PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN Prosjekt: Fv. 123 Eidsberg grense - Havnås sentrum Kommune: Trøgstad Region øst Moss kontorsted Dato: 04.03.2016
Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Bakgrunn... 3 2.1 Hensikten med planen... 3 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold... 3 2.3 Krav om konsekvensutredning?... 3 3 Planprosessen... 4 3.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart... 4 4 Planstatus og rammebetingelser... 5 4.1 Regional transportplan for Østfold mot 2050... 5 4.2 Kommuneplan for Trøgstad... 5 4.3 Gjeldende reguleringsplaner... 6 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold... 6 5.2 Dagens arealbruk, tilstøtende arealbruk og stedets karakter... 6 5.3 Landskap... 6 5.4 Kulturminner og kulturmiljø... 7 5.6 Landbruk... 8 5.7 Trafikkforhold... 9 5.8 Støyforhold... 9 5.9 Teknisk infrastruktur... 10 5.10 Grunnforhold... 10 6 Beskrivelse av planforslaget... 12 7 Virkninger/konsekvenser av planforslaget... 13 Vurdering mht. naturmangfoldloven 8-12 (LOV 2009-06-19 nr 100)... 14 8 Innkomne innspill... 15 1
1 Sammendrag Strekningen Eidsberg grense Havnås sentrum i Trøgstad kommune, i underkant av 4 km lang, er første strekning ut i en strategisk vedlikeholdsplan for fylkesvegnettet i Østfold. Formålet med denne planen er skaffe grunnlag for etablering av grøfter, hugging av skog (siktrydding), fjerning av fjellknauser langs vegen og forsterking av vegens kanter og kjørebane. Dette gjøres for å forbedre dekkelevetiden. Tabell 1. Nøkkelopplysninger Stedsnavn og adresse Fv. 123 - Havnåsveien Berørte eiendommer (Gårdsnr./bruksnr.) 100/1, 100/8, 100/2, 101/10, 101/6, 101/7, 101/8, 101/1, 101/12, 102/4, 101/20, 101/2 og 102/1. Gjeldene planstatus (kommuneplanens arealdel) Landbruks-, natur- og friluftsformål Gjeldene planstatus (reguleringsplan) Ingen Forslagsstiller Statens vegvesen Region øst Plankonsulent - Ny plans hovedformål Offentlige vegformål Planområdets areal i daa 61 Planens lengde i km 3,74 Grad av utnytting Ikke relevant Antall nye boenheter/nytt næringsareal (BRA) Ingen Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyde, o.l.) Erverv av eiendom, jordvern Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Nei Konsekvensutredning (j/n) Nei Kunngjøring oppstart (dato) 30.10.2015 Informasjonsmøte/folkemøte avholdt (j/n) Ja 2
2 Bakgrunn Statens vegvesen har på oppdrag for Østfold fylkeskommune laget en strategisk vedlikeholdsplan for fylkesvegnettet i Østfold, med henblikk på å forbedre dekkelevetiden på fylkesveger i Østfold. Planen tar for seg hvilke veger som har størst behov for større utbedringer før man legger ny asfalt, og fylkesveger klassifisert som regionale og lokale hovedveger prioriteres. Fv. 123 er klassifisert som lokal hovedveg, og den skal i henhold til den strategiske vedlikeholdsplanen utbedres i 2016-2017. Den strategiske vedlikeholdsplanen ble behandlet av fylkestinget 17. juni 2015. Statens vegvesen skal utarbeide reguleringsplan for strekningen mellom Eidsberg grense og Havnås sentrum. Strekningen er i underkant av 4 km lang. På grunn av begrensede finansieringsmuligheter, er det ikke mulig å gjennomføre en fullstendig oppgradering av hele fv. 123. 2.1 Hensikten med planen Hensikten med prosjektet er å forbedre dekkelevetiden på fv. 123. Reguleringsplanen skal gi grunnlag for etablering av grøfter, hugging av skog (siktrydding), fjerning av fjellknauser langs vegen og forsterkning av vegens kjørebane og kanter. Etter at disse tiltakene er gjennomført, skal vegen reasfalteres. 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Statens vegvesen er forslagsstiller for detaljreguleringsplanen. Østfold fylkeskommune er eier av prosjektet og finansierer tiltaket. Planen og tilhørende dokumenter er utarbeidet i regi av Statens vegvesen. Planforslaget berører følgende eiendommer direkte: Gnr Bnr 100 1 100 8 100 2 101 10 101 6 101 7 101 8 101 1 101 12 102 4 101 20 101 2 102 1 2.3 Krav om konsekvensutredning? Tiltaket er begrenset til grøftearealet og sideterrenget til fylkesvegen. Dette innebærer ikke endringer i kjørebanen utover å bedre trafikksikkerheten ved å fjerne sidehindre langs med fylkesvegen. Tiltaket omfattes ikke av noen av punktene i forskrift om konsekvensutredninger. Ingen av punktene, verken i 2 eller 3, vil utløse behov for konsekvensutredning da omfanget av prosjektet er lite, og konsekvensen for miljø/samfunn anses som liten. 3
3 Planprosessen 3.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart Oppstart av planarbeidet ble annonsert 30.10.2015 i Smaalenenes Avis. I tillegg ble oppstart av planarbeidet varslet på nettsidene til Statens vegvesen, www.vegvesen.no/vegprosjekter og på hjemmesiden til Trøgstad kommune. Det ble sendt varslingsbrev til fagmyndigheter, grunneiere og naboer. Figur 1 Annonsen i Smaalenenes Avis i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet. 4
4 Planstatus og rammebetingelser 4.1 Regional transportplan for Østfold mot 2050 En rapport fra Vegdirektoratet fra februar 2012 basert på forfallsregistreringene som ble foretatt i 2011 angir et vedlikeholdsmessig forfall på fylkesvegene i Østfold på 1,2 milliarder kroner. Dersom man utvider beregningene til også å omfatte oppgradering til en høyere standard enn opprinnelig bygget (mht. geometri/fremkommelighet, trafikksikkerhet eller miljø) vil behovene bli langt høyere avhengig av hvilke nivåer en legger til grunn. Det arbeides med å utforme en langsiktig vedlikeholdsstrategi knyttet til tiltak som kan bidra til å forlenge levetid på dekkene. Disse tiltakene er forutsatt koordinert med dekkeprogrammet. Arbeidet skjer i sammenheng med et oppdrag som fylkeskommunen har gitt Statens vegvesen om å presentere en plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene. 4.2 Kommuneplan for Trøgstad Figur 2 Utsnitt av kommuneplanenes arealdel. 5
4.3 Gjeldende reguleringsplaner Det foreligger ingen eksisterende regulerings- eller temaplaner innenfor planområdet. 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 5.1 Beliggenhet Figur 3 Blått rektangel markerer tiltakets beliggenhet langs fylkesveg 123. 5.2 Dagens arealbruk, tilstøtende arealbruk og stedets karakter Langs dagens fylkesveg er det hovedsakelig skog og jorder, også i arealene tilstøtende til planområdet. 5.3 Landskap Figur 4 Løsmassekart (Kilde: NGU). Løsmassekart fra NGU (Norges geologiske undersøkelse) viser at planområdet består av delvis tynne og tykke havavsetninger, myr, bart fjell og randmorene. Trøgstad kommune er kartlagt mtp. kvikkleire og planområdet ligger ikke innenfor kartlagte soner. 6
Figur 5 Bildet er tatt mot sør, rett før Risbråtebekken. (Foto: Statens vegvesen) Figur 6 Bildet er tatt mot sør, rett etter Authentjernet. (Foto: Statens vegvesen) 5.4 Kulturminner og kulturmiljø Det er ingen registrerte fredete kulturminner som har behov for særlig vern i planområdet. Dersom det under anleggsarbeider treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og /eller brent stein etc., skal arbeidet øyeblikkelig stanses og Fylkeskonservatoren varsles, jf. Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50, (Kulturminneloven) 8. 5.5 Naturverdier Det er ikke kartlagt spesielt verdifullt naturmangfold i umiddelbar nærhet til veien. Deler av vegen ligger i nærheten av Hæra, som i Miljødirektoratets Naturbase er kartlagt som en svært viktig naturtype. Planområdet kommer ikke til å berøre disse verdiene. 7
Figur 7 Deler av planområdet ligger i nærheten av Hæra, en svært viktig naturtype. (Kilde: Miljødirektoratets nettsider, kart.naturbase.no) 5.6 Landbruk Planen og planområdet berør skogareal og dyrka mark. 8
5.7 Trafikkforhold Trafikkmengde Fylkesveg 123 har innenfor planområdet en ÅDT 1 fra 1300 i nord til 1500 i sør. Andelen tunge kjøretøy er 10 %. Ulykkessituasjon På strekningen i planområdet er det de siste 5 årene registrert et trafikkuhell. Et enslig kjøretøy kjørte av vegen i en sving på glatt underlag, og sjåføren ble lettere skadd. 5.8 Støyforhold Siktutbedringer og mykgjøring av sideterrenget er tiltak som i seg selv ikke medfører økt støy på strekningen. Støysituasjonen langs strekningen er dokumentert med støyvarselkart. Dette tiltaket utløser ikke støytiltak. Figur 8 Kartet viser støysoner for strekningen. 1 ÅDT årsdøgntrafikk. Gjennomsnittlig trafikkmengde pr. døgn beregnet ut fra total (faktisk eller beregnet) trafikkmengde for hele året, delt på antall dager i året. 9
5.9 Teknisk infrastruktur Det er i dag åpen drenering i grøfter. Etter utbedring av sidearealene, som blant annet omfatter bedre grøfting, antas det at vannavrenning og eventuelle problemer med vann i vegbane etter nedbør vil bli mindre/redusert. 5.10 Grunnforhold Det ble gjennomført geotekniske grunnundersøkelser for Homstvet bru (Fv 696) i desember 1978. Undersøkelsen viser at original grunn består av leirig silt og siltig leire. Fastheten er høy med ned til 3-4 meters dybde, for så å avta til lav til middels fasthet i ca. 7 meters dybde. Behov for nye prøver vurderes i byggefasen. 5.11 Risiko- og sårbarhetsanalyse (eksisterende og fremtidig situasjon) Vurderingene under er gjort for å vurdere mulige risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om de planlagte og regulerte arealer er egnet til formålet og om eventuelle endringer kan komme av planlagt utbygging av ny veg. Risiko er knyttet til mulige ulykker. Sårbarhet er knyttet til skader som kan påføres miljø og samfunn. Aktuelle tema: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Risiko- og sårbarhetsanalyse Ulykker med farlig gods Lite sannsynlig Alvorlig Trafikk generelt Sannsynlig Alvorlig Grunnforhold Lite sannsynlig Alvorlig Steinsprang Lite sannsynlig Alvorlig Flom og erosjon Lite sannsynlig Mindre alvorlig Ulykker i anleggsperioden Mindre sannsynlig Alvorlig Høyspentlinjer Lite sannsynlig Alvorlig Grønt er utenfor risikoområdet, gult krever at tiltak vurderes og rødt krever tiltak iverksatt. Sårbarhet i forbindelse med landskap og naturmiljø er omtalt i kap. 7. «Virkninger/konsekvenser av planforslaget». Trafikkulykker, brann og transport av farlig gods. Kartet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap viser at det transporteres farlig gods i klassene ADR 2 (gasser), 3 (brannfarlige væsker), 8 (etsende stoffer) og 9 (forskjellige stoffer og gjenstander) på vegstrekningen. Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for ny og trafikksikker veg. Dette er i seg selv et risikoreduserende tiltak. ÅDT på strekningen er lav med opptil 1500 kjøretøy. Grunnforhold I forbindelse med planarbeidet er det utarbeidet et geoteknisk notat (Vurdering av områdestabilitet ifm. detaljreguleringsplan for Fv. 123 strekningen mellom Eidsberg grense og Havnås sentrum Trøgstad kommune, Østfold). Den viser at det ikke er skredfare langs Fv. 123 og angir anbefalinger for planlagte arbeider i planområdet. Rapporten viser at de planlagte arbeidene kan utføres med de sikringstiltak som er nødvendige i områder med tykke marine avsetninger. Det er tatt inn reguleringsbestemmelse om at den geotekniske rapporten som er utarbeidet skal legges til grunn for prosjektering og utførelse i planområdet. Steinsprang Vurdering for skred på grunn av naturgitte forhold baserer seg på aktsomhetskartene til www.skrednett.no, og observasjoner gjennom befaringer. På grunn av vegetasjon og 10
terrengsituasjon er det ingen fare for snøskred. Terrenget er forholdsvis flatt. Det er ikke meldt om steinsprang i området, og risikoen anses som liten. Bergskjæringene på denne strekningen blir ikke så store at det er behov for tiltak for å sikre de spesielt. Flom og erosjon Det er registrert middels til liten erosjonsrisiko i NVE s flomdatabaser. Disse områdene består av flate jorder, så faren for erosjon ses ikke på som en mulig risiko. Figur 4 Erosjonsrisiko (Kilde: miljøstatus.no) Ulykker i anleggsperioden I forbindelse med gjennomføring av anleggsarbeidene vil det kunne oppstå negative konsekvenser for mennesker og miljø i nærheten av anleggsområdene. De mest sentrale problemstillingene er redusert framkommelighet langs dagens veg på grunn av anleggsarbeid, og fare for utslipp av skadelige stoffer til naturmiljøet. I forbindelse med anleggsfasen, særlig i tilknytning til sprengning og massetransport vil det kunne være fare for støy og støv. Ved sprengning må det tas hensyn til grenseverdi for rystelser. Det forutsettes at det ikke skjer støyende arbeider på natten og kvelden (kl. 19-07). Det er sigevann fra steinfyllinger som kan utgjøre største forurensningsfare for fiskeførende vassdrag i forbindelse med anleggsdriften. Det er ikke planlagt steinfyllinger i dette prosjektet. Det vil ikke bli gjort tiltak med eller rundt brua over Risbråtebekken. Høyspentlinjer På deler av strekningen ligger en høyspenttrasé få meter fra vegens vestside. Det må tas hensyn til eksisterende høyspentlinjer i videre planlegging og ved bygging. Sikkerhetsavstander for høyde og plassering av stolper må vurderes og innarbeides i byggeplan. I forbindelse med sprengningsarbeider må det tas ekstra hensyn. Usikkerhet ved ROS-analysen Analysen som er gjennomført bygger på foreliggende planer og kjent kunnskap. Ved endring i forutsetningene gjennom ny kunnskap eller endringer i løsningsvalg kan risikobildet bli endret. Risikovurderinger må derfor være et løpende tema i videre planarbeid og prosjektering, og vil bli innarbeidet i YM- og SHA-plan (Ytre Miljøplan og Plan for sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljø) for traseen. 11
Konklusjon ROS-analysen viser at det er mulig gjennom planlegging og risikoreduserende tiltak å redusere antall uønskede hendelser, eller redusere konsekvensene av disse. Det kan konkluderes med at prosjektet i seg selv ikke vil medføre større farer enn hva som kan aksepteres. Vi kan ikke se at det er spesielle farer eller risikomomenter som ikke kan reduseres ved videre god planlegging. Tiltakene medfører ingen endring i risiko, da denne planen ikke inneholder en ny veg, men kun vedlikehold av eksisterende veg. 6 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Planlagt arealbruk Formål Areal (da) Kjøreveg 24 Annen veggrunn grøntareal 37 Planområde totalt 61 Figur 5 Oversikt over beslag av areal i planen. Opprinnelig formål Avgitt areal (da) Bebygd 1,7 Fulldyrka jord 8,2 Myr 4,8 Skog 18,3 Åpen fastmark 3,5 Figur 11 Oversikt over endringer i arealbruk 6.1.1 Reguleringsformål Planen omfatter primært samferdselsanlegg, jf. pbl 12-5 nr. 2 Tverrprofil og terrenginngrep Det skal ryddes vegetasjon i sikkerhetssonen, hhv. 5 meter på rett strekning og 7 meter ved krappe kurver. Grøfter utvides og fjellknauser innenfor sikkerhetssonen skal fjernes. 12
Figur 6 Prinsipp for tverrprofil. Ved bergskjæring skal synlig berg ligge utenfor sikkerhetssonen (5 meter fra vegkant), og det skal fylles opp med løsmasser opp mot berget. Fyllinger og skjæringer avrundes og tilpasses til eksisterende terreng. Utbygging skal ellers skje mest mulig skånsomt slik at vegetasjon ikke raseres unødvendig. Anleggsarbeidene skal utføres fra vegsiden for å redusere inngrep i sideareal. Areal for midlertidig beslag er derfor ikke regulert. For øvrig forutsettes det at fremmede skadelige arter skal behandles i tråd med regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter, Statens vegvesen Region øst (2011). Nødvendige undersøkelser (registrering av fremmede arter) må skje i neste planfase, før bygging. 7 Virkninger/konsekvenser av planforslaget 7.1 Landskap Fjerning av vegetasjon og fjellknauser, samt etablering av bredere grøfter, medfører et bredere vegrom. Det oppnås derfor et åpnere inntrykk gjennom skogspartiene. På begge sider av fylkesvegen blir det noen strekninger med lave bergskjæringer. Oppfylling av løsmasser opp mot berget vil bli godt tilpasset de terrengformene som landskapet har her, og skjæringen vil derfor gli godt inn i omgivelsene når det gror til med naturlig vegetasjon langs berget. 13
7.2 Forholdet til kravene i kap. II i Naturmangfoldloven Det er gjennomført ROS-analyse og det skal skrives ytre miljøplan for byggeplanfasen, som følger opp aktuelle natur- og miljøtiltak. Det er ikke registrert verneområder, prioriterte naturtyper eller trua arter innenfor planområdet, og det viktigste temaet knyttet til naturmiljø i planområdet er å unngå spredning av fremmede skadelige arter. Av det følgende fremgår det at planområdet og antatte aktiviteter på anlegget er vurdert etter naturmangfoldlovens 4 12. Vurdering mht. naturmangfoldloven 8-12 (LOV 2009-06-19 nr 100) 8. (kunnskapsgrunnlaget) Kunnskapsgrunnlaget er basert på innhenting av opplysninger fra Miljødirektoratets database, Naturbase. Videre er det hentet data fra Artskart 1.6, fra Artsdatabanken, og Miljødirektoratets database Miljøstatus.no om kulturlandskap, friluftslivsområder (statlig sikra), kulturminner, flomrisiko og erosjonsrisiko. Det er ikke prioriterte arter, utvalgte naturtyper eller foreslåtte verneområder å ta hensyn til i planområdet, eller tilgrensende til dette. Etter Statens vegvesens vurdering er det innhentet tilstrekkelig kunnskap sett i forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Føre-var-prinsippet vil bli tillagt vekt i prosessen videre, blant annet ved utarbeidelse av ytterligere risikovurderinger i byggeplanfasen, og utarbeidelse av plan for ytre miljø som et premiss for selve anleggsarbeidet. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) Etter Statens vegvesens oppfatning har ikke tiltaket negativ effekt på naturmangfoldet. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Eventuelle tiltak vil bli beskrevet i ytre miljøplan som utarbeides under byggeplanleggingen. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Utbygging skal skje mest mulig skånsomt slik at vegetasjon ikke raseres unødvendig. Med bakgrunn i det som er omtalt over kan ikke Statens vegvesen se at miljøbelastningen i området blir så stort at tiltaket ikke kan gjennomføres. 7.3 Trafikkforhold Planen innebærer ingen endring i trafikkforholdene. Planen vil imidlertid gi en mer trafikksikker strekning for bilistene, ved at trær hogges og fjellknauser fjernes. Nevnte tiltak vil forbedre sikten på strekningen, både med tanke på sikt til andre kjøretøy, til myke trafikanter og eventuelle viltkryssinger. Videre vil tiltakene kunne gi trafikantene god optisk informasjon om vegens geometri og videre forløp. Fjerning av fjell og trær innenfor sikkerhetssonen vil kunne redusere konsekvensene ved eventuelle utforkjøringer. Fjerning av vegetasjon i skyggefulle områder vil kunne åpne opp området og slippe inn «vær og vind». Dette kan redusere risikoen for glatte partier i vegbanen vinterstid. 14
7.4 Jordressurser/landbruk Planen berører jordbruk- og landbruksarealer. 7.5 Kulturminner og kulturmiljø Tiltaket medfører ingen endringer i kulturminner eller kulturmiljø. 7.7 Rekreasjonsinteresser/rekreasjonsbruk Planområdet berører ingen statlig sikra friluftslivsområder. Det er ikke registrert viktige turstier eller opplevelsespunkter innenfor planområdet. Tiltaket anses ikke å føre til negative virkninger for rekreasjonsinteresser/-bruk i området. 8 Innkomne innspill 8.1 Merknader Det kom totalt 6 innspill etter varsel om oppstart av planarbeidet. Under følger sammendrag av innspillene som har kommet samt en kommentar fra Statens vegvesen. E-post datert 23.11.2015 fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Deler av planområdet ser ut til å ligge i områder med tykke havavsetninger. Før det kan planlegges byggetiltak eller terrenginngrep i områder med marine avsetninger, utenfor kartlagte faresoner for kvikkleire, må det dokumenteres at grunnen er stabil eller lar seg stabilisere. Det må fremgå av utredningen at det vil være tilfredsstillende sikkerhet både i anleggsfasen og permanent. Kommentar fra Statens vegvesen: Det ble gjennomført geotekniske grunnundersøkelser for Homstvet bru (Fv 696) i desember 1978. Undersøkelsen viser at fastheten er høy og beskriver ingen geotekniske problemer. Brev datert 25.11.2015 fra Trøgstad kommune Ønsker at tap av dyrka mark begrenses til et minimum. Dersom matjord fjernes fra et område, er det viktig at den blir tatt vare på og tilført andre arealer. Samtidig ønsker de bredere kjørebane og vegskulder, slik at det blir tryggere for myke trafikanter å ferdes langs vegen. Kommentar fra Statens vegvesen: Vi skal erverve 2-5 m grunn på hver side av vegen, og vil derfor ta så lite dyrka mark som mulig. Planen tar utgangspunkt i eksisterende bedde på kjørebanen, men det vil bli noe bredere skulder. Brev datert 20.11.2015 fra Fylkesmannen i Østfold Anmoder at det beslaglegges minst mulig dyrka mark. Hvis det må tas i bruk, bes det om at arealbruket tallfestes. Kommunal landbruksmyndighet bør kontaktes for å avklare eventuelle farer for spredning av for eksempel plantesykdommer eller floghavre. De ber om at det tas hensyn til Authentjern og at det redegjøres særskilt for tiltak der vegen krysser Risbråtebekken. Følgende temaer vurderes som viktig i aktuelt planområde: Estetisk utforming, grønnstruktur, naturmangfold, samfunnssikkerhet, støy, forurensing, kartfremstilling. Kommentar fra Statens vegvesen: Innspill fra Fylkesmannen tas hensyn til videre i planprosessen og er belyst i planbeskrivelsen og bestemmelsene. Særskilte tiltak for Risbråtebekken er ikke nødvendig da dagens bru er bred nok. 15
Brev datert 20.11.2015 fra Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren er ikke kjent med at det er automatisk fredete kulturminner som har behov for særlig vern i planområdet. De ønsker at en tekst vedrørende kulturminner tas inn i bestemmelsene. Kommentar fra Statens vegvesen: Ønsket tekst innarbeides i bestemmelsene. Brev datert 04.11.2015 fra Trøgstad Elverk AS Det finnes høyspennings- og stasjonsanlegg innenfor reguleringsområdet. Det må ikke iverksettes tiltak som medfører forringelse av adkomst tilhørende Trøgstad Elverks AS anlegg på området. Kommentar fra Statens vegvesen: Ingen kommentar. E-post datert 22.11.2015 fra Camilla Authen Hun bor i Havnåsveien 461 (101/10), hvor tomten går helt ut til vegen. Hun ønsker at dette blir tatt hensyn til, og at inngrepet inn på hennes tomt blir marginalt. Kommentar fra Statens vegvesen: Der det er hager helt ut til vegen skal det erverves to meter mot fem meter ellers. Åpent møte datert 04.11.2015 På møtet ble det ytret et sterkt ønske om nedsatt fartsgrense forbi Krogstadfossen. Kommentar fra Statens vegvesen: Denne planen vil ikke ta stilling til dette da fartsgrenser ikke er en del av reguleringsplanen. 16