Filmordliste. Antagonist. Bakgrunn. Bildeutsnitt. Dialog. Diegetisk lyd. Effektlyd. Filmmusikk

Like dokumenter
Bilde-teori. Halvnært: Typisk intervjusituasjon,

Hvem er personene (rollefigurene) i scenen din?

område 1. Lærernes utdanning som bremsekloss 2. Utstyrsmangel i det som var en praktisk tilnærming

1.Nyhetsinnslag og videoklipp

VERDENS BESTE KAMERA ER DET DU ALLTID HAR I LOMMA

Av Christer Aasheim. Matchcut.no

Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

NFIs tolkning av Kulturtesten:

FILMDRAMATURGI Forelesning 9. november, Medieparken Gjesteforeleser: Eric R. Magnusson 1. årskull DMPro

REKLAME. Å rope ut Hensikt: Selge et produkt Forandre holdninger Gi informasjon

Komping_. Maya particles ble brukt for å lage støv og tåke effekter til bruk i etterarbeidet.

Inf 1510: Bruksorientert design. Video tips og triks , Rune Rosseland

F O R M - F L I N K!

HIVE MASTER I FAGLITTERÆR SKRIVING ROAR KRISTOFFERSEN

Ny Giv. Namn: Elin Vestre Røkke. e-post: telefon: skule: Stordal barn- og ungdomsskule

Tolkning Kulturtesten:

Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde:

Vedlikehold av sonar bunnutstyr

Skrekkfilm en praktisk videoredigeringsoppgave

Fortelling (viktige begreper, fortellermåter og hvordan skape spenning)

TIPS & TRIKS & TEKNIKKER HVORDAN LAGE EN MOBILFILM?

8 tips for bedre mobilbilder

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

Intervju: Askild Vik Edvardsen om Kong Curling

djønk Lærerveiledning djønk er et iscenesatt foredrag om avhengighet og spiller på vår tids individ- og valgorienterte coachingkultur.

Innledning og problemstilling. Handling. Mise-en-scène

Valgfag «Vurdering og veiledning»

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Lyd til bilde. av Ola Apenes/BIFFlyd

HALVÅRSPLAN- Vår 2017 Uke Tema Satsningsområde og beskrivelse Kompetansemål Januar Uke 1-2

Eksamen. Tekst og Mening ITM Kandidatnummer. 6

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy

Filmens representasjonsformer. Klassisk film Modernistisk film Postklassisk film Postmodernistisk film

dreamweaverflash bridge typografi photoshop label masse som struktur film indesign indesign logo komposisjon webside den daglige tegningen steampunk

VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN TABLÅER CRISPIN GURHOLT. Lillehammer Kunstmuseum. Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer. 21. april 17.

HALVÅRSPLAN for Ruseløkka AKS Vår 2018 Uke Tema Satsningsområde og beskrivelse Kompetansemål Januar

Inf 1510: Kræsjkurs i videoproduksjon. Rune Rosseland 20/04/2015

TRENINGSPROGRAM STYRKE OG BALANSE FOR VIDEREKOMMENDE

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)

HUND BET MANN. Av kandidat 7

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop

Arbeid med flere språk i barnehagen - Bergen språkstimuleringsprogram

Lokal læreplan musikk 7.trinn

LFT104 1 Tekststudium og utprøving av fortelleformer i litteratur, film og teater

Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

Lage DS i Windows Movie Maker

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

TRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER

Veien fra idé til lerret

HISTORIEFORTELLING MED LEVENDE BILDER

Øystein Wiik. Best når det virkelig gjelder

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Victoria roman og film

Årsplan musikk 3. trinn 2016/ 2017

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Musisere - Musikalske opplevelser - Klappeleker - Rytmeleker - Musikalsk hukommelse

MÅLPLAN FOR FEBRUAR Tema: Prosjekt (for perioden januar fram til påske) «Torbjørn Egner»

2. samling Selvbilde Innledning for lærerne

EKSAMEN. Tekst og Mening. Høgskolen i Østfold ITM Kandidatnummer. 41

Muntlighet i begynneropplæringen. Christian Bjerke og Ronny Johansen Stavanger 19.mars 2018

Kjell Askildsen HELT-II, onsd. 18. mai, og onsd. 25. mai. DELT-II, 18. juni KOLLISJONEN . Ca. 930 ord. Scene 1) Han Sc. 2) Han Sc.

Fortellinger om Holocaust -lærerens materiale

Fagplan i norsk 6. trinn

Kleppur er víða, noen er mer Elling enn andre

Rapport Oblig. 07 Fotoserie: Musiker. Laila-Marie Aanensen, jan. -12

STYRKETRENING FOR FOTBALLSPILLERE

Årsplan i Musikk 1. klasse 2015/2016

POTETER HAR INGEN VINGER

PHOTO STORY 3 BRUKERVEILEDNING TILRETTELAGT AV JAN HALLSTENSEN LGA SKOLENES IT-SENTER

Tema: Willem Barentsz Nordøstpassasjen Mellomtrinn. Kunnskapsløftet sier:

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013

Gard stilling. Marsj bakover gjøres på motsatt måte.

Årsplan i musikk, 2.klasse

Årsplan i musikk, 2.klasse

SP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

10 tips for bildebehandling. Jakob Thyness, Webgruppen AS

PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 45-47

Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet Mars 2015

Erfaringer med bruk av digitalt kamera

Pasienten TORE sitter på rommet sitt i en stol med hauger av filmer på bordet rundt seg.

ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN

Last ned Å bli en annen - Bår Stenvik. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Å bli en annen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt,

Trygves flersidede øyepeketavle. Laget av seniorrådgiver Jørn Østvik, Møller-Trøndelag kompetansesenter

GIITU ÁNOT. Av Olve Aslaksen

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

LÆR HVORDAN DU TAR KREATIVE BILDER PÅ EN NY MÅTE

Fra tekst til libretto

RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Lys og skygge, gresk mytologi Stjerner og planeter. Eventyr og alver

Om film og filmkvelder

Idette nummeret av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk

Hovedområde: Muntlige tekster, Språk og kultur

Lokal læreplan i norsk 10

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Transkript:

Filmordliste Fagstoff JON HOEM, MARION FEDERL Listen [1] Antagonist I en fortelling er det ofte motsetninger mellom "den gode" helten og "den onde" mostanderen. Motstanderen kalles antagonist, mens helten blir kalt protagonist. Konflikten mellom antagonisten og protagonisten er det som gir fortellingen framdrift. Vi finner denne typen konflikt og motsetninger både i fortellinger, i dramaer og på film. Bakgrunn Bakgrunnen er den delen av bildet som ligger "fjernest" fra fotografen eller betrakteren. Bildeutsnitt Et bildeutsnitt kan være alt fra et ultratotalt bilde der vi knapt skimter mennesker, til et ultranært bilde som kun viser en del av kroppen på et menneske eller en del av en gjenstand. I et totalbilde ser vi hele mennesket og noe av miljøet omkring. Dialog En dialog er (stemmene til) personer som samtaler. Diegetisk lyd Diegetisk lyd er alle lyder som er en naturlig del av filmuniverset. Vi skiller mellom lydkilder som er synlige i bildet (on-screen) og lydkilder som ikke er synlige i bildeutsninttet (offscreen). Effektlyd Effektlyd er lyd som kommer i tillegg til dialog og musikk. Effektlyder brukes for å fokusere på en gjenstand, en handling eller hendelse. Effektlyder kan også brukes for å skape gjenkjennelse og bygge opp mot dramatiske høydepunkt. Filmmusikk

Dette er musikk som blir brukt som en integrert del av filmspråket. Slik musikk brukes som stemningsskaper, og for å understreke hendelser i handlingen. Steder, gjenstander og karakterer kan også få egne musikalske tema. Forgrunn Forgrunnen er det som ligger fremst i bildet, nærmest fotografen eller betrakteren. Se også mellomgrunn, bakgrunn. Fortelling Fortellingen settes sammen av elementer fra historien, men trenger ikke å inneholde alt det som skjer i historien. I fortellingen kan også rekkefølgen på hendelsene stokkes om. Halvtotalt bilde Bilde med ett eller flere mennesker, der det meste av omgivelsene er kuttet bort. Vi ser personen(e) fra litt over knærne og opp, med litt "luft" over hodet. Utsnittet er nært nok til at vi kan se karakterenes kroppsspråk og bevegelser. Halvnært bilde Bildeutsnittet er kuttet slik at vi ser en person fra hode til hofte, men slik at hendene er synlige. Handling Med handling eller handlingsplott i en fortelling mener vi den logiske sammenhengen mellom de enkelte hendelsene som blir skildret. Hver hendelse har følger for det som skjer siden. Historie En historie er en serie hendelser som følger hverandre kronologisk, altså i den rekkefølgen som de faktisk har hendt (dersom fortellingen basert på historien er en dokumentar), eller slik det forutsettes å ha hendt (i tilfelle fortellingen er fiksjon). Jump-cut Jump-cut er en form for redigering der man fjerner deler av en scene, uten å forsøke å e dette med et kontinuitetsklipp eller en overtoning. Det skal være helt tydelig at noe er blitt klippet vekk. Ikke-diegetisk lyd Ikke-diegetisk lyd er lyd som ikke hører naturlig hjemme i det miljøet som en scene beskriver.

Innstilling Innstilling eller kamerainnstilling kalles det hver eneste gang kamera stilles i en ny posisjon. En scene består vanligvis av flere innstillinger med forskjellige bildeutsnitt. Kontentum Kontentum er betegnelsen på atmosfærelyd den lyden som naturlig hører hjemme i det miljøet vi får se på bildet. Mange filmer blir tatt opp under svært godt kontrollerte forhold, f.eks. i studio, der det ikke finnes noen naturlige atmosfærelyder. Disse lydene blir da ofte tatt opp et annet sted eller etter selve innspillingen, og siden lagt til. Kontinuitetsklipp Ser vi bort fra noen typer montasje, er kontinuitetsklipp den vanligste formen for klipping. Formålet er å gjøre klippet så "usynlig" som mulig. Kontinuitetsklipping følger gjerne disse reglene: Det skal for det første være en veksling mellom ulike typer bildeutsnitt når en skildrer en sammenhengende scene. Regissøren kan velge mellom ulike typer klipp. Én mulighet er klipp på blikkpunkt: Personer eller gjenstander som fanger blikket, plasseres på samme sted i bilderuten i bildet før og i bildet etter selve klippet. Det er også vanlig med klipp i bevegelser. Da legges klippet midt i en bevegelse (enten en kamerabevegelse eller en bevegelse i bildet) Klipp i overganger er en tredje mulighet. Et eksempel på dette er at klippet foretas når en person går ut av en dør og inn gjennom en annen. Karakter Med karakter menes en fiktiv person i filmen. Ordet skuespiller brukes om den virkelige personen som framstiller karakteren. Manus Begrepet manus brukes om teksten til en film eller et skuespill. Manuset innholder dialoger, monologer, samt enkle sceneanvisninger og personkarakteristikker. Mellomgrunn Mellomgrunnen er den delen av bildet som ligger "midt mellom" forgrunnen og bakgrunnen. Monolog Monolog betyr enetale, og er dermed det motsatte av dialog. I

film brukes ofte voice-over for å formidle monologer. Montasje Montasje er et annet ord for klipping. Klippingen påvirker måten vi oppfatter bilder og scener på. Det var særlig en del russiske filmskapere på 1920-tallet som utforsket de mulighetene klippingen gav. Klipping kunne ikke bare være "sømløs" og usynlig, den kunne følge helt andre regler. Klippingen kunne for eksempel få bilder til å stå i kontrast til hverandre og "kollidere" med hverandre, eller klippingen kunne følge takten i musikken. Nærbilde Et nærbilde gir oss et bildeutsnitt som viser personen fra hode til skulder. Det er ikke noe "luft" over hodet. Overtoning Overtoning er et alternativ til det rene klippet. Bildene fra en scene tones her langsomt over i bildene til den påfølgende scenen. Parodi En parodi er en etterligning der den som parodierer, har til hensikt å latterliggjøre originalen. Revy-skuespillere, standupkomikere og karikaturtegnere er eksempler på folk som gjerne er flinke til å parodiere andre. Plott Se handling. Protagonist I det klassiske greske dramaet var protagonisten den karakteren som hadde hovedrollen i fortellingen. Protagonisten er helten i historien. Motstanderen hans eller hennes kalles antagonisten. Konflikten mellom antagonisten og protagonisten er ofte det som gir fortellingen framdrift. Vi finner denne typen konflikt og motsetninger både i fortellinger, i dramaer og på film. Real-lyd Reallyd er en tilsynelatende naturlig lyd som hører naturlig hjemme i det miljøet som scenen viser. Reallyd spilles ofte inn på opptaksstedet, men kan også legges på senere. Regissør Regissøren er den som iscenesetter et dramatisk verk, enten det er en spillefilm, et teaterstykke eller et hørespill. Regissøren jobber vanligvis ut fra et manus, og han eller hun bestemmer hvordan filmens scener skal spilles og gjengis.

Scene En scene er en serie hendelser som er naturlig knyttet sammen. I en film kan en scene være ganske lang, den består vanligvis av en rekkeinnstillinger. Statist En statist er en person som kun opptrer i bakgrunnen i en film. En typisk statistrolle er en mer eller mindre "taus" rolle. Totalbilde Et totalbilde viser hele mennesket fra topp til tå. Samtidig har personene litt "luft" over hodet. Ultranært bilde I et ultranært bilde fyller deler av et ansikt eller deler av et objekt hele bilderuten. Ultratotalt bilde Et ultratotalt bilde er et stort oversiktsbilde der ingen detaljer dominerer. Det kan for eksempel være et oversiktsbilde over en by eller en idrettsarena. Enkeltpersoner kan knapt sees i bildet. Uttrykk Uttrykket (eller "diskursen") er den faktiske filmen vi ser. Den har fått en bestemt form fordi regissøren har bestemt det slik. Voice-over Voice-over er en stemme som blir lagt oppå den øvrige lyden, men hvor vi oftest ikke ser den som snakker. En kommentarstemme legges gjerne på som voice-over, men effekten kan også brukes for å gjengi det en person tenker (indre monolog). Flere begreper Du finner flere begreper forklart i dette danske filmleksikonet: Filmleksikon A-Z