspartner for saksbehandlere på tildelingskontoret og teknikerne slik at det blir bedre samhandling i arbeidsprosessen ved innføring av velferdsteknologi hos bruker. Se også kapittel 7 for pasientforløp utviklet i samarbeid med Tromsø kommune. 5.2 Brukervennlighet Ansatte i kommunen har delte meninger om velferdsteknologiens brukervennlighet. Tre av syv ansatte i Tromsø syns teknologien er lite brukervennlig, mens tre andre ansatte opplever at brukervennligheten er god. Dette kan ha sammenheng med at kommunen har prøvd ut mange ulike teknologier og at opplæringen oppleves som variabel blant ansatte. En bruker oppgir at trygghetsalarmen med fallsensor er svært enkel å bruke. Brukeren var ikke klar over at den hadde en fallsensor, men bruker alarmknapp på samme enhet for å varsle om behov for hjelp. Bruker har opplevd at alarmen har blitt utløst uten å falle eller trykke på alarmknappen. En bruker er fornøyd med den elektroniske medisindispenseren, men han har opplevd problemer med enheten. Medisindispenseren har mistet kontakt med den tekniske driftsløsningen hvor alle innstillingene er lagret. I denne perioden la bruker inn innstillinger manuelt, dette opplevde han som kronglete. Han synes også teksten som indikerer dag i uken er alt for liten, noe som kan føre til feil når han fyller på medisiner. Han kunne også ha tenkt seg muligheten til å fylle på flere uker av gangen. 5.3 Teknologi Tromsø kommune har erfart at sengesensorer har avgitt mange falske alarmer. Dette kan være på grunn av at sensoren går av på grunn av tekniske feil eller at sensoren er stilt inn feil. Ved innføring er det få eller ingen i tjenesten som kan utføre feilsøking på utstyret. Kommunen bør derfor basere seg på velutprøvde produkter i fremtiden, og sørge for at kommunen har tilgang på teknisk kompetanse for å utføre feilsøking. Kommunen har erfart at innføring av ny type dørsensor medførte større endringer i forhold til hva leverandør varslet om. Kommunen ble forsikret om at den nye dørsensoren ville fungere likt som tidligere modell, og dette stemte ikke, fordi leverandøren manglet praktisk erfaring med den nye modellen. Medisindispenser uten støtte for multidose var lite egnet fordi kommunen fra før er en multidosekommune. Innføring av Pilly skapte betydelig merarbeid for sykepleierne i hjemmetjenesten som måtte dosere medisindispenseren manuelt. De har også erfart problemer med mobildekning innendørs. Dette har ført til problemer ved innføring av ny teknologi. Slike problemer skaper motstand blant de ansatte i hjemmetjenesten og gjør det vanskeligere å prøve ut nye teknologier. Det har vært utfordrende å balansere mellom det å være i førersetet for innovasjon, for å få tilpasset teknologi etter kommunens behov med prøving og feiling, samtidig som det ønskes fiks ferdige produkter. Det oppleves også vanskelig å være innovativ når kommunen ofte må lage planer som står klare tre år på forhånd. 24

6 VEDLEGG Tjenesteforløp for elektronisk medisindispenser for hjemmeboende Figuren under viser tjenesteforløp for elektronisk medisindispenser, og er basert på et tjenesteforløp utarbeidet av Sintef og Bærum kommune i 2015 9. Tjenesteforløpet er videreutviklet med innspill fra kommunene i Værnesregionen, Sarpsborg og Tromsø. 9 http://www.samveis.no/landkart/tjenesteforlop-for-medisindispenser/ 25

Tjenesteforløp for lokaliserings- og varslingsteknologi for hjemmeboende Figuren under viser tjenesteforløp for lokaliserings- og varslingsteknologi for hjemmeboende, og er basert på et tjenesteforløp utarbeidet av Sintef og Bærum kommune i 2015 10. Tjenesteforløpet er videreutviklet med innspill fra kommunene i Værnesregionen, Sarpsborg og Tromsø 10 http://www.samveis.no/landkart/tjenesteforlop-for-medisindispenser/ 26

Tjenesteforløp for digitalt tilsyn kameratilsyn, bevegelses-, dør- og sengesensorer for hjemmeboende Figuren under viser tjenesteforløp for digitalt tilsyn for hjemmeboende, og er basert på et tjenesteforløp utarbeidet av Sintef og Bærum kommune i 2015 11. Tjenesteforløpet er videreutviklet med innspill fra kommunene i Værnesregionen, Sarpsborg og Tromsø 11 http://www.samveis.no/landkart/tjenesteforlop-for-medisindispenser/ 27